TURKOMPIS Prosjektbeskrivelse, utkast
|
|
|
- Torgrim Gjerde
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 TURKOMPIS Prosjektbeskrivelse, utkast Sammen skaper vi trygghet og naturglede, selvtillit og mestringsglede! Hovedmål: Skape flere og bedre aktivitets- og friluftslivs-opplevelser for inaktive og personer med funksjonsnedsettelse i hele Finnmark. 1
2 1.0. INNLEDNING Forum for Natur- og Friluftsliv (FNF) Finnmark skal i samarbeid med våre tilsluttede organisasjoner legge til rette for at alle inaktive og mennesker med en funksjonsnedsettelse skal få oppleve trygghet og naturglede ved å være i samspill, kjenne på gleden ved å være i fysisk aktivitet og få gode mestringsopplevelser gjennom friluftsliv. Vi ønsker å gå foran som gode eksempel for hvordan vi kan samarbeide på tvers av frivillig sektor, og mellom frivillig og kommunal sektor. Et av ønskene med prosjektet er å løfte fram denne måten å tenke på og utvikle lavterskel friluftstilbud som også er tilpasset inaktive. FNF ønsker også med dette prosjektet å være en pådriver for en kompetanseheving i våre tilsluttede organisasjoner og i den etablerte støttekontaktordningen i kommunene. Prosjektet «Turkompis» vil være et viktig bidrag for å følge opp tiltak 4 i Finnmark fylkeskommunes strategi i HANDLINGSPROGRAM FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV : «Stimuleringsmuligheter for lag og foreninger som fokuserer på aktivisering av personer med nedsatt funksjonsevne og særskilte inkluderingstiltak.» Samhandling mellom offentlig og frivillig sektor = vinn-vinn for lokalsamfunnet! 2.0. BAKGRUNN Konseptet «Turkompis» har sitt utspring i flere ulike prosjekter som har hatt som ambisjon å få personer med en funksjonsnedsettelse mer aktive i hverdagen. Innsatsen overfor støttekontakter og brukere har også ført til en del frustrasjon ved at en ikke vet om hverandre eller klarer å se helheten og mulighetene for samarbeid. Det har vært gjennomført prosjekter i Finnmark og andre fylker, med varierende resultater. FNF Finnmark ønsker å bruke erfaringene, og de gode eksemplene fra prosjekter som har fungert godt inn i vårt Turkompisprosjektet. En støttekontakt er en person som får betalt av kommunen i sitt arbeid med å hjelpe et annet menneske til å få et godt sosialt liv og en meningsfull fritid ut fra den enkeltes premisser. De som gis tilbud om støttekontakt er barn, unge og voksne med ulike funksjonshemninger, personer med ulike psykiske utfordringer, innvandrere som er ukjent med det norske samfunnet, rusmisbrukere osv. En Turkompis er i praksis en støttekontakt med kompetanse innen fysisk aktivitet og friluftsliv. Turkompisprosjektet skal gi etablerte og nye støttekontakter kunnskap om praktisk erfaring i friluftsliv og fysisk aktivitet påvirker den psykiske og sosiale helsen positivt. Kunnskap om kosthold og treningslære er også viktig kompetanse, men teori om dette kommer i andre rekke framfor effektene av naturglede, friluftsliv og fysisk aktivitet. I tillegg blir deltagerne kjent med ulike lokale natur og friluftsforeninger ved at disse tilpasser og viser fram egen aktivitet. Lag og foreninger lokalt skal bli en partner for kommunen i arbeidet med å aktivisere inaktive personer. Kompetanseoppbygging vil fremstå som en positiv rekrutteringsarena for turkompiser og samhandling mellom offentlig og frivillig sektor. Turkompis = støttekontakt med aktivitetskunnskap! 2
3 2.1. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) - Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. 4.Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor Plan for videre arbeid med prosjektet Nettverksbygging og oppfølging av nylig vedtatt Handlingsplan for idrett og friluftsliv i Finnmark prioriteres. FNF fokuserer på friluftslivets betydning for folkehelse og tiltak for de prioriterte inaktive personer. Fysisk aktivitet i dagliglivet framheves slik folkehelsenormen foreskriver Fase 1. Planlegging av prosjekt Prosjektet er planlagt i samarbeid med fylkeskommunen der vi har diskutert hva FNF og tilsluttede organisasjoner kan bidra med å legge til rette for at mennesker med en funksjonsnedsettelse skal få oppleve trygghet og naturglede ved å være i samspill, kjenne på gleden ved å være i fysisk aktivitet og få gode mestringsopplevelser gjennom friluftsliv. FNF har også drøftet forventning om det økonomiske bidrag fra Finnmark fylkeskommune, som signaliserte dette som overkommelig fra Styret i FNF Finnmark har også drøftet prosjektplanen og er innforstått med den ressurs som er avsatt fra FNF for å gjennomføre prosjektet. I tillegg til foreliggende prosjektplan er det utabeidet en handlingsplan for forprosjektet. Etablerte møteplasser i lag og foreninger skal brukes til å informere om prosjektet Fase 2. Forprosjekt Friluftslivets uke brukes til å promotere prosjektet. Johannes Skulstad er tilbake på jobb fra 12. august. Erling Solvang blir med på gjennomføringa av forprosjektet som prosjektleder fra 15. august til 30. september. FNF inviterer til samarbeid med FFK om møter i Finnmark Vest og Øst for å informere om planen og organisasjonenes bidrag for oppfølging av prosjektet. Juli-Anne Staven FFK er fylkeskommunens kontakt. Friluftsrådet v/ Hugo Tingvoll er kontaktet for medvirkning. FNF har også etablert kontakt med Idrettskretsen v/ Marit Arntzen om samarbeid i de enkelte kommuner om skolering av Tur- og treningskompiser. FNF har også hatt et møte med en kommune, Berlevåg, for å drøfte prosjektplanen. Folkehelsekoordinator Kenneth Hammari lovte å drøfte prosjektplanen og kommunens medvirkning internt. For egen del så han gjerne kommunen og de frivillige organisasjoner som medarrangør for Turkompiskurset og det etterarbeid som skal til for å få etablert 3
4 turkompis i praksis i Berlevåg. Kenneth Hammari tok imidlertid forbehold om tilstrekkelig kapasitet og ressurser i kommunen selv om han innså at dette kunne bli en billig og effektiv måte å arbeide mot kommunens målsetting i folkehelsearbeidet Fase 3. Hovedprosjekt for friluftsliv og folkehelse Plan for Hovedprosjektet har vært en del av arbeidet i fase 2. Med utgangspunkt i erfaringene fra forprosjektet vil FNF arbeide for en intensjonsavtale med FFK om dette hovedprosjekt for friluftsliv og folkehelse, «Turkompis». Prosjektet bør ha en tidshorisont på 2 år. Dette for å sikre tilstrekkelig ressurser for tilsetting av prosjektleder i tilstrekkelig stor stilling slik at vi kan rekruttere en dyktig person. Det er også viktig med god framdrift og tett oppfølging av Turkompisene etter skoleringen slik at det blir etablert praksis i kommunen omgående. FNF er likevel innforstått med at tilskudd bevilges for ett år om gangen. Vi legger derfor opp til årlig rapportering og ny søknad for TIDLIGERE PROSJEKTER VIKTIG ERFARINGSGRUNNLAG FNF Finnmark vil legge vekt på tidligere erfaring på lignende samarbeid som er gjennomført «STØFRI» Erfaringene fra «Prosjekt STØFRI» (rapport fra VHSS, 2010, om støttekontaktens rolle rundt støtte, kontakt og fritidsaktivitet) viser at en stor del av støttekontaktene savner å få opplæring i hva det vil si å være støttekontakt. De savner også veiledning og tilbakemelding på hvordan de kan utføre en best mulig jobb. FNF ønsker, på bakgrunn av erfaringene fra denne rapporten, å skape et konsept der det blir attraktivt å være Turkompis, nettopp ved å tilby et grundig innføringskurs i starten av oppdraget i tillegg til et utvalg faglige kurs og/eller sosiale samlinger i løpet av året. De ulike typene oppfølgingskurs kan tilpasses de ulike ønsker og behov som finnes lokalt i den enkelte kommune «TRENINGSKONTAKT» De siste årene har flere norske fylker gjennomført et 40-timers «Treningskontaktkurs». Dette kom i stand som et samarbeid mellom Førde sentralsykehus og Sogn og Fjordane Idrettskrins («Førdemodellen»). Hensikten var at å knytte pasienter med rus og psykiatri opp mot en treningskontakt som skulle hjelpe til med fysisk aktivitet etter et avsluttet institusjonsopphold. Treningskontaktene ble knyttet opp mot den allerede etablerte støttekontakttjenesten. Prosjektet i Førde oppnådde gode resultater med gruppen rus og psykiatri, men man fikk også tilbakemelding på at kurset var for omfattende med tanke på innhold og varighet, og man ønsket å utvide målgruppen TRENINGSKOMPIS I ALTA OG TUR- OG TRENINGSKOMPIS I NORDLAND I Finnmark har de utviklet et «Treningskompis»-konsept, og laget et «Treningskompiskurs» på 16 timer. Dette konseptet er lagt til grunn for prosjekt «Tur- og treningskompis» i Nordland. FNF og Idrettskretsen har hatt et prosjekt der friluftsliv og idretten i fellesskap utgjør en god plattform for å oppleve mestring og aktivitetsglede. 4
5 4.4. FRITID MED BISTAND Tur og treningskompis baserer seg også mye på metodikken i Fritid med Bistand, en metode der hensikten er å hjelpe mennesker med ulike bistandsbehov til å finne ut av hva de selv ønsker å drive med på fritiden, og hvordan man kan legge til rette for dette på best mulig måte. Mer informasjon om metoden finnes på nettsiden fritidmedbistand.no. 5.0 Folkehelseperspektivet Økt fysisk aktivitet gir generelt bedre helse, økt velvære og overskudd, og vil forebygge utviklingen av livsstilsykdommer. Barn og unge anbefales minimum 60 minutter daglig variert fysisk aktivitet, og voksne anbefales minst 30 minutters daglig fysisk aktivitet. Bare ca. 20% av folk i Norge kommer opp på dette nivå når det gjelder fysisk aktivitet. Nærturområder og trafikksikre gang- og sykkelveger skal også stimulere til daglig fysisk aktivitet ved at det er trygt å gå og sykle til skole, jobb, butikk og fritidsaktiviteter. I et folkehelseperspektiv er aktiv transport et tiltak som kan nå de fleste PLANER FOR «TURKOMPISKURSET» I FINNMARK Ved å tilby et 15-timers kurs knyttet opp mot fysisk aktivitet og friluftsliv, ønsker vi å motivere støttekontakter og andre interesserte til å være fysisk aktive sammen med sine brukere. Det å være Turkompis handler om å gi de som har størst behov for det, anledning til å få en mer fysisk aktiv og meningsfull hverdag. Kurset inneholder derfor både teoretiske og praktiske økter som skal inspirere kursdeltagerne til å se aktivitetsmulighetene som finnes rundt dem i nærmiljøet, og veilede dem i hvordan de på best mulig måte kan motivere sine brukere til å komme seg ut i aktivitet. Turkompis-kurset har blant annet følgende temaer: Rollen som Turkompis Naturglede Fysisk og psykisk helse Motivasjon og veiledning Praktisk aktivitetserfaring og tilrettelegging Enkel treningslære og kosthold Det er behov for en justering av innholdet med bakgrunn i erfaringer som er gjort. FNF Finnmark vi derfor ta kontakt med andre fylker, for eksempel Nordland. Turkompisordningen blir på denne måten også et verktøy for støttekontakttjenesten for å skape mer og bedre tilpasset fysisk aktivitet for mennesker med en funksjonsnedsettelse. Lokale natur- og friluftsforeninger får også en konkret mulighet til å skaffe mer kompetanse i egen forening om tilrettelegging av aktivitet også for inaktive og personer med en funksjonsnedsettelse. På denne måten kan natur- og friluftsorganisasjoner og kommuner sammen skape lavterskelaktiviteter i lokalsamfunnet. Lokal tilstedeværelse er den viktigste suksessfaktoren for at ordningen skal vare over tid, og er god og tilstrekkelig for de som trenger en ekstra ressurs for å få til mer aktivitet i hverdagen. Klarer vi å skolere gode og engasjerte Turkompiser, engasjere lag og foreninger og kommunene til å følge opp disse over tid, skaper vi mer og bedre fysisk aktivitet for en 5
6 gruppe som virkelig trenger det. Vi ønsker derfor at alle kommuner i Finnmark får kunnskap om turkompisordningen i løpet av prosjektets toårsperiode, og at flest mulig kommuner får satt i gang dette som tiltak. Å få etablert praksis med Turkompis umiddelbart etter kurset er en avgjørende suksessfaktor. Det blir derfor en viktig del av prosjektleders oppgave, som både krever tid og ressurser. FNF har også etablert kontakt med Idrettskretsen v/ Marit Arntzen om samarbeid i de enkelte kommuner om skolering av Tur- og treningskompiser. 6.1 Forslag til framdriftsplan for Turkompis Aktivitet Dato Oppstartsdato Turkompiskurs Alta Turkompiskurs Kirkenes Turkompis kurs Lakselv Turkompis kurs Tana Turkompis kurs Vadsø Turkompis kurs Hammerfest Turkompis kurs Kautokeino Turkompis kurs Berlevåg Turkompis oppfølging Alta Turkompis oppfølging Nesseby Sluttdato Framdriftsplanen forutsetter at både lag og foreninger og kommunen er rede til å medvirke før oppstart. Kursene legges opp regionalt, men kan like gjerne kjøres for den enkelte kommune dersom det blir minimum 10 deltakere. Engasjerte turkompiser = mer og bedre aktivitet! 6
7 7.0. MÅLSETNINGER Vår visjon Sammen skaper vi trygghet og naturglede, selvtillit og mestringsglede Mange inaktive og personer med funksjonsnedsettelser har et stort behov for å være innenfor trygge rammer når de skal drive med fysisk aktivitet. Aktivitet for personer med en funksjonsnedsettelse krever ofte ekstra ressurser for å komme skikkelig i gang. Samtidig vet vi at det er de små, men viktige møtene mellom mennesker som tenner en gnist i oss alle. Turkompisene våre skal legge til rette for en trygg velkomst i ukjente aktivitets- og friluftsmiljø. De skal oppmuntre til å prøve nye aktiviteter som gir selvtillit og de skal legge til rette for mestringsglede sammen med sine brukere gjennom fysisk aktivitet og naturglede Hovedmål Hovedmålet med Turkompisordningen er å skape flere og bedre aktivitets- og friluftslivs-opplevelser i hele Finnmark for inaktive og personer med funksjonsnedsettelse Målgruppe 1) Brukere av dagens støttekontaktordning som har behov for et inkluderende og tilpasset tilbud innenfor fysisk aktivitet og friluftsliv. 2) Natur- og friluftslivsorganisasjoner som ønsker egenutvikling med tanke på å stille sine kunnskaper og aktiviteter til rådighet for de inaktive prioriterte målgrupper innenfor kommunenes folkehelsearbeid. 3) Andre interesserte som ønsker å bidra til gode aktivitets- og friluftsopplevelser for personer med en funksjonsnedsettelse. 4) Støttekontakter, eksisterende eller nye, som ønsker å utvide sin kompetanse innen fysisk aktivitet og friluftsliv, og dermed bli en Turkompis Delmål 1. Det skal finnes Turkompiser i hver deltagerkommune, som har kompetanse til å bruke fysisk aktivitet i forbindelse med støttekontaktordningen og tilrettelegging i lag og foreninger Tiltak Vi skal være i kontakt med minst 8 kommuner om etablering av Turkompisordningen hvert år i prosjektperioden. Flest mulig kommuner skal gjennomføre Turkompiskurs hvert år, med minimum 10 deltakere på hvert kurs. Kursene kan arrangeres regionsvis etter dialog med/ønske fra de enkelte kommuner/regioner (Samarbeid med Idrettskretsen). Lokal deltakelse fra natur- og friluftslivsorganisasjonene er den viktigste suksessfaktoren for at Turkompis skal vare over tid 7
8 Plan for FNF sin oppfølging av Turkompis etter prosjektslutt inngår som en del av prosjektet. Å få etablert praksis med Turkompis umiddelbart etter kurset er en avgjørende suksessfaktor. Det er samtidig viktig at turkompisene følges opp videre med tilbud om faglig påfyll. Her er det mulighet for å gjøre lokale tilpasninger etter dialog med de ulike partene (kommuner/ turkompiser/ brukere). FNF Finnmark er rede til å organisere denne oppfølgingen etter at prosjektet er avsluttet. Forslag til ulike lavterskeltiltak: Friluftslivsaktivitet - kano, fiske, mat på bål, bekledning osv. Temakveld/kurs: Basistrening og kosthold/ernæring Hjerte- lungeredning/førstehjelp Kart- og kompass Svømmekurset «Trygg i vann» Innføring i klatring 7.4. Delmål 2. Mennesker med en funksjonsnedsettelse skal ha mulighet til å prøve ut ulike aktivitetsformer - både individuelt og sammen med andre. Mange mennesker med en funksjonsnedsettelse kvier seg for å prøve nye aktiviteter, fordi de ikke har kunnskap om utstyr og mulige aktiviteter utendørs. Et mål er derfor å bidra til at flere får prøve friluftsaktivitet de kan trives med Tiltak Aktivitetsdager der deltakerne får prøve friluftsaktivitet de kan trives med. Det utarbeides et hefte med oversikt over aktivitetstilbudet i hver enkelt kommune. Her blir det viktig å vise de «gode eksemplene» Delmål 3. Alle Finnmarkskommunene skal være kjent med Turkompisordningen. En stor del av arbeidet er å gjøre Turkompisordningen kjent for saksbehandlere og ledelsen i kommuner i Finnmark. Dette mener vi gjøres best med personlig møte med politikere/administrasjonen (folkehelsekoordinatorer, saksbehandlere etc.) i hver enkelt kommune eller region. På grunnlag av dette vil vi legge vekt på et godt samarbeid med Finnmark Fylkeskommune og med kommunene. 8
9 Tiltak Forankre Turkompisordningen ved å gjennomføre informasjonsmøter lokalt i kommunene. Infomøtene kan foregå regionsvis dersom dette er mest praktisk. Presentere Turkompisordningen på folkehelsekonferanser, nettverksmøter for kommunene, på nettsider, i infoskriv osv., i samarbeid med Finnmark Fylkeskommune. FNF skal i prosjektperioden besøke alle kommunene, for at kommunene skal forankre konseptet i lokale folkehelseplaner 8.0 ROLLEAVKLARING Hvem gjør hva? Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) Finnmark er prosjekteier og koordinator for FNF vil være pådriver for å gjennomføre prosjektet. Det arbeides for å skaffe midler til egen prosjektleder. Prosjektet skal bidra til at kommunene får et eierskap til det å utvikle sin støttekontaktordning gjennom Turkompis. Den videre rolle- og ansvarsavklaring skjer gjennom prosjektet i samarbeid med kommunene. Alle kommuner i Finnmark får mulighet til å kjøre Turkompiskurs i sin kommune/region. De ansvarlige for å følge opp støttekontakttjenesten i kommunen vil være den beste pådriver for å følge opp Turkompis i kommunenes handlingsplaner for folkehelse Evaluering Evaluering underveis gjøres av FNF, og vil gjennomføres ved bruk av questback til alle prosjektets deltakere, det vil si kursdeltakere og kommunenes ulike instanser. I dette arbeidet er det viktig å få målt de turer som gjennomføres med Turkompis. Ekstern evaluering: Det vil bli søkt Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser om å få til en evaluering av både prosess, innhold og effekter av prosjektet. 9
10 10.0. ORGANISERING OG ØKONOMI Prosjektleder Erling Solvang er engasjert midlertidig som prosjektleder i Forum for Natur og Friluftsliv for å utarbeide planer og gjennomføre forprosjektet. Hovedprosjektet må ha dedikert prosjektleder. Vi har konsentrert hovedprosjektet over 2 år slik at stillingsressursen kan bli 80%. Dette vil gi prosjektet bedre trykk og gjennomføring. Oppgaven for prosjektleder er å lage årlige handlingsplaner, sette opp og følge opp budsjett, ha det faglige ansvaret for Turkompiskursene, tilby konseptet til kommunene, samt administrere og gjennomføre kursene som inngår i prosjektet. Å få etablert praksis med Turkompis umiddelbart etter kurset er en avgjørende suksessfaktor. Det blir derfor en viktig del av prosjektleders oppgave, som både krever tid og ressurser (reise og opphold). Prosjektleder rapporterer gjennom FNF-koordinator til styringsgruppen, som bør opprettes under forprosjektet. FNF er likevel innforstått med at tilskudd bevilges for ett år om gangen, ref telefonveiledning fra Janne Vågnes, Gjensidigestiftelsen. Vi legger derfor opp til årlig rapportering og ny søknad for Prosjektet har et årlig tilskuddsbehov 2017 på kr kr fordelt slik: FNF Finnmark Finnmark fylkeskommune Gjensidigestiftelsen Kommunene Sum Beløp Art Egne midler Søknadssum Søknadssum Reiseutgifter egne deltakere Veien videre Alle prosjekters store utfordring er å holde hjulene i gang, også etter endt prosjektperiode. Dette prosjektet har en klar målsetning for organisasjonene om egenutvikling med tanke på å stille sine kunnskaper og aktiviteter til rådighet for de inaktive prioriterte målgrupper innenfor kommunenes folkehelsearbeid. Det krever både utvikling av aktivitetstilbudet og fokus mot nye målgrupper. I tillegg har prosjektet mål om en varig endring i støttekontaktordningen i Finnmark. Forum for Natur og Friluftsliv vil derfor videreføre sin innsats innen fysisk aktivitet for de inaktive også når prosjektperioden er over. Dette gjør vi ved å fortsette å arrangere Turkompiskurs i samarbeid med kommunene og de lokale friluftsorganisasjonene. 10
11 12.0. ØKONOMI Turkompis Forprosjekt 2016 Inntekter 2016 Resultat Fra Merknad Beløp FNF Vikarmidler NAV ok Finnmark fylkeskommune ok Finnmarkseiendommen ok Friluftslivets uke ok Sum Utgifter budsjett 2016 Honorar prosjektleder Kurs/opplæring Natt i Naturen Alta og Vadsø Adm. reiser innsalg/møter Materiell/profilartikler Sum
12 13.0. ØKONOMI Turkompis Hovedprosjekt Inntekter: Totalt FNF Finnmark fylkeskommune Gjensidigestiftelsen Egenandel kommuner SUM Utgifter: Kurs/opplæring Totalt TK-kurs - Oppfølgingssamlinger/kur - Ekstern evaluering Leie av lokaler/anlegg Markedsføring/profilering Personalkostnader - lønn prosjektleder - kontorutgifter Transport - Møtevirksomhet/ profilering i hele Finnmark. - TK-kurs - Oppfølgingssamlinger Utstyr Div. materiell til kurs Annet SUM
13 KILDER nettsted drevet av Aktiv Ung - Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser, i samarbeid med Helsedirektoratet Evaluering av STØFRI; NF-rapport nr. 14/2010, Sluttrapport STØFRI-prosjektet; Fritid med bistand, nettside; Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven); Helsedirektoratet Støtte, kontakt og fritidsaktivitet - støttekontaktens rolle VHSS; Sluttrapport STØFRIprosjektet, ( ), Treningskontakt; Førdemodellen Treningskompis; Finnmark idrettskrets,
TUR- OG TRENINGSKOMPIS prosjektbeskrivelse
TUR- OG TRENINGSKOMPIS prosjektbeskrivelse Sammen skaper vi trygghet, selvtillit og mestringsglede! 1 INNLEDNING Nordland idrettskrets (NIK) er et kompetansesenter som tilrettelegger for utvikling av idrettsorganisasjonen
«Aktiv nær deg» Prosjektbeskrivelse for samarbeidsprosjekt mellom Forum for natur og friluftsliv (FNF) Nordland og Vestvågøy kommune (VVK):
Prosjektbeskrivelse for samarbeidsprosjekt mellom Forum for natur og friluftsliv (FNF) Nordland og Vestvågøy kommune (VVK): «Aktiv nær deg» Innledning Forum for natur og friluftsliv i Nordland (FNF Nordland)
STRATEGIPLAN 2014-2017
STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9
Aktiv på dagtid. Strategi og handlingsplan
Aktiv på dagtid Strategi og handlingsplan 2019 2022 Aktiv på Dagtid gjør en forskjell, ved å skape felles treffpunkter, bidra til sosialt fellesskap og fysisk overskudd Fredrikstad Klatreklubb 2 I Aktiv
Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse
Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven
BEDRE FOLKEHELSE GJENNOM BREDERE SAMARBEID
D E T N Y T T E R! BEDRE FOLKEHELSE GJENNOM BREDERE SAMARBEID Inspirasjonshefte til prosjektet «Aktiv i friluft» ved Friluftslivets fellesorganisasjon Helse er vår største rikdom. VIRGIL 2 FOREBYGG MER
Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020
1 Foto: Urskog forts dag Et eksempel på et møtested som gir trivsel og tilhørighet. Venneforeningens representant Barry-Berg orienterer om fortets styrke og svakheter Planprogram Kommunedelplan for folkehelse
Handlingsprogram 2014-2015
Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1
Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON
Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON FRILUFTSLØFT FOR FOLKEHELSE BAKGRUNN Inaktivitet koster det norske samfunn milliarder årlig i form av økt sjukefravær
Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet
Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid Regelverk Verktøy Kapasitet Folkehelseloven 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse,
Samhandling i Øst-Finnmark
Berlevåg kommune Båtsfjord kommune Deanu gielda Samhandling i Øst-Finnmark Beskrivelse av et fellesprosjekt for å møte samhandlingsreformens utfordringer Sør-Varanger kommune Januar 2011 Unjárgga gielda
Prosjektplan - «Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse»
Prosjektplan - «Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse» 19. 08. 2016 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Formål... 3 3. Problemstilling... 3 4. Avgrensninger... 3 5. Metode... 4 5.1 Utvalg/målgruppe...
AUIAK = Aktive ungdomsråd i alle kommuner.
AUIAK = Aktive ungdomsråd i alle kommuner. - Målet med prosjektet aktive ungdomsråd i alle kommuner, er at alle kommuner i Finnmark skal ha aktive ungdomsråd. Ungdom, som er morgendagens beslutningstakere,
AKTIVITET FOR SENIORER OG ELDRE. En prosjektsøknad med formål om å skape aktivitet for seniorer og eldre i Tana kommune. «Styrke og samhold»
AKTIVITET FOR SENIORER OG ELDRE En prosjektsøknad med formål om å skape aktivitet for seniorer og eldre i Tana kommune «Styrke og samhold» «Searra ja searvan» Prosjektplan 19.01.2015 1. Problemstilling
Sluttrapport for prosjektet Aktivitet så flere kan
Sluttrapport for prosjektet Aktivitet så flere kan Prosjekt nr. 2008/1/0338 Ved Prosjektleder Jesper Sode Hansen Forord Fysisk aktivitet er en kilde til helse og trivsel Kilde. http://www.helsedirektoratet.no/fysiskaktivitet/
Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland
Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet v/ane Bjørnsgaard & Arnfinn Pedersen Oppland fylkeskommune Stolpejaktforeningen Folkehelse: Definisjoner Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler
Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune
Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge
Program for folkehelsearbeid i kommunene
Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027 Samling for kommuner og samarbeidsparter Steinkjer 20. mars - Trondheim 22. mars Kommuner som søkte i 2017 Nye kommuner 2018 Formål med dagen Status
PROSJEKTPLAN for folkehelseprosjekt - Liv og lyst i lys og mørke
PROSJEKTPLAN for folkehelse - Liv og lyst i lys og mørke 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn Folkehelse er summen av helse til enkeltindividene i en befolkning. Folkehelsearbeid har som mål å bedre helse og
Informasjonshefte om Aktiv fritid
Informasjonshefte om Aktiv fritid Til støttekontakter og fritidskontakter 2013 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?... 2 Hva er fritid med bistand?... 4 Hva er en aktivitetsgruppe?...
KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)
KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid
Sentralene er gjerne drevet av en frivillig organisasjon, forening, andelslag eller stiftelse, men også ofte direkte driftet av en kommune.
Handlingsplan 2012 1 Om frivilligsentraler Frivilligsentraler er en møteplass og samhandlingsarena for frivillighet i lokalmiljøet, og finnes over hele landet. Frivilligsentralene er ikke en frivillig
FOLKEHELSE I PLANARBEID. Prosess, muligheter og utfordringer. Karin Hætta, stabsleder Guovdageainnu suohkan / Kautokeino kommune
FOLKEHELSE I PLANARBEID Prosess, muligheter og utfordringer Karin Hætta, stabsleder Guovdageainnu suohkan / Kautokeino kommune FOLKEHELSELOVEN - UTDRAG Formålet: bidra til en samfunnsutvikling som fremmer
Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge
2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger
Forprosjektet: Ulikheter gir muligheter
Forprosjektet: Ulikheter gir muligheter -Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser (Aktiv Ung) -Opprettet i 2012 -Lokalisert ved Valnesfjorden Helsesportssenter -Helse Nord
Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse
Plankonferansen 2016 Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Karasjok, 26.oktober 2016 Britt Somby 1 Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Hvordan kartlegge og identifisere nærmiljøkvaliteter
Aktiv Bedrift. «Et helhetlig verktøy for økt fysisk aktivitet!»
Aktiv Bedrift «Et helhetlig verktøy for økt fysisk aktivitet!» ved Linda Olsen Løland, veileder Bedriftsidretten Hordaland, 06.06.2013 Vår hverdag er endret. Transport er ikke hva det en gang var Vår hverdag
Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid
Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,
Fellesmøte fylkeskommunale råd. Sissel Løkra Folkehelseteamet, Hedmark fylkeskommune
21.09.2017 Fellesmøte fylkeskommunale råd Sissel Løkra Folkehelseteamet, Hedmark fylkeskommune Bakgrunn Fylkesmannen og fylkeskommunen prioriterte folkehelse som oppgave i oppstarten av forsøket med enhetsfylke
Handlingsprogram
Handlingsprogram 2018-2021 Folkehelsestrategi for Agder 2018-2025 1. Gode nærmiljø Tiltak 1: Det skal sikres nærturområder. Det må tilrettelegges med friluftsaktiviteter for alle med turstier, turopplegg
Vedtatt av/i: xx.xx.xxx
Sør-Varanger kommune Vedtatt av/i: xx.xx.xxx Forslag oppstart planprogram for 2018 - Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Innhold 1. Innledning og bakgrunn...3 2. Planbehov... 4 2.1 Målsettinger...
Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø
Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Anders Smith, seniorrådgiver/lege NFBIB/Tekna 8.5.2014 Det vi gjør for innemiljøet generelt, kommer forhåpentlig også barna til gode! NFBIB 8.5.2014 2 NFBIB
Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid
Disposisjon 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid 3. Støtte til kommunene 2 En enkel(?) definisjon av folkehelsearbeid «Folkehelsearbeid
Fagdag for koordinerende enheter og koordinatorer
03.06.16 Fagdag for koordinerende enheter og koordinatorer Aktiv Fritid 2 https://www.youtube.com/watch?v=i1n4nzxlfam Fritid med Bistand Den viktige (FRI)tiden Hva kjennetegner FRI TID Organisert og uorganisert
Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland
Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene
Årsmøte med 13 eierkommuner. Styret. Friluftsrådets administrasjon. Tiltak
Årsmøte med 13 eierkommuner Styret Friluftsrådets administrasjon Tiltak Styret: Kommunene: Rauma, Kristiansund, Tingvoll, Eide, Fræna, Averøy, Sandøy, Gjemnes, Nesset, Misund, Aukra, Molde og Sunndal.
Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene
Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Kjersti Ulriksen Leder, folkehelse, idrett og friluftsliv Program for folkehelsearbeid i kommunene Hovedtrekk I statsbudsjettet for 2017 er det
Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015
Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 FRILUFTSLØFT FOR FOLKEHELSE BAKGRUNN Inaktivitet koster det norske samfunn milliarder årlig i form av økt sjukefravær og merforbruk
Informasjonshefte om støttekontakttjenesten
Informasjonshefte om støttekontakttjenesten Til støttekontakter og fritidskontakter 2013 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?...2 Hva er en individuell støttekontakt?...4
Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet
Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har
FRITIDSAKTIVITETER, FRITID MED BISTAND ALTERNATIVER TIL STØTTEKONTAKT OG AVLASTNING V/ SENIORRÅDGIVER ANDERS MIDTSUNDSTAD. Bodø, 2.
FRITIDSAKTIVITETER, FRITID MED BISTAND ALTERNATIVER TIL STØTTEKONTAKT OG AVLASTNING V/ SENIORRÅDGIVER ANDERS MIDTSUNDSTAD Bodø, 2. november 2016 FELLES ANSVAR Hvordan kan kommunene i samarbeid med frivillig
Treningskontakt kan brukes for å tilrettelegge for deltakelse i aktivitet hos lag og foreninger, i treningsstudio og andre sosiale arenaer.
Sentraladministrasjonen Kultur- og idrettsavdelinga Vår dato: 27.3.2008 Arkivkode: _;G10 Gradering: Ugradert Vår referanse: 06/01771-128/WIAN Deres referanse: Vår saksbehandler: Annie Abrahamsen Wik tlf.
Partnerskap for folkehelse i Rogaland
Partnerskap for folkehelse i Rogaland Systematisk metode i folkehelsearbeidet rapportering en del av evalueringen Årets rapportering 2013 Undersøkelsen omfattet 23 av 26 kommunene( - FIF Sauda, Kvitsøy
Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011
Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere
DNT en partner i folkehelsearbeidet
DNT en partner i folkehelsearbeidet Folkehelse - hva er det? Hvorfor er vi opptatt av folkehelse, både på individplan og for fellesskapet? Hvordan arbeider DNT i forhold til folkehelsen? Hvordan kan du
Regionalplan for folkehelse 2013-2017
Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke
Folkehelse i plan. Kari Hege Mortensen, seksjonsleder Folkehelse Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen
Folkehelse i plan Kari Hege Mortensen, seksjonsleder Folkehelse 28.11.18 Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen Folkehelse Bedre folkehelse og reduksjon av sosiale helseforskjeller har
ASKØY KOMMUNE Pr Askøy i utvikling
ASKØY KOMMUNE Pr. 1.1.2017 28.821 Askøy i utvikling Forventet i 2030 36.949 Askøy i utvikling Fagavdeling kultur og idrett med 7 ansvarsområder. 250 registrerte lag og foreninger Idrettsråd (47 lag) Askøy
HORDALAND IDRETTSKRETS
Bergen 17.02.09 RAPPORT 2008 Treningskontakter Hordaland Treningskontakter Hordaland er et samarbeid mellom Hordaland Idrettskrets, Stiftelsen Bergensklinikkene og Helse Bergen, Tertnes DPS og kommunene
Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012
Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven
Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik
Folkehelseloven Hanne Mari Myrvik 2.3.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters ansvar Oversiktsarbeidet
Samarbeid frisklivssentral og FYSAK Hva kan FYSAK bidra med?
FYSAK-samling Oppdal 15.mars 2013 Samarbeid frisklivssentral og FYSAK Hva kan FYSAK bidra med? Foto: Carl-Erik Eriksson Samarbeid/samhandling Felles mål Fordele oppgaver Felles prosess På en helsefremmende
Evalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1
Evalueringsrapport Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre Dato april 2008 Side 1 Hensikt Hensikten med dette notatet er å gi en kvalitativ evaluering av Symfoni etter at programmet
Midt-Agder Friluftsråd. Friluftsliv med etnisk mangfold Hvorfor og hvordan helt enkelt ved Erlend Falkgjerdet
Midt-Agder Friluftsråd Friluftsliv med etnisk mangfold Hvorfor og hvordan helt enkelt ved Erlend Falkgjerdet Et frivillig interkommunalt samarbeid etablert 1939 Eierkommuner: Kristiansand Søgne Songdalen
Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)
Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters
Treningskontakter Hordaland
Treningskontakter Hordaland Gunn Hilde Øymo, Norges idrettsforbund avd. Hordaland Idrettskrets Grethe Hillestad, Norges idrettsforbund avd. Hordaland Idrettskrets Anne-Kristine Aas, Norges idrettsforbund
Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn
Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn 19.11.13. Kommunens rolle Folkehelseloven Folkehelse er et ansvar for kommunen: Folkehelseloven 1. Formål Formålet
Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.
May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius
Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel
Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Hva skal vi snakke om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Lag og foreningers betydning for samfunnsutviklingen Utfordringer i kommunen
Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum
Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet
KOMPETANSEPLAN PROSJEKT AKTIV FRITID. Alta kommune 2014-15
KOMPETANSEPLAN PROSJEKT AKTIV FRITID Alta kommune 2014-15 1. Innledning 1.1 Bakgrunn, behov og formål Alta kommune har over tid opplevd utfordringer i arbeidet med å tilrettelegge for gode fritidstilbud
Medvirkning- på papiret og i praksis Miljø- og friluftslivsorganisasjonenes engasjement for vannforskriften 25.09.2014
Medvirkning- på papiret og i praksis Miljø- og friluftslivsorganisasjonenes engasjement for vannforskriften 25.09.2014 Silje Helen Hansen Vikarierende vannkoordinator SABIMA/SRN/FRIFO Hvem jeg representerer
PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune
2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012
Kartlegging og verdsetting av områder for friluftsliv i Oppland - invitasjon til deltagelse i landsomfattende prosjekt.
Regionalenheten Lunner kommune Sandsvegen 1 2740 ROA Vår ref. : 201200335-57 Lillehammer, 17. april 2015 Deres ref. : Kartlegging og verdsetting av områder for friluftsliv i Oppland - invitasjon til deltagelse
Samarbeid Frisklivssentral og Friluftsråd - skaper aktivitet, mestring og sosiale møteplasser
Samarbeid Frisklivssentral og Friluftsråd skaper aktivitet, mestring og sosiale møteplasser Økt fysisk aktivitet i hverdagen en utfordring som krever samarbeid + Friluftsrådene = bedre livskvalitet Hva
Friluftsliv i folkehelsearbeidet
Folkehelserådgiver, Mari Kristin Martinsen Friluftsliv i folkehelsearbeidet Mari Kristin Martinsen, rådgiver folkehelse 5.1.3 Aktivitetsvennlege bu- og nærmiljø Nærleik til attraktive grøntområde, også
Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre
Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre Strategi, men også handlingsplan - to sentrale dokument Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet 22.01.2013 for utlegging til offentlig ettersyn INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal
Treadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg
Treadmill.mpeg Samfunnet har endret seg Utviklingstrekk Store endringer i livsstilen og mosjonsvaner i alderen 15-25 år. Mest kritisk mellom 17-20 år (Brevik & Vaagbø 1999) Ungdom trener like ofte i 2002
Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17
Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister
Plan for innhold i skolefritidsordningene i Halden kommune
Plan for innhold i skolefritidsordningene i Halden kommune 1 Innhold Lov og vedtekter...3 Opplæringsloven 9A...3 Ledelse i SFO...4 1. Sammenheng og samhandling mellom skole og SFO...4 2. Forventningsavklaring,
Helsekonsekvensvurdering
Helsekonsekvensvurdering Helse i alt vi gjør! Folkehelserådgiver Folkehelseperspektivet belyst i alle kommuneplaner Folkehelse gjennomgående tema i utarbeidelse av delplaner (ikke egen folkehelseplan
Frisklivssentralen i Sogndal
Frisklivssentralen i Ane K. Solbraa Prosjektleder/Fysioterapeut Bakgrunn Frisklivssentral startet opp gjennom tilskuddsmidler fra Sogn og Fjordane Fylkes Prøveprosjekt fra 1.12.2007 til 1.06.2008, videreført
Frisklivsarbeidet i Asker
Frisklivsarbeidet i Asker Frisklivsarbeidet i Asker oppnevning av saksordfører. > Forankring: HP 2018-2021, s. 59: «Det er en økende etterspørsel etter det generelle frisklivstilbudet innen fysisk aktivitet
Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11
Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen 30.05.11 08.06.2011 1 08.06.2011 2 08.06.2011 3 08.06.2011 4 08.06.2011 5 08.06.2011
Gjeldende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet går ut ved utgangen av 2016, og skal revideres i tråd med plan- og bygningsloven.
Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet går ut ved utgangen av 2016, og skal revideres i tråd med plan- og bygningsloven. Hovedmålsetninger i gjeldene plan
SYKKELBYEN ALTA. Prosjektbeskrivelse
SYKKELBYEN ALTA Prosjektbeskrivelse 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 Sykkeltellinger... 4 2. VISJON, MÅL OG STRATEGIER... 5 HOVEDMÅL... 5 DELMÅL 1: Øke sykkelandelen med 8 % årlig... 5
