Samfunnsmedisiner og kommuneoverlege: Politikk. Terese Folgerø

Transkript

1 Samfunnsmedisiner og kommuneoverlege: Politikk. Grunnkurs i Samfunnsmedisin 2014

2 Medisinskfaglig rådgiver Forhold mellom politisk og administrativ ledelse i kommunen Samfunnsmedisinerens plass i det politiske bildet Samfunnsmedisineren som demokrativokter? 2

3 Bakgrunn Dr. med Preeklampsi/ nevro-muskulære sykd. Spes. Fys med og rehab. Seksjonsoverlege - nevrodegenerative sykdommer Eldreoverlege, Tromsø kommune Overlege Arbeidstilsynet Kommuneoverlege, Bergen kommune Statens seniorråd (regjeringen) Helsetjenester til syke eldre (HOD) Ulike arbeidsgrupper KS rus/psykiatri Helsedir: arb.gr rus/ spyk USK 3

4 Snakker vi om det samme? Snakker vi samme språk? Hva er en kommune,- og hva er en samfunnsmedisiner? v=ou0j0r_cqvk 4

5 Jeg vet ialfal nok til ikke å innlate meg på større og tvilsomme saker, og det gir en viss trygghet 5

6 Kommuneoverlegen Hvordan bidra til at kommunen din ikke innlater seg på større og tvilsomme saker? Hvordan sikre kunnskapsbasert tjenesteutvikling i en politisk organisasjon? 6

7 Idealet: Ide/prosjekt/oppdrag (evt lovpålagt fra staten) Administrasjonen utreder. Politikerne vedtar Administrasjonen iverksetter 7

8 Summing: Medisinskfaglig rådgiver. Erfaringer? Gi råd som blir etterspurt? Være saksbehandler med konklusjoner som passer med politikernes/ rådmannens bestilling? Gi råd som ingen vil ha? 8

9 Hva er en kommune? Et sted vi bor, har adresse En politisk og administrativ organisasjon En utøver av offentlig myndighet En tjenesteyter Noe litt uklart med litt uklart mandat og ansvar? 9

10 SSB Desember 2010: Av de innbyggerne som vi har koordinatfestet per 1. januar 2010, så bor innbyggere innenfor en times kjøreavstand fra et akuttmottak. Dette utgjør 89,4 prosent. 10

11 Kommunal organisering ref.: «Parlamentarisme i norsk lokalpolitikk skil seg frå formannskapsmodellen på tre grunnleggjande måtar (Hagen m.fl 1999, Myrvold 2004): 1. I formannskapsmodellen vel bystyret/kommunestyret etter forholdstalsprinsippet representantar til formannskapet som er kommunen sitt økonomi- og planutval. I den parlamentariske modellen vel eit fleirtal i bystyret/kommunestyret eit utøvande organ by-/kommunerådet. 2. I formannskapsmodellen vert formannskapet valt for heile valperioden og det kan ikkje avsetjast av kommunestyret. Parlamentarisme byggjer på at det utøvande organet, kommunerådet, er avhengig av tillit i kommunestyret. Dersom kommunerådet får eit fleirtal mot seg, må det gå av. 3. Leiaren for administrasjonen i formannskapsmodellen er ein administrativt tilsett administrasjonssjef. I parlamentarismen vert administrasjonen leia av politisk valte byrådar.» 11

12 Parlamentarisme: 12

13 Formannskapsmodell: 13

14 14

15 Helse- og omsorgstjenesteloven 5-5.Kommunelege - medisinskfaglig rådgivning Kommunen skal ha en eller flere kommuneleger som skal utføre de oppgaver kommunelegen er tillagt i lov eller instruks. Kommunen kan samarbeide med andre kommuner om ansettelse av kommunelege. Kommunelegen plikter på anmodning fra departementet å delta i lokal redningssentral. Kommunelegen skal være medisinskfaglig rådgiver for kommunen. 15

16 Rådgiver for kommunen Rådgiver for Rådmann/kommunaldirektør? Politikere? Befolkningen? 16

17 Om ytringsfridom og lojalitetsplikt for tilsette i kommunar og fylkeskommunar Rundskriv H-2098 Oktober 1997 Men lojalitetsplikta inneheld ikkje berre krav til kva ein tenestemann ikkje skal gjere. Lojalitetsplikta gjeld også det positive, altså kva tenestemennene skal gjere. Lojalitetsplikta i høve til administrasjonen og dei folkevalde inneber også at tenestemennene skal stå fram med opplysingar og synspunkt når dette vil kunne vere av interesse for dei val og prioriteringar som kommunen skal treffe. I denne samanhengen er lojalitetsplikta til dei folkevalde særleg viktig, då det er dei folkevalde som har det politiske ansvaret for styringa av kommunane. 17

18 Dei folkevalde er likevel berre "tenarar for folket". Det er veljarane som til ei kvar tid avgjer kva for politikk kommunen skal føre. Via dei politiske vala avgjer folket kva for val og prioriteringar kommunen bør satse på, og gjennom politisk debatt i lokalpressa og andre stader er folket med på å påverke premissane for avgjerdene som skal treffast. Politisk og moralsk er det såleis folket som er den eigentlege arbeidsgivaren i kommunen. For at folket skal kunne øve påverknad og føre ein etterfølgjande kontroll, er det ein føresetnad at det vert informert om faktiske tilhøve og meiningsbrytingar i kommunen. Tenestemenn som sit inne med faktakunnskap som kan vere av allmenn interesse, har difor også ei moralsk plikt til å halde folket informert. 18

19 Lojalitet vs lydighet 19

20 20

21 Til diskusjon: Til tross for dine råd er kommunen i ferd med å sette i verk tiltak som vil kunne føre til uforsvarlige tjenester til svake grupper. Du blir ikke hørt. Hva gjør du? Har det noen betydning om du er linjeleder eller kun medisinskfaglig rådgiver? 21

22 Globalt «Helsearbeidere kan ikke opptre apolitisk, for humanitært og samfunnsmedisinsk arbeid er i sin natur politisk. Det er urimelig å forvente at den enkelte helsearbeider, fra sitt observasjonssted, skal formidle et komplett og balansert bilde, men formidling er likevel helsearbeiderens plikt» 22

23 Nasjonalt 23

24 Lokalt: Tør vi? Bør vi? Må vi? 24

25 Summing: Politikk Hvilke erfaringer har dere med forholdet mellom Helsepolitikk Partipolitikk Fagkunnskap Hvordan skille mellom disse? Hva betyr dette for kommuneoverlegerollen? 25

26 Kommune vs stat Regjeringen eier sykehusene Hvem eier kommunene? Kommunenes utgifter i

27 Kommunereformen 27

28 KS foreslår: Helse mulige nye oppgaver: Offentlig tannhelsetjeneste overføres til kommunene som en del av helsetjenesten. Begrunnelse: Den offentlige tannhelsetjenesten er et viktig forebyggende tiltak for barn og unge. Et tettere samarbeid og integrering med andre helsetjenester for barn og unge er viktig for god kvalitet. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Poliklinisk tilbud innen psykisk helsevern for barn og unge. Begrunnelse: Bedre koordinering av tjenester til barn og unge som gis tidlig kan forebygge mer langvarige lidelser. 28

29 Hele psykiatri- og rusansvaret inklusive Distriktspsykiatriske sentre (DPS), med mulighet for å kjøpe spesialisttjenester av sykehusene og private avtalespesialister. Begrunnelse: Det kan skapes helhet i tjenestetilbudet. De fleste brukerne får uansett kommunale tjenester, og oppdelingen av tilbudet mellom stat og kommune skaper en unødvendig terskel. Det gir insitamenter for å jobbe godt forebyggende, sette inn målrettede tiltak tidlig og satse på å tilrettelegge lokalsamfunn som forebygger så vel rus- som psykiatriproblemer. Forutsetningen er bedre mulighet til oppbygging av boligtilbud i kommunesektoren, og at spesialisthelsetjenesten må ha medansvar for brukere som kan være farlige. Det må samtidig gjennomføres en spesiell satsing på folkehelse og forebygging. 29

30 Hele rehabiliteringsansvaret, inklusive bestillerfunksjon av spesialisthelsetjenester. Begrunnelse: Mulighet for bedre koordinerte tjenester. Det er behov for en tydelig ansvars- og oppgavefordeling mellom helseforetakene og kommunehelsetjenesten. Det er uklare definisjoner av hva rehabilitering er, og hvem som har ansvar for hvilke deler av den. Utviklingen har gått i retning av at rehabilitering for en stor del utføres i kommunenes regi, enten i rehabiliteringsavdelinger eller i pasientenes hjem. Hjemmebasert rehabilitering har for flere pasientgrupper vist raskere og bedre resultater enn alternativene. Habiliteringstjenesten for barn og unge. Begrunnelse: Kompetanse lagt ut til kommunene på dette feltet vil bidra til større kvalitet og koordinering gjennom hele oppveksten og voksenlivet. Bedre koordinering av tjenester gir muligheter for at enkelte tilstander i større grad kan forebygges. 30

31 31

32 Hva er KS? KS har som formål å ivareta medlemmenes felles interesser, fremme samvirke mellom dem og legge forholdene til rette for en mest mulig effektiv og serviceorientert lokalforvaltning. 32

33 Oppgaver ( KS ivaretar kommunenes interesser under forberedelse og iverksettelse av lover, og som arbeidsgiver ved lønnsforhandlinger. M.m 33

34 Politisk ledelse av KS Hovedstyret ivaretar den daglige politiske ledelse av KS og setter i verk Landstingets og Landsstyrets vedtak. 15 medlemmer, hvorav ett medlem velges av Bedriftsstyret. Rådmannsutvalgets leder er observatør med tale- og forslagsrett. Resten (13) er politikere fra ulike kommuner og ulike partier Landsstyret består av 53 representanter, inkludert Hovedstyrets medlemmer og fylkesstyrelederne 34

35 Organisasjonskart administrativ ledelse Hvordan sikres det tverrsektorielle? Folkehelseperspektivet? 35

36 Hvordan representerer KS kommunene? Er KS rigget til å sikre kommunenes samfunnsmedisinske interesser i møte med staten? To samfunnsmedisinere har avtale med KS om rådgivning 36

37 Summing: Kommunereformen En ny helsereform? Er dere involvert i denne diskusjonen? Hvordan kan dere påvirke? 37

38 Kommuneoverlege: Mellom politikk og administrasjon Foto: Chip Jefferson 38