DEN NORSKE KIRKE Sola menighet

Transkript

1 DEN NORSKE KIRKE Sola menighet INNKALLING SOLA MENIGHETSRÅD TID: Onsdag kl STED: Menighetsenteret TIL: Faste medlemmer: Laila Bergo Tone Meling Lauvvik Jardar Lindøe Linn Gjørøy Lovra Svein Ragnvald Tjora Trygve Tjora Torhild Thorstvedt Harald Velde Knut Svindland 1. Varamedlem Tone Hildegunn Botnen Åpning: Prost Kjetil Aano

2 SAKSLISTE: 01/16 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE 02/16 GODKJENNING AV PROTOKOLL 03/16 ORIENTERINGER 04/16 NY KIRKE SOLA SENTRUM 05/16 REGNSKAPSRAPPORT OG BUDSJETT /16 GRØNN MENIGHET 07/16 ØKONOMIREGLEMENT 08/16 DELEGASJONSREGLEMENT 09/16 FLYKTNINGER/MOTTAK I SOLA MENIGHET 10/16 OPPNEVNING AV JURYMEDLEMMER TIL ARKITETKKONKURRANSE KIRKE SOLA SENTRUM 11/16 LANGSIKTIG STRATEGI FOR INNSAMLING TIL NY KIRKE SOLA SENTRUM 12/16 EVALUERING OG OPPSUMMERING AV ARBEIDET

3 01/16 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE Innkalling og saksliste godkjennes. 02/16 GODKJENNING AV PROTOKOLL Vedlegg: MR-sak 92/15-102/15 Protokollen godkjennes 03/16 ORIENTERINGER Vedlegg: Personal Orienteringene tas til orientering 04/16 NY KIRKE SOLA SENTRUM Vedlegg: Konkurransegrunnlaget Ny kirke i Sola Sentrum REF: MR-SAK 91/15, MR-SAK 95/15 Politisk behandling: Saken om ny kirke i Sola sentrum var opp til politisk behandling på møtet i kommunestyret i Sola 17. Desember Alle sakspapirer og referat ligger her: Ny kirke i Sola sentrum var en av postene på sak 86/15 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT I vedtatt investeringstabell HØP ble det vedtatt 10 mill til ny kirke. I verbalpunkt er det og nevnt ny kirke Sola sentrum. Kommunestyret behandlet og saken 88/15 PROSJEKT NY KIRKE SOLA SENTRUM Saken som helhet fra referatet:

4 «Vedtak: Svein Ragnvald Tjora stilte spørsmål om sin habilitet jf. fvl 6.1.e), og ble enstemmige erklært inhabil. Kommunestyrets vedtak (40 representanter) i samsvar med formannskapets innstilling pkt. 1 3 enstemmig pkt. 4 med 21 mot 19 stemmer: 1. Plan- og designkonkurranse for ny kirke i Sola sentrum for prekvalifiserte deltakere starter i uke 3, Juryen for plan- og designkonkurranen skal bestå av sju personer. To personer fra NAL, to fra Sola menighet, og tre oppnevnt av formannskapet. NAL ivaretar konkurransesekretærrollen, mens Sola kommune holder konkurransefunksjonær. 3. Formannskapet oppnevner tre folkevalgte som medlemmer av juryen for kåring av plan- og designkonkurranse for ny kirke Sola sentrum: Jan Sigve Tjelta Leif Harald Forthun Janne Stangeland Rege 4. Plan- og designkonkurransen avholdes innenfor konkurranseprogrammets arealkalkyle på m2, med en kostnadskalkyle på om lag kr 87,25 mill. inkludert inventar, samt liturgiske møbler og utsmykking. Behandling: Tom Henning Slethei fremmet mindretallsforslaget fra formannskapet i Pkt. 4 som fikk 19 semmer Plan- og designkonkurransen avholdes innenfor konkurranseprogrammets arealkalkyle på m2, med en kostnadskalkyle på om lag kr 80 mill. inkludert inventar, samt liturgiske møbler og utsmykking. Siv-Len Strandskog fremmet mindretallsforslag til nytt pkt fra formannskapet som fikk 11 stemmer: Det skal planlegges et uvigslet seremonirom i tilknytning ny kirke i Sola sentrum, til bruk for ulike tros- og livssamfunn.» Som det kommer frem i vedtaket, så skal Sola menighet ha med to personer i juryen. Dette er en egen sak. MR-sak 10/19 Behandling prosjektgruppen: Prosjektgruppen Plankomite ny kirke Sola sentrum hadde møte 6. Januar 2016 og de gikk igjennom program for konkurransen, begrenset plan- og designkonkurranse ny kirke Sola sentrum. Sola kommune i samarbeid med Sola kirkelige fellesråd/ Sola menighet er oppdragsgiver. Det er som kjent plukket ut fire arkitekter som skal være med i konkurransen. Arkitektene som er med i konkurransen: Espen Surnevik + Bjørbekk & Lindheim

5 Brandsberg-Dahls Arkitekter + jaja Link Arkitektur Jensen & Skodvin arkitekter as Vedlagt ligger dokumentet som gruppen jobbet med. Dette blir sendt ut til arkitektene i uke 3. Planen videre: Uke 3 Konkurranseprogrammet sendes ut. Uke 4 Oppstartsmøte med arkitekter Uke 5-15 Arkitektene utarbeider utkast Uke 7 Frist for å stille spørsmål Uke 8 Frist for å besvare spørsmål og gi supplerende informasjon. Uke 15 Innlevering Uke 16 Jurymøte 01 Uke 17 Jurymøte 02 Uke 18 Jurymøte 03 Uke 19 Jurymøte 04 (dersom behov) Uke Skrive juryrapport Uke 21 Kunngjøring av vinner Uke 22 Formannskapet presenteres i egen sak vinner av begrenset plan og designkonkurranse for ny kirke Sola sentrum. Tas til orientering 05/16 GRØNN MENIGHET Vedlegg: Forslag til handlingsplan grønn menighet Arbeidet for at Sola menighet skal bli Grønn menighet ble påbegynt i 2012, etter oppfordring fra Stavanger Bispedømmeråd. Biskopen oppfordret også menigheten til å bli grønn menighet under sitt visitas i Noen tiltak er vi allerede i gang med, og det er flott. Det er allikevel nødvendig sette arbeidet med å bli grønn menighet på dagsordenen igjen. Sju tiltak gjennomfører vi allerede. 13 tiltak skal vi igangsette i løpet av våren 2016, og de resterende seks settes i gang når vårens tiltak er igangsatt. Se vedlagt handlingsplan. I alt er dette 25 tiltak. Det kreves at 25 ulike tiltak fra vedlagt tiltaksliste blir gjennomført før Sola menighet kan bli grønn menighet. Registeringen av Sola som grønn menighet skjer på gronnkirke.no. Ved å registrere seg nasjonalt, kommer menigheten med i oversikten over grønne menigheter, blir synlig og sikrer seg

6 oppfølging og informasjon om nyheter, aktuelle initiativ og tiltak fra Den norske Kirke sentralt og fra Stavanger bispedømme. Som en anerkjennelse gis menigheten et synlig tegn, et diplom av bispedømme. Soknediakon og ungdomsdiakon har satt opp aktuelle tiltak og redigert planen etter innspill fra stab. I tillegg til de allerede oppsatte tiltakene, kan menigheten velge syv valgfrie tiltak. Inspirasjon og eksempler til dette finnes på Facebooksiden Grønn kirke og på Menighetsrådet vedtar handlingsplanen for Grønn menighet 06/16 ØKONOMIREGLEMENT Vedlegg: Forslag til økonomireglement Økonomireglement fastsettes. Reglement oversendes Sola kirkelige fellesråd for godkjenning. Reglementet er gjeldende fra godkjenning i Sola kirkelige fellesråd. 07/16 DELEGASJONSREGLEMENT Vedlegg: Forslag til delegasjonsreglement Delegasjonsreglementet vedtas. 08/16 REGNSKAPSRAPPORT OG BUDSJETT 2016 Vedlegg: Forslag til budsjett 2015 Regnskapsrapport BUDSJETT Tendenser de siste årene: Tidligere år har en hatt en situasjon hvor en har endt opp med et regnskapsmessig overskudd. En har de siste årene på bakgrunn av dette forsøkt å være enda mer bevisst ift å legge opp til et budsjett som balanserer. For 2015 er det budsjettert med et underskudd på grunn av endret inntekt fra fellesrådet som ble signalisert i Det er ikke tatt med overføring fra fellesrådet i budsjettet. Om det blir overføring bestemmes av Fellesrådet på deres møte i januar. Lønnsutgiftene til Sola menighet er en stor utgiftspost og vi vil i 2015 lønne en 50 % ungdomsdiakon. I tillegg vedtok menighetsrådet og lønne ungdomsarbeider, dette for å være med i

7 konfirmasjonsarbeidet og være en støtte funksjon inn mot LUG (Ljosheim ungdomsgruppe) Lønn blir utbetalt til arbeidstaker av fellesrådet, og utgiften til lønn viser i budsjett og regnskap som en overføring til fellesrådet. Sola menighet har de siste årene jobbet med å få opp givertjenesten til å øke noe som en til dels har klart. Dette arbeidet går inn i en ny fase (MR-sak 11/16) Utfordringer i 2016: Det er også i år viktig å få givertjenesten opp på et nivå som kan være med å videre utvikle det arbeidet menigheten ønsker. Det er og viktig å begynne med arbeidet med innsamling ny kirke Sola sentrum Fellesutgifter Utgifter: Her er det flest typer utgifter, og det varierer fra år til år. Fellesutgifter er blitt en samlepott for mange forskjellige utgifter, både de en kan forutse og her er og ofte de utgifter som en ikke vet noe om når en legger budsjettet. Så i budsjetteringen av denne i stor grad basert på erfaringer fra tidligere år. Inntekter: Forslag på ,- til egen virksomhet videreføres, men offer er en litt ustabil inntektskilde. I 2015 var offer til egen virksomhet på ca ,- Offer til andre har hatt som mål i flere år å samle inn ,- dette ble nådd i 2014 og i 2015 er tallene gode (kr ,-) men dette inkluderer en rekord innsamling til menighetens fasteaksjon. Siden offer til andre er en inntekt og en utgift i regnskapet, vil ikke dette bety noe for resultatet. I 2015 var Sola Soul Children en del av regnskapet. Denne delen er avsluttet i 2015 og i 2016 vil de fa en egen post i budsjettet. Det å starte et kor krever ressurser Konfirmantarbeid Hvor mye utgifter og inntekter en kommer til å bruke på konfirmantarbeid er usikker, Konfirmasjonsundervisningen skal uansett gå i null, siden konfirmantene betaler for å være med på opplegget. En har en liten buffer for å dekke inn evt konfirmanter som søker om å få utgiftene dekket. Dette gir vi åpning for når de melder seg på Jubelgjengen Utgiftene i Jubelgjengen er i stor grad lønnsutgifter og inntektene er i stor grad overføring fra kommunen. Kommunen har igjen gitt beskjed om at det kan bli endringer i beløpet som menigheten mottar på grunn av ny retningslinjer. Dette blir avklart i løpet av januar. Støtten utbetales nå på grunnlag av antall barn som kommer på Jubelgjengen, slik at vi har gjort tiltak for å sikre nok oppmøte på samlingene Barne- og ungdomsarbeider Inntekten er opprinnelig klokkermidler fra fellesrådet. På grunn av endret tilskudd fra fellesrådet falt denne posten ut og en fikk en fellesoverføring på 4200 Fellesutgifter LUG LUG har lagt opp til et budsjett som går i null og nå som tidligere Søndagsskolen Utgiften er abonnementet på Sprell Levende, og inntekten er Frifond-midler og tilskudd fra kommunen. Disse midlene er det visse krav som må oppfylles (feks minimum 5 betalende medlemmer) for at søndagsskolen får støtte

8 4240 Diakoni Den største utgiften her er gaver til jubilanter som er en viktig diakonal tjeneste. Diakoniutvalget arrangerer Sommerkonserter og har et ønske om å satse på noen flere artister som krever honorar Treffen Dette er et tiltak som en ønsker skal gå i null Kirkemusikk Arrangement er ikke helt satt for Givertjeneste Utgifter som givertjenesten skal dekke er 50% menighetsprest og evt resterende lønnsmidler til trosopplærer. (Hvis ikke trosopplæringstilskuddet dekker hele lønnskostnaden) Denne posten er på grunn av gode gaver 4271 Lønnsmidler Her vil overføringer til fellesrådet som betaling av lønn vise. Overføringer lønn Jubelgjengen barnehage viser i Ny kirke i Sola Her er det ikke satt opp inntekt, men menighetsrådet har noen tanker om dette Sola Soul Children Dette er og et tiltak som skal gå i null Trosopplæring Menighetene i Sola har to budsjett/regnskap, et for menigheten og et for trosopplæringen. Dette på grunn av nasjonale regler. Tilskuddet på trosopplæring blir satt over statsbudsjettet. Inntekten er trosopplæringsmidler/tilskudd. Utgiften er jo i stor grad lønnsmidler, og menigheten må sannsynligvis dekke inn lønnskostnader som ikke dekkes av tilskuddet. Noe utstyr og arrangementsutgifter må og påregnes i REGNSKAP Regnskapsrapport pr Sola menighet sitt regnskap pr viser menigheten til nå i år et negativt driftsresultat på kr. Dette skyldes at andre del av tilskuddet til Jubelgjengen ikke har blitt overført fra kommunen. I utgangspunktet skulle konfirmantarbeid vært i null ved årsskiftet, men det har vært vanskelig å få eksakte tall på utgiftene i forhold til turene som er gjennomført og det er og derfor vanskelig å ta betalt inn rett sum fra konfirmantene som gjør at tjenesten går i null. Første innbetaling av to er fakturert og innbetalt, slik at differansen vil bli dekket inn ved andre betaling. Givertjeneste er ikke kommet opp på budsjettert nivå og utgiftene til lønn er høyrere enn antatt. Det er heller ikke kommet overføring i fra Fellesrådet. Det vil komme en overføring i desember Fellesutgifter: Her er offer til andre mye høyere enn budsjettert, det skyldes rekordinnsamlingen på Fasteaksjonen i år. Det er ikke kommet inn så mye som forventet i offer til egen virksomhet.

9 4210 Konfirmantarbeid: Her er det fakturert første innbetaling for årets konfirmanter, og det er gjennomført to turer. Det skal faktureres en gang til våren Vi jobber fremdeles med å få inn restbetalingen for fem av fjorårets (2014/2015) konfirmanter Jubelgjengen: Andre del av støtte fra kommunen er ikke overført. Den kommer i midten av desember Det er nå kommet tilskudd og det er mindre enn forventet, så det vil bli avklart i løpet av januar om det er gjort en feil fra kommunen sin side LUG: LUG tatt styret med på tur og det var en utgift i begynnelsen av året. Det jobbes fremdeles med å få til gode rutiner på innkjøp, salg og påmelding på LUG-arrangement Søndagsskolen: Her er det søkt støtte for begge gruppene og det har gitt gode inntekter for denne gruppen Givertjeneste og 4271 Lønnsmidler: Givertjenesten ligger litt dårligere an enn budsjett og lønnsutbetalingene er litt høyere enn budsjettert. Trosopplæring Det ligger greit an, men dette er nok et av de siste årene der alle utgifter blir dekket av tilskuddet. På grunn av lønnsøkning vil utgifter til lønn overstige tilskuddet en får tildelt. Regnskapsrapporten ble tatt til orientering. Budsjettet vedtas med de endringer som kom frem på møtet. 09/16 FLYKTNINGER/MOTTAK I SOLA MENIGHET REF: MR-SAK 94/15 Formannskapet i Sola kommune vedtok å gi rådmannen fullmakt til å gå i forhandlinger med staten om etablering og kommunal drift av et ordinært asylmottak og et omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere. Det ordinære asylmottaket planlegges på Sola sjø med plasser. For omsorgssenteret er lokalisering ikke avklart, men blir trolig i vanlig bolig. Omfanget er inntil 10 plasser. Gjennom drift av mottak vil Sola kommune kunne bidra til å avhjelpe den ekstraordinære situasjonen med stor tilstrømming av asylsøkere. Ved å drive mottak selv sikres kommunen bedre og mer helhetlig kontroll med tilbudet som gis, og driften vil gi en mulighet til å beholde og videreutvikle kompetanse på integrering og migrasjon som vil være viktig for kommunen i årene fremover. Det skal nå forhandles med UDI og BUFdir om driftsavtaler. Først når dette er gjort vet man om det blir mottak, hvor mange det blir og når de skal starte opp. Det er en forutsetning for at Sola kommune skal inngå avtaler at tilskuddene gir mulighet for å bygge opp en egen driftsorganisasjon med tilstrekkelig kapasitet, slik at aktiviteten ikke fører til varige svekkelser av øvrig tjenestetilbud. Sola kommune inviterte til infomøte 21. desember om mulig asylmottak i Sola kommune, det kom ca 90 personer. Det var innlegg ved ordfører, kommunalsjefer og representanter fra Sola Røde Kors. Det var stort engasjement og mange som ytret sin mening om saken. Det var noen fra menighetene i Sola på møtet.

10 Mottaket vil ligge i Sola menighet og menighetsrådet bør ha noen tanker om hva dette betyr for menigheten. Diakoniutvalget vil og ta opp saken på første møte Selv om Sola kommune ikke skulle opprette et mottak, er dette en viktig samtale. Alle flyktningene som kommer til Norge skal etter en tid i mottak integreres i det norske samfunnet. Det er allerede flyktninger i Sola, og det vil komme flere i Kommunestyret vedtok å bosette 50 flyktninger i 2016, 50 i 2017, 40 i 2018 og 40 i /19 OPPNEVNING AV JURYMEDLEMMER TIL ARKITETKKONKURRANSE NY KIRKE SOLA SENTRUM Vedlegg: Notat fra kirkevergen i Sola Kirkevergen har laget et notat om saken Menighetsrådet oppnevner Svein Inge Thorstvedt og Harald Velde som medlemmer jury arkitektkonkurranse ny kirke Sola sentrum. 11/16 LANGSIKTIG STRATEGI FOR INNSAMLING TIL NY KIRKE SOLA SENTRUM Sola MR vedtok i ekstraordinært møte en målsetting om å bidra til ny kirke med 8 millioner kroner i form av dugnad, innsamling og støtte skaffet fra næringslivet. I denne saken vil en ikke gå nærmere inn på dugnadsdelen av dette bidraget, da en antar at dugnadsarbeid først er aktuelt når byggeprosessen er i gang. En forstår da dugnad som bidrag i selve byggeprosessen, ikke dugnad utført mot betaling for å skaffe penger til kirkebyggingen. Mer om dette siste nedenfor. En ser for seg at kirka vil bli bygd i 2019 og Det betyr at det er 5 år tilgjengelig til innsamlingsaktivitet. Innsamlingsarbeidet kan fortsette etter at kirka er ferdig, men en antar at det er lettere å motivere til innsats mens en ennå venter på at bygget skal fullføres. Denne saken drøfter derfor innsamling i rammen av en femårsperiode fram til desember I kommunens saksbehandling legges det opp til at vinner av arkitektkonkurransen skal kåres i juni Fra dette tidspunkt vil en kunne presentere et konkret bygg med tegninger, modell og lignende. Det antas at før dette tidspunkt vil det primært være de som er godt kjent med behovet for ny kirke som kan la seg motivere til å gi gaver. Mer eksterne givere vil være lettere å motivere når en kan presentere et konkret bygg. Å samle inn penger til ett enkelt formål i hele fem år krever både en langsiktig strategi med variasjon, og at en ikke sliter seg ut de første par årene, og at det dermed ikke er verken motivasjon eller krefter

11 igjen på slutten av perioden. Det vil derfor være fornuftig å spre de mest arbeidskrevende tiltakene ut over perioden. Selv om en legger en strategi for hele perioden nå, vil det være fornuftig å justere denne jevnlig, minst en gang i året. Hva? Fast givertjeneste vil være et viktig element i innsamlingsarbeidet. Det er avgjørende å komme i gang med verving av givere umiddelbart. En kan anta at det vil være mulig å verve faste givere selv uten konkrete tegninger å vise til. Dette ut fra en antakelse om at de fleste som vil la seg forplikte til slik givertjeneste lar seg motivere mer av behovet for ny kirke enn av konkrete tegninger. Det forslås derfor at verving av faste givere starter januar I MR-sak 90/15 er det nevnt et mulig mål om 50 givere som gir 1000,- pr måned i 5 år. Dette vil gi 3 millioner kroner i en femårsperiode. For hver måned en venter med å verve givere mister en av denne summen. Velde AS har gitt løfte om å gi en bil til bruk i bil-lotteri. Bedriften vil stille til rådighet en bil som kan utstyres med reklame, og som menigheten kan disponere i den tiden lotteriet foregår. Vinner av lotteriet vil få en tilsvarende ny bil (eller eventuelt en annen bil til samme pris). Det antas at dette lotteriet kan innbringe minimum en million kroner. Dersom lotteriet går godt kan det vurderes å bruke deler av inntekten til å kjøpe en ny gevinst og kjøre et nytt lotteri av samme type på et senere tidspunkt. Dette må vurderes når en ser hvor lett eller vanskelig det er å selge lodd. Et slikt lotteri vil være med å skape oppmerksomhet også om kirkebyggingen og andre innsamlingstiltak. Det vil derfor være tjenlig om dette lotteriet kommer tidlig i perioden. Andre større tiltak kan være: - Konsert. Det optimale vil være om en kunne få en kjent artist til å opptre gratis til inntekt for kirka, og der lokale krefter kunne opptre i tillegg - Salg av produkter der fortjenesten bidrar til innsamlingen (dopapir, matprodukter eller lignende) - Loppemarked med kafé, salg av hjemmebakt etc - Dugnadsinnsats for firmaer - Kirkens dag med lotteri, åresalg, kafé og program (tilsvarende julemessen, men i vårhalvåret) Slike større tiltak bør spres ut over femårsperioden Andre tiltak / aktiviteter kan være: - kunstutstilling, enten i menighetsalen eller i annet lånt/leid lokale - kjøp en stol (mest aktuelt på slutten av perioden)

12 - Gi via mobil. Det er viktig å ha en enkel måte folk kan bidra på. En roll-up ved inngangen til kirka som oppfordrer til å gi kan vurderes. - vipsing eller annen måte i gi penger på - kor som tilbys til bedrifter eller arrangementer mot betaling - egen facebook-side for kirkebyggingen - motivere grupper/aktiviteter i menigheten til å ta ansvar for tiltak som de kjører på egen hånd. Når det gjelder bidrag fra næringslivet er det viktig å bruke personer som har stort nettverk og/eller er dyktige på å presentere utfordringen på en positiv måte. Det kan argumenteres for både å starte raskt med dette, og å vente til senere. Dersom bedrifter kan motiveres til å bidra i selve byggingen, må dette avklares før anbud går ut. Det taler for å starte rimelig raskt. Samtidig er det kanskje lettere å motivere til gaver når kirka er begynt å reise seg. Ut fra dette kan en se for seg at det vil være fornuftig å ha en innsats mot næringslivet gjennom hele perioden. Ved henvendelser til næringslivet kan det være en idé å ha et infoskriv som en sender til bedriftene, og sier fra at en kommer til å ta kontakt. Slik kan den som kontaktes være forberedt på den utfordringen som vil komme. En bør henvende seg til bedrifter av ulik type og ulik størrelse. De som står for henvendelsene bør ha en differensiert strategi alt etter hvilken bedriftstype eller størrelse det dreier seg om. Erfaring fra andre tilsier at loppemarked er veldig arbeidskrevende, og en står ofte igjen med en stor mengde usolgte lopper som en må betale for å bli kvitt. Det er også krevende å finne plass til å lagre loppene fram mot salget. En vellykket konsert kan gi samme resultat økonomisk med mindre innsats. Det må derfor vurderes om loppemarked gir et resultat som svarer til innsatsen. I utgangspunktet foreslår en ikke loppemarked som et prioritert tiltak. Når? Våren 2016: - verving av faste givere. Mål: 50 givere med snittbeløp på 1000,- pr måned innen sommeren opprette komite for kontakt med næringslivet - opprette komite for billotteri - få bilen på veien med reklame Skoleåret 2016/ billotteri. Trekning juni 2017 Skoleåret 2017/ konsert. Kjent artist sammen med lokale krefter. Sola kulturhus, Tananger kirke eller annet lokale.

13 Skoleåret 2018/ Kirkens dag med lotteri (f.eks reiselotteri), åresalg, kafé og program. Arrangeres våren 2019 Skoleåret 2019/ Konsert Høsten Siste innspurt med kronerulling eller lignende Hvem? Menighetsrådet er ansvarlig for innsamlingsarbeidet. Samtidig kan ikke menighetsrådet stå alene om å gjennomføre de nødvendige aktivitetene. Det foreslås derfor at menighetsrådet oppnevner komiteer for de ulike aktivitetene etter hvert som arbeidet skal settes i gang. Dette kan være komiteer med eller uten deltakelse fra menighetsrådet. Det viktigste er å få de rette folkene inn på rett plass. En må både være motivert og ha de rette forutsetningene for den jobben som skal gjøres. En måte å bygge komiteer på er å utfordre én til å få med seg en gjeng vedkommende vet kan jobbe godt sammen. Media Det vil være fornuftig å ha en bevisst strategi for håndtering av media, både å besvare de henvendelser som måtte komme, og å ha en offensiv strategi for å skape oppmerksomhet i media. En kunne opprette en egen komite for dette, men det kunne skape utfordringer i forhold til koordinering. Det er menighetsrådet, representert ved leder, som har ansvaret for innsamlingsarbeidet. Slik sett vil det være naturlig at menighetsrådsleder er den som står fram i media. Samtidig er presten den som de fleste forbinder med menighetens virksomhet, og som også ut fra rollen som prest vil kunne ha godt gjennomslag i media. En god løsning vil derfor kunne være at menighetsrådsleder og prest sammen gis ansvaret for å håndtere media. 1. Menighetsrådet gir sin tilslutning til hovedtrekkene i ingressen 2. Verving av faste givere starter opp umiddelbart. Til å ta ansvar for dette oppnevnes følgende personer: 3. Bil-lotteri gjennomføres skoleåret 2016/2017 med trekning juni Følgende personer oppnevnes som komite for dette:.. Komiteen starter sitt arbeid umiddelbart. 4. Menighetsrådet vil ha komite for innsamling fra næringslivet på plass senest juni En ser for seg 3-5 personer i komiteen. Saken tas opp på neste møte med tanke på å fastsette mandat og starte arbeidet med å skaffe medlemmer til komiteen. 5. Komite for konsert oppnevnes senest juni 2016

14 6. Revidering av strategi for innsamling settes opp som sak på MR-møtet i oktober Menighetsrådsleder og sokneprest sammen håndterer media vedrørende denne saken på vegne av menighetsrådet. 12/16 EVALUERING AV GUDSTJENESTER OG SAMLINGER Menighetsrådets evaluering av gudstjenester og samlinger Gudstjenester: 13. desember G2 Sindre Eskedal 20. desember G1 Egil S Eide 24. desember Juleaften 3 stk Sindre A Eskedal 25. desember 1. Juledag Egil S Eide Fellesgudstjenester 3 januar G1 Besøk fra MHS 10. januar G1 Knut Svindland Andre arrangement: Evalueringen ble tatt til orientering.