DEN NORSKE KIRKE Sola menighet

Transkript

1 DEN NORSKE KIRKE Sola menighet INNKALLING SOLA MENIGHETSRÅD TID: Tirsdag kl STED: Menighetssenteret TIL: Faste medlemmer: Tone Meling Lauvvik leder Laila Bergo Jardar Lindøe Linn Gjørøy Lovra Svein Ragnvald Tjora Trygve Tjora Torhild Thorstvedt Harald Velde Morten Sandland Tone Hildegunn Botnen 1. Varamedlem Sola mai 2017 Tone M Lauvvik Leder Sola menighetsråd Siri Lindtveit Daglig leder

2 SAKSLISTE: 37/17 GODKJENNING INNKALLING 38/17 GODKJENNING AV PROTOKOLL 39/17 ORIENTERINGER 40/17 NY KIRKE SOLA SENTRUM 41/17 STRATEGI: G1, G2, G3 GUDSTJENESTER 42/17 EVALUERING AV GUDSTJENESTER OG SAMLINGER Åpning: Linn

3 37/17 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE Innkalling og saksliste godkjennes. 38/17 GODKJENNING AV PROTOKOLL Vedlegg: MR-sak 29/17-36/17 Protokollen godkjennes 39/17 ORIENTERINGER Vedlegg: Referat Skadberg komite Snitt tall Jubelgjengen åpen barnehage (jan- april) : 21 Personalsituasjonen Inspirasjonssamling for smågrupper 13. september kl i Sola kirke. Soladagen 10. juni. Kirkens SOS Felles tur for menigheter i Sola Orienteringene tas til orientering 40/17 NY KIRKE SOLA SENTRUM Givertjenesterapport Beløpet på konto pr er ,15 En ny giver Inntektsskapende arbeid Ny kirke Sola sentrum- møter prosjektgruppe Muntlig referat fra møte 18. Mai Tas til orientering

4 41/17 STRATEGI: G1, G2, G3 GUDSTJENSTER Vedlegg: Strategiplan for Sola menighet Referat strategimøte mellom MR og stab Referat fra «gudstjenester» BAKGRUNN I arbeidet med ny grunnordning for gudstjenester i 2012 ble det jobbet frem tre typer gudstjenester som ble godkjent av biskopen. Prosessen frem mot de tre typene gudstjenester var grundig med månedlige møter i gudstjenesteutvalget. Saken ble også lagt fram og diskutert i menighetsmøtet. I saken som ble fremlagt til menighetsmøtet står det: «Gudstjenesteutvalget i Sola har gjennom arbeidet med forslag til ny gudstjenesteordning bygget på de tradisjoner som er i Sola i forhold til gudstjenesten. En har og i stor grad brukt grunnlagsmaterialet som er utarbeidet av Kirkerådet i arbeidet med ny gudstjenesteordning, men det har vært åpning for egne refleksjoner over de forskjellige spørsmål. Gudstjenesteutvalget har og stilt seg spørsmålet om hva Ungdommens kirkemøte mente med sitt vedtak i 2003, og hatt dette som innfallsvinkel i arbeidet med ordningen. Gudstjenesten er og viktig som kulturbærer i Norge, og en må ta med dette elementet slik at den beholder sin funksjon i norsk allmennkultur. Dette er og et aspekt gudstjenesteutvalget har tatt med i betraktningen rundt ny gudstjenesteordning. Det er viktig at en lar kirkeåret få prege gudstjenesten, dette vil gi variasjon til gudstjenestene. Dåpsliturgien og nattverdsliturgien er ikke med i arbeidet med lokal grunnordning. Denne er vedtatt og kan ikke gjøres endringer på. Hovedgudstjeneste er hovedsamlingen i menigheten og den er forordnet av biskop. Viktige metodiske begreper i arbeidet med gudstjenesteordningen er: 1. Stedegengjøring. Menigheten skal ha sin gudstjeneste, som de har et forhold til. En gudstjeneste er trosopplæring og det er derfor viktig å ta alle aldersgrupper på alvor. 2. Involvering. Stedegengjøring vil gjøre at menigheten involveres i gudstjenesten. 3. Fleksibilitet. Dette er og en konsekvens av de to andre punktene, men en må ikke gå på bekostning av hellig allmenn kirke en må holde seg til Ordet. Det er viktig å poengtere at gudstjenesten ikke er presten sin gudstjeneste, men menighetens. I Sola menighet er det mange forskjellig syn på hvordan en gudstjeneste skal være, og en har prøvd å ta dette med i arbeidet med ny ordning. I Sola menighet vil en prøve å lage til tre typer gudstjenester. G1: Her er tradisjon er lagt til grunn. Dette er en type gudstjeneste som er for dem som liker det som i dag kalles høymesse. En vil kjenne igjen musikk og form. G2: Vil være en gudstjeneste med et litt nytt preg. En vil videreføre Ljosheim-gudstjenesten og de gode tanker det er om en slik form. Dette er en gudstjeneste som har et mer moderne preg, først og fremst i sangvalg. En kan og ha temagudstjenester der en bruker andre tekster enn de som er satt opp i tekstrekkene.

5 G3: Dette er en videreføring av familiegudstjenesten. Dette er gudstjenesten for hele familien. Den bygger på Søndagsskoleforbundets Sprell levende gudstjeneste, der en har bønnevandring som forbønnsdel, bruker sanger for barn og formidlingen av teksten og den undring og aktualiseringen som skjer er lagt opp slik at både barn og voksne kan få en opplevelse av Gud.» 2. april 2016 hadde menighetsrådet en strategidag på Salem bedehus. Sola menighet har benyttet menighetsutviklingsmetoden NAMU, og menighetsrådet ønsket å bruke fire av hovedområdene i testresultatet som satsingsområder i arbeidet. Et av områdene som det ble jobbet med var inspirerende gudstjenester (Se referat). Gruppen som jobbet med dette, snakket om ordningen med tre typer gudstjenester G1, G2, G3 og hvordan dette fungerer. Menighetsrådet laget ut fra samtalene i gruppene en handlingsplan, der saken om gudstjenester ble tatt med. Resultatet av forrige NAMU-undersøkelse (2014) viser at inspirerende gudstjenester har et resultat på 50, der 35 er en lav snittscore og 65 en høy score. Ved undersøkelsen i 2011 hadde inspirerende gudstjenester en snittscore på 26. I perioden mellom 2011 og 2014 er ordningen med G1, G2 og G3 gjennomført. OPPGAVE Menighetsrådet må ta stilling til om ordningen med G1, G2 og G3 skal videreføres eller revideres, eller om det skal utarbeides en ordning som kombinerer de tre ordningene/er en mellomløsning som kan brukes. Konklusjonen i 2012 var at det er mange preferanser og mange forskjellige målgrupper i menigheten i forhold til gudstjenesten, og en ønsket derfor å ha de forskjellige gudstjenestene til å understøtte dette. Gjelder dette enda? STRATEGI I 2012 var det en lang prosess med å lande de tre typene gudstjenester som endelig ble godkjent. Det var gode argumenter for å bare ha en type gudstjeneste og det å ha to eller tre. Det å prøve å få til en bredde i gudstjenestene ble viktig og menigheten gikk for tre typer gudstjenester. Selv om Sola menighet er i stadig endring, er rammen rundt gudstjenestelivet ganske likt som det var i 2012, med gudstjenester på flere steder. Om noen år når ny kirke er bygget, er ikke dette virkeligheten lenger. Kan det være mer strategisk rett å endre gudstjenesteordningen når alle gudstjenester er i ny kirke? Er det lettere å praktisk gjennomføre en endring når et nytt bygg er på plass? Det å endre krever tid og ressurser. Menighetsrådet har sagt at det er mulig å bygge kirke og menighet på samme tid, men for å få dette til, må en gjøre mange prioriteringer. Både et eventuelt revisjonsarbeid og en omlegging som gjør at mange frivillige må involveres hver gang vil kreve tid og ansattes ressurser. REVISJONSARBEID En eventuell revisjon av ordningen må i siste instans godkjennes av biskopen. I 2012 var dette en jobb som gudstjenesteutvalget gjorde, der menighetsrådet ble godt informert. Menighetsmøtet ble og avholdt for å involvere alle i prosessen, før ordningen ble sendt til biskopen til godkjenning.

6 MULIG ORGANISERING AV ARBEIDET Det er fult mulig å ikke endre på ordningen, men siden vi har tre typer gudstjenester, kan menigheten bare benytte en eller to av dem uten å endre. Det krever ikke noe revisjonsarbeid. Uavhengig av utfall av denne saken, kan det være tjenlig for menighetsrådet å se på begrepsbruken i forhold til gudstjenester på et senere tidspunkt. Hvilket/hvilke begrep et tjenlig å bruke i kommunikasjonen om gudstjenester både «internt» og «eksternt»? Menighetsrådet ønsker ikke å revidere ordningen med G1, G2, G3 på dette tidspunktet. 42/17 EVALUERING AV GUDSTJENESTER OG SAMLINGER Menighetsrådets evaluering av gudstjenester og samlinger Gudstjenester: april Konfirmasjonsgudstjenester Morten Sandland og Hans Eskil Vigdel Mai Konfirmasjonsgudstjenester Wenche S Viland og Hans Eskil Vigdel 14. mai G2 Skadberg skole Morten Sandland 17. mai Festandakt Morten Sandland 21. mai Friluftsgudstjeneste Horve 2. Berit Espeset. Andre arrangement: Menighetsmøte 14. mai Evalueringen ble tatt til orientering.