Tekstbok (KM) Hva kommer senere?

Transkript

1 GUDSTJENESTE FOR DEN NORSKE KIRKE (Perm 1) 1. Innledning 2. Ordning for hovedgudstjeneste (KM) 3. Ordning for dåp to ordninger (KM) 4. Andre ordninger 5. Alminnelige bestemmelser (KM) 6. Gudstjeneste: Hellig handling, hellig tid, hellig rom 7. Veiledning om ulike sider ved gudstjenesten 8. Veiledning til hoveddelene i gudstjenesten 9. Veiledning til Ordning for dåp 10. Lokal grunnordning LITURGISK MUSIKK (KMU) Perm 2 De nåværende tre seriene justert tekst Fra Liturgisk musikk hefte 1 (2008) Fra Liturgisk musikk hefte 2 (2009) Liturgisk stoff fra NoS og S 1997 Mye nytt stoff (hele serier og enkeltelementer) Messetoner (nattverdbønnene) Til utprøving 3-5 år og evaluering. Ny sortering (stamserier?) 1

2 Tekstbok (KM) 3 tekstrekker. Fortellingstekster (for barn og familier). Poetiske tekster (bibelsk salme - synges) Kirkeåret: romjulssøndag, 2. søndag i åpenbaringstiden (i påsketiden), søndag før pinse, treenighetstiden, bots-og bønnedag, vingårdssøndag/14. sit, Domssøndag/Kristi kongedag. Hva kommer senere? Pocket-utgave av liturgipermen Digital utgave av materialet Veiledningshefte for menighetsråd Kollektbønner til utprøving Forenklet bruk av Tekstboken ( minikanon ) våren Utgivelse av korsatser til liturgisk musikk. Salmebok og koralbok høsten

3 Prosessen Kirkemøtet Arbeid i Nemnd for gudstjenesteliv (NFG). Forslag 2008 ca 100 prøvemenigheter. Bred høring i 2009, høringssammendrag. Behandlet i KR og BM i KM 2010, KR og BM, vedtak i KM Språklig bearbeiding, veiledninger etter KM. Alt foreligger innen 1. nov i trykk og digitalt. Startskudd 1. s. i advent 2011 (ny tekstbok). Innføres innen 1. s. i advent Deretter skal reformen finne sted. Hva ble egentlig resultatet? Ingen liturgisk revolusjon, men en dyptgripende og helhetlig reform. Skapelses- og treenighetsteologien og andre økumeniske impulser er betydelig styrket. Er gjenkjennelig luthersk (Ord og sakrament) Sammen for Guds ansikt (det teosentriske). Inkluderende språk forsøkt ivaretatt. Lokal grunnordning og variantene av liturgisk musikk er det mest radikale. En ny måte å arbeide med gudstjenesten på. En liturgi menigheten kan være med å prege. 3

4 Økumeniske trekk Styrking av bruken av bibelske salmer. Sterkere fremheving av evangelieteksten Trosbekjennelsen etter prekenen. Mer bruk av Nicenum i gudstjenesten. Styrking av skapelsesperspektivet. Mer handling, kropp, stillhet og symbol. Mer aktiv deltakelse av lekfolk i gudstjenesten som medliturger. Økumeniske trekk (2) Mer tilsvar mellom liturg og menighet. En rikere nattverdliturgi: - Nattverdbønn rettet mot Faderen - fra bar til bærer verdens synder. - flere nattverdbønner (Hippolyts bønn). - proklamasjon:stort er troens mysterium - brødsbrytelse og fredshilsen. - epiklese (over oss og dine gaver). 4

5 BESTEMMELSENE Regelverket er utformet som Alminnelige bestemmelser/allmenne føresegner Liturgitekster i Ordninger for hovedgudstjeneste og dåp Rubrikker i Ordning for hovedgudstjeneste og dåp Hva betyr hovedgudstjeneste? Med hovedgudstjeneste menes menighetens hovedsamling på søn- og helligdager, slik dette er forordnet av biskopen. forskjellige typer hovedgudstjeneste utformes ut fra den ene og samme ordning - og ikke ut fra flere ordninger Høymesse-begrepet beholdt (ledd 8,24) 5

6 Skal være med i alle hovedgudstjenester: Salmer Inngangsord Samlingsbønn Syndsbekjennelse Tekstlesning (Evangelium) Preken Trosbekjennelsen Forbønn Fadervår Velsignelse Normalt skal det feires nattverd i hovedgudstjenesten 3 liturgisk-metodiske kjerneverdier (1) Involvering ved flere dialoger mellom liturg og menighet. mer deltakelse med bevegelse i rommet, ved stillhet med mer. Mer handlingspreg: evangelie-prosesjon, frembæring/dekking til nattverd, fredshilsen. Flere medliturger til bønn, lesning, sang mm. Menigheten involveres i samtale, forberedelse og planlegging av gudstjenestene. Visjonen om en gudstjeneste for alle. 6

7 Kjerneverdier (forts) (2) Fleksibilitet ved mange flere alternative bønner og liturgiske handlingsmåter- Mange kan -ledd men også faste ledd. Ordningen kan ligne liturgien - men også være svært forskjellig fra den. Kan tilpasses både enkle og ressursrike menigheter. Kan gi liturgisk fasthet og/eller variasjon. Kjerneverdier (forts) (3) Stedegenhet Involvering og fleksibilitet gir mulighet for et mer stedegent gudstjenesteliv. Kan og skal tilpasses ulike kirkerom. Lokale musikkressurser kan tas i bruk. Ved flere medliturger styrkes stedegen kultur, språk og spiritualitet i gudstjenesten og gjenspeiler den lokale befolkning. 7

8 Noe som må tenkes igjennom Syndsbekjennelsens plassering hvor? Hører dagens bønn (kollektbønn) med? Bruk av intinksjon eller særkalker? Bønn vendt mot folket (versus populum) eller mot øst (ad orientem)? I kirker med dypt korparti: Fremskutt alterbord eller går liturgen opp til alteret først når nattverdliturgien begynner? Andre plasseringer i gudstjenesterommet En gudstjeneste for alle Inkludering av alle i én og samme gudstjeneste? Flere og ulike gudstjen.? Dåp i egen gudstjeneste? Hvordan ivareta de andre reformene? Hvordan involvere nye medliturger? Fra duett til kvartett! Den store samtalen om menighetens gudstjenesteliv! 8