Lokal grunnordning - innledende kommentarer til høring i menighetsmøtet

Transkript

1 Til: Menighetsmøtet Østenstad menighet 26. august 2012 Fra: Menighetsrådet Lokal grunnordning - innledende kommentarer til høring i menighetsmøtet Bakgrunn Den nasjonalt organiserte gudstjenestereformen i Den norske kirke fikk sitt utgangspunkt i en drøfting av kirkens gudstjenesteliv under Ungdommens kirkemøte og deretter i det ordinære Kirkemøtet i Siden den gang er det gjennomført en bred hørings- og utviklingsprosess som omfatter liturgiske tekster, liturgisk musikk og en overordnet tenkning omkring gudstjenestelivet i menighetene. Begrepene stedegengjøring, involvering og fleksibilitet ble på et tidlig tidspunkt definert som kjernebegrep i reformen. Dette innebærer at menighetene skal få større mulighet til å påvirke utformingen av sin lokale gudstjeneste innenfor gitte rammer: Alle gudstjenester skal følge en gitt oppbygning (kalt gudstjenestens ordo). Til en del ledd i liturgien er tekstformene enten fastsatt, eller menigheten kan velge mellom gitte alternativer. På andre punkt står man fritt til å utforme egne ord. I den grad disse vil utgjøre faste ledd i gudstjenesten (for eksempel syndsbekjennelse), skal de godkjennes av biskopen. Med dette som utgangspunkt fattet Kirkemøtet i 2011vedtak om gudstjenestereformen som innebærer at alle menigheter skal fastsette sin lokale grunnordning. Vedtak om grunnordning følger et mønster fastlagt av Kirkerådet, (jf vedlagte forslag). Vedtaket skal sette rammene for minst én gudstjenestetype (her Hovedgudstjeneste 1 høymesse). Men det skal også bestemme hvilke ulike typer av gudstjenester man tenker å gjennomføre i løpet av kirkeåret, eventuelt om man vil operere med flere kategorier gudstjenester med innbyrdes ulike preg. Kirkemøtet har vedtatt at nye lokale gudstjenester skal innføres første søndag i advent Før den tid skal forslag til grunnordning legges fram for menighetsmøtet 26. august, det skal vedtas av menighetsrådet på møte 5. september og deretter sendes til biskopen for godkjenning innen utgangen av september. Alt musikalsk materiale er ennå ikke ferdig utarbeidet og distribuert. Konkret betyr dette at tidshorisonten for avgjørelser om musikken er lengre, og at menigheten har mulighet til å prøve ut musikalske alternativer både før og etter første søndag i advent. Menighetsrådet har bedt gudstjenesteutvalget i samarbeid med kantor, prøve ut ny, liturgisk musikk frem til 1

2 høsten 2013 hvor menighetsmøtet igjen blir bedt om å uttale seg. Målet er at ny, liturgisk musikk tas i bruk fra 1. søndag i advent Gudstjenesteutvalgets arbeid Menighetsrådet oppnevnte 8. juni 2011 et eget gudstjenesteutvalg. Utvalget har bestått av: Ragnhild Vindhol Nessheim, Betten Møgedal, Hans Andreas Faleide Fristad, Ragna Marie Nilsen, Kristin Hesselberg Meland, Astrid Sætrang Morvik, Olav Valen-Sendstad, Nina Samuelsen (fram til februar 2012), Einar Solbu (fra februar 2012), Jarle Klungrehaug, Inge Westly (leder). Utvalget fikk følgende oppdrag (fastsatt i MR 8. juni 2011): å drøfte gudstjenesten i sin helhet med tanke på involvering, fleksibilitet og stedegengjøring, hvordan dette fungerer i dag og hvordan det eventuelt kan gjøres bedre å sette seg inn i materialet fra gudstjenestereformen vedtatt av Kirkemøtet april å drive prosessen rundt utvalg av liturgiske alternativer, herunder musikalske alternativer, utprøving i menighetens gudstjenester og innhenting av evaluering fra gudstjenestedeltakere. å avklare hvilke typer gudstjenester menigheten trenger og hvilken frekvens det skal være på de ulike tilbudene å legge frem et forslag for hovedgudstjeneste i Østenstad menighet for menighetsrådet. Medlemmene sitter for fire år av gangen. Mandatet gjelder inntil gudstjenestereformen er implementert. Menighetsrådet vedtar deretter nytt mandat for GU. Gudstjenesteutvalget trådte sammen første gang 29. september 2011 og har hatt ni møter. I den innledende fasen la utvalget vekt på å drøfte de overordnete målsettinger i reformen knyttet til kjerneverdiene stedegengjøring, involvering og fleksibilitet. Utvalget har videre gått gjennom alt foreliggende musikalsk materiale, samt alternativene til liturgiske tekster. Med dette som utgangspunkt, la utvalget 20. juni frem et forslag for menighetsrådet til lokal grunnordning for det som betegnes som Hovedgudstjeneste 1 - høymesse. Dette er en gudstjeneste som viderefører høymessen i sin klassiske form slik vi kjenner den til nå. I tillegg foreslås det at det i løpet av kirkeåret skal være et visst antall gudstjenester med et annet preg. Gudstjenesteutvalget har arbeidet ut fra noen overliggende perspektiver, og menighetsrådet mener disse bør reflekteres i den videre tilrettelegging av gudstjenestelivet i Østenstad. Disse vil vi løfte frem i det følgende. Videre vil vi her peke på noen av vurderingene som er gjort i spørsmål der vil være uenighet, som for eksempel valg av tekstform i Fader vår / Vår far. 2

3 Kjerneverdiene Når reformen snakker om stedegengjøring, utfordrer den til å la lokal kontekst og kultur komme til uttrykk gjennom språk, samværsformer, musikk, billedspråk og andre kunst- og kulturuttrykk (Sammen for Guds ansikt, s. 10). Det lokale og kontekstuelle må imildertid ikke gå på bekostning av den liturgiske gjenkjennelse og evangeliets og gudstjenestens universelle dimensjon. Det vil være en fordel om Hovedgudstjeneste 1 høymessen i Østenstad likner tilsvarende gudstjenester i andre deler av prostiet og bispedømmet, dette av hensyn både til liturger, organister og andre gudstjenestedeltakere som krysser menighetsgrensene en gitt søndag. På den andre siden har Østenstad menighet et lokalt særpreg og mangfold i gudstjenestelivet som bør ivaretas og utvikles. Det stedegne kan også komme til uttrykk gjennom ord og bønneemner som gjenspeiler livet i lokalsamfunnet. Reformens tale om involvering utfordrer til å la mennesker i alle generasjoner og fra forskjellige kulturelle, sosiale og etniske grupper som hører til i lokalsamfunnet [delta] i gudstjenesten og sette preg på den. (Sammen for Guds ansikt, s. 10). Det er et viktig spørsmål hvordan det kan skapes større involvering og engasjement rundt gudstjenestene generelt, og hvordan deltakelsen fra bestemte grupper kan økes. Det finnes ulike synspunkter på hva slags former for involvering som vil tjene gudstjenestelivet. Én mulighet er i å trekke flere personer eller grupper inn i forberedelse og gjennomføring av gudstjenestene. Dette er tiltak som har styrket gudstjenestedeltakelsen i flere menigheter i Norge og Sverige. Overfor gudstjenesteutvalget har kateket og menighetspedagog gitt innspill til hvordan særlig barn og konfirmanter kan involveres med oppgaver i gudstjenesten. Kantor har gitt eksempler på korenes medvirkning. Diakonen har presentert forslag til hvordan ulike grupper kan involveres både med innspill til bønneemner og med oppgaver i gudstjenesten. Den mest grunnleggende form for involvering finner imidlertid sted gjennom alles aktive deltakelse i hver enkelt gudstjeneste. Denne kan særlig utvikles ved at det utarbeides gode skriftlige veiledninger eller gudstjenesteprogram for hver gudstjeneste. Man kan også involvere flere i prosesjoner, liturgiske handlinger og tekstlesning for eksempel blant dåpsfolkene. Fleksibilitet gjenspeiles i de mange valgmulighetene vi har i utformingen av lokal grunnordning, men også i muligheten til å variere gudstjenestene gjennom året. Hvordan kan mennesker som har en tilhørighet til kirken, men som av ulike grunner kjenner seg fremmed for de liturgiske og musikalske uttrykk som vanligvis preger gudstjenestene involveres? Dette spørsmålet har ført frem til at gudstjenesteutvalget har lagt fram forslag om å prøve ut et visst antall gudstjenester årlig med et annet musikalsk og rytmisk uttrykk enn Hovedgudstjeneste 1 høymesse. Menighetsrådet slutter seg til dette og ber gudstjenesteutvalget arbeide videre med dette spørsmålet i det det må sees i sammenheng med det videre arbeidet med den liturgiske musikken (se under Musikken nedenfor). Musikken 3

4 Gudstjenesteutvalget har brukt mye tid på å gjennomgå de fremlagte forslagene til liturgisk musikk. Den nåværende liturgiske musikken til høymessen er jevnt over vurdert som meget god av utvalgsmedlemmene. Én tilnærming i prosessen har dermed vært å se om det var noe av det nye materialet som synes å fremstå som bedre enn det som brukes i dag i en klassisk preget høymesse. Materialet er stort, og utvalget har foreløpig ikke kommet til noen konklusjon i dette. Samtidig har utvalget ønsket å være åpen for musikalske uttrykksformer som skiller seg fra dem som nå benyttes i høymessen. Flere av disse kan muligens egne seg i gudstjenester spesielt tilrettelagt for barn og unge. Andre kan egne seg i andre sammenhenger med voksne. Gudstjenesteutvalget har foreslått at det i tillegg til barnegudstjenestene forberedes inntil seks gudstjenester årlig med et alternativt rytmisk og musikalsk uttrykk. Valg av musikk, instrumenter og samarbeidspartnere må prøves ut i en forsøksperiode. For å komme i mål med denne vurderingen, har menighetsrådet gitt gudstjenesteutvalget i oppgave å gå videre med 1) å vurdere hvilke forslag til ny musikk som eventuelt skal prøves ut, og 2) å legge en plan for utprøving i menighetens gudstjenester. I løpet av høsten 2013 skal gudstjenesteutvalget legge sitt forslag frem for menighetsrådet. Fader vår eller Vår Far Et av de mer krevende spørsmålene vil være valg av tekstform i Fader vår eller Vår far. Menighetsrådet er delt i synspunktene på om det er ønskelig å innføre ny form: Argumentene mot endring er at den nåværende formen er godt innarbeidet og representerer et felleseie og et bindeledd generasjonene imellom. Det vil være store uheldige virkninger ved en endring, ikke minst i forbindelse med kirkelige handlinger som begravelser og bryllup. Den nye innledningen Vår Far rokker ved det innarbeidete navnet på bønnen. Fader virker mer opphøyd enn Far og korresponderer med Gud som Faderen som fortsatt vil inngå i trosbekjennelsen og omtale av treenigheten. Endringen til la navnet ditt helliges virker kunstig. De nåværende, mer høytidlige formen ditt rike og din vilje passer bedre i en bønn enn riket ditt og viljen din. Formuleringen led oss ikke inn i fristelse kan trygt beholdes da det til nå ikke har vært et problem at man har misforstått setningen dit hen at Gud frister noe menneske. Tilsvarende formuleringer i finnes i latinske, engelske og tyske versjoner. Argumentene for endring har særlig vært: Endringene er språklige og innholdsmessige gode. Rytmisk sett fungerer den nye bønnen godt, den er god å lese. Vår Far virker mer nært enn Fader vår, noe som svarer til familiære uttrykksmåter i NT (jf Gud som Abba Rom 8,14). La navnet ditt helliges fanger inn noe av det som gikk tapt i overgangen fra den gamle helliget vorde hvor Gud tydelig er den handlende og ikke mennesket (som i la ditt navn holdes hellig ). La oss ikke komme i fristelse understreker at Gud ikke aktivt leder noen til det onde. Vi kan anta at denne versjonen kommer til å bli liturgiske allemannseie, og da vil det bare gjør overangen vanskeligere om vi venter. Det kan være gode grunner for begge løsninger, men menighetsrådet understreker betydningen av å ha en versjon som er og vil være godt innarbeidet i kirke og skoleverk. Inntil det viser seg om den nye versjonen får gjennomslag, er det flertall i menighetsrådet 4

5 for å beholde nåværende versjon, men rådet vil legge særlig vekt på menighetsmøtets uttalelser før det tar sin beslutning. Veien videre Når grunnordning er vedtatt, vil det fortsatt være behov for at gudstjenesteutvalget arbeider med liturgisk musikk, samt legger til rette for en fortløpende evaluering og utvikling med utgangspunkt i erfaringene som gjøres i tiden fremover og i de overordnete målsettinger i reformen. En evaluering av grunnordningen kan skje etter to år. Det vil være en langsiktig oppgave å legge til rette for en utvikling av gudstjenestelivet. Det kan også være ulike oppfatninger om hva fornyelse bør innebære. Menighetsrådet håper at reformarbeidet kan ses som en mulighet til å skape ny oppmerksomhet og entusiasme rundt gudstjenestene i Østenstad. 5