Energiproduksjon, stasjonær bruk og infrastruktur

Transkript

1 Energiproduksjon, stasjonær bruk og infrastruktur Rapport til arbeidsgruppe 1 - Energiproduksjon og energibruk Fylkesdelplan for energi og klima i Rogaland Erlend Randeberg, IRIS erlend.randeberg@iris.no

2 1 Status for Rogaland energiproduksjon og stasjonær bruk Figur 1 viser Sankey-diagram over energiproduksjon, omforming i ulike energibærere og bruk av disse innenfor ulike sektorer i Rogaland i I Figur 2 er figuren gjentatt, med energi til transport utelatt. Tabell 1 gir en tabellframstilling av den samme informasjonen. Tallene er basert på statistikk fra Statistisk sentralbyrås offisielle statistikk for Det er visse usikkerheter forbundet med tallene på fylkesnivå. IRIS har gjort visse antakelser og beregninger blant annet når det gjelder estimater for termiske tap ved omdanning fra ulike brensler til el og distribuert varme. Tap ved energidistribusjon (høyre side i Sankey-diagrammene) er ikke inkludert.

3 Figur 1 Grafisk framstilling av energiproduksjon og total energibruk av ulike energibærere i Rogaland Alle tall i GWh. Basert på data fra SSB og estimater/beregninger gjort av IRIS.

4 Figur 2 Grafisk framstilling av energiproduksjon og stasjonær 1 energibruk av ulike energibærere i Rogaland Alle tall i GWh. Basert på data fra SSB og estimater/beregninger gjort av IRIS. 1 Elektrisitet til transport er tatt med for å korrigere for eksport.

5 Tabell 1 Energiproduksjon/omforming og stasjonær energibruk i Rogaland Alle tall i GWh. Basert på data fra SSB og estimater/beregninger gjort av IRIS. Energivarer Kilde Inn El Termisk Gass Biobrensel Kull Flytende brensel Termisk svinn Storskala vannkraft Småskala vannkraft Vindkraft Oljeprodukter 560 2, ,4 Naturgass Kull 0,4 0,4 0 Biomasse Avfall Sum , Bruk av energibærere El Termisk Gass Biobrensel Kull Flytende brensel Sum Primærnæringer Industri og bergverk Tjenesteyting Husholdninger , Transport (bane) Eksport Tallene for industriens energiforbruk er sterkt påvirket av noen få aktørers aktivitet. I Figur 3 er energiflyten illustrert når følgende blir holdt utenom: 1) industriens gassforbruk i Tysvær kommune (fullstendig dominert av prosessanlegget på Kårstø), 2) elforbruket utenom husholdningene 2 på Karmøy (dominert av Hydro aluminium Karmøy) og 3) elforbruket utenom husholdningene i Sauda (dominert av Eramet). Sammenligning med Figur 2 viser hvor avgjørende disse få aktørene er for det totale energibildet i fylket. 2 Bare denne informasjonen er tilgjengelig i SSBs statistikk over elforbruk på kommunenivå. Det antas at feilen som blir gjort er relativt liten.

6 Figur 3 Samme som Figur 2, men fratrukket forbruket av gass til industrien i Tysvær (Kårstø) og elforbruk utenom husholdninger på Karmøy (hovedsakelig Hydro) og Sauda (hovedsakelig Eramet). Det siste er ført som el til eksport og industri.

7 2 Ressursgrunnlag for energi i Rogaland I denne sammenhengen tar vi utgangspunkt i energiressurser som befinner seg og kan utnyttes innenfor de geografiske grensene til Rogaland. Det betyr blant annet at petroleumsressursene utenfor kysten av fylket ikke tas med her. Når det gjelder fornybare energiressurser som finnes i omgivelsene i form av sol og varme (fra luft, sjø og grunn), er disse teoretisk sett nærmest ubegrensede. Begrensningen ligger gjerne i energitettheten 3 eller -kvaliteten 4, slik at ressursgrunnlaget må anslås i stor grad basert på hva som er rimelig å kunne utnytte teknologisk og økonomisk. 2.1 Vannkraft Vannkraftressursene er godt kartlagt og i stor grad allerede utnyttet i Rogaland. Energien som frigjøres ved at vann beveger seg nedover i tyngdefeltet blir benyttet til å drive turbiner som i sin tur genererer elektrisitet. Ifølge NVE (2008) er det teoretisk utbyggbare potensialet for vannkraft i Rogaland 16,7 TWh ved dagens estimater for normalnedbør. Dagens normalproduksjon fra utbygde kraftverk er 11,4 TWh, og 0,6 TWh er under utbygging. 2,2 TWh er varig vernet mot utbygging. Utbyggingsgraden i Rogaland er blant de høyeste i hele Norge. Når det gjelder små vannkraftverk peker NVE (2004a) på et potensial for Rogaland på 0,7 TWh innenfor en utbyggingskostnad på 3 kr/kwh. 2.2 Vindkraft Potensialet for kraftproduksjon basert på vind er nærmest ubegrenset. Der hvor det er vind er det i prinsippet mulig å utnytte den til energiproduksjon. Særlig gjelder dette offshore, der vindressursene er størst og mest stabile. Landbasert vindkraft er relativt teknologisk moden, og det er særlig i Sør-Rogaland interessen er stor for utbygging. Det er meldt eller konsesjonssøkt vindkraftproduksjon på ca. 5 TWh bare i Sør- Rogaland (Lyse, 2007), men det er lite trolig at alt dette blir bygget ut. I Nord-Rogaland er det meldt prosjekter tilsvarende 0,3 TWh (SKL, 2007). I fylkesdelplanen for vindkraft i Rogaland opereres det med ja-, nei- og kanskje-områder. Her har det blitt lagt inn en del kriterier for hvordan vindkraft bør utvikles i fylket. Det anslås å være rom for omkring 3 TWh vindkraft i ja-områdene (RFK, 2007). For offshorebasert vindkraft opererer NVE (2007) med et potensial på 150 TWh for Norges vedkommende. I en rapport utført for Enova (2007) estimeres et fysisk potensial for offshore vindkraft til hele TWh, slik at det er teknologiske og økonomiske betingelser som legger 3 For eksempel når det gjelder innstrålt solenergi eller vind. 4 Et eksempel kan være omgivelsesvarme av relativt lav temperatur som i praksis bare kan benyttes til oppvarming.

8 begrensninger heller enn ressursgrunnlaget. Uansett ligger offshorebasert vindkraft et stykke fram i tid. 2.3 Osmosekraft Når ferskvann fra elver møter saltvannet i sjøen oppstår det et kjemisk energipotensial som kan brukes til produksjon av energi. Teoretisk kan hver kubikkmeter ferskvann som renner ut i havet generere 0,7 kwh elektrisitet. Det teoretiske energipotensialet i Norge basert på midlere avrenning av ferskvann til havet er om lag 250 TWh/år. Bare en liten del av dette potensialet kan i praksis utnyttes. For de ti største elvene i Norge er det teknisk utbyggbare potensialet grovt anslått til 25 TWh/år. Det er da lagt til grunn at det totale tapet i prosessen er om lag 60 prosent (NVE, 2008). Med utgangspunkt i at Rogaland står for omkring ti prosent av Norges kraftproduksjon, kan det anslås et teknisk utbyggbart potensial på 2,5 TWh. Teknologien er imidlertid umoden og kostnadene ved slik kraftproduksjon er ennå relativt høye. 2.4 Biomasse til brensel Tradisjonell bruk av bioenergi er basert på uttak av skog brukt som ved. Potensialet for uttak av skogressurser til energiformål i Rogaland er anslått til 375 GWh (Ådland, 2008). Det kan kommenteres at dagens bruk av biobrensel (primært ved) er ifølge SSB større enn dette (444 GWh i 2005), som betyr at en del biobrensel importeres til fylket fra andre deler av landet og utlandet (særlig Baltikum). Har kontaktet SSB for å oppklare dette venter på tilbakemelding For Norge sett under ett opererer NVE (2003) med et potensial på TWh bioenergi fra skogen. Rogaland sitter altså på relativt små bioenergiressurser i form av skog, men det kan være naturlig å se dette i sammenheng med andre deler av landet med større ressurser. 2.5 Biomasse til gass Omdanning av biologisk materiale til brennbar gass (først og fremst metan) representerer en annen del av potensialet for bioenergi enn den tradisjonelle vedfyringen. Biogass baseres gjerne på ulike typer biologiske avfallsressurser fra husholdninger, landbruk, næringsmiddelindustri, avløp med mer. I en beregning foretatt av Oltedal (2008) estimeres potensialet fra husdyrgjødsel til 535 GWh og våtorganisk avfall til 75 GWh. Idsø (2008) anslår i tillegg ressursene fra avløp/kloakk til 30 GWh. Totalt gir dette et potensial for biogass på 640 GWh. NVE (2003) anslår på sin side potensialet til 4 TWh for Norge. Her inngår også 1 TWh deponigass. Rogaland har altså betydelige ressurser tilgjengelig sammenlignet med andre deler av landet når det gjelder muligheten for produksjon av biogass.

9 2.6 Avfall til energiformål Hvorvidt noe betraktes som avfall kommer ofte an på øyet som ser. Ved utsortering av ulike fraksjoner kan deler av avfallet materialgjenvinnes eller forbrennes. Også restavfall kan benyttes til energiformål ved forbrenning. Hvorvidt avfallet kan betraktes som fornybart (og dermed CO 2 - nøytralt) kommer an på andelen fossilt materiale som inngår. Basert på mengden avfall som produseres i Sør-Rogaland er potensialet for energiutnyttelse anslått til 460 GWh for Rogaland (Danielsen, 2008). For Norge (NVE, 2003) er avfallsproduksjonen anslått til 5,3 TWh (husholdningsavfall og treavfall), minus en utsortert andel på 2,0 TWh. Det er ikke klart hvordan eventuell økt utsortering/materialgjenvinning vil slå ut med tanke på ressursgrunnlaget i Rogaland. 2.7 Bioenergi til kraftproduksjon Bioenergi og avfall vil være mest aktuelt å benytte til varmeformål, men det kan også produseres elektrisitet og varme samtidig (kogenerering). På denne måten kan det skaffes til veie både høyverdig energi i form av el samtidig som den mer lavverdige varmen kan benyttes til oppvarmingsformål. Slik energiproduksjon kan gi svært høy effektivitet. NVE (2004) anslår det teknisk-økonomiske potensialet for kraftproduksjon basert på bioenergi til omkring 500 GWh for Norge. Denne energimengden kommer da i stedet for noe av varmeproduksjonen ressursgrunnlaget utgjør. Til sammenligning er det totale potensialet for biomasse til energiformål anslått til TWh (NVE, 2003). Det er ikke gjort betraktninger av potensialet for elproduksjon fra bioenergi i Rogaland spesifikt. 2.8 Spillvarmeressurser En rekke forbrukere av energi har relativt store mengder energi i form av varme som ikke blir benyttet. Dette gjelder særlig ulike typer prosessindustri. Utnyttelse av disse ressursene forutsetter at avstanden til varmekundene er rimelig kort, noe som ekskluderer bruk av noen av de største varmekildene (eksempelvis Kårstø). Det er ikke gjort noen beregninger av tilgjengelige spillvarmeressurser i Rogaland, men det er grunn til å tro at det er relativt store ressurser. 2.9 Grunn- og sjøvarme Ved hjelp av varmepumper kan man hente varmeenergi fra lavtemperatur varme i berggrunn og/eller grunnvann. Brønner i fjell bores vanligvis ned til m. Her er temperaturen stabil over hele året og denne varmekilden er dermed egnet til bruk for blant annet oppvarmingsformål. Også sjøvann er en egnet varmekilde som er tilgjengelig nær store befolkningskonsentrasjoner langs kysten. Med relativ jevn temperatur over året representerer sjøvannet et varmereservoar. Det er også mulig å bruke grunn- og sjøvarme som kilde for kjøling i sommerhalvåret.

10 2.10 Geotermisk energi Geotermisk varme er tatt i bruk i områder der avstanden til varmt fjell er liten, for eksempel på Island og deler av USA. I Norge må en forholdsvis dypt for å hente ut lavtemperatur varme som kun egner seg til oppvarmingsformål. Moderne boreteknikk gjør dette mulig, men så langt har forsøk på å hente ut denne varmen ikke vært vellykket. Det er ikke gjennomført noen systematisk kartlegging av de geotermiske ressursene i Norge. Potensialet er stort, men spredt. Det nyttbare potensialet begrenses til det en finner i geologiske formasjoner i nærheten av forbrukerne. Grove estimater antyder at utnyttbar energi ned til et dyp på 5 km utgjør et varmebidrag på 60 TWh per år for Norge (NVE, 2008). Det er uklart hvor mye av dette som er tilgjengelig i Rogaland Thorium Det radioaktive grunnstoffet thorium kan være en kandidat som brensel i framtidige kjernekraftreaktorer. I Vats i Nord-Rogaland er det identifisert en kilde for thorium, men i det regjeringsoppnevnte Thorium-utvalgets rapport (OED, 2008) pekes det på seks lovende lokaliteter i Norge ingen av dem i Rogaland. Det kan derfor synes som ressursgrunnlaget er relativt lite, men videre undersøkelser vil trolig avklare dette hvis det blir aktuelt å utnytte thorium til energiformål Solenergi Solinnstråling kan benyttes til oppvarming, dagslys eller den kan omgjøres til elektrisitet. Den årlige solinnstrålingen i Norge varierer fra ca. 700 kwh/m 2 i nord til vel 1100 kwh/m 2 i sør. Forventet energiutbytte for solvarmeanlegg ligger i området 100 til 450 kwh/m 2, alt etter type anlegg og hvor stor andel av varmebehovet som skal dekkes med solvarme. Ved produksjon av elektrisitet benyttes solceller. De vanligst brukte solcellepanelene har typiske virkningsgrader på prosent, det vil si at utnyttbar årlig elektrisk kraft utgjør kwh/m 2 (OED, 1998). Solenergiressursene er teoretisk sett nærmest ubegrensede, begrensningen ligger i den lave energitettheten og i muligheten for kostnadseffektiv utnyttelse av innstrålt energi. I Norge er det mest aktuelt med bruk av solenergi til oppvarming unntatt på isolerte steder der solceller kan bidra som erstatning for el fra nettet. Solenergi bidrar i dag med anslagsvis 4,4 TWh til oppvarming av norske bygninger i fyringssesongen. Til sammenligning er bruken av el og brensel omkring 48 TWh (Fornybar.no, 2007). Dette er primært passiv solvarme, og mulighetene for å øke bidraget er betydelig. Aktiv solvarme er mindre vanlig, men er også en mulighet for å redusere fyringsbehovet gjennom tekniske og arkitektoniske grep Bølgekraft I havet utenfor rogalandskysten utgjør bølgeenergien i gjennomsnitt omtrent 20 kw per meter (OED, 1998). Hvis en antar at 1/6 av kystlengden vil kunne bygges ut med en utnyttelsesgrad på 20 prosent, betyr det et teknisk potensial av størrelse 1 TWh per år for Rogalands vedkommende. Igjen er det ikke først og fremst det tekniske potensialet som er begrensningen, men en lav energitetthet som gir høy produksjonskostnad og store arealbeslag.

11 Fremdeles representerer utviklingen av bølgeenergi en relativt ung teknologi, og få prosjekter har vært gjennomført. Det realistiske potensialet når man tar hensyn til produksjonskostnader av størrelse øre/kwh er mye lavere enn det tekniske potensialet og utgjør i størrelsesorden 0,05 TWh for Rogalands vedkommende innen Energiinfrastruktur En infrastruktur for distribusjon av nyttbare energibærere er nødvendig for å kunne ta i bruk energiressursene som finnes. Slik infrastruktur er kostbar å etablere og vedlikeholde, men er en forutsetning for å få på plass gode systemløsninger. Koblingen mellom energiproduksjon og -forbruk er avhengig av en infrastruktur, og de ulike nettene må dimensjoneres for å tåle ytre miljøbelastninger, ha tilstrekkelig overføringskapasitet og kunne levere tilfredsstillende energikvalitet. 3.1 Elektrisitetsdistribusjon Elektrisitetsnettet er den dominerende infrastrukturen og har utbredelse i så godt som hele landet. Det stilles spesielle krav til leveringssikkerhet når det gjelder elektrisk energi, siden produksjon og forbruk av el skjer samtidig. Blant annet skal tid med utfall i nettet minimeres og energien skal leveres med gitt spenningskvalitet. Distribusjonssystemet for elektrisitet kan grovt deles inn i sentralnettet, på høye spenninger og med stor kapasitet, regionalnettet, på midlere spenninger og lokalnettet ved relativt lav spenning for forsyning av de mange kundene rundt omkring. Mesteparten av sentralnettet eies av Statnett, mens regional- og lokalnettene eies av lokale nettselskaper. Elnettet i Rogaland er rimelig robust med tanke på dagens produksjon og forbruk av elektrisitet. I kraftsystemutredningen for Sør-Rogaland (Lyse, 2007) pekes det på et visst behov for oppgradering og vedlikehold, men ingen dramatiske investeringer. Samtidig vil utbyggingssituasjonen i sørfylket avhenge blant annet av utbygging av vindkraft og eventuell gasskraft i Risavika. I den tilsvarende utredningen for Sunnhordland og Nord-Rogaland (SKL, 2007) er bildet noenlunde det samme. Her pekes det på usikkerhetsmomenter knyttet til eventuell etablering av kullkraft, vindkraft, småkraft. Dessuten er framtidsplanene til større industrivirksomheter av stor betydning for distribusjonsnettet. Generelt vil også bosettingsmønster og mer generell samfunnsutviklings påvirke behovet for utbygginger og oppgraderinger i nettet. Når det gjelder vindkraft, er det trolig gode muligheter for avsetning av kraft fra omsøkte vindkraftprosjekter særlig i Sør-Rogaland inn på regional/sentralnettet, men det må gjøres lokale investeringer. Nord-Jæren som et område med stor befolkning og tilhørende høyt energiforbruk vil kunne ta unna store deler av energien. For småkraft i svake deler av nettet kan situasjonen være vanskeligere. Statnett (2006) peker på at området Rogaland/Agder er eksportområde når det gjelder elektrisitet. Det er også forbindelser til/fra utlandet som er tilknyttet sentralnettet i dette området. I løpet av kort tid vil 5 OED (1998) anslår tallet for Norge å være 0,5 TWh.

12 det være på plass en sjøkabel mellom Norge og Nederland (NorNed) via Feda i Kvinesdal. Denne vil øke mulighetene for eksport/import mellom Norge og kontinentet. Det finnes også planer om utbygging av sjøkabler til Storbritannia og Tyskland. Med økende kapasitet for kraftutveksling med Europa, åpner mulighetene seg for at Norge i større grad kan bli såkalt svingprodusent. Det innebærer at deler svingningene i det europeiske kraftforbruket dekkes av norsk vannkraft, som er enkel å regulere i effekt. Det er flere kraftprodusenter som ser på denne muligheten, blant annet ved utbygging av kapasitet for å pumpe vann tilbake i magasinene ved lavt forbruk og lav pris (såkalt pumpekraft). Blåsjø-magasinet kan utnytte pumpekraft i et anlegg med 640 MW installert effekt. Et annet eksempel er Sira-Kvina kraftverk på Tonstad i Sirdal, som er under planlegging. Det vil trolig være et betydelig behov for oppgradering av nettet dersom effektkjøring av norsk vannkraft blir mer utbredt. 3.2 Fjernvarme Infrastruktur for distribusjon av varme er svært vanlig i en rekke europeiske land, og har også etter hvert blitt mer vanlig i Norge. Fjernvarme er en infrastruktur der oppvarmet vann distribueres i rør. Oppvarming av vannet kan baseres på ulike energiressurser. En vesentlig fordel med fjernvarme er at det blir mulig å utnytte energiressurser som ellers har liten eller ingen verdi. Eksempler på dette er varme fra avfallsforbrenning, overskytende trevirke fra skogsdrift (flis, hogstavfall etc.) og spillvarme fra industri. De første fjernvarmeanleggene i Norge ble etablert tidlig på 1980-tallet for å gjøre nytte av overskuddsvarme fra de store avfallsforbrenningsanleggene som ble etablert i Oslo og Trondheim. Det er nå etablert fjernvarmeanlegg i en del større byer og tettsteder der det ligger til rette for utnyttelse av lokale energiressurser. En forutsetning for å ta i bruk fjernvarme er bruk av vannbåren varme i bygg. Tett bebyggelse innenfor et relativt begrenset geografisk område bidrar dessuten til å forsvare de relativt høye investeringene som er forbundet med fjernvarme. For å sikre konsesjonshavers kundegrunnlag kan kommunene kreve tilknytningsplikt for alle utbyggere innenfor fjernvarmenettets konsesjonsområde etter Plan- og bygningsloven. I Rogaland er det gitt konsesjoner for utbygging av fjernvarme i Haugesund 6 og på Nord-Jæren 7. I sum er den installerte effekten 96 MW (NVE, 2008). På Nord-Jæren dekker søppelforbrenningsanlegget på Bærheim grunnlasten i fjernvarmenettet på Forus. Med full kapasitetsutnyttelse tilsvarer det distribusjon av totalt 840 GWh varme, men det faktiske tallet er langt lavere. I 2005 var ifølge SSB levert fjernvarme i Rogaland 57 GWh, men det er rom for å øke dette. Det kan også nevnes at det i samband med fjernvarmedistribusjon også kan leveres kjøling. En slik distribusjon kan redusere bruken av elektrisitet til kjølemaskiner i blant annet sykehus og næringsbygg, og baseres ofte på varmeveksling med sjøvann. 6 Haugaland kraft. 7,9 MW effekt. 7 I Stavanger, Sandnes og Sola kommuner i regi av Lyse. 88 MW total effekt.

13 3.3 Gassdistribusjon Rørdistribusjon av naturgass finnes i Haugesundsområdet og Stavanger-regionen. I begge tilfeller er prosessanlegget på Kårstø utgangspunktet for forsyningen. Rogass-ledningen mellom Kårstø og Nord-Jæren åpnet i Kapasiteten er hele 16 TWh ved overføring fra Kårstø til Risavika, og distribusjonsnettet består av 47 km høytrykks sjørør og 400 km lavtrykks landrør (Energilink, 2008; Johnsen, 2008). Det er svært god kapasitet for økt leveranse, og røret skal forsyne Lyses LNG-fabrikk i Risavika og et eventuelt gasskraftverk samme sted. I 2006 leverte Lyse 420 GWh naturgass til ulike kunder gjennom sitt naturgassnett (Lyse, 2007). På Haugalandet eier og driver Gasnor et 85 km langt gassrørnett (2006), og det ble i 2005 omsatt gass tilsvarende en energimengde på 450 GWh. Kundene er primært industribedrifter, men også næringsog boligbygg er tilknyttet. Med et naturgassnett på plass vil det være mulig å mate inn biogass, produsert for eksempel fra husdyrgjødsel på Jæren. I tillegg til gassrørledningene er det etablert LNG-distribusjon flere steder langs kysten. Flytende naturgass leveres da med båt eller tankbil. 4 Effektivisering av energibruken Effektiv energibruk innebærer høy virkningsgrad og små tap i alle ledd fra primær energikilde via energivarer og infrastruktur til endelig sluttbruk. Samtidig er det viktig å redusere tap i energikvalitet ved i størst mulig grad å legge til rette for godt samsvar mellom energibærer og -formål, for eksempel ved å redusere bruken av el direkte til oppvarming og heller utnytte lavkvalitets varmeenergi. Det er vanskelig å anslå et potensial for effektivisering av energibruken. Dette vil nødvendigvis avhenge av en rekke forhold som hvilket aktivitetsnivå og hvilken type aktiviteter som legges til grunn. Samtidig vil det i mange sammenhenger være en avveining mellom hva som er teknisk mulig å få til og hva som er økonomisk regningssvarende. Dette henger igjen tett sammen med energipriser, tilskuddsordninger og tilsvarende rammebetingelser. Også myndighetskrav til energieffektivitet i bygninger, transport og industri legger føringer for hva som er mulig å få til, samtidig som de kan stimulere til omlegging og teknologiutvikling. Målsetninger for effektivisering av energibruken vil også legge føringer på utviklingen. Blant annet har EU formulert et mål om 20 prosent mer effektiv energibruk innen 2020 (med 1990 som referanseår). Samtidig må virkemiddelbruken være tilpasset målsetningene. Imidlertid vil generell utvikling i aktivitet og økonomi også ha stor betydning for bruken av energi i samfunnet. 4.1 Effektivisering av energiproduksjon og -distribusjon Det kan prinsipielt settes et skille mellom effektivisering knyttet til distribusjon/ system og sluttbruk. I den første kategorien menes effektivisering i framstillingen og transporten av energibærerne, for eksempel oppgradering av vannkraftverk for å heve virkningsgraden, mer effektive kraft/varmemaskiner, og forbedrede varmedistribusjonssystemer for reduserte tap. I den andre kategorien kommer all sluttbruk av energi, herunder mer effektive motorer, lyspærer, varmepumper

14 og så videre kort sagt bruk av energivarer til varer og tjenester. Det kan i praksis være til dels flytende skillelinjer mellom de to kategoriene. Ved bare å ruste opp eksisterende vannkraftverk har OED (1998) anslått en effektiviseringsgevinst på 1 TWh for Norge. Innenfor en kraftpris på 30 øre/kwh ble det samlede effektiviseringspotensialet i oppgradering av vannveier, turbiner, generatorer og transformatorer anslått å være 4,5 TWh, eller knappe fire prosent av produksjonen. Når det gjelder infrastruktur er det blant annet anslått et teknisk potensial for leveranse av varme via fjernvarme og lokale varmesentraler i Norge på 18 TWh (Enova 2007a). Dette kommer i tillegg til dagens bruk. Av dette er det anslått en utbygging av 0,7-1,7 TWh uten økonomisk støtte. Hvor stor effektiviseringsgevinst i energibruken som kan tilskrives en omlegging til infrastruktur for varme er ikke avklart. Tapet i kraftnettet er anslått til om lag 8 TWh (OED, 1998). Innenfor eksisterende rammer ble det anslått mulig å redusere tapet med 2-4 TWh på relativt kort sikt. 4.2 Effektivisering av energibruken Energiintensiteten i fastlands-norge ble redusert med 25 prosent fra 1976 til 1994, primært som følge av mer energieffektiv teknologi (OED, 1998). Like fullt er det et betydelig potensial for videre effektivisering av bruken innenfor bygninger, industri og transport. Det er riktignok vanskelig å tallfeste dette nøyaktig, og utvikling av ny teknologi og endringer i rammebetingelser endrer stadig bildet. OED (1998) anslo potensialet for lønnsom energisparing i den norske bygningsmassen til å være 14 TWh (19 prosent av totalt 72 TWh), eller 19 TWh med en 50 prosent økning i energiprisene. Dette omfatter investeringstiltak, og i tillegg indikeres et sparepotensial i området 5-10 prosent som følge av endret adferd. For industrien er bildet relativt sammensatt. I en rapport for Enova (2007b) anslås for eksempel sparepotensialet for næringsmiddelindustrien til å være 1,3 TWh eller 30 prosent av energibruken. MD (2006) opererer med et generelt effektiviseringspotensial på ca. 20 prosent for industrien. En viktig del av effektiviseringsmulighetene dreier seg om å utnytte spillvarme fra industri til andre formål. På denne måten kan energiressursene utnyttes mer effektivt. Transportsektoren har hatt en større økning i sitt energiforbruk enn de fleste andre sektorer, til tross for mer effektive motorer. Forklaringen ligger i en kraftig økning i transportarbeidet som utføres. Det er muligheter for å effektivisere energibruken innenfor transportsektoren både gjennom teknologiske og strukturelle grep. Det første omfatter effektivisering av motorer, utvikling av lettere kjøretøyer, nye drivstoff med høyere virkningsgrad med mer. På den andre siden kan det gjøres grep når det gjelder arealpolitikk, vridning mellom ulike transportformer (fra bil og fly til buss, bane og sykkel) og så videre. På denne måten kan transportarbeidet og/eller energiforbruket per kilometer reduseres. Det er vanskelig å anslå et potensial for energieffektivisering av transportsektoren. MD (2006) anslår for eksempel en forbedring av energieffektiviteten i kjøretøyflåten på 30 prosentpoeng over perioden Et anslag kan være at det er grunnlag for omkring 20 prosent effektivisering sammenlignet med dagens forbruk, tilsvarende omkring 700 GWh for Rogaland.

15 5 Ressurs- og effektiviseringsgrunnlag I Tabell 2 er grunnlaget for energiressurser og effektivisering av distribusjon og bruk av energi oppsummert. Tabell 2 Ressursgrunnlag for energi og effektivisering av energibruk og -distribusjon i Rogaland. Til dels svært usikre tall basert på kilder gjengitt i teksten. Ressurs Størrelse Kommentar (GWh) Vannkraft Ca Mulig å bygge ut omkring 2000 GWh, men trolig kontroversielt Vindkraft, onshore Ca Mulig innenfor fylkesdelplanens ja-områder Vindkraft, offshore 5 000? Fortsatt uavklart og teknologien er umoden Osmosekraft 2 500? Teknisk utbyggbart, men umoden teknologi Biomasse til brensel 375 Basert på skogsressurser Biomasse til gass 640 Basert på mengde husdyrgjødsel, avfall og avløpsslam Avfall til energiformål 460 Basert på dagens avfallsmengder Bioenergi til kraftproduksjon 50? Mest aktuelt i forbindelse med varmeproduksjon (kogen) Spillvarme? Ingen oversikt, men trolig store ressurser vanskelig tilgjengelig Grunn- og sjøvarme? Betydelige ressurser i omgivelsene. Vanskelig å kvantisere Geotermisk energi? Trolig store ressurser, men ikke kartlagt Thorium? Umoden teknologi, uavklart grunnlag Solenergi? Store ressurser tilgjengelig, primært til varme Bølgekraft 50? Anslått utbyggbart potensial, men umoden teknologi Opprustning vannkraft 450? Anslått 10 % av Norges potensial Infrastruktur for varme ? Anslått teknisk potensial basert på overslag for Norge Reduserte tap i kraftnettet 300? Basert på realiserbart potensial for Norge Effektivisering i bygg 1 400? Anslått basert på overslagstall for Norge Effektivisering i industrien 2 300? Anslått ca. 20 % reduksjon fra dagens nivå Effektivisering av transport 700? Anslått ca. 20 % reduksjon fra dagens nivå 6 Utfordringer Utfordringene knyttet til energiproduksjon og -distribusjon er til dels sammensatte og henger nøye sammen med bruken av energi. Her pekes det på noen aktuelle problemstillinger med tanke på å realisere fornybare ressurser samtidig som effektivitet og andre viktige hensyn ivaretas. 8 Uklart hvor stor effektiviseringsgevinst som kan oppnås ved utbygging av infrastruktur for varme.

16 6.1 Energiproduksjon Følgende utfordringer knyttet til produksjon av energi er identifisert: Kultur og tradisjon. Problemstillingene dreier seg blant annet om hvorvidt det i regionen er mulig å bygge videre på den sterke stillingen vannkraften historisk har hatt. Vil det være mulig å ta i bruk og utvikle nye løsninger, eller vil tradisjonene bidra til stø kurs? Er det rom for å utnytte energiressurser til varme i større grad enn i dag, der elektrisiteten er dominerende? Kompetanse. Punktet henger sammen med det foregående. Finnes det for eksempel utdannings/forskningskompetanse innenfor utnyttelse av ulike energiressurser? Er det en leverandørindustri som kan forsyne aktørene med nødvendig utstyr og service (eksempel: offshore vindkraft)? Er regionen i stand til å fatte rasjonelle beslutninger til beste for samfunn og naturmiljø? Aksept for nye energiløsninger. Vil det være aksept i befolkningen for utnyttelse av nye energikilder? Hvordan skal hensynet til natur og inngrep veies mot produksjon av energi? Hvordan vil internasjonale hensyn og perspektiver påvirke beslutninger gjort lokalt i Rogaland? Rammebetingelser. Betydningen av støtteordninger for produksjon av fornybar energi, avgifter og framtidige (internasjonale) klimaregimer er vesentlig for konkurransekraften til de ulike energiløsningene. Det er også av stor betydning hvordan en eventuell internasjonal klimagevinst skal godskrives det norske klimaregnskapet. 6.2 Energidistribusjon Utfordringene knyttet til distribusjon og infrastruktur for energien som produseres er blant annet følgende: Forbruksutvikling. Endringer i industristruktur, bosettingsmønster med mer vil legge føringer på hvilken infrastruktur som er nødvendig for å forsyne energiforbrukerne. Hvordan vil effektivisering av bruken og endringer i aktivitetsmønster påvirke kravene til infrastruktur? Produksjonsutvikling. Framtidig energiproduksjon i form av distribuerte løsninger som småkraft og vindkraft, og sentraliserte løsninger som gasskraft, forutsetter muligheter for avsetning av energien inn på nettet. Investeringsvilje i infrastruktur. Utbygging av infrastruktur for energi er kostbart og har lang tidshorisont. Vil utbyggerne gjøre de nødvendige investeringene blant annet for å realisere potensialene for fornybar energi? Aktuelle problemstillinger kan være utbygging av fjernvarme og nettilgang for offshore vindkraft. Krav til leveringssikkerhet. Hvordan skal hensynet til forsyningssikkerhet og stabilitet veies opp mot andre hensyn (kostnader, miljøpåvirkning)? Systemløsninger vs. individuelle løsninger. Utbygging av infrastruktur for varme (evt. gass) kan muliggjøre bruk av fornybare energiressurser, men er relativt kostnadskrevende. Det kan dermed være en utfordring knyttet til om innsatsen skal settes inn på energieffektivisering lokalt (lavenergibygg) eller på systemnivå (fjernvarme). Hvilke kriterier skal legges til grunn

17 for energiinfrastrukturen? Skal kriteriene nedfelles i sentrale retningslinjer eller være et lokalt ansvar? Norges rolle internasjonalt. Dersom potensialet for at Norges vannkraft kan benyttes til å dekke deler av svingningene i europeisk kraftforbruk ( svingprodusent ) skal realiseres, kreves store investeringer i overførings- og energilagringskapasitet. Hvordan skal kostnadene dekkes inn, og hva vil være konsekvensene av en slik bruk av vannkraften? 7 Referanser Danielsen (2008) Meddelelse fra Ernst Rune Danielsen, IVAR Energilink (2008) Enova (2007) Potensialstudie av havenergi i Norge. Oppdragsrapport utført av SWECO Grøner, ECON og Kjeller Vindteknikk for Enova SF. Enova (2007a) Fornybar varme Potensialstudie og analyse av framtidig utbygging av fjernvarme og lokale varmesentraler. Rapport utarbeidet av Xrgia for Enova. Enova (2007b) Store energipotensialer i næringsmiddelindustrien. Energieffektivisering i næringsmiddelindustrien en potensialstudie. Rapport 2007:6 utført av NEPAS for Enova. Fornybar.no (2007) Fornybar energi 2007, utgitt av NVE, Enova, NFR og Innovasjon Norge. Idsø (2008) Personlig meddelelse fra Alf Idsø, Lyse Johnsen (2008) Personlig meddelelse fra Torbjørn Johnsen, Lyse Lyse (2007) Kraftsystemutredning for Sør-Rogaland Hovedrapport. Lyse Elnett. hovedrapport.pdf MD (2006) Et klimavennlig Norge. NOU 2006:18, Miljøverndepartementet. NVE (2003) Bioenergiressurser i Norge. Oppdragsrapport 7/2003 utført for NVE av KanEnergi AS og NLH. NVE (2004) Elproduksjon basert på biobrensler. Teknisk-økonomisk potensial. Oppdragsrapport 1/2004 utført for NVE av KanEnergi AS. NVE (2004a) Beregning av potensial for små kraftverk i Norge. Forutsetninger, metodebeskrivelse og resultater. Rapport 19/

18 NVE (2007) Vindkraftpotensialet utenfor norskekysten (offshore). Rapport 1/ NVE (2008) Norges og vassdragsdirektorats nettsider OED (1998) Energi- og kraftbalansen mot 2020, NOU 1998:11, Olje- og energidepartementet. OED (2008) Thorium som energikilde Muligheter for Norge. Rapport fra et utvalg satt ned av Oljeog energidepartementet. Oltedal (2008) Presentasjon av Joar Oltedal, Fylkesmannen i Rogaland, til gruppe 3 Primærnæringer under arbeidet med fylkesdelplan for energi og klima. Beregning av råstoffpotensial for biogass RFK (2007) Fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland ytre del. Rogaland fylkeskommune. Vedtatt i fylkestinget SKL (2007) Regional Kraftsystemutgreiing. Offentleg utgåve for Sunnhordland og Nord-Rogaland Sunnhordland Kraftlag AS. SSB (2008) Statistikk tilgjengelig fra Statistisk Sentralbyrå. Statnett (2006) Kraftsystemutredning for Sentralnettet _040906_dynamisk.pdf Ådland (2008) Personlig meddelelse fra Karl Ludvig Ådland, Vestskog BA. Beregning av råstoffpotensial for bioenergi basert på skogsareal i Rogaland.