Flatanger Kommunestyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Flatanger Kommunestyre Møtested: Sal I, Miljøbygget Dato: Tidspunkt: 15:00 19:30 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Tema: Før møtet settes ca. kl , vil følgende tema bli presentert: - Orientering om innhold i: Faktainnsamling kommunene i Indre- og Midtre Namdal og Osen (Kommunereformen Kunnskapsinnhenting), jfr. framlagt politisk sak v/representant fra arbeidsgruppe. - Orientering om utarbeidet Samfunnsanalyse for Namdalen, samt planlagt fase 2, Utviklingsprogrammet for byregioner, jfr. framlagt politisk sak v/ representant for Region Namdal. - Inkluderende praksis ved Lauvsnes skole; «Alt fungere best når hainn e sammen med de andre» v/ Herlaug Hjelmbrekke I møteboka er det to saker som HU-NMT i møte den vil fremme innstilling til kommunestyret. Innstillingen fra HU-NMT vil bli framlagt i kommunestyremøtet. Gjelder sakene: - Godkjenning av ny selskapsavtale for MNA - Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder i Flatanger kommune Olav Jørgen Bjørkås Leder Brit M. Fløan Øie sekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 5/15 RS 8/15 RS 9/15 Innhold Referatsaker Møte i Flatanger om Sørmarkfjellet - endelig referat Årsmelding PPT RS 10/15 Referat fra møte i Region Namdal RS 11/15 Etablering kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud RS 12/15 Årsregnskap og årsrapport skatteoppkreverfunksjonen. RS 13/15 PS 6/15 PS 7/15 PS 8/15 PS 9/15 PS 10/15 PS 11/15 PS 12/15 Særutskrift fra vedtak i Formannskapet - Nesset Sjømat AS, låneavtale/lånevilkår Etablerling av Flatanger Frivilligsentral Kommunereformen. Utredning av alternativet; Indre- og Midtre Namdal, Flatanger og Osen med utgangspunkt i gjennomført faktainnsamling. Deltakelse i Utviklingsprogrammet for byregioner - fase 2. Budsjettendringer Investering Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder i Flatanger kommune Godkjenning av ny selskapsavtale for Midtre Namdal Avfallsselskap og avtale om tildeling av enerett for innsamling og behandling av avfall Budsjettendring. Kjøp av eksterne ressurser i forbindelse med revidering av kommuneplanens arealdel og kommunale kommunale reguleringsplaner. PS 13/15 Kontrollutvalgets årsrapport 2014 PS 14/15 PS 15/15 PS 16/15 Opptak av startlån fra Husbanken for videreformidling, 2015 Utvidelse av KomREV Trøndelag IKS med 3 nye kommuner, endring av selskapsavtale. Valgkretser ved kommunestyre og fylkestingsvalget 2015 Lukket X

3 PS5/15Referatsaker RS8/15MçteiFlatangeromSçrmarkfjellet-endeligreferat RS9/15ÅrsmeldingPPT RS10/15ReferatframçteiRegionNamdal RS11/15Etableringkommunalçyeblikkelighjelpdçgntilbud RS12/15Årsregnskapogårsrapport2014-skatteoppkreverfunksjonen. RS13/15SærutskriftfravedtakiFormannskapet-NessetSjçmatAS, låneavtale/lånevilkår

4 Flatanger kommune Oppvekst og kultur Flatanger Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Kari Imsgard Saksframlegg Etablering av Flatanger Frivilligsentral Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 12/ Flatanger Kommunestyre 6/ Rådmannens innstilling Flatanger kommune etablerer frivilligsentral under forutsetning av at kommunen mottar tilskudd fra staten som omsøkt, jfr. vedlagt søknad. Fra høsten 2015 driftes organisasjonen i tråd med føringer gitt i saksframstilling og søknad som et 3-årig prosjekt til Så fort statlig finansiering er på plass, vil det bli fremmet en egen sak med budsjettjusteringer for kommunestyret. Behandling i Flatanger Formannskap Ingen andre forslag ble fremmet. Rådmannens innstilling ble vedtatt med 4 mot 1 stemme. Innstilling i Flatanger Formannskap Flatanger kommune etablerer frivilligsentral under forutsetning av at kommunen mottar tilskudd fra staten som omsøkt, jfr. vedlagt søknad. Fra høsten 2015 driftes organisasjonen i tråd med føringer gitt i saksframstilling og søknad som et 3-årig prosjekt til Så fort statlig finansiering er på plass, vil det bli fremmet en egen sak med budsjettjusteringer for kommunestyret.

5 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om støtte til Frivilligsentral. Inger Dahle Klocke U SV: Søknad om støtte til 'inger dahle klocke' Frivilligsentral. N Uttalelse til søknad om økonomisk Rune Strøm deltagelse - Prosjekt Frivillighet i Flatanger I Søknad om støtte til Frivilligsentral. inger dahle klocke S Søknad om støtte til oppstart og drift ac frivilligsentral. N Uttalelse til søknaden om Rune Strøm økonomisk deltakelse til Prosjekt frivillighet i Flatanger I Søknad om støtte til Frivilligsentral. Inger Dahle Klocke I Støtte til Frivillighetssentral - inger dahle klocke Bjørøya Fiskeoppdrett U Søknad om støtte til oppstart og drift av frivilligsentral. X Særutskrift - Søknad om støtte til oppstart og drift av frivilligsentral. I Frivilligsentral inger dahle klocke U Uttalelse til søknad om etablering av Frivilligsentral i Flatanger kommune. Prosjekt Frivillighet i Flatanger v/ Inger Dahle Klocke m.fl. Foreningen Frivillig i Flatanger I Avslag på søknad om tilskudd til Det kongelige kulturdepartement etablering av frivilligsentral. I Frivilligheten i Flatanger Styret i Frivillig i Flatanger U VS: Videre arbeid med evt. etablering av frivilligsentral, framdrift. Kari Imsgard m.fl. S Etablering av Flatanger Frivilligsentral I Søknad om etablering av frivilligsentral Kulturdepartementet Vedlegg 1 Søknad om etablering av frivilligsentral Saksopplysninger Bakgrunn for etablering av frivilligsentral i Flatanger: 2011: Forprosjektrapport om frivilligsentral i Flatanger utarbeides. Konklusjonen er positiv. 2012: Søknad om frivilligsentral sendes inn av privatperson. Søknaden blir avslått. 2012/13: Kommunen gir søker i 2012 tilskudd til å utrede mulighetene for frivilligsentral ytterligere.

6 2013: Etablering av interimsstyre for Foreningen Frivillig i Flatanger, hvis formål er å opprette frivilligsentral. 2013: Spørreundersøkelse om frivilligsentral i Flatanger gjennomføres. 2013: Åpent møte om frivilligsentral i Flatanger 2014: Lag, foreninger og privat næringsliv gir tilskudd til frivilligsentral. 2014: Åpent møte hvor Knut Flåtter, nettverksleder for frivilligsentraler i region 3 i Norge, informerer om frivilligsentralen. 2014: Foreningen Frivillig i Flatanger etableres og søker om støtte til frivilligsentral. Søknaden blir avslått. Dette har skjedd etter avslag på søknad i 2014 Foreningen Frivillig i Flatanger tok kontakt med kommunen og ba om et møte med ordfører og rådmann for å diskutere veien videre. Hovedutfordringene til Foreningen Frivillig i Flatanger, i en eventuell ny søknadsrunde, er først og fremst å rekruttere representanter til et nytt styre som vil ta på seg arbeidsgiveransvaret for daglig leder i frivilligsentralen, samt å få en fullgod finansiering på plass. De lurer derfor på om kommunen kan tenke seg å stå som søker. Det fører til: To møter med Foreningen Frivillig i Flatanger og kommunen. Avklaring i formannskapet hvor det ble bestemt at kommunen skulle stå som søker i Kommunestyret vedtar den å etablere frivilligsentral, og setter av til sammen kr ,- til kommunal egenandel fordelt på tre år, med oppstart i Kultursjef får i oppdrag å skrive ny søknad. Møte med daglig leder for Namdalseid frivilligsentral. To møter med Foreningen Frivillig i Flatanger for å avklare mulig samarbeid ved eventuell opprettelse av kommunalt eid frivilligsentral. Samtaler med lag og foreninger om muligheter for samarbeid ved opprettelse av kommunalt eid frivilligsentral. Erfaringsutveksling med frivilligsentralene i Skage, Meråker, Namdalseid, Frosta og Namsskogan. Finansiering Tilskudd fra Kulturdepartementet forutsetter minimum 40 % lokal finansiering. Maksimalt tilskudd på kr ,- per driftsår forutsetter at det opprettes en 100 % stilling daglig leder i frivilligsentralen. Det første året gir staten et etableringstilskudd, og disse midlene kan også brukes til annet enn lønn av daglig leder. De to neste årene gir staten gir et driftstilskudd som kun kan brukes til lønn av dagligleder. Kommunestyret vedtok den å bruke kr ,- på frivilligsentral. Beløpet skal dekke kommunens egenandel i tre år, samt driftsutgifter utover lønn. Ved 75 % stilling blir etablerertilskuddet på kr ,-. Tilskudd kr ,- Egenandel kr ,- Sum kr ,-

7 Ved 75 % stilling blir tilskuddet for hvert driftsår på kr ,-. Tilskudd kr ,- Egenandel kr ,- Sum kr ,- Budsjett 2015 Lønn 75 % i 4 mnd. kr ,- (inkl. feriepenger, pensjon og arbeidsgiveravgift) Kontorhold, reiser, konferanser kr ,- Oppstartskostnader kr ,- (PC, mobil med mer) Tiltak kr ,- Sum kr ,- Budsjett 2016 Lønn 75 % kr ,- (inkl. feriepenger, pensjon og arbeidsgiveravgift) Uforutsette kostnader/ Lønnsøkning kr 5 000,- Kontorhold, reiser, konferanser kr ,- Tiltak kr ,- Sum kr ,- Budsjett 2017 Lønn 75 % kr ,- (inkl. feriepenger, pensjon og arbeidsgiveravgift) Uforutsette kostnader/ Lønnsøkning kr ,- Kontorhold, reiser, konferanser kr ,- Tiltak kr ,- Sum kr ,- Det forventes at frivilligsentralen klarer å skaffe egne inntekter og/eller eksterne midler til finansiering av utgifter i forbindelse med gjennomføring av tiltak. Regnskap Revisjon krever at alle inntekter og utgifter må gå gjennom kommunens regnskap. Inntekter kun kan settes opp på ubundne driftsfond. Daglig leder må be om at midlene på det ubundne driftsfondet overføres til frivilligsentralens budsjett for neste år hvis de ikke skal gå tapt. Hvis kommunens regnskap går i minus, vil inntektene kunne bli inndratt på lik linje med alle andre ubundne fondsmidler. Tilskuddene fra staten er øremerket og vil ikke bli berørt. Organisering I mange kommunene med kommunalt eid frivilligsentral er daglig leder ansatt i oppvekst og/eller kulturetaten. Daglig leder i frivilligsentralen plasseres organisatorisk i oppvekst- og kulturetaten. Oppvekstsjef er nærmeste leder. Ansettelse:

8 Daglig leder i frivilligsentraler i Nord-Trøndelag har en årslønn fra kr ,- til kr ,-, med et snitt på kr ,-. Stillingsstørrelsen varierer fra 40 % til 100 %. De færreste har 100 % stilling. I flere av kommunene med kommunalt eid frivilligsentral, kombinerer daglig leder jobben i frivilligsentralen med en annen stilling i kommunen. Daglig leder ansettes i inntil 75 % i et treårig prosjekt fra september/oktober 2015 til (Tilsagnsbrev om etableringsstøtte til frivilligsentral sendes ut i løpet av september måned, og daglig leder kan ikke begynne å heve lønn før tilsagnsbrevet er på plass). Årslønn for daglig leder fastsettes ved ansettelse til ,- for 100 % stilling. Personlig egnethet, lederegenskaper, samarbeidsevner og kjennskap til økonomistyring vektlegges ved ansettelse. Høyere utdanning er en fordel. Daglig leder får de samme rettighetene som andre midlertidig ansatte i kommunen. Daglig leder/frivilligsentralen kan ikke pålegges å utføre lovpålagte kommunale tjenester. Senest høsten 2017 skal prosjektet evalueres, og eventuell videreføring av frivillingsentral med økonomiske rammer avklares av kommunestyret. Styringsform og eierstruktur: 1. Styringsform Kommunal tjeneste med eget styre. 2. Eier Flatanger kommune. Har regnskaps- og budsjettansvar. Har funksjonelt og administrativt ansvar. Har ansettelsesmyndighet, arbeidsgiver- og personalansvar(arbeidslederansvar). Daglig leder i frivilligsentralen plasseres organisatorisk i oppvekst- og kulturetaten. Oppvekstsjef er nærmeste leder. 3. Årsmøtet Formelt sett utgjør kommunestyret årsmøtet, eller det underordnede organ de velger å delegere det til. Frivilligsentralen sitt styre har fast plass i årsmøtet. Daglig leder har ikke stemmerett, men møte- og talerett. Det arrangeres et frivillighetsmøte av frivilligsentralen i forkant av årsmøtet. Dette møtet er rådgivende overfor styret i frivilligsentralen og årsmøtet. Årsmøtet avholdes i midten av mars hvert år. 4. Styret - mandat Styret er frivilligsentralens operative organ innenfor de rammer som er satt av eier. Styret og daglig leder er sammen ansvarlige for å sende inn årlig rapport og søknad om driftstilskudd fra Kulturdepartementet innen 30.juni hvert år. Daglig leder er sekretær for styret. Styret skal være bredt sammensatt: o Eier skal ha flertall. Rådmann velger en fra administrasjon som skal sitte i styret, og politikerne velger to representanter. o To representanter fra Foreningen Frivillig i Flatanger, som også er aktive deltakere på frivilligsentralen, skal være representert.

9 Styret skal bestå av 5 faste medlemmer og 2 vararepresentanter (1 for eiers representanter og 1 for Foreningen Frivillig i Flatanger sine representanter). Alle som velges inn i styret, velges inn for 2 år av gangen. 5. Daglig leders oppgave og funksjon (tilsettes i 75 %): være kontaktpunkt, koordinator og leder for frivillige og andre, være en katalysator for ideer og forslag, være ansvarlig for organisering, tilrettelegging og gjennomføring av praktiske oppgaver, gi opplæring og veiledning til frivillige medarbeidere, fremme godt samarbeid mellom alle frivillige, både organiserte og uorganiserte, for å utvikle nye tilbud generelt og tilbud for frivilligsentralen spesielt, iverksette årsmøtet og styret sine vedtak, implementere nødvendige rutiner og prosedyrer, overvåke budsjett og regnskap for ansvarsområdet i samarbeid med kommunens økonomiavdeling, og legge fram tertialrapporter internt og eventuelt andre rapporter eksternt. Frivilligsentralens lokaler: I første omgang vil Frivilligsentralen i Flatanger holde til på Miljøbygget(kommunehuset). Bygget er sentralt plassert og er tilgjengelig for alle. Ledig kontorplass. Ledig lokale for en møteplass. I tillegg kan det være aktuelt å benytte for eksempel folkebiblioteket, Nordgaardstua, grendehus, flerbrukshall og lignende ved gjennomføring av ulike tiltak og arrangementer. På sikt kan det være aktuelt å etablere en mer permanent ordning med hensyn til lokaler til arrangementer og ulike tiltak. Vurdering Foreningen Frivillig i Flatanger har gjennom sitt arbeid klart å skape et stort engasjement rundt etablering frivilligsentral i Flatanger. For og lykkes er det viktig å få tak i alle disse frivillige som nå ønsker å være med å bidra inn i sentralens aktiviteter/tilbud. Spesielt i forhold til forebyggende folkehelsetiltak forventes en frivilligsentral å ha en positiv effekt på lang sikt i forhold til noen av de største folkehelseutfordringene kommunen har, nemlig ensomhet, depresjon og angst. Dette fordi frivilligsentralen skal være en inkluderende møteplass med tilbud til grupper som faller utenfor det eksisterende tilbudet i regi av lag og foreninger i kommunen. Ut i fra det som er beskrevet i saksframstilling, vedlagt søknad og det lokale engasjementet, bør Flatanger kommune etablere frivilligsentral, forutsatt at den statlige finansieringen kommer på plass. Lauvsnes, den Rune Strøm Rådmann Kari Imsgard Kultursjef

10 SØKNADSOPPLYSNINGER Frivilligsentralens navn: Flatanger Frivilligsentral Ansvarlig for søknad: Flatanger kommune ved rådmann Adresse: Miljøbygget, 7770 Flatanger Kontaktperson: Kari Imsgard Telefon: E-post: Kontonummer: Frivilligsentralens målgruppe: Flatanger Frivilligsentral skal være en møteplass for alle innbyggerne i kommunen. Sentralen skal ha et aktivitetstilbud som passer for alle, uavhengig av alder, kjønn, grendetilhørighet, nasjonalitet og tilknytning til/eller manglende tilknytning til firivillige lag og foreninger. I oppstartsfasen vil følgende målgrupper prioriteres i denne rekkefølgen: 1. Foreningen Frivillig i Flatanger a) Rekruttering av frivillige er selve kjernen i driften av frivilligsentralen. Det vil derfor være avgjørende å få med de engasjerte medlemmene i denne foreningen over i en frivilligsentral eid av kommunen. b) Rekruttering av frivillige som ikke er med i over nevnte forening. Sentralen må motivere til frivillig engasjement, gjennom å bevisstgjøre folk på at de i tillegg til å hjelpe andre, også selv får noe igjen for innsatsen i form av aktivitet og økt trivsel. 2. Andre lag og foreninger a) Bistå lokale lag og foreninger b) Stimulere til økt samarbeid mellom lag og foreninger 3. Eldre a) Opprette trivsels- og aktivitetstiltak, både for beboere på pleie- og omsorgstunet og for eldre som fortsatt bor hjemme, i samarbeid med Rådet for eldre og funksjonshemmede og Pårørendeforeninga og andre. b) Opprette nye tilbud for aktive eldre over 60 år, for eksempel turgrupper. 4. Innvandrere a) Opprette trivsels- og aktivitetstiltak som fremmer inkludering og øker deltakelse av bosatte innvandrere i kommunen, for eksempel språkkafe. 5. Barn og ungdom a) Opprette nye trivsels- og aktivitetstiltak for barn og unge, for eksempel "Etter skoletid", en møteplass for elever som faller utenfor SFO, etter skoletid. 1

11 6. Småbarnsfamilier a) Opprette møteplass for hjemmeværende småbarnsforeldre. Frivilligsentralens oppgave og funksjon: Sentralen skal være et kontaktpunkt og en inkluderende møteplass for lokal frivillig virksomhet i Flatanger. Det skal gjennomføres ved å: 1. Koordinere det frivillige arbeidet i Flatanger Sentralen vil koordinere den frivillige innsatsen og være et møtested for alle. I dag mangler kommunen begge deler. Sentralen vil være både katalysator, koordinator og pådriver for aktiviteter i regi av andre (lag og foreninger med mer). Utløse ny frivillig innsats gjennom å ta i bruk nye modeller for samarbeid. Oppmuntre til økt samarbeid på tvers mellom lag og foreninger. 2. Skape nye møteplasser og styrke det sosiale fellesskapet i kommunen I dag er det ingen møteplass som samler innbyggerne i kommunen på tvers av alder, kjønn, grendetilhørighet, nasjonalitet. Det er derfor viktig å opprette inkluderende møteplasser med et bredt aktivitetstilbud. Slike møteplasser kobler nye mennesker sammen, og er en grobunn både for rekruttering av frivillige og for utvikling av nye ideer og tiltak. Nye møteplasser tuftes på et av de tre følgende temaene: o kulturaktiviteter, o opplæring(kurs, seminar), o mat/måltid. 3. Opprette et variert og attraktivt aktivitetstilbud Frivilligsentralen er en selvstendig aktør i tillegg til det øvrige foreningslivet i kommunen: Aktivitetene i frivilligsentralen skal ikke konkurrere med eksisterende tilbud fra lag og foreninger, men være aktiviteter til de som typisk faller utenfor det som ellers blir tilbudt av organiserte aktiviteter. Det må jobbes kontinuerlig med å ha en oppdatert oversikt over de aktivitetene som tilbys av lag og foreninger i kommunen. Det må jobbes kontinuerlig med å avdekke behov for nye tiltak. Det må jobbes kontinuerlig med å rekruttere frivillige til sentralens arbeid. 4. Markedsføre frivilligsentralens aktiviteter og tilbud Sentralen må gi god og oversiktlig informasjon om hvilke aktiviteter den tilbyr, samt informere godt om det arbeidet og de tiltakene som er gjennomført: Profilering av frivilligsentralen. Informere eier, politikere og andre samarbeidspartnere om hva frivilligsentralen har gjennomført av tiltak. Toveiskommunkasjon med lag og foreninger. Unngå fordommer og stigmatisering av frivilligsentralen ved å informere godt om at frivilligsentralen er åpen for alle, og gjennom å vise bredden i tilbudene den gir. 2

12 Planleggingsprosess og samarbeidspartnere: 1. Bakgrunn 2011: Forprosjektrapport om frivilligsentral i Flatanger utarbeides. Konklusjonen er positiv. 2012: Søknad om frivilligsentral sendes inn av privatperson. Søknaden blir avslått. 2012/13: Kommunen gir søker i 2012 tilskudd til å utrede mulighetene for frivilligsentral ytterligere. 2013: Etablering av interimsstyre for Foreningen Frivillig i Flatanger, hvis fonnål er å opprette frivilligsentral. 2013: Spørreundersøkelse om frivilligsentral i Flatanger gjennomføres. 2013: Åpent møte om frivilligsentral i Flatanger 2014: Lag, foreninger og privat næringsliv gir tilskudd til frivilligsentral. 2014: Åpent møte hvor Knut Flåtter, nettverksleder for frivilligsentraler i region 3 i Norge, informerer om frivilligsentralen. 2014: Foreningen Frivillig i Flatanger etableres og søker om støtte til frivilligsentral. Søknaden blir avslått. 2. Dette har skjedd etter avslag på søknad i 2014 Foreningen Frivillig i Flatanger tok kontakt med kommunen og ba om et møte med ordfører og rådmann for å diskutere veien videre. Hovedutfordringene til Foreningen Frivillig i Flatanger, i en eventuell ny søknadsrunde, er først og fremst å rekruttere representanter til et nytt styre som vil ta på seg arbeidsgiveransvaret for daglig leder i frivilligsentralen, samt å få en fullgod finansiering på plass. De lurer derfor på om kommunen kan tenke seg å stå som søker. Det fører til: To møter med Foreningen Frivillig i Flatanger og kommunen. Kommunestyret vedtar den å etablere frivilligsentral, og setter av til sammen kr ,- til kommunal egenandel fordelt på tre år, med oppstart i Kultursjef får i oppdrag å skrive ny søknad. Møte med daglig leder for Namdalseid frivilligsentral. To møter med Foreningen Frivillig i Flatanger for å avklare mulig samarbeid ved eventuell opprettelse av kommunalt eid frivilligsentral. Samtaler med lag og foreninger om muligheter for samarbeid ved opprettelse av kommunalt eid frivilligsentral. Erfaringsutveksling med frivilligsentralene i Skage, Meråker, Namdalseid, Frosta og Namsskogan. Frivilligsentralens styringsform og eierstruktur: 1. Styringsform Kommunal tjeneste med eget styre. 2. Eier Flatanger kommune Har funksjonelt og administrativt ansvar. Har regnskaps- og budsjettansvar. Har ansettelsesmyndighet, arbeidsgiver- og personalansvar(arbeidslederansvar) ivaretas av eier. 3

13 Daligleder plasser i oppvekst- og kulturetaten. Nærmeste leder er oppvekstsjef. 3. Årsmøtet Formelt sett utgjør kommunestyret årsmøtet, eller det underordnede organ de velger å delegere det til. Frivilligsentralen sitt styre har fast plass i årsmøtet. Daglig leder har ikke stemmerett, men møte- og talerett. Det arrangeres et frivillighetsmøte av frivilligsentralen i forkant av årsmøtet. Dette møtet er rådgivende overfor styret i frivilligsentralen og årsmøtet. Årsmøtet avholdes i midten av mars hvert år. 4. Styret - mandat Styret er frivilligsentralens operative organ innenfor de rammer som er satt av eier. Styret og daglig leder er sammen ansvarlige for å sende inn årlig rapport og søknad om driftstilskudd fra Kulturdepartementet innen 30.juni hvert år. Daglig leder er sekretær for styret. Styret skal være bredt sammensatt: o Eier skal ha flertall. Rådmann velger en fra administrasjon som skal sitte i styret, og politikerne velger to representanter. o To representanter fra Foreningen Frivillig i Flatanger, som også er aktive deltakere på frivilligsentralen, skal være representert. Styret skal bestå av 5 faste medlemmer og 2 personlige vararepresentanter. Alle som velges inn i styret, velges inn for 2 år av gangen. 5. Daglig leders oppgave og funksjon (tilsettes i 75 %): være kontaktpunkt, koordinator og leder for frivillige og andre, være en katalysator for ideer og forslag, være ansvarlig for organisering, tilrettelegging og gjennomføring av praktiske oppgaver, gi opplæring og veiledning til frivillige medarbeidere, fremme godt samarbeid mellom alle frivillige, både organiserte og uorganiserte, for å utvikle nye tilbud generelt og tilbud for frivilligsentralen spesielt, iverksette årsmøtet og styret sine vedtak, implementere nødvendige rutiner og prosedyrer, overvåke budsjett og regnskap for ansvarsområdet i samarbeid med kommunens økonomiavdeling, og legge fram tertialrapporter internt og eventuelt andre rapporter eksternt. Frivilligsentralens lokaler: I første omgang vil Frivilligsentralen i Flatanger holde til på Miljøbygget(kommunehuset). Bygget er sentralt plassert og er tilgjengelig for alle. Ledig kontorplass. Ledig lokale for en møteplass. I tillegg kan det være aktuelt å benytte for eksempel folkebiblioteket, Nordgaardstua, grendehus, flerbrukshall og lignende ved gjennomføring av ulike tiltak og arrangementer. 4

14 På sikt kan det være aktuelt å etablere en mer permanent ordning med hensyn til lokaler til arrangementer og ulike tiltak. BINDENDE PLAN FOR LOKAL FINANSIERING Lokale Tilskudd fra Driftsbudsjett finansieringskilder Kulturdepartementet og beløp Eventuell tildeling fra Kulturdepartementet blir det første året gitt i form av et etableringstilskudd. Etter oppstartsåret skal statstilskuddet brukes som tilskudd til daglig leders lønn. Når totalbudsjettet beregnes, må sosiale utgifter (arbeidsgiveravgift til folketrygden, pensjon, feriepenger m.m.) tas med. 2. Kulturdepartementet har ikke arbeidsgiveransvar for personer ansatt ved frivilligsentralene. 3. Tilskudd fra Kulturdepartementet forutsetter minimum 40 pst. lokal finansiering. Minimum lokal finansiering regnes ut på følgende måte: Statstilskudd/0,6*0,4. Maksimalt tilskudd på kr forutsetter altså at et driftsbudsjett på minimum kr med minimum kr i lokal finansiering. Flatanger Sted og dato Rune Strøm, rådmann 5

15 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Kommunereformen. Utredning av alternativet; Indre- og Midtre Namdal, Flatanger og Osen med utgangspunkt i gjennomført faktainnsamling. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 15/ Flatanger Kommunestyre 7/ Rådmannens innstilling Flatanger kommune ønsker at det igangsettes videre utredning av alternativet; Indre- og Midtre Namdal, Flatanger og Osen med utgangspunkt i gjennomført faktainnsamling. Styringsgruppen gis først i oppgave å sammenstille tilbakemeldingene fra kommunene og anbefale videre prosess. Utredningen bør om mulig utformes på en slik måte at kunnskapen som kommer fram i prosjektet, også kan benyttes i vurderingen av evt. andre «Namdalsalternativ». Rådmann, i samråd med utredningsgruppe, får i fullmakt å beslutte videre framdrift m.v. innenfor tidligere avsatt økonomisk ramme for kommunereformarbeidet. Behandling i Flatanger Formannskap Representanten Reidar Lindseth foreslo følgende tillegg til rådmannens innstilling: Deltakelse i prosjektet forutsetter at alle de nevnte Namdalskommuner, samt Osen, deltar. Det ble foretatt alternativ votering mellom rådmannens innstilling og rådmannens innstilling inkl. foreslåtte tillegg fra repr. Reidar Lindseth. Rådmannens innstilling inkl. foreslåtte tillegg ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Flatanger Formannskap Flatanger kommune ønsker at det igangsettes videre utredning av alternativet; Indre- og Midtre Namdal, Flatanger og Osen med utgangspunkt i gjennomført faktainnsamling. Styringsgruppen gis først i oppgave å sammenstille tilbakemeldingene fra kommunene og anbefale videre prosess. Utredningen bør om mulig utformes på en slik måte at kunnskapen som kommer fram i prosjektet, også kan benyttes i vurderingen av evt. andre «Namdalsalternativ».

16 Deltakelse i prosjektet forutsetter at alle de nevnte Namdalskommuner, samt Osen, deltar. Rådmann, i samråd med utredningsgruppe, får i fullmakt å beslutte videre framdrift m.v. innenfor tidligere avsatt økonomisk ramme for kommunereformarbeidet.

17 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Presentasjonen fra dagens møte Susanne Bratli I Innkalling til møte om Susanne Bratli kommunereformen Midtre og Indre Namdal og Osen S Kommunereformen. Utredning av alternativet; Indre- og Midtre Namdal, Flatanger og Osen med utgangspunkt i gjennomført faktainnsamling. I Message from KMBT_C451 c451@flatanger.kommune.no Vedlegg 1 SKMBT_C Utrykt vedlegg: Faktainnsamling kommunene i Indre- og Midtre Namdal, Flatanger og Osen. (Kommunereform Kunnskapsinnhenting) Saksopplysninger Uttrykt dokument i saken finnes på kommunens hjemmeside (Flatanger.kommune.no) under fane «Kommunereformen». Dessuten blir innholdet presentert i begynnelsen av kommunestyremøte den 26. mars av en fra styringsgruppa.) Ordførerne og rådmenn i de 11 kommunene møttes den 15. desember på Hyllenget i Overhalla kommune. Her ble det vedtatt et mandat med mål om å gjennomføre en felles prosess med kunnskapsinnhenting mot en avklaring om å gå videre med konkrete utredninger om eventuelle flere alternativer for endret kommunestruktur. Dette handler dermed om å fremskaffe grunnlaget og tilstrekkelig kunnskap for prosesser og beslutninger i kommunereformprosessen. Første del, skal avklare om kommunene i en neste fase skal starte arbeidet mot felles vedtak i kommunestyrene om sammenslåing. Denne kunnskapsinnhentingen må dermed sees på som en forstudie til ev. forprosjekt. Denne faktainnsamlingen er en beskrivelse av situasjonsbilde i regionen på områdene: - Befolkningsutvikling og demografi - Bo- og arbeidsmarkedsregioner - Arbeidsmarked - Næringsstruktur næringsutvikling - Kommuneøkonomi På de områder hvor det finnes tilgjengelig statistikk blir det sett på prognoser framover. Dokumentet vil ikke gå inn på fordeler og ulemper ved å eventuelt slå sammen disse kommunene til en storkommune. Dette vil komme i en eventuell neste fase, som kommunene nå må ta stilling til.

18 Organisering Styringsgruppe: Per Olav Tyldum, ordfører Overhalla kommune, leder Arnt Mickelsen, ordfører Røyrvik kommune Gunnar Lien, rådmann Namsos kommune Roar Leirset, rådmann Osen Kommune Prosjektgruppe/arbeidsgruppe Tor Brenne, administrasjonssjef, Midtre- Namdal samkommune Susanne Bratli, prosjektarbeider Bente Estil, daglig leder Indre Namdal regionrråd Styringsgruppa har hatt 3 møter underveis i prosessen og prosjektgruppa har hatt jevnlige møter og kontakt i perioden. Ordførere og rådmenn fikk presentert innholdet i faktainnsamlingen i et fellesmøte på Namdalshagen den 24.februar. Dette møtet konkluderte med følgende: Kommunene bes behandle kunnskapsgrunnlaget/avgjøre om en vil gå for en videre utredning. Styringsgruppa gis i oppgave å sammenstille tilbakemeldingene fra kommunene og anbefale videre prosess. Det kalles inn til nytt møte som avholdes i uke 16. Vurdering Rådmannen vil berømme arbeidsgruppe og styringsgruppe på det arbeid som er gjort så langt, og innholdet i faktainnsamlingen/forprosjektet er et svært godt grunnlag for å kunne gå videre i utredningsarbeidet med å lage et beslutningsgrunnlag for om en kommune, fra Lierne i Øst og ut til Osen og Flatanger i vest, er aktuelt. Nedsatt kommunalt utredningsutvalg diskuterte denne sak i møte den 6. mars og konkluderte med følgende anbefaling: «Det anbefales at Flatanger kommune deltar i videre utredningsarbeid med bakgrunn i framlagte faktainnsamling.» Rådmannen anfører at kommunestyret i februarmøtet vedtok at en blant fire utredningsalternativ, ønsket en utreding av et alternativ der Namsos inngår som et framtidig kommunesenter. Dette kan selvsagt igjen innbefatte flere ulike alternativ, eksempelvis: Hele Namdal, Indre og Midtre Namdal (med eller uten Osen). I framlagte faktainnsamling/rapport konkluderes det bl.a. med følgende: Indre og Midtre Namdal er ingen hverdagsregion slik regjering og ekspertutvalg har beskrevet det. Dersom disse kommunene skal gå videre med arbeid med utredning av kommunesammenslåing, må det være andre begrunnelser for dette. I rapporten er det trukket opp en rekke spørsmål som en videre utredning bør kunne gi svar på, samt forslag til mandat for evt. videre utredningsarbeid, jfr. vedlegg.

19 Rådmannen konkluderer på at en videre utredning vil skaffe til veie kunnskap, som også kan benyttes i vurderingen av også evt. andre «Namdalsalternativ». Dette betyr at selv om en er skeptisk til om «storalternativet» er realistisk, så vil en utredning av dette tilføre verdifull kunnskap i kommunenes totale utredningsarbeid. Dette er også i tråd med utredningsutvalgets holdning, samt tidligere vedtak i kommunestyret m.h.t. aktuelle utredningsalternativ. Etter at alle kommuner har uttalt seg i denne sak, vil nedsatt styringsgruppe sammenstille tilbakemeldingene fra kommunene og anbefale videre prosess. Rune Strøm Rådmann

20

21

22

23 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Deltakelse i Utviklingsprogrammet for byregioner - fase 2. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 17/ Flatanger Kommunestyre 8/ Rådmannens innstilling: Flatanger kommune slutter seg til at Region Namdal søker om å videreføre «Utviklingsprogrammet for byregioner» i fase 2» innenfor de rammer som presenteres i denne sak. Behandling i Flatanger Formannskap Ingen andre forslag ble fremmet. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Flatanger Formannskap Flatanger kommune slutter seg til at Region Namdal søker om å videreføre «Utviklingsprogrammet for byregioner» i fase 2» innenfor de rammer som presenteres i denne sak.

24 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Forslag til saksfremlegg og prosjektplan Byregionprosjektet I Referat fra møte i Region Namdal S Deltakelse i Utviklingsprogrammet for byregioner - fase 2. Region Namdal Region Namdal Vedlegg 1 Forslag til saksfremlegg og prosjektplan Byregionprosjektet Saksopplysninger I forkant av denne sak vil repr. fra Region Namdal orientere om grunnlaget for denne sak i møtet. Dette med bakgrunn i allerede utarbeidet Samfunnsanalyse for Namdalen som er gjennomført på oppdrag av Region Namdal. (Denne samfunnsanalyse finnes på link: Utredning-samfunnsanalyse-Byregion-Namsos pdf) Kommunal- og moderniseringsdepartementet - KMD - ønsker å legge til rette for positiv utvikling i byregioner. «Utviklingsprogrammet for byregioner», Byregionprogrammet, skal øke kunnskapen om samspill mellom by og omland og regionenes næringsmessige potensiale. Det er et mål at den økte kunnskapen skal bidra til strategier og tiltak som styrker regionen som helhet. Utviklingsprogrammet for byregioner skal bidra til å styrke vekstkraften for byregionene som er med i programmet, og til økt kunnskap om samspillet mellom by og omland. Programmet er delt inn i to faser. Fase 1 var ettårig og ble hovedsakelig gjennomført i Fase 2 går over tre år, og skal gjennomføres i perioden Utviklingsarbeidet foregår i tilknytning til et nasjonalt nettverk med andre deltakende regioner. Kompetansesenter for distriktsutvikling har ansvar for å etablere og drifte nettverk mellom deltakende byregioner. Formålet for fase 2 er at deltakerne skal komme fram til og iverksette lokalt forankrete strategier og tiltak innenfor et tema/samfunnsområde med utgangspunkt i det økonomiske samspillet mellom byen og omlandet for å fremme økonomisk vekst i regionen. Region Namdal søkte og kom med i fase 1. Dette resulterte i «Samfunnsanalyse Namdalsregionen. Samhandlingen mellom Namsos som regionby og omlandet med mål om økt vekstkraft». Gjennom samfunnsanalysen ble det fremskaffet en kunnskapsstatus som peker ut overordnede utfordringer i Namdalsregionen. Disse er: Store avstander og behov for oppgradering av infrastruktur. Næringsstruktur høy andel ansatt i tradisjonelle næringer som landbruk. Dette er næringer som over tid har hatt en nedgang i antall sysselsatte. Fragmentert organisering av næringslivets støtteapparat (manglet overordnet samhandling). Mangelfull tilgang til kompetent arbeidskraft. Det er med grunnlag i denne analysen og anbefalinger om strategier og tiltak at prosjektskissen «Namsosregionen Infrastruktur som grunnlag for økt samhandling og økonomisk vekst» er utarbeidet» Prosjektskissen følger vedlagt denne sak. Denne prosjektskissen er ment som

25 grunnlag for en søknad om å bli med i fase 2. Departementet krever i fase 2 politiske vedtak om deltakelse i alle kommunene. Region Namdal behandlet saken på møte 13.februar og vedtok: «Region Namdal vedtar å søke KMD om å få delta i Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 innenfor de skisserte rammene med følgende prioriterte områder: 1. Moderne infrastruktur 2. Koordinert og profesjonelt næringsapparat 3. Regional utviklingsarena for utnyttelse av naturressursene. AU får mandat til å ferdigstille søknaden og sende den til kommunene for politisk behandling. Kommunene bes om å godkjenne deltakelse i prosjektet gjennom behandling i formannskap innen 20. april.» Det forutsettes ingen økonomiske bidrag fra kommunene i fase 2. Kommunenes del av egenfinansieringen er egeninnsats i form av deltakelse i møter. For Region Namdal har det vært viktig at Byregionprosjektet styrker det arbeidet som allerede er i gang og at det bidrar til å gjennomføre strategier og tiltak som er skissert i «Strategisk kart for Region Namdal». Vurdering Flatanger kommunestyre har tidligere i ulike politiske vedtak understreket viktigheten av å bruke Region Namdal som en utviklings- og samarbeidsarena. Utviklingsprogrammet Byregioner fase 2 er absolutt et svar på kommunestyrets føringer så langt, og Region Namdal anbefaler dette. Prosjektet har som formål å øke utviklingskraften i Namdal som region, og anses som viktig uavhengig av evt. endringer i kommunestruktur m.v.. Rådmannen er imidlertid noe betenkt over at det kjøres store parallelle prosesser samtidig med en krevende kommunereformprosess. Da med tanke på bruk av ressurser og at en klarer å holde fokus. Samtidig kan en se at dette omsøkte prosjekt også kan gi viktige innspill og kunnskap til kommunestrukturprosessen. Rune Strøm Rådmann

26 Namsosregionen «Infrastruktur som grunnlaget for økt samhandling og økonomisk vekst» Region Namdal Februar 2015 Fase 2 av «Utviklingsprogrammet for byregioner» <

27 Innholdsfortegnelse Innledning og bakgrunn... 2 Namsosregionen... 2 Region Namdal... 3 Partnerskapsavtale med Høgskolen i Nord- Trøndelag (HINT)... 4 Fase 1 i Utviklingsprogram for byregioner... 5 Prioriterte områder og prosjektmål... 7 Prioriterte områder... 7 Moderne infrastruktur... 7 Koordinert og profesjonelt næringsapparat... 8 Regional utviklingsarena for utnyttelse av naturressursene... 8 Målbeskrivelser... 8 Hovedmål... 8 Delmål Delmål Aktiviteter og resultatmål... 9 Moderne infrastruktur... 9 Koordinering og profesjonalisering av næringsapparatet Regional utviklingsarena for utnyttelse av naturressursene Organisering, roller og ansvar Prosjekteier Ansvar Styringsgruppe Ansvar Prosjektleder Ansvar Samarbeidsparter Forankring Målgrupper Effekter Kostnader og finansiering

28 Innledning og bakgrunn Namsos kommune står som søker på fase 2 i «Utviklingsprogrammet for byregioner» på vegne av Region Namdal Namsosregionen Regionene har deltatt i fase 1, dermed er regionen beskrevet både gjennom prosjektsøknad til fase 1 og ikke minst gjennom samfunnsanalysen. Det gis det en kort beskrivelse av regionen her; Namsosregionen med sitt omland benevnes Namdalen og er i stor grad en jord- og skogbruksregion. Men Namdalen er også rik på naturresurser. Namdalen har naturgitte fortrinn for oppdrettsnæring og natur- og opplevelsesbasert turisme. Oppdrettsnæringen er stor både nasjonalt og internasjonalt. Namdalen har stor kraftproduksjon. Selv om mineralutvinning i regionen ikke er så stor i dag som det var for 50 år siden, anses mineralforekomstene fortsatt å være svært verdifulle. Potensialet for ny næringsvirksomhet er stor. En slik satsing vil gi verdifulle ringvirkninger for øvrig næringsliv. Infrastrukturen gir utfordringer. Aktuelt er veistandard som er tilpasset stor eksport av fisk fra oppdrettsnæringen i Ytre Namdal og infrastruktur rundt framtidig utskipning av mineraler fra bergverksindustri. Namdalen har få store bedrifter som kan være motor i næringsutvikling og liten patriotisk kapital. Mange små og mellomstore bedrifter gir et variert næringsliv. Befolkningsutviklingen og demografien er bekymringsfull for Namdalen som helhet. De fleste kommuner opplever befolkningsnedgang og flyttingen går i stor grad ut av regionen. 2

29 Namdalen består av 13 kommuner med til sammen innbyggere. Osen kommune i Sør-Trøndelag og Bindal kommune i Nordland har samarbeid med Namdalskommunene på mange områder. bl.a. har de tjenester fra Sykehuset Namsos. Disse to kommunene deltar ikke i dette prosjektet. Med et samlet areal på km 2 utgjør Namdalen nesten 60 % av total arealet i Nord- Trøndelag, i forhold til befolkninga så har Namdalen ca 27 % av fylkets totale befolkning. Størrelsen og spredt befolkning gir kommunikasjonsmessige og infrastrukturelle utfordringer. Kommune Innbyggere Areal km Namsos Namdalseid Lierne Røyrvik Namsskogan Grong Høylandet Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka Sum Namdalen Namsos er regionsenter og største kommune med ca innbyggere. Kolvereid, i Nærøy kommune, har bystatus og er Norges miste by med ca innbyggere. Namdalen deles inn i tre geografiske enheter, Ytre, Midtre og Indre, slik det vises på kartet på foregående side. Namsos som regionby i nasjonalmålestokk er en såkalt «bygdeby». Dette innebærer at den ikke er så dominerende for regionen slik vi se kan at større byer er, men er likevel viktig for regionen noe som vi ser i samfunnsanalysen bl. annet i forhold til pendling. Namsos er et kommunikasjonsknutepunkt i Namdalen med kortbaneflyplass, industrikaier og kai for personbefordring, med hurtigbåtforbindelse og bussforbindelse til Ytre Namdal. Fra Namsos er det et utstrakt veinett både sørover, østover og nordover med bussforbindelse til Indre Namdal og Nordlandsbanen i Grong og med bussforbindelse sørover mot Steinkjer og Trondheim. Region Namdal Namdalen er kjent for solid samfunnskapital i form av mobiliseringsevne og relasjoner. Mange utfordringer har funnet sin løsning på tvers av kommunegrensene på en måte som har vakt oppsikt og anerkjennelse i kommune-norge. Samarbeid om renovasjon, legevakt, rehabilitering og næringshage er eksempler. Mange kommunale tjenester løses i fellesskap gjennom regionråd eller for Midtre Namdal sitt vedkommende i en samkommune. Politisk og folkelig samling om sykehuset er en selvfølge. Arbeid for gode vilkår for landbruket det samme. Det er derfor naturlig at ordførerne i Namdalen har samlet seg i nettverket Region Namdal for å ivareta og utvikle den politiske dimensjonen i samfunns- og næringsutviklingen. Region Namdal er et interkommunalt nettverk for de 13 namdalskommunene. Osen kommune i Sør- Trøndelag og Bindal kommune i Nordland er assosierte medlemmer. Region Namdal har som mål å fremme politiske saker, samt å være et politisk forum for å initiere politiske prosesser mellom kommunene i regionen. Region Namdal har pekt på fem fokusområder: Kompetanse, utdanning og FOU Helse og omsorg Næringsutvikling Samferdsel Interkommunalt samarbeid Disse områdene la grunnlaget for søknaden i fase 1 i utviklingsprogram for byregioner. 3

30 I regi av region Namdal har det i tillegg til byregionprosjektet også blitt gjennomført flere samhandlingsprosjekt. Et viktig prosjekt innenfor infrastruktur, «Strategi for politisk samhandling på infrastrukturområdet i Region Namdal» avsluttes i løpet av vinteren Denne strategien skal omfatte ønsket utvikling av all samferdselsrelatert infrastruktur i Namdalen og være overordnet og førende. Hovedhensikten er at en samlet opptreden fra Region Namdal skal føre til at det blir investert mer i infrastruktur i regionen. I tillegg har det vært en viktig del av prosjektet å bidra til å bygge opp en god intern kommunikasjon og samhandling mellom kommunene. Selv om prosjektet avsluttes må arbeidet omkring infrastruktur og samhandling videreføres, og de prosesser og tiltak som er planlagt videre her vil det være naturlig å sette i sammenheng med en fase 2 i utviklingsprogrammet for byregioner. En moderne infrastruktur er helt avgjørende for vekst i regionen. Dette beskrives nærmere på side 7. Av andre prosjekt i regionen nevnes Visit Namdal og «Skogpådriverprosjekt Namdal». Destinasjonsselskapet «Visit Namdalen» jobber med en samlet markedsføring av Namdalen som reiselivdestinasjon gjennom en felles merkevare; fiske, friluftsliv- fellesskap. «Skogpådriverprosjekt Namdal» er et pådriverprosjekt direkte rettet mot skogeierne i Namdalen med mål om økt aktivitet i skogbruket. Skogbruket står fortsatt sentralt i næringslivet i Namdalen og det er viktig for hele regionen at hele næringskjeden i skogbrukes utvikles. Skal dette skje er man avhengig av et samspillet mellom alle ledd, her kommer vi også inn på kommunikasjon og samferdsel. Regionen har, slik det også ble beskrevet i søknad til fase 1, utviklet et godt samarbeid gjennom Region Namdal. Parallelt med fase 1 i byregionprosjektet har regionen utarbeidet et strategisk dokument «Namdalen 2025, Strategisk kart for Namdalen ». I dette strategiske kartet synliggjøres hvordan Namdalen skal være en attraktiv region å bo i, drive næringsvirksomhet i og en region som folk ønsker å besøke. Det er pekt ut 4 målområder mot 2025: - Namdalen- en attraktiv region - Moderne infrastruktur - Godevilkår for verdiskaping og arbeidsplasser - Nærhet til gode helsetjenester Partnerskapsavtale med Høgskolen i Nord- Trøndelag (HINT) Videre har regionen et egen partnerskapsavtale med Høgskolen i Trøndelag (HINT). Avtalen ble først inngått i I Partnerskapsmøte mellom Region Namdal og HINT den 13. februar 2015 ble en revidert avtale godkjent. Denne skal behandles i alle kommunestyrer utover våren Avtalen definerer fire satsingsområder; - Helse - Blå sektor - Grønn sektor - Opplevelsesnæringer. 4

31 Videre i avtalen presiseres at de strategier i Region Namdal sitt strategiske kart som omhandler kompetanse og kompetanseutvikling skal ha fokus i partnerskapets arbeid. I samme partnerskapsmøte ble det gjort en prioritering av aktiviteter i 2015, og en av fireaktiviteter som ble prioritert ble «Initiere aktiviteter som understøtter Byregionprosjektet, fase 2. I fase 1 i «Utviklingsprogram for byregioner» ble Partnerskapsavtalen med HINT benyttet og det ble inngått en egen samarbeidsavtale mellom Region Namdal og HINT i forhold til gjennomføringen av samfunnsanalysen. I fase 2 ønsker vi fortsatt å ha en nær kobling mot HINT gjennom Partnerskapsavtalen. Det er et viktig poeng for oss å få tydeliggjort at de prosjekter og tiltak vi nå gjennomfører knyttes sammen. De områder vi velger for fase 2 i «Utviklingsprogrammet for byregioner» er forankret både i vårt strategiske kart og i Partnerskapsavtalen med HINT. Dette kommer vi tilbake til i forhold til vår vurdering og beskrivelse av koblingen mellom planlegging og gjennomføring av strategier og tiltak i fase 2 med aktuelle regionale og kommunale planprosesser. For mer informasjon og beskrivelse av regionen, samhandlingen og Partnerskapet med HINT vises til prosjektsøknad i fase 1 og samfunnsanalysen. Fase 1 i Utviklingsprogram for byregioner Namsosregionen har deltatt i fase 1 av utviklingsprogrammet for byregioner. Hovedmålsettingen for vår region var «Gjennomføre en samfunnsanalyse som peker ut muligheter for samhandling i regionen med fokus på næringsliv, kunnskap og kompetanse, arbeidsmarked og infrastruktur» Videre var det i fase 1 satt følgende delmål: Med analysen som grunnlag velge ut strategier og tiltak det skal jobbes med inn i fase 2 Med utgangspunkt i partnerskapsavtalen mellom Region Namdal og HINT ble det inngått en samarbeidsavtale mellom disse partene i forhold til gjennomføringen av samfunnsanalysen. Den overordnede målsettingen med utredningen ble i avtalen slått fast til å være «Utvikle kunnskap om samhandling i byregion Namsos med tanke på et langsiktig perspektiv om å styrke vekstkraften i Namdalsregionen» Videre ble fem delmål satt for å oppsummere hovedinnhold i samfunnsanalysen. 1. Identifisere nylig avsluttede og pågående prosjekt som vektlegger, eller vil ha betydning for, verdiskaping i Namdalsregionen. 2. Få en oversikt over befolkningsutviklingen, spesielt med tanke på andel i arbeidsfør alder. 3. Undersøke hva som kjennetegner næringsstruktur og næringsutviklingsapparatet i regionen, aktuelle næringsmiljø, samt utfordringer med tanke på økt vekstkraft. 4. Identifisere pendlingsmønstre og vurdere disse i henhold til avstand mellom bo og arbeidssted. 5. Avdekke meningene til et utvalg ungdommer på videregående nivå om oppfatninger av lokalt og regionalt næringsliv, relasjon til Namsos, og fremtidige preferanser med tanke på utdanning og entreprenørskap, arbeid og bosted. Det siste punktet ble tatt inn samarbeidsavtalen som HINT sitt eget bidrag i analysen. 5

32 Gjennom samfunnsanalysen har HINT fremskaffet en kunnskapsstatus som peker ut overordnede utfordringer i Namdalsregionen. Disse er: Store avstander og behov for oppgradering av infrastruktur. Næringsstruktur høy andel ansatt i tradisjonelle næringer som landbruk. Dette er næringer som over tid har hatt en nedgang i antall sysselsatte. Fragmentert organisering av næringslivets støtteapparat (manglet overordnet samhandling). Mangelfull tilgang til kompetent arbeidskraft. I samfunnsanalysen pekes det på at byregionene i prosjektet er ulike og man kan dermed ikke overføre en analysemodell eller rammeverk fra en region til en annen. Ressursomfanget en har hatt til rådighet for å få gjennomført analysene har variert. Likevel kan man se noen likhetstrekk med hvilke utfordringer andre regioner har trukket frem, for eksempel relatert til infrastruktur, samordning av støtteordninger for næringslivsutvikling, og regionplanlegging. Med utgangspunkt i de analyser som er gjort av regionen anbefales det i samfunnsanalysen områder som må prioriteres for å oppnå større vekst i regionene som helhet gjennom å styrke samspillet mellom byen om omlandet. Selv om infrastruktur er et helt sentralt punkt, vil man ikke finne igjen det i tiltakene nevnt under. Årsaken her at Region Namdal har hatt et stort prosjekt gående på dette området; Strategi for politisk samhandling på infrastrukturområdet» (se også s 4). Dette forklares også i analysen. Dette utelukker ikke at dette er et områder som skal tas med videre i fase 2. Samfunnsanalysen peker ut 4 tiltak som muligheter for å fremme økt vekst i Namdalsregionen: 1. Samordning av næringsutviklingsmiljøene Tiltaket er å etablere eller videreutvikle en tydelig koordinator. Tiltaket er todelt ved at det forslås å styrke den konkrete satsingen på entreprenørskap for unge i hver kommune og i skolen slik at det framstår som en tydelig strategi. Videre foreslås å etablere et «etablerersenter» for ungdom i Namsos. 2. Etablering av en regional utviklingsarena for utnyttelse av naturressursene Tiltaket er å opprette en regional utviklingsarena som samler aktører med spisskompetanse innen området, aktører fra aktuelle FoU miljø, regionale utviklingsmiljø, aktuell politisk- og administrativ ledelse i berørte områder, aktører som jobber med utbedring av infrastrukturen. Målet er å finne en organisatorisk form som er effektiv, handlingsrettet og som vil bidra til vekstkraft regionalt. Ideen er å velge ett, eller to av de eksisterende initiativene under: - Mineralressursene i Namdalen - Opplevelsesnæringene i Namdalen - Havbruksnæringen i Namdalen - Jordbruksnæringen i Namdalen 3. Næringslivet som rådgiver og mentor for ungdom. Konkret går forslaget på at enkeltbedrifter eller næringsmiljøer deltar mer med aktivt og målrettet rådgivning på skolene, i mindre fora men også i større allmøter. Alternativt legge til rette for skoleklasser på bedriftsbesøk. Målet er å legge til rette for en møteplass for eventuelle individuelle interesser. Det som foreslås er å se på en organisering av en ordning som kan ivareta slike koordinerende oppgaver, og i tillegg utvikle piloter som kan vise mulighetene. 6