Risiko- og sårbarhetsanalyse av organisering av kirurgi i Volda og Ålesund

Transkript

1 Risiko- og sårbarhetsanalyse av organisering av kirurgi i Volda og Ålesund Innledning Styrevedtak i sak 2013/10 ga administrerende direktør i Helse Møre og Romsdal HF klarsignal til å starte opp en omfattende prosess med gjennomgang og vurdering av funksjonsfordelinga i foretaket. Prosessen er et ledd i utviklingsplanen og tidligfaseplanlegging for nytt akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal. Bakgrunnen for prosessen er beskrevet i underlagsdokumentasjonen til styresak Det er gjort en RoS-analyse som en del av utredningsarbeidet. RoS-analysen er gjort med utgangspunkt i NS 5814:2008. Tall i parentes er relatert til standarden. Risikoakseptkriterier Det er i liten grad objektive risikoakseptkriterier. Kriterier utledes av mandat og grunnlagsdokumentasjonen til planprosessen, Mandat: Videre skal kirurgisk klinikk lage utkast til samarbeidsmodell mellom Ålesund og Volda for å sikre et godt medisinsk tilbud innen kirurgi og ortopedi for fremtiden på Sunnmøre. Perspektivet for Ålesund sykehus må i tillegg omfatte spesielle funksjoner for hele fylket. Modellen skal være faglig og økonomisk bærekraftig for fremtiden Sikre et likeverdig tilbud gjennom standardiserte pasientforløp Forutsigbart tilbud til pasientene Framskriving av dagens drift: Volda og Ålesund vil gå med ca.33 millioner i minus i Dersom man i tillegg legger på 2,7 % effektivisering skal driften ned med ca. 48 millioner i Utarbeide en modell for organisering av planlagt kirurgi på Sunnmøre Utarbeide en modell for organisering av Ø-hjelp innen kirurgi på Sunnmøre Utarbeide en modell for organisering av poliklinikk og dagbehandling innen kirurgi på Sunnmøre I tillegg utledes kriterier fra myndighetskrav (faglige retningslinjer, lov/ forskrift og styringskrav) (3.1) Igangsetting, problembeskrivelse og målformulering Grunnlagsrapporten Vidareføring av utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF, Arbeidsgruppe for kirurgi, Ålesund og Volda datert juni 2013 (heretter kalt sluttrapport) er utarbeidet etter en bred prosess ledet av klinikksjef Ståle Hoff Arbeidsgruppe:

2 Knut Nautvik Klinikksjef, Kirurgisk klinikk, Volda Ståle Hoff Klinikksjef Klinikk for Kirurgi Valborg A. Bakke Seksjonsoverlege, Kirurgisk klinikk, Ålesund John Erik Faber Overlege, Kirurgisk klinikk, Volda Torill S Heltne Avdelingssykepleier, Kirurgisk klinikk, Volda Jon B Hjorthaug Overlege, Kirurgisk klinikk, Volda Jorunn Sandvik Seksjonsoverlege, Kirurgisk klinikk, Ålesund Inge Ødven Avdelingssykepleier, Kirurgisk klinikk, Ålesund Odd Veddeng (ass. medl) Fagdirektør, Helse Møre og Romsdal HF Anne Strand Alfredsen Larsen Rådgiver, Avdeling for Strategi og utvikling Marius Nustmyr Helberget Controller, Økonomiavdelinga Klinikkleder har initiert RoS-analysen som et ledd i klinikkens planprosess. Det er en rekke avhengigheter til andre parallelle prosesser innenfor foretaket. Denne analysens konklusjoner kan påvirkes dersom det skjer større endringer på andre områder Lab. Med. biokjemi patologi Radiologi 1.Linje (fastlege / legevakt) Medisin Inkl. onkologi Ortopedi Kirurgi Ålesund gynekologi akuttmedisin /operasjon intensiv Anestesi pediatri AMK 1.Linje (fastlege / legevakt) Lab. Radiologi Medisin Inkl onkologi akuttmedisin /operasjon intensiv Kirurgi Volda Anestesi gynekologi AMK Figur 1: Figuren illustrerer kirurgis avhengigheter til andre fagfelt. Noe av samarbeidet skjer parallelt, mens andre skjer sekvensielt. I prinsippet er alle somatiske fagområder en potensiell samarbeidspart, men i figuren er bare de avhengigheter som er omtalt i planen. Også andre fag har avhengigheter til kirurgi. Indremedisin og gynekologi har i vedlegg til rapporten beskrevet avhengighet til kirurgi.

3 Målsettingen med risikovurderingen er å identifisere risiko i fagfeltets prosesser som følger av sluttrapportens forslag og å identifisere risikoreduserende tiltak. For RoS-analysen er det et mål å belyse risiko, ikke ta stilling til hvilke alternativ som bør velges. (3.2) Organisering av arbeidet (RoS) I helseforetakets omstillingsprosess er det lagt inn generelt krav om RoS. Denne konkrete risikovurderingen er initiert av klinikklederne. Risikovurderingens er gjort av utvalgt gruppe med tilretteleggerstøtte fra RHF. Knut Nautvik Sverrir Olafsson Ståle Hoff Jon Hjorthaug Arild Vassenden Bent-Åke Rolandsen Klinikksjef Volda Overlege avdelingssjef kirurgisk avdeling Ålesund Klinikksjef Ålesund Overlege Volda Prosessveileder Traume leder HMN (var med på møte 31. oktober Risikovurderingen er gjort i et møte 16.oktober og fulgt opp med supplerende datainnhenting, og høringsrunde for å gi et så riktig risikobilde som mulig innenfor den korte tidsrammen som er stilt til disposisjon. Etter møtet 16 oktober hadde deler av analysegruppen videomøte med regional traumekoordinator for å avklare de spesifikke spørsmål om traumeberedskap /- behandling. Overlege Jon Hjorthaug var forhindret til å møte i dette møtet. Aktørenes uavhengighet er vurdert. Deltakere fra geografisk lokaliserte miljøer, som berøres ulikt i ulike alternativer har i utgangspunktet partsinteresser. Partsinteresser er en del av risikobildet. Skjulte og eller vikarierende motiver vurderes å være lav. Tilrettelegger er ansatt i RHF, men representerer ikke RHFs i dette arbeidet. Gruppen har god bredde- og detaljkunnskap om analyseobjektet. Sammensetning av gruppen vurderes samlet sett å være balansert for oppdraget med risikovurdering. (3.3) Valg av metoder og datagrunnlag Analysegruppen drøftet problemstillingen basert på framstilling i Sluttrapporten. Vurderingene er basert på gjennomgang i semistrukturert dialog i analysemøte den I analysen ble forslagene til organisering av det faglige tilbudet vurdert mot ulike pasientforløp. Det er omforent oppfatning av at enheter utfører deltjenester til forløp som minst omfatter henvisende instans og minst en tjeneste i spesialisthelsetjeneste, men ofte flere. (3.4) Beskrivelse av analyseobjektet Analyseobjektet er den planlagte tjenestetilbudet i Klinikk for kirurgi i sykehusene i Ålesund og Volda.

4 Mulige endringer som følger av nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal er ikke vurdert i dette delprosjektet, og ikke risikovurdert. Endrede transportforhold som følge av fergefrie løsninger forventes å ha innvirkning på tilgang tilgang til helsetjenestetilbudet i foretaket. Ny forbindelse over Storfjorden vil redusere kjøretiden mellom Volda og Ålesund med ca min, og vil gi nye muligheter for tettere samarbeid om tjenester mellom de to sykehusene i helseforetaket. Plan- og byggetid for de nye fjordkryssingene strekker seg over så lang tid at det ikke påvirker vurderingen av risikobildet i dette arbeidet.

5 (4) Risikoanalyser (4.1) Identifikasjon av farer og uønskede hendelser (4.2) Analyse av årsak og sannsynlighet (4.3) Analyse av konsekvens (4.4) Beskrivelse av risiko Punktene beskrives samlet for hvert tema Om begrepsbruk i påfølgende avsnitt Begrepet fare blir brukt for å beskrive det som kan skje. Konkrete avvikshendelser er ikke lagt til grunn, men beskrivelsen bygger på deltakernes erfaringer om uønskede hendelser.. Pasientbehandling Utredningsgruppen har beskrevet 4 modeller. Modell 0 (rapportens kapittel 5.4.1) med 7 døgns beredskap i Volda, og døgnkontinuerlig akuttfunksjon utenom helg. Modell 1 (rapportens kapittel 5.4.2) med 7 døgns elektiv drift i Volda med beredskap for inneliggende pasienter 24/7. Modell 2 (rapportens kapittel 5.4.3) med 5 døgns elektiv drift i Volda med beredskap for inneliggende pasienter 24/5. Modell 3 (rapportens kapittel 5.4.4) med 5 dag/ poliklinikk i Volda uten akutt beredskap I alle modellene forutsetter en at Ålesund har traumemottak for hele HMR 24/7, akuttmottak 24/7 og elektiv døgn 24/7, dag og poliklinikk i 5 dager. Risiko i tilbudet til pasienter som har behov for øyeblikkelig hjelp Akutt kirurgi (se særskilt om traume under) Ingen av modellene har akuttmottak for kirurgipasienter i helg. Bare modell 0 har akuttmottaksfunksjon for bløtdelskirurgi alle hverdager i uken. Dette innebærer at alle modellene vil kreve overføring til Ålesund ved behov for akutt kirurgi, men omfanget er forskjellig i modellene Det ble ikke identifisert medisinskfaglig risiko ved mertransport for pasienter som i sørdelen av opptaksområdet må reise til Ålesund for bløtdelskirurgisk akuttbehandling (se eget avsnitt om traume). Det er relativt får pasienter som har behov for inneleggelse pr døgn. Analysegruppen vurderer at det er tilstrekkelig kapasitet i Ålesund for disse overføringene. Det er identifisert merulempe for pasienter som må transporteres fra sørligste delene av Sunnmøre til Ålesund i de periodene Volda ikke har åpent akuttmottak. Traume Traumer vurderes her særskilt fordi tilstanden kan være tidskritisk. Traumebehandling er sammensatt ressursinnsats med minimum generellkirurg og anestesiolog for pasienter som

6 har vært utsatt for høyenergiskader, stikkskader ol. I tillegg til kirurg er det nødvendig med radiologisk kompetanse, klinisk/kjemisk tjeneste og blodbank. Noen traumetilstander krever særskilt tilleggskompetanse, bla i forbindelse med hodeskader, ryggmargskader mm. De regionale prinsippene for traumebehandling tilsier at pasienter skal transporteres direkte til «endelig destinasjon» (jfr regional traumeplan). For opptaksområdene til Volda betyr dette transport til Ålesund for de med mest komplekse skader, og for begge sykehusområdene vil det i noen tilfeller være nødvendig å transportere pasienter til STO og evt ut av helseregionen. For pasienter som må transporteres ut av eget opptaksområde kan det være behov for at sykehusene gir stabiliserende traumebehandling som forberedelse til transport. I alle modellene er det traumeberedskap i Ålesund 24/7. I to av modellene (modell 0 og 1)er det vaktberedskap i Volda innrettet mot traumebehandling 24/7. Modell 2 har beredskap 5 døgn i uken, mens den rene elektive modellen (modell 3) ikke har traumeberedskap noen av ukedagene. Dagens vaktsystem muliggjør frammøte på sykehus for spesialist i kirurgi (generellkirurgisk kompetanse eller gastrokirurg), ortopedi og anestesi innen anbefalt tid. I Volda har radiolog ikke beredskap ihht til traumeplanen, men Volda kan en ta bilder med tolkningsstøtte fra annet sykehus. Bildene er tilgjengelig umiddelbart etter billedtaking for traumeteamet, men radiologtolkede bilder vil være avhengig av prioritet i Ålesund. Analysegruppen identifiserte fare for at modell 2 og 3 uten døgnberedskap i Volda alle dager gir svekket pasientsikkerhet for pasientene i opptaksområdet sør for Storfjorden. Ingen av modellene oppfyller systemkravene til traumemottak 7 dager i uken i Volda. I Volda er det beredskap i anestesi, ortopedi og kirurgi, men Volda mangler intervensjonsradiologisk tjeneste og ikke tilgjengelig kompetanse på ultralyd abdomen. (Etterlevelse av traumeplanens krav til traumeopplæring og teamtrening er ikke vurdert). Konsekvensen av at pasienten ikke når sammensatt traumekompetanse innen rimelig tid kan være svært stor. Ubehandlede indre blødninger kan i verstefall medføre død. Muligheten for å gjenvinne helse reduseres med tid etter traume. Fagmiljøene operer med en kritisk tidsramme på en time («den gyldne time»). Ikke alle pasienter i de to opptaksområdene vil kunne nå sykehus innen en time med bakketransport. For mange pasienter er skadene så omfattende at en time uansett er for lenge. Konsekvensene av oppstart av diagnostikk og behandling på for lavt kompetansenivå kan være store. Påbegynt opphold for pasienter som skulle vært videresendt kan være tapt tid. Dette er bakgrunnen for de nasjonale føringene for traumesystem og prinsippet med «endelig destinasjon». Analysegruppen peker på at sykehuset får meldt pasienter hvor hendelsesforløpet er forenlig med fare for indre blødninger (for eksempel høyenergiskader i trafikkulykker, fall ol), mens skadeomfanget er uavklart. Slike skader kan utvikles gradvis og bli livstruende. Akuttinnleggelse i nærmeste sykehus oppleves av befolkningen som en sikkerhet gjennom tidlig diagnostikk og beredskap for akuttkirurgi. Sannsynligheten for hendelser som kan føre til behov for traumebehandling er relativt stor for en befolkning tilsvarende opptaksområdet til sykehusene på Sunnmøre. Analysegruppen peker på økende trafikk, dårlige veier og stor andel arbeidsplasser i tungindustri mm. Volda har registrert om lag 40 traumemottak pr år, hvorav 4 i 2012 hadde alvorlighetsscore ISS > 15

7 (data innhentet i forbindelse med møte med traumekoordinator). Det er disse pasientene som har behov for høyeste, sammensatte kompetanse og som trenger overføring til de større traumebehandlingsmiljøene i Ålesund og ved STO. Det kan være de samme pasientene som trenger stabiliserende traumebehandling lokalt som også må overføres til annet sykehus. I modell 0 og 1 ivaretar krav til stabiliserende behandling med kirurg og anestesiolog 24/7 dager i uken, mens modell 2 har kun har anestesiologberedskap 24/7. For modell 2 uten beredskap i helg vil asymetri i vaktsystemet kunne medføre at traumepasienter sendes til Volda sykehus i perioder uten beredskap. Konsekvensen er tap av tid. Sannsynligheten for at pasienter sendes til Volda er høy basert på at antall traumepasienter ikke har gått ned etter vedtak om regionalt traumesystem. Den regionale traumeplanen legger føringer for at traumemottak skal være operative 24/7. Det er stor risiko for at modeller med definert traumeberedskap i Volda «inviterer» til traumebehandling i et traumesystem som ikke fullt ut oppfyller kravene til traumebehandling Det er mulig å kompensere noe for sårbarhet i modell 2 og 3 gjennom en tydeliggjøring av det differensierte traumesystemet. Befolkningen, kommuneleger, AMK, personell i luft-, båt- og bakkeambulanser må kjenne organisering av traumesystemene slik at pasienter i størst mulig grad kommer raskt til endelig destinasjon. Volda og Ålesund er i hht kompetansesammensetning være på ulike nivå i hht traumeplanen. Ålesund er i hht regional traumeplan lokalt traumesenter i Møre og Romsdal. Det skal være et bevisst valg når pasienter blir innlagt på de andre sykehusene for traumebehandling. Gode systemer for og ferdigheter i triagering i AMK, ambulanse og mottakelsen gir økt trygghet for riktig beslutning om destinasjon. God informasjon til befolkningen om mål og prinsipper i traumestrukturen gir økt trygghet Analysegruppen identifiserte fare for at modell 2 (ikke døgntilbud i helg) gir logistikkutfordringer. I modell 0 og 1 er det døgntilbud 24/7. Pasienter som ikke er utskrivningsklare fredag kan fortsatt få døgntilbud i begge sykehusene. I modell 3 er det kun dagkirurgi og poliklinikk I modell 2 er det døgntilbud fram mandag til fredag. Den negative konsekvensen av denne modellen er at pasienter som ikke er utskrivningsklare må overflyttes til medisinsk avdeling eller til Ålesund. Konsekvensen er merulempe for pasient, økte transportkostnader og økt pleiebelastning i Ålesund i helgene. Analysegruppen peker på at antall uønskede overføringer kan reduseres med redusert kapasitetsutnyttelse i Volda mot slutten av uke. Sannsynligheten for at dette omfatter mange pasienter er lav fordi elektiv tjenesten kan planlegges slik at tilgjengelig åpningstid kan utnyttes. Risiko vurderes lav Analysegruppen identifiserte fare for at mertransport i modell 1, 2 og 3 gir svekket prehospital beredskap. Modeller med omruting av pasienter til Ålesund gir ikke flere transporter med ambulanse enn dagens modell, men flere transporter er av lengere varighet. I dag blir pasienter ofte fraktet i ambulanse til legevakt i Volda, som er lokalisert i mottak på sykehuset, for deretter å transporteres til Ålesund for kirurgisk innleggelse. Konsekvensen kan bli redusert beredskap i

8 lengere perioder i sykehusområdet som ikke har mottaksansvar. Vurdering av konsekvens for ambulansetjenesten inngår ikke i arbeidsgruppens mandat. Risiko for redusert kvalitet i spesialiteter med avhengighet til kirurgi hvis kirurgitilbudet reduseres Planen peker på betydningen kirurgi har for kvalitet i tilbudet i indremedisin og gynekologi. Dette er beskrevet i vedlegg til planen. Analysegruppen identifiserte fare for at kvalitet i indremedisinsk og gynekologisk tilbud svekkes i modell 2 og 3 Klinikk for medisin påpeker at kirurgisk beredskap er nødvendig for å ivareta pasienter innlagt i medisinsk avdeling/intensiveiningen med tanke på bakenforliggende akutt kirurgisk tilstand eller kirurgiske komplikasjoner. Kvinneklinikken peker i sin uttalelse på at de er avhengig av kirurgi for å kunne yte god kvalitet og trygg kirurgi innen både fødselshjelp og kvinnesykdommer (gynekologi). Avhengigheten omfatter planlegging av operasjoner, tilkalling for diagnostiske tilsyn, handtering av operative komplikasjoner, og overføring av pasienter som har blitt innlagt i feil avdeling. Modell 0 og 1 imøtekommer behovet 24/7, mens modell 2 imøtekommer behovet 24/5 og 3 ikke ivaretar behovet Konsekvensen av modell 2 er at pasienter med akutt indremedisinsk eller gynekologisk sykdom ikke får tilsyn av kirurg i helg, og for modell 3 heller ikke kveld og natt hverdag. Kvinneklinikken peker på at det er flest diagnostiske tilsyn, men at det er få hendelser pr år. Analysegruppen peker på at det er svært sjelden at gynekologer tilkaller hjelp under pågående kirurgi, og da skjer det på dagtid. Modeller uten kirurgisk vaktberedskap er ikke vurdert uforsvarlig i andre sykehus som det er naturlig å sammenligne med. Risikoen er vurdert moderat for at indremedisinske og gynekologiske pasienter får uforsvarlig tilbud uten bløtdelkirurg i vakt En effektiv kompenserende mekanisme er strengere seleksjon av pasienter mellom Volda og Ålesund. Risiko for redusert kvalitet i oppfølging av kreftpasienter Analysegruppen identifiserer ingen risiko for at modellene reduserer kvalitet i primær kreftdiagnostikk og kreftbehandling som skal utføres på de ulike sykehusene. Modellene er i prinsippet ikke til hinder for å etterleve forløpstidene for kreftutredning og kreftdiagnostikk (se senere om urologi). Analysegruppen identifiserte fare for at modell 2 og 3 uten døgntilbud 24/7 kan gi redusert pasientopplevd kvalitet i oppfølging av kreftpasienter. Analysegruppen peker på etablerte ordninger med «åpen retur» for kreftpasienter som er inne i et behandlingsforløp. Konsekvensen av modell 2 og 3 er at «åpen retur» vil medføre økt reisebelastning dersom innleggelsen krever kirurgisk kompetanse.

9 Sannsynligheten for at dette vil omfatte mange pasienter er relativt lav. For pasienter som trenger åpen retur vil merreisebelastning oppleves som redusert kvalitet. Risiko er vurdert medisinskfaglig lav, men for pasientopplevelsen er risikoen høyere Bruk av indremedisinsk kompetanse ved innleggelse i medisinsk post i Volda vil kompensere for reisebelastning, men ikke for bortfall av kirurgisk kompetanse Tjenesteplanene for urologer i Volda vil for alle modellene medføre perioder uten urolog, hvor tidsperiodene uten urolog er lengre enn de nasjonale kravene til forløpstider for vurdering og diagnostikk. Volda kompenserer sårbarheten med spesialistvurdering med andre spesialister innenfor tidsfristene. Det er dermed ikke vurdert fare for svekket tjenestetilbud til pasientene Risiko for suboptimal effektivitet i elektiv virksomhet Planens alternativer med redusert akutt aktivitet i Volda gir økt behov for kapasitet i Ålesund. Volda har kapasitet til høyere elektiv virksomhet. Det er i dag noe lekkasje fra opptaksområdet til andre sykehus. Analysegruppen identifiserte fare for at sykehusene ikke får utnyttet kapasitet i elektiv kirurgi Analysegruppen peker på at det allerede er vekst i akuttaktivitet i Ålesund ut over dagens overføringene fra Volda i helgene. Det er samtidig økt etterspørsel etter akutttilbud fra Nordfjord til Volda. Ålesund kan foreløpig ta imot økt antall akuttpasienter med noe oppgradering av døgnkapasitet uten vekst i antall leger. Dersom Volda reduserer vaktaktivitet frigjøres kapasitet til elektiv aktivitet. Det vil kreve overføring av pasienter fra Ålesund og evt andre opptaksområder for å kunne yte ressurseffektiv elektiv tjeneste. Konsekvensen er økende med lavere akuttberedskap Uansett modell kan økt bruk av private, jfr politiske signaler, redusere grunnlaget for kosteffektiv elektiv virksomhet Risiko for subopimal elektiv aktivitet er moderat. Gruppen peker på at det ligger muligheter i å etablere nisjetilbud som fedmekirurgi i Volda. Risiko relatert til målsetting om bærekraftig fagmiljø Plan for kirurgi forutsett vekst i antall legespesialister. Dette er begrunnet i behov for mer robuste tjenesteplaner og at det på lengere sikt forventes å være krav om egne vaktturnuser for ulike subspesialister. Analysegruppen identifiserte fare for at reduksjon av vaktaktivitet Volda gjør Volda mer rekrutteringsutsatt Konsekvensen av små miljøer tilsvarende Volda er at det er vanskelig å opprettholde stabilt attraktive vaktplaner og stabile miljøer med god faglig utvikling. Tjenesteplanen i Volda er i dag sårbar med få personer i vaktturnusen og at flere personer i vaktturnusen er ansatt i deltid. I Volda er det beregnet behov for vekst i antall overleger i alle alternativer bortsett fra alternativ 3 (elektiv 5 dager i uken). I Ålesund er dekningen av

10 spesialister mer robust, og alle alternativene kan gjennomføres uten vekst i overlegestillinger unntatt alternativet uten døgndrift Volda. For begge sykehusene er det i dagbrudd på arbeidstidsbestemmelsene Begge sykehusene rekrutterer i dag godt til LIS-stillinger. For begge sykehusene rekrutteres det hovedsakelig fra turnuskandidater til LIS. Det er generelt vanskelig å rekruttere ferdige spesialister, og særlig i urologi og gastrokirurgi. Analysegruppen peker på at det er tilfredsstillende rekruttering av høyskoleutdannet personell i begge sykehusene Analysegruppen peker på at de ulike modellene kan ha innvirkning på rekruttering. Det er forventet at framtidens helsetjenestearbeidere i større utstrekning enn i dag ønsker å arbeide med mindre natt og helgebelastning. Samtidig er det antatt en sammenheng mellom akuttaktivitet og rekruttering. Ved reduksjon av akuttaktivitet i Volda vil en med dagens krav til spesialiseringsløp få kortere tellende tid i Volda. Større andel av løpene må gjennomføres i annet sykehus. Dette øker sannsynligheten for at kandidater ikke forblir i Volda. Analysegruppen mener at konsekvensene av redusert akuttaktivitet er svikt i rekruttering. Konsekvensen for Volda er stor. Sannsynligheten for at rekruttering henger sammen med akuttjenester er vanskelig å verifisere. Det er sikker sammenheng mellom rekruttering og geografiske lokalisasjon, og det er generelt også lettere å rekruttere til større sykehus enn små. Risikoen for at rekruttering til Volda fortsatt vil være utfordrende er stor, men det er ikke grunnlag for å konkludere med at dette avhenger av grad av akutttjeneste for framtidens tjenesteytere selv om dagens leger ønsker å arbeide med akuttpasienter. Analysegruppen peker på at tett faglig samarbeid mellom sykehusene er rekrutterende. Det kan være hospitering, frivillig delte tjenesteplaner og lignende. Avstanden mellom sykehusene er en stor utfordring i forhold til dette. Mye arbeidstid vil gå bort i reising. Det kirurgiske fag krever også en pre- og postoperativ oppfølging som vanskeliggjør pendleaktivitet mellom flere sykehus. Økonomi Klinikken har et beregnet merforbruk i forhold til budsjett på 33 mill for I tillegg er det varslet en ytterligere reduksjon i ramme for Driftskostnader må samlet ned 48 mill.kr Analysegruppen peker på at planen ikke legger grunnlag for økonomisk bæreevne. Konsekvensen av at det fortsatt er stort gap mellom krav og dagens kostnadsnivå er at mer radikal løsning enn planene tilsier. Sannsynligheten for at tiltakene i planen ikke vil gi tilstrekkelig økonomisk gevinst er stor. Det er ikke løsninger i planen som gir inntektsøkning av betydning. Modell 3, som antas å være den mest besparende løsningen gir heller ikke tilstrekkelig reduksjon. Den økonomiske risikoen er stor

11 Konklusjon Det er ikke identifisert medisinskfaglig risiko som følge mertransport av akuttpasienter i kirurgi som følge av noen av modellene. Mertarnsport gir noen pasienter merulempe (om traumer, se neste) Pasienter som har vært utsatt for traumer er i en risikogruppe pga av fare for livstruende indre skader. Analysegruppen peker på økende risiko med tid etter skade, og risiko er størst for de som er hardest skadd. For de alvorligst skadde pasientene kan konsekvensene være stor dersom behandling påbegynnes på for lavt traumesystemnivå. For de mindre alvorlig skadde er mertransport til endelig destinasjon ikke forbundet med stor risiko. Risiko er stor for at modell 0, 1 og 2 «inviterer» til traumebehandling på for lavt nivå i hht traumeplanen. For personer med mindre skader er det ikke identifisert risiko for uforsvarlig virksomhet i Volda Modell 2 kan medføre risiko for ekstra overføring av pasienter som ikke er utskrivningsklar når avdelingen i Volda stenger til helg. Pasienter må enten flyttes til Ålesund eller medisinsk avdeling, vurdert etter tilstand. Risiko er lav for pasienten, men vil medføre merulempe. Risiko er vurdert lav for at modell 1,2 og 3 med redusert beredskap gir alvorlige konsekvenser for indremedisin og gynekologi Risiko for at Volda fortsatt vil rekrutteringsutsatt er stor, men det er usikkert hvor mye dette på lengere sikt henger sammen med grad av akuttilbud Risiko for at modellene ikke gir økonomisk bærekraft er stor Arild Vassenden Prosessleder for risikoanalysen