Arkivkode: 400 Fakultetsstyresak: 30 Saksnr.: 2012/3645 Møte: 3. mai 2012

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: 400 Fakultetsstyresak: 30 Saksnr.: 2012/3645 Møte: 3. mai 2012 FORSKNINGSMELDING 2011/2012, UTDANNINGSMELDING 2011 OG FORSKERUTDANNINGSMELDING 2011 Det vises til brev fra universitetsdirektøren av 19. januar 2011 (saksnummer 12/241), med bestilling for forskningsmelding, forskerutdanningsmelding og utdanningsmelding. På denne bakgrunn har instituttene utarbeidet sine respektive meldinger. I tillegg har programstyrene for hhv lærerutdanningen, petroleum- og prosessteknologi og nanoteknologi- og nanovitenskap utformet egne utdanningsmeldinger. Med utgangspunkt i meldingene fra instituttene har fakultetsdirektøren utarbeidet vedlagte forslag til: Forskningsmelding 2011/2012 Utdanningsmelding 2011 Forskerutdanningsmelding 2011 Utdanningsmeldingen og forskerutdanningsmeldingen er behandlet i hhv studiestyret og forskerutdanningsutvalget ved fakultetet, og endringsforslag/innspill herfra er inkludert i de forslag som nå legges fram for fakultetsstyret. Meldingene, slik de nå legges fram for fakultetsstyret, er oversendt saksbehandlere i sentraladministrasjonen tidligere (frist var 15. april). Det er imidlertid tatt forbehold om eventuelle endringer som måtte bli resultat av fakultetsstyrets behandling. FORSLAG TIL VEDTAK: Fakultetsstyret vedtok, med de merknader som framkom i møtet, å slutte seg til fakultetsdirektørens forslag til: Forskningsmelding 2011/2012 Utdanningsmelding 2011 Forskerutdanningsmelding april 2011/KRB P:\DOKUMENT\KRISTIN\strategi\meldinger\meldinger2011\saksforelegg_fakultetsstyret_ doc Bjørn Åge Tømmerås fakultetsdirektør Vedlegg: 1. Forskningsmelding 2011/ Utdanningsmelding Forskerutdanningsmelding Brevet fra universitetsdirektøren

2 Forslag til Forskningsmelding Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Skal behandles av fakultetsstyret 3. mai 2011

3 Innhold 1 INNLEDNING BAKGRUNN OG PROSESS FORSKNINGSAKTIVITETEN VED FAKULTETET GENERELLE BETRAKTNINGER OG UTFORDRINGER KVALITATIV OMTALE AV RESULTATINDIKATORER PUBLIKASJONER UTVEKSLING AV TILSATTE GJENNOM AVTALER FORSKNINGSFINANSIERING Bidrags- og oppdragsfinansiering (eksternt finansiert forskning) Forskningsrådsfinansiert aktivitet (NFR-aktivitet) EU-aktivitet Annen bidragsaktivitet Bidrags- og oppdragsaktivitet som ikke er regnskapsført ved UiB eller Uni Research AS STILLINGSUTVIKLING Kjønnsbalanse Stipendiater Postdoktorer og forskere Professor og førsteamanuensisstillinger GENERELL KVALITATIV PRESENTASJON AV RESULTATER, PLANER, UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER OPPFØLGING AV STRATEGISKE PLANER OG TVERRFAGLIG AKTIVITET SAMARBEID MED ANDRE FORSKNINGSINSTITUSJONER OG SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIV FORSKNINGSLEDELSE, ORGANISERING OG STRATEGISK PLANLEGGING OPPFØLGING AV FAGEVALUERINGENE INTERNASJONALISERING APPENDIKS STILLINGSUTVIKLING FOR VITENSKAPELIGE STILLINGER VED MN-FAKULTETET TIDLIGERE ÅRS INDIKATORTABELLER

4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og prosess Det vises til brev fra universitetsdirektøren av 20. januar 2011 (saksnummer 12/241), med bestilling for forskningsmelding, forskerutdanningsmelding og utdanningsmelding. I tillegg til det generelle oppsettet for forskningsmeldingen, er fakultetene bedt om å kommentere hvordan arbeidet med UiBs strategiske plan vil bli fulgt opp på fakultetsnivå. Til dette vil vi vise til fakultetets strategiske plan i sin helhet 1. Gjennom fakultetets strategiske plan har vi identifisert en rekke virkemidler for å styrke kvaliteten på forskningen, med hovedmålsetting om å styrke UiB som et internasjonalt anerkjent forskningsuniversitet. I tillegg inneholder fakultetets strategiplan for en rekke virkemidler for å styrke den generelle kvaliteten innen både utdanning, forskerutdanning, formidling, samfunnskontakt og administrasjon. Alle våre målsettinger er i tråd med UiBs strategiske plan. Som utgangspunkt for arbeidet med fakultetets strategiske plan la vi signaler fra rektor til grunn, om at marin- og utviklingsrelatert forskning ville være satsingsområder også for planperioden vi nå er inne i. Innen begge disse tematiske områdene har fakultetet betydelig og sentral aktivitet. I tillegg har fakultetet flere andre innsatsområder for planperioden. Fakultetet har som mål å bidra til fundamental og grunnleggende ny kunnskap og innsikt. Dette fordrer langsiktighet i oppbygging og finansiering av sterke forskningsmiljøer. Fakultetet har en rekke konkrete planer, ikke minst for tverrfaglige forskningsområder, som vi ønsker å realisere med utspring i eksisterende sterke forskningsgrupper. Ettersom vi ikke forventer vekst i basisfinansieringen vil en vellykket strategi for økt ekstern finansiering være avgjørende for å muliggjøre nye satsinger ved fakultetet. 1.2 Forskningsaktiviteten ved fakultetet generelle betraktninger og utfordringer Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har flere sterke forskningsmiljøer som får toppkarakter i nasjonale fagevalueringer, og som befinner seg i den internasjonale forskningsfronten. Disse miljøene bidrar til ny erkjennelse og kunnskap i et globalt perspektiv. Slike fagmiljø bidrar til UiBs vitenskapelige omdømme, og vil være sentrale for videreutviklingen av UiB som et internasjonalt anerkjent forskningsuniversitet. Mens midler til forskning bevilget direkte til institusjonene stagnerer eller reduseres, kanaliseres betydelige norske forskningskroner til EU-forskning, Det europeiske forskningsrådet (ERC), Norges forskningsråd, regionale forskningsråd osv. Grunnlaget for å finansiere forskning innen fakultetets fagområder finnes dermed i økende grad utenfor egen institusjon, og kan bare oppnås i sterk og i økende grad global konkurranse. Et av kjennetegnene ved den matematisk-naturvitenskapelige forskningen ved UiB har vært en god balanse mellom teoretisk og eksperimentell aktivitet, gjenspeilet også i utdanningen på alle nivå, fra bachelor- til forskerutdanning

5 Fakultet er en markant bidragsyter til den vitenskapelige aktiviteten ved UiB. Dette gir seg utslag både i form av kvantitative resultater (antall ph.d.-grader, publikasjonspoeng etc), og i form av suksess i konkurransen om eksterne forskningsmidler. Som en konsekvens av at den eksperimentelle og feltbaserte virksomheten er svært kostnadsintensiv, vil måltall som settes for fakultetet knyttet til forskning, forskerutdanning og masterutdanning ikke kunne innfris uten omfattende ekstern finansiering. Dette er noe som ikke bare angår fakultetet men hele UiB, ettersom vårt fakultet står for en vesentlig del av de resultater som inngår i KDs grunnlag for resultatbasert omfordeling (RBO) mellom institusjonene. For årene har bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utgjort om lag 40% av den samlede virksomheten ved fakultetet. En så omfattende ekstern portefølje er en indikator på konkurransedyktig forskning, men medfører også sårbarhet og utfordringer. Fakultetet anser ikke en økning i budsjettrammene for UiB som realistisk de nærmeste årene, og ekstern finansiering vil dermed være avgjørende for å kunne realisere fakultetets strategi og for å nå våre ambisiøse mål knyttet til forskningskvalitet og nye satsingsområder. Skal fakultetet bidra i enda større grad til UiBs mål om å være et internasjonalt anerkjent forskningsuniversitet vil noen av de største utfordringene være å: 1) Utvikle flere og mer konkurransedyktige forskningsmiljøer 2) Tilpasse organisasjonen til de behov som konkurranseutsatt forskningsfinansiering medfører 4

6 2 Kvalitativ omtale av resultatindikatorer I tabell 1 finnes oversikt over ulike resultatindikatorer for fakultetet knyttet til forskningsaktiviteten for 2011, samt måltall vedtatt av fakultetsstyret 2 for Tabell 1 resultatindikatorer for fakultetet og måltall for 2011 og 2012 (økonomiresultatene er basert på kostnader, ikke inntekter, for å synliggjøre den reelle aktiviteten) Resultatindikator Publikasjoner: Totalt antall publikasjonspoeng % andel publikasjoner på nivå II Resultat ,2 22,3 Måltall 2011 Resultat ,5 28,8 Utveksling av tilsatte gjennom avtaler: Totalt antall utvekslinger * Måltall Midler fra forskningsrådet: Omfang av forskning finansiert av forskningsrådet EU-tildeling: Omfang forskning finansiert av EU Bidrags- og oppdragsfinansiering totalt Bidrags- og oppdragsvirksomhet som ikke er regnskapsført ved UiB eller Uni Research** Likestilling: % andel kvinner i vitenskapelige stillinger *** 28,3 % 30,0% *) Må være av minimum 4 ukers varighet for å medregnes **) Omfang som ikke fremkommer av UiBs regnskapssystemer ***) Instituttlederstillinger og dekanstillingen regnes her som administrative stillinger og er ikke inkludert 2.1 Publikasjoner Publikasjonsindikatoren tar utgangspunkt i antall publiseringspoeng 3. I tillegg til antall publiseringspoeng, framkommer andel poeng på nivå II, nivået som gir ekstra uttelling i finansieringsmodellen, og som representerer de mer prestisjefylte publiseringskanalene. Figurene under viser utviklingen i antall publikasjonspoeng og andel nivå II-publikasjoner for perioden , hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) 4. Antall publikasjonspoeng for fakultetet har økt i løpet av de siste åtte årene, med noe årlig variasjon. Fakultetet oppnådde 598,5 publikasjonspoeng i 2011, over 70 poeng over måltallet på 525. For 2011 var 28,8 % av publikasjonspoengene knyttet til nivå II, en oppgang på 6,5 prosentpoeng fra Måltallet for 2012 er satt til 525 publikasjonspoeng. Det er ikke satt måltall for andel nivå II poeng. 2 Se Budsjett 2012 forslag til rammetildeling til institutter og enheter 3 Publikasjonspoeng representerer et vektet estimat for publiseringsaktivitet og nivå, og er indikatoren som benyttes i KDs finansieringsmodell

7 Figur 1 Publikasjonspoeng for fakultetet (DBH) Figur 2 Prosent nivå II-publikasjonspoeng for fakultetet (DBH) Vi vil trekke fram noen generelle momenter knyttet til publikasjonspoeng: UiB må oppgis som adresse i alle tilfeller der UiB bør krediteres. Spesielt må vi være oppmerksom på dette for ph.d.-kandidater med andre arbeidsgivere. Man må også være oppmerksom på at det å føre opp egne ansatte med flere adresser (enn UiB), reduserer UiBs andel 5. Det må kontinuerlig arbeides i forhold til hvilke publiseringskanaler som bør kategoriseres som hhv nivå I og nivå II (i prinsippet skal de 20% mest prestisjefylte publiseringskanalene utgjøre nivå II innen de ulike fagområdene). Fagområder med tradisjon for mange medforfattere fra andre institusjoner enn UiB medfører svært små forfatterandeler, og dermed lav uttelling i form av publikasjonspoeng. Det norske tellekantsystemet kan motvirke internasjonalt forskningssamarbeid, om det ikke brukes forsiktig. 5 Dette har fakultetet erfart i forbindelse med driftsstøtten som for 2012 ble tildelt til de som har produsert i minst 3 publikasjonspoeng i løpet av de tre siste år. 6

8 2.2 Utveksling av tilsatte gjennom avtaler Dette er en indikator som KD krever rapportert fra institusjonene, og formålet er å synliggjøre mobilitet blant vitenskapelige ansatte og gjesteforskere. Fakultetet registrerer en svak oppgang i rapporterte utvekslinger fra 2010 til 2011 (fra 86 til 89). Det knytter seg imidlertid stor usikkerhet til tallene, og fakultetet har ikke satt måltall for denne indikatoren for 2011 og Mye av forskningen ved fakultetet er resultat av initiativ og kontakt mellom enkeltforskere. Slike kontakter fører ofte med seg forskningsopphold og utveksling for vitenskapelige ansatte, uten at dette er regulert i avtaler. Kortere opphold enn fire uker, samt feltopphold, fanges heller ikke opp i rapporteringen. Indikatoren belyser dermed i liten grad den reelle utvekslingen som foregår ved fakultetet. Forskningstermin ved utenlandske institusjoner fremmer internasjonalt samarbeid, nettverksbygging og sammenhengende tid til forskning. Fakultetet setter årlig av midler knyttet til forskningstermin for opphold ved utenlandske forskningsinstitusjoner for våre fast vitenskapelige ansatte. I tillegg til den økonomiske støtten, avsetter instituttene ressurser i form av vikarer og/eller omfordeling av undervisnings- og veiledningsoppgaver. Omlag utenlandsopphold på inntil 12 måneders varighet innvilges normalt pr år ved fakultetet. Som ledd i oppfølging av vår strategiske plan, har posten for forskningstermin blitt styrket. 2.3 Forskningsfinansiering Bidrags- og oppdragsfinansiering (eksternt finansiert forskning) Regnskapstall for den samlede bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteten (BOA) viser en betydelig økning i løpet av de syv siste årene. I 2005 var aktiviteten på 173,5 millioner kroner, mens den i 2011 var på seg til 306,9 millioner kroner (figur 3). Måltallet for 2011 var 299 millioner. For 2012 er måltallet satt til 325 millioner. BOA utgjorde i ,8% av fakultetets samlede kostnader. Figur 3 BOA ved fakultetet (i kr) (regnskapstall UiB) Noe av veksten i 2008 og 2009 hadde sammenheng med overføring av prosjekter fra daværende Unifob til UiB. Figur 4 viser fordelingen av fakultetets inntekter for Differansen mellom kostnader (figur 3) og inntekter (figur 4) knyttet til BOA for 2011 skyldes blant annet forsinkelser i oppstart av en del aktivitet ved senter for klimadynamikk. 7

9 Figur 4 Inntekter ved MN-fakultetet i 2011, fordelt etter etter finansieringskilde (regnskapstall UiB) Figur 5 viser BOA s andel av fakultetets totalaktivitet perioden , og som det framgår representerer BOA omlag 40% av samlet aktivitet de fire siste årene. Figur 5 Fordeling av kostnader mellom BOA og grunnbevilgning (GB) (regnskapstall UiB) Ettersom om lag 50% av ressursene knyttet til grunnbudsjettet medgår til utdanningsformål (30% av totalen), står BOA for en større del av ressursene til forskning ved fakultetet enn grunnbudsjettet gjør. Som det framkommer av figur 6 er det vesentlig lavere lønnskostnader knyttet til BOAmidlene enn til grunnbudsjettet (i overkant av 40% mot over 70%), noe som synliggjør at det først og fremst er BOA-midler som finansierer drift av forskningsaktiviteten. Ettersom grunnbudsjettet i all hovedsak er bundet opp i lønnskostnader, husleie og utdanningskostnader, er de eksternt finansierte prosjektene en forutsetning for forskningsaktiviteten og handlingsrommet for faglig fornyelse ved fakultetet. 8

10 Figur 6 Andel lønnsutgifter (%) innen hhv BOA og grunnbudsjettet (regnskapstall UiB) Figur 7 viser i større detalj hvordan BOA fordeler seg på de ulike finansieringskildene. Figur 7 BOA-kostnader fordelt på hovedfinansieringskilder (i kr)(regnskapstall UiB) Figur 8 viser fakultetets totalaktivitet fordelt på de ulike inntektskildene for årene Figur 8 Utvikling i samlet aktivitet (grunnbevilgning og BOA) (i kr) (regnskapstall UiB) 9

11 Som det framgår av figur 8, har fakultetet hatt en økning i totalaktivitet på nesten 254 millioner kroner (45,5%) i perioden 2005 til 2011 (fra 558,8 til 812,8 millioner kroner). Med en lønnsandel på over 70% av grunnbudsjettet og med kostnadsintensiv infrastruktur og drift, er det avgjørende for fakultetet å opprettholde eller øke den eksterne porteføljen for å kunne gjennomføre eksperimentell og feltbasert aktivitet. Avhengigheten av eksterne midler for å kunne utføre forskning gjelder for de faste vitenskapelige ansatte, på ph.d.- og postdoktornivå, men også i stor grad på masternivå. Samtlige institutter rapporterer i sine forskningsmeldinger at de arbeider for å styrke seg ytterligere i konkurransen om eksterne forskningsmidler. Ettersom publisering i høyt rangerte tidskrift er en kvalitetsindikator som bidrar til økt gjennomslag i konkurransen om eksterne midler, har instituttene stort fokus på tiltak for å stimulere til vitenskapelig publisering i nivå II-tidsskrift Forskningsrådsfinansiert aktivitet (NFR-aktivitet) Figur 7 viser utvikling av den forskningsrådsfinansierte aktiviteten for Resultatet for 2011 på 181,5 millioner, noe under måltallet på 190 millioner kroner. Måltall for 2012 er også satt til 190 millioner kroner. På grunn av det store omfanget av NFR-aktivitet, er fullfinansierte prosjekter fra Forskningsrådet ønskelig for fakultetet, selv om dette vil medføre færre innvilgende søknader. Fakultetet bør i større grad utnytte muligheten til å budsjettere med direkte prosjektkostnader, og med utgifter til avskrivning av utstyr i søknader til Forskningsrådet. Forskningsrådet er klart den største kilden til eksternfinansiert forskning ved fakultetet. For å motvirke sårbarhet er det viktig for fakultetet å utvikle flere kilder til forskningsfinansiering EU-aktivitet Figur 7 viser en oversikt over EU-finansiert forskning ved fakultetet for perioden Aktiviteten for 2011 var på 21,4 millioner, en økning på 5 millioner fra 2010, og noe over måltallet på 18 millioner kroner. Fakultetet forventer en viss vekst i den EU-finansierte aktiviteten i 2012, og det er satt et måltall på 24 millioner kroner for denne. Tildelingene fra EU ble mer enn halvert fra 2005 til 2006, og ytterligere redusert i Noe av årsaken til nedgangen skyldes avslutningen av 5. rammeprogram, samtidig som profilen på 6. rammeprogram gav dårlig uttelling for fakultetet. Profilen på det 7. rammeprogrammet har imidlertid vært mer i overensstemmelse med fakultetets fagprofil. EU-søknader og drift av EU-prosjekter er tid- og kompetansekrevende både for prosjektledere og administrativt personale. Finansiering av en rådgiverstilling ved Forskningsadministrativ avdeling er et virkemiddel vi ser positive resultater av, og som ledd i ytterligere styrking av den forskningsadministrative innsatsen rettet mot EU- og annen BOA virksomhet har fakultetet tilsatt en forskningsrådgiver ved fakultetsadministrasjonen fra april Andre konkrete tiltak for å styrke fakultetets fokus på EU finansiering innbefattet blant annet en informasjonstur til Brussel for instituttledere og dekanat høsten Selv om fakultetet er fornøyd med en positiv utvikling, er potensialet for innhenting av EUprosjekter antatt mye større, og det vil arbeides aktivt med å øke EU-bidraget ytterligere. 10

12 EU startet konsultasjoner om det kommende rammeprogrammet Horizon 2020 i 2011, med sikte på oppstart i Det blir viktig for fakultetet å ha oppmerksomhet om dette arbeidet og med de norske prioriteringene for rammeprogrammet Annen bidragsaktivitet Denne aktiviteten ligger på 101,9 millioner kroner for 2011, en nedgang på 13 millioner fra Måltall for 2012 er satt til 110 millioner kroner. Statoil ASA og Bergens forskningsstiftelse har stått for rundt 30% av aktiviteten i Tabell 2 viser en oversikt over alle bidragsytere med aktivitet på over 1 million kroner i Tabell 2 Annen bidragsaktivitet, kunder over 1 million kroner Kundenamn Kostnadsført i PA 2011 Statoil ASA Bergens Forskningsstiftelse ESA Financial Operations Department Senter for Internasjonalisering Av Høgre utdanning (SiU) Oljedirektoratet NTNU ConocoPhillips Skandinavia AS Kreftforeningen Universitetet i Oslo Oljeindustriens Landsforening (OLF) L.Meltzer Høgskolefond Stiftelsen Norges Geotekniske institutt Statoil Petroleum AS L MELTZERS HØYSKOLEFOND Direktoratet for Naturforvaltning NordForsk University of Maryland, Baltimore SUM Bidrags- og oppdragsaktivitet som ikke er regnskapsført ved UiB eller Uni Research AS Fakultetets institutter har et omfattende samarbeid med randsoneinstitusjoner og andre forskningsinstitusjoner. Omfanget av denne virksomheten er rapportert fra instituttene for Rapporteringstallene er imidlertid mangelfulle. Fakultetet har ikke grunnlag for å kunne oppgi noen måltall for denne virksomheten. 11

13 2.4 Stillingsutvikling Kjønnsbalanse Figuren under viser prosent kvinner i vitenskapelige stillinger ved fakultetet i perioden Se tallgrunnlag i appendiks. Figur 9 Prosent kvinner i ulike vitenskapelige årsverk ved fakultetet (DBH) Det har samlet sett vært en økning av kvinneandelen i disse stillingene i perioden. Fordi det erfaringsmessig har vært lettere å rekruttere kvinner inn mot førsteamanuensisstillinger enn professorstillinger, har fakultetet vedtatt at faste vitenskapelige stillinger i størst mulig grad skal lyses ut på førsteamanuensisnivå. Erfaringene viser at av de kvinner som blir tilsatt i førsteamanuensisstillinger ved fakultetet, kvalifiserer de fleste seg raskt for opprykk. Førsteamanuensis- og professorstillingene må derfor til en viss grad ses under ett, ettersom nedgangen i kvinneandel i førsteamanuensisstillingene i vesentlig grad skyldes at kvinnelige førsteamanuenser har fått kompetanseopprykk til professor. Kompetanseopprykk (og ikke nytilsettinger) er det største bidraget til økningen av andelen kvinnelige professorer. Forskningstermin fremmer raskere kvalifisering fra førsteamanuensis til professor, og fakultetet har derfor etablert en særskilt kvalifiseringsordning for kvinner knyttet til forskningstermin. Ettersom kvinnelige førsteamanuenser er underrepresentert i våre fagmiljøer, ha de en langt større belastning enn menn knyttet til blant annet komitéarbeid. På denne bakgrunn vil kvinnelige førsteamanuenser kunne innvilges forskningstermin etter halv opptjeningstid. Det er også åpnet for at kvinner som ikke selv har mulighet for utenlandsopphold knyttet til forskningsterminen, i stedet kan få økonomisk støtte til å invitere internasjonale samarbeidspartner(e) hit. Ellers bidrar både fakultetet og instituttene med egenandeler inn mot UiBs likestillingsmidler. Dette er midler som fremmer nettverksbygging og kvalifisering for kvinner på alle nivå. 12

14 2.4.2 Stipendiater Figur 10 viser utviklingen i stipendiatårsverk ved fakultetet for perioden Figur 10 Antall stipendiatårsverk ved fakultetet fordelt på finansieringskilde (DBH) Noe av nedgangen i UiB-stipendiater i 2010 og 2011 skyldes omgjøring av 9 stipendiatstillinger til postdoktorstillinger. Utviklingen i antall stipendiatstillinger ved fakultetet er svært bekymringsfull, med en samlet nedgang fra toppåret 2009 til 2011 på hele 61 årsverk (24%). Nedgangen fra 2010 til 2011 er på 32,9 årsverk (14,5%). Det er først og fremst nedgangen i antall stipendiater fra Forskningsrådet som er dramatisk, med en reduksjon fra 114 årsverk i 2008 til 53,6 årsverk i Dette er resultat av en varslet politikk fra Forskningsrådet, der store prosjekter med relativt færre stipendiatstillinger har fått en større andel av forskningsmidlene de senere år. Av figur 11 ser vi endringen i finansieringsmønsteret for stipendiatstillinger for de siste åtte år. Mens forskningsrådet finansierte 55% av stipendiatstillingene i 2004, står de i dag for under 30%. Figur 11 Stipendiatårsverk ved fakultetet prosentvis fordelt på finansieringssiklder (DBH) 13

15 Fakultetet har ikke fått tildelt nye universitetsstipendiatstillinger i 2010 eller Dersom utviklingen fortsetter vil resultatet bli redusert ph.d.-produksjon ved fakultetet i årene framover. Dette er foruroligende ettersom vi har et åpenbart ansvar i utdanningsfeltet nettopp på dette nivået. Stipendiatene utfører viktig forskning ved fakultetet, i tillegg har vi et ansvar for å dekke både akademias og samfunnets behov for kandidater med ph.d.-grad innenfor våre fagområder. I denne sammenheng vil vi vise til KD&UHR-rapporten Etterspørsel etter og tilbud av stipendiatstillinger i Norge fram mot fra januar I rapporten argumenteres det for økt behov for doktorer i det norske arbeidsmarkedet som følge av økte kompetansekrav og aldersavgang i FoU-systemet, næringslivet, offentlig sektor og organisasjoner og stiftelser. Utvalget anslår en moderat antatt vekst i etterspørselen å gi et underskudd på mellom doktorer per år frem til Utvalget anslår behovene å være særlig store innen MNT-fagene (matematikk, naturvitenskap og teknologi), og foreslår å øremerke 225 nye stipendiatstillinger innen MNT-fag pr år i årene for å møte underdekningen innen disse fagområdene. Ved større bevilgninger, fra f. eks Forskningsrådet og Bergen forskningsstiftelse, blir det stilt krav til egenandeler. For vårt fakultet har universitetsstipendiatstillinger i stor grad blitt brukt strategisk til denne type egenandeler, da fakultetet har begrenset med frie midler. I tillegg er en del av stipendiatstillingene øremerket fra UiBs side, inn mot strategiske satsinger. Slik strategisk bruk av universitetsstipendiatstillinger kan innebære utfordringer når det gjelder å rekruttere bredt blant de aller beste forskningstalentene, og også når det gjelder å sikre forskerutdanning inn mot bredden av fakultetets fagområder. For å sikre fullt belegg i alle universitetsstipendiatstillingene har fakultetsstyret vedtatt å overbooke, for å kompensere for permisjoner, uforutsette forsinkelser i tilsettingsprosesser etc (se kapittel 3 for detaljer). Når det gjelder kjønnsbalanse i stipendiatstillingene vises det til figur 9. Av denne ser vi at andelen kvinner har variert for perioden , men at trenden har vært stigende. Kvinner utgjorde i ,3% av stipendiatgruppen (mot 36,9% i 2010). Vi erfarer at kvinneandelen varierer noe mellom universitetsstipendiatstillingene og BOAstipendiatstillingene (se appendiks for detaljer), med høyest kvinneandel i universitetsstipendiatstillingene. Vi er usikre på hva kjønnsforskjellene skyldes. Vi rekrutterer mange fra utlandet 7 til stipendiatstillingene, og det er mulig at kjønnsskjevhet i søkermassen mellom universitetsstipendiatstillinger og prosjektstipendiatstillinger påvirker disse forhold. Tallgrunnlaget for figurene i avsnittet finnes i appendiks. All omtale i denne avsnittet over gjelder stipendiater der UiB (fakultetet) er arbeidsgiver % av de som ble tilsatt i 2011 ble rekruttert fra utlandet 8 Det finnes i tillegg en del registrerte ph.d.-studenter ved fakultetet som har stillinger hos andre arbeidsgivere. Disse regnes ikke som stipendiater ved UiB. 14

16 2.4.3 Postdoktorer og forskere BOA-veksten i perioden gjenspeiles i stillingsstrukturen, med en vekst postdoktorstillinger og forskerstillinger lønnet av eksterne midler i perioden. Figur 12 Postdoktorårsverk fordelt på finansieringskilder (DBH) Noe av oppgangen i UiB-postdoktorer i 2011 skyldes omgjøring av 9 stipendiatstillinger til postdoktorstillinger. Når det gjelder kjønnsbalanse i postdoktorstillingene vises det til figur 9. Av denne ser vi at andelen kvinner har variert for perioden , men at trenden har vært stigende. Kvinner utgjorde i ,6% av postdoktorgruppen (mot 37,9% i 2010). Som for stipendiatstillingene ser vi at kvinneandelen varierer noe mellom de universitetsfinansierte og de BOA-finansierte postdoktorstillingene, med høyest kvinneandel i de universitetsfinansierte. Se appendiks for detaljer. Et stort antall forskere er en forutsetning for fakultetets høye faglige aktivitet og kvalitet, og for innfrielse av våre forpliktelser, og figur 13 viser utviklingen i antall forskerårsverk ved fakultetet i perioden Forskerstillingene er nesten uten unntak BOA-finansierte og på midlertidige kontrakter. Figur 13 Forskerårsverk ved fakultetet (DBH) Noe av veksten i 1108 forskere (uten doktorgrad) representerer stipendiatforlengelser. 15

17 Det vises til figur 9 for utvikling av kvinneandelen i forskerstillingene for perioden Som det framkommer har det vært store variasjoner i kvinneandel, men trenden ser ut til å være stigende. Kvinneandelen i forskerstillingene er 41,4% for 2011, mot 34,9% i Fakultetet vil arbeide for en viss andel faste forskerstillinger. En forutsetning må være at stillingene inngår i sterke forskningsgrupper som over tid har vist betydelig evne til innhenting av prosjekter, og der det er realistisk å få høyt kvalifiserte søkere. Grunnbevilgningen til instituttene dekker i all hovedsak lønnsforpliktelser og husleie, noe som tydeliggjør at måltallene for fakultetet knyttet til forskning, men også for forskerutdanning og masterutdanning, ikke kan innfris uten betydelig ekstern finansiering. Dersom vi antar at 50% av grunnbevilgningen dekker aktivitet knyttet til utdanning, ser vi at forskningsaktiviteten ved fakultetet i vesentlig grad sikres av BOA-midler, og i stadig større grad utføres av eksternt finansierte forskere og postdoktorer Professor og førsteamanuensisstillinger Figur 14 og 15 viser utviklingen i faste vitenskapelige årsverk i professorater og førsteamanuensis-stillinger ved fakultetet. Etter fire år med nedgang i samlede årsverk (fra 2007 til 2010), ser vi nå en vekst på 12 årsverk fra 2010 til 2011 (5,9%). Figur 14 Antall professor- og førsteamanuensisårsverk (summert) ved fakultetet (DBH) NB, y-aksen starter på

18 Figur 15 Antall professor- og førsteamanuensisårsverk ved fakultetet (DBH) Den midlertidige veksten skyldes overlapp og nødvendig nyrekruttering, og vil bli justert i tråd med en rekke avganger for aldersgrensen framover. Justering er nødvendig da det ikke er finansielt grunnlag for fult så mange professor/førsteamanuensis-stillinger ved fakultetet innenfor dagens aktivitetsnivå. I denne sammenheng vil vi også vise til de uforutsette kostnader fakultetet er påført gjennom den nye fordelingsnøkkelen for dekningsbidrag fra Dersom vi i tillegg tar i betraktning den uforutsette endringen i satsene for tildeling av stipendiater, økte kostnader og reduserte inntekter ca 10 millioner i netto tap for fakultetet for Dette tilsvarer lønnsutgifter for om lag 10 faste stillinger. 17

19 3 Generell kvalitativ presentasjon av resultater, planer, utfordringer og prioriteringer Forskningen er en viktig komponent i fakultetets kjernevirksomhet, og legger vesentlige føringer for den samlede aktiviteten. 3.1 Oppfølging av strategiske planer og tverrfaglig aktivitet Fakultetets strategiske plan for Nye tider nye utfordringer nye løsninger 9 er førende for fakultetets strategiske avsetninger, og for midlertidig tildelte 10 rekrutteringsstillinger. Budsjettene for 2011 og 2012 preges imidlertid også av tidligere års strategiske bindinger, knyttet blant annet til egenandeler og andre inngåtte forpliktelser. Med en stabil budsjettramme for UiB i årene framover, vil ekstern finansiering forbli et sentralt virkemiddel for å realisere fakultetets strategi og for å nå våre mål knyttet til kvalitet og omfang av forskning og utdanning. Fakultetet vil stimulere konkurransedyktige forskningsgrupper til å søke grunnforskningsmidler nasjonalt, fra EU og andre internasjonale kilder. Konkurransedyktig forskning og omfattende ekstern finansiering stiller på sin side høye krav til organisering og administrasjon, og fakultetet vil være pådriver for formålstjenlig og fremtidsrettet organisering. Det er avgjørende for fakultetet å finne løsninger for å ta vare på opparbeidet kompetanse og sikre overgangsordninger når finansiering av sentre for fremragende forskning (SFF-er) opphører. Fakultetet har to slike sentra som nærmer seg avsluttet finansiering fra Forskningsrådet (CIPR 11 -UiB og Bjerknes-UiB, begge utløper i 2012). Disse sentrene involverer betydelig tverrfaglig aktivitet, og deres virksomhet griper inn i en rekke av våre institutter, avdelinger i Uni Research og mot eksterne partnere. En ny SFF-runde ble utlyst i Fakultetet sendte inn 10 skisser, alle av tverrfaglig karakter. Tilbakemelding om hvilke skisser som inviteres videre til utarbeiding av full søknad ventes klar i midten av mai Dersom noen av disse blir innvilget, vil det påvirke fakultetets prioriteringer i årene framover. En annen stor tverrfaglig satsing ved fakultetet er SFF-en i geobiologi (Senter for geobiologi) som har finansiering fram til Andre tverrfaglige områder ved fakultetet som kan nevnes er bioinformatikk, energiforskning, fiskehelse inkludert SFI i lakselus, nanovitenskap og marin bioprospektering. De fleste av våre institutter har aktivitet knyttet til utviklingsland, og det ligger store muligheter i å utvikle slikt samarbeid ytterligere innenfor fakultetets ulike satsingsområder. Slikt samarbeid er imidlertid praktisk utfordrende, og stiller store krav til administrasjon og organisering. Moderne forskningsinfrastruktur er i seg selv et konkurransefortrinn innen naturvitenskapelig forskning, og investering i nytt og oppgradering av eksisterende utstyr er avgjørende for å lykkes forskningsmessig. Hensiktsmessige rutiner for inndekning av avskrivninger og reinvestering er derfor nødvendig. Større forskningsinfrastruktur som benyttes av mange Bevilgning for en stipendperiode 11 Centre for Integrated Petroleum Research 18

20 aktører må organiseres som kjernefasiliteter for å sikre faglig kvalitet og kostnadseffektiv utnyttelse. For tiden har fakultetet store utfordringer når det gjelder finansiering av nødvendig modernisering og drift av utstyr og infrastruktur. Laboratoriefasilitetene i teknologibygget som er under prosjektering blir viktig for å styrke fakultetets forskning innen energi, laser og nanoteknologi, måleteknologi og visualisering, kjemi og bioteknologi, samt stråling og nukleær teknologi. Tabellene 3-5 viser midlertidige strategiske avsetninger, inkludert strategisk tildelte rekrutteringsstillinger 12. Tabell 3 Strategiske avsetninger 2011 og 2012 Hovedtiltak Spesifisering Institutt Tildeling avsetn. som overf. til 2012 Tildeling 2012 Endring Andre forsknings- Nanovitenskap Ufordelt satsinger Forskningskoordinator EU (Forskn.adm.avd.) MN-felles Tverrfaglig virksomhet MN-felles Nye faglige satsinger Ufordelt Prosjektstøtte ERC-prosjekt II II Prosjektstøtte ERC-prosjekt BIO BIO DNA sekvenseringslaboratorium MBI Avansert vitenskapelig Utstyr Ufordelt utstyr Utstyr CERN-prosjekt Ufordelt Utstyr Ufordelt Utstyr IFT Utstyr KI Tilgang til infrastruktur (Geneve) KI Egenandeler Egenandel FUGE II, drift MN-felles forskningsprosjekt Egenandel Bergen forskningsstiftelse, drift (Lokshtanov) II Prosjektmanager Carbochange, EU-prosjekt GFI Storutstyr NACO - teknisk stilling GFI Egenandel Bergen forskningsstiftelse, drift (McLoughlin) GEO Egenandel SFF Senter for geobiologi, senterleder GEO/BIO Egenandel SFF Bjerknessenteret GFI Egenandel SFF Bjerknessenteret GEO Egenandel Bergen forskningsstiftelse, drift (Heino) BIO Egenandel Bergen forskningsstiftelse, drift (Holst) IFT Egenandel Bergen forskningsstiftelse, drift (Førre) IFT Egenandeler til BOA Ufordelt Utvidelse av arealer, inkl SKD og GEOBIO Ufordelt Egenandel Bergen forskningsstiftelse, drift (Sandaker) IFT Egenandel Bergen forskningsstiftelse, drift (Arnesen) MBI Organisasjons- Kjønnsbalanse, II-stillinger Ufordelt utvikling Planarbeid MN-felles Lederutvikling MN-felles HMS-prosjekt. Kjemikaliebruk og dokumentasjon MN-felles Søknadsutvikling BOA MN-felles Utdanningssatsinger Samarbeid med PET-senteret KI Master i energi, administrativ ressurs GFI Forskerskole i reservoarteknologi KI Særskilte kostnader ved overbooking MN-felles Søknadsutvikling Senter for fremragende utdanning (SFU) MN-felles Modernisering av undervisningen MN-felles Store deler av fakultetets strategiske avsetning består av egenandeler. Det er satt av 1,7 millioner kroner i egenandeler til drift inn mot prosjekter fra Bergen forskningsstiftelse (BFS), kr i driftstilskudd til FUGE II og 1,5 millioner kroner til egenandeler inn mot Sentre for fremragende forskning (SFF). I tillegg forventes det noe økte husleiekostnader (kr ), bl.a. inn mot Senter for geobiologi. Det er også satt av kroner til egenandeler inn mot et EU-prosjekt og kr til egenandel mot storutstyrsprosjektet NACO. Videre er det satt av 3,2 millioner kroner for å dekke egenandeler og deler av indirekte kostnader for prosjekter. 12 Tabellene er hentet fra Budsjett 2012 forslag til rammefordeling til institutter og enheter fra desember Noen av postene som det står ufordelt på, er fordelt siden budsjettet ble skrevet. 19

21 I tillegg til driftsegenandelene som er nevnt over, bidrar både fakultetet og instituttene i tillegg med egenandeler i form av stipendiat- og postdoktorstillinger. Tidligere ble de fleste stipendiat- og postdoktorstillingene gitt mer eller mindre permanent til instituttene. Fra 2006 er rekrutteringsstillingene i større grad benyttet som strategiske virkemidler på fakultetsnivå, og gitt for en tidsbegrenset periode. Fakultetet har ikke fått bevilget nye postdoktorstillinger fra universitetsstyret for 2012, og det er heller ingen postdoktorstillinger som blir terminert og refordelt i For å oppfylle fakultetets forpliktelser er det likevel bevilget en ny postdoktorstilling til Institutt for biologi (egenandel til SFI i lakselus) og 50% postdoktorstilling over to år til Kjemisk institutt i samarbeid med SINTEF. Fakultetet har fordelt 3,5 postdoktorårsverk mer enn måltallet for Tabell 4 Postdoktorer, gitt for én stipendperiode Hovedtiltak Spesifisering Institutt Postdoc 2012 Tildeling 2011 Tildeling 2012 Endring Refordeling Andre forsknings- Oppfølging evaluering av Sarssenteret Ufordelt 1, januar 2013 satsninger Visualisering II 1, juli 2014 Tropisk meteorologi GFI 1, juli 2015 Klima og globale utfordringer GFI 1, januar 2013 Nanovitenskap KI 1, juli 2014 Faglig ledelse - dekan IFT 1, juli 2015 Samarbeid SINTEF - 50 % over 2 år KI 0, januar 2014 Seismotektonikk og seismisk risikoberegning GEO 1, januar 2013 Egenandeler FUGE/Bioinformatikk II 1, juli 2013 forskningsprosjekter FUGE/Bioinformatikk MBI 1, juli 2013 Egenandel FUGE, bioinformatikk II 1, juli 2014 Egenandel Bergen forkningsstiftelse, Lenhard BIO 1, januar 2014 Egenandel SFI Lakselus BIO 1, januar 2016 Ikke øremerket Strategisk virkemiddel IFT 1, juli 2014 Strategisk virkemiddel KI 1, juli 2014 Strategisk virkemiddel MBI 1, juli 2014 Strategisk virkemiddel GEO 1, juli 2014 Strategisk virkemiddel BIO 1, juli , Fakultetet har 92 stipendiatstillinger 13 som er bevilget mer eller mindre permanent til instituttene. I tillegg har fakultetet en mengde midlertidige stipendiatstillinger tildelt for en stipendperiode, jf. tabell av de midlertidige stipendiatstillingene blir terminert i 2012 (de fleste pr ). Av disse vil: 5 av de terminerte stillingene refordeles inn mot samme område 6 av stillingene fordeles inn mot nye områder eller til egenandeler 15 av stillingene er innrettet mot oppfølging av fakultetets strategi Fakultetet overbooker antall stipendiater med 9 stillinger i 2012 for å unngå lediggang i hjemlene. 13 Inkluderer stipendiater til Sarssenteret og SFFene CIPR og Bjerknessenteret 20

22 Tabell 5 Stipendiater, gitt for én stipendperiode Hovedtiltak Spesifisering Institutt Endring 2012 Stipendiat 2012 Endring Tildeling Tildeling Refordeling Andre forsknings- Farmasi KI 1, april 2014 satsninger Farmasi KI 1, januar 2015 Farmasi KI 1, januar 2015 Farmasi KI -1,0 0, februar 2012 Farmasi - refordeles av styringsgruppe for farmasi Ufordelt 1,0 1, februar 2016 Bioinformatikk II 0, juli 2011 Bioinformatikk II 0, juli 2011 Bioinformatikk. FUGE MBI 1, januar 2015 FUGE - marin genomikk BIO 1, januar 2015 Geomikrobiologi (SFF) BIO 1, januar 2015 Geomikrobiologi (SFF) GEO 1, januar 2015 Klima og helse GFI 1, januar 2015 Startpakke meteorologi, lokalskala GFI 0, juli 2011 Systembiologi BIO 0, juli 2011 Nanovitenskap KI 1, januar 2015 Nanovitenskap KI 1, januar 2015 Nanovitenskap IFT 1, januar 2014 CERN (virkning fra ) IFT 1,0 1, juli 2016 Akustikk IFT 1, juli 2013 FME NORCOWE GFI 1, juli 2013 FME SUCCESS GEO 1, juli 2013 FME SUCCESS MI 1, juli 2013 Egenandeler Egenandel Bergen forskningsstiftelse (Lokshtanov) II 1, juli 2015 forskningsprosjekter Egenandel Bergen forskningsstiftelse (Tucker) MI -1,0 0, januar 2012 Egenandel FUGE, bioinformatikk II 2, juli 2015 Egenandel FUGE, bioinformatikk II 1,0 1, januar 2016 evita, beregning/bioinformatikk II -2,0 0, juli 2012 YFF (Lenhard) BIO 1, januar 2014 YFF (Nordbotten) MI -1,0 0, juli 2012 Egenandel Bergen forskningsstiftelse (Heino) BIO -1,0 0, januar 2012 Egenandel Bergen forskningsstiftelse (McLoughlin) GEO 1, januar 2015 Egenandel forskerskole GFI 2, september 2013 Egenandel NCoE-prosjekt BIO 1, juli 2015 Egenandel SFF Senter for geobiologi BIO -1,0 0, januar 2012 Egenandel SFF Senter for geobiologi GEO -1,0 0, januar 2012 Egenandel SFF Senter for geobiologi GEOBIO 1,0 1, januar 2016 Egenandel SFF Senter for geobiologi GEOBIO 1,0 1, januar 2016 Egenandel SFF Senter for geobiologi (virkn ) GEOBIO 1,0 1, juli 2016 Egenandel SFF Senter for geobiologi (virkn ) GEOBIO 1,0 1, juli 2016 Egenandel SFI lakselus BIO 1,0 1, januar 2016 Egenandel Bergen forskningsstiftelse (Førre) IFT 1, september 2013 Egenandel Bergen forkskningsstiftelse (Arnesen) MBI 1,0 1, juli 2016 Egenandel Bergen forskningsstiftelse (Sandaker) IFT 1, juli 2014 Egenandel SFI IFT -2,0 0, juli 2012 Egenandel SFI IFT 2,0 2, juli 2016 Ikke øremerket Ikke øremerket stipendiat MI -1,0 0, juli 2012 Ikke øremerket stipendiat BIO -1,0 0, juli 2012 Ikke øremerket stipendiat GEO -1,0 0, juli 2012 Ikke øremerket stipendiat GFI -1,0 0, juli 2012 Ikke øremerket stipendiat IFT -1,0 0, juli 2012 Ikke øremerket stipendiat II -1,0 0, juli 2012 Ikke øremerket stipendiat KI -1,0 0, juli 2012 Ikke øremerket stipendiat MBI -1,0 0, juli 2012 Strategisk virkemiddel IFT 1, januar 2015 Strategisk virkemiddel (virkn ) BIO 2, september 2013 Strategisk virkemiddel (virkn ) BIO 1, september 2013 Strategisk virkemiddel (virkn ) GEO 1, september 2013 Strategisk virkemiddel (virkn ) KI 1, september 2013 Strategisk virkemiddel (virkn ) MBI 1, september 2013 Nye faglige satsinger, inkl egenandeler (Inntil 15 stip) Ufordelt 15,0 15, juli 2016 Forventet ledighet på stipendiatprosjektet (inntil 9 stip) Ufordelt juli ,0 58, For ytterligere omtale av inneværende strategiske innsatsområder ved fakultetet vises det til Budsjettforslag 2012 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet samt Budsjett 2012 forslag til rammefordeling til institutter og enheter. 21

23 3.2 Samarbeid med andre forskningsinstitusjoner og samfunns- og næringsliv Fakultetet ønsker å bidra til at instituttsektoren i vestlandsregionen styrkes. Høy tetthet av kunnskapsbaserte forskningsinstitusjoner og næringsvirksomhet vil bidra til et større mangfold i karrieremuligheter for høyt kvalifiserte kandidater, og gjøre bergensregionen til et attraktivt sted for dyktige fagpersoner fra inn- og utland. En sterk randsone er spesielt viktig for vårt fakultet i en tid der forskning blir stadig mer kostbar både med hensyn til anskaffelse og drift av utstyr. Det er også viktig for vår veilederkapasitet både på master- og doktorgradsnivå, og generelt for teknologiutdanningen. Energirelatert forskning og utdanning er et av flere tverrfaglige satsningsområder for inneværende strategiperiode. Fakultetet har etablert et internt strategiutvalg for energi- og petroleumsforskning (SEF), og en ny mastergrad innen fornybar og miljøvennlig energi har oppstart høsten 2012 i samarbeid med Høyskolen i Bergen. Fakultetet arbeider i tillegg med å få etablert en FoU-klynge i Bergensregionen med representanter fra sentrale energiaktører ved forsknings- og utdanningsinstitusjonene, randsone, instituttsektor, samfunnsliv og industri. Mye av forskningsaktiviteten ved fakultet innen petroleum og fornybar energi er tett integrert med tilsvarende forskningsaktivitet ved Uni Research og CMR. For å bygge videre på de tunge kompetansemiljøene som er etablert gjennom SFF-perioden til CIPR, er det utarbeidet en samarbeidsavtale mellom UiB og Uni Research etter en tvillingsenter -modell, Samarbeidsavtalen vil tre i kraft fra 2013 etter SFF-periodenes utløp. Akademiavtalen (med Statoil) og BKK-avtalen har vært svært viktige virkemidler for å realisere fakultetets strategi innen energiområdet. Samtidig har disse avtalene gitt grunnlag for økt samarbeid med randsonen innen avtalenes områder. Laboratoriefasilitetene i teknologibygget som er under prosjektering vil styrke mulighetene for tverrfaglig forskning og samtidig også legge til rette for et videre godt samarbeid med CMR og Uni Research AS. Marin forskning er et viktig tverrfaglig satsingsområde ved fakultetet som innebærer betydelig infrastruktur og behov for koordinering med en rekke andre aktører i regionen. I 2008 var UiB med å etablere Bergen marine forskningsklynge, som er en sammenslutning mellom 8 institusjoner i Bergensområdet. Målsettingen er å etablere Bergen som en europeisk marin hovedstad. UiB har også blitt medlem av Marine Board i European Science Foundation, og posisjonert seg for europeisk og globalt marint samarbeid. Senter for geobiologi har bidratt til å styrke fakultetets marine forskning etter etableringen i Fakultetet ser behov for en større koordinering av fiskehelsemiljøene i Bergen og arbeider for å få til dette. Klimaforskning er et betydelig forskningsområde ved fakultetet, som krever utstrakt samarbeid i regionen. Klimaaktiviteten som springer ut fra Bjerknessamarbeidet og SFF-en ble i 2010 sikret finansiering for 12 år 14 ved en nasjonal bevilgning fra Kunnskapsdepartementet (KD). På denne bakgrunn ble Senter for klimadynamikk (SKD) etablert i 2010 (organisatorisk lagt til UiB). Et midlertidig styre er etablert med medlemmer fra de fire partnerne og ekstern styreleder, og senterleder er tilsatt. Endelig organisering av senteret vil bli tatt stilling til innen utløpet av SFF-en. 14 Forutsatt positiv midtveisevaluering 22

24 Fakultetet har oppnevnt en arbeidsgruppe som arbeider med å identifisere muligheter for fakultetet innen Life science området. Her ligger det betydelige muligheter for Bergen som region. Utløpet av FUGE bevilgningen i 2012, som innebærer samarbeid med både Uni og HUS, blir en viktig utfordring for fakultetet i forhold til ivaretakelse av opparbeidet kompetanse. Direktør Trond Mohn i Frank Mohn AS, opprettet Bergens forskningsstiftelse 15 (BFS) i Gjennom en samarbeidsavtale med UiB, gir rekrutteringsstipend fra Bergen Forskningsstiftelse unge forskningstalenter mulighet til å bygge opp forskningsaktivitet ved fakultetet, for senere å bli fast tilsatt dersom de i løpet av stipendets fireårsperiode kvalifiserer seg som professor. Denne muligheten har gitt fakultetet et unikt rekrutteringsvirkemiddel som styrker fakultetets grunnforskning. Fakultetet er totalt tildelt 10 rekrutteringsstipend siden opprettelsen av stiftelsen. Stipender fra BFS har vært med på å utvide handlingsrommet til fakultetet i forhold til nye satsinger, og utvelgelsesprosessen mot BFS-stipend har sikret høy faglig kvalitet. 3.3 Forskningsledelse, organisering og strategisk planlegging Fakultet innførte i 2003 en ordning med åremålsansatte instituttledere med utvidede fullmakter. Det stilles krav til faglig kompetanse godt over professornivå, erfaring fra faglig ledelse og motivasjon for å ta et helhetlig grep om instituttets samlede virksomhet. Instituttleder fikk, i tillegg til ansvar for langsiktig faglig planlegging av innsatsområder, ansvar for økonomistyring samt ansvar for prioritering mellom stillingskategorier, driftsutgifter og utstyr. Instituttlederne fikk på samme tid tildelt rammebudsjetter å prioritere innenfor. Modellen var begrunnet i anbefalinger fra en rekke nasjonale fagevalueringer. Norske fagmiljøer ble beskrevet som små og spredte, for smale til å nå gjennom internasjonalt, med for lite ressurser særlig til utstyr og for lite samarbeid på tvers. Det ble videre påpekt at de dyktigste forskerne ikke var motiverte for å lede, og at fraværet av faglige strategiske planer var påfallende. I 2008 og 2009 gjennomførte fakultetet en evaluering av ledelses og styringsmodellen ved instituttene. Denne ble utført av Nifu Step, og resultatene fra denne finnes i Rapport 47/2008, Produktivitet, pragmatisme og polarisering 16. Med bakgrunn i evalueringen, og basert på anbefalinger fra en bredt sammensatt styringsgruppe, vedtok fakultetsstyret å beholde instituttledermodellen og å utvikle modellen videre til enhetlig ledelse også på fakultetsnivå. Nifu Step spørreundersøkelsen viste en markant positiv utvikling i de ansattes opplevelse av faglig kvalitet og samarbeid, samt opplevelse av et redusert konfliktnivå, i forhold til samme spørsmål stilt før innføringen av instituttledermodellen. I fakultetets omstillingsarbeid har oppmerksomheten først vært rettet mot instituttlederne som faglige ledere, og deretter med å få på plass en modell med en tilsatt dekan. Instituttlederne har hatt oppmerksomhet rettet mot å få til velfungerende forskningsgrupper. Det er nå behov for å fokusere på videreutvikling av fagmiljøene med et enda sterkere fokus på forskningsgruppene og forskningsgruppeledernes rolle, inkludert lederutvikling for ledere på dette nivået. Fakultetet har også behov for å videreutvikle modellen(e) for organisering og ledelse av tverrfaglige sentre, blant annet SFFer

25 Skal fakultetet og UiB hevde seg på den internasjonale forskningsarenaen må dagens handlingsrom for ledere ikke begrenses. Forskningslederrollen må videreutvikles, og forskningsledere på alle nivå ved fakultetet skal skolere i ledelse av kunnskapsvirksomheter og de utfordringer denne type virksomhet representerer. Fakultetet har i 2012 påbegynt et utviklingsprogram for instituttlederne og fakultetsledelsen som vil gå over to år, og lengre dersom det er behov for det. Vi har også i 2012 gjennomført en strategidag for fakultetsstyret for å øke bevisstheten om fakultetsstyrets rolle. Vi vil i 2012 også starte opp et lederutviklingsprogram med plass til forskningsledere. I 2011 støttet fakultetet et pilotprosjekt for å øke bevisstheten omkring forskningsgruppelederrollen, og ytterligere ett vil bli gitt støtte til i I strategiplanen er også administrativ kvalitetsutvikling trukket fram som viktig for å bidra til oppnåelse av fakultetets faglige målsettinger. Økt kompetanse innen prosjektøkonomi samt økt kvalitet og effektivitet i personaladministrative prosesser er områder fakultetet vil prioritere i planperioden, og en arbeidsgruppe en oppnevnt for å se på muligheter for personaladministrative forenklinger. Fakultetsstyret vedtok i en 2011 ny fordelingsmodell for videreføring av resultatmidler til instituttene. En ny husleiemodell er også vedtatt. Begge modellene er implementert fra Oppfølging av fagevalueringene I 2011/2012 har Forskningsrådet gjennomført fagevalueringer av biofagene, geofagene, matematikk, IKT og klimaforskning 17, mens kjemi og fysikk og ble evaluert i henholdsvis 2009 og Dette innebærer at alle instituttene ved fakultetet har gjennomført fagevalueringer i løpet av få år. Slike uavhengige evalueringer gir fakultetet viktige innspill for strategiske valg gjennom at både styrker, svakheter og muligheter for våre fagmiljøer blir identifisert. Oppfølging av fagevalueringene er derfor utpekt som et viktig strategisk grep for fakultetet i vår strategiplan Instituttene rapporterer i sine meldinger om konkrete tiltak for oppfølging. Kjemisk institutt og Institutt for fysikk og teknologi har fått ISP 18 -midler fra Forskningsrådet for oppfølging av evalueringene. Behov for helhetlig rekrutteringsstrategi og karriereveier er et moment som går igjen i fagevalueringene. BFS ordningen trekkes frem som positivt. Fakultetet hadde imidlertid gjerne sett at det var flere rekrutteringsordninger tilgjengelig for fagmiljøene for å knytte til seg de beste kandidatene. En revitalisering av YFF ordningen ville kunne sikre karrieremulighetene til flere dyktige unge forskere, men flere faste forskerstillinger og etablering av «tenure track»-stillinger er også virkemidler fakultetet ved en rekke anledninger har tatt til orde for. Den avgjørende betydningen av moderne forskningsinfrastruktur for å sikre høy kvalitet på forskningen innen fakultetets fagområder blir også gjennomgående trukket fram av evalueringspanelene. Flere av evalueringene trekker fram mangel på forskningsledelse som et gjennomgående problem i norsk forskning. Dette ble også påpekt ved forrige runde av evalueringer, og var sterkt medvirkende til at fakultetet blant annet gikk inn for åremålstilsatte instituttledere med 17 Alle evalueringene unntatt klimaevalueringen (som omfatter flere av våre institutter) er nå offentlige 18 Instituttforankret strategisk program 24

26 større virkemidler for ledelse enn de tidligere valgte instituttstyrerne. Som nevnt i avsnitt 3.3 har fakultetet en rekke planer og påbegynte prosesser i gang for å styrke forskningsledelsen ved instituttene ytterligere både på instituttleder- og forskningsgruppeledernivå. 3.5 Internasjonalisering Fakultetets forskning er av internasjonal karakter, med utstrakt kontakt med internasjonale samarbeidspartnere og stor grad av sampublisering med utenlandske medforfattere. Rekrutteringen til fakultetet er også svært internasjonal. Av de som ble tilsatt i faste vitenskapelige stillinger i 2011 var over 50% rekruttert fra utlandet. Av samtlige tilsettinger som ble foretatt i vitenskapelige stillinger i 2011 var 97 av 161 rekruttert fra utlandet (60%). Fakultetet har en aktiv strategi for bruk av forskningstermin, og gir økonomisk støtte til professorer/førsteamanuenser for utenlandsopphold. Rundt 5% av den faste staben er til enhver tid på utenlandsopphold i forbindelse med forskningstermin. Internasjonalt samarbeid er i seg selv viktig for å oppnå synergieffekter innen våre fagområder. I tillegg vil slikt samarbeid ofte gi tilgang til viktig infrastruktur og forskningsinstrumentering som vi selv ikke besitter. I et slikt perspektiv bør UiB vurdere å bidra til etablering av forskningssentre i utlandet. Internasjonalt samarbeid er også nødvendig for å få etablert forskningsbaserte utvekslingsavtaler knyttet til utdanningen, og flere fellesgrader bør etableres med utenlandske institusjoner. 25

27 Appendiks 26

28 Stillingsutvikling for vitenskapelige stillinger ved MN-fakultetet Tabell 1 Prosent kvinner og antall kvinner og menn i i vitenskapelige stillinger ved fakultetet (DBH), og (minimums) måltall for prosent kvinner innen 2016 Mål Prosentandel kvinner Stipendiat 35,9 38,3 40,3 36,4 32,8 32,8 36,9 42,3 40 Postdoktor 26,3 27, ,6 33,9 39,7 37,9 37,6 40 Førsteamanuensis 12,2 12, , ,3 14,3 13,1 20 Førsteamanuensis II 69,1 60,8 40 Professor 5,8 6,8 8,1 7,9 8,8 10,4 12,9 14,0 20 Professor II 6,1 5,6 9,3 12,5 14,1 17,2 14,9 18,4 40 Forsker(1108,1109,1183) 23,8 21, ,2 30,5 28,4 34,9 41,4 40 Samlet kvinneandel 21,0 22,9 25,2 26,2 25,4 26,2 28,1 30,1 Antall kvinner Stipendiat 60,8 70,6 84,9 83,4 82,9 83,8 83,5 81,7 Postdoktor 12,5 15, ,8 21,9 27,7 28,1 26,5 Førsteamanuensis 8,7 9,3 13,4 16,6 16,5 14,5 9,7 9,2 Førsteamanuensis II 2 2,3 Professor , Professor II 0,4 0,4 0,6 1 1,2 1,6 1,4 1,8 Forsker(1108,1109,1183) 3,6 2 2,3 11,5 11,9 12,3 19,1 27,1 TOTALT KVINNER ,1 127,4 143,3 146,4 153,9 161,8 169,6 Antall menn Stipendiat 108,8 113, , ,4 142,7 111,5 Postdoktor 35 41,8 42,6 37,5 42, Førsteamanuensis 62,6 67,3 65, ,5 60,5 57,9 61 Førsteamanuensis II 0,9 1,5 Professor 129,4 123,9 126,9 128,5 123, ,5 Professor II 6,2 6,1 5,9 7 7,3 7,7 8 8 Forsker(1108,1109,1183) 11,5 7,2 11,2 23,1 27, ,6 38,4 TOTALT MENN 353,5 360,1 377,9 402,8 429,3 433,6 413,1 393,9 Antall totalt Stipendiat 169,6 184,4 210,9 229,1 252,9 255,2 226,2 193,1 Postdoktor 47,5 57,6 57,6 57,3 64,5 69,7 74,1 70,5 Førsteamanuensis 71,3 76,6 78,7 77, ,6 70,2 Førsteamanuensis II 2,9 3,7 Professor 137,4 132,9 138,1 139,5 135, ,5 Professor II 6,6 6,5 6,5 8 8,5 9,3 9,4 9,8 Forsker(1108,1109,1183) 15,1 9,2 13,5 34, ,3 54,7 65,5 TOTALT 447,5 467,2 505,3 546,1 575,7 587,5 574,9 563,3 Måltallet er satt for professor II og førsteamanuensis II samlet. Til og med 2009 inngår førsteamanuensis II i årsverkene til de ordinære førsteamanuensene i DBH. Det vanlige er å være tilsatt i en 20% stilling som professor II (eller førsteamanuensis II), men i sjeldne tilfeller er stillingsbrøken mindre. DBH teller stillingsårsverk pr 1. oktober. For å finne fram til antall personer tilsatt i professor II-stillinger kan man normalt gange med fem. Ett professor II årsverk betyr derfor normalt at det er fem personer tilsatt som professor II på det aktuelle tidspunkt. Måltallene ble satt basert på realistiske forventninger. Målet på lengre sikt er minst 40% kvinner i alle type vitenskapelige stillinger. 27

29 Tabell 2 Antall stipendiatstillinger ved fakultetet med kvinneandel fordelt på finansieringskilde (DBH) UiB Kvinner % NFR Kvinner % Annen Kvinner % SUM Kvinner % ,1 35,6 92,5 34, ,4 169,6 35, ,8 42,9 100,1 32,6 22,4 50,9 184,3 38, ,3 42,3 91,8 34,4 23,8 54,6 210,9 40, , ,1 28,2 18,8 41, , ,5 113,9 25, ,3 252,9 32, ,4 26, ,7 254,4 32, ,9 40,9 84,3 33, ,5 226,2 36, ,9 46,5 53,6 41,1 17,8 16,9 193,3 42,3 Figur 1 Prosentandel kvinner i stipendiatstillinger (%) fordelt på ulike finansieringskilder

30 Tabell 3 Totalt antall og prosent kvinner i postdoktorstillinger ved fakultetet pr finansieringskilde (DBH) UiB Kvinner % NFR Kvinner % Annen Kvinner % Totalt Kvinner % ,3 22,2 21,7 6,5 23,1 47,5 26, ,6 30,6 22, ,6 27, ,4 37,6 21,3 3 66,7 57, ,4 38,3 28, ,3 34, ,6 39,7 45,1 33,9 4,8 16,7 64,5 33, ,6 48,5 47,1 38,4 9 33,3 69,7 39, ,8 52,2 39,8 32,2 17,5 37,1 74,1 37, ,3 46,8 30,8 31,8 13,4 32,8 70,5 37,6 Figur 2 Prosentandel kvinner i postdoktorstillinger fordelt på finansieringsskilder (DBH) 29

31 Tidligere års indikatortabeller Resultatindikatorer for fakultetet og måltall for 2011 Resultat Resultatindikator 2009 Publikasjoner: Totalt antall publikasjonspoeng % andel publikasjoner på nivå II ,8 Resultat ,2 22,3 Måltall 2011 Utveksling av tilsatte gjennom avtaler: Totalt antall utvekslinger * Midler fra forskningsrådet: Omfang av forskning finansiert av forskningsrådet EU-tildeling: Omfang forskning finansiert av EU Bidrags- og oppdragsfinansiering totalt Bidrags- og oppdragsvirksomhet som ikke er regnskapsført ved UiB eller Uni Research** Likestilling: % andel kvinner i vitenskapelige stillinger *** 26,3 % 28,3 % *) Fra 2009 har varighet vært satt til minimum 4 uker for å medregnes **) Omfang som ikke fremkommer av UiBs regnskapssystemer, men som fakultetet må rapportere på for å synliggjøre totalt omfang av virksomheten. ***) Instituttlederstillinger og dekanstillingen regnes her som administrative stillinger og er ikke inkludert Kvantitative indikatorer fra forskningsmelding en for 2009, beløp i Resultatindikator Publikasjoner: Totalt antall publikasjonspoeng % andel publikasjoner på nivå II Resultat ,3 24,3 Resultat ,8 525 Måltall 2010 Utveksling av tilsatte gjennom avtaler: Totalt antall utvekslinger ** Midler fra forskningsrådet: Omfang av forskning finansiert av forskningsrådet EU-tildeling: Omfang forskning finansiert av EU Bidrags- og oppdragsfinansiering totalt Bidrags- og oppdragsvirksomhet som ikke er regnskapsført ved UiB eller Uni Research* Likestilling: % andel kvinner i vitenskapelige stillinger *** 25,4 % 26,3 % *) Omfang som ikke fremkommer av UiBs regnskapssystemer, men som det gjennom flere år har vært krevd rapportering for med frist 1. februar. Dette for å synliggjøre totalt omfang av virksomheten. **) For 2008 var minimum varighet for utveksling satt til en uke, for 2009 var varighet satt til minimum 4 uker ***) Instituttlederstillinger er her regnet som administrative stillinger og derfor ikke inkludert Kvantitative indikatorer fra forskningsmelding en for 2008, beløp i Resultatindikator Publikasjoner: Resultat 2007 Resultat 2008 Måltall 2009 Totalt antall publikasjonspoeng 515,6 501,3 525 % andel publikasjoner på nivå II 28,8 % 24,3 % Utveksling av tilsatte gjennom avtaler: Totalt antall utvekslinger Forskningsrådsfinansiert virksomhet (FFV): Omfang av forskning finansiert av forskningsrådet EU-tildeling: Omfang forskning finansiert av EU Bidrags- og oppdragsfinansiering totalt Bidrags- og oppdragsvirksomhet som ikke er regnskapsført ved UiB eller Unifob Likestilling: % andel kvinner i vitenskapelige stillinger 26,2 % 25,4 % 1 Omfang som ikke fremkommer av UiBs regnskapssystemer, men som det gjennom flere år har vært krevd rapportering for med frist 1. februar. Dette for å synliggjøre totalt omfang av virksomheten

32 FORSKERUTDANNINGSMELDING FOR DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET 2011 Under forutsetning av godkjenning i fakultetsstyret i møte 3. mai

33 1. KVALITATIVE VURDERINGER... 3 Innledning/oppsummering 3 Rapportering av kvantitative indikatorer..4 a) Kvalitativ omtale av hver resultatindikator... 5 Totalt antall disputaser... 5 Antall uteksaminerte ph.d. -kandidater pr. vitenskapelig årsverk... 6 Nye avtaler og aktive ph.d.-kandidater... 7 Tilsatte stipendiatstillinger finansiert fra grunnbevilgningen... 9 Tilsatte stipendiatstillinger finansiert fra Norges forskningsråd (NFR) og andre eksterne bidragsytere.9 Gjennomstrømning av ph.d.-kandidater som har disputert.10 b) Generell kvalitativ presentasjon av resultater, planer, utfordringer og prioriteringer Status for oppfølging av handlingsplan for forskerutdanning 11 Hvordan vurderes forholdet mellom forskerutdanning og forskningssatsinger ved fakultetet?...12 Hvordan vurderes gjennomstrømmingen og gjennomføringen i forskerutdanningen og eventuelt hvilke tiltak ønsker fakultetet å prioritere i 2011 for å bedre gjennomstrømming og gjennomføring ønsker fakultet? Hvordan vurderes omfanget av underkjenninger og eventuelt hvilke tiltak for å hindre frafall og underkjenninger vil fakultetet prioritere i 2011? Hvilke erfaringer har fakultetet med veilederopplæring og eventuelt hvilke behov for veilederopplæring vurderes som viktig å fylle for å styrke veiledernes veiledningskompetanse?...15 Hvordan vurderes innføringen av ph.d.-registrering og felles fremdriftsrapportering for ph.d.- kandidatene og hvilke eventuelle resultater har dette gitt i forhold til fakultetets helhetlige oppfølging av ph.d.-kandidatene?? Ressursbruk knyttet til gjennomføringen...16 Internasjonalisering- innsatsområder..17 Oppfølging av handlingsplan for UiBs internasjonale virksomhet 17 Arbeidsgruppe for håndtering av administrative rutiner 18 2

34 Innledning/oppsummering Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har i 2011 avholdt 94 disputaser, 93 ph.d og en dr.philos.- grad. Dette er det høyeste antall kandidater som noen gang har disputert ved fakultet i løpet av et år. Det har i denne perioden foregått et systematisk og målrettet arbeid i de enkelte fagmiljøene med vekt på det administrative støtteapparatet i oppfølging av den enkelte kandidat, og ikke minst i utvikling av den faglige kvaliteten i forskerutdanningen. Det har også vært mange gode diskusjoner i fakultetets forskerutdanningsutvalg, der alle de 8 instituttene er representert i tillegg til en studentrepresentant fra doktorgradskandidatene. En av de store utfordringer i de kommende år er å kunne opprettholde den høye kandidatproduksjonen. Vi har sett en nedgang i antall nye avtaler de siste årene, noe som vi regner med vil slå ut på kandidatproduksjonen allerede neste år. Mest bekymringsfullt er den dramatiske nedgangen i antall kandidater med NFR- finansiering. I løpet av de to siste årene har vi hatt en nedgang på 54 stillinger, med en nedgang på 31 bare det siste året. Alle instituttene har innført midtveisevaluering i 2011, og semesterregistrering av ph.d.-kandidatene begynner nå å finne sin form. Samtlige institutter rapporterer at tiltakene har vært svært nyttig, og at det har ført til en tettere og mer tjenlig oppfølging, men at det også er svært krevende ressursmessig. I 2011 ble det påbegynt et arbeid for å kartlegge de administrative støttefunksjonene for ph.d-løpet ved fakultetet, med mål om å øke kvaliteten og effektiviteten i de administrative prosessene både på personal- og studiesiden fra ansettelse til ferdig disputert kandidat. Spesielt har dette vært viktig da kandidatene både er ansatt med forpliktelser og rettigheter på den ene siden og er studenter med tilsvarende føringer på den andre siden. Forskerutdanningsmeldingen vil blant annet beskrive det arbeidet som har vært gjennomført i løpet av året, gi en oversikt over fakultets pågående arbeid med forskerutdanningen og hvilke planer vi har for det videre arbeidet. I tillegg blir det gjort vurderinger av de oppnådde resultatmålene for MN-fakultetet ønsker å tilby en doktorgradsutdanning av høy faglig kvalitet, og utdanne kandidater på høyt faglig nivå. Det er viktig at rammebetingelsen er gode, og at det blir tilrettelagt for kvalitativ god forskning. Fakultetet har høye ambisjoner for forskerutdanningen og vil også i fremtiden ha et sterkt fokus på videre utvikling og kvalitetsheving. 3

35 1. KVANTITATIVE VURDERINGER Rapportering av kvantitative indikatorer Tabell 1 viser en oppsummering av de kvantitative data som blir benyttet som indikatorer for forskerutdanningsmeldingen fra resultater fra 2010 fram til ambisjoner for Som tabellen viser var det et rekordhøyt antall disputaser i 2011 og ambisjonene for 2012 ligger betraktelig lavere enn dette da vi ser en nedgang i antall nye doktorgradsavtaler. Tabell 1: Kvantitative indikatorer for forskerutdanningsmeldingen; Tallmaterialet er hentet fra DBH, dersom ikke annet er indikert. Resultatindikator 2010 Resultat 2011 Ambisjoner 2011 Resultat 2012 Ambisjoner Total antall disputaser Antall uteksaminerte ph.d-kandidater pr. vitenskapelig årsverk* Nye doktorgradsavtaler 0,36 0,39 0,42 0,35 26 (57**) (76***) Antall aktive ph.d-kandidater Tilsatte stipendiatstillinger finansiert fra grunnbevilgningen Tilsatte i stipendiatstillinger finansiert fra Norges forskningsråd og andre eksterne bidragsytere Gjennomstrømming for disputerte ph.d kandidater (netto årsverk)**** , ,6 3,5 * Beregningen er basert på DBH-tall for vitenskapelig årsverk, fra datasettet Tilsatte og stillingskategoriene førsteamanuensis og professor, 219 årsverk. ** Tall på nye avtaler ut fra manuell opptelling av opptaksbrev fra opptak til ph.d.-programmet ved fakultetet i ***Tall på nye avtaler innmeldt av instituttene 2011 **** Dette er gjennomsnittstall pr. disputerte kandidat. Tallet viser netto gjennomstrømmingstid (godkjente permisjoner og sykefravær er fratrukket). 4

36 KVALITATIVE VURDERINGER a) Kvalitativ omtale av hver resultatindikator Totalt antall disputaser Det ble avholdt 94 disputaser ved fakultetet i Av disse var 1 dr.philos., de resterende 93 var ph.d. En avhandling ble underkjent, den ble innlevert og vurdert på nytt og disputas er gjennomført og godkjent. Fakultetet har de siste årene hatt 1-3 underkjenninger pr. år, noe som vi finner å være plausibelt og lite bekymringsverdig med bakgrunn i det høye antall disputaser som avvikles. Vi mener at underkjenninger i dette omfanget viser at kvalitetssikringssystem fungerer og at avhandlinger som ikke holder tilfredsstillende kvalitet ikke blir godkjent for disputas. Generelt har trenden i antall disputaser ved fakultetet vært stabilt over de siste årene, men med en markant økning for Sannsynligvis har flere av våre «gamle» kandidater ferdigstilt avhandlingen og gjennomført disputasen i 2011 noe som har gitt et høyere gjennomføringstall (Figur 1). Det har i løpet av den senere tid blitt en større bevissthet i fagmiljøene i forhold til oppfølging av den enkelte kandidat, noe som kan ha bidratt til den høye gjennomføringen. De enkelte instituttene har i veldig stor grad implementert ulike tiltak som del av handlingsplanen og dette har gitt resultater. Kvinneandelen blant kandidater som har disputert har variert fra år til år, med den høyeste andelen tilbake i 2008 (44 %), den laveste i 2010 med 24 disputaser (32 %), og tilbake til 36 disputaser i 2011 (39 %). Vi legger til grunn at andelen kvinner som disputerer vil holde seg jevnt høyt også de kommende årene, og håper å kunne komme enda nærmere en 50/50 fordeling Avlagte doktorgrader Antall kandidater Årstall Kvinner Menn Figur 1: Utvikling av antall avlagte doktorgrader og kjønnsfordeling blant disse i perioden fra 2006 til Forskjellige gråtoner indikerer kvinne- og mannsandel og det spesifikke tallet er angitt på de respektive søylene. 5

37 Det er stor variasjon i størrelsene på de 8 instituttene ved fakultetet og dette gjenspeiles også i antall disputaser ved instituttene. Institutt for geovitenskap er det institutt som har høyest antall disputaser mens Molekylærbiologisk institutt, som er det minste instituttet, har færrest antall disputaser i løpet av året (Figur 2). Antall disputaser ved instituttene Institutt for geovitenskap Institutt for biologi Geofysisk institutt Institutt for fysikk og teknologi Institutt for informatikk Kjemsik institutt Matematisk institutt Molekylærbiologisk institutt Figur 2: Uteksaminerte kandidater fordelt på fakultetets institutter Basert på antall kandidater som har godkjent opplæringsdel og antall disputaser gjennomført på nåværende tidspunkt, regner vi med at vårt måltall på 75 disputaser i 2012 vil oppnås. Når det gjelder fastsettelse av måltall for fakultetets resultatindikatorer for forskerutdanningen vises til vedtak i Fakultetsstyret 15. desember i budsjettfordelingen for Antall uteksaminerte ph.d. -kandidater pr. vitenskapelig årsverk I Forskerutdanningsmeldingen for 2009 og 2010 omfattet vitenskapelige årsverk stillingskategoriene professorer og førsteamanuenser. For 2011 har de samme rammer vært brukt. Antallet uteksaminerte ph.d.-kandidater per vitenskapelig årsverk har steget fra 0,34 i 2009 til 0,36 i 2010, og videre 0,42 for 2011, For 2011 varierer tallet mellom instituttene fra 0,27 til 0,76. Instituttene ved fakultetet er varierende i størrelse og en reduksjon i antall disputaser vil gi et sterkt utslag på forholdstallet, særlig for de mindre instituttene. Det er forventet at det totale forholdstallet vil gå noe ned for 2012 i tråd med en nedgang i antall forventede disputaser og et antatt stabilt antall vitenskapelig ansatte. 1 Budsjett Forslag til rammetildeling til institutter og enheter, vedtatt i fakultetsstyret 15. desember

38 Nye avtaler og aktive ph.d.-kandidater I tabell 1 er det vist en oversikt over fakultetets reelle kandidattall for 2011 og ambisjonene for 2012 når det gjelder stipendiater og avsluttete ph.d.-grader. Som kvantitative indikatorer for forskerutdanningsmeldingen, er tallene fra DBH brukt, selv om tall fra FS og tall innrapportert fra instituttene i deres forskerutdanningsmeldinger i noen tilfeller samsvarer mer med realitetene. Fakultetet anser det som en viktig oppgave å kvalitetssikre dataene som rapporteres til DBH og vil jobbe for å eliminere avvik mellom reelle tall og innrapporterte tall. Tallet på nye avtaler som er inngått i 2011 er 47 i følge FS, mens kun 38 nye avtaler er registrert i DBH. Denne differansen viser at retningslinjer for hvordan nye avtaler skal innrapporteres til DBH ikke er optimale og dermed gjenspeiles ikke det vi mener er de reelle tallene. Instituttene rapporterer om 76 nye avtaler, der mang er godkjent på slutten av 2011 og ble dermed ikke registrert i FS før etter utgangen av året. Det var forventet 60 nye avtaler inngått i 2011, noe som i størst grad samsvarer med instituttenes tall enn tall i DBH. Det er likevel bekymringsfullt at tallet på nye avtaler ikke i større grad samsvarer med uteksaminerte kandidater. Dette betyr at antall aktive kandidater ved fakultetet vil gå ned de kommende årene. Med bakgrunn i tall fra fakultetets forskningsmelding hvor det vises til en reduksjon i antall eksternt finansierte stipendiatstillinger, er det forventet 60 nye avtaler også i DBH-tall på aktive kandidater ved fakultetet høsten 2011 viser 427 avtaler. FS rapporterer 438 gyldige avtaler (449 vår, 429 høst), mens i instituttenes framdriftsrapporter meldes det om 434 aktive kandidater ved overgangen til Dette viser at det er også avvik mellom innrapporterte aktive kandidater til DBH-, FS-tall og tall innrapportert fra instituttene, selv om avvikene er mye mindre enn tallene for nye kandidater tatt opp til ph.d.-programmet. Avvikene kan også skyldes avvik i registreringstidspunkt for antall aktive kandidater. Tallene fra DBH viser at antall aktive kandidater ved fakultetet har vært nokså stabilt de siste fem årene (Figur 3). Fra 2010 til 2011 var det registrert en nedgang i antall aktive kandidater, og med stabilt antall uteksaminerte kandidater og et redusert antall nye avtaler, er det forventet at tallet på aktive kandidater vil gå ned også i

39 Aktive kandidater fra 2004 til Figur 3: DBH-tall for aktive ph.d.-kandidater ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet innrapportert for høstsemesteret fra 2004 til Y-aksen viser antall kandidater og x-aksen viser årstall. I henhold til DBH står fakultetet oppført med et tilsynelatende høyt antall gamle avtaler. Vi har fått opplyst at gamle avtaler er avtaler som har eksistert i 5 år eller mer, og beregnes ut fra bruttotid. Med bakgrunn i det store antallet aktive kandidater fakultetet har, er det ikke unaturlig at bruttotid for en del av våre kandidater vil overstige 5 år. Vi planlegger en gjennomgang av de gamle avtalene for å se på om overskridelsene kan forklares i naturlige årsaker (f. eks lovfestede permisjoner), eller om der er andre årsaker til at mange kandidater har en bruttotid som overstiger 5 år. Tilsatte stipendiatstillinger finansiert fra grunnbevilgningen En oversikt over utviklingen i antallet stipendiatstillinger fordelt på finansieringskilder ved fakultetet for årene er presentert i Figur 4. Antallet stipendiater med ulik finansiering er basert på årsverk i DBH. Det vil derfor være et visst avvik mellom DBH-tall og det faktiske antallet personer i de ulike kategoriene. Stipendiatstillinger fordelt på finansiseringskilde Antall stillinger Andre finansieringstiltak Norges forskningsråd Eget grunnbudsjett Sum Årstall Figur 4: Totalt antall stipendiatstillinger ( ) fordelt på finansieringskilde. Tallene er hentet fra DBH, fra datasettet Tilsatte under kategori Stipendiater (1017). 8

40 Som vist i Figur 4, så har antallet stipendiatstillinger finansiert av grunnbevilgning steget jevnt fra 2004 til I fakultetets budsjett for 2009 ble det ikke tilbudt nye stipendiatstillinger ut over grunnbevilgning, en økning i 2009 forekom imidlertid basert på et etterslep på tilsettinger. I 2011 var måltallet for antall stipendiatstillinger innenfor egen budsjettramme satt til 135. Resultatet fra 2011 viser 122 stipendiatstillinger finansiert over grunnbevilgningen. Nedgangen i antall stipendiatstillinger er påvirket av omgjøringen fra stipendiat til postdoktorstillinger som ble gjennomført i 2010, men den totale reduksjonen har vært større enn først antatt. Det forventes videre at antall stipendiatstillinger finansiert av grunnbevilgning i 2012 holdes på 138,5. Tilsatte stipendiatstillinger finansiert fra Norges forskningsråd (NFR) og andre eksterne bidragsytere Fakultetet hadde i stipendiater ansatt på prosjekter finansiert av Norges forskningsråd (NFR), med en nedgang til 84 i Den forventede reduksjon i antall stipendiatstillinger finansiert av NFR viser et tall på 53 for 2011, en meget bekymringsfull nedgang på hele 31 stillinger fra året før. De to siste årene har nedgangen vært på 54 stillinger 2. Dette skyldes hovedsakelig større og mer kompliserte NFR finansierte prosjekter med mange samarbeidspartnere. Dette innebærer relativt sett færre stipendiatstillinger i de enkelte prosjekter. Vi ser også at det i enkelte prosjekter kreves høyere kompetanse slik at antallet post.doc og forskerstillinger holder seg oppe på samme nivå som tidligere år. Nedgangen i stipendiatstillinger kan bli en kritisk faktor for fakultetets institutter i forhold til å opprettholde eksternt finansiert aktivitet som er særdeles viktig for fakultetet. For å kunne opprettholde et høyt antall stipendiatstillinger finansiert med eksterne midler (BOA), må fakultetet jobbe med å skaffe ytterligere økt ekstern finansiering som inneholder mange stipendiatstillinger. Fakultetet har som Figur 4 også viser, en liten gruppe kandidater som er ansatt på prosjekter finansiert av andre bidragsytere (bl.a. EU og Kvoteordningen). Denne stipendiatgruppen bestod av 18 kandidater i 2011 og bør kunne styrkes. Vi ser også nærings-ph.d som et uutnyttet potensiale som vi må arbeide for å bruke bedre. Kunnskapsdepartementet har nylig lagt frem rapporten: «Etterspørsel etter og tilbud av stipendiatstillinger frem mot », som peker på at behovet for stipendiatstillinger er særlig store innen MNT-fagene. Vi er derfor bekymret for den nedgangen vi nå ser ved vårt fakultet. Fakultetet har i tillegg til de beskrevne stipendiatgruppene en fjerde gruppe som ikke presenteres i Tabell 1 eller Figur 3. Dette er kandidater som er opptatt til ph.d-programmet, men som har en ekstern arbeidsgiver. Denne gruppen utgjør ca 1/3 av fakultetets ph.d.-kandidater, men de er følgelig ansatt og 2 Se også forskingsmeldingen for 2012 for mer detaljer 3 9

41 finansiert gjennom prosjekter ved eksterne samarbeidsinstitusjoner. Selv om disse har arbeidsplass og ofte også hovedveileder ved eksterne institusjoner, legger instituttene våre ned store administrative og faglige ressurser for å få disse kandidatene gjennom studieløpet. I denne stipendiatgruppen har vi imidlertid andre utfordringer som ofte viser seg å ligge utenfor fakultetets myndighet og kontroll. Gjennomstrømning av ph.d.-kandidater som har disputert Fakultetet registrerer en liten oppgang i gjennomstrømningstid fra 2010 til Våre kandidater som disputerte i 2011 brukte i snitt 3,6 netto årsverk for å avslutte graden sin, en oppgang på 0,2 år sammenlignet med året før (Figur 5). Dette var forventet, da vi vet at det høye gjennomføringstallet fakultetet hadde for 2011 også inkluderer flere av de gamle kandidatene våre som har brukt betydelig lenger enn normert tid. På tross av dette er netto gjennomføringstid 3,6 med en spredning på mellom 3,2 og 4,4 på instituttene. Vi kan derfor anta at mange av våre kandidater har brukt mindre tid enn det som fremkommer i gjennomsnittstallet. Gjennomstrømning i organisert dr.gradsutdanning 5 4 År 3 2 Netto årsverk Brutto årsverk Årstall Figur 5: DBH-tall for gjennomstrømning i organisert doktorgradsutdanning; netto og brutto årsverk. Utviklingen er vist for perioden 2007 til Den lille økningen i gjennomføringstid mener vi derfor er fordi mange av våre kandidater som har brukt lang tid nå endelig har disputert. Disse kandidatene har gjennom en tettere oppfølging måttet ta stilling til ferdigstillelse innenfor de rammene og den oppfølgingen som nå foregår innenfor ph.dløpet. Vi tror at den økte oppfølgingen er en viktig medvirkende årsak til at mange kandidater ferdigstilte sin avhandling i Fakultetet vil i 2012 også ha et sterkt fokus på gjennomstrømningstid og vil arbeide for å holde gjennomstrømningstiden så lav som mulig. Det vil likevel være vanskelig å få redusert netto 10

42 gjennomstrømningstid ytterligere. Også for 2012 forventer vi at mange av de gamle kandidatene vil gjøre seg ferdig, og gjennomføringstiden forventes derfor å bli på samme nivå som i 2011, 3,6. Arbeidet med å få til gode rutiner for registrering av gyldige permisjoner og sykemeldinger har vært fulgt opp på en god måte også det siste året. For inneværende år skal dette arbeidet følges opp ytterligere i forhold til å forbedre rutinene mellom personal- og studieadministrasjonen, samt bedre oppfølging mot eksterne partnere. For eksterne kandidater med arbeidsplass utenfor fakultetet og med privat finansiering (ikke med universitetsstipend eller NFR-midler gjennom universitetet) er arbeidet med registrering av netto gjennomstrømningstid en stor utfordring. Fakultetet ser at det vil være behov for spesielle tiltak mot eksterne samarbeidspartnere og vi planlegger nå å arrangere egne informasjonsmøter og utsending av skriftlig informasjon om viktigheten av et tett og godt samarbeid om ph.d.-kandidatene og de eksterne samarbeidspartnerne. Alle våre institutter har innført midtveisevaluering for sine kandidater. Med bakgrunn i forskjellig størrelse på instituttene og antall kandidater, har instituttene fått stor frihet i forhold til hvordan de gjennomfører midtveispresentasjonen. Mange har tatt utgangspunkt i elementer som allerede har lagt der, men tilpasset dette til en presentasjon som skjer omtrent halvveis i kandidatens løp. Dette har vært svært nyttige prosesser både for kandidatene men også for fagmiljøene som får en jevnlig og forutsigbar presentasjon av doktorgradsarbeidet ved instituttene. b) Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer, utfordringer og prioriteringer Status for oppfølging av handlingsplan for forskerutdanning Fakultetet har arbeidet systematisk med forskerutdanningen over tid, og har i sin strategiske plan for fremhevet styrking av kvaliteten i forskerutdanning som et hovedelement 4. Fakultetets fokus på kvalitet i forskerutdanning og arbeid med å styrke kandidatenes progresjon er i tråd med UiBs Handlingsplan for doktorgradsutdanning 5. Med et kontinuerlig fokus på styrking av forskerutdanning ved fakultetet, har det resultert i at mange av tiltakene som foreslås i Handlingsplanen allerede er iverksatt og har virket over noen år. 4 Strategisk plan vedtatt i fakultetsstyret 13. januar UiBs Handlingsplan for forskerutdanning vedtatt

43 I 2009 utviklet en arbeidsgruppe ved fakultetet en tiltaksplan som har vært et viktig redskap i implementeringen av handlingsplanen. I løpet av 2011 har alle instituttene implementert midtveispresentasjon som del av kandidatoppfølgingen. Instituttene har hatt stor frihet i utformingen av hvordan midtveisevalueringen skal utføres ved eget institutt. Forskerutdanningsutvalget har fått orientering fra alle instituttene underveis i arbeidet med implementeringen, og fortløpende status. De fleste instituttene har allerede hatt seminarer eller presentasjon i forskergruppene som en fast aktivitet, og i mange tilfeller er denne aktiviteten utvidet med noen andre elementer for å kunne brukes som midtveispresentasjon. Eksempler på tiltak som det har vært lang tradisjon for eller allerede er gjennomført, er bruken av minst to veiledere, utenlandske professor II i ph.d.-veiledningen, tilknytning til forskergrupper, utnyttelse av internasjonale nettverk og god uttelling i konkurranse om eksternt finansierte stipendiatstillinger. Arbeid med implementering av Handlingsplanen har generelt sett ført til økt fokus på, og bidratt til tettere oppfølging av både kandidater og veiledere, og blir oppfattet av fakultetets institutter som meget positiv. Hvordan vurderes forholdet mellom forskerutdanning og forskningssatsinger ved fakultetet? Forskerutdanningen er den mest ressurskrevende av utdanningene som tilbys ved fakultetet, og det er derfor spesielt viktig at den også er forankret i våre strategiske forskningssatsninger til enhver tid. Svært mange av de internfinansierte stipendiatstillingene benyttes strategisk, som egenandeler inn mot prioriterte satsingsfelt. Ved fakultetet er all forskning organisert i forskningsgrupper. Alle ph.d.- kandidater er integrert i forskningsgruppene, enten de tilhører en forskerskole eller ikke. De tilknyttes respektive også en veiledningskomité bestående av minst 2 veiledere. Fremdriftsrapporteringen viser også at over 56% av kandidatenes avhandling er en del av et større prosjekt, noe vi ser på som en stor styrke. Fakultetet deltar i en rekke forskerskoler både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Forskerskolene vil også i stor grad gjenspeile forskningssatsinger ved fakultetet. I fjor ble det etablert en nasjonal forskerskole i Fornybar energi som fakultetet deltar i. Deltagelse og opprettelse av forskerskoler må godkjennes i fakultets forskerutdanningsutvalg med påfølgende behandling i Fakultetsstyret for endelig godkjenning. Fakultetet deltar totalt i 8 forskerskoler: The International Research Training Group (IRTG), Development and Application of Intelligent Detectors, The Molecular and Computational Biology Research School (MCB), Bergen, Nordic Marine Academy, Forskerskole i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), Nasjonal forskerskole i klimadynamikk 12

44 (Research School in Climate Dynamics, ResClim), Forskerskole i målevitenskap og Forskerskole i reservoarteknologi og Nasjonal forskerskole i Fornybar energi. I tillegg er forskerskolen Nasjonal forskerskole i petroleum under etablering men denne er ikke endelig godkjent i forskerutdanningsutvalget. Forskerskolene må ses på som et supplement til den andre aktiviteten som skjer i fagmiljøene. Deltagelse i en forskerskole er ikke en forutsetning for å kunne fullføre et ph.d-løp ved fakultetet, men et ekstra tilbud til en stor andel av våre kandidater. Det er imidlertid viktig å presisere at alle våre kandidater er medlem av en forskergruppe og har et faglig og sosialt nettverk selv om de ikke er medlem av en forskerskole. Basert på de erfaringer vi har fra de etablerte forskerskolene ved fakultetet, ser vi at de representerer et viktig supplement for kvaliteten av forsknings- og læringsmiljøet, ved at de styrker samhold mellom spesielt ph.d.-kandidatene og tilfører kandidatene faglige utbytte. I løpet av 2012 skal fakultetet gjennomføre en egenevaluering av fakultetets forskerskoler med blant annet presentasjon i forskerutdanningsutvalget. Vi ønsker å skape større bevissthet rundt vår egen organisering av forskerskolene og hvilket innhold disse skal ha. I forbindelse med en slik gjennomgang vil vi også kunne utveksle erfaringer og gode ideer i videreutvikling av kvaliteten i forskerskolene. Fakultetet synes det er bra at UiB har hatt en overordnet gjennomgang av forskerskolekonseptet, men er skuffet over at gjennomgangen i liten grad gikk inn i problemstillinger og kriterier for å etablere klare retningslinjer for hva en forskerskole skal være. Hvordan vurderes gjennomstrømmingen og gjennomføringen i forskerutdanningen? Hvilke tiltak ønsker fakultetet eventuelt å prioritere i 2011 for å bedre gjennomstrømming og gjennomføring? Den samlete gjennomstrømningstid for fakultetets ph.d.-kandidater i 2011 var 3,6 netto årsverk 6, gyldig fravær som sykdom og permisjoner er da fratrukket. Dette er et bra resultat og viser at fakultetets arbeid med tettere oppfølging av kandidater samt gode rutiner for registrering av gyldig fravær, har vært vellykket. Fakultetet vil i 2011 forsette arbeidet med å styrke kandidatenes progresjon 1 gjennom bedre og tettere oppfølging av kandidater og veiledere. Vi har fremdeles utfordringer i registrering og rutiner for ph.d-kandidatene, noe som også er knyttet tett opp til de mange ekstern finansierte kandidatene. Flere institutter har innført søknad om forlenging av 6 DBH-tall for Gjennomstrømning i organisert doktorgradsutdanning for 2011, Det matematisknaturvitenskapelige fakultet 13

45 studieretten når finansieringen utløper. Dette sikrer oss at vi til enhver tid vet hvem som faktisk er aktive kandidater, samtidig som det sikrere riktig registering av tidsbruk. En god start på ph.d.-løpet danner et godt utgangspunkt for forskerutdanningsløpet, og er en viktig forutsetning for at kandidaten vil kunne fullføre innen normert tid, samtidig som det minsker risikoen for frafall. Fakultetet vil jobbe videre med å gi kandidatene en så god start som mulig, gjennom faste mottaksrutiner og oppstartspakke for nytilsatte stipendiater. Et av våre institutter planlegger en fast samtale med kandidatene etter 3-4 måneder for å sikre at kandidatene får en god start. Fakultetet har i 2011 avholdt to mottaksseminar for alle nye kandidater, hvor de får informasjon om regler, rettigheter og plikter som gjelder for studiet på et tidlig stadium i forskerutdanningsløpet. Seminaret har fått svært god tilbakemeldinger fra kandidatene. Vi tar sikte på å arrangere seminaret som en fast hendelse 1-2 ganger i semesteret avhengig av hvor mange som blir tatt opp. Kandidatene vil få kontakt med fakultetsledelse og med ph.d.-koordinatorer ved fakultetet og institutter. En representant fra ph.d.- utvalget vil introdusere kandidatene i deres arbeid og informere om de ulike ph.d.-fora og nettverk som finnes på instituttene. Kandidatene vil ikke minst få muligheter til å komme i kontakt med andre nye kandidater fra deres eget institutt, og fra andre institutter. Fakultetet vil arbeide for å styrke bevisstheten omkring disse aspektene og ha fokus på aktiv deltagelse i utarbeiding av ph.d.-prosjektet av både kandidater og veiledere. I løpet av det siste året har flere av instituttene gjennomført årlige samlinger for ph.d.-kandidatene. Disse legges opp noe forskjellig ved de ulike instituttene, men her kan kandidatene presentere sitt ph.d.-prosjekt i form av informasjonsseminarer og gruppearbeid om forskerutdanningen, med fokus på gjennomstrømning, karrieremuligheter og lignende. Det arbeides for et godt arbeidsmiljø for kandidatene og instituttene legger til rette for at kandidatene skal kunne ha faglige og sosiale aktiviteter som ph.d.-forum og kollokvier. Ferdigheter i akademisk skriving er et kritisk punkt for å sikre progresjon i arbeidet til ph.d.- kandidater. Mange kandidater og veiledere har gitt uttrykk for manglende trening i artikkelskriving og derfor har mange av fakultetets institutter tatt initiativ til at ph.d.-kandidater får tilbud om kurs i akademisk skriving. Fakultetet ser behovet for et kurs i akademisk skriving, og vil arbeide for et slikt tilbud for alle sine kandidater. Det er avsatt midler til forskerutdanningstiltak, og fakultetet tar sikte på å kunne tilby sine kandidater kurs i transferable skills, i første rekke artikkelskriving og presentasjonsteknikk gjennom kurstilbud i løpet av

46 Hvordan vurderes omfanget av underkjenninger ved fakultetet? Hvilke tiltak bør iverksettes og prioriteres for 2011 for å hindre frafall og underkjenninger? Fakultetet hadde 94 innleverte avhandlinger i 2011, hvorav 1 ble underkjent, denne er senere levert og godkjent. I fakultetets forskerutdanningsutvalg har kvalitet på avhandlinger vært diskutert ved flere anledninger det siste året, og den lave underkjenningsprosent tilsier at dette ikke er et problem ved fakultetet (for 2010 var 3 av 76 avhandlinger underkjent, men alle disse er senere levert inn og godkjent). Vi mener det er viktig at bedømmelseskomiteen fanger opp og underkjenner svake avhandlinger som ikke holder de faglige målene, særlig med tanke på at det ytterst sjelden vil forekomme at avhandlinger blir underkjent på grunnlag av selve disputasen. Forskerutdanningsutvalget ved fakultetet har diskutert og forbedret retningslinjene som foreligger for prosedyrer ved underkjenning, og sett på realiteten i at en avhandling kan bli underkjent på selve disputasen. Dette er spesielt utfordrende da de fleste av komiteene er internasjonale, og det er ulik oppfatning av retningslinjene med bakgrunn i kulturelle forskjellene fra eget hjemland. Arbeid med rekruttering til forskerutdanning er viktig og fakultetet vil arbeide for å få rekruttert de best kvalifiserte kandidater til forskerutdanning gjennom en mer aktiv og profesjonell selektering av søkere til stipendiatstillinger. Som et ledd i dette arbeidet vil fakultetet arbeide med innføring av krav om engelskkunnskap for utenlandske søkere til stipendiatstillinger. Mange utenlandske søkere byr på mange utfordringer, noe som resulterer i mer krevende tilsetningsprosesser. I arbeidet med å styrke forskerutdanningen vil fakultetet evaluere om karakterkravet ved opptak til og gjennomføring av ph.d.-studiet er hensiktsmessig 1. Det er også slik i dag at språkkrav (engelsk) reelt sett er lavere for ph.d-kandidater enn for masterkandidater. Det kommer derfor til å bli utarbeidet rutiner og sjekkpunkt for å kunne sikre at ph.d.-kandidater har tilstrekkelig gode engelskkunnskaper før de blir tilsatt. Hvilke erfaringer har fakultetet med veilederopplæring og eventuelt hvilke behov for veilederopplæring vurderes som viktige for å styrke veiledernes veiledningskompetanse? Det har ved fakultetet ikke vært tatt initiativ til veilederopplæring i 2011, men vi ser veilederopplæring som et positivt tiltak for å bedre veiledningskvalitet og dermed styrke kvaliteten i forskerutdanningen. Institutt for geovitenskap har i 2011 arrangert to veiledersamlinger for å øke bevisstheten omkring veileder og veiledningskomiteens ansvar, og for å få økt fokus på ulike forhold rundt forskerutdanningen. Institutt for biologi planlegger også å styrke veilederkompetansen som en av sine satsinger for Samtidig vurderer fakultetet i hvilken grad det er mulig å utvikle et opplegg som kan være et fellestilbud til de vitenskapelig ansatte, med erfaringer fra tidligere gjennomførte seminar ved Institutt for geovitenskap. Vi mener at et slikt tilbud og opplæring vil føre 15

47 til en økt bevisstgjøring av veilederens rolle og ansvar, og kunne bidra til å heve kvaliteten på forskerutdanningen. Fakultetet ser positivt på at det er utarbeidet et studiepoenggivende kursopplegg i veiledning, og har store forventinger til at dette kan være et godt opplegg for mange som er ferske i veilederrollen. Hvordan vurderes innføringen av ph.d.-registrering og felles fremdriftsrapportering for ph.d.-kandidatene og hvilke eventuelle resultater har dette gitt i forhold til fakultetets helhetlige oppfølging av ph.d.-kandidatene? Den halvårige ph.d.-registreringen på Studentweb har fungert relativt bra ved fakultetet. Et stort flertall av kandidatene har registrert seg, og deres tilbakemeldinger har i hovedsak vært positive. Vi ser enda at en del kandidater ikke registrere seg når de har fullført opplæringsdelen, og uten konkrete sanksjonsmuligheter vil det nok alltid være en liten gruppe som ikke registrerer seg. I løpet av noen år tror vi imidlertid at dette vil bedre seg, da vil alle kandidater bli introdusert for semesterregistrering ved oppstart. Kandidatene får gjennom ph.d.-registreringen en bedre oversikt over innholdet i sin opplæringsdel og sin fremdrift. Samtidig blir kandidatene mer ansvarliggjort i forhold til eget studieløp. Gjennom tilbakemeldinger fra kandidatene eller mangel på sådanne, har fakultetet også fått en bedre oversikt over hvilke kandidater som trenger bedre og tettere oppfølging. Ph.d.-registreringen har også ført til en kontinuerlig og bedre kvalitetssikring av kandidatopplysninger som er registrert i universitetets datasystemer. Fremdriftsrapporteringen er et svært godt verktøy for oppfølging av kandidatene. Ved å ta i bruk SurveyXact har gjennomføringen blitt forenklet og via rapportdatabasen har rapportene blitt lettere tilgjengelige og mer oversiktlige. Samlerapporter som blir generert på fakultets- og instituttnivå er også nyttige og gir en god fakultets- og instituttoversikt. Instituttene bruker rapportdatabasen aktivt, og rapporterer tilbake til forskerutdanningsutvalget om hovedtrekkene i egne kandidatrapporter. Vi ser at disse rapportene kan videreutvikles og bli et svært viktig verktøy i å holde oversikt over kandidatmassen. Responsen fra veilederne er stort sett positiv, rapporteringen har blitt tatt mer seriøst og flere veiledere bruker nå rapporteringen mer aktivt sammenlignet med tidligere. Ressursbruk knyttet til gjennomføringen Selv om både semesterregistrering og midtveisevaluering blir sett på som positive tiltak i oppfølgingen av ph.d-kandidatene, så er det et faktum at det kreves ekstra ressurser for tilrettelegging og oppfølging i selve utførelsen. På sikt håper vi imidlertid at både semesterregistrering og midtveisevaluering skal 16

48 gi oss gevinster slik at vi totalt sett vil ha mye igjen for å få dette inn i gode rutiner med ekstra ressursbruk nå i oppstarten. I tillegg til konkrete tiltak som er vedtatt i handlingsplanen, har fakultetet også gjennomført oppstartsseminar for nye kandidater (to ganger i 2011), og planlegger for 2012 å gjennomføre et tilsvarende arrangement for de kandidatene som er i avslutningsfasen. Oppfølging av kandidatene i etterkant av midtveisevalueringen varierer noe mellom fakultetets institutter. Enkelte av instituttene har gitt alle sine kandidater en kort skriftlig tilbakemelding på den innleverte årsrapporten, mens andre tilbyr kandidatene en oppfølgingssamtale med representanter fra instituttet. I tilfeller hvor det var uttrykt misnøye med veilederforholdet har instituttene hatt eller vil ha oppfølging av kandidatene og/eller veilederne. Fremdriftsrapporten har også dannet grunnlag for medarbeidersamtaler for stipendiatene ved fakultetets institutter. Instituttene vil fra og med neste år melde inn status for oppfølging av kandidater i forbindelse med sin forskerutdanningsmelding til fakultetet. Det er viktig at grunnenhetenes forskerutdanningsutvalg får tilgang til fremdriftsrapportene så snart som mulig etter fristen for rapportering. Dette for å kunne gi en rask tilbakemelding til kandidatene og veilederne og kommer raskere i gang med oppfølgingsarbeidet. Internasjonalisering innsatsområder Oppfølging av handlingsplan for UiBs internasjonale virksomhet De fleste av våre kandidater deltar på internasjonale konferanser i løpet av sin ph.d.- kandidatperiode. I tillegg vil en del av kandidatene har kortere eller lengre opphold hos samarbeidspartnere ved utenlandske universitet der forskergruppen har samarbeid. De aller fleste instituttene ved fakultetet har svært internasjonale fagmiljø, og har derfor også et internasjonalt nettverk som kan brukes til å fremme mobilitet. Fakultetet organiserte et seminar om mobilitet i forskerutdanning for ph.d.-kandidater for første gang i begynnelsen av Seminaret var en del av en Internasjonal dag ved fakultetet. Siden dette tiltaket nå er en aktivitet som avholdes sentralt ved UiB, har vi ikke videreført dette internt ved fakultetet. Vi ser imidlertid et stort behov for informasjon til våre kandidater, og vurderer fortløpende behovet fra fakultetsnivået både når det gjelder mobilitet og økonomiske og praktiske støtteordninger. 17

49 Arbeidsgruppe for forbedring av administrative rutiner Det store omfanget av administrative oppgaver knyttet til ph.d.-administrasjon, samt de senere års endringer i oppfølgingsrutiner har medført et behov for en gjennomgang av den samlede ph.dadministrasjonen ved fakultetet. Dette er også i tråd med fakultetets strategiplan, som har som mål å tilpasse de administrative rutinene og prosessene til de faglige og strategiske målsettingene. Høsten 2011 ble det satt ned en arbeidsgruppe bestående av representanter fra ulike institutt og fakultet, og på tvers av de administrative gruppene som er involvert i ph.d-utdanningen; personal, studieadministrasjon og administrasjonssjefer. Rapporten har avdekket en rekke utfordringer spesielt i skjæringspunktet mellom personal- og studiefeltet. Med bakgrunn i det store omfanget av kandidater, og det høye antallet eksterne kandidater, ser vi at rutiner både for ansettelse oppstart, oppfølging må forbedres. Arbeidet skal ferdigstilles våren 2012, og vil få konsekvenser for hvordan vi organiserer ph.d-arbeidet ved instituttene og fakultetet. 18

50 Utdanningsmelding 2011 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Til behandling i fakultetsstyret Møte 3. mai 2012

51 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 Innhold I. Generell omtale av studietilbudet...4 Tverrfaglig samarbeid og samfunnets behov... 4 Revisjon av studietilbudet... 4 Endringer i studieprogramporteføljen... 4 Senter for farmasi... 4 II. Kvalitativ omtale av vedlagt studie- og studentstatistikk...5 Antall studieprogram og emner... 5 Søknadstall, opptak og studenttall... 5 Gjennomføring og frafall... 6 Resultattall 2011 og ambisjonsmål for III. Oppfølging av styrets mål og prioriteringer...7 Prioriterte områder for UiB...7 Kvalitet i utdanning... 7 Studiegjennomføring på bachelornivå... 8 Internasjonalisering... 8 Implementering av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket... 8 Arbeid for å utvikle Sentre for fremragende utdanning... 8 Oppfølging av Kompetanse Tiltak for studentaktiv forskning... 8 Fakultetets prioriteringer (fra Utdanningsmelding 2010)...9 Tverrfaglighet... 9 Rekrutteringstiltak... 9 Lærerutdanning...10 IV. Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer, utfordringer Studiekvalitetstiltak Organisering av fellesarrangement og fagseminarer...10 Kvalitetssikring, evaluering og programsensorordning...11 Andre studiekvalitetstiltak...11 Fakultetets vurdering av læringsmiljøet...11 Vurdering og sensur...12 Bruk av utdanningsplaner...13 Internasjonalisering Etter- og videreutdanning V. Handlingsplaner Handlingsplan for styrking av læringsmiljøet Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse Handlingsplan for arbeidet med akademisk redelighet i utdanningen Side 2 av 27

52 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 VI. Oppsummering og prioriteringer Vedlegg: Studie- og studentstatistikker ) Nøkkeltall for MN-fakultetet ) Forslag til opptaksrammer for studieåret 2013/ ) Oversikt over antall program og emner, fordelt på nivå ) Opptaksrammer, søknadstall, opptak og studenttall ) Karakterfordeling, klagebehandling, gjentakseksamen ) Resultat Side 3 av 27

53 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 I. Generell omtale av studietilbudet Tverrfaglig samarbeid og samfunnets behov Fakultetets studietilbud dekker alle fakultetets forskningsområder, og omfatter både rent disiplinære programmer og flere tverrfaglige studietilbud. Den tverrfaglige og tverrfakultære undervisningen byr på store og spennende muligheter i tråd med utviklingen av kompetanse på fakultetet og samfunnets behov, men gir samtidig en spesiell utfordring, både faglig og administrativt. I 2011 ble det opprettet og utviklet flere nye studieprogram og studieretninger som er tverrfaglige og tverrfakultære samarbeidsprogram. Alle har oppstart høsten Medisinsk fysikk og teknologi ble opprettet som studieretning under masterprogram i fysikk og er et samarbeid mellom fakultetene MN og MOF. Masterprogram i programutvikling ble opprettet som et fellesprogram med Høgskolen i Bergen, programmet har i flere år eksistert som studieretning under masterprogram i informatikk. Opprettelsen av masterprogram i energi er resultat av fakultetets strategisk satsning rettet mot energiforskning og utdanning. Programmet er et samarbeid mellom flere institutt ved fakultetet og Høgskolen i Bergen. Både Høgskolen og fakultetet har stor interesse av samarbeidet om studier på masternivå for å utvide tilbudet og mulighetene for egne bachelorstudenter. Revisjon av studietilbudet I tillegg til kontinuerlig justering av utdannings- og undervisningstilbudet gjennom de årlige studieplanendringene, har instituttene hatt større revisjoner av studietilbudet, spesielt på bachelornivå. Institutt for biologi har hatt en grundig omlegging av bachelorprogrammet, noe som blant annet medførte en forflytting av Exphil til andre semesteret. Det første studentkullet med ny studieplan ble tatt opp høsten 2011 og er nå i sitt andre semester. Instituttet vil følge studentene nøye og endringen skal evalueres grundig. Kjemisk institutt planlegger å initiere en søknadsprosess om Eurobachelor -label i 2012, et europeisk kvalitetsstempel som er utviklet av European Chemistry Thematic Network som del av et EU-prosjekt. Læringsutbyttebeskrivelser for emner og program er en sentral del av en slik søknad, og etter at disse nå er på plass kan søknadsarbeidet begynne. Endringer i studieprogramporteføljen Det er ingen planer for nye studieprogram med oppstart høsten Institutt for biologi ønsker å gjenopprette studieretning i celle- og utviklingsbiologi under masterprogram i biologi, ideelt sett i samarbeid med Molekylærbiologisk institutt, men tidsrammen for dette arbeidet er ikke klar enda. Videre skal instituttet gjennomføre en større revisjon og omstrukturering av programporteføljen på masternivå. Senter for farmasi Senter for farmasi ble fra 2011 lagt administrativt inn under Det medisinsk-odontologiske fakultet. Som en følge av dette har de to fakultetene blitt enig om et tettere samarbeid på den studieadministrative siden, for å finne gode rutiner og løsninger for rapportering og synliggjøring av innsats og resultat, samt god oppfølging av studentene. Side 4 av 27

54 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 II. Kvalitativ omtale av vedlagt studie- og studentstatistikk I de vedlagte tabellene er alle tall som omhandler farmasiprogram og farmasistudenter tatt ut. Farmasi er ikke en del av fakultetets virksomhet, men blir i DBH-tabeller foreløpig ført under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Det er vanskelig å synliggjøre fordelingen av den faktiske innsatsen og resultatene for tverrfaglige og tverrfakultære utdanninger. Antall studieprogram og emner Antall studieprogram har ikke endret seg siden 2010 (Tabell 3, vedlegg). I tabellen er det bare ført opp programmer som var aktive søknadsalternativ i Det samlede antall emner er tilsynelatende gått opp. På grunn av revisjoner av flere bachelorprogram ble det foretatt en del omkoderinger av emner både på bachelor- og masternivå (nivåkode 200 og 500), noe som gjør det vanskelig å sammenligne emnetall fra 2010 og Et problem i forhold til registrering av emner og rapportering av undervisningsaktivitet er at deltakelse i tverrfaglige program for noen institutt ikke synes i undervisningsstatistikken og statistikken dermed ikke alltid viser reell undervisningsbelastning. Søknadstall, opptak og studenttall For tredje år på rad økte både antall primærsøkere og opptakstall til bachelorprogrammene i realfag (Figur 1, tabell 4a). Antall oppmøtte studenter har økt med 14 % i forhold til året før og er nå tett opp til opptaksrammen på 684 studieplasser. En spesiell økning i antall søkere og antall oppmøtte studenter ser vi i geovitenskap og i datateknologi. Bachelorprogram i datateknologi ønsker å ha en poenggrense for opptak. I molekylærbiologi og lektorutdanningen har antall oppmøtte studenter økt. Kjemi har et stabilt søkertall, men antall oppmøtte studenter har vært lavt i 2011, noe som er ganske bekymringsfullt Figur 1: Samordna Opptak MN-fakultetet Opptak (Møtt) Primærsøkere De høye søkertallene til masterprogrammene skyldes i stor grad antall søkere til det internasjonale opptaket (kvotestudenter og selvfinansierte studenter). Disse utgjør omtrent to tredjedeler av søkermassen til masterstudier (Figur 2, tabell 4b), men andelen av godt kvalifiserte søkere er ikke veldig høyt blant selvfinansierte internasjonale mastersøkere. Fakultetet, sammen med instituttene, jobber med å innskjerpe opptakskravene og å spisse søkerinformasjonen for denne søkergruppen for å få ned antall søknader og samtidig få bedre kvalifiserte søkere. Side 5 av 27

55 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 Figur 2: Masteropptak MN-fakultetet Opptak (Møtt) Primærsøkere Flertallet av våre institutter har i 2011 et økt antall nye masterstudenter. Mens fire institutter har oppnådd eller overskredet opptaksrammen, ligger de fire andre institutter under opptaksrammen i Institutt for biologi viser en positiv utvikling, men fortsatt er det en del ledige studieplasser på masternivå. Både Kjemisk institutt og Molekylærbiologisk institutt har en nedgang i antall nye masterstudenter. Til begge masterprogram blir det tatt opp studenter med mye kjemi i bachelorgraden, og det er nettopp kjemiorienterte bachelorprogram som har for lave rekrutteringstall. For utvikling av søkertallene for de enkelte institutt se figur 4 (Samordna Opptak) og figur 5 (Masteropptak) på side Figur 3: Registrerte studenter (høst) Det totale antall registrerte studenter ved fakultetet er økt også det siste året og har aldri vært så høyt som i 2011 (Tabell 4c). For opptaket i 2013 ønsker fakultetet å beholde den samme totale opptaksrammen. Gjennomføring og frafall For 2011 har vi ikke fått utarbeidet tallmateriale for gjennomføring og frafall. Erfaringene fra tidligere kull er at frafallsraten er svært lik fra årskull til årskull, og vi ser ingen spesielle forhold i 2011 som skulle gi andre resultat. Spesielle tiltak i førstesemesteret medfører at over 90 % av hvert kull fortsetter i andre semester. Etter andre semester er imidlertid frafallet så stort at under 50 % av de opptatte studentene fullfører en bachelorgrad. Størrelsen på Side 6 av 27

56 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 dette frafallet varierer imidlertid mye mellom studieprogrammene. På masternivå er gjennomføringsgraden meget god, både når det gjelder 2-årige mastergrader og profesjonsstudier. Resultattall 2011 og ambisjonsmål for 2012 I 2011 ble det avlagt 270 mastergrader ved fakultetet, det er 5 mindre enn måltallet. Selv om vi ikke nådde måltallet helt, er dette det høyeste antall masterstudenter som er uteksaminert ved fakultetet i løpet av et år. De andre resultatmål for 2011 ble oppnådd med god margin (Tabell 6e). Det ble produsert 1600 studiepoeng per årsenhet (resultatmål: minst 1460). Antall utvekslingsstudenter i 2011 var 237 (resultatmål: minst 220), hvorav 67 utreisende og 147 innreisende utvekslingsstudenter, 4 fellesgradsstudenter og 19 internasjonale selvfinansierte gradsstudenter. For 2012 forventer vi et lavere antall avlagte mastergrader (230 kandidater), fordi opptakstallet høsten 2010 var betydelig lavere enn året før. Vi regner med å kunne holde produksjonen på et nivå på 1600 studiepoeng per årsenhet og gjennomstrømningen på 42,5 studiepoeng per student (Tabell 6e). III. Oppfølging av styrets mål og prioriteringer Prioriterte områder for UiB Kvalitet i utdanning Vi tilbyr studier med høy faglig kvalitet, basert på grunnforskning og anvendt forskning på internasjonal nivå og samfunnets behov. Vi legger vekt på at studentene møter et godt tilrettelagt studieløp som dekker bredden i graden og gir god faglig innsikt. Et godt læringsmiljø og psykososialt miljø skal gi studentene den riktige rammen rundt studiene. Videreutvikling av kvaliteten i bachelor- og masterprogrammene er stadig høyt prioritert. I tillegg til de disiplinære og tverrfaglige bachelorprogrammene tilbyr fakultetet årsstudier i naturvitenskapelige fag. Dette er ikke disiplinære årsstudier, men i utgangspunkt et søkeralternativ for studenter som av ulike årsaker ønsker å ta enkeltemner. Det er imidlertid ulike typer studenter med forskjellige formål som søker opptak til årsstudier. Ved studiestart om høsten prøver vi å fange opp de studenter som valgte årsstudier for å unngå valg av bachelorprogram, for å veilede dem inn i et program. I forbindelse med den kontinuerlige utviklingen av studieplanene og tilpassing til kvalifikasjonsrammeverket vurderer fagmiljøene profil, struktur og innhold for bachelorprogrammene. Her vil vi trekke frem to endringer på innføringsemner som vi mener vil ha større betydning for kvaliteten på bachelorstudiet fremover. Exphil Fakultetet har overtatt det økonomiske ansvaret for Exphil-MN. Den nye organiseringen av Exphil kan by på utfordringer når det gjelder faglig innhold og utforming. Det er uavklart hvordan det skal fungere i forhold til den nye organiseringen. Institutt for biologi har hatt en større omlegging av bachelorprogrammene og har derfor måtte legge Exphil til andre semester. Høsten 2011 begynte det første kullet på det reviderte biologiprogrammet og vi følger med hvordan studentene vil oppleve endringene. Brukertilpasset matematikk En arbeidsgruppe har i 2011 utarbeidet et forslag for et nytt begynneremne i matematikk som skal dekke behovet for mer anvendt og teknologiorientert matematikk for studenter som trenger matematikk som verktøy i mer begrenset grad. Dette arbeidet er en oppfølging av Side 7 av 27

57 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 rapporten «tverrfaglig utfordringer» fra Emnet er nå under utvikling og har oppstart våren Studiegjennomføring på bachelornivå Fakultetet har i mange år hatt et spesielt fokus på det psykososiale læringsmiljø og utdanningskvaliteten på bachelorstudiene med tanke på å øke studiegjennomføring og rekrutteringen. Fakultetets innsats på dette området og enkelte studiekvalitetstiltak er beskrevet under kapittel IV. Om gjennomføring og frafall se også på side 6 under kapittel II. Internasjonalisering En oversikt over resultater, planer og utfordringer ved internasjonalisering av studier ved fakultetet er gitt under kapittel IV. Implementering av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket Studieadministrasjonen ved fakultetet utarbeidet i 2009 en tidsplan for implementering av det nasjonale rammeverket for høyere utdanning og laget en nettside med samlet informasjon og nyttige lenker som hjelp for fagmiljøene 1. En arbeidsgruppe bestående av en vitenskapelig representant fra hvert institutt utarbeidet i løpet av 2010 veiledere med generelle retningslinjer for implementeringen og anbefalinger for beskrivelse av læringsutbytte for studieprogram og emner. Programstyrene har bidratt til kvalitetssikring og godkjent tekstene internt på instituttene. Læringsutbyttebeskrivelsene er nå publisert på nettsidene for emne- og programbeskrivelser og arbeidet med læringsutbyttebeskrivelser er blitt en del av det ordinære kvalitetssikringsarbeidet. Flere institutter melder at læringsutbyttebeskrivelsene brukes aktivt i evalueringsøyemed. Arbeid for å utvikle Sentre for fremragende utdanning Både Institutt for biologi og Institutt for fysikk og teknologi har planer om å søke om etablering av et senter for fremragende utdanning (SFU) og har satt i gang arbeid for å nå dette målet. Institutt for biologi har fått tildelt PEK-midler for dette arbeidet for Oppfølging av Kompetanse 2020 Kjemisk institutt og Karrieresenteret utviklet våren 2011 et jobbsøkerkurs spesielt for kjemistudenter som et pilotprosjekt for fakultetet. I forkant av kurset ble det kartlagt hvilke jobber ferdige masterkandidater i kjemi har fått de senere årene. Dette ble supplert med dybdeintervjuer av enkelte kandidater. Resultatene av undersøkelsen og intervjuene brukes i generell veiledning og rekrutteringsinformasjon. Jobbsøkerkurset har vært meget populært blant studentene og fikk veldig bra evaluering. Både instituttet og Karrieresenteret har fått bedre kunnskap om arbeidsmarkedets behov og kandidatenes muligheter på arbeidsmarkedet. Tilsvarende prosjekt gjennomføres nå ved andre institutt på fakultetet. Tiltak for studentaktiv forskning Med mye feltarbeid, tokt, laboratorieundervisning, modellering og simulering har mange emner ved fakultetet elementer av studentaktiv forskning. En kartlegging høsten 2010 viste at de aller fleste instituttene har emner som involverer studentene i forskningsaktivitetene som skjer på instituttene. Dette er spesielt tilfelle på masternivå, men også på bachelornivå finnes det en del emner der studentene får delta eller på annen måte får innblikk i 1 Side 8 av 27

58 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 forskningsaktiviteter på instituttet. Tre år på rad gikk Ugleprisen for utdanningskvalitet til naturvitenskapelige emner som nettopp har studentaktiv forskning som hovedelement. Fakultetet vil også i fremtiden sikre tilstrekkelig og moderne felt- og laboratoriebasert undervisning og trening i praktisk ferdigheter. Her er det viktig å gå aktivt inn for å utnytte kurs, felt- og laboratoriemuligheter ved andre kjernefasiliteter og institusjoner som f.eks. CERN og UNIS. Fakultetets prioriteringer (fra Utdanningsmelding 2010) Flere av fakultetets strategiske mål og hovedsatsninger tilsvarer UiBs prioriterte områder og er omtalt i forrige avsnitt. Her kan det nevnes vårt arbeid for å utvikle sentre for fremragende utdanning og oppfølging av kompetanse Videre ble det i utdanningsmeldingen for 2010 trukket frem følgende forhold ved vårt utdanningstilbud som fakultetet ville spesielt følge opp: utfordringer ved tverrfaglighet, læringsmiljø og undervisningsareal, rekruttering til både bachelor- og masterstudier, videreutvikling av lærerutdanningen og en økning av utvekslingsaktiviteten. Vi vil her gå inn på tverrfaglighet, rekrutteringstiltak og lærerutdanningen. Arbeidet, utfordringene og resultatene med de andre prioriterte områdene er omtalt i kapittel IV. Tverrfaglighet Fakultetet har som innledningsvis nevnt stor grad av tverrfaglig undervisning og tilbyr et stort spekter av tverrfaglige studieprogram på bachelor- og masternivå. Faglig sett er dette givende og spennende, og bidrar til å sikre og øke kvaliteten på våre utdanninger. Tverrfagligheten byr imidlertid på mange utfordringer organisatorisk og administrativt. Det er mye uavklart i forhold til kostnads- og ansvarsfordeling, administrative ressurser, optimalisering av tverrfaglig undervisning og synliggjøring av tematiske studietilbud. Tverrfaglige mastergrader er en utfordring når det gjelder resultatindikatorer for de enkelte instituttene. Det er ofte nødvendig med manuelle opptellinger for å komme frem til korrekte tall for opptakstall og ferdige kandidater. På grunn av mangler og svakheter ved registrering av tverrfaglige emner, program og studenter på tverrfaglige program, blir ikke de faktiske forhold med ansvarsfordeling og ressursbruk fremstilt på en korrekt måte. Det mangler også klare retningslinjer og avtaler når det gjelder utskriving av vitnemål for tverrfaglige grader. Fakultetet tok initiativ i forhold til å ta denne saken opp på UiB-nivå, med utgangspunkt i vår rapport «Tverrfaglige utfordringer 2» fra mai Rekrutteringstiltak Selv om søkertallene til fakultetets bachelorprogram har hatt en positiv utvikling vil fakultetet arbeide for økt rekruttering. Spesielt er det viktig å øke søkningen til de rene disiplinfagene som matematikk, kjemi og fysikk og til lærerutdanningene. Dette fordi fakultetet anser det som et viktig samfunnsoppdrag å skaffe tilstrekkelig med realister ut i arbeidsmarkedet, et oppdrag som blant annet krever flere dyktige lærere i skole og annen utdanning. Dessuten må rekrutteringen øke, dersom fakultetet skal ha en tilstrekkelig egenrekruttering til egne master- og doktorgradsprogram. Fakultetet har i 2011 kartlagt alle rekrutteringstiltak på instituttene og dannet seg et bilde av hvor studentene kommer fra og hva som påvirker deres utdanningsvalg. I løpet av 2012 vil fakultetet utarbeide en handlingsplan for rekruttering. En arbeidsgruppe bestående representanter fra fakultetet og instituttene skal utarbeide et forslag til handlingsplan. 2 Side 9 av 27

59 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 Allerede i 2011 utarbeidet flere institutt, etter tilbakemelding fra både studenter og programsensorer, nye nettsider som gir bedre og mer interessant faglig informasjon til potensielle søkere. I det Nasjonale fakultetsmøte ble det startet en diskusjon om strengere faglige opptakskrav i Samordna Opptak. Dette vurderes både som et tiltak for å få bedre kvalifiserte og motiverte søkere, men også for å gjøre realfagsstudier mer attraktive for faglig sterke søkere. Lærerutdanning I løpet av 2011 ble det etablert realfagspartnerskap med 5 ungdomsskoler og 5 videregående skoler. Partnerskapet skal danne rammen for praksis for studentene på integrert lærerutdanning (IL) og sikre kvaliteten i praksisdelen av lærerutdanningen. Høsten 2011 ble en ny gruppe studenter sendt til Cape Academy i Sør-Afrika for praksisopphold. En tidligere lektorstudent som nå er bosatt i Cape Town fungerer som fakultetets representant i prosessen og bistår studentene ved praktiske spørsmål. Fagdidaktikkemnene i Integrert lektorutdanning og Praktisk Pedagogisk Utdanning er nå samordnet, noe som gagner både studentene, forelesere og administrasjonen, og vil kunne bidra til å heve kvaliteten. IV. Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer, utfordringer Studiekvalitetstiltak Organisering av fellesarrangement og fagseminarer Studieåret starter med mottaket av nye studenter, der alle er delt inn i klasser etter hvilke emner de har valgt å studere første semester. Klassemottaket setter spesielt fokus på at studentene skal bli kjent med hverandre og skal skape grunnlag for et godt læringsmiljø. I oktober arrangeres PÅ VEI uken 3 som skal gi våre studenter informasjon om videre valg av emner, informasjon om delstudier i utlandet, karrierevalg, faglige foredrag og tips til gode studievaner. Målgruppen for arrangementet er i hovedsak nye studenter, men også studenter som er kommet lengre i utdanningsløpet benytter seg av tilbudet. På nyåret har vi som en del av UiBs internasjonale uke en egen internasjonal dag 4, med en rekke aktiviteter og informasjonsmøter. I Masteruken 5 som arrangeres i mars, blir det gitt faglig informasjon om forskning og masterprosjekter ved de ulike instituttene, samtidig som det gis praktisk informasjon om søknad og opptakskriterier. Arrangementet er tenkt å gi bachelorstudentene bedre informasjon om hvilke muligheter de har til å velge et masterprogram, og vi tror at arrangementet vil virke positivt på rekrutteringen av egne studenter. Alle arrangementene har hatt godt oppmøte, og studieadministrasjonen ved fakultetet og instituttene arbeider kontinuerlig for å videreutvikle disse. Hovedfokuset vårt er å legge best mulig til rette for de ulike aktørene som er involvert. Utover det innholdsmessige tilbudet skaper arrangementene også aktivitet og møteplasser for studentene, faglig ansatte og studieadministrasjonen på tvers av instituttene Side 10 av 27

60 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 Fakultetet har i 2010 begynt å arrangere regelmessige fagseminarer 6 som en del av intern, selvorganisert kompetanseheving av studieadministrasjonen, gjennom utveksling av erfaringer og ideer. Målgruppen er alle som arbeider med å forbedre læringsmiljøet og studietilbudet for studenter i høyere utdanning. Avhengig av temaet inviteres også faglig ansatte ved fakultetet og studieadministrativt ansatte fra andre fakulteter og avdelinger til seminarene. Kvalitetssikring, evaluering og programsensorordning Etter fakultetets retningslinjer for emneevaluering har instituttene evaluert alle store grunnkurs og obligatoriske emner i bachelorgraden, og i tillegg andre emner på alle nivå etter instituttenes egne evalueringsplaner. Det er vanlig å bruke elektronisk evalueringsskjema på MiSide eller spørreundersøkelser med det elektroniske verktøyet SurveyXact. Mange emneansvarlige satser på bruk av referansegrupper, muntlige evalueringer og god dialog med studentene. Evalueringsrapportene blir som regel behandlet i programstyrene og tatt opp med emneansvarlig for å utvikle emnene i tråd med innspill fra studentene. Institutt for informatikk har i noen av emneevalueringene spurt studentene om de opplevde samsvar mellom formål, innhold og utbytte i forhold til emnets beskrivelse av læringsutbytte. I 2012 skal det i tillegg til ordinær emneevaluering også gjennomføres en evaluering av hele andre semester i matematiske fag (PEK-prosjekt, se neste kapittel). Programsensorordningen er nå en godt etablert del av kvalitetssikringssystemet. Programsensorenes innspill og forslag har hatt stor betydning for revisjon av bachelorprogrammene som ble gjennomført i 2011 og som er planlagt gjennomført ved neste runde med studieplanendringer. Institutt for biologi oppnevner nå en internasjonal programsensorkomité (Educational Advisory Board) bestående av tre professorer fra nordiske universiteter som skal gjøre en grundig evaluering av faglig kvalitet, faglig relevans og helheten i utdanningstilbudet, spesielt med tanke på instituttets satsning på fremragende utdanning. Andre studiekvalitetstiltak PEK-prosjekter Lærerutdanningen: Fakultetet prioriterer lærerutdanningen høyt, men praksisdelen har ikke fungert så godt som ønsket. Det ble derfor i 2011 startet et fagdidaktisk nettverk i realfag mellom fagdidaktikere ved UiB og realfagslærere på skolene. Senter for fremragende utdanning: Både Institutt for biologi og Institutt for fysikk og teknologi arbeider med å utvikle søknader for å få senterstatus innen utdanning. Institutt for biologi har fått tildelt PEK-midler for dette arbeidet for Evaluering av helheten i andre semester: Matematisk institutt starter et nytt prosjekt våren 2012 for å finne ut hvordan emner som leses parallelt fungerer sammen faglig og praktisk, og også hvordan studentene opplever at det helhetlige læringsmiljøet støtter opp om de emnene de leser. Fakultetets vurdering av læringsmiljøet Det psykososiale miljøet - motivasjonstiltak undervisningsformer Fakultetet har siden 1999 hatt et eget fokus på læringsmiljøet med tanke på å redusere frafallet fra og øke rekrutteringen til studiene. Det psykososiale miljøet, motivasjonstiltak og undervisningsformer er utviklet og endret. Førstesemesteret studentene møtte i 2011 er 6 Side 11 av 27

61 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 svært forskjellig fra det de møtte på 90-tallet. Endringene har bidratt til at frafallet i førstesemesteret er redusert til under 10 % og er nå på nivå med selektive profesjonsutdanninger. Det kan også sees som en konsekvens av dette at studentene leverer faglig bedre resultater, kvinneandelen stiger og trivselen blant studentene er blitt bedre. At rekrutteringen til studiene blir stadig bedre kan være en sekundæreffekt av denne innsatsen. Opplegget i førstesemesteret evalueres, forbedres og justeres kontinuerlig i tråd med endringer i søkermassen og endrede rammebetingelser. Høsten 2011 sa 95 % prosent av de nye studentene ved fakultetet at de var tilfreds med service og veiledningstjenestene, noe som gjør dem til de mest tilfredse studentene ved Universitetet i Bergen. Støtteapparatet At 95 % av de nye studentene er tilfreds med serviceapparatet skyldes nok også det systematiske utviklingsarbeidet som har foregått i den studieadministrative gruppen. En gruppe som gjennom sitt arbeid har store muligheter til å observere og gjøre tiltak i forhold til det helhetlige læringsmiljøet. Konkret har dette arbeidet medført flere nye motivasjons- og informasjonstiltak for studentene, blant annet ulike programmøter og en egen Masteruke. Den studieadministrative gruppen skal nå utvikle sin pedagogiske kompetanse for å være en enda bedre støttespiller for det vitenskapelige personalet i tilretteleggingen av undervisningen. En slik støttefunksjon er viktig for å gi det vitenskapelige personalet mer tid til forskning, men også for å sikre et godt tilrettelagt, motiverende og psykososialt velfungerende læringsmiljø i andre semester og videre utover i bachelorutdanningene. Her er frafallet fortsatt omfattende selv om den gode gjennomføringen i førstesemester sikrer et stort antall studenter totalt. Infrastruktur og teknologi For å møte fremtidenes krav til det fysiske og tekniske læringsmiljøet, arbeider fakultetet for å få etablert et læringssenter i samarbeid med biblioteket. Målet er en etablering innen utgangen av Her skal studentene i større grad kunne arbeide aktivt sammen, med lett tilgang på digitale ressurser. Institutt for informatikk har gått foran i å prøve ut digital eksamen på noen emner. I samarbeid med Nordahl Grieg videregående skole planlegger fakultetet å arrangere en konferanse høsten 2012 om ny teknologi i undervisningen. Fakultetet arbeider for å kunne tilby studentene tilstrekkelig med lesesalsplasser og undervisningsrom. Utfordringene ligger generelt i å ha slike arealer i nærheten av fagmiljøene og spesielt savnes lokaler uten faste møbler med plass til ca. 30 studenter. Studentdeltagelse Det er en utfordring å få studentene til å ta aktiv del som tillitsvalgte i råd og utvalg og i studentpolitikken. Fakultetsledelsen har i 2011 holdt regelmessige møter med studenttillitsvalgte og har sammen med studentene arrangert egne debattmøter. Realistutvalget (RU) nominerer hvert år kandidater for foreleserprisen og kårer vinneren etter forslag fra de ulike fagutvalgene på instituttene. Foreleserprisen 2011 gikk til førsteamanuensis Asgeir Sorteberg fra Geofysisk institutt. Vurdering og sensur Vurderingsformer På store begynneremner er fortsatt avsluttende skriftlig eksamen den mest utbredte eksamensformen. På høyere nivå brukes ofte vurderingsformer som mappevurdering, semesteroppgaver osv. Ved avsluttende eksamen på høyere nivå er muntlig eksamen den Side 12 av 27

62 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 mest brukte vurderingsformen. På flere emner er det mulighet for å skifte mellom muntlig eller skriftlig eksamen, avhengig av antall oppmeldte studenter. Emnet Dataprogrammering for naturvitenskap deltok høstsemesteret 2011 på pilotprosjektet Digital eksamen, og vil ha digital eksamen også vårsemesteret 12. Erfaringene så langt er gode, og fakultetet vil gjerne delta som pilot på flere digitale eksamener. Molekylærbiologisk institutt har i flere år brukt programmet «Moodle» for å gjennomføre elektroniske deleksamener i innføringsemnet. Deleksamenene får svært gode tilbakemeldinger fra studentene. I tillegg er dette en effektiv og ressursbesparende måte å teste studentene på. Eksamen og klage Kvalitetssikring og sikkerhet i forbindelse med mangfoldiggjøring av eksamensoppgaver er et problem, da en må bruke de ordinære kopimaskinene ved instituttet til dette formålet. Fakultetet ønsker at det ved UiB skal være mulig å levere eksamensoppgaver elektronisk, og at selve mangfoldiggjøring av oppgavene blir utført av kopileverandør. Eksamensprotokoll tas ut fra FS i alle tilfeller der dette er mulig. Protokoll utenfor FS benyttes kun ved retting av protokoll og lignende. Ekstern sensor benyttes i henhold til UH-loven og som hovedregel ved muntlige eksamener. På høyere nivå og doktorgradsnivå kan programstyret i enkelte tilfeller bestemme en intern sensor som vurderes som faglig kvalifisert og uhildet. Programsensorer har som en av oppgavene å evaluere vurderingsordningene spesielt for emner med muntlig vurdering. Noen institutt benytter ekstern sensur på obligatoriske og grunnleggende emner i bachelorprogrammene. Programstyrene ved instituttene har mandat til å vedta egne regler for ekstern sensur der dette ikke er pålagt. På lavere nivå brukes hele karakterskalaen, med noe forskyvning mot karakterene A-C. Karakterene B og C blir gitt omtrent like ofte. På høyere nivå blir karakteren B oftest gitt, mens A og C har tilnærmet lik forekomst. Over 90 % av karakterene på masteroppgaven er mellom A og C (Tabell 5d). I 2011 var det 106 klager på karakterfastsetting ved fakultet. 71 % fikk uendret karakter, 21 % fikk forbedret karakter, og 3 % gikk ned (Tabell 5e). Bruk av utdanningsplaner Studentenes utdanningsplaner skal samsvare med utdanningsløpet de planlegger, og blir justert i samråd med studiekonsulent på instituttet. Studenter som står til rest med 30 studiepoeng eller mer i forhold til planlagt progresjon, blir i vårsemesteret kontaktet og innkalt til et møte med studiekonsulent, med den hensikt å diskutere det videre utdanningsløpet og justere utdanningsplanen. På masternivå tas alle protokoller for avsluttende masteroppgave ut fra FS, og studentenes utdanningsplaner godkjennes. På dette grunnlag kan fakultetet bruke rutinen i FS som registrerer oppnådd kvalifikasjon basert på utdanningsplan. Ved utstedelse av vitnemål på bachelornivå er det ønskelig å ta utgangspunkt i studentenes utdanningsplaner. Fakultetet har i 2011 begynt å skrive ut direkte vitnemål til alle bachelorstudenter. For å kunne bruke utdanningsplaner som grunnlag for vitnemål må rutinene og prosedyrene forbedres og studentene må få et mer bevisst forhold til vedlikehold av utdanningsplan gjennom hele studieløpet. Internasjonalisering Internasjonalisering er en integrert del av all aktivitet ved fakultetet. Studentutveksling blir bare en liten del av den internasjonale aktiviteten, vi har et svært internasjonalt fagmiljø i tillegg til et stort antall internasjonale studenter på mastergrads- og doktorgradsnivå. Fakultetets institutter er grunnivået for arbeidet med studentutveksling, og mye av veiledning, motivering og saksbehandling foregår ute i fagmiljøene. Vi anser det som svært viktig at Side 13 av 27

63 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 denne aktiviteten er knyttet til den faglige aktiviteten og at fagmiljøene oppretter avtaler med utgangspunkt i forskningsaktiviteten. Fakultetet har en koordinerende rolle overfor instituttene i forbindelse med opptak og mottak. Måltallet for utveksling som var satt for 2011 ble nådd med god margin (Tabellene 6d og 6e). Da medregnes 19 selvfinansierende masterstudenter og 4 fellesgradsstudenter som ikke er inkludert i de offisielle tallene. Selv om vi oppnår måltallene med god margin, skulle vi gjerne sett at antall utreisende bachelorstudenter hadde vært høyere. Alle våre studieprogram har lagt godt til rette for utveksling i bachelorgraden og har enten et semester ledig til utvekslingsemner eller spesielt tilrettelagte emnepakker. Samtidig har vi god søking til UNISemner, og dette er direkte konkurrerende. Et meget internasjonalt miljø ved UNIS både blant studenter og forskere gjør imidlertid at man får inn internasjonaliseringselementet også ved et opphold her. Internasjonal uke ser vi på som et meget vellykket arrangement for å informere og motivere for utveksling. Fakultetet har arrangert sin internasjonale dag i denne uken med foredrag fra arbeidsgivere, studenter og administrativt personale, samt søknadsverksted, spørretorg og stands. Nytt av året var en utvekslingskafe der internasjonale studenter ved fakultetet kunne treffe og dele erfaringer med våre egne studenter som kunne tenke seg å reise ut eller som har vært ute. Mange av våre emner er utlyst på engelsk og vi har et høyt antall emner som blir gitt på engelsk når internasjonale studenter deltar. Vi har i en rekke år hatt utfordringer med å få god nok informasjon ut om vårt tilbud, da emner med tokt-, felt-, og laboratorieaktivitet har begrenset kapasitet og derfor ikke har kunnet bli publisert på course-list. Vi arbeider nå aktivt med SA om å finne løsninger på hvordan vi kan synliggjøre vårt tilbud overfor internasjonale studenter på en bedre måte. Fakultetet er fremdeles involvert i 4 fellesgrader, men med diskusjoner i fagmiljøene hvorvidt man skal søke for ny finansieringsperiode. Administrering av fellesgrader er krevende og kostbart, men fagmiljøene har likevel sett nytten av å involvere seg i denne aktiviteten. Vi kunne imidlertid ønsket oss støtte og klare retningslinjer fra sentral avdeling for et slikt samarbeid. Konkret kunne vi ønsket oss en kravliste om hvilke kriterier som må oppfylles for å opprette en fellesgrad, og at det fantes gode støttefunksjoner i rådgivingen av driften. I forbindelse med opptak av utvekslingsstudenter det siste året er det dukket opp nye utfordringer. Det har kommet frem at flere studenter ikke får godkjent sine studiepoeng når de kommer tilbake til hjemmeinstitusjonen, selv om learning agreement tilsynelatende er i orden. Dermed blir et utvekslingssemester et ekstra halvår i bachelorgraden og ikke en godkjent del av den. Vi er usikker på hvor stor betydning dette vil få de kommende år, men ønsker at det følges opp. For innreisende studenter blir det i en del tilfeller satt begrensninger for støtteordninger, spesielt innenfor Erasmus-systemet, siden Norge ikke er med i EU. Dette har allerede skapt utfordringer for noen av våre studenter, spesielt på fellesgradsprogrammer. Vi er usikre på hvorvidt finanskrisen i Europa vil ha innvirkning på antall innreisende studenter med tanke på nasjonale støtteordninger i hjemlandet. Fakultetet har engasjert seg og tatt initiativ til tema for den planlagte Staff Mobility Week som skal avholdes ved UiB i mai med temaet «Suksess eller frafall i høyere utdanning». Vi tror det er viktig for erfaringsutveksling og kompetansebygging at også andre tema enn internasjonalisering blir tatt opp i en slik uke. Det internasjonale perspektivet er i høyeste grad til stede gjennom diskusjon mellom kolleger fra europeiske universiteter og ansatte ved UiB. Side 14 av 27

64 Etter- og videreutdanning Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 I 2011 ble det undervist i 21 videreutdanningsemner. Videreutdanningstilbudet ved fakultetet er hovedsakelig rettet mot petroleums- og prosessindustrien og mot realfagslærere. I fjor ble det for første gang undervist i alle seks nye emner som tilhører programmet erfaringsbasert master i undervisning. Matematisk institutt har også utarbeidet to nye kurs innenfor den nasjonale videreutdanningsordningen Kompetanse for kvalitet som tilbys fra og med høst Dette er en ordning som gir lærere mulighet til å bli frikjøpt for å videreutdanne seg. Fakultetet vil gjerne ta hånd om det faglige innholdet og kvalitetssikringen av emnetilbudet, og knytte det tettere til den faglige aktiviteten. Til dette formålet er det ønskelig å utnytte Skolelaboratoriet bedre. Fakultetet ønsker å videreutvikle etter- og videreutdanningstilbudet, og vil derfor ha et spesielt fokus på dette i oppfølging av gjennomgangen som nå foretas ved UiB. V. Handlingsplaner Handlingsplan for styrking av læringsmiljøet Som beskrevet i tidligere punkter arbeider fakultetet aktivt med utvikling av læringsmiljøet på de områder hvor fakultetet kontrollerer rammebetingelsene. Når det gjelder det fysiske læringsmiljøet er imidlertid fakultetet i stor grad prisgitt prioriteringene gjort av andre avdelinger ved Universitetet i Bergen for å få til bedringer. I 2011 ble arbeidet med utbedring av hellegangen utenfor Realfagbygget påbegynt, men utover det har ikke fakultetet vært prioritert i rapporteringsåret. På Høyteknologisenteret er behovene store for lesesaler og undervisningsrom. Forsøket på fellesbruk av undervisningsrom på Vilvite fungerer bare i liten grad på grunn av meget ulike behov blant interessentene. Blir fakultetet prioritert, vil imidlertid læringssenteret i Realfagbygget ha høyest prioritet, slik det er presentert i et tidligere avsnitt. Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse Fakultetet har en egen kontaktperson som i samarbeid med Tjenester for studenter med funksjonsnedsettelse og Eiendomsavdelingen tilrettelegger for studenter med tilretteleggingsbehov. For å kunne fange opp eventuelle behov på et tidligst mulig tidspunkt planlegger vi å ta med spørsmål om eventuelle tilretteleggingsbehov i vårt elektroniske spørreskjema IGANG der nye studenter melder seg opp til emner og besvarer spørsmål før semesterstart. Handlingsplan for arbeidet med akademisk redelighet i utdanningen I 2011 har flere elementer fra handlingsplanen blitt fulgt opp. Fakultetet er i dialog med biblioteket om å utvikle et kurs for informasjonskompetanse for studenter. Førsteårsstudenter blir informert om fusk og plagiat og konsekvensene av dette på et informasjonsmøte som arrangeres på høsten. Fakultetets nettsider om eksamen er blitt oppdatert med informasjon om fusk og plagiat og konsekvensene av det. Ved mistanke om fusk eller plagiat kalles studenten inn til samtale med fakultetet eller institutt for å informere om forholdet og saksgang, og for å gi studenten anledning til å fremstille sin versjon av saken. Side 15 av 27

65 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 VI. Oppsummering og prioriteringer Fakultetet arbeider systematisk med å utvikle og forbedre våre utdanningsprogram. I 2011 har vi gjennomført og iverksatt flere av prosjektene og tiltakene som var planlagt og som er en del av fakultetets strategiplan. Her vil vi spesielt nevne opprettelsen av Masterprogram i Energi med oppstart høsten 2012, som nå tett opp i søknadsfristen har svært gode søkertall. Implementeringen av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverk har vært et viktig arbeidsområde i 2011 og utarbeidelsen av læringsutbyttebeskrivelser er så godt som fullført. Fakultetet har utviklet godt samarbeid med Høgskolen i Bergen og universitetets randsone, om for eksempel studieprogrammene i programutvikling, petroleum- og prosessteknologi og den nye energimasteren. Vi ser imidlertid utfordringer i nær framtid med bakgrunn i at finansiering av Sentrene for fremragende forskning (CIPR, Bjerknes) går ut. Fakultetet vil derfor arbeide for å finne muligheter for å opprettholde og videreutvikle samarbeidet som er spesielt viktig for masterutdanningen. Fakultetet og instituttene samarbeider svært godt om å nå de strategiske målene for utdanningsvirksomheten og har i fellesskap utviklet gode rutiner for samhandling og administrative prosesser. Basert på erfaringene fra 2011 og basert på fakultetets strategiske plan vil vi jobbe videre med flere konkrete saker. Noen planer er av mer langsiktig karakter og vil stå på fakultetets prioriteringsliste i flere år fremover. Av generelle prioriteringer vil vi ha et kontinuerlig fokus på: videreutvikle kvalitativt gode studieprogram basert på sterke fagmiljøer og samfunnets behov sikre moderne felt- og laboratoriebasert undervisning redusere frafall i bachelorutdanningen og beholde de gode studentene For å oppnå disse målene vil vi konkret arbeide med Tverrfaglighet: Jobbe videre med kostnads- og ansvarsfordeling, administrative ressurser, optimalisering av tverrfaglig undervisning, synliggjøring av tematiske studietilbud Læringsmiljø og undervisningsareal: behov for kollokvierom for mindre grupper, moderne leseplasser for laveregrads studenter. Planlegging av et læringssenter på Realfagbygget er en viktig del i dette arbeidet. Bedre utnyttelse av undervisningsarealer, spesielt VilVite. Modernisering av undervisningen: Utprøving og innføring av elektroniske læringsverktøy og vurderingsmetoder. Fakultetet har satt av en halv million kroner til dette i Rekruttering: En arbeidsgruppe er satt ned til å utarbeide et utkast til handlingsplan for styrket rekruttering til bachelorprogrammene ved fakultetet. Handlingsplanen skal ferdigstilles tidlig høst Internasjonalisering: Øke utvekslingsaktivitet, spesielt å øke antall utreisende studenter. Sikre attraktive utvekslingsavtaler med utspring i fagmiljøenes forskningssamarbeidspartnere. Lærerutdanningen: Arbeide med et godt og relevant videreutdanningstilbud for lærere. Arbeide for god finansiering av denne ordningen med bedre muligheter for frikjøp av lærere. Videreutvikle realfagspartnerskapet med skolene. SFU: Arbeid med søknader om status som senter for fremragende utdanning (SFU) Alumni: Støtte opp under instituttenes arbeid med alumnusvirksomhet, utvide instituttenes samarbeid med karrieresenteret. Side 16 av 27

66 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 Vedlegg: Studie- og studentstatistikker 1) Nøkkeltall for MN-fakultetet 2) Tabell for forslag til studieplassfordeling for studieåret 2013/2014 3) Oversikt over antall program og emner, fordelt på nivå 4) Opptaksrammer, søknadstall, opptak og studenttall 5) Karakterfordeling 6) Resultat ) Nøkkeltall for MN-fakultetet ÅR Årsstudium BA Bachelorprogram, 3-årig og 4-årig MA Masterprogram M5/PR Integrerte masterstudier og profesjonsstudium (uten farmasi) NOM Samordna Opptak (BA, M5/PR) Studietilbud ÅR BA* MA M5/PR Studieprogram Emner Studenttall ÅR BA* MA M5/PR Studenter, vår Studenter, høst Primærsøkere NOM Studieplasser NOM Primærsøker pr plass 0,9 1,0 1,1 1,3 1,0 1,8 Møtt NOM Primærsøkere MA Studieplasser MA Møtt MA Produksjon ÅR BA* MA M5/PR Studiepoeng (student / årsenheter) Kandidater Studiepoeng pr student 42,3 42,2 41,4 17,5 42,7 48,8 51,9 Internasjonalisering Utveksling, utreisende Utveksling, innreisende Internasj. fellesprogram * 3- og 4-årige studieprogram Side 17 av 27

67 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING ) Forslag til opptaksrammer for studieåret 2013/2014 Tabell 2a. Forslag til opptaksrammer i Samordna Opptak studieåret 2013/2014 Kode Program Opptaksrammer Bachelorstudium BAMN-BIO Biologi BAMN-DTEK Datateknologi BAMN-DVIT Datavitenskap BAMN-GEOF Meteorologi og oseanografi BAMN-GVGEOF Geovitenskap, retning geofysikk BAMN-GVGEOL Geovitenskap, retning geologi BAMN-HAV Havbruksbiologi BAMN-KJEM Kjemi BAMN-MATF Matematiske fag BAMN-MOL Molekylærbiologi BAMN-NANO Nanoteknologi BAMN-PHYS Fysikk BAMN-PTEK Petroleum- og prosessteknologi BATF-IMØ Informatikk-matematikk-økonomi BATF-MMIRE Miljø- og ressursfag, naturvit BATF-SMIRE Miljø- og ressursfag, samfunnsvit Bachelorstudium 4 år MAMN-4LÆRE Integr. Adjunkt. matematikk / naturfag Mastergrad iht 4, 5 år MAMN-LÆRE Integrert lektor. naturvit. / matematikk MAMN-FISK Profesjonsstudium i fiskehelse Årsstudium ÅRMN Naturvitenskapelige fag Totalt MatNat Tabell 2b. Forslag til opptaksrammer for masteropptak studieåret 2013/2014 Studieplasser Primærsøkere 2011 Institutt 2013/2014 Nasjonalt Internasj.* Totalt Møtt 2011 Institutt for biologi Geofysisk institutt Inst. fysikk og teknologi Inst. for geovitenskap Institutt for informatikk Kjemisk institutt Matematisk institutt Molekylærbiologisk inst Totalt MatNat * Kvotesøkere og internasjonale selvfinansierte søkere (Intgrad) Side 18 av 27

68 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING ) Oversikt over antall program og emner, fordelt på nivå Tabell 3. Antall studieprogram og emner Studieprogram med opptak Årsstudium Bachelorprogram, normert 3 år Bachelorprogram, normert 4 år Master, normert studietid 2 år Inkl Joint MA studieretninger/søknadsalternativer Master, normert studietid 5 år Master, normert studietid 1 1,5 år Master, erfaringsbasert 1,5 2 år 1 1 Totalt antall programmer Emner (Grunnleggende emner, nivå I) Bacheloremner (Videregående emner, nivå II) Bacheloremner (nivå III, integrert lærerutdanning) Didaktikk-emner (Praktisk pedagogisk utdanning) Didaktikk-emner (Høyere grads nivå) Masteremner (Videreutdanning lavere grad) Skolelaboratorium (Videreutdanning lavere grad) Videreutdanning (Doktorgrads nivå) Totalt antall emner som undervises Merknader til tabell 3: Studieprogram: Studieprogram som var åpne for opptak i Bachelorprogram: Program som er lyst ut i Samordna Opptak. - Master, normert studietid 2 år: Her telles bare det overordnete masterprogram, ikke studieretninger. I raden under er alle studieretninger/søknadsalternativer oppført (kursiv). Studieprogram uten studieretninger telles som ett søknadsalternativ. Emner: Merknader - SEVU-emner (Videreutdanning lavere grad): Emnene i denne kategorien har veldig ulik opplegg, organisasjonsform eller finansiering. Noen emner er identiske med ordinære emner, mens andre er spesielt opprettet som EVU-tilbud. Datamateriale (DBH-lister) fra den Studieadministrative avdelingen er redigert for utdanningsmeldingen. Følgende typer emner telles ikke med i fakultetets tabell: - Farmasiemner som er identiske med kjemiemner, men har en egen FARM-kode - UNIS-emner: Tilhører ikke MN-fakultetet, men er registrert i FS under fakultetet. - Løkemner: Deler av større emner som studenten kan få uttelling for. - Masteroppgaver (f.eks. FAG399) regnes ikke med som emner. - Spesialeksamen - Nyopprettete emner som ikke er undervist enda i Side 19 av 27

69 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING ) Opptaksrammer, søknadstall, opptak og studenttall Tabell 4a. Primærsøkere, opptakstall (NOM - Samordna Opptak) STUDIEPROGRAM PRIM.SØKER MØTT PRIM.SØKER MØTT PRIM.SØKER MØTT PRIM.SØKER MØTT PRIM.SØKER MØTT PLASSER BA Meteorologi og oseanografi Totalt Geofysisk institutt BA Biologi BA Havbruksbiologi BA Miljø- og ressurs MN BA Miljø- og ressurs SV Profesjonsstudium Fiskehelse Totalt Institutt for biologi BA Petroleumsteknologi BA Prosessteknologi BA Petroleum- og prosesstekn BA Fysikk Totalt Inst. fysikk og teknologi BA Geofysikk BA Geologi BA Geovitenskap Totalt Inst. for geovitenskap BA Informatikk BA Datateknologi BA Datavitenskap BA Informatikk-Matem.-Økonomi Totalt Institutt for informatikk BA Kjemi BA Nanoteknologi Tallene for 2010 er korrigert ifht utdanningsmelding 2010 hvor interne overgangsstudenter ikke var trukket fra. Side 20 av 27

70 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 Totalt Kjemisk institutt BA Matematiske fag Integrert Adjunktutdanning Integrert lektorutdanning Totalt Matematisk institutt BA Molekylærbiologi Totalt Molekylærbiologisk inst Årsstudium naturvitenskap Totalt Årsstudium naturvit Totalt MN-fakultet NOM Figur 4: Samordna Opptak - Opptakstall per institutt (møtt) Figur 5: Masteropptak - Opptakstall per institutt (møtt) Geofysikk Biologi Fysikk Geovitenskap Informatikk Kjemi Matematikk Molekylærbio Geofysikk Biologi Fysikk Geovitenskap Informatikk Kjemi Matematikk Molekylærbio Side 21 av 27

71 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 Tabell 4b. Masteropptak DBH-tall (inkluderer Søknadsweb, INTGRAD, KVOTE) Program Pr.søker Møtt Pr.søker Møtt Pr.søker Møtt Pr.søker Møtt Pr.søker Møtt Plasser Biologi Ernæring Fiskeribio./forvaltning Havbruksbiologi Marinbiologi Aquaculture & Fisheries Water Studies 67 0 Inst. biologi Geofysikk Joint MA MARECLIM Geofysisk inst Fysikk Petroleumsteknologi Prosessteknologi Inst. for fysikk/teknologi Geovitenskap Nordic MA BASIN Inst. geovitenskap Informatikk Inst. informatikk Kjemi Nanovitenskap Joint Master QAL / ASC 11 7 Kjemisk inst Anv./beregn.matematikk Matematikk Statistikk Matematisk inst Molekylærbiologi Molekylærbiologisk inst Totalt MN-fakultet Side 22 av 27

72 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 Tabell 4c. Registrerte studenter på bachelor- og masternivå (DBH) Institutt VÅR HØST VÅR HØST VÅR HØST VÅR HØST VÅR HØST Geofysisk inst Inst. for biologi Inst. for fysikk og teknologi Inst. for geovitenskap Inst. for informatikk Kjemisk inst Matematisk inst Molekylærbiologisk inst Uspesifisert Totalt Integrert lærerutdanning* *inkludert i tallene fra Matematisk institutt Merknader til tabell 4c: - Hovedopptak er på høsten med Samordna Opptak (lavere grad) og hovedopptak på masterprogrammene - Uspesifisert inkluderer årsstudenter, studenter på videreutdanning (EVU), hospitanter, utvekslingsstudenter og gjestestudenter - Studenter på tverrfaglige program blir tilordnet det administrativt ansvarlige institutt, dvs BA IMØ til Institutt for informatikk, BA/MA NanoVit til Kjemisk institutt, osv. - Integrert lærerutdanning er tilordnet Matematisk institutt. Tabell 4d: Videreutdanningsemner og studenter fordelt på år og finansieringsprosent Videreutdanning - emner Eksternt finansiert Internt finansiert Blandet totalt Videreutdanning - studenter Eksternt finansiert 12 - Internt finansiert Blandet totalt Studiepoengproduksjon per student Internt finansiert 14,7 38,5 24,6 - Blandet 40,5 26,2 13,6 totalt 27,6 34,2 19,0 Side 23 av 27

73 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING ) Karakterfordeling, klagebehandling, gjentakseksamen Tabell 5a. Karakterfordeling (%) Alle emner INSTITUTT A B C D E F MN Fakultet diverse 16,30 38,04 20,65 10,87 10,87 3,26 Geofysisk institutt 19,79 25,00 27,08 16,67 7,29 4,17 Institutt for biologi 21,30 25,74 24,26 13,02 8,88 6,80 Institutt for fysikk og teknologi 22,73 24,55 21,21 14,55 8,48 8,48 Institutt for geovitenskap 14,39 26,20 28,41 18,08 8,49 4,43 Institutt for informatikk 20,51 20,51 22,05 14,36 10,77 11,79 Kjemisk institutt 20,00 22,50 22,50 15,83 10,42 8,75 Matematisk institutt 18,98 24,40 20,78 15,06 10,24 10,54 Molekylærbiologisk institutt 15,52 22,41 22,41 17,24 12,07 10,34 Totalt MN Fakultet ,35 24,83 23,18 15,07 9,55 8,01 MN Fakultet ,67 24,15 23,11 15,51 9,98 8,59 MN Fakultet ,21 24,40 24,68 14,96 9,97 9,78 Tabell 5b. Karakterfordeling (%) Lavere grads emner INSTITUTT A B C D E F MN Fakultet diverse 16,00 33,33 21,33 12,00 13,33 4,00 Geofysisk institutt 11,11 22,22 33,33 22,22 5,56 5,56 Institutt for biologi 16,18 19,85 19,85 15,44 15,44 13,24 Institutt for fysikk og teknologi 18,54 20,79 21,35 16,85 10,67 11,80 Institutt for geovitenskap 14,21 25,26 27,37 17,89 10,53 4,74 Institutt for informatikk 15,69 18,63 23,53 15,69 13,73 12,75 Kjemisk institutt 17,53 20,62 18,56 21,65 12,37 9,28 Matematisk institutt 15,43 21,28 20,21 17,02 13,83 12,23 Molekylærbiologisk institutt 14,46 20,48 20,48 18,07 14,46 12,05 Totalt MN Fakultet ,93 22,21 22,12 17,06 12,65 10,03 MN Fakultet ,14 21,19 21,95 17,22 12,77 11,73 MN Fakultet ,31 21,39 24,17 16,13 12,19 12,81 Tabell 5c. Karakterfordeling (%) Høyere grads emner (inkl masteroppgaver) INSTITUTT A B C D E F MN Fakultet diverse 17,65 58,82 17,65 5,88 0,00 0,00 Geofysisk institutt 22,22 25,00 25,00 15,28 8,33 4,17 Institutt for biologi 25,26 28,87 26,80 11,86 4,64 2,58 Institutt for fysikk og teknologi 29,29 28,57 20,71 10,71 5,71 5,00 Institutt for geovitenskap 14,81 28,40 30,86 18,52 3,70 3,70 Institutt for informatikk 25,81 22,58 20,43 12,90 7,53 10,75 Kjemisk institutt 21,37 23,66 24,43 12,98 9,16 8,40 Matematisk institutt 24,24 28,03 20,45 13,64 5,30 8,33 Molekylærbiologisk institutt 18,18 27,27 27,27 15,15 6,06 6,06 Totalt MN Fakultet ,63 27,44 23,96 13,10 6,05 5,82 MN Fakultet ,67 27,22 24,08 13,56 7,05 5,42 MN Fakultet ,63 29,70 25,40 12,76 6,15 4,37 Tabell 5d. Karakterfordeling (%) Masteroppgaver A B C D E F MN Fakultet 28,71 33,66 29,70 5,94 0,99 0,99 Side 24 av 27

74 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 Tabell 5e. Klage på sensur MN Fakultet totalt (2011) Avvist Uendret Til gunst Til ugunst Ikke avgjort % 0,9 % 70,8 % 20,8 % 2,8 % 4,7 % Tabell 5f. Gjentakseksamener Vår Høst FS rapport for alle vurderingsformer 6) Resultat 2011 Tabell 6a. Ferdige kandidater (egenfinansierte) Nivå Studieprogram Bachelor 3 år Bachelorgrad Bachelor 4 år 4-årig lærerutdanning Totalt lavere grad Master 2 år Aquaculture & Fisheries 1 Biologi Fiskeribiologi & forvaltning Fysikk Geofysikk Geovitenskap Havbruksbiologi Informatikk Kjemi Marinbiologi Matematikk Molekylærbiologi Anv. & beregn. matematikk Ernæring Petroleumsteknologi Prosessteknologi Statistikk Water Studies Fellesgrad kjemi ASC 7 4 Fellesgrad geovit. BAS 3 1 Fellesgrad geof. MARECLIM 2 Totalt Master 2 år Hovedfag Cand.scient og Siv.Ing 24 Master 5 år Fiskehelse Integrert lektorutdanning 6 10 Master 1 1,5 år Fellesgrad kjemi QAL Totalt høyere grad Totalt MN* * Farmasi-kandidater er ikke tatt med Side 25 av 27

75 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 Tabell 6b. Studiepoeng per student Programnivå Bachelor, normert studietid 3 år 41,9 42,6 42,6 Bachelor, normert studietid 4 år 47,8 40,0 46,3 Master, normert studietid 1,5-2 år 45,5 48,7 49,3 Master, normert studietid 5 år 49,9 52,3 51,9 Andre* 34,0 27,5 22,5 Herav utvekslingsstudenter 47,1 41,1 36,2 Totalt programstudenter 43,4 44,9 45,1 Totalt MN 42,3 42,2 41,4 * Inkluderer studenter på årsstudier, videreutdanning, samt utvekslingsstudenter og gjester. Tabell 6c. Studiepoengsproduksjon egne studenter (årsenheter 60 studiepoeng) Programnivå Videreutdanning Årsstudium Bachelor, normert studietid 3 år og 4 år Master, normert studietid 2 år Master, normert studietid 5 år Andre* Totalt * Inkluderer utvekslingsstudenter, hospitanter og gjester. Tabell 6d. Utveksling (Antall studenter) INSTITUTT UT INN UT INN UT INN UT INN MatNat fakultet Geofysisk institutt Institutt for biologi Institutt for fysikk og teknologi Institutt for geovitenskap Institutt for informatikk Kjemisk institutt Matematisk institutt Molekylærbiologisk institutt Total Grand Total Utveksling inn / ut Merknader til tabell 6d: - Selvfinansierte internasjonale masterstudenter og fellesgradsstudenter er ikke med i datagrunnlaget. Side 26 av 27

76 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UTDANNINGSMELDING 2011 Tab 6e. Fakultetets resultatmål 2011 og 2012 Resultatmål for 2011 Oppnådd resultat 2011 Resultatmål for studiepoeng/årsenheter 1600 studiepoeng/årsenheter 1600 studiepoeng/årsenheter 275 kandidater på masternivå 270 kandidater på masternivå 230 kandidater på masternivå 220 utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) 42,5 studiepoeng per registrerte student for høyere og lavere grad samlet Minst 1,3 primærsøkere per studieplass 237 utvekslingsstudenter - 67 utreisende, 147 innreisende, 4 fellesgradsstudenter og i tillegg 19 internasjonale selvfinansierte gradsstudenter 41,4 studiepoeng per student per år for alle registrerte studenter 45,1 studiepoeng per student per år for alle programstudenter (bachelor- og masterprogram) 1,42 primærsøkere per studieplass 220 utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) 42,5 studiepoeng per registrerte student for høyere og lavere grad samlet Minst 1,4 primærsøkere per studieplass Side 27 av 27

77 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetsdirektøren Det humanistiske fakultet Det psykologiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det juridiske fakultet Det medisinsk-odontologiske fakultet Universitetsmuseet i Bergen Referanse Dato 2012/241-TOT Opplegg for Forskningsmelding, Forskerutdanningsmelding og Utdanningsmelding 2011 Som del av arbeidet med institusjonens forskningsmelding, forskerutdanningsmelding og utdanningsmelding, skal det utarbeides egne meldinger fra fakulteter og institutter. Institusjonens meldinger skal behandles i Universitetsstyret i første halvår. I 2011 ble arbeidet med universitetets fornyede strategi fullført. I den forbindelsen bes fakultetene om særlig å kommentere hvordan strategien er fulgt opp på fakultetsnivå, også relatert til universitetets og fakultetets egne handlingsplaner. Malene for fakultetenes og instituttenes ordinære meldinger er samordnet, slik at det sendes ut et felles brev med beskrivelse av krav til meldingene. I meldingene skal det gis en vurdering av fakultetets resultater i 2011 og sannsynligheten for å oppnå ambisjonene for Ambisjoner og prioriteringer fra meldingene bør også inngå i fakultetenes arbeid med budsjett og planer for Meldingene skal ikke overstige 10 sider, og det bes om at det vektlegges å drøfte og analysere oppnådde resultater og utfordringer. Forskningsmelding 2011 Malen for årlige forskningsmeldinger fra fakulteter og institutter er noe endret fra 2010 til 2011 og et nytt punkt er at det bes om kommentarer til hvordan aktuelle fagevalueringer følges opp ved fakultet og institutt. I tillegg vil det bli utarbeidet resultatrapport for 2011 til fakultetene (se vedlegget). Instituttene bes rapportere til fakultetet etter samme mal. Forskerutdanningsmelding 2011 Som oppfølging av arbeidet med Handlingsplan for forskerutdanning , skal det utarbeides årlige forskerutdanningsmeldinger. En slik melding ble utarbeidet for første gang i Hovedstrukturen er den samme som ved forrige melding. Utdanningsmelding 2011 I Utdanningsmeldingen skal det gis en samlet vurdering av studieporteføljen, fakultetets arbeid med studiekvalitet og universitetsstyrets prioriterte områder. Forslag til intern Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Universitetsdirektørens kontor Telefon Telefaks Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Harald Hårfagres gate 1 Bergen Saksbehandler Tore Tungodden