Arkivkode: Fakultetsstyresak: 83 Saksnr.: 2012/ RIGE Møte: 13. desember 2012

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Fakultetsstyresak: 83 Saksnr.: 2012/ RIGE Møte: 13. desember 2012 BUDSJETT FORSLAG TIL RAMMETILDELING TIL INSTITUTTER OG ENHETER Bakgrunn Med dette fremlegges forslag til budsjett for for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Budsjettet bygger på universitetsstyrets vedtak ( ) om budsjettfordeling for, tidligere fakultetsstyrevedtak, fakultetets budsjettforslag for og instituttenes grunnrammer fra Videre er fakultetets strategiplan førende for budsjettet. Fakultetet har ennå ikke mottatt tildelingsbrev med endelige budsjettrammer for fakultetet, men med forbehold om at det kan komme endringer i det endelige tildelingsbrevet fra universitetsdirektøren, blir universitetsstyrets bevilgning til fakultetet foreslått viderefordelt til institutter og enheter. Rammetildelingen til institutter og enheter for, som her foreslås vedtatt, vil bli etterfulgt av utsending av tildelingsbrev til institutter og enheter ved fakultetet i januar. Budsjettet for vil så bli revidert i forbindelse med avslutning av regnskapet for 2012, og fakultetsdirektøren vil komme tilbake med en egen sak om regnskapsavslutning og overføringer i fakultetsstyret. Forslag til vedtak Fakultetsstyret vedtar fakultetsledelsens tilrådning om fordeling av den totale budsjettrammen fra universitetsstyret, og slutter seg til fakultetsledelsens forslag til fordeling av budsjettrammer til institutter og enheter i. Endelige overføringer (overskudd og underskudd) vedtas i forbindelse med behandling av årsregnskapet for desember 2012 Dag Rune Olsen dekan Bjørn Åge Tømmerås fakultetsdirektør Vedlegg: Budsjett - Forslag til rammetildeling til institutter og enheter

2 Budsjett Forslag til rammetildeling til institutter og enheter Fakultetsstyremøte 13. desember 2012 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

3 1 INNLEDNING RESSURSUTVIKLING VED MN-FAKULTETET BUDSJETT BUDSJETTRAMME FOR GRUNNBEVILGNINGEN Universitetets sentrale forskningssatsinger Senter for klimadynamikk ved Bjerknessenteret (SKD) BUDSJETTRAMME FOR BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT AKTIVITET (BOA) OM HOVEDLINJENE I BUDSJETTET Lønns- og priskompensasjon Strategisk avsetning, samt stipendiat- og postdoktorstillinger Omlegging av finansieringsgrunnlaget for interne rekrutteringsstillinger Resultatmidler Andre drifts- og lønnsjusteringer Justering av arealnullpunkt og internhusleie STRATEGISKE AVSETNINGER, STIPENDIAT- OG POSTDOKTORSTILLINGER UNDERVISNINGSKRAV TIL INSTITUTTENE FAKULTETETS MÅLTALL FOR OM FAKULTETETS FELLESPOSTER INSTITUTTENES GRUNNRAMMER Matematisk institutt Institutt for informatikk Institutt for fysikk og teknologi Kjemisk institutt Molekylærbiologisk institutt Geofysisk institutt Institutt for geovitenskap Institutt for biologi VEDLEGG 1 DATAGRUNNLAG FOR RESULTATMODELLEN VEDLEGG 2 BUDSJETTOVERSIKT OVER INSTITUTTRAMMENE

4 1 Innledning Universitetet i Bergen finansieres av rammetilskudd (GB) fra Kunnskapsdepartementet (KD) og gjennom bidrags- og oppdragsinntekter (BOA). Andre inntekter representerer en mindre del av finansieringsgrunnlaget. Budsjett for 1 for Universitetet i Bergen (UiB) ble vedtatt av universitetsstyret i møte Universitetets budsjett bygger på forslag til statsbudsjett, tidligere styrevedtak, styrets budsjettdiskusjoner (jf. Sak 31/12 ), samt fakultetenes og avdelingenes budsjettforslag og påfølgende dialogmøter. Videre er universitetets strategi for perioden , de årlige meldingene om forskning, forskerutdanning og utdanning, samt universitetets handlingsplaner viktig bakgrunn og gir overordnede prinsipper og retning til universitetets budsjettprioriteringer. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, senere omtalt som MN-fakultetet eller fakultetet, har fått bevilget 534,4 millioner kroner fra universitetsstyret. I tillegg er det satt av 12,4 millioner kroner til midlertidige øremerkede tiltak på MN-fakultetet i, samt avsetninger og egenandeler til sentre, prosjekt og satsinger innen noen av MN-fakultetets forskningsfelt. Det er videre et mål at fakultetet oppnår bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet på 329 millioner kroner. I MN-fakultetets budsjettfordeling, som behandles i fakultetsstyrets møte , blir tilskuddet fra universitetsstyret viderefordelt til instituttene. Denne fordelingen er i hovedsak basert på Universitetet i Bergens budsjettfordeling for, tidligere fakultetsstyrevedtak, fakultetets budsjettforslag for og instituttenes grunnrammer fra «Nye tider nye utfordringer nye løsninger», fakultetets strategiplan for perioden er også førende for fakultetets budsjett. Kapittel 2 gir en kort beskrivelse av ressursutviklingen ved fakultetet, deriblant kostnadsutviklingen for perioden Hovedlinjene for budsjettfordelingen beskrives i kapittel 3, og det blir gitt detaljerte budsjettoversikter for de enkelte institutter og fakultetets fellesavsetninger. Rammetildeling til institutter og enheter for, som her foreslås vedtatt, vil bli etterfulgt av utsending av tildelingsbrev til institutter og enheter ved fakultetet i januar. Budsjettet vil så bli revidert i forbindelse med avslutning av regnskapet for 2012, og fakultetet vil komme tilbake med en egen sak om regnskapsavslutning og overføringer i fakultetsstyret

5 2 Ressursutvikling ved MN-fakultetet Fakultetet overførte 19,1 millioner kroner fra 2011 til 2012, der 8,4 millioner kroner var knyttet til Senter for klimadynamikk ved Bjerknessenteret (SKD) som er flyttet til en sentral stedkode. Dersom man ser bort fra overføringen til SKD stod fakultetet igjen med en overføring fra 2011 på ca. 10 millioner kroner. Universitetsdirektøren har de siste årene fulgt fakultetenes overføringer tett, og mener at midler som bevilges og handlingsrom som gis, må brukes i tråd med hensikten og vedtakene i styret. I universitetsstyresak 84/12 2 ble det vedtatt at fakultetene står fritt til å disponere overførte midler inntil 2 % av fakultetets grunnbevilgning, mens disponering av overføringer som overstiger dette krever godkjenning av styret eller universitetsledelsen etter fullmakt fra styret. Fakultetet har en prognose for overføring til på 13 millioner kroner som følge av naturlige forsinkelser, særlig i egenandeler knyttet til større satsinger, sentre og utstyr. Tabell 1 Kostnadsutvikling , tall i 1000 kroner hentet fra Oracle Artsklasse Endring fra Grunnbevilgning Inntekter ,4 % Investeringer ,5 % Lønnsutgifter ,1 % Andre driftskostnader ,4 % Interne føringer ,2 % GB overført fra forrige år GB overført til neste år Totalt Grunnbevilgning Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Inntekter ,9 % Investeringer ,1 % Lønnsutgifter ,8 % Andre driftskostnader ,3 % Interne føringer ,8 % NFR overført fra forrige år NFR overført til neste år Totalt Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet På grunn av fakultetets tunge eksperimentelle profil ser fakultetsledelsen det som svært viktig at forholdet mellom lønn og drift ikke dreies i retning av økte lønnsutgifter. Som det går frem av tabell 1 har lønnsutgiftene fra 2006 til 2011 på grunnbevilgningen økt noe mer enn driftsog investeringsutgiftene. Fakultetet har en omfattende bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet 3, og aktiviteter finansiert over grunnbevilgningen og aktiviteter finansiert av eksterne midler eksisterer i et tett og integrert samspill i fagmiljøene. Inntektene fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet har økt med ca. 83 % i perioden Det jobbes på både fakultets- og instituttnivå for å øke inntektene fra BOA, spesielt inntekter fra EU ,7 % av den samlede aktiviteten i

6 Tabell 2 Stillingsutvikling, tall hentet fra DBH 4 Finansiering Stillingsgruppe Endring fra Grunnbevilgning Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger 238,4 232,6 219,6 222,9 219,8 230,2-8,2 Stipendiatstillinger 95,3 103,1 123,0 135,8 124,9 121,9 26,6 Postdoktorstillinger 17,0 18,0 14,6 13,6 16,8 26,3 9,3 Tekniske stillinger 98,9 95,5 97,8 100,3 99,4 102,6 3,7 Administrative stillinger* 89,6 90,9 93,4 95,7 94,4 96,8 7,2 Totalt Grunnbevilgning 539,2 540,2 548,5 568,3 555,2 577,7 38,5 Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger 20,0 39,3 48,9 52,7 70,7 75,4 55,4 Stipendiatstillinger 115,6 125,9 129,9 119,4 101,3 71,3-44,3 Postdoktorstillinger 40,6 39,3 49,9 56,1 57,3 44,2 3,6 Tekniske stillinger 5,8 9,0 8,8 15,0 17,4 21,4 15,7 Administrative stillinger 1,6 1,0 3,1 1,8 4,5 4,5 2,9 Totalt Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet 183,4 214,5 240,5 244,9 251,2 216,8 33,3 Totalsum 722,6 754,6 788,9 813,2 806,3 794,5 71,8 * Instituttlederne og dekan er inkludert i gruppen for administrative stillinger Den økende lønnsandelen må blant annet sees i sammenheng med økningen i antall stipendiatstillinger over grunnbevilgningen. I årene har MN-fakultetet økt med 27 stipendiatstillinger over grunnbevilgningen. Antall stipendiatstillinger finansiert fra BOA er på den andre siden redusert med ca. 44 stillinger fra 2006 til Ved BOA har den sterkeste stillingsveksten skjedd for forskere. 4 Database for statistikk om høgre utdanning 5

7 3 Budsjett I fremstillingen av budsjettet for er det endringer i poster fra 2012-budsjettet som i hovedsak kommenteres. 3.1 Budsjettramme for grunnbevilgningen Tabell 3 oppsummerer endringene i MN-fakultetets bevilgning fra universitetsstyret. Tabell 3 MN-fakultetets bevilgning fra universitetsstyret for, tall i 1000 kroner Grunnbevilgning Midlertidig avsetning Sum budsjett MN-fakultetets bevilgning fra universitetsstyret i 2012 Grunnbevilgning Midlertidige avsetninger 2012 Vitenskapelig utstyr Vitenskapelig utstyr, CERN-prosjekt 500 ERC-støtte 2 prosjekter Koordinator Makerere 105 Midlertidig professor MEECE 100 Sum bevilgning fra universitetsstyret i Budsjettendringer i Basisrammen Generell lønns- og priskompensasjon Rammekutt Videreføring av 20 studieplasser gitt i revidert nasjonalbudsjett Resultattildelingen Utdanning - lønns- og priskompensasjon Utdanning - økning i oppnådde studiepoeng Forskning - lønns- og priskompensasjon Forskning - økt uttelling i RBO Stipendiatstillinger Lønns- og priskompensasjon Avslutning av 20 midlertidige stipendiatstillinger fra vår 2012 (helårsvirkning) Avslutning av 13 midlertidige stipendiatstillinger fra midlertidige stipendiatstillinger fra høsten 2012 (helårsvirkning ) nye midlertidige stipendiater fra høsten (virkning fra 1.9.) Postdoktorstillinger Lønns- og priskompensasjon 648 Avslutning av 4 postdoktorstillinger (2 helårsvirkning og 2 halvårsvirkning) nye midlertidige postdoktorstillinger med virkning fra Midlertidige avsetninger Vitenskapelig utstyr Vitenskapelig utstyr, CERN-prosjekt 500 ERC-støtte 3 prosjekter Koordinator Makerere 133 Sum bevilgning fra universitetsstyret Endring fra Endring i prosent 4,7 % 11,0 % 4,8 % Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet er for tildelt en grunnbevilgning på 534,4 millioner kroner fra universitetsstyret. Dette innebærer en økning på 4,7 % fra Samlet er det skjedd endringer i forholdet mellom universitetets fellesbudsjett og fakultetene, som har fått større inntekter og ansvar for en større del av kostnadene. Gjennom de siste årene er det blant annet gradvis gjort endringer i resultatmodellen for forskning og utdanning, med større sammenheng mellom departementets modell og modell for videreføring av resultater til 6

8 fakultetene. Fra budsjettet 2012 videreføres 75 % av resultatinntektene for forskning og utdanning til fakultetsnivået, med større mulighet for gevinster og risiko for tap. Universitetet har ikke lagt opp til å endre modellen ytterligere. Det er lagt inn en generell lønns- og priskompensasjon på 3,3 %, noe som totalt utgjør 16,8 millioner kroner for basisrammen, resultattildelingene og rekrutteringsstillingene. Fakultetet får økt rammen med 2,2 millioner kroner som følge av videreføring av de 20 nye studieplassene vi fikk tildelt i revidert nasjonalbudsjett Samtidig blir rammen redusert med 1,2 millioner kroner som generelt rammekutt. Mens universitetet som helhet opplever en betydelig budsjettreduksjon i resultattildelingen, får MN-fakultetet en budsjettvekst for økt omfang av studiepoengsenheter og utvekslingsstudenter på 2 millioner kroner og en økning på 4 millioner kroner i uttelling i resultatmodellen for forskning. Budsjettrammen for stipendiatstillinger er redusert med 7,8 millioner kroner som følge av helårs budsjetteffekt for de 20 midlertidige stipendiatstillingene som ble trukket ut fra fakultetets ramme i 2012, og med 3,4 millioner kroner som følge av avslutning av 13 midlertidige stipendiatstillinger som blir trukket ut med virkning fra Samtidig er det lagt inn helårseffekt med 7,4 millioner kroner for de 19 stipendiatstillingene vi fikk tildelt i 2012 og 3,1 millioner kroner for 12 nye midlertidige stipendiatstillinger tildelt fra Budsjettrammen for postdoktorstillinger er redusert med 2,3 millioner kroner som følge av avslutning av 4 midlertidige postdoktorstillinger som blir trukket ut med virkning fra henholdsvis 1.1. og Samtidig er det lagt inn 3,1 millioner kroner for 4 nye midlertidige postdoktorstillinger tildelt fra I tillegg til overnevnte endringer i fakultetets grunnramme har universitetsstyret tildelt fakultetet midlertidige avsetninger på 9,5 millioner kroner til vitenskapelig utstyr, 2,8 millioner kroner til prosjektstøtte til 3 ERC-prosjekter, samt en mindre tildeling for å administrere universitetets samarbeid med Makerere University. Fakultetets fjerde ERC-prosjekt (Institutt for fysikk og teknologi) er omtalt i universitetets budsjett, og støtten til dette blir overført til fakultetet etter avklaring om beløp Universitetets sentrale forskningssatsinger Selv om fakultetene de senere årene har fått et større ansvar for å finansiere satsinger innenfor egen budsjettramme, setter universitetet av noen midler til universitetets sentrale forskningssatsinger. Fakultetet har blant annet fått ansvaret for å drifte universitetets tungregneressurs, som UiB delfinansierer med 4 millioner kroner årlig. Energikostnader knyttet til tungregnemaskinen ble lagt til fakultetets ramme i Universitetet har også forpliktelser inn mot SFFen Senter for geobiologi, der UiB sentralt bidrar med 5 millioner kroner årlig. 7

9 Universitetet ser det også som svært viktig å styrke bevilgningene til ERC, det europeiske grunnforskningsrådet, med bidrag fra institusjonen. Med økende antall ERC-prosjekter øker også universitetet avsetningen til dette formålet. Midlene skal forsterke ERC-prosjektene med 25 %. I 2012 økte universitetet avsetningen til fri prosjektstøtte i tråd med forpliktelsene i «fellesløftet» mellom institusjonene og departementet. Forpliktelsene fra fellesløfttildelingene i 2012 varer i tre år. Det legges ikke opp til en ytterligere økning i forskningsrådets frie prosjektstøtte i. Avsetningen til driftsmidler til ansatte som publiserer blir videreført på samme nivå som i 2012, 6 millioner kroner. Basert på erfaringer planlegges noen justeringer i ordningen. Ved årsskiftet avsluttes forskningsrådets finansiering til to av fakultetets sentre for fremragende forskning (SFF), samt fakultetets FUGE-plattform. Med forskningsrådets avslutning av støtte, avsluttes også universitetets forpliktelse til egenandeler knyttet til disse. Universitetet har likevel et ansvar og ønske om å videreføre verdifull kompetanse og kunnskap som er bygget opp rundt disse satsingene. Universitetet har derfor satt av 8 millioner kroner til videreføring av nasjonale plattformer, deriblant 1,8 millioner kroner i egenandel til ELIXIR.NO. Utover denne avsetningen er det i stor grad lagt opp til at satsingene skal videreføres innfor fakultetets ramme, gjennom øremerking av stipendiat- og postdoktorstillinger som ble refordelt i. Fra har universitetet satt av midler til å finansiere deler av merkostnadene ved endret opptjeningstid for forskningstermin (3 millioner kroner for hele UiB), og fakultetet vil i se på hvordan vi i samspill med fakultetets egen avsetning til forskningstermin best kan få ta del i utnyttelsen av disse midlene Senter for klimadynamikk ved Bjerknessenteret (SKD) Senter for klimadynamikk ved Bjerknessenteret er organisert som egen enhet som er organisert i samarbeid med flere eksterne institusjoner. I forslag til statsbudsjett for er Senter for klimadynamikk styrket med 5 millioner kroner. Inkludert lønns- og priskompensasjon har SKD en budsjettramme på 26,3 millioner kroner direkte fra departementet. I tillegg har universitetet øremerket 7 rekrutteringsstillinger til SKD i budsjettet fra. Utover dette bidrar både Universitetet i Bergen og de andre partnerne med midler til SKD i form av infrastruktur og/eller personal. SKD blir regnskapsført sentralt, så bevilgningene til SKD er ikke en del av MN-fakultetets inntektsramme. 8

10 3.2 Budsjettramme for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) Fakultetet har en omfattende bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet, og de siste årene har ca. 40 % av fakultetets finansiering vært fra BOA. I tillegg til fakultetets grunnbevilgning, utgjør dermed inntekter fra bidrags- og oppdragsaktivitet en omfattende og integrert del av fakultetets samlede økonomi. For å videreføre fakultetets aktivitetsnivå og for å muliggjøre fremtidige satsinger er det avgjørende å legge til rette for forskningsmiljøer som lykkes i å innhente eksterne midler. Forventet budsjettramme for BOA er totalt på 329 millioner kroner i 5, hvorav 200 millioner kroner fra Norges forskningsråd, 26 millioner kroner fra EU, 100 millioner kroner fra andre bidragsytere og 3 millioner kroner i oppdragsaktivitet. BOA forventes å finansiere 85 stipendiatstillinger og 55 postdoktorstillinger i. Det legges opp til at fakultetet kan oppdatere BOA-budsjettrammene i forbindelse med universitetsstyrets møte i februar. Disponeringen av BOA følger prosjektbeskrivelser og kontrakter med bidragsyter, med prosjektleder som nøkkelperson. Et førende prinsipp er at budsjett og regnskap skal vise alle direkte og indirekte kostnader. Det forutsettes at det budsjetteres med full kostnadsdekning, med kostnader til lønn og sosiale kostnader, utgifter til infrastruktur og administrasjon. Dekningsbidragsinntekter fra prosjektene skal dekke indirekte kostnader i prosjektene. I 2012 ble det vedtatt betydelig økte satser ( kroner) for dekningsbidrag for dekning av indirekte kostnader sentralt. I er det ikke lagt opp til ytterligere økning i disse satsene utover ordinær lønns- og prisjustering. En arbeidsgruppe i regi av UHR la frem forslag til felles nasjonal modell for beregning av kostnader i forskningsprosjekter våren Forslaget er i 2012 behandlet av styret i Universitets- og høyskolerådet og i Norges forskningsråd. Et sentralt element i forslaget er innføring og beregning av leiestedskostnader, og kostnader som ellers ville vært generelle og indirekte, gjøres spesifikke og direkte for hvert prosjekt. Dette er støttetjenester, som kan koste forskjellig i ulike fagmiljø, som kostnader til arealer, vitenskapelig utstyr, driftsmidler til laboratorier og teknisk støttepersonell. Å få ulike kategorier leiestedskostnader vurderes å gi et riktigere bilde av kostnader i prosjektene. Å videreutvikle slike modeller kan gi bedre finansieringsgrunnlag for prosjekter ved institutter og på fakultetsnivå. 3.3 Om hovedlinjene i budsjettet Store deler av fakultetets budsjett består av historiske rammer som skal sikre stabilitet og ta hensyn til særkostnader knyttet til spesielle aktiviteter. I tillegg består fakultetets budsjettmodell av resultatinsentiver, midlertidige strategiske tildelinger, rekrutteringsstillinger gitt for en stipendperiode, samt eventuelle andre drifts- og lønnsjusteringer. En stor del av fakultetets budsjett er også å finne i bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. 5 Budsjettrammer for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet er hentet fra instituttenes budsjettforslag for. 9

11 Som det fremgår av tabell 4 har universitetsstyret tildelt MN-fakultetet en grunnramme på 534,4 millioner kroner for. I tillegg blir fakultetet styrket gjennom midlertidige avsetninger på 12,4 millioner kroner. Utover dette forventer fakultetet husleieinntekter på ca. 3 millioner kroner. Totalt gir dette en inntektsramme for på 549,8 millioner kroner. Tabell 4 Hovedpunktene i grunnbudsjettet for, tall i 1000 kroner Budsjett - grunnbevilgningen Grunntildeling fra universitetsstyret Midlertidige avsetninger fra universitetsstyret Husleieinntekter Fakultetets inntektsramme Ramme 2012 eks midlertidige strategiske midler Lønns- og priskompensasjon (3,3 %) Videreføring og nye strategiske avsetninger, inkl utstyr Stipendiatstillinger gitt for en periode Postdoktorstillinger gitt for en periode Justering for økt sats for stipendiat- og postdoktorstillinger Endring resultatmidler -4 Andre driftsjusteringer Andre lønnsjusteringer 381 Endring i arealnullpunkt 239 Fakultetets kostnadsramme Driftsresultat -155 Fakultetets kostnadsramme tar utgangspunkt i rammefordeling, eksklusive strategimidler fra Fakultetet har fordelt ca kroner mer inn inntektene, jf. driftsunderskudd i tabell 4. Endringer i poster fra 2012-budsjettet kommenteres nedenfor Lønns- og priskompensasjon I budsjettfordelingen fra universitetsstyret er fakultetet tildelt en lønns- og priskompensasjon på 3,3 %. Fakultetsledelsen foreslår at lønns- og priskompensasjonen blir videreført med 3,3 % til instituttene Strategisk avsetning, samt stipendiat- og postdoktorstillinger Videreføring og nye strategiske avsetninger beløper seg til 26,7 millioner kroner, mens avsetning til midlertidige stipendiat- og postdoktorstillinger beløper seg til henholdsvis 40,1 millioner kroner og 14,4 millioner kroner. Stipendiat- og postdoktorstillingene gis for én periode, og vil deretter bli refordelt. Mer om de strategiske avsetningene og rekrutteringsstillingene under avsnitt Omlegging av finansieringsgrunnlaget for interne rekrutteringsstillinger Fra 2012 endret universitetet finansieringsgrunnlaget for de internt finansierte stipendiat- og postdoktorstillingene, og vedtok å bruke kun én sats for alle rekrutteringsstillingene. Omleggingen innbar også at fakultetet fra 2012 må betale sentrale administrasjonskostnader (fellesbidrag) for interne stipendiat- og postdoktorstillinger til UiB sentralt. Dette fellesbidraget utgjør 50 % av fellesbidraget vi betaler for et BOA-årsverk. 10

12 Fakultetsstyret vedtok i 2012-budsjettet å ikke videreføre omleggingen til instituttene i 2012, men ville vurdere det i. Fakultetet foreslår nå å innføre én felles sats for alle stipendiat- og postdoktorstillinger. For alle nye rekrutteringsstillinger i vil instituttene få tildelt ny sats som er kr pr. årsverk. For rekrutteringsstillinger tildelt før vil den oppjusterte satsen bli korrigert i instituttenes basisrammer. Det sentrale fellesbidraget på kr pr. årsverk som blir belastet pr internt finansiert stipendiat- og postdoktorårsverk, forslås også videreført til instituttene i. Den nye satsen på kr skal dekke det sentrale fellesbidraget, men for alle rekrutteringsstillingene som er tildelt før vil instituttene få kompensert for denne belastningen i henhold til tabell 5. Tabell 5 Rammeøkning for å dekke sentralt fellesbidrag på interne rekrutteringsstillinger, tall i 1000 kroner Institutt Stipendiater unntatt tildelte i Rammeøkning ( pr stipendiatårsverk) Postdoktorer unntatt tildelte i Rammeøkning ( pr postdoktorårsverk) Total rammeøkning Matematisk institutt 12, Institutt for informatikk 20, , Institutt for fysikk og teknologi 14, , Kjemisk institutt 18, , Molekylærbiologisk institutt 12, , Geofysisk institutt 8, , Institutt for geovitenskap 13, , Institutt for biologi 33, , NIFES 2, MN-felles (Sarsstip) 3, Totalt 138, , Resultatmidler Fakultetsstyret vedtok i møte å innføre ny resultatmodell for fakultetet. Målet var en modell som bidrar til at fakultetet driver sin virksomhet best mulig, samtidig som den stimulerer til å styrke fakultetets inntekter. I tillegg skulle modellen være enkel, gjennomsiktig og forutsigbar. I fakultetets resultatmodell er det tatt utgangspunkt i Kunnskapsdepartementets (KD) finansieringssystem og Universitetet i Bergens oppfølging av systemet. KDs indikatorer, satser og kategorier brukes for å stimulere til økt resultatoppnåelse. Utdanningsinsentivene inkluderer avlagte studiepoengsenheter (SPE) og utvekslingsstudenter, mens forskningsinsentivene inkluderer doktorgradskandidater, forskningsmidler fra Norges forskningsråd, forskningsmidler fra EU og vitenskapelig publisering. For å øke forutsigbarheten noe og redusere instituttenes eksponering mot økonomiske svingninger, ble modellen innført med noe demping i forhold til KDs og UiBs modell: Kun 25 % av de resultatinntekter KD tildeler blir videreført til instituttene (tilsvarende 33 % av fakultetets resultattildeling) Uttelling tar utgangspunkt i gjennomsnittlige resultater over tre år Det tas utgangspunkt i EU-aktivitet i indikatoren «forskningsmidler fra EU», i stedet for EU-innbetalinger som er mer uforutsigbare 11

13 I resultatmodellen har fakultetet ikke tatt høyde for kostnader som er knyttet til oppnåelse av resultatene da dette i hovedsak skal være reflektert i instituttenes basistildelinger. Arbeidsgruppen som anbefalte å innføre dagens resultatmodell anbefalte å videreføre KDs modell med 50 % av KDs satser ved innføring av modellen og deretter øke satsene til 75 % av KDs satser. Etter at fakultetsstyret vedtok å innføre modellen med videreføring fra fakultetet til instituttene med kun 25 % av KDs satser, har det nå blitt diskutert på nytt om videreføringen bør økes til 50 % av KDs satser. Fakultetet mener det er viktig at det er en klar sammenheng mellom resultatoppnåelsene på instituttene og inntektene som blir videreført til instituttnivået, og fremmer med dette forslag om å øke satsene i resultatmodellen fra 25 % til 50 %. Dette forslaget er lagt frem for, og diskutert, med instituttlederne, og det er enighet i at det er hensiktsmessig å øke satsene til 50 % av KDs satser. Økningen i sats foreslås innført ved å bruke 50 % sats for uttellingen i både 2012 og. Tabell 6 viser endring i uttelling fra 2012 til pr institutt med bruk av 50 % av KDs satser. Tabell 6 Resultatuttelling for, 50 % videreføring av KDs satser, tall i 1000 kroner Institutt Dr.grad Publikasjonspoeng EU NFR SPE SUM Matematisk institutt Institutt for informatikk Institutt for fysikk og teknologi Kjemisk institutt Molekylærbiologisk institutt Geofysisk institutt Institutt for geovitenskap Institutt for biologi Totalt Datagrunnlag for resultatmodellen er vedlagt Andre drifts- og lønnsjusteringer Fakultetets kostnadsramme inkluderer også en driftsjustering på ca. 2,9 millioner kroner og ca kroner i lønnsjustering. Driftsjusteringene skyldes i hovedsak økning på 2,1 millioner kroner for 20 nye studieplasser som er tildelt Institutt for fysikk og teknologi og Institutt for geovitenskap, økning i avsetningen til fartøyleie på 1 million kroner, samt en økning i Kjemisk institutts ramme på kroner som følge av den nye organiseringen av Senter for farmasi. Fakultetet vil også få en økning på utdanningskostnadene på ca kroner som følge av omlegging av etter- og videreutdanningen ved universitetet. Videre er det foretatt innstramminger på fakultetsledelsens og fakultetsadministrasjonens budsjett på ca kroner, samt innstramminger på MN-felles driftsbudsjett på ca kroner. 12

14 Lønnsjusteringen skyldes i hovedsak ordinær lønnsøkning ved MN-felles og fakultetsadministrasjon, samt noen mindre lønnsjusteringer på instituttene. Geofysisk institutt får blant annet en reduksjon på kr siden en professor II inn mot EU-prosjektet MEECE blir trukket ut, mens Institutt for biologi får en økning på kr til koordinatorstillingen inn mot Makerere-samarbeidet. II-stillingen inn mot kjønnsbalanse som flere av instituttene fikk tildelt midlertidig i 2010 blir trukket ut fra budsjettrammene i Justering av arealnullpunkt og internhusleie I møte vedtok fakultetsstyret å implementere universitetets internhusleiesystem på instituttnivå. Ved innføring ble det satt et arealmessig nullpunkt med de arealene som instituttene disponerte på innføringstidspunktet. Fakultetsledelsen skulle imidlertid gjennomgå nullpunktene med noen institutter og evt. korrigere nullpunktet. Som vedtatt tidligere vil Matematisk institutt sitt arealnullpunkt bli endret når hele instituttet er flyttet inn i Realfagbygget. Som følge av endring i arealnullpunkt vil Matematisk institutt få økt sin inntektsramme med ca kroner i, mens Geofysisk institutt, Institutt for geovitenskap og Institutt for biologi vil få redusert sine inntektsrammer med henholdsvis kr , kr og kr Universitetets husleiemodell deler husleien inn etter komponentene grunnleie, driftskostnader, felleskostnader og energikostnader. Tabell 7 viser prisen for de ulike komponentene i. Tabell 7 Pris pr kvm for de ulike komponentene og kostnadskategoriene i Grunnleie Drift Felleskostnader Energi Totalsum Totalsum 2012 Relativ endring fra 2012 Kategori Pris pr kvm Spredning Pris pr kvm Pris pr kvm Pris pr kvm Pris pr kvm Pris pr kvm 0,0 0, % 94,60 293,27 151,53 539,40 0,5 445,87-30 % 94,60 293,27 151,53 985,27 1,0 509,56-20 % 94,60 293,27 151, ,96 975,24 7,56 % 1,5 573,26-10 % 94,60 293,27 151, , ,86 8,25 % 2,0 636, ,60 293,27 151, , ,49 8,87 % 2,5 700,64 10 % 94,60 293,27 151, , ,11 9,44 % 3,0 764,34 20 % 94,60 293,27 151, , ,74 9,95 % Arealkostnadene er økt mer enn lønns- og priskompensasjonen de siste årene som følge av høyere prisvekst i byggesektoren, samt byggeprosjekter som universitetet selv har tatt ansvar for. Mens prisen for komponentene drift og felleskostnader øker med 10 % fra 2012, reduseres prisen for energikostnader med ca. 25 %. Universitetet har imidlertid besluttet at innsparingen på energikostnadene skal disponeres til investeringer over Eiendomsavdelingens investeringsbudsjett. Grunnleien for økes dermed med ca. 21 % fra Som en ser i tabell 7 økes den totale prisen pr kvadratmeter med 8 10 % etter hvilken kategori byggene er kategorisert etter. Tabell 8 viser husleiekostnader pr institutt og avdeling for. 13

15 Tabell 8 Oversikt over husleiekostnader, tall i 1000 kroner Institutt Areal (brutto + felles) Grunnleie Driftskostnad Felleskostnad Energi Leie av undervisningsrom MN-felles Fakultetsadministrasjon Matematisk institutt Institutt for informatikk Institutt for fysikk og teknologi Kjemisk institutt Molekylærbiologisk institutt Geofysisk institutt Institutt for geovitenskap Institutt for biologi SFF CIPR SFF Bjerknes SFF Senter for geobiologi Senter for klimadynamikk SUM SUM Husleiekostnader for MN-felles inkluderer blant annet Elektronmikroskopisk felleslaboratorium, Skolelaboratoriet i realfag, leie av undervisningsrom og energikostnader for tungregnemaskinen. 3.4 Strategiske avsetninger, stipendiat- og postdoktorstillinger Fakultetets strategiske plan for «Nye tider nye utfordringer nye løsninger» 6 er førende for de strategiske avsetningene, og for de midlertidig tildelte 7 rekrutteringsstillingene. Budsjettet preges imidlertid også av tidligere års strategiske bindinger, knyttet blant annet til egenandeler og andre inngåtte forpliktelser. Tabellene 9-11 viser midlertidige strategiske avsetninger, inkludert strategisk tildelte rekrutteringsstillinger. Fakultetets mål er at de strategiske avsetningene skal sikre fagligstrategisk utvikling, heve kvaliteten på forskningen og utdanningen, og bidra til å oppnå UiBs mål om å være et forskningsuniversitet av høy kvalitet med tilhørende gode studieprogrammer Bevilgning for en stipendperiode 14

16 Tabell 9 Strategiske avsetninger Hovedtiltak Spesifisering Institutt 2011-avsetn. Tildeling Tildeling Endring 2012 som overf. til Andre forsknings- Nanovitenskap Ufordelt satsninger Forskningskoordinator EU (Forskn.adm.avd.) MN-felles Nye faglige satsinger Ufordelt Prosjektstøtte ERC-prosjekt II (Fomin) II Prosjektstøtte ERC-prosjekt II (Saket) II Prosjektstøtte ERC-prosjekt BIO (Thingstad) BIO DNA sekvenseringslaboratorium MBI Smådyrs PET/CT skanner MN-felles Samarbeid med Helse Bergen. II-stilling IFT Avansert vitenskapelig Utstyr CERN-prosjekt Ufordelt utstyr Utstyr Ufordelt Tilgang til infrastruktur (Geneve) MN-felles Egenandeler Egenandel FUGE II, drift MN-felles forskningsprosjekt Egenandel Bergen forskningsstiftelse, drift (Lokshtanov) II Prosjektmanager Carbochange, EU-prosjekt GFI Storutstyr NACO - teknisk stilling GFI Egenandel Bergen forskningsstiftelse, drift (McLoughlin) GEO Egenandel SFF Senter for geobiologi, senterleder GEO/BIO Egenandel SFF Bjerknessenteret GFI Egenandel SFF Bjerknessenteret GEO Egenandel Bergen forskningsstiftelse, drift (Førre) IFT Egenandeler til BOA Ufordelt Utvidelse av arealer, inkl SKD og GEOBIO MN-felles Egenandel Bergen forskningsstiftelse, drift (Sandaker) IFT Egenandel Bergen forskningsstiftelse, drift (Arnesen) MBI Opprettelse av Marin biobank i Bergen, teknisk stilling BIO Norstore irods MN-felles Egenandel SFF Birkelandsenteret, tekn./adm. stilling IFT Organisasjons- Kjønnsbalanse, II-stillinger Ufordelt utvikling Lederutvikling MN-felles HMS-prosjekt. Kjemikaliebruk og dokumentasjon MN-felles Søknadsutvikling BOA MN-felles Utdanningssatsning Samarbeid med PET-senteret. II-stilling KI Master i energi, administrativ ressurs GFI Særskilte kostnader ved overbooking MN-felles Søknadsutvikling Senter for fremragende utdanning (SFU) MN-felles Modernisering av undervisningen og rekrutteringstiltak MN-felles Brukertilpasset matematikk MAT 102 II-stilling MI Under andre forskningssatsinger er det for satt av 3 millioner kroner til faglige satsinger. Denne satsingen dekker satsingsområdene energi, nanovitenskap og life science. Fakultetet har en ambisiøs strategisk plan og fakultetet kunne tenkt seg å sette av mer midler til disse satsingene, men for å skjerme instituttenes budsjettrammer kan det ikke settes av mer enn 3 millioner kroner for. Det settes fortsatt av midler til en forskningskoordinator på Forskningsadministrativ avdeling (kr ) og tilskudd på kr til DNA-sekvenseringslaboratoriet ved Molekylærbiologisk institutt. En teknisk stilling inn mot smådyrs PET/CT skanner og en IIstilling som er et samarbeid mellom Institutt for fysikk og teknologi og Helse Bergen blir delfinansiert. I tillegg har UiB bevilget prosjektstøtte til to ERC-prosjekt ved Institutt for informatikk (1,8 million kroner) og ett på Institutt for biologi (1 million kroner). Universitetsstyret har bevilget 9,5 millioner kroner til avansert vitenskapelig utstyr, der kr er øremerket utstyr inn mot et CERN-prosjekt. Det vil bli en prosess for å fordele utstyrsmidlene, med utgangspunkt i instituttenes budsjettforslag for. 15

17 Store deler av fakultetets strategiske avsetning er egenandeler inn mot forskningsprosjekter. Det er satt av 1,3 millioner kroner i egenandeler til drift inn mot prosjekter fra Bergen forskningsstiftelse (BFS) og 1,9 millioner kroner til egenandeler inn mot Sentre for fremragende forskning (SFF), deriblant fakultetets nye SFF Birkelandsenteret. I tillegg er det satt av kroner til egenandeler inn mot et EU-prosjekt, kr til egenandel mot storutstyrsprosjektet NACO, kr i egenandel til Norstore-prosjektet irods og kr til opprettelse av Marin biobank i Bergen. Videre foreslår fakultetsledelsen å sette av 2,5 millioner kroner for å dekke egenandeler og deler av indirekte kostnader for prosjekter uten dekningsbidrag. I tillegg til driftsegenandelene som er nevnt over, bidrar både fakultetet og instituttene med egenandeler i form av stipendiat- og postdoktorstillinger. Innen organisasjonsutvikling blir det totalt satt av 1,1 millioner kroner, fordelt på lederutvikling, kjemikaliebruk og dokumentasjon, samt til kjønnsbalanse. Det settes av kr til modernisering av undervisningen og rekrutteringstiltak under utdanningssatsinger. Videre settes det av kr for å finansiere en II-stilling i samarbeid med PET-senteret, kr i tilskudd til en administrativ ressurs ved opprettelse av master i energi og kr til en II-stilling innen brukertilpasset matematikk. Tabell 10 Postdoktorer, gitt for én stipendperiode Hovedtiltak Spesifisering Institutt Endring Postdoc Tildeling 2012 Tildeling Endring Refordeling Andre forsknings- Oppfølging evaluering av Sarssenteret Ufordelt -1,0 0, januar satsninger Visualisering II 1, juli 2014 Tropisk meteorologi GFI 1, juli 2015 Klima og globale utfordringer GFI -1,0 0, januar Nanovitenskap KI 1, juli 2014 Faglig ledelse - dekan IFT 1, juli 2015 Samarbeid SINTEF - 50 % over 2 år KI 0, januar 2014 Seismotektonikk og seismisk risikoberegning GEO -1,0 0, januar Post SFF/FUGE. Virkning fra 1.1. Ufordelt 2,0 2, januar 2017 Egenandeler FUGE/Bioinformatikk II -1,0 0, juli forskningsprosjekter FUGE/Bioinformatikk MBI -1,0 0, juli Egenandel FUGE, bioinformatikk II 1, juli 2014 Egenandel Bergen forkningsstiftelse, Lenhard BIO 1, januar 2014 Egenandel SFI Lakselus BIO 1, januar 2016 SFF Birkelandsenteret. Virkning fra 1.7. IFT 1,0 1, juli 2017 Samarbeid med SKOK. Virkning fra 1.7. BIO 1,0 1, juli 2017 Senter for klimadynamikk (SKD). Virkning fra 1.1. SKD 2,0 2, januar 2017 Ikke øremerket Strategisk virkemiddel IFT 1, juli 2014 Strategisk virkemiddel KI 1, juli 2014 Strategisk virkemiddel MBI 1, juli 2014 Strategisk virkemiddel GEO 1, juli 2014 Strategisk virkemiddel BIO 1, juli ,0 18, Tidligere ble de fleste stipendiat- og postdoktorstillingene gitt mer eller mindre permanent til instituttene. Fra 2006 er rekrutteringsstillingene i større grad benyttet som strategiske virkemidler på fakultetsnivå, og gitt for en tidsbegrenset periode. Fra er 4 postdoktorstillinger trukket ut fra fakultetets ramme, og refordelt av universitetsstyret. Fakultetet fikk bevilget 4 av de refordelte postdoktorårsverkene, men de var øremerket Senter for klimadynamikk (SKD) og videreføring av kompetanse bygget opp i de utgående SFFene og FUGE-plattformen. 16

18 De fire nye postdoktorene er derfor tildelt med to til Senter for klimadynamikk og to til post SFF/FUGE. Fakultetet har forpliktelser inn mot den nye SFFen Birkelandsenteret, og det blir derfor satt av midler til en ny postdoktor inn mot Birkelandsenteret. I tillegg blir det satt av midler til egenandel til et forskningsrådsfinansiert samarbeidsprosjekt mellom Institutt for biologi og Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK). Fakultetet har et måltall på 27 postdoktorer finansiert av grunnbevilgningen i. Fakultetet har fordelt 18,5 postdoktorstillinger for én stipendperiode, jf. tabell 10 og i tillegg har instituttene 12 postdoktorstillinger mer eller mindre permanent i instituttrammene. Fakultetet har dermed fordelt 3,5 postdoktorårsverk mer enn måltallet. Stipendiat- og postdoktorstillinger finansiert av grunnbevilgningen blir ikke inntektsført før tilsetting, dvs. lediggang i disse stillingen vil medføre reduksjon i rammeoverføringen til fakultetet. For å unngå slik reduksjon i inntektene er det viktig at instituttene konstant overvåker stipendiat- og postdoktorstillingene og iverksetter utlysning i god tid, slik at tilsetting kan skje umiddelbart etter ledighet. Som et annet tiltak for å unngå slik reduksjon i inntektene og doktorgradsproduksjonen, bevilget fakultetet i 2011 og 2012 ekstra stipendiatstillinger, der lønnsutgiftene var planlagt å dekkes fra forventet ledighet i den totale stipendiatpoolen. I 2012 hadde fakultetet 9 slike stipendiatstillinger, mens det i budsjettet for foreslås at antall stipendiater som dekkes av forventet ledighet blir redusert til 7 stipendiatstillinger. Fakultetet har 80 stipendiatstillinger som er bevilget mer eller mindre permanent til instituttene. Videre har fakultetet de siste ti årene hatt tilsatt 12 stipendiater bevilget som egenandeler til SFFene CIPR og Bjerknessenteret eller til Sarssenteret. Når prosjektperioden for SFFene nå går ut opphører også egenandelene i form av stipendiatstillinger. For vil imidlertid 7 av disse stillingene fremdeles være tilsatt på fakultetet. I tillegg har fakultetet 59 midlertidige stipendiatstillinger tildelt for en stipendperiode, jf. tabell 11. Fra er 13 stipendiatstillinger trukket ut fra fakultetets ramme, og refordelt av universitetsstyret. Fakultetet fikk bevilget 12 av de refordelte stipendiatstillingen, men de er i sterk grad øremerket Senter for klimadynamikk (SKD) og videreføring av kompetanse bygget opp i de utgående SFFene og FUGE-plattformen. For at fakultetet skal kunne oppnå UiBs krav om antall tilsatte stipendiatstillinger tildeler fakultetet to ekstra stipendiatstillinger i, utover de 12 stipendiatstillingene som ble bevilget sentralt. Fakultetsledelsen foreslår følgende fordeling av stipendiatstillinger i : - 5 stillinger til Senter for klimadynamikk - 3 stillinger til post SFF/FUGE - 2 stillinger som egenandel til SFF Birkelandsenteret - 1 stilling som egenandel til et BIOTEK 2021-prosjekt 17

19 - 2 stillinger til egenandel til forskerskolen i Klima 8 (videreføring av 2 stillinger som går ut i ) - 1 ufordelt stilling I tillegg har fakultetet tildelt en stilling inn mot energi i 2012, som ikke får virkning før 1.1., samt at det ble satt av midler til en stipendiatstilling inn mot bioprospektering i 2012, som ikke blir fordelt før i. For vil fakultetet ha fordelt 146 stipendiatstillinger (80 i instituttrammene, 59 midlertidige og 7 CIPR, Bjerknes og Sars), mens fakultetets måltall er 138 stipendiatårsverk. 7 av de fordelte stillingene er som nevnt over ikke en del av fakultetets kostnadsbudsjett, da de forventes å bli dekket av lediggang. 8 Stipendiatene til forskerskolen i Klima inkluderer fakultetets forpliktelse inn mot det tverrfakultære EU-prosjektet innen klima og miljø i det vestlige stillehav (ECOPAS) som er administrert av SV, samt det tverrfakultære samarbeidet med SV innen fagområdet nedbør og geofarer i Nepal. 18

20 Tabell 11 Stipendiater, gitt for én stipendperiode Hovedtiltak Spesifisering Institutt Endring Stipendiat Endring Tildeling Tildeling Refordeling Andre forsknings- Farmasi KI 1, april 2014 satsninger Farmasi KI 1, januar 2015 Farmasi KI 1, januar 2015 Farmasi KI 0, februar 2012 Farmasi KI 1, februar 2016 Bioinformatikk. FUGE MBI 1, januar 2015 FUGE - marin genomikk BIO 1, januar 2015 Geomikrobiologi (SFF) BIO 1, januar 2015 Geomikrobiologi (SFF) GEO 1, januar 2015 Klima og helse GFI 1, januar 2015 Nanovitenskap KI 1, januar 2015 Nanovitenskap KI 1, januar 2015 Nanovitenskap IFT 1, januar 2014 CERN IFT 1, juli 2016 Akustikk IFT -1,0 0, juli FME NORCOWE GFI -1,0 0, juli FME SUCCESS GEO -1,0 0, juli FME SUCCESS MI -1,0 0, juli Nanokjemi KI 1, juli 2016 Beregningsvitenskap/multiskalamodellering MI 1, juli 2016 Oppfølging av fagevalueringen II 1, juli 2016 Øremerket nestleder MBI 1, juli 2016 NMR MBI 1, juli 2016 Fiskehelse BIO 1, juli 2016 Oppfølging av fagevalueringen BIO 1, juli 2016 Karbonkjemi i kystsonen GFI 1, juli 2016 Paleoklima/SHIFTS-prosjekt GEO 1, juli 2016 Geodynamikk GEO 1, juli 2016 Kjemididaktikk KI 1, juli 2016 Energi II 1, oktober 2016 Energi, tildelt i 2012 med virkning fra 1.1. IFT 1,0 1, januar 2017 Bioprespektering, virkning fra 1.1. Ufordelt 1,0 1, januar 2017 Post SFF/FUGE, virkning fra 1.9. Ufordelt 3,0 3, september 2017 Egenandeler Egenandel Bergen forskningsstiftelse (Lokshtanov) II 1, juli 2015 forskningsprosjekter Egenandel FUGE, bioinformatikk II 1, juli 2015 Egenandel FUGE, bioinformatikk II 1, juli 2015 Egenandel FUGE, bioinformatikk II 1, januar 2016 evita, beregning/bioinformatikk II 0, juli 2012 YFF (Lenhard) BIO 1, januar 2014 YFF (Nordbotten) MI 0, juli 2012 Egenandel Bergen forskningsstiftelse (McLoughlin) GEO 1, januar 2015 Egenandel forskerskole GFI -2,0 0, september Egenandel forskerskole, virkning fra 1.9. GFI 1,0 1, september 2017 Egenandel forskerskole, virkning fra 1.9. GFI 1,0 1, september 2017 Egenandel NCoE-prosjekt BIO 1, juli 2015 Egenandel SFF Senter for geobiologi BIO 1, januar 2016 Egenandel SFF Senter for geobiologi GEO 1, januar 2016 Egenandel SFF Senter for geobiologi (virkning fra ) BIO 1, juli 2016 Egenandel SFF Senter for geobiologi (virkning fra ) GEO 1, juli 2016 Egenandel SFI lakselus BIO 1, januar 2016 Egenandel Bergen forskningsstiftelse (Førre) IFT -1,0 0, september Egenandel Bergen forskningsstiftelse (Arnesen) MBI 1, juli 2016 Egenandel Bergen forskningsstiftelse (Sandaker) 1/2-års virkning IFT 1, juli 2014 Egenandel SFI IFT 0, juli 2012 Egenandel SFI IFT 1, juli 2016 Egenandel SFI IFT 1, juli 2016 Egenandel til CERN-prosjekt IFT 1, juli 2016 SFF Birkelandsenteret. Virkning fra 1.1. IFT 1,0 1, januar 2017 SFF Birkelandsenteret. Virkning fra 1.7. IFT 1,0 1, juli 2017 Egenandel BIOTEK 2021, virkning fra 1.9. BIO 1,0 1, september 2017 Senter for klimadynamikk (SKD), virkning fra 1.9. SKD 5,0 5, september 2017 Ikke øremerket Ikke øremerket stipendiat MI 0, juli 2012 Ikke øremerket stipendiat BIO 0, juli 2012 Ikke øremerket stipendiat GEO 0, juli 2012 Ikke øremerket stipendiat GFI 0, juli 2012 Ikke øremerket stipendiat IFT 0, juli 2012 Ikke øremerket stipendiat II 0, juli 2012 Ikke øremerket stipendiat KI 0, juli 2012 Ikke øremerket stipendiat MBI 0, juli 2012 Strategisk virkemiddel IFT 1, januar 2015 Strategisk virkemiddel BIO -2,0 0, september Strategisk virkemiddel BIO -1,0 0, september Strategisk virkemiddel GEO -1,0 0, september Strategisk virkemiddel KI -1,0 0, september Strategisk virkemiddel MBI -1,0 0, september Ufordelt, virkning fra 1.9. Ufordelt 1,0 1, september 2017 Forventet ledighet på stipendiatprosjektet (inntil 7 stip) Ufordelt ,0 59,

21 3.5 Undervisningskrav til instituttene Høsten 2012 fikk fakultetet tildelt ytterligere 20 studieplasser og studieplasstallet er nå oppe i 704. De nye studieplassene ble fordelt med 10 plasser hver til henholdsvis Bachelorprogrammet i petroleums- og prosessteknologi og Bachelorprogrammet i geovitenskap, studieretning geologi. De øvrige instituttene sine studieplasstall er uendret fra Oppfylling av studieplasstallet er ujevnt fordelt mellom de ulike programmene og instituttene, og selv om søkertallet har steget de siste årene er søkermassen skjevfordelt mellom programmene. De siste årene har fakultetet i større grad enn tidligere fylt opp studieplassene. Det betyr at den totale studentmengden ved fakultetet nå er stor og nærmere seg maksimumskapasitet i forhold til hva våre rammebetingelser kan klare. I tillegg til at noen enkeltprogrammer har stort press, merkes dette også på de instituttene som gir brukerkurs rettet inn mot andre program, eksempelvis kjemi og matematikk. Som et resultat av økende mengde studenter produseres det også et høyere antall studiepoeng og grader, noe som også vil slå ut på fakultetets resultatuttelling. Måltall for antall søkere pr. studieplass settes noe høyere enn i fjor da vi enda forventer en stigning i antall søkere til fakultetets realfagsstudier. Rekruttering vil ha et stort fokus i og da spesielt knyttet til at fakultetet skal vedta en handlingsplan for rekruttering i løpet av vårsemesteret. Fakultetet forventer også en ytterligere stigning i produksjon av studiepoengsenheter og en høy produksjon av mastergrader. Måltallene er basert på en forventet produksjon av studiepoeng pr. student, samt gradsoppnåelse på master basert på opptakstall for studieåret H11/V12. Det forventes at instituttene arbeider for å oppnå måltall i forhold til antall registrerte studenter. Fakultetet preges i stor grad av tverrfaglighet både i bachelor- og masterprogrammene. De siste årene er det gjort endringer i program- og emneporteføljen for å bedre tilpasse undervisningstilbudet til faglige og samfunnsmessige behov. Opprettholdelsen av et godt tilbud forutsetter godt samarbeid på tvers av instituttene for å utnytte tilgjengelige ressurser på en best mulig måte. Antall studieplasser på mastergrad har vært stabilt over flere år med 297 plasser. I tillegg til disse plassene har fakultetet et tilbud om erfaringsbasert master i matematikk for lærere med 8 studieplasser. Etter et varierende opptak på master tidligere år, har nå opptaket lagt omtrent på opptaksrammen de to siste årene, men med store variasjoner både mellom programmene, og innen et program fra år til år. Mastergraden i energi hadde sitt første opptak høsten 2012, men med et betydelig lavere opptak en forventet ut fra søkertallene. I prosessen frem mot neste opptak må det arbeides for at masterprogrammet får flere kvalifiserte søkere og flere kandidater som starter på studiet. I tillegg bør det arbeides for økt rekruttering til de ulike mastergradene i disiplinfagene. Rekrutteringstiltak mot master vil fremdeles legge vekt på å rekruttere flere studenter fra egne bachelorprogram til mastergradene våre. Fordeling av antall studieplasser på bachelor- og masternivånivå er vist i tabell 12 og 13. Instituttene skal også bidra aktivt i ph.d-utdanningen, der instituttene har en særlig rolle i oppfølgingen av den enkelte kandidat. Det pågående arbeidet med å finne gode administrative 20