Tillatelse til midlertidig dispensasjon fra planformål kurssenter for bruksendring til midlertidig ordinært asylmottak Steinkjersannan hotell

Transkript

1 Steinkjersannan Hotell AS Sersjantvegen STEINKJER Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: 2016/ /2016/ODVE 190/155/L Tillatelse til midlertidig dispensasjon fra planformål kurssenter for bruksendring til midlertidig ordinært asylmottak Steinkjersannan hotell Gnr/Bnr/Fnr/Snr.: 190/155 Tiltakshaver: Steinkjersannan Hotell AS Ansvarlig søker: Siviling. Nils Nærdal AS Tiltakets art: Bruksendring til midlertidig asylmottak Omsøkte eiendom: Sersjantvegen 11, 7713 STEINKJER Bruksareal bygg på eiendommen: 2440 m 2 Det vises til søknad om tiltak etter plan- og bygningsloven på eiendommen Sersjantvegen 11, gbnr. 190/155. Siste dokument (samsvarserklæring fra ansvarlig kontrollerende for brannprosjektering) er registrert mottatt Bygningsmyndigheten i Steinkjer kommune har fattet følgende Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 20-3 (tiltak med ansvarsrett) og 19-2 (dispensasjon) gis det midlertidig dispensasjon fra reguleringsplan for Sannan (planformål kurssenter), for bruksendring til midlertidig ordinært asylmottak for eksisterende bygninger på eiendommen Sersjantvegen 11, gbnr. 190/155. Dispensasjonen gjelder fram til Tillatelsen gis på følgende vilkår: Brannteknisk notat datert utarbeidet av Rambøll AS legges til grunn for videre prosjektering og utførelse for oppgradering av bygningene i forbindelse med bruksendringen. UDI s retningslinjer for asylmottak skal ivaretas. Med hjemmel i Forskrift om gebyr for byggesaker og opprettelse av grunneiendom m.m. skal det betales gebyr for kommunens saksbehandling. Gebyrets størrelse er beregnet til kr

2 Saksopplysninger: Historikk Steinkjersannan hotell holder til i tidligere offisersmessen "Søndre" opprinnelig bygd i 1976, med overnattingsfasiliteter i tidligere befalsforlegning "Privaten" bygd i Etter avvikling av militærleiren på Steinkjersannan ble bygningene benyttet til kurs- og konferansesenter, Steinkjersannan (KOKS) som ble etablert i Fra 2011 ble bygningene solgt, og videreført som Steinkjersannan hotell. Søknad om etablering av asylmottak Steinkjersannan Hotell AS ønsker å tilby etablering og drift av ordinære mottaksplasser for asylsøkere ved Steinkjersannan hotell beliggende på eiendommen Sersjantvegen 11. Med den bakgrunn søkes det om midlertidig bruksendring til midlertidig asylmottak i en periode på 3 år fra vedtakets dato. Det opplyses at det tilbys mottak for 157 asylsøkere, et antall som er presentert for UDI under pågående forhandlinger mellom Steinkjersannan Hotell AS og UDI. Antallet kan økes til 220. Det planlegges 7 årsverk ved mottaket, 4 ansatte med spesialkompetanse ihht krav fra UDI, samt 3 miljøarbeidere. Ansattes arbeidsforhold vil bli ivaretatt etter gjeldende regelverk og godkjenning fra Arbeidstilsynet. Spesifikasjon av bygninger Etter at nåværende eier overtok eiendommen i 2011, er det gjort en betydelig oppgradering av bygningsmassen, både overnattingsfløy og sentralbygg med kafeteria og sosiale rom. Oppgradert balansert ventilasjonsanlegg er montert. Det vil bli foretatt en brannteknisk oppgradering med nytt automatisk slokkeanlegg, og det er planer for installering av varmepumpe basert på jordvarme. Planstatus Gjeldende arealplan for området er reguleringsplan for Sannan. Omsøkte eiendom (Sersjantvegen 11) er avsatt til planformål kurssenter. Området tillates benyttet til kurssenter, med muligheter for bespisning og opphold i tilknytning til denne virksomheten. Erklæring om ansvarsrett Følgende foretak har gitt erklæring om ansvarsrett Siviling. Nils Nærdal AS Ansvarlig søker. Rambøll AS PRO Prosjektering av brannkonsept. Byggteknisk Rådgivning Steinkjer AS Kontroll av brannkonsept (tiltaksklasse 2). Sprinklerpartner AS PRO Prosjektering av sprinkleranlegg (tiltaksklasse 2). Asp Rørservice AS UTF Sanitær, varme og slokkeinstallasjoner (tiltaksklasse 2). Gjennomføringsplan Gjennomføringsplan datert signert ansvarlig søker foreligger i saken. Tegningsliste Plantegninger av "Privaten" og "KOKS". Diverse dokumenter vedlagt søknaden Brannteknisk notat datert , utarbeidet av Rambøll AS. Samsvarserklæring datert , fra Byggteknisk rådgivning Steinkjer AS (kontrollerende for brannprosjektering). Redegjørelse vedrørende møter og informasjon som er gitt til berørte naboer datert , utarbeidet av Siviling. Nils Nærdal AS. Diverse informasjon gitt i brev datert , fra Siviling. Nils Nærdal AS.

3 Søknad om dispensasjon fra planformål Siviling. Nils Nærdal AS har på vegne av Steinkjersannan Hotell AS søkt om midlertidig bruksendring og midlertidig dispensasjon fra reguleringsplan for Sannan, planformål kurssenter til midlertidig asylmottak i en periode på 3 år fra vedtakets dato. Det er vedlagt følgende begrunnelse for dispensasjon datert : "På vegne av Steinkjersannan Hotell AS søkes det om dispensasjon fra planformålet. Begrenset til 3 år regnet fra dato eventuell godkjenning. Søknaden begrunnes med det behovet som er presentert fra UDI. Betydelig økning i tilstrømningen av asylsøkere har medført stort behov for flere mottaksplasser. Det er spesielt påpekt ønske om flere plasser i byer og tettsteder. Asylmottak ved Steinkjersannan hotell har så langt fått meget gode tilbakemeldinger fra UDI. I tillegg har senteret fått positive tilbakemeldinger fra beboerne. Blant annet fra noen som er flyttet til andre mottak, og som har sagt de ønsker seg tilbake." Nabovarsel/ informasjon til naboer Tiltaket er nabovarslet med rekommandert sending datert Nabovarslet var ikke i samsvar med reglene i plan- og bygningsloven 21-3, vedrørende opplysning om at tiltaket krever dispensasjon. Med den bakgrunn er nytt nabovarsel utsendt som rekommandert sending datert Det fremgår av nabovarslet at tiltaket krever dispensasjon fra reguleringsplan. Siviling. Nils Nærdal AS har i brev datert redegjort for den informasjon som er gitt til berørte naboer: "Det opplyses at 1 uke før de første asylsøkerne ankom den 15. november 2015, i forbindelse med den første midlertidige perioden bygningene ble brukt til asylmottak, ble det sendt ut informasjon til berørte naboer. Det ble også invitert til eget informasjonsmøte, der det møtte 76 personer av naboene. Det framkom noen kritiske merknader fra naboene, men det ble gjennomført en god dialog om temaet. Politiet var invitert, og var til stede ved møtet. 14 dager etter at de første asylsøkerne var ankommet, ble det arrangert nytt møte, for å informere om oppstarten. Da møtte 7 personer. På dette møtet var det ikke så mange kritiske merknader, men derimot spørsmål hva naboene kunne bidra med for å hjelpe asylsøkerne. Den informasjon og begrunnelse som er gitt naboene er i hovedsak de ønskemål som er satt fram av UDI. Det ønskes flere mottak plassert i befolkningstette områder. Dette fordi det er oppfatningen at dette letter integreringen. Da kan asylsøkerne oppleve samfunnet slik det fungerer. I tillegg anses det som en stor fordel at beboerne har tilgang på kontakt med politi, kommunale myndigheter, bank, post, butikker etc. I motsatt retning finnes mange eksempel på at asylsøkerne mistrives på avsideliggende områder, der de ikke kan få kontakt med samfunnet på samme måte. Det er også påpekt betydningen av at Hero Norge har kontor i byen. Asylsøkerne har mange spørsmål som de kan få svar på der. Det kan også nevnes at i ettertid har flere av naboene besøkt hotellet flere ganger, og oppnådd god kontakt med flere av beboerne." Nabomerknad fra Sannan Bolig AS Det er innkommet følgende nabomerknad datert og fra Hasle Gjerde, Sannan Bolig AS: "Jeg er meget skeptisk til å ha et permanent asylmottak så nær et etablert boligområde med barnehage og skole. Som dere kanskje er kjent med er det allerede flere sameier/ borettslag i området som har uttrykt stor skepsis på grunnlag av erfaringen med det midlertidige mottaket. Jeg etterlyser en konsekvensutredning i forkant av søknad om bruksendring. Det bør også avholdes et nytt åpent møte for beboere og alle berørte i området som har som agenda å belyse hva det betyr med en bruksendring fra midlertidig til permanent mottak. Det bør også være mulig å diskuterer åpent alle forhold som opptar berørte. Et slikt møte må kunngjøres på en slik måte at alle som ønsker det kan møte. Sannan Bolig AS mener et permanent asylmottak bør plasseres et annet sted og mener boligområdet på Steinkjersannan er lite egnet. Flere nye boligprosjekt er under planlegging, kjøpere er avventende inntil søknaden blir avgjort. Asylmottak forringer verdien av boliger på Sannan ganske vesentlig, asylmottaket burde bli etablert utenfor så tett befolkede områder."

4 Nabomerknad fra Tove Iren og Roger Egil Røberg, Kroghbakken 11 Det er innkommet følgende nabomerknad datert og fra Tove Iren og Roger Egil Røberg, Kroghbakken 11: "Vi skulle hatt nabovarsel om et midlertidig asylmottak før vi så det i avisa, ikke nesten 2 mnd etter at det ble en realitet. I nabovarsel brevet er det også alt for lite informasjon. Vi godtar ikke å ha et permanent asylmottak på Sannan hotell. Dette på bakgrunn av at barna føler seg utrygge når de går til og fra skolen. Pr. dags dato må vi kjøre til og fra skolen, noe vi har gjort siden asylsøkere kom til Sannan hotell. Leilighetene går også drastisk ned i verdi. Det blir en del vanskeligere å få solgt når det ligger et asylmottak som nærmeste nabo. Krever å få beskjed om det blir noe utvidelse om midlertidig asylmottak etter 15. februar Nå har det kommet nytt nabovarsel. Lurer på hvis det blir et permanent asylmottak her på Sannan hotell hvem som skal betale for å få kjørt til og fra skole med barn og hvem skal betale det som verdien går ned av verdi når man evt. skal selge leilighetene? Har som jeg skrev tidligere kjørt til skolen med barn og hentet siden nov-15 og til midten av mars-16. Barna føler seg ikke trygge her så de vil ikke gå til og fra skolen." Kommentar til nabomerknader Siviling. Nils Nærdal AS har i e-post dater gitt følgende kommentar til nabomerknadene: "Jeg har spurt begge de ovenfor nevnte om de har opplevd situasjoner der asylsøkere har opptrådt truende eller på annen måte ubehagelig. Det har ingen av dem. Den frykten som Røberg gir uttrykk for, er hovedsakelig begrunnet ut fra at beboerne/asylsøkerne ofte beveger seg i flokk, og dermed skaper ubehag ved å møtes. Sammenholdt med hendelser som er presentert fra andre steder, der naboer av asylmottak har opplevd uønsket atferd fra beboerne. Merknader av det slaget som her er framkommet, viser seg vel å være nokså sammenlignbart med holdninger fra naboer, uansett hvor asylmottak måtte bli etablert. Slik sett er ikke merknadene eksepsjonelle, men av type som må forventes. Det som er noe spesielt, er at søknaden gjelder et tett befolket område i byen. Dermed vil langt flere naboer være berørt. Samtidig påpekes at UDI nettopp etterspør flere sentrale beliggende mottak. UDI gir uttrykk for at slike miljø gjør integrering langt lettere. Dette er velkjente argument, som jeg overlater til byggesakskontoret å vurdere nærmere." Uttalelser fra andre myndigheter Kommunen har gjort følgende avklaringer med andre myndigheter: Nord-Trøndelag fylkeskommune har ingen merknader til søknaden. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har ingen merknader til søknaden. Arbeidstilsynet har gitt samtykke etter arbeidsmiljøloven for bruksendring fra hotell/ kurssenter til asylmottak. I tillegg er søknaden diskutert med Brannvesenet Midt IKS, som ikke har merknader til den brannteknisk prosjektering som er dokumentert vedlagt søknaden. Vegen Sersjantvegen er ikke overtatt av kommunen. Kommunal vegmyndighet bekrefter at de ikke har merknader til søknaden. UDI s retninglinjer for asylmottak Det opplyses i søknaden at omsøkte mottak er planlagt brukt som et ordinært mottak. Asylsøkere flytter til ordinære mottak etter asylintervju hos UDI, og bor i mottaket mens søknaden blir behandlet. Mottaksformene skiller seg fra hverandre i organisering og standard, og UDI har ulike behov og stiller ulike krav til de ulike mottakene. UDI har utarbeidet retningslinjer for drift av asylmottak. Retningslinjene fastslår hvilke målsettinger og rammer som gjelder for mottaksapparatet generelt, for den enkelte mottakstype spesielt, samt hvilken ansvarsfordeling det er mellom UDI og driftsoperatøren. Driftsreglementet er førende både for UDI s styring og for driftsoperatørens utøvende virksomhet.

5 Plan- og bygningslovens formålsbestemmelse Plan- og bygningslovens formål fremgår av 1-1. Hensynene i lovens formålsbestemmelse er knyttet opp mot bærekraftig utvikling, samordning av offentlige oppgaver, konsekvenser for miljø og samfunn, universell utforming mv. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Plan- og bygningslovens regler om dispensasjon Reglene om dispensasjon fremgår av plan- og bygningsloven kapittel 19. Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak fattes skal naboer varsles. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispensere fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved en dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ved vurdering av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Biologisk mangfold, natur- og kulturmiljø Naturmangfoldloven har som formål at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern. Prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Vurdering etter naturmangfoldloven skal fremgå av beslutningen. Saksvurdering: Kommunens saksbehandling av asylmottak etter plan- og bygningsloven Ved kommunens vurdering av midlertidig dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan som omsøkt, må det tillegges vekt at staten har et akutt behov for raskt å få etablert flere nye mottak. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i brev datert pekt på at søknader om bruksendring og dispensasjon skal avgjøres så raskt som mulig, og at det ved avveining av de ulike interessene som gjør seg gjeldende i dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven, normalt må legges avgjørende vekt på å respektere de humanitære forpliktelser Norge har påtatt seg. Innenfor gjeldende regelverk kan kommunen gi midlertidig dispensasjon fra gjeldende plan. Bruk av dette er et viktig bidrag til å løse utfordringer man står overfor. Det er ikke slik at kravene til saksbehandling og begrunnelse i sin helhet kan settes til side, men situasjonen er likevel så alvorlig at det vil kunne være forsvarlig med noe knappere begrunnelse for positive vedtak. Tekniske krav ved bruksendring Ved bruksendring må det vurderes i hvor stor grad tekniske krav skal gjøres gjeldende. Ved tiltak på eksisterende byggverk har kommunen etter plan- og bygningsloven 31-2 fjerde ledd anledning til å fravike tekniske krav dersom bruksendringen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Det vil først være ved hovedombygging at nye tekniske krav vil gjøres gjeldende ved bygget. Med hovedombygging menes byggetiltak som etter kommunens skjønn er så omfattende at hele byggverket i det vesentlig blir fornyet. Med bakgrunn i at omsøkte asylmottak for omsøkte eiendom og bygninger ligger nært opptil tidligere bruk som kurssenter, er det etter kommunens skjønn ikke krav om hovedombygging for bygningene.

6 Det må være en sammenheng mellom tiltaket og de tekniske krav som stilles. Det er derfor bare relevante krav i loven og forskriften som kommer til anvendelse på samme måte som ved nybygg. I forbindelse med den planlagte bruksendringen har Rambøll AS foretatt en brannteknisk vurdering av bygningene. Med den bakgrunn er det utarbeidet brannteknisk notat (datert ). Tiltaksplan som fremgår av notatet skal legges til grunn for videre prosjektering og oppgradering av bygningene for tilrettelegging til bruk som midlertidig asylmottak. Biologisk mangfold, natur og kulturmiljø Bygningsmyndigheten har gjort en vurdering av tiltaket i forhold til naturmangfoldloven. Reglene i naturmangfoldloven 8-12 er ikke relevant for saken. Vurdering av nabomerknadene Sammendrag av merknadene Etterlyser en konsekvensutredning i forkant av søknaden. Nabovarslet gir lite informasjon. Sikkerhet for barn. Skeptisk til asylmottak i et etablert boligområde med barnehage, og erfaring fra tidligere asylmottak på eiendommen. Asylmottak forringer verdiene av boligene. Etterlyser en konsekvensutredning i forkant av søknaden Gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyse for et planområde er knyttet til utarbeidelse av plan, jfr. plan- og bygningsloven 4-3. I bestemmelser til en reguleringsplan, jf pkt. 12, er det krav om undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre virkninger for miljø, helse, sikkerhet, tilgjengelighet og andre samfunnsinteresser, ved gjennomføring av planen og ved enkelttiltak. Etablering av midlertidig ordinært asylmottak utløser etter kommunens skjønn ikke krav om utarbeidelse av reguleringsplan. Av dette slutter kommunen at midlertidig asylmottak innen rammene av plan- og bygningsloven ikke krever utarbeidelse av ROS-analyse eller konsekvensutredning. Nabovarsel gir lite informasjon Alle omkringliggende naboer og gjenboere har fått nabovarsel. Det fremgår av nabovarslet at tiltaket krever dispensasjon fra reguleringsplan. Det er gitt utfyllende opplysninger til søknad om dispensasjon til berørte naboer datert Med bakgrunn i søkers redegjørelse vedrørende informasjon g utfyllende opplysninger som er gitt til berørte naboer, anses berørte naboer å ha fått den informasjon som er nødvendig for å kunne ivareta sine interesser i saken. Sikkerhet for barn, og skepsis til asylmottak i et etablert boligområde med barnehage, med erfaring fra tidligere asylmottak på eiendommen. Utlendingsdirektoratet (UDI) styrer kapasitetsutnyttelsen i mottaksapparatet, disponerer plassene samt avgjør hvem som skal bo i hvilke mottak. UDI fastsetter krav til drift av mottak, i tråd med rundskriv RS (reglement for drift av mottak). Rundskrivet inneholder UDI`s krav til innkvarteringstilbud i ordinære mottak. Ordinære mottak skal være et nøkternt men forsvarlig innkvarteringstilbud som sikrer beboernes grunnleggende behov og den enkeltes behov for trygghet. Det er gitt konkrete krav til boforhold, fellesareal, trygghet og sikkerhet, brannsikkerhet, personal og opplæring, og utsyr. Driftsoperatøren har det utførende ansvar for mottaksdriften og sikrer at mottaket drives i tråd med krav. Direktoratet fører tilsyn med mottakene, evaluerer driften og gir om nødvendig pålegg om retting av feil og mangler. Drift av asylmottak ligger forholdsvis nært opp til gjeldende planformål kurssenter, både i form av bygningstype til overnatting, bespisning og opphold for et større antall personer. Eiendommen er forholdsvis stor med nærhet til tilstrekkelig uteoppholdsareal. Det er ikke vist til negative konsekvenser for nærområdet ved å etablere et midlertidig asylmottak.

7 Barn og foreldre sine følelser for trygghet er viktig, og hensynene til folkehelse og barn og unges oppvekstvilkår skal vektlegges ved saksbehandling etter plan- og bygningsloven jf Asylmottak har et lovpålagt krav til å ha en beredskapsplan for å avverge og håndtere uønskete hendinger. Det er gjennom disse lovverk at trygghet og oppleving av trygghet må ivaretas. Asylmottak forringer verdiene av boligene. Kommunen skal ikke ta stilling til privatrettslige forhold ved behandling av byggesøknader, jfr. plan og bygningsloven Tillatelse etter plan- og bygningsloven innebærer ingen avgjørelse av privatrettslige forhold. Dispensasjon skal vurderes ut fra hvilke samfunnsmessige konsekvenser tiltaket gir. Økonomiske konsekvenser i form av eventuell forringelse av verdien av boliger som følge av tiltaket, er et privatrettslig forhold som ikke skal tillegges vekt ved kommunens vurdering av dispensasjon. Dersom plan- og bygningslovens vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt jf kan dispensasjon gis. Konklusjon vedrørende nabomerknader Bygningsmyndigheten kan ikke se at det i dette tilfellet foreligger omfattende negative konsekvenser for nærmiljøet. Kommunen har forståelse for at enkelte beboere i nærområdet til det planlagte asylmottaket har motforestillinger til etableringen, men kan samtidig ikke se at dette kan tillegges avgjørende vekt i forhold til samfunnsmessige og regionale hensyn. Etter kommunens vurdering tilsier hensynet til å avverge en humanitær krise å være av en slik karakter at eventuelle ulemper for naboene og andre må vike. Det er ved vurderingen lagt vekt på at det er tale om midlertidig dispensasjon. Hensynet til naboer og andre berørte ved ulempevurderingen vil derfor kunne tillegges mindre vekt når det er tale om midlertidig dispensasjoner enn når det er varige bruksendringer. Vurdering av dispensasjon Det er 3 vilkår som må være oppfylt for å kunne gi dispensasjon etter plan- og bygningsloven. Vilkår 1. Hensynet bak planformålet kurssenter skal ikke bli vesentlig tilsidesatt. Vilkår 2. Hensynene i plan- og bygningslovens formålsbestemmelse skal ikke bli vesentlig tilsidesatt. Vilkår 3. Fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Bygningsmyndigheten i kommunen har foretatt en vurdering av dispensasjonsspørsmålet opp mot hensynene bak de bestemmelser det dispenseres fra. Dispensasjonsvurderingen gjelder midlertidig bruksendring fra planformålet kurssenter til ordinært asylmottak. Hensynet bak gjeldende planformål i reguleringsplan er å tilrettelegge for å kunne drive kurssenter, med muligheter for bespisning og opphold i tilknytning til virksomheten. En midlertidig bruksendring til et ordinært asylmottak inntil 3 år, vil medføre at planformålet kurssenter blir tilsidesatt i den perioden det blir brukt til asylmottak. Omsøkte asylmottak ligger nært opp til opprinnelig bruk som kurssenter, og kan tilbakeføres til kurssenter uten krav til vesentlige bygningsmessige arbeider. Den branntekniske oppgradering som vil bli foretatt i forbindelse med bruksendringen, vil medføre at bygningene vil bli oppgradert i forhold til dagens tekniske krav til bygg benyttet som kurssenter. Med den bakgrunn vurderes hensynet bak planformålet kurssenter til ikke å bli vesentlig tilsidesatt. At det er snakk om et midlertidig tiltak er et moment som taler for dispensasjon, og det vektlegges at UDI har godkjent bygningene/ eiendommen for bruk til asylmottak. Hensynene i lovens formålsbestemmelse er knyttet opp mot bærekraftig utvikling, samordning av offentlige oppgaver, konsekvenser for miljø og samfunn, universell utforming mv. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Kommunen kan ikke se at en midlertidig

8 bruksendring til asylmottak som omsøkt vil sette til side hensynet til bærekraft, miljø eller samfunn. I vurdering av fordelene ved å tillate asylmottak er det særlig lagt vekt på nasjonale hensyn, hensyn til Norge sine internasjonale forpliktelser og hensynet til å avverge en humanitær katastrofe. Ved vurdering av midlertidig dispensasjon fra reguleringsplan må det vektlegges at staten har et akutt behov for rask etablering av asylmottak. Justisdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i et felles brev datert til kommunene påpekt at det er viktig å få etablert tilstrekkelig antall asylmottak i Norge så raskt som mulig. Det er videre vist til at det ved avveining av de ulike interessene som gjør seg gjeldende i plan- og bygningsloven, normalt må legges avgjørende vekt på de humanitære forpliktelser Norge har påtatt seg gjennom flyktningekonvesjonen, samt hensynet til en mest mulig verdig håndtering av flyktninger under en ekstraordinær situasjon. Det vises videre til pkt. 8 i rundskriv H-4/15 Kommuners saksbehandling av asylmottak etter plan- og bygningsloven. Her peker departementet på at samfunnsmessige hensyn skal ha avgjørende vekt ved behandling av søknader om etablering av mottak: Det er generelt viktig for Norge å overholde nasjonale og internasjonale forpliktelser. Det vil derfor kunne være nødvendig å tillegge dette hensynet betydelig vekt ved behandling av søknad om tillatelse etter plan- og bygningsloven. Som utgangspunkt bør derfor bygningsmyndighetene kunne vise til omfattende negative konsekvenser for lokalmiljøet, eventuelt omfattende tekniske hindringer, for å kunne vektlegge slike konsekvenser sterkere enn de samfunnsmessige interesser som ligger i at Norge kan følge opp sine forpliktelser til å ta imot og innkvartere asylsøkere. Og jo nærmere opp til tidligere bruk driften av et mottak ligger, desto mer bør det kreves av begrunnelsene for å avslå en søknad om bruksendring eventuelt en søknad om dispensasjon. Når det gjelder vurdering av ulempene ved å tillate asylmottak som omsøkt er bygningsmyndighetens vurdering knyttet opp mot om det foreligger omfattende negative konsekvenser for nærmiljøet. 2 naboer har kommet med merknader til asylmottaket. Bygningsmyndigheten i kommunen har forståelse for at det er knyttet en viss uro til etablering av asylmottak i nærmiljøet. Kommunens vurdering må gjøres ut fra objektive konsekvenser for lokalmiljøet. Vurderingen må være saklig, basert på fakta, relevante hensyn og kjente risikofaktorer. Vurdering av eventuelle negative konsekvenser for lokalmiljøet skal knyttes til det å tillate asylmottak i stedet for kurssenter. Et asylmottak er ikke en arealbruk som i forhold til plan- og bygningsloven er å vurdere som et risikoformål. Barn og foreldre sine følelser for trygghet er viktig, og hensynet til folkehelse og barn og unges oppvekstvilkår skal vektlegges ved saksbehandling etter plan- og bygningsloven, jf. pbl Asylmottak har et lovpålagt krav til å ha en beredskapsplan for å avverge og håndtere uønska hendinger. Det er gjennom disse lovverk at trygghet og oppleving av trygghet må ivaretas. De eventuelle negative konsekvensene ved å etablere asylmottak som omsøkt er etter bygningsmyndighetens vurdering ikke omfattende og kan ikke gis avgjørende vekt i forhold til de samfunnsmessige og nasjonale hensyn. Etter departementet sin instruks tilsier hensynet til avverge en humanitær krise å være av en slik karakter at eventuelle ulemper for naboer og andre må vike. Hensynet til naboer og andre som kan bli berørt av vedtaket vil også ha mindre vekt når det er en midlertidig dispensasjon og bruksendring. Etter en samlet vurdering finner bygningsmyndigheten å kunne gi midlertidig dispensasjon fram til for midlertidig asylmottak for Sannan Hotell som omsøkt. En midlertidig dispensasjon vil ikke i vesentlig grad tilsidesette hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse. Bygningsmyndigheten vurderer at det foreligger en klar overvekt av samfunnsmessige fordeler ved dispensasjon i forhold til ulempene. Gebyr Saksbehandlingsgebyr beregnes i henhold til kommunens forskrift om gebyr for byggesaker og opprettelse av grunneiendom m.m. vedtatt av Steinkjer kommunestyre:

9 Pkt. 5. For bruksendring med mindre byggearbeid betales et byggesaksgebyr på kr Pkt. 13 For tiltak som krever dispensasjon fra plan/ lov/ forskrift med høring betales kr Sum = kr Det er gjort en vurdering av gebyrets størrelse opp mot prinsippet om selvkost. Ut fra gjennomsnittlig tidsbruk for denne type saker anses gebyrets størrelse ikke å være urimelig høyt. Øvrige opplysninger: Bygningsmessige arbeider i forbindelse med bruksendringen skal gjennomføres i tråd med reglene i plan- og bygningsloven. Ansvarlig søker sender søknad om ferdigattest, med vedlagt gjennomføringsplan og evt. samsvarserklæring til kommunen. Kommunen utsteder deretter ferdigattest. Tiltaket kan ikke tas i bruk før kommunen har gitt ferdigattest/midlertidig brukstillatelse. Faktura med gebyr for kommunens saksbehandling vil bli ettersendt. Orientering om klageadgang: Dette vedtak kan påklages i henhold til reglene i forvaltningsloven kapittel VI. Klagefristen er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket kom frem. En eventuell klage bør begrunnes. Klagen skal nevne det vedtak som det klages over, og nevne de endringer som ønskes i vedtaket. Eventuell klage sendes kommunen. Saken refereres i førstkommende møte i Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning. Med hilsen Geir Gilde enhetsleder Odd Vengstad avd. ingeniør Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift. Kopi til: Siviling. Nils Nærdal AS Sannangata 4E 7713 STEINKJER Tove Iren Gladsø Røberg og Roger Egil Røberg Kroghbakken STEINKJER Sannan Bolig AS c/o Creditreform Regnskap AS Postboks 444 Sentrum 7404 TRONDHEIM