Bruk av fjerntolking for eldre døve som har kommunale tjenester i hjemmet.

Transkript

1 Prosjektrapport. Bruk av fjerntolking for eldre døve som har kommunale tjenester i hjemmet. Et prosjekt ved Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag I samarbeid med 1

2 Forord. "Skulle alle muligheter tas fra meg med én unntagelse, da ville jeg beholde evnen til å kommunisere, for med den ville jeg snart overvinne resten." (Nordisk artikkelsamling om døvblindes kommunikasjon Bäckman & al 1998:29 ) Rapport skrevet av Prosjektleder Jostein Okstad, NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag 2

3 Innhold Forord. 2 Sammendrag Bakgrunn for prosjektet Døves kommunikasjonsproblemer NAV Hjelpemiddelsentral Slik ble det et prosjekt Organisering av prosjektet Prosjektets navn Mål for prosjektet Prosjektets organisering og omfang Prosjektets deltakere Metode Gjennomføring Resultater Gjennomføring Kommunikasjon Stjørdal Kommunes oppsummering Økonomi for kommunen Gode historier Veien videre Tilgjengelighet Kunnskapsdeling Avklaringer Andre arenaer 14 3

4 Sammendrag. Målsettingen for prosjektet var å gi bedre hjemmetjeneste for eldre døve, ved å bruke eksisterende teknologi og tjenester som allerede er rettighetsfestet (Bildetolk). Prosjektet har medført et tett samarbeid mellom Tolketjenesten ved NAV Hjelpemiddelsentral Nord- Trøndelag og ulike soner i hjemmetjenesten og ergoterapitjenesten i Stjørdal kommune. Dette i seg selv har gitt økning i kompetansenivået hos begge parter. De berørte personer/avdelinger i kommunen har fått økt kunnskap om kommunikasjon med døve, og konsekvenser av hørselstap. Og det har gitt ansatte ved Tolketjenesten økt kunnskap om oppbygging av kommunale tjenester, og hvordan disse utøves. Summen av dette er at vi har funnet gode innfallsvinkler for å få til et samarbeid, og finne gode løsninger for våre felles brukere. Prosjektet har krevd opplæring på flere nivå. Generell opplæring i kommunikasjon med hørselshemmede, og det har vært gitt opplæring i bruk av tolk, og bildetolk. Dette både for de døve brukerne og kommunens ansatte. Det har vært gitt opplæring i kommunikasjon og bruk av bildetolk, i fellesskap, og ute hos de enkelte brukere. Prosjektet har gitt flere gode resultater. Hos noen av brukerne har bildetolk blitt brukt daglig. Det har forbedret hjemmetjenesten for brukerne mye, og samtidig avdekket andre behov. Problemer som tidligere kanskje er tilskrevet hørselstapet/kommunikasjonsproblemer, Stjørdal Kommune sier: «Vår konklusjon er at etter en innkjøringsperiode med opplæring og øvelse, har Bildetolking økt samhandlinga mellom brukerne og tjenesteyterne. Det har gjensidig bedret kvaliteten på kommunikasjonen samt bedret kommunens mulighet til å gi en riktig og forbedret tjeneste.» Dette er et lite prosjekt, men resultatene og erfaringene som er oppnådd, kan lett overføres til andre kommuner. Det viktigste fremover er å finne gode måter å formidle kunnskapen på, slik at denne løsningen kan bli tatt i bruk i flere kommuner, og på andre områder. 4

5 1. Bakgrunn for Prosjektet. 1.1 Døves kommunikasjonsproblemer. Det er ikke uvanlig at døve har kommunikasjonsproblemer med hørende, og noen ganger kan det bli alvorlige konsekvenser av dette. HMS Nord-Trøndelag v/tolketjenesten har registrert mange misforståelser, og at kommunikasjonsproblemer skjuler hjelpebehov. Stjørdal Kommune har mange eldre døve, som etter hvert er brukere av kommunale hjemmetjenester. Her har vi registrert tilfeller av kommunikasjonssvikt, kombinert med forståelsesvansker, som har resultert i situasjoner der liv og helse kan ha vært i fare. 1.2 NAV Hjelpemiddelsentral. Hjelpemiddelsentralene har lang erfaring i å samarbeide med kommunenes fagpersoner. Fysio-/ergoterapeuter på Hjelpemiddelsentralen samarbeider med kommunenes fysio- /ergoterapitjenester. Fagpersoner på syn og hørsel ved hjelpemiddelsentralene samarbeider med syns-, og hørselskontaktene i kommunene. Alt med det mål å finne de beste løsningene, og beste tilbud til den enkelte bruker. Tolketjenestene har mindre erfaring med slikt samarbeid. Tolkene har alltid hatt et sterkt fokus på taushetsplikten, og at det vi får vite gjennom tolking, aldri skal formidles videre. Men tolketjenesten kan bruke den generelle kunnskapen vi har, dette gjelder både kommunikasjonskunnskap og kunnskap om konsekvenser av hørselstap, til å bidra til at brukerne får et best mulig tilbud. Det er vanskelig å tenke seg at tolk skulle kunne være tilstede ved alle besøk fra for eksempel kommunens hjemmesykepleier. Noen av våre brukere har hjemmesykepleie hver dag, og det er ulike personer og ulike tider. 5

6 1.3 Slik ble det et prosjekt. Litt tilfeldig hadde vi en demonstrasjon til hørselskontakten i Stjørdal Kommune av muligheter for bildetolk. Vi fant fort ut at dette var noe å jobbe videre med i forhold til disse brukerne. Kommunene i Værnesregionen deltar i det Nasjonale programmet for velferdsteknologi, og har arbeidet med implementering av teknologi siden Stjørdal kommune er vertskommune, og har testet ut og er aktive pådrivere for å ta i bruk eksisterende og ny teknologi, for å gi sine brukere at godt tilbud. Og de er svært interessert i å ta i bruk slike løsninger som bildetolk Før prosjektet formelt startet, installerte vi bildetolkprogram til en bruker som hadde nettbrett selv. Denne brukeren hadde på det tidspunktet bistand fra kommunen, og dette opplevdes som veldig nyttig. Erfaringen fra denne brukeren viste oss at den eneste gjennomførbare løsningen (se pkt. 3 Gjennomføring), var at brukerne hadde utstyr(nettbrett) fast hjemme hos seg, med bildetolkprogram installert. Dette ble grunnlaget for prosjektsøknaden til NAV Hjelpemidler og Tilrettelegging. Vi fikk først avslag på gi ut utstyr, fordi datautstyr i dagliglivet ikke innvilges som hjelpemiddel, men ja til prosjektet. Etter hvert fikk vi innvilget midler til å kjøpe inn 5 stk nettbrett til bruk i prosjektet, og det ble presisert at det bare gjelder prosjektet, og innebærer ingen endring av dagens lovverk, som sier at PC-utstyr ikke dekkes av NAV Hjelpemiddelsentral i dagliglivet. Program for Bildetolk er allerede en rettighet i dagliglivet. 2. Organisering av prosjektet. 2.1 Prosjektets navn. I søknaden beskrev vi prosjektet som: «Bruk av fjerntolking for eldre døve som har kommunale tjenester i hjemmet eller i omsorgsboliger». I første prosjektmøte ble vi enig om å endre dette til: «Bruk av fjerntolking for eldre døve som har kommunale tjenester i hjemmet». Dette fordi en omsorgsbolig også er et hjem, og det er unødvendig å skille dette. 6

7 2.2 Mål for prosjektet. Målsettingen for prosjektet var å gi bedre hjemmetjeneste for eldre døve, ved å bruke eksisterende teknologi og tjenester som allerede er rettighetsfestet (Bildetolk). 2.3 Prosjektets omfang og organisering. Prosjektet drives av NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag og Stjørdal Kommune, i samarbeid med Nasjonal Bildetolktjeneste. Stjørdal kommune har forankret prosjektet hos leder for hjemmetjenesten og stab omsorg. Det ble nedsatt en prosjektgruppe bestående av: Jostein Okstad, Grete Skjøstad, Iris Hofstad, Margunn Midtbø, Annette W. Hansen, Prosjektleder Hørselskontakt Stjørdal Kommune Hjemmesykepleier Stjørdal Kommune, Lånke sone Avdelingsleder NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag Leder nasjonal Bildetolktjeneste. I tillegg ble det etablert en styringsgruppe, som består av medlemmene i prosjektgruppa, og: Anna Hjulstad, Solrunn Hårstad, Avdelingsdirektør NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag Leder for Velferdsteknologiprosjektet i Stjørdal Kommune 2.4 Prosjektets deltakere. Fra Prosjektgruppa deltok Jostein Okstad og Hørselskontakt Grete Skjøstad på de fleste aktiviteter. Etter hvert kom ansatte fra hjemmetjenesten i respektive soner inn. 7

8 Det var i utgangspunktet tenkt å ha med 5 brukere i prosjektet. Det skjer endringer hele tiden, en person ble ikke aktuell, og vi valgte å ta inn i prosjektet en person som er døv, og omsorgsperson for en bruker som er syns- og hørselshemmet. Dette var både nyttig og nødvendig, da denne pårørendepersonen er den som har all kontakt med samfunnet, på vegne av den syns- og hørselshemmede brukeren. 2.5 Metode. Det ble gitt nettbrett med bildetolkprogram til 5 brukere. I tillegg ble det installert en større skjerm til en bruker som er syns-og hørselshemmet. Opplæring skjedde av brukerne separat, av kommunalt personell separat, og felles opplæring med brukere og kommunalt personell hjemme hos brukerne. 3. Gjennomføring I prosjektsøknaden beskrev vi følgende problemstilling; «Med mye skifte av personell, i turnus, vil det være umulig for alle kommunens ansatte å ha en nettbrett med tilgjengelig programvare for bildetolk. Vi ønsker derfor å se på muligheten av at noen eldre brukere får nettbrett fra NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag, med lisensiert programvare. Programvaren er allerede en rettighet.» De aktuelle brukerne søkte om å få Bildetolkprogram som hjelpemiddel. Brukerne ble informert om at de måtte ordne og betale nettilgang selv. For de fleste ble det valgt mobilnett, da ikke alle har trådløstnett i huset, eller hadde nett med for lav hastighet. 8

9 Opplæring av brukere. Program er installert og igangsatt av prosjektleder. Videre er det gitt opplæring til brukerne i bruk av nettbrett, og bruk av bildetolk. Opplæring i hvordan en bruker programmet, og hvordan en skal bruke bildetolken. For noen av brukerne er det nødvendig at hjemmetjenesten betjener utstyret. Opplæring av tjenesteytere. Prosjektleder og hørselskontakt har gjennomført flere runder med opplæring av helsepersonell i hjemmetjenesten. Først er det holdt felles samlinger med generell informasjon om kommunikasjon med hørselshemmede. Videre opplæring i bruk av bildetolk. Deretter opplæringen hjemme hos brukerne, med aktuelle tjenesteytere, prosjektleder og hørselskontakt. I tillegg til opplæringen, driver vi også litt motivasjonsarbeid, for at kommunenes ansatte, og brukerne kunne se nytten av dette. Det er fortsatt slik at mange mener; «Vi forstår hverandre godt vi». Men når vi får i gang bruken av bildetolk, så alle hvor mye bedre kommunikasjonen blir. Hos bruker med kombinert syns-, og hørselshemming har det vært samarbeid både med syns-, og hørselskontakt, for å få bedre tilrettelegging i hjemmet. Hos en av brukerne er bildetolk brukt så å si hver dag ved besøk av hjemmesykepleiere. Det er laget en rutine, hvor bildetolk blir startet straks hjemmesykepleieren kommer inn døra. 9

10 4. Resultater. 4.1 Gjennomføring. Det kreves et betydelig arbeid med opplæring, både av brukerne og kommunale ansatte. Brukerne må læres opp i å bruke utstyr og bruke Bildetolk. Dette er eldre brukerne, som ikke alle har erfaring med slik teknologi, Og for noen brukere vil det være nødvendig at kommunens ansatte betjener utstyret. Noen ganger tar det mer tid enn man forutsetter. Opplæringen er tidkrevende. Brukerne er eldre, og ikke vant til å bruke teknologi, og dermed trengs det gjentakende opplæring for at de skal kunne betjene teknologien. Kommunen har ulike tjenesteytere som bistår brukeren, og alle skal ha opplæring og føle seg trygg på bruken av teknologien. Det er nødvendig med opplæring av kommunale ansatte i kommunikasjon med hørselshemmede/døve, opplæring i bruk av tolk. Og bildetolk. Også motivering, for at alle ser nytten av en slik teknologi. Prosjektet har gitt økt samarbeid mellom hjelpemiddelsentralen og Stjørdal Kommune, på et område der det tidligere har vært mindre samarbeid om tilrettelegging for enkeltbrukere. 4.2 Kommunikasjon. Det ble avdekket mange «huller» og misforståelser, og når kommunikasjonen ble bedre, ble det også avdekket andre behov. Behov som en tidligere kunne være skjult på grunn av sviktende kommunikasjon. Vesentlig forbedret kommunikasjon gir brukerne en mulighet til å formidle sine tanker og ønsker. Som igjen gir bedre forutsetninger for at kommunen kan yte bedre, og riktigere helsetjenester. Det gir trygghet til brukerne at de blir forstått, og kvaliteten på kommunens tjenester blir mye bedre, en får en felles forståelse av behovet for tilrettelegging, og mulige løsninger. Stjørdal Kommune har også satt opp et nettbrett med bildetolk på Forvaltningskontoret, der man ofte kan møte brukerne ved 1. gangs samtaler. Der alle kommunens innbyggere skal henvende seg ved behov for assistanse fra kommunen. Og hørselskontakten har brukt sin bildetolk på Distriktsmedisinsk senter (DMS) i Stjørdal, når en døv bruker var pasient. 10

11 4.3 Stjørdal Kommunes oppsummering. Stjørdal Kommune sier dette: «Etat Omsorg i Stjørdal kommune har generelt liten erfaring med kommunikasjon med døve, da de tidligere ikke har hatt stort behov for bistand fra omsorgstjenesten. Men nå er mange av denne gruppen blitt eldre. Noen av disse personene mottar helsehjelp i hjemmet. Her har kommunikasjonen vært mangelfull. I få tilfeller har det blitt benyttet oppmøtetolk, kun ved møter hvor kommunen hadde behov for å gi viktige opplysninger. Gjennom bildetolk-prosjektet har kommunen gjort seg noen erfaringer: Vi har avdekket mangelfull kunnskap om kommunikasjon med døve. Gjennom fokus på dette har vi høynet forståelsen for viktigheten av toveiskommunikasjon på et språk som den døve forstår. Samtidig har vi måttet jobbe med at kommunikasjon gjennom bildetolking tar lengre tid enn kommunikasjon med hørende. Mange syntes dette heftet dem i jobben og at det ble mere bry enn før. I en travel arbeidshverdag må man avsette mer tid til kommunikasjon med døve enn andre brukere. Bildetolkinga har bidratt til å avdekke reelle behov hos brukerne da kvaliteten på kommunikasjonen har blitt betydelig bedret. Dette har videre bidratt til å øke kvaliteten på kommunens tjenesteyting og økt forståelsen av brukerens situasjon. Opplæring av helsepersonellet har vært essensielt. Det har vært av avgjørende betydning at en sykepleier ble utpekt til å være pådriver i teamet som skulle bruke bildetolking. Brukerne har mange ansatte og forholde seg til, alle måtte sette seg inn i hvordan dette fungerte. Etter at bildetolking ble prøvd noen ganger, viste det seg at personellet tok dette lett, men den aktuelle sykepleieren måtte holde kommunikasjon i fokus slik at bildetolkinga ble brukt. Etter hvert ble bildetolking mer en naturlig del av hjemmebesøket. Når helsepersonell har erfart og nyttiggjort seg bildetolking, viser det seg at de lett tar dette til nye pasienter som har behov. Vår konklusjon er at etter en innkjøringsperiode med opplæring og øvelse, har Bildetolking økt samhandlinga mellom brukerne og tjenesteyterne. Det har gjensidig bedret kvaliteten på kommunikasjonen samt bedret kommunens mulighet til å gi en riktig og forbedret tjeneste.» 11

12 4.4 Økonomi for kommunen. Tolking følger sektoransvarsprinsippet. Den tjenesteyter som trenger tolk i kommunikasjon med sin tjenestemottaker, er ansvarlig få å skaffe tolk, og betale for tolken. Bildetolking ble ved oppstarten av dette prosjektet definert til å være en gratis tjeneste for alle. Det er ikke selvfølgelig at det vil være slik i framtiden. Men bildetolk er en teknologi som allerede eksisterer, og våre brukere har rettighet til bildetolkprogram. Det er derfor uansett minimale kostnader for kommunen knyttet til å bruke en slik tjeneste For kommunene vil det være en betydelig innsparing, hvis alternativet er å bruke oppmøtetolk ved hvert hjemmebesøk. Eks vil en tolk fra Hjelpemiddelsentralen i Nord-Trøndelag, ved oppmøte til en halv time tolking i Stjørdal koste ca.: Tolking ½ time: kr. 143,- Reisetid 1,5 t kr. 258,- Kjøring 98 km a 4,10 kr. 402,- Sum kostnad ved et tolkeoppdrag kr. 803,- Sett i lys av dette vil det for framtiden være god økonomi for kommunene, at de som ledd i Velferdsteknologitiltak, kjøper nettbrett til aktuelle brukere, og at brukerne får Bildetolkprogram fra NAV Hjelpemiddelsentral, og evt betaler mobilnett selv. 4.5 Gode historier. I prosjektperioden kom det en ny bruker, med en alvorlig sykdom, som fikk behov for mye tjenester fra kommunen. Denne bruker hadde selv nettbrett, og hadde fått bildetolkprogram fra NAV Hjelpemiddelsentral tidligere. I det aktuelle distriktet i Stjørdal var hjemmetjenesten allerede godt i gang med å bruke bildetolk for andre brukere, og kunne straks ta i bruk denne tjenesten også for den nye brukeren. Denne løsningen ble beskrevet som helt nødvendig for å gi denne brukeren et godt tilbud. En av brukere i prosjektet hadde for bare et par år siden anskaffet seg sin første enkle mobiltelefon, og lært seg å bruke SMS. Denne brukeren var fra før av bare kjent med Teksttelefon, og aldri hatt smarttelefon. Etter en periode med opplæring, kunne denne brukeren, ved hjelp av bildetolk, selv 12

13 bestille Taxi, ringe tolketjenesten, kontakte hjemmetjenesten osv. Et «kvantesprang» på kort tid, for en som hadde levd hele livet i en «analog» verden. Det ikke er noen begrensninger i brukernes muligheter på grunn av alder, men at det kan selvfølgelig være individuelle forskjeller. Samarbeidet i prosjektet har i flere tilfeller resultert i bedre tilrettelegging i hjemmet, også ved hjelp av andre hjelpemidler. 5. Veien videre. 5.1 Tilgjengelighet. Åpningstiden på bildetolk ble fra utvidet til til Dette var en av forutsetningene for å starte dette prosjektet. Det er allerede uttrykt behov for lengre åpningstid på bildetolktjenesten. For de som har hjemmetjeneste hver dag, både hverdag, morgen og kveld, og også i helgene, setter åpningstiden på bildetolk noe begrensning i bruken. 5.2 Kunnskapsdeling. Det er viktig at vi klarer å spre informasjon om dette prosjektet til både NAV Hjelpemiddelsentraler/tolketjenester/bildetolk, og aller viktigst, til kommuner det vil være aktuelt for. Det er forholdsvis lett å informere til hjelpemiddelsentralene. Dette vil vi gjøre ved løpende dialog, legge ut prosjektet på Navet, og ha en videokonferanse om temaet. Stjørdal Kommune er pilotkommune i bruk av Velferdsteknologi i Værnesregionen, og har gjennom det, gode kanaler for å spre informasjon i dette området. Kommunen har gjennom Velferdsteknologiprosjektet allerede spredd informasjon om Bildetolkprosjektet ved forelesninger rundt om i Norge, og det er også lagt ut informasjon på Facebook; «Værnesregionen Velferdsteknologi». Både vi i NAV og i kommunen må se på hvordan vi kan nå ut til alle aktuelle kommuner. Dette kan skje gjennom nettverk til kommunene- KS. Men også hørselsområdet på Hjelpemiddelsentralene kan bidra til å informere kommunene, gjennom f.eks. hørselskontaktene. 13

14 5.3 Avklaringer. Vi opplever mye arbeid med oppfølging hos brukere som har bildetolk. Vi har økende antall brukere, og økt bruk av bildetolk. Ikke bare de som er deltakere i dette prosjektet, men hos mange andre som har bildetolk i arbeidsliv og dagligliv. NAV Hjelpemiddelsentral har vanligvis ansvar for lisensiert programvare, gitt som hjelpemiddel, men en opplever mange problemer, som er i gråsoner mellom programvare/teknisk utstyr. Dette er ressurskrevende, og her trengs det en ansvarsavklaring. 5.4 Andre arenaer. Denne måten å bruke eksisterende teknologi på kan selvfølgelig også brukes i andre områder i helsevesenet. Naturlige steder er; legevakt, akuttmottak, DMS og på sykehus generelt. Dette er også nevnt i prosjektrapport; «Helhetlig gjennomgang av tolkeområdet» : «Det er flere eksempler på hvordan bildetolking kan tenkes brukt på nye områder, men en kan ikke si noe sikkert om det. Generelt kan man si at det trolig er at stort potensial i å samhandle med relevante aktører for å tilrettelegge tekniske og fysiske løsninger slik at en kan nyttiggjøre seg det tilbudet bildetolktjenesten utgjør» (Agenda Kaupang , s:40) I prosjektet har vi fått mye erfaring i samhandling med andre aktører, og vi bidrar gjerne med tips og opplæring. Kanskje er dette en metode som også kan nyttes til andre typer tolking? Kommunene har mange brukere av kommunale tjenester som ikke er norsk-språklige. Her har man også kommunikasjonsutfordringer. Det er et stort ønske om å kunne ta i bruk kommunikasjonstolk på ulike språk for å kunne unngå misforståelser, og kunne gi gode og kvalitative tjenester. 14