Elevtall, prognoser, kapasitet og tilstand på skoleanlegg

Transkript

1 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7027 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/232 Formannskapet Bystyret /1 Komitè for levekår Elevtall, prognoser, kapasitet og tilstand på skoleanlegg Forslag til innstilling 1. I forbindelse med fritt skolevalg anbefales det at grunnskolen har to kapasitetsgrenser for å unngå at skoler blir fulle og at elever i nærskolen må gå på nest nærmeste skole. Elever med fritt skolevalg kan prioriteres inn dersom det er over 2,5 m 2 pr elev på det aktuelle trinnet, under denne grensen er å anse som om skolen er full på dette trinnet. Elever som sokner til en nærskole kan prioriteres inn dersom det er opp til 2 m 2 pr elev på det aktuelle trinnet og kan også utløse en klassedeling på det aktuelle trinnet dersom det er nok klasserom til dette. Er det ikke flere ledige klasserom, er skolen å anse som full, og elever på dette trinnet må gå på nest nærmeste skole. 2. Aktuelle skoleinvesteringer på Tverlandet og Mørkvedbukta er det viktigste å gjennomføre i økonomiplan eller så snart de økonomiske rammene tåler det. 3. Bystyret tar til etterretning at det i tillegg er et rehabiliteringsbehov på Kjerringøy skole, Østbyen skole, Alstad ungdomsskole og Hunstad barneskole. Dette må søkes løst innenfor de årlige midlene til rehabilitering av skolebygg, og behov utover dette må tallfestes til økonomiplan Skolene må, i større skala enn i dag, gjøre forsøk med aldersblanding, slik at man får en mer jevn utnyttelse av elevarealet. Formannskapets behandling i møte den : Forslag Svein Olsen, Rødt, fremmet følgende forslag: Saka utsettes og sendes tilbake til administrasjonen. Før ny fremlegging gjøres også en grundig vurdering av de pedagogiske konsekvenser, for lærere og elever, av de aktuelle alternativer skissert i innstillingen. Før ny fremlegging gjennomføres også ei brei høring med deltakelse fra ansatteorganisasjoner, foreldre, skoleledelse og elever med samme formål, der arbeidsmiljømessige konsekvenser for elver og lærere og læringsmål for Bodø-skolen er sentrale spørsmål. Krav til uteareal må også vurderes. Subsidiært: 2. eller så snart de økonomiske rammene tåler det strykes. Side3

2 3. 4. Hele punktet strykes. Trud Berg, AP, fremmet følgende forslag til nytt punkt 5: Saken sendes til komite for Levekår i forkant av bystyremøte i februar. Votering Rødts utsettelsesforslag fikk 1 stemme og falt (1Rødt). Rådmannens forslag til punkt 1 tiltrådt mot 4 stemmer (2AP, 1Rødt og 1SV). Rådmannens forslag til punkt 2 fikk 0 stemmer og falt. Rødts forslag til endring i punkt 2 fikk 4 stemmer og falt (2AP, 1Rødt og 1SV).. Rådmannens forslag til punkt 3 (punkt 2 i formannskapets innstilling) enstemmig tiltrådt. Rådmannens forslag til punkt 4 (punkt 3 i formannskapets innstilling) tiltrådt mot 2 stemme avgitt for Rødts forslag (1Rødt og 1V). APs forslag til nytt punkt 5 (punkt 4 i formannskapets innstilling) enstemmig tiltrådt. Formannskapets innstilling 5. I forbindelse med fritt skolevalg anbefales det at grunnskolen har to kapasitetsgrenser for å unngå at skoler blir fulle og at elever i nærskolen må gå på nest nærmeste skole. Elever med fritt skolevalg kan prioriteres inn dersom det er over 2,5 m 2 pr elev på det aktuelle trinnet, under denne grensen er å anse som om skolen er full på dette trinnet. Elever som sokner til en nærskole kan prioriteres inn dersom det er opp til 2 m 2 pr elev på det aktuelle trinnet og kan også utløse en klassedeling på det aktuelle trinnet dersom det er nok klasserom til dette. Er det ikke flere ledige klasserom, er skolen å anse som full, og elever på dette trinnet må gå på nest nærmeste skole. 6. Bystyret tar til etterretning at det i tillegg er et rehabiliteringsbehov på Kjerringøy skole, Østbyen skole, Alstad ungdomsskole og Hunstad barneskole. Dette må søkes løst innenfor de årlige midlene til rehabilitering av skolebygg, og behov utover dette må tallfestes til økonomiplan Skolene må, i større skala enn i dag, gjøre forsøk med aldersblanding, slik at man får en mer jevn utnyttelse av elevarealet. 8. Saken sendes til komite for Levekår i forkant av bystyremøte i februar. Sammendrag Grunnlaget for denne saken er vedtaket i PS 13/116 Saltvern fellesskap - arealknapphet og mulige løsninger. I vedtakets Punkt 5 ber bystyret om en overordnet gjennomgang av elevtall, prognoser og kapasitet på skoleanlegg i Bodø sett i sammenheng med tidligere prioritering av utbygging av skoler. Dessuten ønskes en overordnet vurdering av skolebyggenes bygningsmessige beskaffenhet. Helsedirektoratet har utgitt veilederen «Miljø og helse i skolen» (IS-2073). Veilederen sier følgende når det gjelder areal. Ved beregning av elevantall i et vanlig klasserom bør det planlegges etter en arealnorm på minimum 2 m 2 pr. elev. Det må også tas hensyn til rommets utforming, rominnhold og ventilasjonsforhold. Når forholdene skal legges til rette for varierte arbeidsformer og spesielt utstyr, bør arealet være større, f. eks. 2.5 m 2 pr. elev. Ut i fra størrelsen på klasserommet får vi på et klasserom på 60m 2 dvs. tilpasset en ungdomsskoleklasse på 30 elever, dvs. 2 m 2 pr elev. Dette klasserommet gir bare plass til 24 elever, dersom vi legger 2,5 m 2 pr elev til grunn. I Bodø Side4

3 kommune er elevtallet pr i dag på nivå med det det var i 2002, til tross for at det er bygget 3500 boliger og folketallet er økt med Vi ser at økte krav til fasiliteter, når det gjelder lærerarbeidsplasser, PC-rom, diverse teknologi i klasserommene og økt behov for garderobearealer pga økt utetid, gjør at det som før ble brukt til klasseromsarealer har skrumpet inn, til tross for at Bodøsjøen skole er bygget. Utfordringene framover er at prognosene viser at elevtallet vil øke med ca. 700 elever framover mot Men fritt boligmarked og fritt skolevalg gjør det vanskelig å vite hvilke skoler/områder det vil være kapasitetsproblemer på framover og hvor man ev. kan bygge ned kapasiteten. Boligbyggingsprogrammet gir indikasjoner på hva som er planlagt på ulike områder fram mot 2030, men det er uklart hva som bygges først og om det som skal bygges utløser økt behov for skoleplasser. Utbyggerne på Hunstad Sør har gitt indikasjoner på skolebehovet framover, men vi vet ikke om det er familier som allerede bor i området, i fra hvor de flytter, dvs. om det vil oppstå ledig kapasitet i et område i Bodø, eller de flytter til Bodø. Om hovedtyngden av barna er 2 år eller 8 år, vil avgjøre hvor fort vi må ha skolekapasitet på plass. De ideelle mål på antall kvadratmeter pr elev kan ikke oppfylles i realiteten, men kan tas hensyn til når elever tas inn i kraft av fritt skolevalg. For å oppfylle retten til å gå på nærskolen og for å drive mest mulig rasjonelt økonomisk vil det være tilfeller hvor man må fylle opp klassene maksimalt. Eiendomskontoret har laget en oversikt som viser tilstanden til byggene ut fra 7 forskjellige indikatorer, hvor tilstand 3 er mest alvorlig. De siste årene er det bevilget 5 millioner til rehabilitering av skolebygg. Dette er vedtatt å skulle fortsette hele økonomiplanperioden , og rådmannen foreslår å fortsette også i Disse bevilgningene gjør at det er mulig å gjennomføre en del små og mellomstore tiltak på flere skolebygg pr år i økonomiplanperioden En del bygg har behov for større tiltak ut fra tilstanden og her må behovet beløpsfestes. Andre bygg kan være i orden vedlikeholdsmessig, men fungerer ikke til å drive en optimal skole i. Dette kommer ikke fram i Eiendomskontorets oversikt. Det er noe grunnskolekontoret må komme med råd om. Saksopplysninger Bakgrunn Grunnlaget for denne saken er vedtaket i PS 13/116 Saltvern fellesskap - arealknapphet og mulige løsninger: 1. Arealknapphet ved Saltvern fellesskap søkes løst gjennom nybygg tilknyttet Saltvern skole 2. Eksisterende investeringsmidler, bevilgning i 2014 og forskuttering fra 2015 tilføres prosjektet. Øvrige kostnader vurderes i budsjett for Bygget søkes ferdigstilt til skoleåret Vurdering av ny skole på Rønvikjordene utsettes til 2015 eller Bystyret ber om en overordnet gjennomgang av elevtall, prognoser og kapasitet på skoleanlegg i Bodø sett i sammenheng med tidligere prioritering av utbygging av skoler, samt en overordnet vurdering av skolebyggenes bygningsmessige beskaffenhet. I vedtakets Punkt 5 ber bystyret ber om en overordnet gjennomgang av elevtall, prognoser og kapasitet på skoleanlegg i Bodø sett i sammenheng med tidligere prioritering av utbygging av skoler, samt en overordnet vurdering av skolebyggenes bygningsmessige beskaffenhet. Denne saken omhandler vedtakets punkt 5. Tidligere vedtak Side5

4 Formannskapet har i møte den behandlet ovennevnte som sak RS 09/12 «Skolestruktur - tiltak som kan gi lavere driftsutgifter» Det ble da fremmet følgende oversendelsesforslag: For å sikre en best mulig drift av Bodøskolen er det viktig at både pedagogiske, ressursmessige og økonomiske hensyn ivaretas. Av de forhold som er presentert i saken er det ønskelig at det jobbes videre med flere av områdene. I hovedsak ber vi om at det sees på løsninger knyttet til områdene Tverlandet/Løding, Hunstad/Mørkved og Sentrum/Rønvik. Planer for boligbygging i disse områdene må legges til grunn for strukturene. Felles administrasjon for enkelte av enhetene bør vurderes (herunder Væran), samt muligheten for mer fleksible skolegrenser. I tråd med dette er det laget saker om: Framtidig skolestruktur for området Mørkved, Støver og Hunstad. Bystyret behandlet PS 108/115 i møte Framtidig skolestruktur i området Løding/Tverlandet ble behandlet PS 11/34 i møte , PS 12/142 i møte , PS 13/108 i møte og PS13/176 i møte Fremtidig skolestruktur Sentrum Rønvik Bystyret har i møte den behandling PS 12/123. Fritt skolevalg PS 12/119 (fritt skolevalg, grunnlag), PS 13/54 i møte Skolen i Væran, referatsak i formannskapet Hjemmel/ Forhold til lovverk. Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager trådte i kraft (sist endret ). Fra er hjemmelen for forskriften overført til lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). Opplæringslovens 9a-1 er en overordnet bestemmelse som gir alle elever i grunnskole og videregående skole rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Bestemmelsene i 9a-1 til 9a 4 overlapper bestemmelser i forskriften. Helsedirektoratet har utgitt veilederen «Miljø og helse i skolen» (IS-2073) som er en veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Veilederen er ment å bidra til kvalitetsheving av oppvekst- og læringsmiljøet for brukerne av skolen. Intensjonen med veilederen er å gi et grunnlag for en mer enhetlig tolkning og etterlevelse av krav i forskriften, herunder utøvelse av faglig skjønn hos personell og myndigheter. Veilederen skal videre stimulere til en mer «føre var» arbeidsform som kan sikre at hensynet til elevene blir ivaretatt allerede ved planlegging av nye eller ved vesentlige endringer av eksisterende skoler. Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter som nevnt i 2 fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, samt forebygger sykdom og skade. Forskriften kommer til anvendelse ved planlegging, tilrettelegging og drift av: 1. barnehager og andre virksomheter som mot godtgjøring gir tilsyn med og omsorg for barn under skolepliktig alder når: a) virksomheten er regelmessig, og b) tilbyr en ukentlig oppholdstid på mer enn ti timer, og c) antall barn som er tilstede samtidig, er tre eller flere 2. grunnskoler 3. videregående skoler Veilederen sier følgende når det gjelder areal. Ved beregning av elevantall i et vanlig klasserom bør det planlegges etter en arealnorm på minimum 2 m 2 pr. elev. Det må også tas hensyn til Side6

5 rommets utforming, rominnhold og ventilasjonsforhold. Når forholdene skal legges til rette for varierte arbeidsformer og spesielt utstyr, bør arealet være større, f. eks. 2.5 m 2 pr. elev. Areal for de ansatte kommer i tillegg til dette arealet. I tillegg til en arealnorm på minimum m 2 pr. elev bør klasserommet også være utformet med en avstand mellom elevens bord og varmekilde samt ventilasjonsåpning og vindu på minimum 80 cm. Skolenes utearealer må by på muligheter for fysisk aktivitet, men også for sosiale samvær, rekreasjon og hvile. Utformingen må fremme lek og motorisk utvikling, stimulere til egenaktivitet, men også til organiserte aktiviteter bl.a. i undervisningen. Alle må kunne bruke utearealet. Det foreligger generelle anbefalinger om minimum nettoareal per elev på 50 m 2 justert etter skolestørrelse og beliggenhet på følgende måte: Færre enn 100 elever samlet minimumsareal ca m 2 mellom 100 og 300 elever samlet minimumsareal ca m 2 flere enn 300 elever samlet minimumsareal ca m 2, tillegg på 25 m 2 for hver elev over 300. For nye skoleanlegg må minstekravene være tilfredsstilt på tomta For eksisterende skoler med små arealer må minstekravene tilfredsstilles innenfor 200 m fra skolebygningen. Beregning av undervisningsareal: Ut fra veilederen får vi følgende tabell når vi ser på kapasiteten på klasserommene. Mange av klasserommene er bygget ut fra en norm på 2 m 2 pr elev, dvs. klasserom på 56 m 2 på barnetrinnet og 60 m 2 på ungdomstrinnet. Dette har sammenheng med at det tidligere var en øvre grense på 28 elever på barnetrinnet og 30 elever på ungdomstrinnet pr klasse. Nå er disse bestemmelsene opphevet, vedtatt i Stortinget Stortinget ber Regjeringen gjennom tilsynsordningen påse at oppheving av delingstallet ikke blir brukt som et sparetiltak. Klassedelingstallet skal ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling, også etter at bestemmelsen om klassedelingstall er opphevet. Tabellen til høyre viser størrelsen på klasserommet i m 2 i kolonne 1. Ut i fra størrelsen på klasserommet får vi på et klasserom på 60 m 2, dvs. tilpasset en ungdomsskoleklasse på 30 elever ut fra 2m 2 pr elev, mens dersom Legger vi 2,5 m 2 pr elev til grunn, får vi bare plass til 24 elever. Skal skolen drives effektivt med flest mulig elever pr lærer og man skal ta hensyn til at det skal være 2,5 m 2 pr elev, så må man, for en ungdomsskoleklasse på 30 elever, ha et klasserom 75 m 2. Dette er noe vi har tatt hensyn til når vi har sett på skolenes kapasitet, og når vi har sett på behovet for ut- og ombygging. Framtidig boligbygging og innvirkning på elevprognoser: følgende deler av kommunen var det regulert områder til boligformål pr mai Sentrum (usikkert estimat) Løpsmark- ca 100 KDP Rønvik/Saltvern- noe fortetting ca 50 Bodøsjøen Alstad mm- 800 Grønnåsen/Svartlia- 150 Side7

6 Hunstad sør Støver- 150 Studentboliger- 500 Tverlandet - 165/250 Mørkved sør Breiva, Mørkved - 300/400 Planavklart område Skaug Planavklart område Saltstraumen Dette gir en boligreserve på 4400 boliger, og som ved en byggetakt på 300 boliger, vil kunne holde i ca. 15 år. Fra i 2000 og fram til 1. halvår 2013 er det bygget 3500 boliger i Bodø. På samme tid er befolkningen steget med 7000 (fratrukket Skjerstad). Dette har ikke gitt seg utslag i vekst av grunnskoleelever, ettersom antall elever nå er på samme nivå som i Det er derfor ikke slik at økt boligbygging, nødvendigvis, gir seg utslag i flere elever i skolene. Vi ser at økte krav til fasiliteter, når det gjelder lærerarbeidsplasser, PC-rom, diverse teknologi i klasserommene, og økt behov for garderobearealer, pga. økt utetid, gjør at det som før ble brukt til klasseromsarealer har skrumpet inn. Selv om Bodøsjøen skole er bygget med kapasitet til 420 elever, så opplever skolene at det er knapphet på areal. Tilstandsgrader Skolebygg: Eiendomskontoret har laget en tilstandsvurdering på alle skolebygg, hvor man har benyttet følgende tilstandsgrader: Tilstandsgrad 0: Ingen symptomer: Tilfredsstillende teknisk-, innemiljømessig- og funksjonell standard. Tilstandsgrad 1: Svake symptomer: Teknisk standard med svakheter, men ingen utbedringspålegg. Innemiljømessige krav med visse svakheter. Funksjonell standard med noen svakheter. Tilstandsgrad 2: Middels kraftige symptomer: Behov for viktige tekniske utbedringer. Innemiljømessige krav med vesentlige svakheter. Funksjonell standard med betydelige svakheter. Tilstandsgrad 3: Kraftige symptomer: Betydelige tekniske utbedringspålegg. Innemiljømessige krav ikke tilfredsstillende. Betydelig manglende funksjonalitet. Gjennomsnittlig tilstandsgrad = 1,31 for skolene i Bodø Kommune. Vedlikeholdet noe i underkant av anbefalt nivå, en del av skolene har noe manglende funksjonalitet, trenger modernisering, Ventilasjonsanlegg: Normen tilsier levetid ca 15 år. De aller fleste anleg i BK's skoler er 15 år el mer. Foreløpig ingen store problemer, men det må tas høyde for utskifting av agregatene ila 2 til 5 år. Vurderinger Sentrum/Væran: Elever 2013/14 St Eystein 77 Aspåsen 305 Østbyen 287 Bankgata 291 Væran 15 Alberthaugen 16 SUM 991 Prognosene viser at det vil være en viss økning i området. Byplankontoret har et usikkert estimat på ca. 500 boligreserve sentrum. På Væran, dvs. Landego og Helligvær, er det et behov for utleieboliger for de som ønsker å prøve å bo på øyene, og som kanskje kan ønske å bygge i framtida. 2016/ / / / /29 Kapasitet Behov St Eystein Aspåsen Side8

7 Østbyen Bankgata Væran Alberthaugen 18? SUM Basisinformasjon pr bygning Bygningsnavn Areal pr.bygning(bta) Byggår Bygning utvendig Bygning innvendig TEKNISK TILSTAND Aspåsen skole,gymsal 447, , ca Bankgata ungd.skole , ca Helligvær skole , ca Østbyen skole / , ca St. Eystein baserer seg på ca. 10 elever pr årskull. Betyr at kapasiteten ligger på ca. 100 elever. Vi vet at St. Eystein hovedsakelig tar elever fra inntaksområdet til sentrumsskolene. Vi har derfor redusert elevtallsprognosene for Aspåsen, Østbyen og Bankgata, for å ta høyde for at 77 elever skal inn på St. Eystein. Aspåsen har i dag 18 klasserom med kapasitet på ca 25 elever pr rom. Dvs. 450 elever fordelt på trinn. Skolen vil derfor ha tilstrekkelig med kapasitet. Men skolen burde hatt 3 klasserom til, slik at det blir 3 klasserom til hvert trinn, og med total kapasitet på 525 elever. Dette kan løses når Kulturhuset flytter ut. Siden dette er en skole som er organisert etter en klasseromsmodell og uten aldersblanding, så må det legges opp til at alle trinnene kan ta opp mot 75 elever pr årskull. Dette skoleåret ligger elevtallet på mellom 38 og 47 elever i gruppene. Skolen klarer seg da med de klasserom de har, men med en økning på mellom elever pr årskull, vil klasserommene bli for små og det vil ikke holde med 2 klasserom pr årskull. Det er planlagt en del boligbygging i sentrum, og med økt areal i Aspåsen, vil man kunne ta i mot et økt elevtall fra denne utbyggingen. Det vil ligge kostnader ved å gå inn i det arealet som Kulturhuset i dag disponerer, og gjøre det om til undervisningsarealer for Aspåsen og Kulturskolen. Det er avsatt 0,5 millioner kr til dette i økonomiplanen. Det har vært nedsatt en brukergruppe for etterbruken av Kulturhuset. Eiendomskontoret og OK-avdelingen vil sammen se nærmere på den bygningsmessige tilstanden til hele Aspåsenbygget. Det er avsatt penger av de årlige rehabiliteringsmidlene for skolebygg til å gjøre noe med det elektriske anlegget. Østbyen har i dag 14 klasserom med kapasitet på ca. 25 elever pr rom. Dvs. 350 elever fordelt på trinn. Siden dette er en skole som er organisert etter en klasseromsmodell, og uten aldersblanding, må det legges opp til at alle trinnene kan ta opp mot 50 elever, fordelt på 2 klasserom, pr årskull. Dette skoleåret ligger elevtallet på mellom 36 og 45 i gruppene. Skolen har da tilstrekkelig kapasitet. Men med en økning på mellom elever pr årskull, vil klasserommene være for små, og det vil ikke holde med 2 klasserom pr årskull. Hvis det legges Varme Ventilasjon Sanitær Elkraft installasjoner Tele- og automatisering TG Snitt Tomteareal(BTA) Side9

8 opp til en økning av kapasiteten på Aspåsen, vil det samlet sett være tilstrekkelig kapasitet i sentrum, men inntakssonen må kanskje flyttes litt i retning Østbyen. Gjennom en slik grenseforskyvning vil Østbyen skole kunne få tilstrekkelig kapasitet. Skolen har stor mangel på grupperom, diverse fellesfasiliteter, behov for oppussing utvendig og innvendig, solavskjerming på lærerarbeidsrom, oppgradering ventilasjon m.m. Det var avsatt 22 millioner kr i økonomiplan for tiltak i 2015, men dette er ikke med i rådmannens forslag til økonomiplan Som eiendomskontorets oversikt viser, er det behov for å gjøre tiltak på Østbyen, noe som støttes av skolens ledelse og av rapport fra vernerunde Bankgata har i dag 22 klasserom med kapasitet på ca 25 elever pr rom. Dvs. 550 elever fordelt på trinn. Siden dette er en skole som er organisert etter en klasseromsmodell og uten aldersblanding, må det legges opp til at alle trinnene kan ta opp mot 125 elever pr årskull. Da vil det holde med 5 klasserom pr årskull. Deler av bygget er i dag utleid til Nordland Fylkeskommune, i minst 2 år framover. Skolen vil deretter ha en overkapasitet som den ikke kan nyttiggjøre seg med dagens elevgrunnlag, og heller ikke med det elevgrunnlag som skolen kan forvente i uoverskuelig framtid. Skolen i Væran vil, ut fra positiv elevtallsutvikling på Givær og Helligvær, kunne opprettholde og øke antall elever. Elevtallet på Landego er noe fallende. Det er uvisst om foreldrene på Landego velger å sende barna til sentrum, framfor til skolestedet på Helligvær, når skolestedet på Landego legges ned. Elevtallet er i dag 15 elever fordelt på trinn. Kapasitetstallet er vurdert ut fra to klasserom med plass til hhv 20 og 15 elever på Helligvær, og hvor biblioteket kan benyttes til deling i enkelte fag. Skolen vil ha tilstrekkelig kapasitet i lokalene til å organisere i 2-3 aldersblandede grupper på Helligvær, og vil gjennom nybygde gym- /allhallarealer være komplett arealmessig. I forbindelse med utbyggingen av allhallen vil Eiendomskontoret også sørge for at den øvrige skoledelen blir oppgradert. Alberthaugen skole har opptak av ungdomstrinnselever fra de fleste skolene. Skolen har nå to avdelinger. En for 9 og 10.-trinn med plass for ca. 12 elever og en med plass for 4-6 elever i 8.- trinn. Lokalene leies av Nordland fylkeskommune, og her har det vært gjort en bygningsmessig oppgradering. Rønvik/Saltvern: Elever 2013/14 Saltvern 731 Rønvik 410 SUM 1141 Prognosene viser at det vil bli en økning i området. Byplankontoret regner med at det er et fortetningspotensiale på ca. 50 boliger. Det var i økonomiplan lagt inn planleggingsmidler på ca. 0,5 millioner kr til ny skole i området. Disse midlene er i forslag til økonomiplan lagt til planlegging av ny skole i Mørkvedbukta. Årsaken er at de store utbyggingsplanene for Hunstad Sør gjør, at det er nødvendig å prioritere ny skole i Mørkvedbukta framfor ny skole i Rønvik- / Saltvernområdet. Side10

9 2016/ / / / /29 Kapasitet Behov Saltvern Rønvik Totalt Selv om kapasiteten på Saltvern utvides noe på grunn av Saltvernenheten får egne lokaler, så vil det ikke være mye å gå på kapasitetsmessig i dette området, dersom prognosene holder stikk. Basisinformasjon pr bygning TEKNISK TILSTAND Bygningsnavn Areal pr.bygning(bta) Byggår Bygning utvendig Bygning innvendig Varme Ventilasjon Sanitær Elkraft installasjoner Tele- og automatisering TG Snitt Tomteareal(BTA) Rønvik barneskole / , ca Saltvern Barneskole , ca Saltvern ungd.skole / , ca Saltvern har i dag 32 klasserom med kapasitet på ca. 25 elever pr rom. Dvs. 800 elever fordelt på trinn. Siden dette er en skole som er organisert etter en klasseromsmodell og uten aldersblanding, må det legges opp til at alle trinnene kan ta opp mot 100 elever pr årskull. Dette skoleåret ligger elevtallet på mellom 64 og 84 elever i årskullene, hvorav 4 årskull har over 25 elever i snitt. Da er behovet egentlig på 34 klasserom. Dvs. to mer enn man har i dag. Dette kan løses når Saltvernenheten får nye lokaler, og det gamle arealet kan settes i stand til nye klasserom. Skolen ville kunne ta ei planlagt fortetning i et omfang av 50 boenheter. Dersom det skulle komme større planer må skolestruktur og kapasitet i området vurderes på nytt. Med en økning på mellom elever pr årskull, vil klasserommene være for små. Behovet vil da ligge kunne ligge på 4 klasserom pr årskull, dvs. 40 klasserom totalt og en kapasitet på 1000 elever. I en slik situasjon vil det heller være aktuelt å utrede en ny skole. Rønvik har i dag 14 klasserom med kapasitet på ca 25 elever pr rom og 6 klasserom med plass til 15 elever pr rom. Dvs. 440 elever fordelt på trinn. Siden dette er en skole som er organisert etter en klasseromsmodell (til tross for at deler av skolen er bygget etter basemodellen),og uten aldersblanding, må det legges opp til at alle trinnene kan ta opp mot 50 elever pr årskull. Dette skoleåret ligger elevtallet på mellom 34 og 48 i årskullene. Med en økning på mellom elever pr årskull, vil klasserommene være for små, og det må være 3 klasserom pr årskull dvs 30 elever totalt og en kapasitet på 750 elever. Ut fra erfaring, er det en del av elevene i grenseområdet mot Saltvern som ønsker seg til Saltvern skole. Det er ikke noe stort potensiale for utbygging av boliger i området. Skolen vil derfor ha tilstrekkelig kapasitet i perioden, og må vurderes samlet opp mot det Saltvern har av kapasitet. Nordsia (Løpsmark, Skaug og Kjerringøy) Side11

10 Elever 2013/14 Løpsmark 310 Skaug 74 Kjerringøy 34 SUM 418 Prognosene viser en viss økning i området, og da i Løpsmarka, hvor det også er planlagt 100 nye boliger. 2016/ / / / /29 Kapasitet Behov Løpsmark Skaug Kjerringøy SUM Basisinformasjon pr bygning TEKNISK TILSTAND Bygningsnavn Areal pr.bygning(bta) Byggår Bygning utvendig Bygning innvendig Varme Ventilasjon Sanitær Elkraft installasjoner Tele- og automatisering TG Snitt Tomteareal(BTA) Lø psmark skole , ca Kjerringøy skole , ca Kjerringøy skole,idrett 1983 Skaug skole , ca Skaug skole 1965 Skaug skole 1997 Løpsmarka har i dag 15 klasserom med kapasitet på ca. 25 elever pr rom og 7 klasserom med plass til elever pr rom. Dvs. 500 elever. Det er et potensiale for utbygging av boliger i området mellom Løpsmark og Skaug. Løpsmark skole er den eneste skolen i Bodø som kan romme elever fra en boligfeltutbygging på boligenheter, uten å måtte bygges ut. Skaug har i dag 5 klasserom med kapasitet på ca. 25 elever pr rom og 2 klasserom med plass til 20 elever pr rom. Dvs. 165 elever som er mer enn det dobbelte av dagens elevtall. Det betyr at det, også her, er mulig å bygge flere boliger innenfor det som kan tilbys av skolekapasitet i området. Kjerringøy skole har nå en topp med 34 elever etter at skolen fikk inn et stort kull i 1.-klasse. Prognosene viser at dette nivået ikke vil holde seg. Skolen har i dag 3 klasserom med kapasitet på 20 elever pr rom og et rom med plass til elever. Skolen har derfor plass til dobbelt så mange elever som det den har i dag. Det betyr at det er mulig å bygge flere boliger innenfor det som kan tilbys av skolekapasitet i området. Selv om det har vært gjort en del vedlikehold på Kjerringøy, gjenstår det ennå en del arbeid på flere områder. Skolen kommenterer også at tilstanden til gymbygget ikke er vurdert og at det er behov for tiltak. Side12

11 Alstad/Grønnåsen/Bodøsjøen Elever 2013/14 Bodøsjøen 374 Grønnåsen 316 Alstad B 371 Alstad U 311 SUM 1372 Prognosene viser at det vil være en viss økning i området, men de tar ikke høyde for utbygging av boligreservene i Bodøsjøen/Alstad og Jensvolldalen/Svartlia med rundt 1000 enheter. Bodøsjøutbyggingen går sin gang, men vi vet lite om når resten av reservene skal utbygges. 2016/ / / / /29 Kapasitet Behov Bodøsjøen Grønnåsen Alstad B Alstad U SUM Basisinformasjon pr bygning Bygningsnavn Areal pr.bygning(bta) Byggår Bygning utvendig Bygning innvendig TEKNISK TILSTAND Alstad barneskole 4104,5 1970/ , ca Alstad ungdomsskole / , ca Bodøsjøen skole / , ca Grønnåsen skole , ca Alstad B har i dag 17 klasserom med kapasitet på ca. 25 elever pr rom. Dvs. 425 elever fordelt på trinn. Siden dette er en skole som er organisert etter en klasseromsmodell og uten aldersblanding, må det legges opp til at alle trinnene kan ta opp mot 50 elever pr årskull. Men i 3 årstrinn kan man ta over 50 elever, siden det er 17 klasserom. Dette skoleåret ligger elevtallet på mellom 42 og 68 pr årstrinn, hvorav 4 trinn ligger over 50 elever og flere trinn nærmer seg 50 elever. Skolen har tilsynelatende god plass, men det er altså bare på de tre trinnene man har mulighet til å ha 3 klasserom pr trinn. I årets 1. trinn er det 68 elever. Dersom det begynner like mange elever på Alstad B framover, må skolen regne med å måtte ha opp mot 28 elever i klassen. Skolens ledelse sier: Det er ikke plass til det antallet elever som skissert i forhold til 2 m 2 pr elev (dvs 28 pr klasse) på Alstad barneskole. Dersom vi fyller alle rommene vil det være større behov for Varme Ventilasjon Sanitær Elkraft installasjoner Tele- og automatisering TG Snitt Tomteareal(BTA) Side13

12 flere grupperom, garderoberom, toaletter og utbedring av ventilasjonsanlegg. Dagens metodikk krever mer enn 2 m 2 pr elev. Økt elevtall vil medføre behov for mer areal til personalet, lærerarbeidsplasser, garderobe, møterom, etc. Prognosene viser en viss nedgang i forhold til dagens elevtall, men samtidig vet vi at området er populært for barnefamilier å flytte inn i. Siden Alstad U og Alstad B ligger nært lokalisert, vil det være aktuelt på se på om det er spesialrom på Alstad U som kan benyttes av begge skolene, og som gjør arealer kan frigjøres på Alstad B Det må også vurderes om deler av helsehuset skal tas i bruk til skoleareal. Alstad U sier at de har tradisjonell deling av elever i klasser. Det betyr at de bruker en del av ressursene til å dele klassene i to for å tilstrebe best mulig tilpasset opplæring, og mener da å ha for få rom til deling. I tillegg har lærene svært kummerlige forhold å jobbe under i forhold til arbeidsrom. Skolen ser for seg at de kommer til å bli nødt til å innrede et av de ordinære klasserommene til arbeidsrom for lærene. Skolen har i dag 13 klasserom som kan ta 26 elever og to klasserom som kan ta 18 elever, dvs. totalt 374 elever på trinn. Skolen kan med det ta 104 elever pr trinn med 12 klasserom (4 klasserom pr trinn) og ennå ha 3 klasserom til overs. På 8. trinn har skolen 111 elever og 10. trinn 107 elever. Dersom skolen skal ha 26 elever i klassen er det behov for ett klasserom hver på disse trinnene, dvs. 5 klasserom hver til disse to trinnene. Da er det bare et klasserom disponibelt, og det ønsker skolen å gjøre om til lærerarbeidsplass. Rektor på Alstad U er uenig i vurderingen som er gjort av Eiendomskontoret av innvendig vedlikehold og varme. Skolen har kommet med flere konkrete eksempler på hvorfor dette bør vurderes i kategori 2 og ikke i kategori 1. Bodøsjøen er en skole med baser og har en total kapasitet på 420 elever. Tallet på 374 elever inneværende skoleår viser at det ikke er lenge før skolen er full. Tiltak er satt i verk fra neste skoleår for å endre inntaksområdet. 6-åringene i to grunnkretser på Jensvoll får brev om innskriving fra Alstad B, istedenfor fra Bodøsjøen og 6-åringene i en grunnkrets på oversiden av riksveien får brev om innskrivning fra Grønnåsen, istedenfor fra Alstad B. Tiltak framover vil kunne være å regulere flere grunnkretser til der det er ledig kapasitet, dvs. Grønnåsen eller å overføre ungdomstrinnsklasser til Alstad U. Det er satt opp et mulig utbyggingsbehov på 80 elevplasser på Bodøsjøen. En slik utbygging vil sannsynligvis kunne la seg realisere billigere på Alstad U, hvor bassengarealet kan ombygges til klasserom, istedenfor å bygge nytt på Bodøsjøen. Grønnåsen har i dag 19 klasserom med kapasitet på ca. 25 elever pr rom. Dvs. 475 elever fordelt på trinn. Skole er organisert som «familier» dvs. flere årskull på en base, men hvor klassene er samme årskull, dvs. ikke aldersblandet. Det legges opp til at alle trinnene kan ta opp mot 50 elever pr årskull, men siden skolen har 19 klasserom er det 5 årstrinn man kan ta over 50 elever. Dette skoleåret ligger elevtallet på mellom 28 og 61 pr årstrinn, hvorav 2 trinn ligger over 50 elever og kun 1 trinn nærmer seg 50 elever. Skolen har dermed god plass, dvs plass til 3 klasser til. Hunstad/Mørkved/Støver Elever 2013/14 Hunstad B 298 Hunstad U 405 Støver 151 Mørkvedmarka 424 Side14

13 SUM 1278 Prognosene viser at det vil være en stor økning av elevtallet i dette området. Det er det område av byen med størst behov for økning i skolekapasiteten. Av Bodø kommunes boligreserve de neste 15 år på 4400, ligger 2500 i dette området. Først og fremst gjelder dette Hunstad Sør i nær framtid med 1300 boliger og Mørkved Sør med 250 til 400 boliger. Denne boligresserven vil ha innflytelse på hvor stor skolen blir i Mørkvedbukta. Støverfeltet skal bygges ferdig i nær framtid med ytterligere 150 boliger og Breivaområdet, ligger fremdeles der og med en uvisshet for når det blir utbygget, med en boligreserve på boliger. Disse to områdene vil få betydning for hvor mange elever som kommer til Mørkvedmarka skole. Studentboligene vil romme et ukjent antall unger, men hvor lokalisering og byggestart blir er avklart ennå. 2016/ / / / /29 Kapasitet Behov Hunstad B Hunstad U Støver Mørkvedbukta Mørkvedmarka SUM Tabellen over viser at det vil bli kapasitetsproblemer på Hunstad B og på sikt på Hunstad U. Mørkvedmarka skole kan utvide sin kapasitet til å ta i mot 700 elever, dersom Hus 1 tas i bruk (dette brukes til familiesenter i dag). Da er det en buffer på Mørkvedmarka som kan ta unna press på Hunstad B, på Støver (til ny skole står ferdig i Mørkvedbukta), ta de grunnkretsene som ligger lengst mot øst og som i dag går på Støver skole og for nye boligområder på Støver og Breiva. Rundt 2016 begynner det å bli kritisk med kapasiteten på barnetrinnet. Da er det viktig at Mørkvedmarka kan ta flere elever. Basisinformasjon pr bygning TEKNISK TILSTAND Bygningsnavn Areal pr.bygning(bta) Byggår Bygning utvendig Bygning innvendig Varme Ventilasjon Sanitær Elkraft installasjoner Tele- og automatisering TG Snitt Tomteareal(BTA) Hunstad barneskole , ca Hunstad barneskole,idrett 1982 Hunstad ung.skole / , ca Støver skole , ca Mørkvedmarka skole / 95/ 96/ , ca Side15

14 Hunstad B har i dag 14 klasserom med kapasitet på ca. 25 elever pr rom. Dvs. 350 elever fordelt på trinn. Rektor uttaler at av de undervisningsrelaterte rom er tekstilrom, tegnerom og musikkrom i dag tatt til undervisningsrom, de fungerer ikke som spesialrom. Siden dette er en skole som er organisert etter en klasseromsmodell og uten aldersblanding så må det legges opp til at alle trinnene kan ta opp mot 50 elever pr årstrinn. Dette skoleåret ligger elevtallet på mellom 37 og 55 pr årstrinn, hvorav 1 trinn ligger over 50 elever og ett trinn nærmer seg 50 elever. Skolen har tilsynelatende god plass, dvs. mulighet til å ta ca. 50 elever til. Men dette er en plass skolen kun har for elever på de 5 trinnene som er et stykke under 50 elever. Siden Hunstad U og Hunstad B ligger relativt nært lokalisert vil det være aktuelt på se på om det er spesialrom på Hunstad U som kan benyttes av begge skolene og som gjør arealer kan frigjøres på Hunstad B. Dersom prognosene slår til, vil det være behov for å regulere grunnkretsene for at Hunstad B skal få færre elever. Det som er mest aktuelt er at elevene i de grunnkretsene som ligger lengst mot øst går til Mørkvedmarka. Skolebyggets tilstand er utfra Eiendomskontorets kategorisering blant de bygg som må gjøres noe med bl.a på innvendig vedlikehold og ventilasjon. Hunstad U har i dag 16 klasserom med kapasitet på ca. 25 elever pr rom på 14 av rommene og 20 elever pr rom på 2 rom. Dvs. 390 elever fordelt på trinn. Skolen har i dag 405 elever, dvs. over grensen av det som er kapasiteten. Skolen skulle minimum hatt et klasserom til. Rektor uttaler: Vi mangler musikkrom, et ekstra datarom (eksamen), fysikksal. Vi har flest elever på ungdomstrinnet i Bodø kommune og kun en gymsal. Kunne tenke meg å få helsesøster inn i bygget, inngangspartiet trenger oppgradering. Vi har et fantastisk stort bibliotek som jeg gjerne vil vite skjebnen til når biblioteket i byen er ferdig. Bydelsbibliotek. Kan tenke meg å gjøre om Newtonrommene om til fysikksal og musikkrom når vitensenteret kommer til Mørkvedbukta. Eiendomskontoret mener at Hunstad U trenger en bygningsmessig oppgradering utvendig. Støver har i dag 8 klasserom med kapasitet på ca. 25 elever pr rom og et klasserom (skolekjøkken) med plass for 15 elever. Dvs. 215 elever fordelt på trinn. Rektor sier: Skolekjøkken brukes til ordinært undervisningsrom, det er over 60 m 2, men pga. kjøkkeninnredningen er det ikke plass til mer enn ca. 15 elever. Skolekjøkken er et av de 7 undervisningsrommene på over 60 m 2. Garderobesituasjonen for de 6 rommene på hovedplanet er med dagens elevtall så og si sprengt. Siden dette er en skole som er organisert etter en klasseromsmodell og uten aldersblanding, må det legges opp til at alle trinnene kan ta opp mot 25 elever pr årskull. Siden skolen har 9 klasserom er det 2 årstrinn man kan ta over 25 elever. Dette skoleåret ligger elevtallet på mellom 16 og 30 pr årstrinn, hvorav 1 trinn ligger på 30 elever og 2 trinn er på 25 elever. I årets 1. trinn er det 25 elever. Dersom det begynner litt flere elever på Støver framover, og flytter inn elever i de andre årstrinnene, vil det bli kapasitetsproblemer framover. På grunn av Støver skoles begrensede skolekapasitet er det lagt en grense på boligbyggingen i Hunstad Sør på 15 boliger pr år. Skolen har klart å ta unna det antall unger som kommer fra denne utbyggingen. Men det vil framover bli et større press, siden flere av de barnefamiliene som har flyttet inn i Hunstad Sør-området har barn i skolealder. Det kan bli nødvendig å endre inntaksområdet, og overføre noen grunnkretser til Mørkvedmarka, hvis det blir for mange elever på Støver. Det må også ses på om det kan gjøres bygningsmessige tilpasninger for å få utvidet garderobekapasiteten. I PS 108/115 er det sagt at Støver skole skal legges ned når ny skole kommer i Mørkvedbukta. Det er i rådmannens forslag til økonomiplan satt av 0,5 millioner kr til planlegging i Det er dessuten satt i gang regulering av skoletomt. Planen er derfor at det må komme et skolebygg i området, utbyggerne ønsker å ha dette avklart, men foreløpig er det ikke bestemt når. Bygget på Støver skole trenger Side16

15 innvendig vedlikehold og oppgraderinger på ventilasjon og el-anlegg. Samtidig så er det spørsmålet hvor mye penger som skal legges i et bygg som man ikke vet hvor lenge det skal være skole der. Mørkvedmarka har i dag 23 rom med kapasitet på 25 elever pr rom. Dvs. 575 elever fra trinn. Dersom Hus 1, som brukes til familiesenter i dag, tas i bruk, kan man få ytterligere 5 rom og ha en total kapasitet på 700 elever. Dette er en skole som er bygget etter en basemodell i 4 av 6 hus der man har et allrom i midten som kan brukes til elevsamtaler og gruppearbeid. Det er ikke lagt opp til aldersblanding. Det legges opp til at alle trinnene kan ta opp mot 75 elever pr årskull. Siden skolen har 23 klasserom er det 2 årstrinn man kan ta over 75 elever. Dette skoleåret ligger elevtallet på mellom 53 og 65 pr årstrinn. Skolen har dermed god plass i klassene i tillegg til at man har plass til 2 klasser til. Dersom skolen tok i bruk Hus1 ville man hatt plass til alle elevene fra Støver skole. Eiendomskontoret vurderer den bygningsmessige tilstanden på Mørkvedmarka skole til å være brukbar, men noe må gjøres med ventilasjonen. Tverlandet/Saltstraumen/Skjerstad/Misvær Elever 2013/14 Løding 237 Tverlandet 352 Saltstraumen 142 Skjerstad 43 Misvær 48 SUM 822 Prognosene viser at det ikke vil være noen økning totalt i området. Men på Løding og Tverlandet vil det være litt økning, mens Saltstraumen, Skjerstad og Misvær vil få en nedgang i elevtallet. Det er en boligreserve på ca 200 boliger på Tverlandet, i følge byplankontoret, men det er uklart når i perioden det kan være aktuelt å bygge boligene. I Saltstraumen er det et planavklart område, men når det blir og hvor mye som bygges, er uklart. Det ble i sin tid lagt ut 17 gratistomter i gamle Skjerstad kommune for å stimulere til økt boligbygging. De fleste av disse ser ut til å være ubebygd pr august Det er derfor uvisshet om hvor mye det er av boligreserve i disse områdene og hva det får og si for prognosene. 2016/ / / / /29 Kapasitet Behov Løding Tverlandet Saltstraumen Skjerstad Misvær SUM For en 1-10 skole på Tverlandet vil det være tilstrekkelig med et bygg på til 800 elever. Dersom det også skal romme elevtallet på Saltstraumen må kapasiteten ligge på 850 elever. Vi ser at det på Tverlandet i dag enkelte år er årskull på nesten 70 elever, andre år er man nede i ca.50 elever. Det Side17

16 betyr at dersom man satser på aldersblanding, vil man kunne klare seg med en skole til et lavere antall elever. Personalet på Løding/Tverlandet ønsker vanlige klasserom. Da vil det aktuelle være 32 klasserom med kapasitet til 25 elever ut fra 2,5 m 2 pr elev eller 34 klasserom dersom U- trinnselevene på Saltstraumen også tas med. Det gir 3 klasserom pr trinn, og i tillegg til det, 2 eller 4 klasserom for å ta de sterke årsklassene. Prognosetallene for Saltstraumen, Misvær og Skjerstad viser et urovekkende fall. Spesielt, for de to sistnevnte, vil det være viktig med tiltak for å få opp elevtallet, dersom de skal bestå som selvstendige skoler i årene framover. Basisinformasjon pr bygning TEKNISK TILSTAND Bygningsnavn Areal pr.bygning(bta) Byggår Bygning utvendig Bygning innvendig Varme Ventilasjon Sanitær Elkraft installasjoner Tele- og automatisering TG Snitt Tomteareal(BTA) Løding skole , ca Tverlandet skole ,71 Saltstraumen skole , ,9 Misvær Skole , ca Misvær Skole 2006 Skjerstad svømmehall ,43 Skjerstad oppvekstsenter Skjerstad oppvekstsenter , ca Skjerstad oppvekstsenter 1985 Skjerstad oppvekstsenter 1998 Rektor på Løding skole sier: Vi har 12 klasserom. Bibliotek som benyttes av skole/sfo Midtrom som benyttes av skole og SFO. Baserom som benyttes av skole og SFO. Rommene er gamle og upraktiske. Ventilasjonen er dårlig. Det er ikke garderobekapasitet nok utenfor klasserommene. Vi mener at klasserommene ikke bør ha flere enn ca. 20 elever på gammelbygget. Det ene rommet har også et kjøkken. Det betyr at skolen har 6 klasserom med plass for 20 elever og 6 klasserom med plass for 25 elever. Det gir 270 elever på 1.-4.trinn. Det legges opp til at alle trinnene kan ta opp mot elever pr årskull. Dette skoleåret ligger elevtallet på mellom 52 og 68 pr årstrinn. Det betyr at det ikke er mye å gå på før klassene er rimelig fulle. Eiendomskontoret vurderer tilstanden til Løding skole til å være brukbar med unntak av el-kraft og teleinstallasjoner som må gjøres noe med raskt. Tverlandet skole har 18 rom med plass for 25 elever. Det gir plass for 450 elever på trinn. Det legges opp til at alle trinnene kan ta opp mot 75 elever pr årskull. Dette skoleåret ligger elevtallet på mellom 50 og 67 pr årstrinn. Dette gjør at det vil kunne være plass til ungdomsskoleelevene på Saltstraumen på Tverlandet. Tverlandet skole har stort behov for bygningsmessig oppgradering på de fleste områder viser Eiendomskontorets oversikt. Dette er noe som er planlagt gjort når skolens utbygges til 1-10 skole og Løding skole legges ned. Saltstraumen skole har 10 rom med plass for 25 elever. Det gir plass for 250 elever på trinn. Side18

17 Dette skoleåret ligger elevtallet pr trinn på mellom 8 og 24 elever, det gir grunnlaget for en 8-delt skole. Eiendomskontoret og rektor er enig om at skolebygget trenger utvendig vedlikehold og oppgradering av ventilasjon. Misvær skole har 4 klasserom som til sammen kan huse 80 elever på trinn. Dette skoleåret ligger elevtallet pr trinn på mellom 3 og 8 elever. Det gir grunnlaget for en 3-delt skole. Eiendomskontoret mener svømmebassengdelen trenger utvendig vedlikehold og oppgradering av det el-kraft, tele og automatisering, mens resten av skolebygget er OK. Skjerstad oppvekstsenter har 5 klasserom med plass til 100 elever på trinn. En stor del av skolearealet er leid av Skjerstad samfunnshus, deriblant 2 klasserom. Dette skoleåret ligger elevtallet pr trinn på mellom 0 og 9 elever. Det gir grunnlaget for en 3-delt skole. Ut fra kapasiteten her kunne Skjerstad oppvekstsenter ha rommet også alle elevene på Misvær. Eiendomskontoret trenger bedre ventilasjon og oppgradering av det el-kraft, tele og automatisering, Rektor mener byggene fremstår bedre enn beskrivelsen, og uttaler at bygningene må males utvendig i løpet av et par år. Det som mangler på varme/el.styring er først og fremst å få sentral styring av varmen på alle rom. På ventilasjon ble det foretatt en vesentlig oppgradering i 2012 og man fullfører dette i år. På teleområdet er det helt OK. Samlet drøfting De vurderingene som grunnskolekontoret har gjort i hvert område av byen har i stor grad basert seg på at man skal etterstrebe 2,5 m 2 pr elev. Dette kan gi bedre undervisningsforhold i klassen, gjennom færre elever i klassen og større muligheter for tilpasning av undervisningen. Men det vil medføre at det må tilføres mer penger til deling av klasser og at flere skoler må utbygges på grunn av arealknapphet. Økonomiske hensyn, jfr. trange rammer i årene framover, samtidig som det blir elevtallsvekst, vil gjøre at grunnskolekontoret må la elevtallet i klassene gå opp mot grensen på 28 elever på barnetrinnet og 30 elever på ungdomstrinnet. Det kan medføre at det blir bare 2 m 2 pr elev i klasserommene. Grunnen til dette er at det må tilstrebes å ha flest mulig elever pr pedagog, for å kunne ha rom for å sette inn ekstra tiltak der det trengs mest. I forbindelse med fritt skolevalg er grunnskolen nødt til å kjøre to kapasitetsgrenser, for å unngå at skoler blir fulle og at elever i nærskolen må gå på nest nærmeste skole. Elever med fritt skolevalg kan prioriteres inn dersom det er over 2,5 m 2 pr elev på et det aktuelle trinnet. Under denne grensen er å anse som om skolen er full på dette trinnet. Elever som sokner til en nærskole kan prioriteres inn dersom det er opp til 2 m 2 pr elev på det aktuelle trinnet, og kan også utløse en klassedeling på det aktuelle trinnet, dersom det er nok klasserom til dette. Er det ikke flere ledige klasserom er skolen å anse som full, og elever på dette trinnet må gå på nest nærmeste skole. Det er også mulig å se på hvordan kapasiteten i skolene kan utnyttes bedre. Dette vil kreve at skolene i større grad enn i dag må ha aldersblanding i klassene. Da vil skolene bedre kunne fordele ressurser mellom årskull som har god plass i klassene og årskull som har dårlig plass i klassene. Dersom dette gjøres, vil det være lettere å utnytte den totale kapasitet i skolene. Skoler blir da ikke fulle før hele skolen er full. Man vil måtte forholde seg til grensen på 28 elever på barnetrinnet og 30 elever på ungdomstrinnet for deling pr trinn. Det vil bli lettere å fordele elever på klasserommene, slik at det blir lik kapasitetsutnyttelse pr rom, men det vil bli mer utfordrende å undervise aldersblandet. Tilstanden til skolebygget viser at det er stor forskjell på hvor stort behovet for oppgradering er. Side19

18 Kjerringøy, Tverlandet og Østbyen, samt dernest Alstad U og Hunstad B peker seg ut som de skolene som trenger en bygningsmessig rehabilitering. På alle disse skolene, utenom Kjerringøy og Alstad U, setter mangel på areal og hensiktsmessige og fleksible areal, en begrensning på skoledriften. Aspåsen er ikke kartlagt og kan også ha et behov. Vi vet at det dette bygget har stort behov for elektrisk oppgradering. Alstad U, Alstad B, Aspåsen og Rønvik er skoler som har tilgjengelige arealer som ved en ombygging er mulig å ta i bruk til undervisningsarealer. Når det gjelder investeringer, vil Tverlandet skole være viktig å få etablert som 1-10 skole. Skolen har et stort rehabiliteringsbehov, området har behov for en mer effektiv skolestruktur, etablere en felles møteplass samfunnsmessig og få laget en skole for framtidens krav. En skole på Mørkvedbukta tvinger seg fram, siden de omliggende skolene i området ikke har kapasitet til å ta i mot elever fra en utbygging i Hunstad Sør, og etter hvert Mørkved Sør, i et slikt planlagt omfang. Konklusjon og anbefaling I forbindelse med fritt skolevalg bør grunnskolen ha to kapasitetsgrenser for å unngå at skoler blir fulle og at elever i nærskolen må gå på nest nærmeste skole. Elever med fritt skolevalg kan prioriteres inn dersom det er over 2,5 m 2 pr elev på det aktuelle trinnet, under denne grensen er det å anse som om skolen er full på dette trinnet. Elever som sokner til en nærskole kan prioriteres inn dersom det er opp til 2 m 2 pr elev på det aktuelle trinnet og kan også utløse en klassedeling på det aktuelle trinnet, dersom det er nok klasserom til dette. Er det ikke flere ledige klasserom, er skolen å anse som full, og elever på dette trinnet må gå på nest nærmeste skole. Aktuelle skoleinvesteringer på Tverlandet og Mørkvedbukta er viktig å få gjennomført i nær framtid. Oversikten til eiendomskontoret viser at det i tillegg er et rehabiliteringsbehov på Kjerringøy skole, Østbyen skole, Alstad ungdomsskole og Hunstad barneskole. Dette må søkes løst innenfor de årlige midlene til rehabilitering av skolebygg, og at større behov utover dette må tallfestes. Grunnskolekontoret vil også utfordre skolene til å se nærmere på muligheter for å gjennomføre forsøk med aldersblanding, slik at man får en mer jevn utnyttelse av elevarealet. Saksbehandler: Ståle Ellefsen Aasjord Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Side20