Møteinnkalling Arendal kirkelige fellesråd

Transkript

1 Møteinnkalling Tid: 08. desember 2010 kl. 18:00 Sted: ARENDAL RÅDHUS, Strømsbu Forfall må meldes snarest. Vi ber deg melde fra til vararepresentant dersom du selv ikke kan møte. Åpning: Prost Sissel Hasleholm Det inviteres til julemarkering med middag kl i Cafè Buen. Sakliste: AKF 54/2010 MØTEPROTOKOLL ARENDAL KIRKELIGE FELLESRÅD AKF 55/2010 FLOMBELYSNING - TREFOLDIGHETSKIRKEN AKF 56/2010 ORGANISERING - KIRKEGÅRD AKF 57/2010 BRUK AV MOMSKOMPENSASJON FRA INVESTERINGER TIL ORGELFINANSIERING AKF 58/2010 LEIEAVTALE - LOKALER I KIRKEBASAREN AKF 59/2010 HISØY KIRKE - UTVENDIG RULLESTOLRAMPE AKF 60/2010 BARBU KIRKE - PARKERINGSREGULERING AKF 61/2010 INSTRUMENTSITUASJONEN I ARENDAL KAPELL AKF 62/2010 AV-UTSTYR I KIRKENE AKF 63/2010 REFERATSAKER - ARENDAL KIRKELIGE FELLESRÅD Arendal, den Leder Kontorsjef

2 AKF 54/2010 MØTEPROTOKOLL ARENDAL KIRKELIGE FELLESRÅD Møteprotokoll fra s møte legges frem for godkjenning. Protokollen er tidligere sendt ut. godkjenner møteprotokoll fra møte

3 AKF 55/2010 FLOMBELYSNING - TREFOLDIGHETSKIRKEN Trefoldighetskirken har i dag ikke noe utvendig flombelysning, og framstår som svært mørk i bybildet på kveld og natt når gatebelysning og belysning for øvrig i byen er tent. Det har kommet flere henvendelser til kirkevergen og representanter for Trefoldighet menighet om at kirken bør belyses. Kirken har tidligere vært belyst, og bilder fra 1980 eller tidligere (før hanen i spiret ble ødelagt) viser at kirken var belyst i alle fall på 3 sider, og det var også belysning på tårnet. I den senere tid er det tatt et initiativ fra private personer og firmaer for å forsøke å få realisert et prosjekt slik at kirken igjen kan flombelyses. Initiativtakerne har fått utarbeidet foreløpige planer for å belyse kirken på alle fire sider, og videre tårnet i full høyde. Lyskilder, totalt 12 stk, er planlagt montert på 8 stk ca 3m høye stolper i lakkert stål. Plassering av lyskildene er vist på vedlegg 1. 8 lamper vil belyse kirkeskipet, og 4 lyskastere vil belyse tårnet. Totalt legges det opp til en effekt på ca 3,0 kw. Planene ser ut til å gi et svært godt resultat. Hele kirkebygget vil framstå som opplyst, og i tillegg vil tårnet bli belyst. Foruten at kirken vil bli synlig i bybildet på kveld og natt, vil også tårnet bli synlig som en markering hele døgnet, ikke bare på dagtid. I tillegg til at kirken blir opplyst, vil det også være en stor fordel at uteområdet rundt kirkens sørside blir opplyst. Området her er i dag mørkt, og belysning og god oversikt vil være et godt sikkerhetstiltak mot skader og hærverk. Det er ikke utarbeidet detaljerte planer og kostnadsberegninger ennå, men som en budsjettpris er antydet en sum i størrelsesorden kroner (eks. mva). Det er tidligere ikke tatt inn noe slikt prosjekt i budsjett og økonomiplan. Det synes imidlertid som det er betydelig vilje og engasjement blant private initiativtakere til å få gjennomført prosjektet. Det har så langt en kjenner til også fra politisk hold i Arendal kommune kommet signaler om at kirken bør få flombelysning. Det kan derfor være realistisk å tenke seg at flere instanser kan gå sammen om å få prosjektet realisert. Sak om finansiering vil bli lagt fram for fellesrådet senere. For å komme videre med prosjektet, både med planlegging, godkjenning og mulig finansiering, må fellesrådet ta stilling til prosjektet og de foreløpige planene. Selv om tiltaket langt på vei er en reetablering av et tidligere lysanlegg, må vi påregne å måtte søke godkjenning både av biskopen i Agder og Telemark og kommunale/fylkeskommunale myndigheter. Trefoldighet menighetsråd må også uttale seg i saken.

4 går inn for at Trefoldighetskirken på nytt får flombelysningsanlegg, forutsatt tilslutning fra menighetsrådet. Plan datert som viser plassering av lyskilder legges til grunn for den videre planlegging. Kirkevergen arbeider videre med alternativer for finansiering, og sørger for å innhente nødvendige godkjenninger. Saken legges fram for fellesrådet på nytt for godkjenning av endelige planer og finansiering.

5 AKF 56/2010 ORGANISERING - KIRKEGÅRD Fellesrådet vedtok i møte å endre organiseringen av kirkegårdsdriften. Endringen besto i at tidligere tre soner (øst, vest og sentrum) ble samlet til en, og at arbeideledelsen ble lagt til en person mot tidligere fire (tidligere to formenn i sone sentrum). Ordningen med tre oppmøtesteder ble beholdt. Felles formann for hele kirkegårdsdriften ble tilsatt etter intern utlysing. I vedtaket om endret organisering ba samtidig fellesrådet om at den nye ordningen skulle evalueres etter sommersesongen I utredningen som ble gjennomført før omleggingen ble vedtatt, ble ulike sider av driften vurdert, basert på en sentralisert kontra en desentralisert arbeidsledelse. I hovedsak ble disse momentene vurdert: - Optimal utnyttelse av personell- og maskinressurser - Krav til personalrom, verksted, lager m.v - Beholde lokalkunnskap på alle kirkegårdene - Behov for arbeidsledelsens tilstedeværelse og oppfølging av vikarer og nyansatte - Betydningen av å utvikle en felles bedriftskultur i hele kirkegårdsdriften - Kontaktpunkt ut mot publikum og inn mot overordnet ledelse - Tilrettelegging av arbeidsoppgaver - Organisering av prosjekter i driften (større enkeltoppgaver) - Motivere medarbeiderne - Følge opp målsettinger for den totale virksomheten Etter ønske fra ansatte på kirkegårdene skulle evalueringen gjennomføres i et felles møte sammen med kontoransatte og ledelse. Evalueringsmøtet ble gjennomført Evalueringen ble gjennomført ved at de momentene som ble vurdert i utredningsfasen, ble vurdert på nytt i lys av erfaringen som nå er gjort. Videre ble det anledning til å bringe inn nye momenter dersom noe viktig tidligere var blitt utelatt. Synspunkter som ble framsatt måtte begrunnes. For svært mange av de momentene som ble vurdert under utredningen, viser erfaringen at forutsetningene som ble lagt til grunn har vist seg å stemme. Det er imidlertid selvsagt en del ulike synspunkter blant så vidt mange ansatte, og de ulike problemstillinger vinkles også ulikt ut hva hvilke oppgaver de enkelte har i organisasjonen. Av synspunkter som kom fram, kan nevnes: Flere ansatte, spesielt tidligere formenn, mener de fortsatt må utføre formannsoppgaver. Det er imidlertid noe ulik oppfatning av hva som er formannsoppgaver og hva hver enkelt ansatt skal gjøre. Ressursutnyttelsen når det gjelder personell og maskiner er blitt til dels betydelig bedre, men arbeidsledelsen av sommervikarene må prioriteres høyere

6 Enkelte føler at egen oversikt over virksomheten har blitt mindre, men lokalkunnskapen er ikke blitt svekket. Ettersom formann for hele virksomheten er rekruttert internt, føler de ansatte som har avgitt denne personen at de har mistet personellressurser Følelsen av å inngå et større fellesskap er blitt sterkere, og utviklingen mot en felles bedriftskultur er godt i gang Ved en omorganisering vil det alltid ta noe tid før rutiner går seg til, og det er fortsatt muligheter for justeringer og forbedringer. Totalt sett synes det imidlertid som ordningen fungerer godt, og at hovedmålene om bedre ressursutnyttelse og mer helhetstenkning er på god vei til å bli oppnådd. Kirkevergen finner derfor ikke å ville foreslå endringer i forhold til den organiseringen som ble valgt. Det vil imidlertid bli arbeidet videre med å bedre rutiner og praktiske løsninger slik at ressursutnyttelse, trivsel og helhetstenkning skal bli best mulig. tar evalueringen til etterretning, og går inn for å beholde nåværende organisering av kirkegårdsdriften der arbeidsledelsen er lagt til en person. Arbeidet med å utvikle gode rutiner innenfor rammene av den vedtatte organiseringen videreføres.

7 AKF 57/2010 BRUK AV MOMSKOMPENSASJON FRA INVESTERINGER TIL ORGELFINANSIERING Bilag:./. Møtereferat orgelkomiteens møte mandag 18. oktober 2010./. Møtereferat orgelkomiteens AU, møte mandag 15. november 2010 Det nye orglet i Trefoldighetskirken er nå behørig innviet og overlevert fra leverandøren. Instrumentet er godkjent av oppdragsgiver og sluttbeløpet på 20 % av kontrakten kommer til utbetaling. Det ser ut til at regnskapet vil balansere når alle utgifter er betalt og tilsagn om tilskudd er mottatt. Det vil også komme noen inntekter i form av kollekter og gaver, samt inntekter fra salg av boka som ble utgitt til innvielsen: Vindens liv i tre og metall av Olav Rune Ekeland Bastrup. Forutsetningen for balansen er at fellesrådets driftsinntekter i form av momskompensasjon for prosjektets momsutgifter blir overført til prosjektets finansiering. Orgelkomiteens AU ber i sak 07 b, i møtereferatet fra 15. november, om at fellesrådet behandler en sak om at momskompensasjonen stilles til disposisjon for sluttfinansieringen av orgelprosjektet. Dette er i samsvar med kirkevergens muntlig opplysninger i fellesrådets møte den 20. oktober, om at prosjektet er finansiert i den forstand at fellesrådet kan gjøre et vedtak om at driftsinntektene i form av momskompensasjon kan benyttes som del av finansieringen. Orgelkomiteen har enda en utfordring til fellesrådet, men i høy grad også til Trefoldighet menighetsråd. Det vises til sak 03 b) og c) i orgelkomiteens møtereferat fra den 18. oktober og sak 07 c) i arbeidsutvalgets møtereferat fra den 15. november. Det ene spørsmålet om flomlys følges opp bl.a. ved et planforslag som framlegges for fellesrådet i egen sak. Spørsmålet om å anskaffe et mobilt orgel, hadde orgelkomiteen en ambisjon om å få plass til, men av fare for ikke å komme i balanse satte komiteen satt spørsmålet på vent. Nå leverer komiteen denne stafettpinnen til fellesrådet. Et slikt orgel ville koste et par tre hundre tusen kroner og vil kunne ha stor nytte. Tanken er å plassere det foran i Trefoldighetskirken, når det ellers ikke er i bruk i andre kirker. Slik bruk er særlig aktuell i forbindelse med oratorieframførelser, evt. andre arrangementer med kor og/eller musikere, der det er viktig at organisten er plassert foran i kirken. I langvarige perioder med orgelreparasjoner eller installering av nytt orgel i en av våre øvrige kirker, vil et mobilt orgel kunne dekke behovet som erstatning for kirkens faste orgel. Orgelkomiteen har hatt noen interessante tilbud fra orgelbygger om ekstra utstyr utover det som ligger i kontrakten. Det gjelder opsjonene om rørklokkespill, vindsvell og orgamat. Rørklokkespill er en ny stemme, altså orglets 60. stemme, som ville tilføre instrumentet en særlig kvalitet. Vindsvellet vil gi deler av orglet (positivet) en mulighet for dynamikk som er uvanlig i Skandinavia. Orgamaten er et redskap som gjør det mulig å stemme orgelpipene uten at organisten må ha en hjelpemann til

8 stede for å trykke ned tangentene. Rørklokkespill og vindsvell er det allerede tilrettelagt for inne i orglet. Samlet kostnad for disse tre opsjonene var i følge tilbudet ca kr eks mva., hvis montering kunne skje mens orglet var under bygging. Viser til muntlig orientering i fellesrådets møte onsdag 20. oktober der det framgikk følgende priser i norske kroner: Opsjon rørklokkespill kr Opsjon vindsvell kr Orgamat kr Vi er lovet et tilbud fra orgelbygger på disse opsjonene nå etter overleveringen. Dersom installeringen kan kombineres med at de er i Norge for montering av nytt orgel i Strømsø kirke i Drammen (overlevering planlagt september 2011) vil det ikke bli noen stor prisøkning. Utover de inntekter til prosjektet som regnskapsført eller som kan regnes som sikre, har orgelkomiteen budsjettert med en mulig inntekt på kr fra Trefoldighet menighet, forutsatt salg av leilighet nr. 2. Tidspunktet for når en ny aldersleilighet blir ledig og kan selges vet en imidlertid ikke. Hvis dette skulle skje i rimelig nær framtid, vil beløpet være tilstrekkelig til å dekke de tilleggsfunksjonene som komiteen har ønsket. Det ville også kunne bidra til at fellesrådet kan avsette på fond mer av inntekten fra momskompensasjonen fra orglet i Trefoldighet. For å finansiere investeringsløft til andre orgler i Arendal, har fellesrådet hatt en intensjon om å avsette inntekter - i form av momskompensasjon fra investeringer - til orgelfond som er opprettet for å finansiere orgelprosjekter, fordi en ikke kan forvente store tilskudd til nye orgler i form av friske investeringstilskudd fra Arendal kommune. Ved budsjettjusteringen i juni 2010 ble det lagt inn en driftsinntekt under ansvar 1208 Trefoldighetskirken på konto Komp. moms påløpt investeringsregnskap på kr. 1,8 mill. Pr 30. november, er her ført en driftsinntekt på mer enn kr. 2,8 mill. godkjenner at inntil hele driftsinntekten i 2010 på konto Komp. moms påløpt investeringsregnskap kan overføres til balansekonto Disposisjonsfond t-orgel for å sikre fullfinansiering av de to prosjektene P-1082 orgelprosjekt Trefoldighetskirken og P-1084 innvendig rehabilitering og sprinkleranlegg. I den utstrekning det kommer ytterligere inntekter til orgelprosjektet i form av gaver, inntekter fra innsamlingen (orgelaksjonen med egen gavekonto), ofringer, tilskudd fra Trefoldighet menighet og evt. gaver fra næringslivet, er fellesrådet positiv til å utvide prosjektet med nye elementer i prioritert rekkefølge: 1) Klokkespill, 2) vindsvell, 3) orgamat og 4) mobilt orgel. Ytterligere inntekter til orgelprosjektet i Trefoldighet godskrives også fondskonto Når investeringsregnskap vedr dette orgelprosjektet er avsluttet, overføres resterende beholdning til fondskonto Avsetning Tromøyorgel.

9 AKF 58/2010 LEIEAVTALE - LOKALER I KIRKEBASAREN Vedlegg: - Inngått leieavtale av mellom Arendal kommune og - Forslag til disponeringsavtale mellom styret i Cornerstone og gjorde i FRSak 69/2209 vedtak om å godkjenne en leieavtale med Arendal kommune vedrørende lokaler i kirkebasaren under Trefoldighetskirken i Arendal. Avtalen gjelder disponering av lokalene sør-øst for Kirkekjelleren med tilhørende inventar og utstyr og omfatter gatekapell, samtalerom/kontor og ungdomscaféen Cornerstone. I henhold til avtalen med Arendal kommune står fellesrådet ansvarlig for bruken av lokalene og opptrer som part for avtaler med Cornerstones styre/eventuelt andre menigheter som deltar i virksomheten i lokalene. Sentralt i arbeidet med å sikre disse strategisk viktige lokalene for kirkelige formål har vært ønsket om å etablere et åpent, trygt og rusfritt lavterskeltilbud for ungdom i Arendal basert på en økumenisk fellesinnsats i et godt diakonalt samarbeid mellom Den norske kirke og det frikirkelige miljø i byen, innen de rammer som lå til grunn for driftsstyrets vedtak i Det har vært løpende kontakt mellom kirkevergen og leder for styret i Cornerstone underveis i prosessen, og avtaleutkastet har vært forelagt styret i Cornerstone. Styret i Cornerstone har ikke hatt kommentarer eller endringsforslag til utkastet. Det vedlagte forslag til disponeringsavtale mellom styret i Cornerstone og Arendal kirkelige fellesråd gjelder for perioden frem til vedtar det fremlagte forslag til disponeringsavtale mellom styret i Cornerstone og.

10 AKF 59/2010 HISØY KIRKE - UTVENDIG RULLESTOLRAMPE Vedlegg: - Kopi av situasjonsplan Plan utvendig rullestolrampe mål 1:500, datert Kopi av tegning Plan 1.etasje Hisøy kirke, datert Kopi av detaljtegning His kirke utvidelse av rullestolrampe utarbeidet av arkitekt H.O. Aanensen, datert Hisøy kirke har fra tidligere en rullestolrampe opp til inngang i østre sideskip. Rampen ble utført etter de regler og standardmål som var gjeldende på den tid rampen ble bygget. Rullestolene har etter hvert blitt betydelig større og tyngre, og stoler med egen framdrift krever betydelig større areal for å manøvrere. Dette har ført til at det horisontale platået utenfor ytterdøren er for lite til at en moderne rullestol kan komme inn. Det er derfor behov for en utbedring av rullestolatkomsten til Hisøy kirke. Kirkevergen har tatt kontakt med arkitekt Hans Olaf Aanensen i A7 Arkitekter AS for å få utarbeidet et forslag til løsning. Den foreslåtte løsningen (jf. vedlegg 3) går ut på å utbedre eksisterende atkomst slik at utvendig rampe tilfredsstiller dagens krav. Dette oppnås ved å utvide det horisontale platået utenfor døren i sideinngangen til 1,7 x 2,7 meter. Rekkverket forutsettes skjøtet med samme utførelse som eksisterende. Den skråstilte delen av rampen må på grunn av utvidelsen av reposet flyttes 0,9 m mot nord. Det forutsettes også å flytte og benytte eksisterende rekkverk. For å få et helhetlig utseende, og et mest mulig sklisikker utførelse må både ny og gammel del få ny belegning. Rampen er plassert ved en sideinngang, og det er begrenset bredde på inngangsdøren, lysåpning er 81,5 cm som er et absolutt minimumsmål. I tillegg er det et lite vindfang og ny polstret dør inn til kirkesalen. Den indre døra gjør at rullestolbruker må ha hjelp for å kunne benytte inngangen. Det er også terskel på ytterdøren som må kompenseres med enkle små oppbygginger. Utvendig vil en utvidelse av rampen føre til at avstanden til nærmeste gravsted blir redusert. Etter utvidelsen vil passasjebredden bli ca 2,15 m. Løsningen er dermed ikke optimal, og det ville selvsagt vært ønskelig å etablere også rullestolatkomsten gjennom hovedinngangen. Høydeforskjellen fra terskel i inngangsdør og ned til terreng er imidlertid her mer enn 1,0 meter. For å oppnå tilfredsstillende stigningsforhold og nødvendig manøvreringsareal vil det kreve en lang rampe (ca 12 m) og en fullstendig ombygging avhovedtrappa foran inngangen. Reposet på toppen av trappa må både heves og utvides. Det vurderes derfor å være urealistisk å få realisert et så omfattende tiltak. En bedre tilrettelegging av dører og terskler i sideinngangen vurderes å være et mindre inngrep og lettere å gjennomføre. Slike endringer er imidlertid ikke tatt med i denne omgang, men kan gjennomføres som et eget prosjekt senere uavhengig av rampen.

11 Tiltaket er søknadspliktig, og det må sendes søknad om godkjenning via prosten til biskopen. Kirkevergen finner å ville anbefale den foreslåtte løsningen med utvidelse av eksisterende rampe, og fellesrådet må gi sin tilslutning til at det søkes om godkjenning av tiltaket. Forslaget er også oversendt Hisøy menighetsråd for behandling. Det er så langt ikke innhentet pristilbud på gjennomføring av arbeidet, men kostnadene påregnes å bli så vidt omfattende at det må legges opp til egen finansiering. Tiltaket er tatt inn i forslag til økonomiplan for gjennomføring i Finansieringen må avklares i forbindelse med endelig behandling av budsjett og økonomiplan. Saken legges fram for behandling nå, slik at det kan tas stilling til løsning, og at det kan fremmes søknad om godkjenning. anbefaler at de framlagte planer for utvidelse av eksisterende rullestolrampe legges til grunn for utbedring av atkomsten til Hisøy kirke. Det søkes Biskopen i Agder og Telemark om godkjenning av planene, vist på tegninger fra arkitekt H. A. Aanensen datert

12 AKF 60/2010 BARBU KIRKE - PARKERINGSREGULERING Arendal Kommune er i ferd med å utarbeide forslag til skiltplan i området ved Margarethastiftelsen. Det er viktig å få en skiltplan som er forankret i et formelt skiltvedtak i Vegvesenet som både kan regulere parkeringen og bidra til å bedre trafikksikkerheten i området. Flere veier og plasser i området er i henhold til skiltbestemmelser å betrakte som private, og må skiltes i henhold til dette. Som ledd i arbeidet med å utarbeid forslag til skiltplan har Arendal kommune oversendt en forespørsel til kirkevergen om å komme med innspill for å illustrere de behov og ønsker som eksisterer i forbindelse med kirken og kirkegården. Parkeringsforholdene ved Barbu kirke og kirkegård er vanskelige, og problemstillingene er belyst i fellesrådssakene 45/2010 ( ) og 51/2010 ( ). Bakgrunnen for de vedtak som er gjort i disse sakene er å forsøke å finne løsninger på parkeringssituasjonen i området på lang sikt, og da også med en utvidelse av kapasiteten. Arendal kommunes initiativ i denne omgang er gjennom en bedre skiltregulering å finne en best mulig løsning med de parkeringsarealene som i dag finnes. For institusjon og næringsvirksomhet er det behov for et visst antall parkeringsplasser til ansatte. I tillegg er det behov for boligparkering i området. Til kirken og kirkegårdens bruk er det behov for parkeringsplasser som har tidsbegrensning ( parkering for besøkende ). Det samme antas å være tilfelle for besøkende til boliger, institusjon og næringsvirkesomhet i området. Tidsbegrensningen sikrer at ikke alle plassene i området nyttes til langtidsparkering. Fellesrådets viktigste innspill til skiltplanen vurderes derfor å være, foruten å bidra til økt trafikksikkerhet, å sikre at det reguleres flest mulig parkeringsplasser for besøkende. ber om at det i skiltplan for området ved Barbu kirke og kirkegård innreguleres flest mulig plasser for besøkende. Kirkevergen tar kontakt med Arendal kommune og formidler kirkens og kirkegårdens behov i prosessen med å utarbeide skiltplan for området. I den sammenheng bør det også pekes på behovet for å tilrettelegge flere parkeringsplasser, noe som på sikt også vil bidra til bedring av trafikksikkerheten.

13 AKF 61/2010 INSTRUMENTSITUASJONEN I ARENDAL KAPELL Bilag:./. Notat av fra organister om Romløsning og instrumenter i Arendal kapell behov for oppgradering På et møte kirkevergen hadde med organistene fredag 30. september drøftet vi behovet for oppgradering av Arendal kapell, med utgangspunkt i vedlagte brev fra organistene. Det ble argumentert sterkt for at instrumentene, og det gjelder orglet så vel som pianoet, ikke holder mål. Orglet er overmodent for en større reparasjon. Det er hovedinstrumentet og må enten repareres for en kostnad som er langt på vei mot et nytt digitalt orgel som vil koste ca. kr Ikke noe enormt beløp, men det ligger ikke inne i vedtatt handlingsprogram. Med den utviklingen det har vært i digitale instrumenter i løpet av de 20 årene nåværende instrument har vært i bruk, vil en nytt orgel ha store fordeler. Mange mennesker har en engasjert holdning til Arendal kirkegård og kapellet og vi har forståelse for det synspunktet at et velfungerende instrument må inngå i en verdig ramme rundt en gravferd. Behovet for utskifting av instrument i Arendal kapell ble i oktober tatt opp av kirkevergen på et styremøte i en av de stiftelsene som er knyttet til familiegraver på Arendal kirkegård, og som har statuttfestet at deler av avkastningen kan brukes til forskjønnelse av kirkegården. Styret ga positive signaler om at stiftelsen kunne påta seg finansieringen av nytt orgel, dersom en god løsning kunne etableres i tråd med den antydete kostnadstrammen. Med utgangspunkt i muligheten til finansiering, ble det arrangert en befaring fredag 12. november i kapellet, der alle organister var invitert, samt personell fra kirkegård/krematorium. Sentrale drøftingstema var hva slags instrument vi skal planlegge å kjøpe, hvor det skal plasseres og hvilke bygningsmessige tilpasninger som det kan være aktuelt å foreta. Det var stor enighet om ønskeligheten av et nytt orgel og at det bør plasseres i høyre hjørne framme ved ytterveggen, like foran fremre benkerad. To høytalere kan plasseres på kapellets bakvegg. Ledninger fra orglet til høytalerne vil kunne legges på en diskret måte. Plasseringen av et nytt instrument vil altså i seg selv ikke utløser store bygningsmessige endringer og heller ikke endring av den utsmykningen som er gjennomført i kapellet, signert Arne Vinje Gunnerud. Det gitteret som skiller nåværende orgel/ organistbur fra kapellet er kunstnerisk utformet og inngår sammen med hoveddekorasjonen Livets tre og de store lysestakene i Gunneruds samlede utsmykning. En bygningsmessig tilpasning som hadde medført endring av gitterdekorasjonen, ville vært mer problematisk. Et digitalt orgel som lett kan flyttes er et reversibelt tiltak og burde ikke skape noe problem. Likevel vil vi konsultere arkitekt for å få en faglig vurdering av den forslåtte plassering, og for å få laget et forslag til en mindre justering av katafalken, og evt. en ny løsning til erstatning for det slitte nålefiltteppet som nå dekker gulvet i korpartiet. Dersom det også er mulig å finansiere innkjøp av et nytt piano eller evt. et brukt kvalitetsinstrument, vil det også bidra til en viktig oppgradering.. Et piano til Arendal

14 kapell er et objekt det er gode muligheter til å få finansiert ved donasjoner. Hvis fellesrådet samtykker, vil jeg gjerne gå videre med utfordring til potensielle givere. gir sin tilslutning til at kirkevergen arbeider videre med sikte på innkjøp av et nytt digitalt orgel til Arendal kapell. Forutsatt gavetilsagn som gir tilstrekkelig finansiering, kan det arbeides med sikte også på anskaffelse av et nytt piano eller et brukt kvalitetsinstrument. Det innhentes arkitektfaglig bistand til å vurdere plasseringen av instrument og lage en plan for evt. bygningsmessige endringer i kapellet.

15 AKF 62/2010 AV-UTSTYR I KIRKENE Fellesrådet er på vegne av de lokale menigheter ansvarlig for drift og vedlikehold av kirkene i Arendal. Til dette ansvaret hører det at kirkene utrustes med det inventar og utstyr som er nødvendig for en god gjennomføring av gudstjenester og kirkelige handlinger. Tradisjonelt har dette, når det gjelder audiovisuelt utstyr vært begrenset til et lydanlegg optimalisert for tale, inkludert en utvidelse for hørselshemmede (teleslynge). I løpet av de siste årene har flere kirker fått montert, eller menigheter har planer om å montere, forskjellige typer AV-utstyr i tillegg til denne grunnutrustningen. Dette kan dreie seg om alt fra vide-projektorer for visning av video/bilde til avspillingsutstyr for digitale medier og musikkanlegg/ sanganlegg til bruk for kor og konserter. Dette er utstyr som i dag er finansiert av menighetene selv og som betjenes av menighetens frivillige medarbeidere. Slike løsninger åpner for nye muligheter og varierte uttrykksformer og kan gi gode alternativer til tradisjonelle løsninger. Bruk av slikt utstyr vil videre kunne ha innvirkning på utgifter til eks. mangfoldiggjøring/ kopiering og vil kunne redusere behovet for tilgjengelige salmebøker og lignende i kirken. Fellesrådet valgte å utsette denne saken i sitt møte (FRSak 47/2010) med tanke vurderingen av de mer prinsipielle siden av saken både når det gjelder hvorvidt slikt utstyr i fremtiden bør inngå som en del av kirkens inventar og grunnutrustning og når det gjelder den økonomiske og personellmessige forpliktelse for fellesrådet videre. Det er tre forhold i denne sammenheng som særlig bør vurderes: - Økonomi i forbindelse med etablering og drift - Teknisk implementering (godkjenning/estetikk/tilgang til strøm osv.) - Kompetent betjening/ oppfølging av utstyr bruk av ansatt personell Dersom slikt utstyr i fremtiden tas inn som en del av kirkens inventar og normale utrustning vil det, slik kirkevergen ser det, være naturlig for fellesrådet å ha hånd om alt fra investering og godkjenning til etablering og teknisk drift. Men dersom menighetene i fremtiden selv vil måtte ta dette ansvaret, vil det være naturlig for menighetene også ivaretar vedlikehold, drift og betjening i aktuelle sammenhenger. Slik både den økonomiske og personellmessige situasjonen er for fellesrådet pr. i dag kan det synes som det første alternativet fremstår som relativt urealistisk. Slik kirkevergen ser det, vil derfor både etablering og drift av slikt utstyr fortsatt i hovedsak være avhengig av lokalt initiativ og økonomi. I denne sammenheng vil det ev. være mulig for fellesrådet å vurderetilskuddsordning

16 til menighetsrådene i tråd med den praksis som har vært fulgt i forbindelse med fornyelse av annet inventar og utstyr i kirkene (eks. lydanlegg/ tepper osv.) Den rent tekniske tilrettelegging og fysiske implementering vil uansett måtte gjennomføres med bistand fra kirkevergen (strømtilgang, montering, estetikk, godkjenning osv.) vedtar at det til gunnutrustning for kirkene i Arendal inngår et lydanlegg optimalisert for tale og med utvidelse for høreselshemmede. Ved en lokaliniteiert etablering av audiovisuelt utstyr utover dette vil menighetsrådene kunne søke fellesrådet om økonomisk støtte i forbindelse med etableringen. Tekniske tilrettelegging og fysiske implementering gjennomføres i samarbeid med kirkevergen.

17 AKF 63/2010 REFERATSAKER - ARENDAL KIRKELIGE FELLESRÅD a) Postliste kirkevergen. Vedlagt b) Sak adm.utv vedr. diverse stillinger - kirkevergens notat Vedlagt. c) Godkjenning av glassmonter i tårnrom, Austre-Moland kirke. Vedlagt brev av fra Biskopen til A.A. menighetsråd, m. Riksantikvarens uttalelse d) Overlevering av det nye orgelet i Trefoldighetskirken. Vedlagt notat av fra kirkevergen vedr. kontroll og overlevering fra orgelbygger til byggherre e) Bispevisitas i Trefoldighet - saker til møtet med kommunen. Vedlagt referat fra visitasforberedende møte GRAVSTEDSLEGATER: Arendal kirkegård: f) Rånadalen Kv B-3-6 og 7 - "Anker Olav og Tonny Halvorsen" - kr inntil 20 år - v/per Olav Førland Barbu kirkegård: g) Terr. VII Rad nr 31 - "Rolf Karl Lindstrøm" - kr inntil 10 år - v/john fredrik Langfeldt Andersen ORIENTERINGER: - Daglig ledelse - menighetsstab - Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Driftsbudsjett Forstøtningsmur ved Barbu kirkegård - Framdrift i prosjekter på kirker - Gjennomførte lokale lønnsforhandlinger - Valgforberedende kurs Diverse fra Administrasjoneutvalget tar de fremlagte referatsaker til etterretning.