halvårsrapport 2011 halvårsrapport 2011 Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond

Transkript

1 halvårsrapport 2011 Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond 1

2 halvårsrapport 2011 Krevende markeder i første halvår Nøkkeltall første halvår 2011 Markedsutviklingen i første halvår 2011 Statens pensjonsfond Norge: Avkastning og risiko i første halvår 2011 Statens obligasjonsfond: Avkastning og risiko i første halvår 2011 Resultatregnskap og balanse Folketrygdfondet Kontantstrømoppstilling Folketrygdfondet Noter Folketrygdfondet Resultatregnskap og balanse Statens pensjonsfond Norge Noter Statens pensjonsfond Norge Resultatregnskap og balanse Statens obligasjonsfond Noter Statens obligasjonsfond

3 Alle de fire delporteføljene i Statens pensjonsfond Norge hadde positiv meravkastning i første halvår. Krevende markeder i første halvår Folketrygdfondet Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond på vegne av Finansdepartementet. Kapitalen er anbrakt som et kapitalinnskudd i Folketrygdfondet, som forvalter midlene i eget navn. Ved utgangen av første halvår var den samlede forvaltningskapitalen på 185 milliarder kroner. Fra 1. januar 2011 er forskrifter, retningslinjer og forvaltningsavtaler for Statens pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond erstattet med mandater fastsatt av Finansdepartementet. Dette er primært en endring i styringsstrukturen, og har ikke konsekvenser for rammebetingelsene for selve forvaltningen. Administrasjonen har i første halvår arbeidet med å implementere de nye mandatene i virksomheten. Folketrygdfondet er en kompetansevirksomhet, og ved halvårsskiftet var det 43 ansatte i administrasjonen. Det har i løpet av halvåret vært en betryggende operasjonell drift i virksomheten. Statens pensjonsfond Norge Det første halvåret i 2011 har vært preget av usikkerhet og uro i markedene, blant annet som følge av statsgjeldskrise i en rekke land og at den globale økonomiske veksten har vist en avtagende trend. Dette har medført et negativt resultat for Statens pensjonsfond Norge på 1,2 milliarder kroner, tilsvarende en avkastning på -0,85 prosent. Avkastningen ble 0,94 prosentpoeng bedre enn referanseporteføljen som Finansdepartementet har fastsatt. Tilsvarende tall siste ti år er 0,45 prosentpoeng. Det har i perioden vært gjennomført en rebalansering av referanseporteføljen, som innebar at det ble overført 6,8 milliarder kroner fra de to aksjeporteføljene til de to renteporteføljene. Av dette er nær 4,3 milliarder kroner fra aksjesalg, mens det resterende i hovedsak er finansiert fra mottatte utbytter i perioden. Avkastningen for den norske aksjeporteføljen ble -2,76 prosent, noe som er 1,42 prosentpoeng bedre enn avkastningen til referanseporteføljen (hovedindeksen på Oslo Børs). Den årlige gjennomsnittlige avkastningen for norske aksjer sett over de siste ti år, var 1,57 prosentpoeng bedre enn referanseporteføljen. Avkastningen for den nordiske aksjeporteføljen var også negativ med -4,15 prosent. Dette var en meravkastning på 0,33 prosentpoeng sammenlignet med referanseporteføljens avkastning. Tilsvarende tall for de siste ti år er en meravkastning på 0,34 prosentpoeng. Både den norske og den nordiske renteporteføljen hadde positiv avkastning i første halvår, den norske med en avkastning på 2,75 prosent og den nordiske renteporteføljen med 0,29 prosent. Sammenlignet med de respektive referanseporteføljer hadde både den norske og den nordiske renteporteføljen meravkastning på henholdsvis 0,41 og 0,56 prosentpoeng. Statens obligasjonsfond Statens obligasjonsfond ble opprettet med en kapital på 50 milliarder kroner i 2009 for å bidra til økt likviditet i, og kapitaltilgang til, det norske kredittobligasjonsmarkedet. Ved utgangen av juni 2011 utgjorde investert kapital 7,7 milliarder kroner fordelt på 48 utstedere. Resultatet for Statens obligasjonsfond var 251 millioner kroner ved utgangen av halvåret, og avkastningen på investert kapital var 2,9 prosent. I første halvår har likviditeten i, og kapitaltilgangen til det norske kredittobligasjonsmarkedet vært god, og Obligasjonsfondet har derfor ikke foretatt ordinære kjøp i markedet. Imidlertid er det gjennomført salg i halvårsperioden, blant annet ved at det samlet er solgt obligasjoner for 1,2 milliarder kroner fra Statens obligasjonsfond til Statens pensjonsfond Norge. Alle handlene er gjennomført til markedspris, og dette er dokumentert i samsvar med de krav som stilles i mandatet for Obligasjonsfondet. Oslo, 12. august 2011 Styret i Folketrygdfondet 3

4 Statens pensjonsfond Norge nøkkeltall 1. halvår 2. halvår 1. halvår 2. halvår 1. halvår Resultat/avkastning Resultat mill. kroner SPNs avkastning prosent 12,82 18,34-3,52 19,48-0,85 Differanseavkastning prosentpoeng -1,80-0,44 0,17 0,36 0,94 Forvaltningshonorar prosent 0,05 0,05 0,04 0,04 0,04 SPNs avkastn. etter forvaltningskostnader prosent 12,77 18,29-3,56 19,44-0,89 Avkastning norsk aksjeportefølje prosent 21,32 31,04-11,34 34,34-2,76 Differanseavkastning norsk aksjeportefølje prosentpoeng -3,90-1,90 0,35 0,32 1,42 Avkastning nordisk aksjeportefølje prosent 7,40 9,52 7,72 18,99-4,15 Differanseavkastning nordisk aksjeportefølje prosentpoeng -1,74-2,32-0,56-0,76 0,33 Avkastning norsk renteportefølje prosent 4,76 5,36 5,53 1,84 2,75 Differanseavkastning norsk renteportefølje prosentpoeng 1,18 0,87 0,11 0,65 0,41 Avkastning nordisk renteportefølje prosent -4,69-1,72 4,80-1,09 0,29 Differanseavkastning nordisk renteportefølje prosentpoeng 0,67 1,53 0,33 0,22 0,56 Kapital Statens pensjonsfond Norge mill. kroner Norsk aksjeportefølje mill. kroner prosent 54,8 54,4 50,1 56,2 50,6 Nordisk aksjeportefølje mill. kroner prosent 9,8 8,2 9,2 9,1 8,5 Norsk renteportefølje mill. kroner prosent 30,0 32,0 34,8 29,8 35,0 Nordisk renteportefølje mill. kroner prosent 5,4 5,4 5,9 4,9 5,9 Bidrag til differanseavkastning 1. halvår 2011 SPN (brutto) Forvaltningskostnader SPN (netto) Norsk aksjeportefølje Nordisk aksjeportefølje Norsk renteportefølje Nordisk renteportefølje Sikkerhetsstillelse 0,50 0,25 0,00 0,25 0,50 0,75 1,00 prosentpoeng Statens pensjonsfond Norge oppnådde i 1. halvår 2011 en meravkastning på 0,94 prosentpoeng (brutto). Etter fratrekk av forvaltningshonorar var meravkastningen 0,90 prosentpoeng. Alle de fire delporteføljene bidro positivt til differanseavkastningen (forskjellen mellom avkastningen til referanseporteføljen og SPNs portefølje) i 1. halvår Størst bidrag kom fra den norske aksjeporteføljen, hvor bedre avkastning enn for hovedindeksen på Oslo Børs ga et positivt bidrag på 0,76 prosentpoeng til differanseavkastningen for Statens pensjonsfond Norge. Bedre avkastning for den norske renteporteføljen enn referanseindeksen, ga et positivt bidrag på 0,13 prosentpoeng. De nordiske aksje- og renteporteføljene bidro begge med 0,03 prosentpoeng. I tillegg bidro videreplassering av stilt kontantsikkerhet svakt positvt. Statens obligasjonsfond nøkkeltall 1. halvår halvår halvår halvår halvår 2011 Resultat mill. kroner Avkastning investert kapital prosent 0,3 12,8 4,0 3,5 2,9 Markedsverdi investeringer mill. kroner Kapital i Statens obligasjonsfond mill. kroner

5 Avtagende global vekst, men store geografiske forskjeller. Statsfinansielle problemer i flere land har tynget kapitalmarkedene. Markedsutviklingen i første halvår 2011 Den makroøkonomiske utviklingen I verdensøkonomien har veksten holdt seg relativt godt oppe, men det er betydelige forskjeller mellom land og regioner. Mens den økonomiske veksten har avtatt i USA, har det i euroområdet vært god vekst i land som Tyskland og Frankrike, men også her har det vært økonomisk nedgang i land som Irland, Portugal og Hellas. I USA steg bruttonasjonalproduktet med 1,9 prosent i årets første kvartal, ned fra en vekst på 3,1 prosent for årets siste kvartal i Etter en oppgang i næringslivets tillitsindikatorer i årets første måneder synes disse nå å ha falt noe tilbake. Den amerikanske ISM-indeksen for industrien steg til 61,4 i februar, men falt tilbake til 55,3 i juni. Dette er fortsatt et nivå som indikerer videre vekst og som historisk sett må kunne betegnes som høyt. Situasjonen i arbeidsmarkedet er om lag uforandret, med en arbeidsledighet på rundt 9 prosent. For euroområdet samlet sett har utviklingen vært langt svakere med en vekst i bruttonasjonalproduktet på 0,8 prosent. Produksjonsveksten har vært god i land med stor eksportsektor, og Tyskland fortsetter å være lokomotivet i den europeiske økonomien. Forventningsindikatorer for næringslivet utvikler seg bra. Dette gjelder særlig Tyskland hvor den sentrale IFO-indeksen ligger på et rekordhøyt nivå. Ellers er det statsgjeldskrisen i land som Hellas og Portugal som fortsatt har dominert nyhetsbildet. I Asia førte jordskjelvet og tsunamien til et betydelig fall i industriproduksjonen i Japan, og bruttonasjonalproduktet falt med 3,5 prosent i årets første kvartal. For samme periode steg bruttonasjonalproduktet i Kina med 9,7 prosent, som er noe ned fra året før. I andre kvartal ble veksten 9,5 prosent. Kina har tidligere fryktet en overoppheting av økonomien og har derfor igangsatt tiltak for å bremse veksten. I de nordiske landene har det vært god vekst i vareeksport og privat konsum. I Norge har høy pris på elektrisitet og olje dempet veksten i privat forbruk i første del av året, men på den annen side ser investeringene ut til å vokse mer enn ventet. For Fastlands-Norge økte ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall bruttonasjonalproduktet med 2,7 prosent i årets første kvartal. Rentemarkedet Rentemarkedet har så langt i 2011 fortsatt vært preget av statsfinansielle problemer i de såkalte PIIGS landene (Portugal, Irland, Italia, Hellas og Spania) hvor det er knyttet store bekymringer til om enkelte av landene vil være i stand til å overholde sine gjeldsforpliktelser. I USA holdt den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) sin styringsrente uforandret på 0,25 prosent gjennom første halvår Likevel har 2-årsrenten falt fra 0,59 prosent ved inngangen av året til 0,46 prosent ved utgangen av juni. Denne renten har imidlertid vært svært volatil, og har ligget mellom 0,33 prosent og 0,85 prosent i perioden. Tilsvarende har 10-årsrenten gått fra 3,33 prosent til 3,16 prosent ved utgangen av juni. Også denne løpetiden har vært volatil, og renten var helt oppe i 3,74 prosent i midten av februar og nede i 2,86 prosent mot slutten av juni. I Europa hevet den europeiske sentralbanken (ECB) styringsrenten fra 1,0 prosent til 1,25 prosent i april i år, og har signalisert flere hevinger i løpet av året. Ser vi på de tyske statsrentene som gir et bilde på sikker europeisk stat, har disse gått fra 0,83 prosent ved inngangen til året til 1,61 prosent ved utgangen av juni for 2 års løpetid. Toppen ble nådd i april med 1,91 prosent. For 10-årsrenten er tilsvarende tall 2,92 prosent og 3,03 prosent. Også denne løpetiden har vært volatil, og mens toppen ble nådd i april med 3,49 prosent ble bunnen satt mot slutten av juni med 2,83 prosent. I Norge endret Norges Bank styringsrenten for første gang på ett år da de i mai hevet renten fra 2,0 prosent til 2,25 prosent. Bakgrunnen for hevingen var blant annet knyttet til en god utvikling i norsk økonomi. Samtidig bidrar økte forventninger til renteøkninger internasjonalt til at risikoen for en kronestyrking ikke oppfattes som like stor. Den norske 3-månedersrenten har gått fra 2,62 prosent ved begynnelsen 5

6 av året til 2,92 prosent ved utgangen av juni, noe som signaliserer videre renteoppgang i samsvar med Norges Banks egne føringer. 10-årsrenten har falt fra 3,72 prosent ved inngangen til året, til 3,41 prosent ved utgangen av juni. Også her hjemme har rentemarkedet vært volatilt med en topp i februar og april på 3,94 prosent, og en bunn i midten av juni på 3,31 prosent. Også kredittmarkedet har i første halvår 2011 vært preget av usikkerheten knyttet til de statsfinansielle problemene i flere land. I tillegg til uroen knyttet til statsobligasjoner, har også ratingbyråenes fokus på finanssektorens soliditet bidratt til uro i markedet. En eventuell støtte fra myndighetene til ikkesystemkritiske banker synes ikke lenger like åpenbar. Dette illustreres blant annet gjennom sammenbruddet i den danske Amagerbanken, hvor alle obligasjonseierne måtte ta tap på sine investeringer. Uroen i banksektoren har ført til nedgraderinger av flere banker. Som følge av dette har kredittmarginen for europeiske banker svingt mye gjennom første halvår, og har i de siste måneder kommet en del opp fra bunnivået i april. Norske banker har ikke vært like mye berørt, og innlånskostnadene har derfor ligget relativt rolig i perioden. Dette innebærer en kredittmargin over NIBOR-renten på om lag 125 basispunkter for en obligasjon med 5 års løpetid for en mellomstor norsk bank. For obligasjoner med fortrinnsrett har kredittmarginen gått noe ned siden årsskiftet, og ligger nå rundt 45 basispunkter. Økt risiko innenfor banksektoren i kombinasjon med økt etterspørsel etter statsobligasjoner utstedt av land med solide statsfinanser, har bidratt til at forskjellen mellom NIBOR-renten og statsrenten har økt betydelig i første halvår. For 5-års løpetid var denne forskjellen ved utgangen av juni på nærmere 1,4 prosentpoeng. Heller ikke for industriobligasjoner har kredittmarginene endret seg mye, men ligger gjennomgående noe lavere enn ved inngangen til året. Dette gjelder både for selskaper med god kredittverdighet (Investment Grade) og for mer risiko- utsatte selskaper (High Yield), selv om marginen har variert noe for High Yield obligasjoner gjennom perioden. Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært preget av usikkerhet og frykt i første halvår. Jordskjelv og tsunami i Japan førte til massive materielle ødeleggelser, men også forstyrrelser i produksjonen av komponenter og produkter. Urolighetene i Nord-Afrika har også påvirket markedene. Spredningen av konflikten til de oljeproduserende deler av regionen har resultert i økt oljepris. Fortsatt uro og forstyrrelser i oljeleveranser fra Libya har redusert tilbudet av olje i markedet, og ført til at det er åpnet for bruk av reservelagrene. Den globale økonomiske veksten har også vist en avtagende trend, med nedjusteringer av veksten både i USA, Japan og Kina. Til tross for negative økonomiske utsikter har selskapene likevel rapportert gode tall. I Norge skulle en ha forventet at stigende oljepris hadde bidratt til en god utvikling på Oslo Børs, men urolighetene for øvrig i verden har overskygget oljeprisoppgangen. Det har imidlertid vært stor aktivitet på nyemisjoner og noteringer innen riggsegmentet. Den amerikanske breddeindeksen S&P500 var opp 5 prosent i første halvår, mens teknologiindeksen Nasdaq Composite var opp 4,5 prosent. I Japan falt Nikkei-indeksen med 4,0 prosent. I de europeiske markedene har det stort sett vært en svak markedsutvikling med FTSE100 i London opp 0,8 prosent og Dax-indeksen i Tyskland opp 6,7 prosent. I Sverige falt markedet med 3,5 prosent, Finland var ned 12,3 prosent og Danmark falt med 5,8 prosent. Oslo Børs endte halvåret med en nedgang på 4,2 prosent, til tross for en oljeprisoppgang på 18,4 prosent. De sterkeste sektorene var helse og forsikring, med en oppgang på henholdsvis 18,9 prosent og 2,8 prosent. De svakeste sektorene var IT og konsum, med en nedgang på henholdsvis 19,7 prosent og 17,7 prosent. 6

7 STATENS PENSJONSFOND NORGE FØRSTE HALVÅR 2011 Markedsverdien av Statens pensjonsfond Norge (SPN) var 133,7 milliarder kroner ved utgangen av første halvår Det er en nedgang på 1,2 milliarder kroner siden inngangen til Nedgangen reflekterer fallet i aksjemarkedet og innebærer en avkastning for SPN på -0,85 prosent i første halvår Det var 0,94 prosentpoeng bedre enn referanseporteføljens avkastning. Forvaltningshonorar fra SPN til Folketrygdfondet utgjorde 53 millioner kroner for første halvår, eller om lag 0,04 prosent av kapitalen. Avkastningen i første halvår var således -0,89 prosent når forvaltningskostnadene trekkes fra. Dette er 0,90 prosentpoeng bedre enn referanseporteføljens avkastning (netto differanseavkastning). Avkastningen til SPN sammenlignes med en referanseportefølje som Finansdepartementet fastsetter. Denne referanseporteføljen er satt sammen av andeler i de fire indeksene OSEBX (norske aksjer), VINXB (danske, finske og svenske aksjer), Barclays Global Aggregate Norway (norske utstedere i utvalgte valutaer, statsandel 30 prosent) og Barclays Global Aggregate Scandi (danske, finske og svenske utstedere i utvalgte valutaer). Hver av de fire delene følger indeksvektene til de respektive indeksleverandørene. Statens pensjonsfond Norge har en lang tidshorisont, lengre enn for de fleste andre fond. Som en konsekvens av dette bør resultatene evalueres over lengre tidsperioder. I tabellen for historiske nøkkeltall per vises avkastningsutviklingen over siste ett, tre, fem og ti år. I tillegg viser vi avkastning for perioden Det er positiv meravkastning for alle delporteføljer for lengre tidsperioder. SPNs aktivasammensetning har gjennom første halvår ikke avveket vesentlig fra referanseporteføljens aktivasammensetning. Det samlede bidraget til differanseavkastningen fra allokering er derfor lite (0,01 prosentpoeng). Det samme gjelder for valutasammensetningen (0,00 prosentpoeng). Bedre avkastning for alle de fire aktivaklassene enn sine respektive indekser bidrar positivt til differanseavkastningen. Den norske aksjeporteføljen og den nordiske aksjeporteføljen bidro med henholdsvis 0,76 prosentpoeng og 0,03 prosentpoeng. Den norske renteporteføljen og den nordiske renteporteføljen bidro med henholdsvis 0,13 prosentpoeng og 0,03 prosentpoeng. Aksjeandelen til SPN var ved utgangen av første halvår 59,0 prosent. Det er mindre enn ved starten av året, da aksjeandelen var på 65,3 prosent. Det har vært gjennomført en rebalansering av referanseporteføljen i første halvår, som innebar at det ble overført 6,8 milliarder kroner fra aksjeporteføljene til de to renteporteføljene. Av dette er nær 4,3 milliarder kroner fra aksjesalg, mens det resterende i hovedsak er finansiert fra mottatte utbytter i perioden. Midlene er videreplassert i obligasjonsmarkedet gjennom deltagelse i emisjoner og kjøp i annenhåndsmarkedet. Av det overførte beløpet på 6,8 milliarder kroner er nær 1,2 milliarder kroner benyttet til interne kjøp i Folketrygdfondet mellom Statenes pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond (det er nærmere redegjort for disse transaksjonene i note 12 til regnskapet for SPN). Det er nedgang i aksjemarkedet etter at rebalanseringen var fullført som har brakt aksjeandelen ned fra 60 prosent til 59 prosent. Norsk renteportefølje Avkastningen til SPNs norske renteportefølje var på 2,75 prosent i første halvår. Dette var 0,41 prosentpoeng bedre enn referanseporteføljen. Referanseporteføljen til den norske renteporteføljen er lån fra norske utstedere i obligasjonsindeksen Barclays Global Aggregate. Lån utstedt av den norske stat utgjør 30 prosent av referanseporteføljen, mens norske kredittutstedere utgjør 70 prosent ved inngangen til hver måned. Kredittobligasjoner prises til en høyere rente enn statsrenter. Renteforskjellen defineres som kredittspread. I første halvår har kredittspreadene for norske utstedere til en viss grad blitt redusert for industriselskaper, kraftselskaper og for obligasjoner med fortrinnsrett (lån som ved mislighold kan konverteres til boliglån med pant i bolig eller i andre typer lån), mens for obligasjonslån til finanssektoren har kredittspreadene vist en svak økning eller i mindre grad blitt endret. Høyere innslag av kreditter i porteføljen enn i referanseporteføljen og noe høyere innslag av lån med svakere kredittrating enn referanseporteføljen er årsaken til meravkastningen for norske renter. Nordisk renteportefølje Avkastningen for den nordiske renteporteføljen var i første halvår 2011 på 0,29 prosent. Det er 0,56 prosentpoeng bedre AVKASTNING FØRSTE HALVÅR 2011, STATENS PENSJONSFOND NORGE (Avkastning er oppgitt i prosent og meravkastning i prosentpoeng) jan feb mar apr mai jun 1. halvår Avkastning Statens pensjonsfond Norge -0,91 1,69 0,00 1,05-0,13-2,50-0,85 Meravkastning (brutto) 0,05-0,02 0,09 0,25 0,29 0,29 0,94 Meravkastning etter forvaltningskostnader (netto) 0,90 Avkastning norsk aksjeportefølje -2,11 3,66-0,09 0,93-0,98-4,04-2,76 Meravkastning (brutto) 0,05-0,04 0,08 0,41 0,55 0,40 1,42 Avkastning norsk renteportefølje -0,15 0,27-0,03 1,07 1,38 0,18 2,75 Meravkastning (brutto) 0,09 0,03 0,18 0,00-0,07 0,16 0,41 Avkastning nordisk aksjeportefølje 2,55-3,43 0,99 2,50-1,56-5,03-4,15 Meravkastning (brutto) -0,08-0,19-0,16 0,30 0,12 0,34 0,33 Avkastning nordisk renteportefølje 1,66-1,83 0,10-0,46 1,70-0,83 0,29 Meravkastning (brutto) 0,14 0,15 0,07 0,01 0,18 0,01 0,56 7

8 enn referanseporteføljen. Referanseporteføljen for den nordiske renteporteføljen er lån fra danske, svenske og finske utstedere i indeksen Barclays Global Aggregate. Porteføljen av nordiske obligasjoner har i første halvår 2011 blitt forvaltet indeksnært i forhold til valuta og renteeksponering. Den positive differanseavkastningen skyldes positivt bidrag for kredittdelen av porteføljen, samt at innslaget av kredittobligasjoner er større i porteføljen enn i referanseporteføljen. Norsk aksjeportefølje Det norske aksjemarkedet utviklet seg svakt negativt i første halvår. Avkastningen for SPNs norske aksjeportefølje ble negativ for første halvår, med en avkastning på -2,76 prosent. Det er 1,42 prosentpoeng bedre enn utviklingen til hovedindeksen på Oslo Børs. Den positive differanseavkastningen i første halvår 2011 er i hovedsak et resultat av bedre avkastning for porteføljen enn referanseindeksen i april, mai og juni. Aksjemarkedet har i første halvår i sum ikke falt mye, men det er betydelige forskjeller innenfor sektorer og for selskaper. Teknologidelen av aksjeindeksen OSEBX falt med 20,4 prosent mens forbruksvarer og konsumentvarer falt med henholdsvis 18,3 prosent og 12,9 prosent. Det største bidrag til meravkastningen er fra energisektoren med 1,10 prosentpoeng. Innenfor energisektoren er det først og fremst selskaper Folketrygdfondet i forvaltning har valgt ikke å investere i eller har undervektet i forhold til referanseporteføljen, som bidrar til meravkastningen. Sevan Marine, som hadde et fall på 94 prosent, forklarer 0,37 prosentpoeng av meravkastningen. SPN var ikke investert i dette selskapet. Frontline, som falt nær 48 prosent, forklarer 0,24 prosentpoeng av meravkastningen. Her var SPN betydelig undervektet. DNO International falt 31,9 prosent, og forklarer 0,20 prosentpoeng av meravkastningen. Heller ikke i dette selskapet hadde SPN investeringer. Utenfor energisektoren var det Kongsberg Gruppen som ga det største bidraget til meravkastningen med 0,24 prosentpoeng. Kongsberg Gruppen er en av de største overvektene i SPNs norske aksjeportefølje, og dette selskapet steg med 17,9 prosent. Nordisk aksjeportefølje Den nordiske aksjeporteføljen har i første halvår 2011 hatt en HISTORISKE NØKKELTALL PER STATENS PENSJONSFOND NORGE (Avkastning er oppgitt i prosent og meravkastning i prosentpoeng) Nordiske porteføljer 1. halvår siste 12 mnd siste 3 år siste 5 år siste 10 år Siden siden oppstart Avkastning Statens pensjonsfond Norge -0,85 18,46 5,83 6,45 7,44 6,68 Meravkastning (brutto) 0,94 1,48 1,52 1,74 0,45 0,51 Meravkastning etter forvaltningskostnader (netto) 0,90 1,40 1,43 1,66 0,40 0,48 Standardavvik 4,68 2,59 14,32 13,09 9,71 8,62 Faktisk relativ volatilitet 0,42 0,18 1,73 1,59 1,46 1,41 Informasjonsrate (IR) 4,48 6,89 0,78 0,94 0,25 0,30 Avkastning norsk aksjeportefølje -2,76 30,63-0,59 5,56 9,75 7,87 Meravkastning (brutto) 1,42 2,22 2,54 3,28 1,57 1,75 Avkastning norsk renteportefølje 2,75 4,64 9,57 6,73 6,59 6,08 Meravkastning (brutto) 0,41 1,07 1,47 0,74 0,00 0,03 Avkastning nordisk aksjeportefølje -4,15 14,04 5,49 4,18 3,89 4,14 Meravkastning (brutto) 0,33-0,33 0,59 1,15 0,34 0,34 Avkastning nordisk renteportefølje 0,29-0,81 6,27 4,94 Meravkastning (brutto) 0,56 0,77 0,89 0,58 BIDRAG TIL MERAVKASTNING FØRSTE HALVÅR 2011, PROSENTPOENG Bidrag totalt Bidrag fra allokering Bidrag fra papirutvelgelse Bidrag fra valuta Meravkastning innenfor delportefølje Aksjer 0,79 0,01 0,78 0,00 norsk aksjeportefølje 0,76 0,00 0,75 0,00 1,42 nordisk aksjeportefølje 0,03 0,00 0,03 0,00 0,33 Renter 0,16 0,00 0,16 0,00 norsk renteportefølje 0,13 0,00 0,13 0,00 0,40 nordisk renteportefølje 0,03 0,00 0,03 0,00 0,56 Sikkerhetsstillelse 0,00 0,00 0,00 0,00 Samlet 0,94 0,01 0,94 0,00 Forvaltningshonorar -0,04 Netto meravkastning 0,90 8

9 avkastning på -4,15 prosent, mens referanseporteføljen (selskaper i aksjeindeksen VINX Benchmark notert i Danmark, Finland eller Sverige) hadde en avkastning på -4,49 prosent. Folketrygdfondets forvaltning har således resultert i en positiv differanseavkastning på 0,33 prosentpoeng. Størst bidrag til meravkastningen kom bransjemessig fra industrisektoren. Selskapsmessig var det Nokia, som med et bidrag på 0,20 prosentpoeng forklarte mest av meravkastningen. Nokia falt med 39 prosent (regnet i norske kroner), og bidraget til meravkastningen skyldes at SPN var undervektet i dette selskapet. Risiko Finansdepartementet har fastsatt ramme for hvor mye Folketrygdfondet kan avvike fra referanseporteføljen i forvaltningen av SPN. Rammen innebærer at forvaltningen skal legges opp med sikte på at forventet relativ volatilitet for SPN skal være under 3,0 prosent. Forvaltningen har i første halvår 2011 vært innenfor de rammer som er satt. Folketrygdfondet har siden tredje kvartal 2008 benyttet systemet RiskManager fra RiskMetrics til å måle markedsrisiko. I første halvår 2011 har forventet relativ volatilitet blitt redusert, og var ved utgangen av første halvår på det laveste nivået siden vi startet å bruke RiskManager som målesystem. Reduksjonen i forventet relativ volatilitet skyldes delvis at uroen i finansmarkedet er redusert i forhold til høsten 2008, og delvis at porteføljen gjennom første halvår har blitt mer lik referanseporteføljen både som følge av porteføljetilpasninger og som følge av at enkelte selskaper i indeksen som SPN ikke er investert i eller undervektet i, har falt mye og mer enn markedet generelt. Folketrygdfondets styre har fastsatt maksimalrammer for kreditteksponering mot ulike utstedere. Rammene er basert på rating fra internasjonale kredittvurderingsfirmaer og intern rating. For låntagere uten internasjonal rating er rammene bestemt med utgangspunkt i karakteristika ved regnskaps- og markedsdata for det enkelte selskap, bransje og andre forhold. Begge de to renteporteføljenes refereanseporteføljer har referanseindeksen Barclays Global Aggregate som utgangspunkt. Lån med fast kupong, minst ett år til forfall og med et tilstrekkelig stort lånevolum, inngår i referanseindeksen Barclays Global Aggregate. I tillegg må lånet eller utsteder være kredittvurdert til minst investment grade BBB/Baa av ett av de tre ratingfirmaene Standard and Poor s (S&P), Moody s eller Fitch. Ved utgangen av juni var det 6,6 prosent av den nordiske Porteføljens sammensetning per Nordisk renteportefølje 5,93% Norsk renteportefølje 35,02% Norsk aksjeportefølje 50,58% Nordisk aksjeportefølje 8,47% Ved utgangen av første halvår utgjorde aksjeandelen i Statens pensjonsfond Norge 59,04 prosent, mens renteandelen av porteføljen var på 40,96 prosent. 85,60 prosent av kapitalen var plassert i Norge, mens den resterende andelen var investert i aksjer og rentebærende papirer i Danmark, Finland og Sverige. Forventet relativ volatilitet Statens pensjonsfond Norge Prosent 2,0 Forventet volatilitet Statens pensjonsfond Norge Prosent 40 1,5 30 1,0 20 0,5 10 0, Relativ volatilitet er et mål for hvor mye avkastningen antas å avvike fra avkastningen til referanseporteføljen. Relativ volatilitet har vært størst for norske aksjer frem til slutten av første kvartal, hvor nivået for de to aksjeporteføljene har vært om lag like. Forventet relativ volatilitet for hele SPN har fortsatt å falle i 1. halvår bl.a. som følge av generell reduksjon i volatilitetene i markedet og økt grad av korrelasjoner på tvers av aktivaklassene. SPN Norsk aksjeportefølje Norsk renteportefølje Nordisk aksjeportefølje Nordisk renteportefølje Volatilitet måles ved standardavviket til avkastningen. Figuren viser forventet volatiltet for SPN og delporteføljene. Den nordiske renteporteføljen har markert høyere volatilitet enn den norske renteporteføljen som følge av at avkastningen måles i norske kroner og at delporteføljen ikke valutasikres. Volatilitet for SPN og de fire delporteføljene har alle blitt redusert i 1. halvår. Som følge av økt korrelasjon er nedgangen (målt som prosentpoeng) størst for SPN. SPN Norsk aksjeportefølje Norsk renteportefølje Nordisk aksjeportefølje Nordisk renteportefølje 9

10 renteporteføljen som var investert i lån som ikke hadde rating fra minst ett av de tre internasjonale ratingfirmaene, mens 89,9 prosent var plassert i lån fra utstedere som inngår i Barclays Global Aggregate. I den norske renteporteføljen inngår en rekke lån utstedt av mindre låntagere som ikke har rating fra et av de internasjonale ratingselskapene. I vår interne rammeoppfølging tilordnes det en rating til alle lån. Folketrygdfondet bruker et modellapparat levert av Moody s Analytics i dette arbeidet. Av den norske obligasjonsporteføljen var 35,4 prosent plassert i lån fra utstedere som har lån i Barclays Global Aggregate. I forhold til referanseporteføljen er den norske renteporteføljen undervektet i AAA/AA segmentet, mens det er en overvekt av A/BBB papirer. På grunn av at indeksleverandør stiller relativt strenge krav til utlånsvolum for papirer som skal inn i indeksen, inneholder indeksen mange papirer fra store banker/finansinstitusjoner med solid rating. Folketrygdfondet har imidlertid valgt å investere mer i små/mellomstore sparebanker som typisk har rating A/BBB. Den nordiske renteporteføljen er undervektet i statspapirer og overvektet i A/BBB papirer i forhold til referanseporteføljen. Folketrygdfondet har valgt å erstatte deler av statsporteføljen med statsgaranterte papirer fra store banker, utstedt i forbindelse med kredittkrisen hvor blant annet den svenske stat garanterte for enkelte låneopptak for svenske banker. I renteporteføljene er det 8,7 prosent av de samlede plasseringene hvor utsteder har en rating brukt i rammekontrollen lavere enn BBB/Baa, som regnes som «investment grade». Det er ingen av lånene i porteføljen som er misligholdt ved utgangen av første halvår. I note 16 til SPNs balanse er det redegjort for ett tilfelle hvor obligasjonseierne har gitt en låntager midlertidig fritak fra enkelte klausuler i låneavtalen. Nøkkeltall for risiko og eksponering (Alle tall i prosent) Ramme fastsatt av Finansdepartementet Grense Faktisk Markedsrisiko Forventet relativ volatilitet skal ikke overstige 3 prosentpoeng 0,97 0,89 0,67 Kredittrisiko Høyrisikoobligasjoner skal ikke utgjøre mer enn 25 prosent av privat del av obligasjonsporteføljen 8,04 8,81 9,90 Aktivafordeling Nettoeksponering aksjer prosent av totalporteføljen 65,33 62,90 59,04 Eierandel norske selskaper Maksimalt 15 prosent eierandel 10,91 10,58 10,58 Eierandel nordiske selskaper Maksimalt 5 prosent eierandel 1,40 0,76 1,08 KREDITTVURDERING per , STATENS PENSJONSFOND NORGE DEN NORSKE RENTEPORTEFØLJEN AAA/Aaa den norske stat AAA/Aaa andre AA/Aa KREDITTVURDERING per , STATENS PENSJONSFOND NORGE DEN NOrdiske RENTEPORTEFØLJEN AAA/Aaa nasjonalstater AAA/Aaa andre AA/Aa A A BBB/Baa BBB/Baa BB/Ba BB/Ba B B Lavere SPN 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% Referanseindeksen Kredittkvaliteten for den norske renteporteføljen, målt ved kredittrating, viser at porteføljen har mindre innslag av obligasjoner med de beste kredittvurderingene sammenlignet med referanseindeksen. Karakterskalaen går fra AAA til D (Default). Karakter på BBB eller bedre anses å være investment grade. Utelukkende lån med karakter BBB eller bedre inngår i referanseindeksen. For porteføljen er det 90,3 prosent som har en kredittkarakter på BBB eller bedre. Rating fra Moodys, S&P og Fitch. Lån uten ekstern rating er ført opp med intern rating som utsteder er gitt i Folketrygdfondets interne kredittmodell. Lavere SPN 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% Referanseindeksen Den nordiske renteporteføljens kredittrating, viser noe mindre eksponering enn referanseporteføljen for obligasjoner med kredittrating AAA. Karakterskalaen går fra AAA til D (Default). Karakter på BBB eller bedre anses å være investment grade. Utelukkende lån med karakter BBB eller bedre inngår i referanseindeksen. For porteføljen er det 97,5 prosent som har en kredittkarakter på BBB eller bedre. Rating fra Moodys, S&P og Fitch. Lån uten ekstern rating er ført opp med intern rating som utsteder er gitt i Folketrygdfondets interne kredittmodell. 10

11 Ved utgangen av første halvår 2011 var verdien av investert kapital i Statens obligasjonsfond på millioner kroner fordelt på 61 lån fra 48 utstedere. STATENS OBLIGASJONSFOND FØRSTE HALVÅR 2011 Statens obligasjonsfond ble opprettet i 2009 for å bidra til økt likviditet i, og kapitaltilgang til, det norske kredittobligasjonsmarkedet. Ved opprettelsen ble det overført 50 milliarder kroner som et kapitalinnskudd i Folketrygdfondet og midlene ble plassert på en ikke-rentebærende konto i Norges Bank. I 2009 og 2010 ble til sammen nær 20 prosent av kapitalen plassert i markedet. I løpet av første halvår 2011 har andelen som er plassert i markedet blitt redusert som følge av salg på millioner kroner og forfall på 308 millioner kroner. Ved utgangen av første halvår 2011 var verdien av investert kapital på millioner kroner fordelt på 61 lån fra 48 utstedere. Det utgjør i underkant av 15 prosent av kapitalen til Obligasjonsfondet. I løpet av første halvår 2011 har likviditeten i, og kapitaltilgangen til, det norske kredittobligasjonsmarkedet vært god. Det har derfor ikke blitt foretatt ordinære kjøp i markedet i første halvår I samme periode har det blitt foretatt 16 salg. Av salgene har to skjedd i markedet, mens 14 av salgene ble foretatt internt i Folketrygdfondet mellom Statens obligasjonsfond og Statens pensjonsfond Norge. De interne salgene summerer seg til millioner kroner. Handlene ble gjennomført til markedspris, og i tråd med 7 i mandatet for Obligasjonsfondet er markedspris dokumentert. I note 12 er det redegjort for hvordan transaksjonene ble gjennomført. Avkastningen på den delen av kapitalen som er investert i markedet var 2,92 prosent. Finansdepartementet har fastsatt en referanseportefølje for Obligasjonsfondet som består av utdrag fra de to renteindeksene Barclays Capital Global Aggregate og Barclays Capital Global High Yield. Referanseporteføljen vil imidlertid først bli brukt som Nøkkeltall for risiko og eksponering (Alle tall i prosent) Ramme Grense Faktisk Maksimal eksponering mot en enkelt utsteder 5 prosent 1,59 1,54 1,54 Andel ansvarlige lån 10 prosent 1,86 1,89 1,20 Investert andel 19,42 16,24 14,99 Andel bank/finans prosent 43,40 52,81 47,70 Andel industri prosent 50,00 42,90 46,10 Andel non-investment grade (lavere enn BBB-) 30 prosent (ved kjøp) 21,80 20,24 26,30 11

12 KREDITTVURDERING per , STATENS OBLIGASJONSFOND AAA/Aaa AA/Aa A BBB/Baa BB/Ba B Lavere 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% Kredittkvaliteten for Statens obligasjonsfond, målt ved kredittrating, viser at porteføljen har størst innslag av obligasjoner med kredittkvalitet A og BBB/Baa. Karakterskalaen går fra AAA til D (Default). Karakter på BBB eller bedre anses å være investment grade. For porteføljen er det 73,7 prosent som har en kredittkarakter på BBB eller bedre, og det er følgelig 26,3 prosent som har lavere kredittkarakter enn BBB. Rating fra Moodys, S&P og Fitch. Lån uten ekstern rating er ført opp med intern rating som utsteder er gitt i Folketrygdfondets interne kredittmodell. grunnlag for avkastningsmåling når 20 prosent av kapitalen i Statens obligasjonsfond er investert. Det er ulik renterisiko i Statens obligasjonsfond og den norske renteporteføljen til Statens pensjonsfond Norge. Dette er hovedårsaken til avkastningsforskjellen i de to porteføljene. For Obligasjonsfondet har ikke Finansdepartementet satt rammer for relativ eller absolutt markedsrisiko, men det er satt krav om at plasseringer i utenlandsk valuta skal valutasikres mot norske kroner. Folketrygdfondets styre har fastsatt maksimalrammer for kreditteksponering mot ulike utstedere basert på rating. For utstedere som ikke har rating fra et av de tre internasjonale ratingselskapene Moody s, Standard and Poors eller Fitch, bruker Folketrygdfondet interne kredittvurderingssystemer. Rammeverket innebærer at rammen er større desto bedre rating utsteder har. I mandatet for forvaltning av Statens obligasjonsfond er det fastsatt maksimal eksponering per utsteder på 5 prosent av Obligasjonsfondets midler. Andelen av kapitalen som var investert i utstedere med svakere rating enn BBB- (non investment grad) var på 26,3 prosent ved utgangen av første halvår, mens maksimalrammen for denne type investeringer er satt til 30 prosent. Statens obligasjonsfond har ikke anledning til å investere i selskaper med rating lik CCC+ eller svakere. I mandatet for Statens obligasjonsfond er det imidlertid gitt adgang til å beholde investeringer i selskaper som etter kjøpstidspunktet blir nedgradert. Ved utgangen av første halvår var det investert i lån utstedt av i alt fem ulike utstedere som har blitt nedgradert til CCC+ eller svakere. Ingen av lånene i porteføljen var misligholdt ved utgangen av første halvår. I note 14 til Obligasjonsfondets balanse er det redegjort for ett tilfelle hvor obligasjonseierne har gitt en låntager midlertidig fritak fra enkelte klausuler i låneavtalen. 12

13 Resultatregnskap Folketrygdfondet Beløp i tusen kroner Noter * Inntekter 1, 11, 12 Forvaltningshonorar Sum inntekter Driftskostnader Lønnskostnader Avskrivninger Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansposter Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter Statens pensjonsfond Norge Resultat Statens pensjonsfond Norge 6a Endring i verdien til statens kapitalinnskudd 6a Sum Statens pensjonsfond Norge Statens obligasjonsfond Resultat Statens obligasjonsfond 6b Endring i verdien til statens kapitalinnskudd 6b Sum Statens obligasjonsfond Resultat * Ikke reviderte tall 13

14 balanse Folketrygdfondet Beløp i tusen kroner Noter * Eiendeler 1, 11, 12 Anleggsmidler Varige driftsmidler IT-utstyr IT-programvare Inventar Sum varige driftsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Fordringer Statens pensjonsfond Norge Fordringer Statens obligasjonsfond Bankinnskudd, kontanter og lignende Plasseringer for Statens pensjonsfond Norge 6a Plasseringer for Statens obligasjonsfond 6b Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Egenkapital Egenkapital Annen innskutt egenkapital Sum innskutt kapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Kortsiktig gjeld Innskudd konto Statens pensjonsfond Norge 6a Innskudd konto Statens obligasjonsfond 6b Leverandørgjeld Gjeld Statens pensjonsfond Norge Skyldige offentlige avgifter Avsatt utbytte Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld * Ikke reviderte tall 14

15 kontantstrømoppstilling Beløp i tusen kroner Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Halvårsresultat Ordinære avskrivninger Forskjellen mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger Endring i kundefordringer Endring leverandørgjeld Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Netto endring i bankinnskudd og kontanter Beholdning av bankinnskudd og kontanter Beholdning av bankinnskudd og kontanter Alle beløp i notene er oppgitt i tusen kroner. Note 1 Regnskapsprinsipper Folketrygdfondets regnskap er avlagt i henhold til lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v., tilhørende forskrifter og god regnskapsskikk i Norge og Forskrift 10. november 2008 nr om årsregnskap m.m. for Folketrygdfondet inkludert Statens pensjonsfond Norge. Halvårsregnskapet fremlegges etter samme prinsipper som for årsregnskapet For nærmere utdyping av Folketrygdfondets regnskapsprinsipper, se Note 2 Forvaltningshonorar Folketrygdfondets inntekter består av godtgjørelse for forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond, og er regulert i brev fra Finansdepartementet 21. desember Godtgjørelsen skal dekke de utgifter Folketrygdfondet har ved forvaltningen av fondene, og inntektsføres i takt med påløpte kostnader. Forvaltnings-honoraret er på 55,3 mill. kroner i første halvår Av dette utgjør forvaltningshonorar henholdsvis 52,6 mill. kroner fra Statens pensjonsfond Norge, mens 2,7 mill. kroner kommer fra Statens obligasjonsfond. Note 3 Lønnskostnader Godtgjørelse til styret Lønn inkl. avsatt variabel lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre lønnsrelaterte ytelser Sum Antall årsverk Note 4 Annen driftskostnad Systemkostnader Depotkostnader Konsulentbistand Andre kostnader Sum I foregående år og ut i 2011 har Folketrygdfondet arbeidet videre med å klargjøre IT-systemene i organisasjonen for å kunne tilfredstille de krav som settes til forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond fra eiers side. System- og konsulentkostnader i 2011 består hovedsakelig av kostnader knyttet til drift av compliance- og andre forvaltningsstøttesystemer. Note 5 Finansinntekter og finanskostnader Renteinntekter Andre finansinntekter Sum finansinntekter Finanskostnader Gebyrer Sum finanskostnader Sum netto finansposter Renteinntekter består av renter opptjent på bankinnskudd. For 2011 er det etablert en ordning om resultatbasert lønn innenfor bestemmelsene i Forskrift av 1. des nr om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond. 15

16 Note 6a Statens pensjonsfond Norge Statens pensjonsfond Norge forvaltes av Folketrygdfondet i eget navn på vegne av Finansdepartementet. Den forvaltede portefølje tilsvarer det til enhver tid innestående beløp på Statens pensjonsfond Norges konto i Folketrygdfondet, herunder Statens pensjonsfond Norges forvaltningsresultat etter fradrag for godtgjørelse til Folketrygdfondet. Folketrygdfondet bærer ingen økonomisk risiko knyttet til verdiutviklingen i SPN. Statens pensjonsfond Norges resultat er presentert som en inntektspost ( mill. kroner) og en tilsvarende kostnadspost (1 206 mill. kroner) i resultatregnskapet til Folketrygdfondet. Plasseringer for Statens pensjonsfond Norge er presentert som en eiendel ( mill. kroner) med en tilsvarende gjeldspost ( mill. kroner) i balansen til Folketrygdfondet. Det vises til eget regnskap for Statens pensjonsfond Norge for utfyllende informasjon. Note 6b Statens obligasjonsfond Statens obligasjonsfond forvaltes av Folketrygdfondet i eget navn på vegne av Finansdepartementet. Den forvaltede portefølje tilsvarer det til enhver tid innestående beløp på Statens obligasjonsfonds konto i Folketrygdfondet, herunder Statens obligasjonsfonds forvaltningsresultat etter fradrag for godtgjørelse til Folketrygdfondet. Folketrygdfondet bærer ingen økonomisk risiko knyttet til verdiutviklingen i Obligasjonsfondet. Statens obligasjonsfonds resultat er presentert som en inntektspost (251 mill. kroner) og en tilsvarende kostnadspost (251 mill. kroner) i resultatregnskapet til Folketrygdfondet. Plasseringer for Statens obligasjonsfond er presentert som en eiendel ( mill. kroner) med en tilsvarende gjeldspost ( mill. kroner) i balansen til Folketrygdfondet. Det vises til eget regnskap for Statens obligasjonsfond for utfyllende informasjon. Note 7 fordringer Utestående forvaltningshonorar Andre fordringer Sum fordringer Utestående forvaltningshonorar forfaller til betaling innen ett år. Andre fordringer er periodiseringer av forskuddsbetalinger. Note 8 Annen kortsiktig gjeld Forskuddsbetalt forvaltningshonorar Påløpte feriepenger Avsetning for variabel lønn Annen gjeld Sum annen kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld består blant annet av avsatte feriepenger til ansatte på kroner og forskuddsbetalt forvaltningshonorar på kroner fra Statens obligasjonsfond. I tillegg er det gjort en avsetning på kroner (ekskl. arbeidsgiveravgift) for påløpt resultatbasert lønn jf. note 3. Note 9 Bankinnskudd, kontanter og lignende Av Folketrygdfondets bankinnskudd er kroner knyttet til bundne skattemidler. Note 10 egenkapital Egen- Annen Annen Sum kapital innskutt EK EK EK Egenkapital per Resultat første halvår Egenkapital pr Note 11 Hendelser etter balansedagen og betingede utfall Det har ikke inntruffet hendelser etter balansedagen som har effekt på selskapets finansielle stilling per Folketrygdfondet er for øvrig ikke part i rettstvister eller lignende som har betydning for selskapets finansielle stilling per Krav om tilbakebetaling av kildeskatt Den henvises til note 14 i årsrapporten for 2010 for opplysninger om krav om tilbakebetaling av kildeskatt. Status per er uforandret. Note 12 Transaksjoner med nærstående parter Folketrygdfondet er et særlovselskap heleid av staten v/finansdepartementet. Folketrygdfondet gjennomfører alle transaksjoner i eget navn og til markedspriser. I første rekke omfatter dette transaksjoner vedrørende aksjer, obligasjoner, sertifikater, bankinnskudd og derivattransaksjoner. Dette gjelder også transaksjoner med og i selskaper med betydelig statlig eierskap. Det har i første halvår 2011 blitt gjennomført i alt 14 transaksjoner mellom Statens pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond. Alle transaksjonene relaterer seg til salg fra Statens obligasjonsfond til Statens pensjonsfond Norge og summerer seg til mill. kroner. Handlene er gjennomført til markedspris. 16

17 Resultatregnskap statens pensjonsfond norge Beløp i millioner kroner Noter * Porteføljeinntekter og porteføljekostnader 1, 2, 3, 5, 6, 12 Renteinntekter Utbytte Realisert gevinst/tap 4 Aksjer Renter Valutasikringsinstrumenter Renteswapper Netto endring i urealiserte kursgevinster/kurstap 4 Aksjer Renter Valutasikringsinstrumenter Renteswapper Andre porteføljeinntekter Porteføljeresultat Forvaltningskostnader Forvaltningskostnader Resultat Statens pensjonsfond Norge * Ikke reviderte tall balanse statens pensjonsfond norge Beløp i millioner kroner Noter * Plasseringer 1, 2, 3, 5, 6, 12 Verdipapirer Aksjer Obligasjoner og sertifikater Valutasikringsinstrumenter og renteswapper Fordringer Bankinnskudd Sum plasseringer Statens kapitalinnskudd Statens kapitalinnskudd Gjeld Skyldig mottatt kontantsikkerhet Valutasikringsinstrumenter og renteswapper Annen gjeld Sum statens kapitalinnskudd og gjeld * Ikke reviderte tall 17

18 Note 1 Regnskapsprinsipper Statens pensjonsfond Norge (SPN) er underlagt lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond og lov 29. juni 2007 nr. 44 om Folketrygdfondet. Statens pensjonsfond Norges regnskapsrapportering er en del av Folketrygdfondets regnskap og skal i henhold til mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge avlegges etter de samme regnskapsprinsipper som Folketrygdfondets regnskap. Halvårsregnskapet er fremlagt etter samme regnskapsprinsipper som for årsregnskapet 2010 som er tilgjengelig på Note 2 Risikostyring Risikostyring i Folketrygdfondet Kapitalen til Statens pensjonsfond Norge er plassert som et innskudd i Folketrygdfondet. Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond. Forvaltingen av Statens pensjonsfond Norge er regulert gjennom lov og mandat fra Finansdepartementet. Risikostyringen i Folketrygdfondet tar utgangspunkt i overordnede målsettinger, rammer og rapporteringskrav satt av Finansdepartementet. Styret i Folketrygdfondet har vedtatt at Folketrygdfondet skal følge forskrift om risikostyring og internkontroll fastsatt av Finanstilsynet så langt det passer, og at helhetlig risikostyring skal benyttes som en del av arbeidet med å øke Folketrygdfondets evne til å nå sine finansielle, operasjonelle og etterlevelses mål. Som et rammeverk for helhetlig risikostyring har Folketrygdfondet valgt å ta utgangspunkt i COSO 2, et rammeverk som er utarbeidet av The Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission i Organisering og fullmaktstruktur Styret påser at det er betryggende risikostyring og kontrollrutiner i forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge og har fastsatt prinsipper for verdivurdering, avkastningsmåling og måling, styring og kontroll av risiko og selskapets internkontroll. Organisering. Gjennom organisering av virksomheten er risikostyringssystemet etablert i henhold til prinsippet om tre forsvarslinjer og det er skille mellom utførende og kontrollerende funksjoner. Fullmakter. Alle fullmakter er personlige. Styret har gitt styrets leder rett til å tegne Folketrygdfondets firma. Administrerende direktør representerer Folketrygdfondet utad i saker som faller innenfor hennes myndighet og har rett til å tegne Folketrygdfondets firma. Administrerende direktør kan skriftlig delegere signaturfullmakt til personer som kan forplikte Folketrygdfondet med sin signatur. Rammer satt av styret skal vurderes ved behov og skal minimum være gjenstand for styrebehandling en gang årlig. Oppfølging og anvendelse Ansvarliggjøring. Alle ledere har ansvar for risikostyring innen sitt ansvarsog myndighetsområde. Risikovurderinger skal være en integrert del av de daglige forretningsprosessene. Risikovurdering omfatter risikostyring og internkontroll for eventuelle deler av virksomheten som er utkontraktert. Risikorapportering. Rammer for markeds-, valutakurs-, kreditt- og motpartsrisiko overvåkes løpende i Folketrygdfondets automatiske overvåkingssystem. Avdelingsvise risikoregister skal oppdateres minimum hvert tertial. Eventuelle tap forårsaket av operasjonell risiko registreres i et hendelsesregister og eventuelle brudd på rammer satt av Finansdepartementet, styret eller administrerende direktør, rapporteres til styret i henhold til vedtatt rapportplan. Videre skal administrerende direktør, minst en gang årlig, utarbeide en samlet vurdering av risikosituasjonen som skal forelegges styret til behandling. Dersom det oppstår kontrollsvikt eller risiko som vurderes høyere enn vedtatt risikotoleranse, skal dette umiddelbart rapporteres til styret eller administrerende direktør. Evaluering av risikostyring og internkontroll. Det utarbeides årlig skriftlige evalueringer av Folketrygdfondets styring av markeds-, valutakurs-, kreditt-, motparts- og operasjonell risiko og Folketrygdfondets internkontrollsystem. Evalueringene er gjenstand for drøftelser med Folketrygdfondets styre. Anvendelse av risikoinformasjon. Risikoinformasjonen inngår i styringen og oppfølgingen av porteføljene og rapporteres periodisk til Folketrygdfondets ledelse og styre. Relevante risikomål Et felles mål for risiko for Statens pensjonsfond Norge tallfestes i form av forventet relativ volalitet, som beregnes for hele fondet samlet og for de fire delporteføljene norske aksjer, nordiske aksjer, norske obligasjoner og nordiske obligasjoner. For Statens pensjonsfond Norge har Finansdepartementet satt en slik ramme i mandatet, mens for delporteføljene er rammene fastsatt av Folketrygdfondets styre. Supplerende risikomål. Risiko følges opp gjennom supplerende risikomål tilpasset de fire delporteføljene og samlet for fondet, for eksempel gjennom rammer satt av styret. Gjennom mandatet har Finansdepartementet også satt rammer for høyrisikoobligasjoner og vi har ramme for nettoeksponering mot aksjer. For risikostyringsformål skiller Folketrygdfondet mellom følgende risikoformer: Markedsrisiko er risiko som skyldes den generelle risikoen i de markeder midlene til Statens pensjonsfond Norge investeres i, og er knyttet til resultatvariasjoner som følge av endringer i markedspriser (kurser). I oppfølgingen og målingen av markedsrisiko opereres det med flere begreper. Absolutt risiko er markedsrisikoen knyttet til de markeder midlene investeres i. Denne risikoen bæres av oppdragsgiver, og Finansdepartementet har definert en referanseportefølje som gir uttrykk for det risikonivået som ønskes. Relativ risiko er markedsrisiko målt som forskjell i avkastning mellom porteføljen og referanseporteføljen. I mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge satt av Finansdepartementet er det gitt en ramme for forskjellen i avkasting mellom den faktiske porteføljen og referanseporteføljen målt ved forventet relativ volatilitet på annualisert basis. Rammen er gitt ved at forvaltningen skal legges opp med sikte på at forventet relativ volatilitet ikke skal overstige 3 prosentpoeng. I note 5 fremkommer en vurdering av markedsrisikoen per Kredittrisiko er risiko knyttet til at utstedere av obligasjoner ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser. For å begrense tap som følge av kredittrisiko, har Folketrygdfondets styre etablert et rammeverk for å fastsette kredittrammer for obligasjoner i porteføljen til Statens pensjonsfond Norge. Dette rammeverket bygger på utstedernes rating fra internasjonale ratingbyråer og sammensetningen av lån i den referanseporteføljen som Finansdepartementet har fastsatt. En stor del av aktuelle norske utstedere har ikke slik rating. I slike tilfeller settes det en intern rating basert på input fra ulike kilder, herunder programvare innkjøpt fra Moody s KMV. I note 6 fremkommer kreditteksponering fordelt etter ratingkategori Motpartsrisiko er risiko knyttet til at motparter for derivater, utlån av verdipapirer, bankinnskudd m.v. ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser overfor Folketrygdfondet. For å begrense tap som følge av motpartsrisiko, har Folketrygdfondets styre etablert et rammeverk for å fastsette rammer for eksponering av slik risiko knyttet til forretninger Folketrygdfondet inngår som del av forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge. Valutakursrisiko er risiko knyttet til endringer i valutakurs. Finansdepartementet har fastsatt at Folketrygdfondet i forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge ikke skal ta valutaposisjoner som del av den aktive forvaltningen. 18