Skoletilbudet 2020 Vedlegg til høringsdokumentet

Transkript

1 Skoletilbudet 22 Vedlegg til høringsdokumentet Vedlegg 1 Presentasjon av utdanningsprogram - fakta og analyser Vedlegg 2 Inntaksregler Vedlegg 3 Skyss - fakta og analyser

2 RM Restaurant og matfag Elevenes ønsker: Søkerutvikling RM Vg Kragerø 13 5 Hjalmar Bø Notodden Croftholmen Antall søkere og antall tatt inn Vg Antall Arbeidslivets behov: Prosent antall søkere ,9 2, ,3 Antall søkere Antall tatt inn

3 Næringslivets behov: Kontrakter Dimensjonering: 3 Lærekontrakter RM Lærekontrakter Kontrakter Lærekontrakter fordelt på regioner 211/212 løpende/ Grenl and Rjuka n, Notod den Vest Telem ark Midt Telem ark Krager ø Kontrakter 13,5 4 2,5 2 1,5 Fremtidig dimensjonering: Dimensjonering frem mot 22 RM Vg Fremskrivning av utdanningsprogram 3

4 BA Bygg og anlegg Elevenes ønsker: Søkerutvikling BY Vg Kragerø Skogmo Lunde Rjukan Antall søkere og antall tatt inn Vg Prosent 1,3 9, ,9 7,4 Antall søkere Tatt inn

5 Næringslivets behov: Kontrakter Lærekontrakter BY Serie Kontrakter Lærekontrakter fordelt på regioner 211/212 løpende/ Grenlan d Kragerø Rjukan, Notodde n Midt Telemar k Vest Telemar k Kontrakter 84 28, ,5 1 Fremtidig dimensjonering: 23 Dimensjonering frem mot 22 BA Vg Fremskrivning av utdanningsprogram 5

6 EL Elektrofag Elevenes ønsker: Søkerutvikling EL Vg Rjukan Skogmo Lunde Notodden Croftholmen Vest Telemark Antall søkere og antall tatt inn Vg prosent 6,5 7, ,8 8,6 antall søkere tatt inn

7 Næringslivets behov: Kontrakter Lærekontrakter EL Læ rek ont rak ter Lærekontrakter Kontrakter Lærekontrakter fordelt på regioner 211/212 løpende/2 Grenland Rjukan, Notodde n Vest Telemark Midt Telemark Kragerø Kontrakter 82,5 9,5 7,5 6,5 6 Fremtidig dimensjonering: Dimensjonering frem mot 22 EL Vg Aksetittel Fremskrivning av utdanningsprogram 7

8 Status 212/13 Søkerandel 14,8 % Dimensjonering 13,7 % HO Helse og oppvekstfag (endret navn fra Helse og sosialfag 212) HO Helse og oppvektsfag Generell info HS rekrutterer til flere fag. Seks fag gir yrkeskompetanse. Helsearbeiderfag og Barne og ungdomsarbeiderfag er de største. Prognose fram mot 22 Dimensjonering 15% Inntak VG1 2 kl 372 el Markedsutvikling All statistikk viser at behovet for arbeidskraft innen helse og omsorg vil øke betydelig. HO dekker grunnleggende kompetansebehov i vårt samfunn, og i alle kommuner. Både NAV, KS og regjering gis tydelige signaler om økt behov i kommende år, bla a som resultat av eldrebølgen. Demografien i landet tilsier betydelig vekst. Innføring av velferdsteknologi kan avhjelpe behovet i en viss grad, men behovet for varme hender vil øke betydelig. Samhandlingsreformen er en reform som vil påvirke kommunenes behov. VG1 338 el Herav 3 årig modell 9 el herav 3 årig mod 95 el Telemark fylkeskommune har satt fokus utdanningsprogrammet for å øke rekrutteringen spesielt til helsefagarbeider. Man har lykkes med dette og ved inntaket 211/12 er 15 % av elevene tatt inn til VG1 HS. (Landet som helhet 11.6 %) Telemark ligger derfor ca. 3 prosentenheter høyere enn landsgjennomsnittet. VG2 377 VG2 322 elever 4 5 % av elevene fra VG2 Helsefagarbeider og BUA går imidlertid ikke ut lære, men velger 3 påbygningsåret. Det viser shelsefag 132 seg imidlertid her at mindre enn halvparten består Vg3 påbygging. Helsefagarb 8 kl 168 BUA 9 Barn og ungd 6 kl 156 Ei større gruppe elever ønsker å gå videre mot sykepleie ved VG3 Påbygning, et utdanningsløp som samfunnsmessig kan være positivt. For å møte dette gir fylkeskommunen nå et tilbud om en 3 årig utdanningsmodell til elever som går et Helseservice 2 planlagt løp mot høyere utdanning. Mer enn 9 elever har inneværende år valgt denne modellen i VG1. Helseservice 2 kl 34 Når en større andel elever velger den 3 årige modellen i HO, regner vi med at behovet for VG3 påbygningskurs blir redusert. Hudpleie 15 Hudpleie 1 kl 11 Ambulanse 5 Ambulanse 1 8 Dersom en større andel av elevene hadde søkt seg ut i lære, ville sannsynligvis dimensjoneringen være i takt med behovet. Dersom alle søkte læreplass vil kapasiteten muligens bli for høy. Fylkeskommunen skulle også gjerne se at kommunene i større grad etablerte læreplasser for å sikre egen rekruttering. 3 årig modell 9 Målet er at flere av HO elevene fullfører utdannelsen med fagbrev. VG3 Det er ikke sannsynlig, kanskje heller ikke ønskelig å rekruttere større andel av ungdom inn til HO. Et foreløpig toppnivå Hudpleie ble nådd i 211 med 15 %. 12 Veksten i behovet framover må også løses gjennom voksenopplæring, arbeidsinnvandring og velferdsteknolog. Arbeidskraftreserven av etnisk norske som har blitt rekruttert gjennom voksenopplæring er avtakende. Apotek Helsesekretær 15 Bransjen kjennetegnes fortsatt av stor grad av deltidsstillinger. Det kan derfor være en ledig kapasitet som kan utnyttes, Tannhelsesekretær og en ny generasjon helse/omsorgsarbeidere forventer i stor grad hele stillinger. HO rekrutterer også en større gruppe elever til grunnkompetanseløp. 3 årig modell 9 Andre kommentarer: Statsråd Kristin Halvorsen uttaler at det arbeides med nye utdanningsmodeller innen HO. Hun sier at slike modeller vil bli utprøvd fra 213. Modellene vil bla i større grad kombinere teori og praksis slik at flere fullfører og flere utdannes Elevenes ønsker: Konklusjon Samfunnets behov framover synes å øke. På tross av dette er det ikke trolig at en større andel enn 15 % av ungdomskullet, om lag 3 % av jentene, vil eller bør velge HO. Den 3 årige modellen som er startet opp bør fange opp elever med høgskoleambisjoner. Målet må være at en større andel enn i dag ønsker og får læreplass. Søkerutvikling HO Vg Kragerø Croftholmen Skogmo Lunde Notodden Vest Telemark Rjukan

9 Antall søkere og antall tatt inn Vg prosent 12 12, ,4 15,1 antall søkere tatt inn Næringslivets behov: Kontrakter Lærekontrakter HO Lærekontrakter Kontrakter Lærekontrakter fordelt på regioner 211/212 løpende/ Grenlan d Rjukan, Notodde n Vest Telemar k Kragerø Midt Telemar k Kontrakter 85 12,5 12, Fremtidig dimensjonering: Dimensjonering frem mot 22 HO Vg Fremskrivning av utdanningsprogram 9

10 TP Teknikk og industriell produksjon Elevenes ønsker: Søkerutvikling TP Vg Kragerø Croftholmen Porsgrunn Hjalmar Johansen Lunde Notodden Vest Telemark Rjukan Antall søkere og antall tatt inn Vg prosent 1,1 11, ,3 13,9 antall søkere tatt inn

11 Næringslivets behov: Kontrakter Lærekontrakter TP Lærekontrakter Kontrakter Lærekontrakter fordelt på regioner 211/212 løpende/ Grenla nd Rjukan, Notod den Vest Telem ark Midt Telem ark Krager ø Kontrakter ,5 6,5 5 Fremtidig dimensjonering: Dimensjonering frem mot 22 TP Vg Fremskrivning av utdanningsprogram 11

12 SS Service og samferdsel Elevenes ønsker: Søkerutvikling SS Vg Bamble Skien Notodden Kragerø Antall søkere og antall tatt inn Vg prosent 4,7 3, ,7 3,5 antall søkere tatt inn

13 Næringslivets behov: Kontrakter Lærekontrakter SS Lærekontrakter Kontrakter Lærekontrakter fordelt på regioner 211/212 løpende / Grenla nd Rjukan, Notod den Vest Telema rk Midt Telema rk Krager ø Kontrakter 42 5,5 4,5 4,5 3 Fremtidig dimensjonering: 135 Dimensjonering frem mot 22 SS Vg Fremskrivning av utdanningsprogram SS- kommentarer: Estimert elevmengde VG1 22 utgjør 11. Det synes fornuftig at tilbudet ligger ved tre skoler. Nedgangen tas ned gjennom årlig tilbudsjustering. I dette programmet er det langt flere på Vg2 enn Vg1. Vg2 har tilbud som er åpne for søkere med Vg1 fra andre program. Særlig aktuelle er Vg2 IKT- Servicefag, og Vg2 transport og logistikk. IKT-faget er åpent fra alle Vg1. Transp/logistikk får mange søkere fra TIP. Programmet er dimensjonert i forhold til dette. 13

14 NA Naturbruk Elevenes ønsker: Antall søkere og antall tatt inn Vg prosent 1, ,2 1,4 antall søkere tatt inn

15 Næringslivets behov: Kontrakter Lærekontrakter NA Lærekontrakter Kontrakter Lærekontrakter fordelt på regioner 211/212 løpende/ Grenla nd Vest Telema rk Midt Telema rk Rjukan, Notodd en Krager ø Kontrakter 9 1,5 1,5,5 Fremtidig dimensjonering: Dimensjonering frem mot 22 NA Vg Fremskrivning av utdanningsprogram NA- kommentarer: Etter dimensjoneringsforslaget vil om lag 2% av elevmassen velge naturbruk. Dette betyr 45 elever. Skolen bør minimum ha dette elevtallet i Vg1 for å sikre et forsvarlig tilbud også på Vg2. For å få bedre ressursutnytting bør skolen ha flere elever innen Naturbruk eller andre relevante og og kompelementerende tilbud for å bli en mer robust skole. 15

16 DH Design og håndverk Elevenes ønsker: Søkerutvikling DH Vg Porsgrunn Lunde Antall søkere og antall tatt inn Vg prosent 5,8 4, ,5 antall søkere tatt inn

17 Næringslivets behov: Kontrakter Lærekontrakter DH Lærekontrakter Kontrakter Lærekontrakter fordelt på regioner 211/212 løpende/ Grenl and Midt Telem ark Rjuka n, Notod den Krage rø Vest Telem ark Kontrakter 26,5 7 4,5 3 2 Fremtidig dimensjonering: 12 Dimensjonering frem mot 22 DH Vg Fremskrivning av utdanningsprogram 17

18 MK Medier og kommunikasjon Elevenes ønsker: Søkerutvikling MK Vg Hjalmar Johansen Bø Porsgrunn Antall søkere og antall tatt inn Vg prosent 6 7, ,3 5,5 antall søkere tatt inn

19 Næringslivets behov: Kontrakter Lærekontrakter MK Lærekontrakter Kontrakter Lærekontrakter fordelt på regioner 211/212 løpende/2 2,5 2 1,5 1,5 Grenla nd Midt Telem ark Rjukan, Notod den Krager ø Vest Telem ark Kontrakter 2,5 Fremtidig dimensjonering: Dimensjonering frem mot 22 MK Vg Fremskrivning av utdanningsprogram MK- kommentarer: Som program bør MK samles på færre enheter. En skole i hvert inntaksområde. 19

20 ST Studiespesialisering Elevenes ønsker: Søkerutvikling ST Kragerø Bamble Porsgrunn Skien Bø Notodden Vest Telemark Rjukan Antall søkere og antall tatt inn Vg prosent 22 22, ,9 29,6 antall søkere tatt inn

21 Fremtidig dimensjonering: Dimensjonering frem mot 22 ST Vg Fremskrivning av utdanningsprogram 21

22 ID Idrett Elevenes ønsker: Søkerutvikling ID Vg Kragerø Porsgrunn Hjalmar Johansen Bø Antall søkere og antall tatt inn Vg prosent 1,6 1, ,1 7,8 antall søkere tatt inn

23 Fremtidig dimensjonering: Dimensjonering frem mot 22 Vg Fremskrivning av utdanningsprogram ID kommentar: 23

24 MD Musikk, dans og drama Elevenes ønsker: Fremtidig dimensjonering: Antall søkere og antall tatt inn prosent 4,9 4, ,9 2,8 antall søkere tatt inn Dimensjonering frem mot 22 MD Vg Fremskrivning av utdanningsprogram Kommentar MDD Tilbudet ligger kun på Skien vgs. og rekrutterer fra hele Telemark. Det har vært stor søkning til MDD VG1. På tross av elevnedgang i Telemark på om lag 2% mener rådmannen at vi fortsatt bør opprettholde kapasiteten med to paralleller på hvert trinn, og at klassene da fylles opp. MDD er studieforberedende. Mange av søkerne har Studiespesialisering som 2.ønske. 24

25 Vedlegg 2 Inntaksregler Gjeldende inntaksregler for inntak til videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Inntaksregler Hentet fra gjeldende inntaksforskrifter. Telemark er inndelt i to inntaksområder, basert på kommuner. Følgende regler gjelder for søkere med lovfestet opplæringsrett: Som hovedregel skal det søkes skoler innen inntaksområde dersom utdanningsprogram/programområde finnes der. 25

26 Søkere til Vg1, skal i tillegg innenfor sitt inntaksområde søke nærmeste skole som 1. ønske, nest nærmeste skole som 2. ønske osv. Dersom søkeren uansett må bo på hybel, kan det søkes fritt innenfor inntaksområdet. Det er anledning til å føre opp tre skoleønsker på hvert utdanningsprogram/programområde. Dersom det ikke finnes så mange skoler med ønsket utdanningsprogram innenfor inntaksområdet, kan det føres opp skoler utenfor. Søkere i et grenseområde kan søke nærmeste skole, selv om skolen ligger utenfor inntaksområdet. I tvilstilfeller gjelder prinsippet om at der det går offentlig transportmiddel på en strekning er dette overordnet avstand. Det kan bli gitt dispensasjon fra disse reglene etter søknad til inntakskontoret. Inntaksområde A: Grenland og Vestmar Kommuner: Bamble, Drangedal, Kragerø, Siljan, Skien og Porsgrunn Skoler: Bamble, Croftholmen, Hjalmar Johansen, Kragerø, Porsgrunn, Skien og Skogmo videregående skoler Inntaksområde B: Øvrige Telemark Kommuner: Bø, Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Sauherad, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje Skoler: Bø (inkl. avdeling Seljord), Lunde og Vest-Telemark vidaregåande skular, Notodden, Rjukan og Søve videregående skoler Spesielle regler for søkere til Vg1 Søkere fra Herre kan velge fritt mellom Bamble, Croftholmen og Porsgrunn videregående skoler Søkere fra Drangedal kan fritt velge skoler i begge inntaksområdene. Spesielle regler for søkere til Vg2 Søkere fra Drangedal kan fritt velge skoler i begge inntaksområdene. Spesielle regler for søkere fra Gvarv og Nordagutu Søkere fra Gvarv til Nordagutu som søker studiespesialisering eller idrettsfag har Bø vidaregåande skule som nærmeste skole. 26

27 Søkere fra Nordagutu kan velge fritt mellom Bø vidaregåande skule og Notodden videregående skole. Søkere fra Gvarv blir vist til Lunde vidaregåande skule i yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Søkere fra Sauherad for øvrig vil stort sett ha Notodden videregående skole som nærmeste skole i yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Spesielle regler for søkere fra Ulefoss- søkere til : - Service og samferdsel kan velge fritt mellom Skien og Notodden videregående skoler. - Idrettsfag eller medier og kommunikasjon kan velge fritt mellom Bø vidaregåande skule og Hjalmar Johansen videregående skole - Restaurant- og matfag kan velge fritt mellom Bø vidaregåande skule og Hjalmar Johansen videregående skoler. - Studiespesialisering kan velge fritt mellom Bø vidaregåande skule og Skien videregående skole. Spesielle regler for søkere fra Nissedal og utkanten av Fyresdal Telemark kan etter søknad kjøpe plasser for søkere med ungdomsrett fra Nissedal og utkanten av Fyresdal som ønsker å gå ved Blakstad videregående skole eller Åmli vidaregåande skole i Aust-Agder. Det vil kun bli refundert 27

28 Vedlegg 3 Skyss og skyssprinsipper Kartframstilling av bosetningsmønster og skyssprinsipper Det er om lag 66 elever i videregående skole i dag. Ca. 3 av elevene har i dag rett til skyss. Fylkeskommunen har foretatt en kartlegging av elevene på alle skolene i Telemark. Analysen bygger på data fra fylkeskommunens inntaksstatistikk og skyssdata fra Vestviken kollektivtrafikk AS. Forklaring til oversiktene: Kartene gir en oversikt over elevenes bosted, basert på hjemmeadresser i 212-inntaket. Elevens bostede er markert med blå prikkene i kartene. Kartene er supplert med en talloversikt som viser antall elever som kommer fra hvilke kommuner, basert på inntak i 21, 211 og 212. I karten finner man også skyssprinsippene» som VKT har utarbeidet. Skyssprinsippene går fram av de lillafargede områdene. Hver skole har sitt skyssprinsipp som forteller hvor det av transport- og kostnadsmessige årsaker anbefales å ta inn elever fra. 28

29 Elevene på Bamble vgs kommer i hovedsak fra Bamble og Porsgrunn. Bosetningsmønsteret er konsentrert og skyssen er konsentrert. Elevene på Croftholmen vgs kommer i hovedsak fra Bamble og Porsgrunn. Bosetningsmønsteret er konsentrert og skyssen er relativt konsentrert. 29

30 Elevene på Hjalmar Johansen vgs kommer i hovedsak fra Grenlandskommunene og Nome. Bosetningsmønsteret er fordeler seg noe, men på grunn av utbredt kollektivtilbud, er skyssen andelsmessig relativt konsentrert. Elevene på Porsgrunn vgs kommer i hovedsak fra Grenlandskommunene. Bosetningsmønsteret er fordeler seg noe, men på grunn av utbredt kollektivtilbud, er skyssen andelsmessig konsentrert. 3

31 Elevene på Skien vgs kommer i hovedsak fra Grenlandskommunene og Nome. Bosetningsmønsteret er fordeler seg noe, men på grunn av utbredt kollektivtilbud, er skyssen andelsmessig relativt konsentrert. Elevene på Skogmo vgs kommer i hovedsak fra Grenlandskommunene og Nome. Bosetningsmønsteret er fordeler seg noe, men på grunn av utbredt kollektivtilbud, er skyssen andelsmessig relativt konsentrert. 31

32 Elevene på Kragerø vgs kommer i hovedsak fra Kragerø, Drangedal og Bamble. Bosetningsmønsteret er konsentrert og skyssen er andelsmessig konsentrert. Elevene på Lunde vgs kommer i hovedsak fra Nome, Bø, Sauherad, Drangedal og Skien. En viss andel kommer fra bla. Seljord, Kviteseid, Nissedal og Porsgrunn. Bosetningsmønsteret er relativt spredt og medfører en del spredt skyss. 32

33 Elevene på Notodden vgs kommer i hovedsak fra Notodden, Sauherad og Hjartdal. Bosetningsmønsteret er relativt konsentrert. Andelsmessig mye konsentrert skyss. Elevene på Søve vgs kommer i hovedsak fra Nome, Skien og Porsgrunn. Bosetningsmønsteret er noe spredt. Skyssen er noe spredt men andelsmessig relativt konsentrert mellom Nome og Grenland. 33

34 Elevene på Vest-Telemark vgs kommer i hovedsak fra Tokke og Vinje. Bosetningsmønsteret er noe spredt, men skyssen foregår i stor grad i de kommunene som har nær tiknytning til skolen. Elevene på Rjukan vgs kommer i hovedsak fra Tinn. Bosetningsmønsteret er relativt konsentrert. Andelsmessig mye konsentrert skyss. 34

35 Elevene på Bø vgs, avd. Bø kommer i hovedsak fra Bø, Nome, Sauherad og Seljord. Bosetningsmønsteret er noe spredt, men en stor andel av elevene kommer fra skolens nærliggende områder. Elevene på Bø, avd. Seljord kommer i hovedsak fra Notodden og Bø. Ellers en del fra Seljord, Sauherad og Tinn. Bosetningsmønsteret er svært spredt. Andelsmessig mye spredt skyss. 35

36 Kort oppsummering Grenland Når det gjelder elever som går på Kragerø, Bamble og Croftholmen kan man se at disse i hovedsak kommer fra et relativt konsentrert område rundt skolene. Det samme gjelder i stor grad de øvrige skolene i Grenland. Midt-Telemark Analysene viser at skolene i Midt-Telemark i stor grad har elever fra egen region, men det er det er overganger både mot Notodden og Grenland. Bø-elevene kommer i stor grad fra Bø, Nome og Sauherad. Søve-elevene kommer i hovedsak fra Nome og Skien. Når det gjelder elever på Bø vgs avd. Seljord er bosetningsmønsteret spredt, men majoriteten av elevene kommer fra Notodden, Bø og Sauherad.. Det skysses svært mange elever fra andre kommuner til Seljord. Elevene ved Lunde videregående skole kommer fra Nome, Bø, Drangedal og Sauherad, men også mange fra Skien. på Notodden kommer hovedsakelig fra Notodden, Hjartdal og Sauherad. ved Vest-Telemark vgs kommer i hovedsak fra Vinje, Tokke og Fyresdal. som går på Rjukan vgs kommer stort sett fra Tinn. Tall og statistikk for skoleskyss Tabellene nedenfor synliggjør totalt antall elever og antall elever med rett på fri skoleskyss i Telemark på videregående skole, sammenlignet med Buskerud, Vestfold og Agderfylkene. Tabell 1 Antall elever i videregående skole Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Kilde: inntaksavdelingene hos de respektive fylkeskommuner. Tabell 3 Andel vgs-elever med rett til fri skyss av alle vgs-elever (enhet: %) Buskerud 1,9 12, 1,7 13,1 13,5 13, Vestfold 13,1 13,6 Telemark 52,4 51,5 52, 47, 48,6 Aust-Agder 62, 62,3 47,4 5, Vest-Agder 21,7 24,1 22,7 23,5 36

37 Som det framgår av tabellene har Telemark en høy andel elever med rett til fri skoleskyss på videregående skole. Noe av årsaken kan være geografi, plassering av utdanningsprogram og skolestruktur. Bruken av ungdomskort i Buskerud og Vestfold bidrar imidlertid i stor grad til forskjellen. Ungdomskort er et oppfyllelsesalternativ, som kan nyttes etter dispensasjon fra fylkesmannen. Ordningen forutsetter subsidierte rabattkort for ungdom som kan brukes til all ordinær kollektivtransport i aktuelt område. Kollektivtilbudet for området må være godt utbygd og har jevnlige avganger. Prisen skal ikke overstige 5% av vanlig månedskort for voksne. som bor på steder hvor busstilbudet er begrenset, får anledning til å søke om fri skoleskyss etter reglene i opplæringsloven. Forskjellen til Vest-Agder skyldes i stor grad bruken av ungdomskort i kombinasjon med en forventning om at elever med mer enn 4 km reisevei - og dermed rett til borteboerstipend - velger å bo på hybel istedenfor å få skyss. I Telemark tilbys skyss til mange elever som velger å bo hjemme istedenfor på hybel. Skyss av elever foregår med både rutegående busstrafikk, båt og drosje/maxitaxi. Under følger en oversikt over skyss av videregående elever med drosje/maxitaxi. Slik skyss ytes pga funksjonshemning, og pga transport med drosje for funksjonsfriske som mangler busstilbud på hele eller deler av skysstraseen, heretter kalt «lukket» skyss. Tabell 4 Antall elever med lukkede skolebarntransporter i videregående skole Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Kilde: KOSTRA, SSB, Tabell: 4668: L. Samferdsel - nivå 3 (F) Tabell 5 Andel vgs-elever med lukket skoleskyss av alle vgs-elever, i prosent Buskerud : : 9,4 14,3 2,7 Vestfold 2,7 3,2 3,1 3,8 4,3 Telemark 7,4 8,8 8,3 9, 9,6 Aust-Agder 2, : :,9 2,2 Vest-Agder : : 4,5 6, 4,6 Kilde: KOSTRA, SSB, Tabell 7792: L1. Konsern - Samferdsel - nivå 2 (F) Ut fra tilgjengelige tall ser man at Telemark har en betydelig høyere andel elever med lukket transport. 37

38 Når det gjelder Buskerud er det ikke foretatt noen særskilte praktiske grep som for å redusere bruken av lukket transport. Endringen fra 21 til 211 skyldes endring i beregningsgrunnlaget for innrapportering. Sammenlikningen mot Buskerud er følgelig usikker. Tabell 6 Kostnader lukkede skoletransporter/tilleggsskyss (drosje/maxitaxi), i Telemark. Enhet: 1kr Både grunnskole og VGS VGS Isolert Kilde «Både grunnskole og VGS»: KOSTRA, SSB, Tabell: 4668: L. Samferdsel - nivå 3 (F) Kilde «VGS isolert»: VKT, økonomi avd. Regnskapstall fra VKT viser at det brukes ca 14 mill kr på lukket skyss av videregåendeelever i Telemark. Fra 26 til 28 var andel skoleskyss med drosje for funksjonsfriske videregående elever % av totalen. Fra 29 til 211 er andelen økt noe og ligger på mellom 47 og 48 % av totalen. Snittet ligger på ca 46 % funksjonsfriske av totalen. I det følgende er det funksjonsfriske elever med drosjeskyss som er inkludert ved beregning av innsparingspotensialet. I følge VKT er kostnaden knyttet til enkeltelever i videregående i Telemark som følger: - Snittkostnad pr skyssberettiget elev: 2. kr pr år (dette inkluderer buss,drosje og båt) - Snittkostnad pr skyssberettiget som tar buss: 18. kr pr år. - Snittkostnad pr skyssberettiget som kjører drosje: 5. kr pr år. En buss rommer 5 elever og koster ca 8. kr pr år, inkludert sjåfør og km-godtgjørelse Det er imidlertid vesentlig å presiserer at fylkeskommunens ansvar for skyss og kollektivtrafikk henger sammen. En rekke steder i distriktene er kollektivtrafikken dimensjonert utfra skoleskyssbehovet. Ved økonomiske beregninger vil tall for skoleskyss i videregående være vanskelig å isolere, da de må ses i sammenheng med alminnelig kollektivtrafikk og grunnskoleskyss. Det er derfor ikke automatikk i at en nedgang i elevtallet på om lag 2 % gir en tilsvarende nedgang i skysskostnadene. 38

39 Notodden videregående skole. Foto: Tore Hansen/Telemark fylkeskommune Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 22

40 Prosessen videre: 25. jan Høringskonferanse 15. mars Høringsfrist Mars april: Fylkesrådmannens saksforberedelse 3. april Fylkesrådmannens tilråding 6. mai Behandling i Y-nemnda 8. mai Behandling i hovedutvalg for kompetanse mai Behandling i andre hovedutvalg 28. mai Behandling i fylkesutvalget 18. juni Behandling og vedtak i fylkestinget Kontaktpersoner for Skoletibudet 22 er: Fylkesrådmann Evy-Anni Evensen E-post: evy-anni.evensen@t-fk.no Fylkesopplæringssjef Bjørn H. Larsen E-post: bjorn-halvor.larsen@t-fk.no Telemark fylkeskommune Besøksadr.: Fylkesbakken 1, 3715 Skien Postadr.: Postboks 2844, 372 Skien Tlf: Faks: E-post: post@t-fk.no Design: Reklamehuset Wera