Utviklingen av EUs syvende rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og innovasjon (7RP)

Transkript

1 Notat Norges Forskningsråd Til FoU-miljøene, næringslivet og organisasjoner Utviklingen av EUs syvende rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og innovasjon (7RP) EU skal vedta et nytt rammeprogram (7RP) for perioden Endelig vedtak forventes medio Som viktige premisser for 7RP ligger Lisboastrategien, med et mål om at EU skal være den mest dynamiske og konkurransedyktige kunnskapsøkonomien i verden i 2010, og det såkalte 3 % -målet: at Europas samlede forskningsfinansiering skal nærme seg 3 % av BNP i 2010, hvorav 2/3 skal komme fra industrisektoren. ERA (European Research Area) er rammen for en satsing på samarbeid og koordinering som virkemidler for å nå disse målene. Dette notatet orienterer kort om linjene i planleggingsprosessen for 7RP slik det nå er kjent. Adressatene bes i denne henvendelsen komme med innspill til 7RP Fram til oppstart av det 7. rammeprogram (7RP) som vil være vil det bli en intensiv prosess for å etablere et rammeverk, en struktur og et faglig innhold som kan aksepteres av Ministrene, medlemslandene og Europaparlamentet. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i det pågående rammeprogrammet og vil som assosiert deltaker også bli invitert til å komme med synspunkter av tilsvarende art som de 25 medlemslandene. Forskningsrådet vil arbeide aktivt for å fremme norske interesser og i den sammenhengen henvender vi oss til aktuelle miljøer med en invitasjon til å spille inn synspunkter som vi kan benytte så vel i formelle fora og sammenhenger som i mer ad hoc posisjonering. I dette notatet har vi trukket opp de linjene som vi forventer at Kommisjonens første forslag vil bli utarbeidet langs. Dette som et bidrag til å strukturere nivået og temaene på innspillene i denne tidlige fasen av det kommende rammeprogrammets utvikling. På vår hjemmeside vil det etter hvert legges ut lenker til relevante dokumenter. EU-Kommisjonen har orientert om at flere dokumenter om forskning, teknologisk utvikling og innovasjon vil bli offentliggjort i løpet av I mai ventes den første redegjørelsen for strukturen i 7RP. Dokumentet vil ha form av et COM-dokument. COM-dokumenter inneholder Kommisjonens offisielle syn rettet til Ministerrådet og/eller andre institusjoner i EU og kan være knyttet til forberedende arbeid, lovgivning, meddelelser, rapporter, m.m. Forberedelsene til 7RP har pågått en tid, og Kommisjonen legger denne gangen opp til en åpen prosess med bred deltakelse i den innledende diskusjonen. Det er derfor i flere ulike sammenhenger presentert skisser og antydet noen brede linjer som det første innspillet vil følge. Nedenfor er disse første innspillene fra Kommisjonen fremstilt samlet. 1

2 Generelt Det er ikke ventet at dokumentet i mai vil omtale budsjett og spesifiserte tema, men en vil knytte 7RP til de målsettingene som allerede er fastlagt i Lisboa-stratgien, målet om 3 % av BNP i Europa til forskning, ERA og det å støtte faglig fremragende forskergrupper og miljøer innen så vel grunnforskning som teknologi og industrirelatert forskning. Det kan bli økt vekt på koordinering både mellom EUs egne tiltak og budsjetter, mellom deltakerland og regioner i forhold til rammeprogrammet. Seks strukturelle innsatsområder Det er presentert seks strukturelle innsatsområder hvor det kan være aktuelt å benytte både åpne tilnærminger slik som vi kjenner fra utlysningene i rammeprogrammene så langt, og mer lukket og strategiske virkemidler hvor det velges ut bestemte forskningsfelt for samarbeid (Artikkel 169 og 171 i Traktaten). Faglig og tematisk kan disse i prinsippet omfatte alle disipliner og grunnforskning, teknologi og industrirettede tiltak. Innsatsområdene er: 1) Konsolidere forskningssamarbeidet i Europa (tematiske programmer). 2) Initiere tiltak innen teknologi på europeisk nivå (teknologiplattformer). 3) Stimulere konkurransen mellom individuelle forskerteam (grunnforskning). 4) Forsterke utviklingen av menneskelige ressurser i forskningen. 5) Utvikle infrastrukturer for forskningen. 6) Fremme koordinering av forskning og prioritering av oppgaver i Europa. 1) Konsolidere forskningssamarbeidet i Europa (tematiske programmer) Erfaringene fra rammeprogrammene er at Kommisjonen rent tematisk praktiserer stor grad av kontinuitet. I målsettingen knyttet til nye programmer og prosjekter, vil det ventelig bli lagt vekt på fremragende forskning, spredning og utnyttelse av kunnskapen, det at forskerne engasjerer seg i samarbeid både forskere imellom, men også i forhold til samfunn og næringsliv. Kommisjonen har vurdert erfaringene fra 6RP med NoE og IP som positive, og disse virkemidlene vil ventelig fortsatt bli benyttet. En vil utvikle pol-punkter med fremragende forskning, og disse kan være både virtuelle og institusjonelle. 2) Initiere tiltak innenfor teknologi på europeisk nivå (ny type teknologiplattformer) Teknologiplattformer er allerede kjent, men organiseres og finansieres i dag utenfor rammeprogrammet. Nå tenker Kommisjonen seg også et begrenset antall av en ny type initiativ med større dimensjoner som kan samle europeisk kompetanse på noen få lovende teknologi- og politikkområder. Det har vært nevnt områder som energi, transport og nanoelektronikk. For å realisere disse initiativene tenkes det partnerskap og samfinansiering hvor både industri og Den europeiske investeringsbanken (EIB) kan trekkes med. 3) Stimulere konkurransen mellom individuelle forskerteam (grunnforskning) Kommisjonen har flere ganger understreket at 7RP vil inkludere grunnforskning, også i egne dokumenter om dette. Det ventes at Kommisjonen nå vil følge opp diskusjonen om et Europeisk forskningsråd med å opprette et eget Agency for forskning. Agency er en type organisasjon (direktorat/lignende) som allerede finnes i EUs lover og regler. Kommisjonen følger opp den europeiske debatten, og vil at ordningen skal omfatte alle fagområder som kan underlegges den strengeste faglige vurdering og inkludere så vel teknologi, samfunnsvitenskap, humaniora som ingeniørfag og andre områder. Dette organet vil sannsynligvis få et eget råd av forskere som oppnevnes på fritt grunnlag og skal overvåke organets faglige virksomhet. Videre vil det bli oppnevnt en styringskomité med representanter 2

3 fra så vel forskersamfunnet som fra Kommisjonen, og det vil bli utnevnt en direktør som skal ha ansvar for budsjett, administrasjon, personell og den daglige drift av det nye organet 4) Styrke utviklingen av menneskelige ressurser i forskningen Rammeprogrammets ulike stipend- og mobilitetstiltak omtales ofte både av Kommisjonen og deltakerlandene som vellykkede, og de vil bli videreført. Stipendene skal være attraktive for unge mennesker og sikre god rekruttering, og gjennom personmobilitet styrkes kunnskapsspredning mellom forskningsinstitusjoner og mellom disse og industri og samfunn for øvrig. Muligens vil det bli forsterket vekt på perspektiver som livslang læring og den globale dimensjonen i mobilitet og rekruttering. 5) Utvikle infrastrukturer for forskningen Kommisjonen har flere ganger understreket at infrastruktur ikke er et entydig begrep, og at det kan omfatte alt fra mindre vitenskapelig utstyr, utstyr på regionalt nivå og til store internasjonale laboratorier og installasjoner. Dette arbeidet vil bli videreført fra tidligere RP, og en vil samarbeide med det strategiforumet som er oppnevnt (ESFRI European Strategy Forum for Research Infrastructures). Støtte til infrastruktur vil bli videreført, og det er nevnt både de store enhetene så vel som mellomnivået med databanker og tungt utstyr for medisinsk forskning og nanoteknologien. Det er ventet et særlig fokus på utnyttelse av informasjonsteknologi i utviklingen av vitenskapelig utstyr (GEANT, GRID, etc.), og det vil bli introdusert et virkemiddel for å kunne etablere ny infrastruktur for forskning. 6) Fremme koordinering av forskning Det blir fremhevet at koordinering mellom europeiske, regionale og nasjonale forskningsprogrammer og satsinger er helt sentralt dersom en skal kunne realisere ERA. Det blir derfor lagt opp til ulike måter å styrke ERA-Net på. Kommisjonen synes også å ville forsøke å videreutvikle modellen med bruk av felles initiativ gjennom Artikkel 169 i Traktaten, men på en måte som gjør at en kan få til hurtige eller samtidige vedtak i EUs institusjoner. Det planlegges også nye virkemidler for koordinering mellom regioner eller naboland med felles interesser ut fra tanken om variabel geometri. Dette kan muligens være en utfordring for Norden, Østersjø-området eller Nordsjø-land. Det vil også bli koordinert i forhold til samarbeid mellom etablerte flernasjonale forskningsorganisasjoner som EIRO- Forum, hvor 7 organisasjoner har etablert en felles arena (CERN, EFDA, EMBL, ESA, ESO, ESRF, og ILL). Fire tverrgående nøkkeldimensjoner i 7RP Kommisjonen har fremhevet behovet for å gi forskningen et virkelig løft dersom Europa skal nå målet om å bli i fremste rekke innenfor vitenskap og som kunnskapsøkonomi. Det legges vekt på å bygge miljøer og institusjoner som er så godt utstyrt at de mest fremragende forskerne ikke finner bedre vilkår i andre land, samtidig som Europa kan bli mest mulig attraktivt for forskere fra andre deler av verden. Videre har det vært understreket fire dimensjoner som skal legges til grunn for 7RP. For det første vil en styrke og synliggjøre Europas forskning i et videre internasjonalt eller globalt samarbeid. Det er understreket deltakelse i store organiserte samarbeid på områder som, sykdommer, energi, vann og klima. ERA-Net vil bli videreutviklet og forholdet til forskere i tredjeland vil bli styrket. Bilaterale avtaler mellom EU og andre land er også nevnt, og det vil bli knyttet budsjetter til avtalene. 3

4 En annen dimensjon er å stimulere forskning både i og for SMBer. Her vil modellen med kollektive prosjekter bli videreført og en vil vurdere initiativ med bruk av Artikkel 169. En tredje dimensjon er å stimulere til innovasjon i teknologisk utvikling. Det er nevnt flere initiativ, bl.a. nettverk av organisasjoner som arbeider med innovasjon, økt støtte til spredning, formidling og utnyttelse av kunnskap, og det å kunne gi egne midler til dette formålet til forskningsprosjekter som gjennomføres. Som egen dimensjon er det også nevnt en bedre integrering av forskning i samfunnet. Her har Kommisjonen nevnt en lang rekke mulige tiltak som styrket dialog mellom forskning, industri og samfunnet for øvrig. Det er også nevnt forskerutdanning og lærerutdanning, kvinner i forskning, etikk og samfunnets utnyttelse av forskning som ekspertrådgivning. Samlet vurdert er forslagene nære det programmet som i dag utgjør Science and Society. Nye tema i 7RP: Romforskning og sikkerhet Kommisjonen har til nå ikke villet gå inn i en diskusjon om prioritering av tema i 7RP, men to nye forskningsområder er nevnt spesielt, ikke minst fordi disse knyttes til to sentrale politikkområder for EU. EU har allerede en tid utredet romforskning, og det vil bli et eget europeisk romprogram hvor et forskningsprogram i 7RP ventelig vil utgjøre en del. For å kunne realisere et slikt program har Kommisjonen også nevnt et mulig samarbeid med land utenfor EU og selvfølgelig den europeiske romfartsorganisasjonen, ESA. Spørsmål knyttet til sikkerhet har også vært utredet i EU, og det finnes egne publikasjoner om dette. En satsning innenfor sikkerhet i 7RP vil sannsynligvis bli knyttet til hele bredden av problemstillinger med det å utvikle kunnskap og teknologier som kan beskytte befolkningen, styrke konfliktforebygging, støtte det fredsbevarende arbeidet, m.m. Ut over dette antar vi at det vil være stor grad av kontinuitet fra 6RP til 7RP. Av tema har vi fått spesielle indikasjoner på at vil bli satset på er bærekraftig utvikling, spesielt rent vann, klimaendringer, energi samt folkehelse. Budsjett og finansiering i 7RP Som nevnt er det ikke ventet at Kommisjonen vil si noe om budsjett for 7RP i det COMdokumentet som kommer. Men i det generelle budsjettet for EU som ble presentert tidligere i år, legges det opp til en betydelig økning, nesten en dobling av budsjettet. Men Kommisjonen har samtidig understreket at det må legges større vekt på samfinansiering og partnerskap i forskningen og forskningsfinansieringen på europeisk nivå. Dette gjelder både i forhold til deltakerland i 7RP, og det gjelder i forhold til EUs egne budsjetter hvor en bl.a. kan vente en koordinering eller samordning av oppgaver i forhold til strukturfondene som utgjør det nest største budsjettet for forskning i EU. Endringer og nye utfordringer i 7RP På mange måter kan en se på 6RP som et mellomstadium hvor EU prøvde ut en del nye virkemidler og arbeidsformer. Det ble tatt i bruk nye prosjektformer som Network og Excellence (NoE) og Integrated Projects (IP). Koordinering av forskning gjennom programmer og budsjetter mellom nasjonalt nivå og rammeprogrammet ble realisert gjennom ERA-Net og på andre måter. 4

5 Ut fra de signalene som har kommet til nå og erfaringene fra 6RP kan en sette opp noen punkter hvor det er viktig å komme med innspill i planleggingsprosessen og kanskje forberede nasjonal deltakelse og prioritering. Generelt synes EU nå å legge opp til en spissing av tiltak med større fokus og budsjettmessig tyngde på industrirettet forskning og teknologi, grunnforskning og kriterier knyttet til fremragende forskning (excellence). Blant de mest aktuelle spørsmål å kommentere på nåværende tidspunkt kan være: 1) Det foreslås opprettet et nytt Agency for grunnforskning (Europas forskningsråd ERC). Hvordan skal et slikt råd arbeide, hvor store budsjetter, hvem skal være representert i ulike organ og skal det fremheves noen brede lovende forskningsfelt som børe prioriteres? (Se vedlegg 1 for utdypende kommentarer) 2) Virkemidler (instruments): Det synes som om man i 7RP i større grad vil benytte noen store tunge virkemidler som kan samle europeisk forskning. NoE og IP vil bli videreført, og en legger opp til etablering av store nye teknologiplattformer på noen nøkkelfelt. Er det områder Norge bør fremheve og hvor vi kan delta i fremste rekke? 3) Industri- og næringsrettet forskning og teknologi synes å kunne få en tyngde i noen store teknologisatsninger samtidig som en vil prioritere tiltak overfor SMBer. Hva bør være norske prioriteringer, og dekker forslagene så langt både tema og virkemidler som kan bidra til norsk interesse, deltakelse og utbytte fra prosjekter som vil bli gjennomført? 4) Koordinering synes nå mer relevant på alle nivåer, og det fremheves felles initiativ, varierte partnerskap og samfinansiering. Samtidig åpnes det for ulike typer regionaliserte samarbeid som nevnt ovenfor. Hva bør prioriteres i en slik sammenheng på europeisk og på regionalt nivå? Hva kan være sentrale tema og samarbeidsformer som kan foreslås tatt inn i 7RP? 5) Samspillet mellom vitenskap og samfunn, mellom forskning og industri, synes å kunne bli et viktig tema. Hvordan kan dette best legges til rette, og har vi modeller eller erfaringer som kan videreutvikles på europeisk nivå? 6) Tematiske prioriteringer eller programmer utgjør den største delen av rammeprogrammets budsjett og omfatter ofte videreføring av sentrale forskningsutfordringer. Ut fra erfaringene fra 5RP og 6RP til nå, er det noen tema som peker seg ut for videreføring og evt. økning av budsjetter, og er det nye tema som bør prioriteres? Hvilke virkemidler (instruments) bør prioriteres, og er det behov for nye? 7) Internasjonalisering synes å være en sentral prioritering i de fleste europeiske land, og EUs rammeprogram er nå kanskje det mest sentrale. Hvordan kan oppgaver og prioriteringer i rammeprogrammet utformes slik at det blir best mulig arbeidsdeling og samspill mellom nasjonalt, regionalt og europeisk nivå, for eksempel mht. mobilitet, forskerutdanning, m.m. 5