ÅRSRAPPORT 2001 MARS 2002

Transkript

1 UNIVERSITETET I OSLO INSTITUTT FOR INFORMATIKK ÅRSRAPPORT 2001 MARS 2002

2 Årsrapport INNLEDNING UNDERVISNING OG STUDENTER LAVERE GRAD HØYERE GRAD ETTERUTDANNING OG FJERNUNDERVISNING INTERNASJONALISERING FORSKNINGSVIRKSOMHETEN NØKKELTALL FORSKNINGSVIRKSOMHETEN ÅRETS PROSJEKTER NYE PROSJEKTER ORGANISASJON INSTITUTTSTYRET FASTE UTVALG FORSKNINGSGRUPPEORGANISERINGEN SIMULA RESEARCH LABORATORY ADMINISTRASJON OG TEKNISKE STØTTEFUNKSJONER PERSONAL NØKKELTALL PERSONAL NYE MEDARBEIDERE VED INSTITUTT FOR INFORMATIKK INSTITUTTETS PERSONALE PR GRUPPETILHØRIGHET MED EMNEORD ØKONOMI INTERNE MIDLER EKSTERNE MIDLER NASJONALT OG INTERNASJONAL SAMARBEID NORSKE SAMARBEIDSPARTNERE UTENLANDSKE SAMARBEIDSPARTNERE REKRUTTERINGSTILTAK STUDENTER PERSONALE ADMINISTRATIVE OPPGAVER UTFØRT AV DE VITENSKAPELIG ANSATTE BEDØMMELSESKOMITÉER REPRESENTASJON I UTVALG, STYRER OG RÅD VED UIO (UTENOM IFI) KOMITEARBEID UTENFOR UNIVERSITETET I OSLO REFEREE-ARBEID ARBEID I TILKNYTNING TIL KONGRESSER VERV VED UIO - UTENFOR INSTITUTTET LITTERATURLISTE KATEGORI A. FAGLIG ARTIKKEL, KAPITTEL, LEDER, ANMELDELSE, KRONIKK KATEGORI B. SELVSTENDIG FAGLIG PUBLIKASJON UTGITT PÅ EGET FORLAG KATEGORI C. SELVSTENDIG FAGLIG PUBLIKASJON UTGITT AV EGEN INSTITUSJON, FORENING O.A KATEGORI D. KONFERANSEBIDRAG, FOREDRAG, GJESTEFORELESNING KATEGORI X. ANNET FAGLIG RESULTAT UTEKSAMINERTE CAND. SCIENT. OG SIV. ING. OPPNÅDDE DR. SCIENT. OG DR. PHILOS GRADER AKTIVE DR. SCIENT.-STUDENTER 1

3 TABELLER Studier Tabell 1: Hovedfagsstudenter Tabell 2: Eksamensresultater til hovedfag Tabell 3: Antall søknader og aktive hovedfagsstudenter som møtte frem til hovedfagsstudiene i 2000 Tabell 4: Undervisningsaktiviteter ved IFI Tabell 5: Nye fag/emner opprettet i 2000 Tabell 6: Videreutdanningstilbud ved IFI Tabell 7: Avlagte vekttall og registrerte studenter med ekstern finansiering Tabell 8: Undervisningstilbud på fremmedspråk/engelsk Tabell 9: Utreisende studenter på delstudier Dr. grad og forskning Tabell 10: Tabell 11: Tabell 12: Tabell 13: Tabell 14: Doktorstudentenes arbeidsplikt Aktive dr. scient.-studenter Søknad til doktorgrad Antall årsverk i forskningstermin Forskningsformidlingsarrangementer Personal Tabell 15: Antall kvinner i forskningsvirksomhet Økonomi Tabell 16: Eksterne midler regnskapført ved IFI Tabell 17: Samletabell eksterne midler regnskapsført ved IFI Tabell 18: Basisutgifter (regnskapstall) 2001 Publikasjoner Tabell 19: Tabell 20: Tabell 21: Vitenskapelig publisering - artikler i tidsskrift Vitenskapelig publisering - øvrige bidrag Populærvitenskapelige publikasjoner Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Tabell 22: Tabell 23: Tabell 24: Faste samarbeidsavtaler inngått med utenlandske institusjoner Nasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid Diverse Tabell 25: Tabell 26: Viktige nasjonale og internasjonale verv Priser gitt til vit. ansatte, stipendiater og hovedfagsstudenter for forskningsarbeid 2

4 Årsrapport Innledning I 2001 ble de nye studiereformene satt i verk. Studentene til det tverrfaglige grunnfaget, TVI, fikk i vårsemesteret undervisning for første gang, og i høstsemesteret startet det første kullet med profesjonsstudenter, 50 stk. For instituttets hovedsatsning, profesjonsstudiet, må oppstartåret oppsummeres som en ubetinget suksess, med stor søkning og gode studieresultater. Departementet avslo dessverre instituttets anmodning om å få kreve fordypning i matematikk fra videregående skole som grunnlag for å bli tatt opp. Det førte til at en del av studentene fikk problemer med matematikk-kurset i første semester. Instituttet har imidlertid satset mye på å gjøre forholdene best mulig, bl.a ved å sørge for ekstra matematikkundervisning for studenter med dårlig matematikkbakgrunn, og ved å sette i verk en tutor-ordning. Våren 2001 ble det for første gang undervist to 5-vekttalls begynneremner i informatikk parallelt, og det bød på endel problemer med koordinering av forelesningene og generelt meget store krav til arbeidsinnsats. Instituttet har i ettertid arbeidet mye for justere hvert enkelt emne, og å tilpasse dem til hverandre på en bedre måte, og har forventninger om at den totale undervisningskvaliteten på dette nivået vil bli bedre i vårsemesteret To begyneremner ble også tilbudt som fjernundervisning. Ansatte ved instituttet har også vært toneangivene i å utarbeide et nytt konsept for fakultetets matematikkemner, og sammen med Matematisk institutt utarbeidet et nytt studietilbud i anvendt matematikk, Matematikk og Data (MoD). Studiet vil etter planen starte opp høsten Vekttalls- og kandidatproduksjonen, både på hovedfags- og doktorgradsnivå tok seg opp igjen etter litt labre tall i Høstens gjennomføringsprosent i begynneremnet INF 101 var historisk høy. Simula Research Laboratory, til dagelig kalt SIMULA-senteret, startet opp 1. januar Hele året ble senteret drevet som et prosjekt ved Mat.nat.-fakultetet, med innleide lokaler hos Ifi. Først helt mot slutten av året kunne de første flytte inn på Fornebu. Gjennom året er det blitt utarbeidet kontrakter for den innsats de Simula-ansatte skal yte i undervisningen ved instituttet. I hovedsak gikk de inn i II-stillinger, og bidrar til undervisning og veiledning. 10 av instituttets faste ansatte av vitenskapelig personale, 1 teknisk stilling, 4 post docs, 10 stipendiatstillinger og 4 II-stillinger ble flyttet fra instituttet til Simulas-senteret, så det er ikke noen ubetydelig del av instituttets stillingsmasse som har flyttet på seg. Men også den forskningen som er igjen på instituttet har hatt et høyt aktivitetsnivå. Ved forskningsgruppen for systemarbeid er det stor aktivitet rundt prosjekter rettet mot etablering av datasystemer innen helse-sektoren i den 3. verden, og ansatte ved forskningsgruppene for kommunikasjonssystemer og store datasystemer fikk innvilget et strategisk universitetsprogram (SUP) av betydelig omfang. Ansatte ved instituttets forskningsgruppe for beregningsorientert matematikk er også med i et av de SFF-prosjektene som gikk videre til 2. vurderingsrunde. Det er også levert to søknader om EU-finansierte prosjekt i løpet av året. Romsituasjonen ved instituttet har i mange år vært meget kritisk. En konsekvens av utflyttingen til Fornebu har vært at instituttet midlertidig får en noe bedret kontor-situasjon. Men på undervisningsromsiden er problemene like store. Det nye profesjonsstudiet er etablert i Preklinisk odontologi-bygningen, en bygning som har stått tom i påvente av opp-pussing, og bærer sterkt preg av det. I Stortingsbehandlingen av budsjettet for 2002 i desember ble den nye informatikkbygningen, Ifi II, tatt opp igjen med full tyngde. Byggeprosjektet skal nå finansieres som et ordinært universitetsbygg, og vil etter planen stå ferdig i løpet av Første bevilgning forventes i revidert nasjonalbudsjett våren Dermed ser det nå ut til å bli en endelig løsning på dette problemet som instituttet har slitt med i hele sin 25-årige historie. 3

5 2 Undervisning og studenter 2001 Undervisning Instituttet ga undervisning i 9 grunnemner, 17 videregående emner og 40 avanserte emner og vektallsgivende seminarer 354 hovedfagsstudenter var registrert som aktive per ble gitt tilbud om opptak til hovedfagsstudiet. Det var adgangsbegrensning på studieretningen databehandling våren tre søkere med opptaksgrunnlag kom ikke inn studenter møtte til laveregradseksamener 437 studenter møtte til høyeregradseksamener (avsluttende hovedfag ikke inkludert) Vekttallsproduksjonen på lavere grad var i vekttall I avanserte emner var det en vekttallsproduksjon på 2806 vekttall 80 hovedfagskandidater ble uteksaminert. 2.1 Lavere grad Instituttet har i 2001 iverksatt den nye emnegruppen i informatikk. Våren 2001 ble det gitt overlappende undervisning i emner som inngår i den gamle og nye emnegruppen. Den nye emnegruppens emner inngår også i Tverrfaglig informatikk (TVI) grunnfag, og deler av emnegruppen er tilbudt som fjernundervisning (se omtale under). Vekttallsproduksjon/antall studenter møtt til eksamen lavere grad siste fem år: Lavere grad siste fem år Antall studenter møtt til eksamen Vekttallsproduksjon I 1999 merket vi en stor økning i påmelding til våre begynneremner. I 2001 har denne tendensen stagnert, men det at fagets popularitet på grunnivå nå fører til en økning videre oppover mot hovedfag (se nedenfor). Tverrfaglig informatikk (TVI) er et tilbud som ble satt i gang første gang våren 2001 for en toårsperiode. Meningen med grunnfaget var å tilby et grunnfag for studenter fra Det historisk-filosofiske fakultet, Det 4

6 Årsrapport 2001 juridiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Grunnfaget består av 15 vekttall informatikk og fem vekttall som er fakultetsspesifikk. Både antall søkere og antall studenter som fullfører grunnfaget har vært lavere enn ventet. På 200-nivå holder antall kandidater og avlagte vekttall seg relativt stabilt: Kandidatutvikling 200-nivå siste fem år Kandidater 200-nivå avlagte vekttall For å oppnå et bedre system for fristilling av plasser der studentene ikke møtte opp, ble det fra høsten 1997 innført obligatorisk oppmøte på første forelesning. For mange av emnene i 2001 kom ikke alle søkere inn på første opptaksrunde. Etter opptak fra venteliste kom alle studentene inn, bortsett fra i INF-PRI, som hadde adgangsbegrensning. Kvinneandelen har holdt seg rimelig konstant de siste årene, og var også for 2001 på rundt 20 %. Det var også i år satt av en gruppe hvor kvinneandelen skulle være på minst 50% i begynneremnet INF101. Dette er ett av flere tiltak for å skape et bedre studiemiljø for jenter (se også eget kapittel). Den løpende evalueringen som fagutvalget utfører av alle instituttets laveregradsemner har fortsatt også i Også forkurset, et introduksjonskurs til informatikk for de som har liten eller ingen dataerfaring, ble gjennomført av studentforeningen Verdande vår og høst 2001 med mange deltakere. 2.2 Høyere grad Totalt 140 kvalifiserte studenter fikk opptak til hovedfag ved instituttet i Antall søkere som får opptak holder seg derfor på 2000-nivået: Det ser ut til at økningen av antall studenter på lavere grad, spesielt på studieretningsnivå, nå får konsekvenser for antall kvalifiserte søkere til hovedfag. Våren 2001 ble studieretningen databehandling adgangsbegrenset ved opptaket. Dette innebar at tre kvalifiserte søkere ikke fikk tilbud om plass. Kvinneandelen blant søkerne i 2001 var på 25 %, en økning i forhold til 2000, hvor kvinneandelen var på 10 %. I forbindelse med avsluttende eksamen, som avholdes fire ganger hvert år, ble det arrangert tilstelninger for kandidatene og deres familier og venner. 5

7 Antall studenter tatt opp hovedfag siste fem år Vekttallsproduksjonen på høyere grad holder seg stabilt de siste tre årene: Vekttallsproduksjon høyere grad (avsluttende hovedfag ikke inkludert) siste fem år Antall hovedfagskanidater de siste 5 år svinger men er på et jevnt høyt nivå. Hovedfagskanidater

8 Årsrapport Etterutdanning og fjernundervisning Våren 2001 ble det første kullet med fjernundervisningsstudenter tatt opp ved Ifi til INF101- Grunnkurs i objektorientert programmering. Instituttet fikk tildelt oppstartsmidler og kapasiteten ble satt til 30 studenter, som betalte en "symbolsk" påmeldingsavgift. Undervisningen er totalt nettbasert med utlagt lyd- og lysark, og studentene leverer obligatoriske oppgaver til gruppelærerne via e-post. Tilbudet er primært for studenter som ikke har anledning til å kommet til Oslo for å følge undervisning, eller som er i delvis/full jobb. Det tekniske løsningene har fungert bra. Høsten 2001 utvidet vi derfor kapasiteten på INF101 til 100 studenter, og satte opp påmeldingsavgiften. I tillegg ble INF103 Fra brukergrensesnitt til maskinvare satt opp som prøvekurs med en kapasitet på 30 studenter. Disse studentene måtte også betale en "symbolsk" påmeldingsavgift. For å kunne gå opp til eksamen, må fjernundervisningsstudentene fylle de samme kravene til immatrikulering, semesteravgift og registrering som de ordinære studentene. Det var mulig for kandidatene å velge desentralisert eksamen som ble arrangert på nærmeste videregående skole. Av tabellen nedenfor kan vi konkludere med at 21 studenter fikk bestått eksamen som igjen gir en produksjon på 105 vekttall: Semester Emne Pris Påmeldte Eksamenskand. Bestått Vår 2001 INF , Høst 2001 INF , Høst 2001 INF , Også i 2001 har vi fortsatt samarbeidet med Den Norske Dataforening (DND) og arrangert etter- og videreutdanningskurs. I dette samarbeidet sørger instituttet for tilrettelegging av formelle forhold omkring undervisning og eksamen, mens DND tar seg av markedsføring, økonomi og praktisk administrasjon. Tilbudet er et etterutdanningskurs for de deltakerne som ikke ønsker eller får anledning til å ta eksamen, mens de av deltakerne som oppfyller krav til eksamen og melder seg etter gjeldende regler, får vekttall for kurset og tar kurset som et videreutdanningskurs. I løpet av 2001 resulterte samarbeidet i seks gjennomførte kurs med til sammen drøyt 180 deltagere. Forutsatt immatrikulering og godkjente obligatoriske øvelser, gis deltagere anledning til å gå opp til vekttallsgivende eksamen. I 2001 resulterte dette i 101 beståtte eksamener og en vekttallsproduksjon på til sammen 256 vekttall. Under følger en oversikt over kursene som ble gjennomført i 2001: Semester Emnekode Tittel Vekttall Foreleser(e) Antall deltagere Vår 01 IN-DIS-EVU Distribuerte systemer 3 Arne-J. Berre Frank Eliassen Arne Maus Vår 01 IN-OBJ-EVU Objektorientert programmering 2 Stein Gjessing med Java, del 1 Vår 01 IN-KOM-EVU Datakommunikasjon 2 Olav Lysne 18 1 Tarik Cicic Høst 01 IN-DIS-EVU Distribuerte systemer 3 Arne-Jørgen Berre Frank Eliassen Arne Maus Høst 01 IN-OBJ-EVU Objektorientert programmering med Java 2 Stein Gjessing 35 8 Antall beståtte eksamener 7

9 Høst 01 IN-KOM-EVU Datakommunikasjon 2 Olav Lysne Tarik Cicic Internasjonalisering Instituttet har fremdeles bilaterale Erasmus/Sokrates-avtaler frem til 2006 med følgende universiteter: Pierre et Marie Curie i Paris, VI, Frankrike, DIBE (Università degli Studi di Genova) i Genova, Italia, University of Glasgow, Skottland, Université de la Reunion, Frankrike. Avtalene omfatter gjensidig utveksling av graduate - og post-graduate -studenter. I tillegg har vi en bilateral avtale og forskningssamarbeid med Darmstadt University of Technology, Tyskland. Instituttet har en innreisende student på hovedfagsnivå i 2001 fra Université de Caen. Instituttet er fremdeles med i prosjektet UiO@USA og avtalen gjelder studenter på laveregradsnivå ved følgende universiteter: Grand Valley State University, Grand Rapids, Michigan University of Minnesota, Minneapolis, The University of Arizona, Tucson University of Texas at Austin. Fra instituttet er det fem studenter som deltar på programmet i studieåret 2001/2002. Grunderskolen Gründerskolen var et nytt tilbud som ble etablert i I 2001 deltok nesten 50 studenter i praksisopphold i oppstartsbedrifter og fikk entreprenørskaps-undervisning på kveldstid i Silicon Valley, California. Studentene var fra UiO, BI, NTNU, Norges landbrukshøgskole, Universitetet i Bergen, Høyskolen i Bergen og Norges handelshøyskole. Det vil til neste år sendes inntil 65 studenter til California, Boston og Singapore. Det arbeides videre med planer om å sende flere studenter til bl.a. Kina og India i 2003, dette er land som vi jobber med for å få de beste studietilbud og internships som finnes. Nye deltagende læresteder er Universitetet i Tromsø og Arkitekthøgskolen i Oslo. Gründerskolen har vært faglig vellykket, gitt UiO substans til visjonene i sin langtidsplan, hatt en viktig signaleffekt mot det øvrige samfunn, og den har et stort potensiale for videreføring både lokalt og nasjonalt. Gründerskolen har nå etablert kontorer utenfor instituttet, men vil i fremtiden fortsatt være et viktig studietilbud til studenter ved Ifi. Med utgangspunkt i Institutt for informatikk har Gründerskolen til nå vært drevet i en entreprenør og dugnadsånd med hovedfinansiering fra Områdestyret for Bioproduksjon og foredling i NFR, fra FORNY - programmet, Nærings- og Handelsdepartementet og private kilder. Sentralt har UiO bidratt med en deltidsstilling som prosjektleder Denne stillingen har imidlertid også hatt andre oppgaver. Det arbeides med å sikre Gründerskolen finansiering og en organisatorisk form slik at vi forsatt kan dra nytte av dette tiltaket. Studentene fulgte en tredelt undervising fordelt på et 2 vt-kurs introduksjonskurs i Norge, et 12 ukers opphold i Silicon Valley hvor de fikk undervisning ved lokale universitet, samt fulltids hospitering i nyetablerte teknologibedrifter. Siste del var deltakelse og innlevering av prosjektoppgave på gründerseminaret ved Universitetet i Oslo i september. 8

10 Årsrapport Forskningsvirksomheten 3.1 Nøkkeltall forskningsvirksomheten Instituttet kan vise til følgende aktivitet: 61 dr.scient.-studenter har godkjent studieplan pr doktorander har disputert i løpet av artikler i internasjonale tidsskrifter/bøker 148 artikler i konferanseproceedings på internasjonale kongresser 5 bøker 127 foredrag på internasjonale kongresser 21 foredrag ved norske kongresser 25 gjesteforelesninger er holdt ved vitenskapelige institusjoner 34 gjesteforskere har vært tilknyttet instituttet 27 gjesteforelesere har besøkt IFI. To personer har hatt forskningstermin i 6 mnd hver Stipendiat Monica Finsrud har hatt et 6 mnd opphold ved University of California, San Diego (UCSD). Stipendiat Ole-Christoffer Granmo var besøkende forskningsassistent ved Universitetet i Aalborg februar - juni Årets prosjekter Nedenfor beskrives to av de sentrale prosjektene ved instituttet i 2001: INCO Incremental and component-based software development (INCO) er et 4 årig-prosjekt ( ) finansiert av NFR (NT) under programmet IKT Hovedmålet med INCO er å øke kunnskap og praksis rundt inkrementell og komponent-basert utvikling. Prosjektleder er Dag Sjøberg, UiO. Øvrige deltakere er Reidar Conradi, lokal prosjektleder NTNU, M. Letizia Jaccheri, NTNU, Erik Arisholm, UiO, PostDoc Marco Torchiano, NTNU, Stipendiat Parastoo Mohagheghi, NTNU og stipendiat, Espen Frimann Koren, UiO. Enda en stipendiatstilling vil bli utlyst. Hovedresultatene oppnådd i 2001: Det er utviklet en foreløpig versjon av et rammeverk for klassifisering av COTS-komponenter (Commercial Off-The-Shelf). Komponentbasert utvikling tas i bruk i økende grad i programvareindustrien. Behovet for å kunne omtale, beskrive og evaluere COTS-komponenter blir tilsvarende større. Prototypen av det foreliggende rammeverket vil i 2002 bli evaluert i en industriell kontekst. En case-studie rundt komponent-basert utvikling i sanntidsomgivelser har blitt gjennomført ved Ericsson i Grimstad. Systematiske erfaringer fra reelle utviklingsprosjekter er avgjørende for utvikling av egnede prosesser og teknologier. Aspekter som er belyst, er blant annet å benytte UML Use Case-modeller som 9

11 teknologi for kravspesifisering i COTS-prosjekter. Det er også blitt evaluert å bruke UML Use Case modeller som grunnlag for estimering av ressursbruk i utviklingsprosjekter. En intervju-undersøkelse og en survey (spørreundersøkelse) ved en ledende, norsk spissteknologibedrift har blitt gjennomført. Resultatene viser et behov for innføring av mer fleksible utviklingsprosesser som er tilpasset komponentbasert utvikling i et dynamisk marked. En kartlegging av SPI-arbeidet (Software Process Improvement) i en annen norsk spissteknologibedrift har blitt gjennomført. Resultatene viser at organisatoriske strukturer og ulike typer utviklingsprosesser påvirker hverandre i stor grad; ofte vil endringer i organisasjonsstruktur være nødvendig for å kunne få til en effektiv forbedring av programvareutviklingsprosessene. MIMO System for mobil kommunikasjon Gruppe for Digital Signalbehandling og Bildeanalyse (DSB) startet i 2001 forskning innen trådløs kommunikasjon basert på flere antenner (arrayer) både hos sender og mottaker. Dette forkortes gjerne MIMO - Multiple Input Multiple Output. Slik teknologi vil kunne øke båndbredden i trådløs kommunikasjon vesentlig og danner naturlig utgangspunktet for trådløst Internett. Gruppen har et nært samarbeid med Telenor som finansierer en viktig del av virksomheten med professor Nils Christophersen som prosjektleder ved Ifi. Aktiviteten har sitt utgangspunkt i gruppens kompetanse innen ultralyd-arrayer og statistisk signalbehandling. En nøkkelperson er 1. amanuensis II David Gesbert som har vært post doc. ved Stanford universitetet der han var med å starte et firma basert på MIMO teknologi. I tillegg til Gesbert og Christophersen arbeider 3 stipendiater og 5 hovedfagstudenter på dette området. Professor Sverre Holm og post doc Andreas Austeng deltar også. Et samarbeid med NTNU er under etablering ved at en stipendiat derfra vil være gjest ved DSB - gruppen over en 3 mnd. periode våren Felles prosjektsøknader med Telenor, NTNU og norsk IKT industri vil i 2002 sendes NFR og EU og inkludere forskning også på adaptive trådløse nettverk 3.3 Nye prosjekter OMODIS (Ble overført fra UNIK til IFI fom 2001) - OMODIS- fase I: (Object-Oriented Modeling and Database Support for Distributed Multimedia Systems) - OMODIS-LoD: (OMODIS-Lecture-on-Demand, applikasjonsrettet og tverrfaglig prosjektutvidelse) OMODIS-prosjektet startet i 1996 med nye ideer for design og implementasjon av multimediadatabasesystemer i distribuerte systemer, samt modellering av slike systemer. Sømløs integrasjon av multimedia-databasesystemer som støtter tjenestekvalitetskonseptet i distribuerte multimediasystemer er viktig for den framtidige informasjonsinfrastruktur, men er fremdeles ikke en realitet. I OMODIS er det utarbeidet løsninger for en slik integrasjon og har delvis implementert prototyper for vise hvordan det skal fungere. I løpet av prosjektperioden har det blitt opparbeidet erfaring, kunnskap og forskningsresultater som gjør det mulig å påvirke fremtidige internasjonale standarder i OMG (Object Management Group). Prosjektutvidelsen, kalt OMODIS-LoD, er fokusert på applikasjonsområdet asynkron fjernundervisning og læring. De fleste slike systemer er pr i dag statiske, dvs fast kodete systemer som ikke tillater tilpasninger. Gjennom et Lecture-on-Demand-system er det vist at design og implementasjon av en mer generell plattform og verktøy, basert på databasesystemer, er bedre egnet for fjernundervisningsapplikasjoner. Videre gjør prosjektresultatene det mulig å installere vår prototyp-implementasjonen av et generelt Lecture-on-Demand- 10

12 Årsrapport 2001 system i reelle omgivelser og teste den i undervisningen ved det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Antallet publikasjoner i internasjonale tidsskrifter, konferanser og workshops med referee-ordning viser at OMODIS-resultatene er internasjonalt anerkjent og viktige for å fremme "state-of-the-art" innen vårt forskningsområdet. Finansiering: NFR Stipendiat: Chuanbao Wang Prosjektleder: Vera Goebel INTER-PROFIT International PROcess improvement For the IT industry (PROFIT) er et 3 årig-prosjekt ( ) finansiert av NFR (Industri & Energi). Pr deltar 5 industribedrifter i prosjektet NFR finansierer 45%; bedriftene 55%. Hovedmålet for Inter-PROFIT er å øke konkurranseevnen og verdiskapningen i eksisterende programvare-intensiv virksomhet samt å skape grunnlag for ny kunnskapsbasert programvarevirksomhet. Et viktig aspekt ved dette er å utføre forskningssamarbeid i internasjonale nettverk og med utenlandske eller globale bedrifter. Forskningsinstitusjonene i Inter-PROFIT er UiO, SINTEF og NTNU. Fra UiO deltar ISU ved Dag Sjøberg (lokal prosjektleder), Magne Jørgensen, Erik Arisholm, Bente Anda og Espen Koren. En ny stipendiat er under ansettelse. ESERNET ESERNET (IST ) er et network of Excellence -prosjekt i regi av EUs 5. rammeprogram. Varighet er 2 år fra 1. juni Kontraktør er Fraunhofer IESE i Kaiserslautern. Universitetet i Oslo er sammen med NTNU de norske partnerne (30 i alt). Prosjektet vil støtte og utføre akademiske og industriell eksperimenter i software engineering, for eksempel innen objekt-orientert utvikling, inspeksjoner, testing og komponent-basert utvikling. Deltakere fra UiO: Dag Sjøberg (lokal prosjektleder), Magne Jørgensen, Erik Arisholm, Bente Anda, Espen Koren og Marek Vokac. Volumetrisk ultralyd datainnsamling Prosjektet tar siktet på å gi bidrag til utviklingen av sanntids 3D ultralydsystemer med anvendelse innen medisin. Sanntids avbildning krever 2D matrisearray transducere uten bevegelige deler. En rett fram implementering av denne teknologien forhindres på grunn av kompleksitet. Ved å bruke metoder fra signalbehandling og optimering vil en i prosjektet søke å finne utlegg for array transducere med et begrenset antall elementer og med gode egenskaper til å gjøre 3D sanntids avbilding. Utleggene som søkes skal være optimale med hensyn på egnethet for sanntidsprossesering, bildekvalitet og høyere harmonisk avbilding. Deltakere: Andreas Austeng (postdoktor), Sverre Holm (prosjektleder) Finansiering: NFR - Medisin og helse, under programmet IKT i medisin og helsetjeneste. Matematiske metoder for 3D visualisering av organers geometri ved bildeveiledet kirurgi og kirurgisk simulering Prosjektets mål er å etablere metoder og programvare for tredimensjonal matematisk representasjon av objekters geometri hvor kompakthet, glatthet, dynamisk variasjon av detaljrikdom og uavhengighet av topologi vektlegges. Metodene optimaliseres for anvendelse i bildeveiledet kirurgi og kirurgisk simulering. Prosjektleder: Knut Mørken. Finansiering: Norges forskningsråd. 11

13 Deltagere: Stipendiat Martin Reimers. Samarbeidspartner: Firmaet SimSurgery ved Jan Sigurd Røtnes. Beregningsorientert kombinatorisk optimering Prosjektet omhandler teori og metoder innen fagfeltet kombinatorisk optimering. Problemstillinger er motivert fra anvendelser i trafikkstyring i mobilkommunikasjon. Deltagere er stipendiat Njål Foldnes Prosjektleder Geir Dahl. Prosjektet finansieres av NFR. Transportoptimalisering TOP Prosjektet skal blant annet finansiere en vitenskapelig 1.aman II-stilling. Bi-stillingen i 20% skal omfatte veiledning av hovedfagsstudenter, avholdelse av hovedfagsseminar, utarbeidelse og avholdelse av kurs, samt eventuelt tilhørende forskningsarbeid. Virksomheten skal konsentreres om området transportoptimalisering og ha klar relevans til det faglige innhold i SINTEFs SIP TOP. Deltakere: 1. aman II Geir Hasle Lokal prosjektleder: Geir Dahl Finansiør: NFR/SINTEF Knowledge and IT as Integrated Socio-Technical Infrastructure in Global Organizations. Kunnskap er det som gir dynamisk kraft til organisasjoner. Det skjer gjennom prosesser av skapelse og utveksling av kunnskap. Å anta et perspektiv om kunnskap som infrastruktur innebefatter at man ser på kunnskap som en delt ressurs for organisasjonen og på hvordan nettverk støtter mange forskjellige kunnskapsprosesser og deres dynamikk. Nivået på analysen det dreier seg om er verdensomfattende fordi forskningens fokus er henvendt til organisasjoner som opererer internasjonalt og som har behov for å håndtere koordinasjon av spredte aktiviteter, slik som fordeling av kunnskapsprosesser på tvers av landegrenser og organisasjoner. En verdensomfattende organisasjon trenger først og fremst koordinasjon. Den må ha en kunnskapsinfrastruktur som støtter skapelse, sammensetning og anvendelsen av kunnskap. Dette emnet vil også bli sett på fra et IT perspektiv ved å identifisere informasjonsinfrastrukturens rolle i prosessene tatt i betraktning, og spesielt hvordan ulike IT løsninger kan bli brukt til å støtte kunnskapsprosesser i verdensomfattende organisasjoner og utfordringer forbundet med dem. Den empiriske delen av forskningen vil finne sted som et tilfellestudie av en verdensomfattende organisasjon. Deltagere: stip Miria Grisot Prosjektleder: Ole Hanseth Finansiør: Telenor Samarbeidsprosjekt mellom Bedriftsuniversitetet (BU) og IFI BU eies i fellesskap av UiO, NTNU, Sintef og BI. BU har som formål å dekke bedrifters og forvaltningens behov for brukertilpasset etter- og videreutdanning og kompetanseutvikling på avansert nivå. Dette skal gjøres ved å utnytte den kunnskap som finnes i eierinstitusjonene. Siktemålet med IFI-prosjektet er å identifisere og tilrettelegge intern fagkompetanse for å bidra til igangsetting av konkrete opplæringsprosjekt. Prosjektet vil foregå i perioden og er finansiert av UFD med 1 mill kr. Prosjektleder er Oddvar Søråsen. Integrated masters programs Programvareutvikling har mange internasjonale aspekter, bl.a. ved at utviklingsfirmaer i Asia tar oppdrag for vestlige kunder, informasjonssystemer skal fungere i multinasjonale selskaper, systemer utviklet i ett land blir eksportert globalt, og utviklingsland tar i bruk IT for å støtte den sosiale og økonomiske utviklingen i landet. De 12

14 Årsrapport 2001 integrerte mastergradsprogrammene i informatikk og helseinformasjonssystemer har som mål å utdanne kandidater som kan arbeide med internasjonale aspekter av informatikk. Programmene arrangeres i samarbeid med Universidade Eduardo Mondlane, Mozambique, og University of Western Cape, South Africa, og de finansieres av NORAD for 4 år. De har sitt utspring i forskingsprosjektet Health Information Systems Project som inkluderer de samme samarbeidspartnerne. Jørn Braa og Jens Kaasbøll er prosjektledere. Judith Gregory og Sundeep Sahay deltar i undervisningen av studentene. Høsten 2001 ble de første 4 studentene tatt opp på informatikkprogrammet, 2 kvinner og 2 menn fra Mozambique og Tanzania, som alle etter fullført grad skal undervise i informatikk ved sine respektive hjemmeuniversiteter. Deres mastergrad vil inneholde vekttall både fra UiO og Universidade Eduardo Mondlane. Målet er å øke studentantallet ved neste opptak i 2003 og samtidig involvere flere universiteter i programmet. 13

15 4 Organisasjon Institutt for Informatikk Styret Administrasjon Drift Undervisningsutvalget Forskerutdanningsutvalget Utstyrsutvalget Grupper som flyttet til Simula Studieretninger Forskningsgrupper Kommunikasjonssystemer Databehandling Matematisk Modellering Digitalteknikk Systemarbeid Kommunikasjons teknologi Bioinformatikk Beregningsorientert matematikk Mikroelektronikk Systemarbeid Kommunikasjonssystemer Informasjonsdesign Digital signalbehandling og bildeanalyse Industriell systemutvikling Simulering og visualisering Presis modellering og analyse Store datasystemer 4.1 Instituttstyret Representant Søråsen, Oddvar - bestyrer Hanseth, Ole - visebestyrer Holm, Sverre Plageman, Thomas Knut Mørken Maus,Arne Marienborg, Jan T Valbø, Line Altern Halvorsen Knudsen, Terje Dahl, Ruth Marie V01/Rognes, Marie H01 Herzog, ChristianV01/ Clausen, Håkon H01 Vararepresentant Lande, Tor Sverre Bratteteig, Tone Goebel, Vera Owe, Olaf Lyche, Tom Karabeg, Almira Klausen, Runhild Aae Holstad, Håvard Skar, Kristin Amdal, Geir V01/ Lie, Åsmund H01 Hagen, Jan Egil V01/Saers, Niklas H01 14

16 Årsrapport Faste utvalg Utstyrsutvalget (6 medl.) Søråsen, Oddvar - bestyrer Knudsen, Terje Lande, Tor Sverre Liestøl, Knut Gleditsch, Kristoffer (Berentsen,Hallvard) Stubdal, Iver (Hvamstad, Øyvind) H01 Seland, Johan Simon (vara: Eirik Valen) Gleditsch, Kristoffer (Berentsen, Hallvard) V01 Biblioteksansvarlig: Dahl, Geir Sikkerhetsutvalget Knudsen, Terje Narve Trædal Undervisningsutvalget (9 medl.) Kaasbøll, Jens (leder) Christophersen, Nils Langmyhr, Dag Maus, Arne Jim Tørresen, vara Dag Wisland Jan Olav Langseth (UniK) Krogdahl, Stein Hansen, Thomas (Marte Arnestad) V01 Seland, Johan Simon(Bording, Krisitan)H01 Almdal, Geir(Dahl, Ruth M) V01 Arnestad, Marte (Lie, Åsmund) H01 Nicolaysen, Ragnar(Selan, Johan)V01 Stamnes, Monica ( Clausen, Håkon) H01 Kontaktpersoner nybygg Lande, Tor Sverre (IFI II) Smørdal, Ole (Forskn.parken II) Romkomite Anne Cathrine Modahl Trivselsutvalget Trædal, Narve - kontorsjef Christiansen, Øystein - verneombud Christophersen, Nils/vara Sjøberg, Dag Stamnes, Monica(Seland, Johan) V01 Iver Stubdal, Johan(Rognes, Marie) H01 Rikheim, Sindre Anders (Gleditsch, Kristoffer) Hanslien, Monica(Waage, Espen) V01 Fyhn, Thomas ( vara: Seland, Johan Simon) H01 Forskerutdanningsutvalget Eliassen, Frank, lederv01, Goebel, Vera Lyche, Tom Eliassen, Finsrud, Monica(v01) Næss, Øyvind (h01), (stipendiat) Hanseth, Ole Austeng, Andreas, Leder fom H Forskningsgruppeorganiseringen I løpet av året har 2,5 forskningsgruppe flyttet fra instituttet og gått inn i Simula Research Laboratory. Dette gjelder Forskningsgruppen for simulering og visualisering, Forskningsgruppen for industrielle systemer og deler av Forskningsgruppen for kommunikasjonssystemer. 10 av instituttets faste ansatte av vitenskapelig personale, 1 teknisk stilling, 4 post docs, 10 stipendiatstillinger og 4 II-stillinger ble flyttet over. Forskningsgruppen for bioinformatikk har hatt sitt første aktive år, og består nå av en professor, en førsteamanuensis og en post doc. Forskningsgruppen for objektorientering og språk har byttet navn til Forskningsgruppen for informasjonsdesign, forkortet ID. 15

17 4.4 Simula Research Laboratory Simula Research Laboratory, eller Simula-senteret som det blir kalt til daglig, startet opp 1. januar Gjennom hele året var det organisert som et eget NFR-finansiert prosjekt under Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, men hadde storparten av sine kontorer, samt mye av sin administrative og tekniske støtte fra vårt institutt. I løpet av året ble det utarbeidet kontrakter mellom den enkelte forskningsgruppe ved Simula og instituttet om hvordan de ansatte ved senteret skal bidra til instituttets undervisning. I hovedsak er modellen at de bidrar tilbake til instituttet i II-stillinger, med ansvar for veiledning av inntil 5 hovedfagsstudenter per stilling, og dessuten fullt ansvar for høyere grads undervisning, samt noen emner på lavere grad, innen sine respektive fagfelt. 4.5 Administrasjon og tekniske støttefunksjoner Administrasjonen Administrasjonen ble i løpet av året tilført en ny 3-årig studiekonsulentstilling øremerket profesjonsstudiet, som et ledd i arbeidet med å sikre høy kvalitet i dette studiet (personlig veiledning, administrasjon av tutor-ordning etc). Det nye kravene til økt kompetanse og innsats innen økonomistyring og eksterne prosjekter, førte til at det ble opprettet en fast stilling som adm. nestleder ved instituttet med ansvar for disse områdene. På grunn av stor administrativ belastning knyttet til forsknings- og undervisningsprosjekter rettet mot den 3. verden, fikk instituttet godkjennelse fra Siviltjenesteadministrasjonen for tildeling av en sivilarbeider til administrative tjenester Drift Driftsseksjonen ved Ifi (Ifidrift) har ansvar for maskinpark og nettverk ved instituttet. Maskinparken omfatter 550 maskiner, 25 nettverksskrivere og nettverk fordelt på 6 lokasjoner på Blindern og i Gaustadbekkdalen. Antall årsverk er 9. Ifidrift samarbeider med Usit og MN-fakultetets IT-gruppe for å sikre integrasjon av Ifi med øvrige driftsopplegg ved UiO. Støttede plattformer omfatter Windows, Linux og Sun Solaris. Sistnevnte er server og laboratorieplattform Fornyelse og drift av instituttets utstyr Lokaler Instituttets virksomhet er fordelt på 5 bygninger: Forskningsparken byggetrinn I (FpI), FpII, Informatikkbygningen, Niels Henrik Abels hus (bygning BL14) og PO-bygningen (bygning BL16). Ved inngangen til 2001 ble lokasjon for laveregrad i PO-bygningen ferdigstilt. Denne rommer 3 klasserom med terminaler, terminalstue, kollokvieplasser med terminaler og leseplasser/pauseareal med mulighet for tilkobling til nettverk (både via kabel og trådløst). Til sammen har PO-bygningen omlag 80 terminalplasser. I FpI har Instituttet nå konsentrert sin virksomhet i 2 lokasjoner i 3.etg. Den ene lokasjonen er en hovedfagslokasjon med terminalstue og lesesal. Den andre lokasjonen er forskningsgruppen Beregningsorientert Matematikk (BM). De tidligere lokasjonene i 4. etg og 5.etg ble fraflyttet i og med opprettelsen av Simula Research Laboratory (SRL) på Fornebu. Utstyrsanskaffelser Instituttet har en utstyrspark som består av 500 arbeidsstasjoner/pc'er, 50 servermaskiner og 25 nettverksskrivere. Intensjonen er at hver utstyrsenhet skal leve i 5 år. Dette gir et 16

18 Årsrapport 2001 årlig utskiftningsbehov (anskaffelsesbehov) på 100 arbeidsstasjoner/pc'er, 10 servermaskiner og 5 nettverksskrivere. I 2001 ble det anskaffet 80 arbeidsstasjoner/pc'er, 7 servermaskiner og 3 nettverksskrivere. Dette ligger under det antall som er nødvendig for å holde tritt med utskiftningsplan. Grunnen var at budsjettet ikke tillot ytterligere anskaffelser i

19 5 Personal 5.1 Nøkkeltall personal Instituttets virksomhet i 2001 kan illustreres ved følgende nøkkeltall (stilling betyr normalt årsverk, II-stilling normalt 0,2 årsverk, med mindre annet er presisert): Instituttet hadde følgende stillinger 1 besatt (pr ): 15 professorstillinger 7 professorstillinger i 20% (Simula) 24 vitenskapelige mellomstillinger 9 vitenskapelige mellomstillinger i 20% (Simula) 5 stipendiatstillinger finansiert av fakultetet sentralt 3 post docs finansiert av fakultetet (2 øremerket kvinner og 1 av omstillingsmidler) 11 instituttstipendiatstillinger, hvorav 3 er fjerdeårs finansiering av tidligere ekst. finansierte stipendiater 10,55 administrative stillinger (hvorav 1,35 stilling utgjøres av kortere engasjementer) 13 tekniske stillinger, hvorav 1 stilling dekkes av to kortere engasjementer) Følgende bistillinger var besatt: 5 professor II 26 førsteamanuensis/amanuensis/forsker/universitetslektor II Total bemanning i vitenskapelige stillinger var således 48,4 (42,8 2000) årsverk i vitenskapelige stillinger (eksklusive post docs og stipendiater). Det er en oppgang på 5,6 årsverk fra Av eksternt finansierte stillinger har instituttet pr : 24 eksternt finansierte stipendiater, hvorav 3 finansiert av industrien 9 post doc.stillinger finansiert av NFR 1 vitenskapelig stilling, finansiert av industrien 2 administrative stillinger, alle kortere engasjementer En del av instituttets ansatte har også bistillinger ved annen institusjon, dette gjelder: Tom Lyche (SINTEF) Vera Goebel (Univ. i Tromsø) Frank Eliassen (Univ. i Tromsø) Stein Gjessing (Telenor Forskning) Anne Schistad Solberg (NR) Olaf Owe (NR) Olav Lysne (NR) Sverre Holm (GE Vingmed Ultrasound) Sundeep Sahay (Telenor) Fritz Albregtsen (DNR) 1 Vi har regnet alle som ble ansatt på Simula Research Laboratory i 20% stilling som de har kontraktfestet pr

20 Årsrapport Nye medarbeidere ved Institutt for informatikk 2001 Professor Plagemann Førsteamanuensis Thomas Anshus Otto Arisholm Erik Gregory Judith Skagestein Gerhard M. Ølveczky Peter Csaba Førsteamanuensis II Ecklund Denise Joy Ecklund Earl Floater Michael S. Gesbert David Hasle Geir Seniorkonsulent/Nestleder Dahl Prosjektleder Tone Tellevik Stipendiat Akhtar Jabran Culpa Virgilio Emilio Antonio Davik Bjørn Fredrik Foldnes Njål Koren Espen Frimann Kristensen Tom Li Shaomeng Lysaker Marius Reimers Martin Sahay Jyotsna Wang Chuanbao Aanestad Margunn Universitetslektor II Amsjø Geir Hannemyr Gisle Monrad-Krohn Lars Førstekonsulent Modahl Nina Quraishy Zubeeda Overingeniør Kristoffersen Nicolaysen Gran Hansen Torstensen Aasgaard Tore Boye Ragnar Ernst Gunnar Thomas Espen Bente Post. doc. Austeng Chen Kristoffersen Nielsen Skeie Andreas Wen Anja Bråthen Birgitte Tor 19

21 5.3 Instituttets personale pr VITENSKAPELIG STILLINGER Professor Albregtsen Berg Christophersen Dahl Dæhlen Eliassen Gjessing Goebel Grøttum Holm Krogdahl Lande Langtangen Liestøl Lyche Lysne Mørken Owe Plagemann Sjøberg Søråsen Tveito Winther Professor II Belsnes Bruaset Lundh Monteiro Stølen Fritz Yngvar Nils Damm Geir Morten Frank Stein Vera Hermine Per Sverre Stein Tor Sverre Hans Petter Knut Tom Johan Olav Knut Olaf Thomas Dag Oddvar Aslak Ragnar Dag Are Magnus Yngvar Eric Ketil Førsteamanuensis/ Amanuensis Anshus Otto Arisholm Erik Bratteteig Tone Bringsrud Kjell Åge Braa Jørn Braa Kristin (perm 80%) Cai Xing Dahl Olav Gregory Judith Halvorsen Pål Hanseth Ole Høvin Mats Jansen Arild Jørgensen Magne Karabeg Almira Karabeg Dino Kaasbøll Jens Johan Lingjærde Ole Christian Maus Arne Munthe-Kaas Ellen (perm) Normann Ragnar Sahay Sundeep Skagestein Gerhard M. Solberg Anne Schistad Tørresen Jim Ølveczky Peter Csaba Førsteamanuensis II Anfindsen Ole Jørgen Berre Arne-Jørgen Ecklund Denise Joy Ecklund Earl Floater Michael S. Gesbert David Hasle Geir Haugen Øystein Hjelle Øyvind Kristoffersen Steinar Lie Knut-Andreas Møller-Pedersen Birger Nielsen Bjørn Fredrik Nygård Einar Næss Sigbjørn Omang Knut Ryan Stein Jørgen Skeie Tor Waagbø Geir Arne Waaler Arild Østby Joar Martin 20

22 Årsrapport 2001 Universitetslektor Runde Universitetslektor II Amsjø Hannemyr Moen Monrad-Krohn Olsen Forsker Ekman Forsker II Ciborra Prosjektleder Quraishy EMERITI Professor emeritus Dahl Hisdal Nygaard Ragnhild Kobro Geir Gisle Anders Lars Alf Torbjørn Claudio Zubeeda Ole-Johan Ellen Kristen Førsteamanensis emeritus Bjerknes Rolf POST.DOC/STIPENDIATER Post. doc. Austeng Beck Bounaim Chen Griwodz Heimdal Häfliger Kozlov Kristoffersen Lines Nielsen Andreas Eevi Aicha Wen Carsten Andreas Phillip Roman Anja Bråthen Glenn Terje Birgitte Schulerud Helene Skeie Tor Stipendiat Ingebrigtsen Linda Akbari Akbar Akhtar Jabran Anda Bente Cecilie D. Brenna Trond Culpa Virgilio Emilio Antonio Dahl Tobias G. Davik Bjørn Fredrik Eide Viktor S. Wold Finsrud Monica Flatberg Truls Foldnes Njål Granmo Ole-Christoffer Grisot Miria Grøstad Ola Fosheim Hasvold Per Erlend (perm) Herstad Jo Johnsen Einar Broch Karahasanovic Amela Klausen Runhild Aae Kluge Anders Koren Espen Frimann Kristensen Tom Li Shaomeng Lysaker Marius Mardal Kent-Andre Marienborg Jan-Tore Mosse Emilio Luis Nielsen Petter Næss Øyvind Reimers Martin Rolland Knut Sahay Jyotsna Skavhaug Ola Skevik Karl André Sundnes Joakim Theiss Ingebjørg Thorvaldsen Tom Tran Minh van Wang Chuanbao Østby Ivar Aanestad Margunn 21

23 ADMINISTRATIVE STILLINGER Kontorsjef Nicolaysen Ragnar Skar Kristin (perm 50%) Trædal Narve Seniorkonsulent Dahl Tone Tellevik Førstekonsulent Holstad Håvard (perm) Bråthen Kristin (perm) Hodzic Jasmina Hoe Camilla Rie Modahl Anne Cathrine Modahl Nina Skramstad Tone Valbø Line Altern Halvorsen Førstesekretær Korsnes Lena Konsulent Harat Mozhdeh Sheibani (perm) Ringvold Siw Lene Avdelingsingeniør Larsen Pål André DRIFTSSTILLINGER Senioringeniør Bøe Knudsen Langmyhr Wisland Svein Terje Dag Frette Dag Overingeniør Gran Hansen Torstensen Aasgaard Brun Christiansen Hagerup Kristoffersen Ernst Gunnar Thomas Espen Bente Eskil Øystein Jørn Tore Boye 22

24 Årsrapport Gruppetilhørighet med emneord Administrasjon Beregningsorientert matematikk Bioinformatikk Digital Signalbehandling og Bildeanalyse Driftsgruppen Industriell systemutvikling Informasjonsdesign Kommunikasjonssystemer Mikroelektronikk Presis modellering og analyse av pålitelige systemer Simulering og visualisering Store datasystemer Systemarbeid ADM BM BIO DSB DRIFT ISU ID KOMS MES PMA SIV SDS SYST Akbari Akbar DSB Akhtar Jabran DSB Albregtsen Fritz DSB Amsjø Geir ISU Anda Bente Cecilie D. ISU Anfindsen Ole Jørgen SDS Anshus Otto KOMS Arisholm Erik ISU Austeng Andreas DSB Beck Eevi SYST Belsnes Dag SDS Berg Yngvar MES Berre Arne-Jørgen SDS Bounaim Aicha SIV Bratteteig Tone SYST Brenna Trond BM Bringsrud Kjell Åge KOMS Bruaset Are Magnus SIV Brun Eskil DRIFT Braa Jørn SYST Braa Kristin SYST (perm) Bråthen Kristin ADM (perm) Bøe Svein DRIFT Cai Xing SIV Chen Wen SIV Christiansen Øystein DRIFT Christophersen Nils Damm DSB Ciborra Claudio SYST Culpa Virgilio Emilio Antonio SYST Dahl Geir BM Dahl Olav BM Dahl Tobias G. DSB Dahl Tone Tellevik ADM Davik Bjørn Fredrik DRIFT Dæhlen Morten SIV Ecklund Denise Joy KOMS Ecklund Earl SDS Eide Viktor S. Wold KOMS Ekman Torbjørn DSB Eliassen Frank KOMS Finsrud Monica MES Flatberg Truls BM Floater Michael S. BM Foldnes Njål BM Gesbert David DSB Gjessing Stein KOMS Goebel Vera Hermine SDS Gran Ernst Gunnar DRIFT Granmo Ole-Christoffer KOMS Gregory Judith SYST Grisot Miria SYST Griwodz Carsten KOMS Grøstad Ola Fosheim SYST Grøttum Per MES Hagerup Jørn DRIFT Halvorsen Pål SDS Hannemyr Gisle SYST Hansen Thomas DRIFT Hanseth Ole SYST Harat Mozhdeh Sheibani ADM (perm) Hasle Geir BM 23

25 Hasvold Per Erlend SYST (perm) Haugen Øystein PMA Heimdal Andreas DSB Herstad Jo SYST Hjelle Øyvind SIV Hodzic Jasmina ADM Hoe Camilla Rie ADM Holm Sverre DSB Holstad Håvard ADM (perm) Häfliger Phillip MES Høvin Mats MES Ingebrigtsen Linda SIV Jansen Arild SYST Johnsen Einar Broch PMA Jørgensen Magne ISU Karabeg Almira ID Karabeg Dino ID Karahasanovic Amela ISU Klausen Runhild Aae BM Kluge Anders SYST Knudsen Terje DRIFT Koren Espen Frimann ISU Korsnes Lena ADM Kristensen Tom KOMS Kristoffersen Anja Bråthen BIO Kristoffersen Steinar SYST Kristoffersen Tore Boye DRIFT Krogdahl Stein SDS Kaasbøll Jens Johan SYST Lande Tor Sverre MES Langmyhr Dag Frette SDS Langtangen Hans Petter SIV Larsen Pål André ADM Li Shaomeng MES Lie Knut-Andreas SIV Liestøl Knut BIO Lines Glenn Terje SIV Lingjærde Ole Christian BIO Lundh Yngvar MES Lyche Tom Johan BM Lysaker Marius BM Lysne Olav KOMS Mardal Kent-Andre SIV Marienborg Jan-Tore MES Maus Arne SDS Modahl Anne Cathrine ADM Modahl Nina ADM Moen Anders PMA Monrad-Krohn Lars SDS Monteiro Eric SYST Mosse Emilio Luis SYST Munthe-Kaas Ellen PMA (perm) Møller-Pedersen Birger SDS Mørken Knut BM Nicolaysen Ragnar DRIFT Nielsen Birgitte DSB Nielsen Bjørn Fredrik SIV Normann Ragnar SDS Nygård Einar MES Næss Sigbjørn MES Næss Øyvind MES Olsen Alf MES Omang Knut KOMS Owe Olaf PMA Plagemann Thomas KOMS Quraishy Zubeeda SYST Reimers Martin BM Ringvold Siw Lene ADM Rolland Knut SYST Runde Ragnhild Kobro PMA Ryan Stein Jørgen SDS Sahay Sundeep SYST Schulerud Helene DSB Sjøberg Dag ISU Skagestein Gerhard M. SDS Skar Kristin DRIFT Skavhaug Ola SIV Skevik Karl André KOMS Skramstad Tone ADM Solberg Anne Schistad DSB Spilling Pål KOMS/ UNIK Stølen Ketil PMA Sundnes Joakim SIV Søråsen Oddvar MES Theiss Ingebjørg KOMS Thorvaldsen Tom SIV Torstensen Espen MES Tran Minh van KOMS Trædal Narve ADM Tveito Aslak SIV Tørresen Jim MES Valbø Line Altern Halvorsen ADM Wang Chuanbao KOMS Winther Ragnar BM Wisland Dag MES Waagbø Geir Arne PMA Waaler Arild PMA Ødegård Åsmund SIV 24

26 Årsrapport 2001 Ølveczky Peter Csaba PMA Østby Ivar DRIFT Østby Joar Martin MES Aanestad Margunn SYST Aasgaard Bente DRIFT 25

27 6 Økonomi 6.1 Interne midler Instituttets lønnsutgifter, inkludert lønn til time- og hjelpelærere og terminalvakter, samt sensorhonorering, var på 45,529 Mkr. Driftsutgifter utgjorde 16,052 Mkr og utgifter til investering var 3,052 Mkr (0,694 Mkr fra øremerkede omstillingsmilder). Instituttet mottok 0,74 Mkr. i stimuleringsmidler og 2,04 Mkr i omstillingsmidler. Regnskap basisdrift % 25 % 70 % lønn drift investering 6.2 Eksterne midler I 2001 ble 49 eksterne Ifi-prosjekter regnskapsført ved UiO. Eksternfinansiert virksomhet utgjorde 21,7 Mkr. i lønns- og driftsutgifter. Her er følgende belastningsfullmakter fra KUF ikke tatt med: Stipendiater kap 0281, Omstillingsmidler og Avansert vitenskapelig utstyr. Av aktivitet finasiert fra andre kilder enn NFR kan særlig nevnes: - Utvidet samarbeid med industrien (vitenskapelig stilling pluss 1 stip fra Telenor, en stip fra Norsk Regnsentral og en undervisningsstilling fra SINTEF) - Det ble inngått avtale med Bedriftsuniversitetet for utvikling av spesialiserte utdanningstilbud. I tillegg økte antallet post doc med 50% (opp til totalt 9). 26

28 Årsrapport Nasjonalt og internasjonal samarbeid Instituttet er fortsatt med i EU-finansierte forskningsprogrammer, selv om aktiviteten i 5. rammeprogram ikke har vært så stor. I 2001 ble IFI medlem i IKT-Norge som er et nettverk som har startet arbeidet med å posisjonere sine medlemmer overfor ferdigstillelsen av 6. rammeprogram. Instituttet er også medlem av den verdensomspennende organisasjonen for databehandling, IFIP. 7.1 Norske samarbeidspartnere Instituttet har samarbeid med bl.a. Alcatel, Avenir, Bergen Data Consulting, Computas, Den Norske Dataforening, Det norske Radiumhospital, Dolphin ICS AS, Ericsson, Ericsson Mobile Communications, GE Vingmed Ultrasound, Genera, Kongsberg Ericsson, IBM, Institutt for energiteknikk, Institutt for kreftforskning, Kongsberg Simrad, Kværner Oilfield Products, MaXware, Navia Aviation, Norsk Elektro Optik, Norsk Hydro, Norsk institutt for skogforskning, Norsk Regnesentral, Norsonic, NFT Ericsson, NTNU, Numerical Objects a.s., Postdirektoratet, Posten SDS, Rikshospitalet, Scali, Sentralsykehuset i Akershus, SINTEF/Oslo, Siemens, Sintef anvendt matematikk, Spacetec, Statens institutt for folkehelse, Statskonsult, Storebrand, Telenor Forskning og Utvikling, Uninett, Universitetet i Tromsø og Viewpoint as.thales Communications, Bedriftsuniversitetet, Simula Research Laboratory, MOGUL, EDB 4Tel, NERA og Bravida geomatikk. 7.2 Utenlandske samarbeidspartnere Utenlandske samarbeidspartnere er bla følgende universiteter, forskningsinstitusjoner og firmaer: Universitetet i Bath, Bologna, Bonn, Bremen, Erlangen, Florida, Genova, Glasgow, Gøteborg, Houston, Kaiserslautern, Karlsruhe, København, Lancaster, Lille, Maryland, Melbourne, Milano, Tallinn, Torino, Turku, Utah, Zaragoza, Århus, University of Illinois at Urbana Champaign (USA), Universite de Marie et Pierre Curie (Frankrike), Universite J. Fourier (Grenoble), Univ. Paul Sabatier (Toulouse), Universidad Politecnica de Valencia, National University of Singapore, Vanderbilt University og Rice University og videre Basic Ultrasound Research ved Mayo Clinic i Minnesota (USA), Danmarks Tekniske Højskole, Geological Survey in Atlanta, IBM (Italy), Institute of Hydrology in England, Katholieke Universiteit Leuven (Belgia), London School of Economics, Microsoft Research (Cambridge, UK), Oregon Graduate Institute (USA), Roskilde Universitets Center, SRI International (USA), Stanford Linear Accelerator Center, Technical Research Centre of Finland (VTT), Technische Universitaet Darmstadt (Tyskland), The Scientific Technology Center of Turkey, Theseus Insitute (Frankrike), Trinity college (Dublin), Detexis (Frankrike), Apple Computer, Bull (Frankrike), CERN, Digital Cambridge Lab. in Mass., Digital Geneva/CERN group, FORTH, London School of Economics, HP Palo Alto Labs, IBM (UK), Siemens (Tyskland), Siemens Nixdorf (Tyskland), SEMA (Spania), Sun Microsystems, UCSD (USA), Universidade Eduardo Mondlane (Mozambique), University of Western Cape (South Africa), Indian Institute of Management, Bangalore (India), 'Institute for Neuroinformatics' at the 'Federal Intitute of Technology (ETH)', Zürich, Switzerland., Stanford University Se forøvrig under kapittel 3 Forskningsprosjekter 27