Årsplan 2021 Breidablikk barnehage

Transkript

1 Årsplan 2021 Breidablikk barnehage

2 Årsplan januar - juli 2021 Neste årsplan kommer i august 2021, og gjelder for barnehageåret Breidablikk barnehage

3 Innledning Årsplanen bygger på Lov om barnehager, Rammeplan for barnehager (Hjemlet i 2 i Lov om barnehager, fastsatt av kunnskapsdep.), og eksisterende kommunale planer. (Se illustrasjonen.) Alt dette er byggesteiner for vårt arbeid og er med på å kvalitetssikre jobben vi gjør, og at vi jobber mot felles mål. Etter hvert som nye planer vedtas i Lillestrøm kommune, legges det ut på vår hjemmeside: Med denne årsplanen kan foreldre, barn og personale ha en felles plattform og en felles forståelse av barnehagens pedagogiske innhold, målene vi arbeider mot og hvilke tiltak og metoder vi benytterfor å nå disse. I Breidablikk går det 68 barn og vi har 18,35 årsverk. Det er 22 barn under 3 år, og 46 barn over 3 år. I barnehagesammenheng teller treåringene som 3 år fra august, uavhengig av når på året man har bursdag. Mangfoldet er stort og mulighetene mange. Vi er en tradisjonell avdelingsbarnehage med to store og to små avdelinger, og en avdeling for aldersgruppen 2 til 4 år. Beliggenheten ligger i hjertet av Skjetten. Barnehageloven Rammeplan fra Kunnskapsdepartementet med 7 fagområder: 1. Kommunikasjon, språk og tekst 2. Kropp, bevegelse og helse 3. Kunst, kultur og kreativitet 4. Natur, miljø og teknikk 5. Etikk, religion og filosofi 6. Nærmiljø og samfunn 7. Antall, rom og form Barnehagen har en egen side på Facebook. Følg oss gjerne der Vi benytter Vigilo ( som kontaktplattform mellom foreldre og barnehage. Det utarbeides en felles årsplanmal for barnehagene i Lillestrøm kommune. Den kommer til å gjelde for barnehageåret i stedet for kalenderåret som før. Derfor gjelder denne årsplanen fra januar til juli. Ny årsplan gjelder fra august. Vi gleder oss til et nytt år, der vi sammen skal skape nye, positive og lærerike opplevelser. Husk at barndommen er der grunnlaget dannes for å mestre resten av livet på en god måte. «Barnehagen skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi.» (Hentet fra Rammeplanen, s. 8 «Barn og barndom») Kommunale planer: - Kvalitetssikring av omsorgs-, leke- og læringsmiljø. Barnehagens årsplan Avdelingenes månedsplaner Hilsen Marit S. Gåsland, styrer

4 DEL 1 Praktisk informasjon

5 Kjekt å vite Kontaktinformasjon Styrer: Marit Samdal Gåsland Telefon: E-post: Styrerassistent: Hilde Rusten Mikkelsen Telefon: E-post: Sekretær: Merete Rauø Telefon: Åpningstider Mandag-fredag kl Onsdag før skjærtorsdag stenger barnehagen kl Barnehagen holder stengt julaften, nyttårsaften og fem planleggingsdager i året. Planleggingsdager i 2021: Mandag 4. januar Tirsdag 6. april Mandag 16. August Torsdag 4. november Fredag 5. november Ferie Siden termin 7 (juli) er betalingsfri, skal barna ha fire uker ferie i løpet av barnehageåret. Tre uker må tas i forbindelse med hovedferieperioden, 1. juni 30. september, og bør være sammenhengende. Hvis barnet ikke skal fortsette i barnehagen etterfølgende barnehageår, må hele ferien avvikles innen 31. juli. Dette gjelder bl.a barn som skal begynne på skolen i august.

6 Slik er barnehagen delt inn: Avdelinger Antall/ Mobilnr. Ped.ledere og e-postadresser Solsikka Blåklokka Røsslyngen Kløverenga Hvitveisen 9 barn 1-3 år 9 barn 1-3 år 18 barn 3-6 år 18 barn 3-6 år 14 barn 2-4 år Marit Lyngstad Krogh maritlyngstad.krogh@lillestrom.kommune.no Hilde Rusten Mikkelsen hilderusten.mikkelsen@lillestrom.kommune.no Gøril E. A. Gundersen gorilevaaisha.gundersen@lillestrom.kommune.no Thea Ystgård Elton theaystgard.elton@lillestrom.kommune.no Lena Trangsrud lena.trangsrud@lillestrom.kommune.no Therese Høyem therese.hoyem@lillestrom.kommune.no Mai Dan Thi Nguyen maidanthi.nguyen@lillestrom.kommune.no

7 DAGSRYTME Kl : Kl : Kl : Kl : Kl Kl : CA Kl : Kl : Kl BARNEHAGEN ÅPNER Alle barn og voksne møtes på Røsslyngen og Blåklokka, og går hver til sitt i god tid før frokost. FROKOST; Barna har med matpakker til frokost. De får drikke i barnehagen. LEK OG GRUPPER TILRETTELAGTE AKTIVITETER For eksempel grupper, turer eller temaarbeid LUNSJ Barnehagen serverer melk, barna har med seg matpakke. En gang i blant lager avdelingen varmmat sammen med barna. SOVING; for de aller minste ute i vogner på verandaen. LEK ute og inne for de som ikke skal sove. VI SPISER FRUKT Barna får servert et fruktmåltid i barnehagen. LEK Vi begynner å roe ned og avslutte dagen. Både barn og voksne rydder inne og ute. BARNEHAGEN STENGER; Vi anbefaler å levere barna før tilrettelagte aktiviteter starter kl Vi er opptatt av å ha en god dialog med foreldrene og fortelle om hvordan dagen til barnet har vært. For å få til dette på best mulig måte, oppfordrer vi til å komme i barnehagen innen kl Personalets arbeidstid er til kl

8 Vår visjon: BARNDOMMEN ER NÅ, IKKE SIDEN Tanken bak visjonen, er at det er viktig å utnytte hver dag best mulig. Vi må ta vare på barndommens egenverdi, og det som ligger i den av fantasi, undring, lek, vennskap, tilstedeværelse, humor og handling. Barnehagen er en del av utdanningsløpet, og vi har en del føringer for det pedagogiske innholdet. Visjonen vår er vårt pedagogiske grunnsyn. Barn skal få utvikle seg til å bli den beste utgaven av seg selv, de skal få gode læringsmuligheter, og vi skal forberede dem på skolen og fremtiden. Samtidig skal barna få rom til å være barn, og å utvikle seg i sitt tempo innenfor sine egne forutsetninger. Barna skal få anledning til å påvirke sin egen hverdag. Det må vi ta med i betraktningen når vi planlegger pedagogisk innhold og organisering av dagen. Vi voksne må huske å la barn være barn.

9 FORELDRENES ARBEIDSUTVALG (FAU) Medlemmer og kontaktinformasjon FAU er et organ som representerer alle foreldrene i barnehagen, og er et bindeledd mellom barnehagen og foreldrene. FAU har møter på kveldstid, og står ansvarlig for ulike arrangementer som bl.a. sammenkomster i Bråteskogen, juletrefest og s ommerfest. To av medlemmene i FAU sitter også i barnehagens Samarbeidsutvalg (SU), sammen med to representanter fra personalet og eiers representant/styrer. Medlemmene velges for ett år om gangen. Valget skjer på høstens foreldremøte. FAU kan kontaktes på mailadressen: fau.breidablikkbhg@gmail.com Medlemmer: Solsikka: Blåklokka: Røsslyngen: Hvitveisen: Kløverenga: Hege Berntsen: hege_s@msn.com Maren Fagerli: marennf@hotmail.com Adel Saleem Chaudhary: kogikashakunin@gmail.com Lina Therese Holthe: linaholthe@gmail.com May Nagel: maysa_meg@hotmail.com Maja Kay: kayabay001@gmail.com (SU-repr.) Håvard Kvitblik: havard.kvitblik@getmail.no (Leder FAU og SU) Kine Simsek: kine.hernes@hotmail.com FAU administrerer en lukket Facebookgruppe for foreldrene. Søk etter «Breidablikk barnehage foreldre/foresatte», og be om tilgang. Årsplanen er gjennomgått av SU.

10 Klær og utstyr som barnet bør ha tilgjengelig i barnehagen Hele året: - Minst ett sett skiftetøy (bukse, langermet genser, t-skjorte, 3 par truser og tre par sokker) - Regntøy - Innesko/tøfler - Vindtett jakke - Drikkeflaske - Parkdress Turdager: - Sekk som er passe stor til barnet, med stropp over brystet - sitteplate - drikke (helst noe varmt på vinteren) - matpakke (evt. grillmat, men det får dere beskjed om) - på vinteren: ekstra sokker og votter Vinterhalvåret: - Varme vintersko - Cherrox - Ullgenser (evt. fleece) - Ullbukse (evt. fleece) - Fóret vinterdress - 2 par ullsokker - Ulltrøye - Ullongs - 2 luer - 3 par varme votter som passer godt på hånden Sommerhalvåret: - Joggesko - Sandaler - Shorts - T-skjorter - Solkrem - Caps/solhatt - Gummistøvler

11 Tradisjoner og fellesaktiviteter Barnehagen er en formidlingsarena for tradisjon og kultur. Vi markerer høytider og tradisjoner, både avdelingsvis og i fellesskap. Av og til har vi fellessamlinger der alle barna i barnehagen samles for å synge og markere en begivenhet i fellesskap. Vinteraktivitetsdag: Felles aktiviteter utendørs. Aktivitetene varierer med om det er snø eller ikke. Det gir en god fellesskapsfølelse å gjøre noe sammen. Karneval: Tradisjonen tro, markerer vi fastelavn med karneval. Da kommer barna ferdig utkledt til barnehagen. I barnehagen blir det fellessamling og fest. NB! Vi lar masker og våpenleker bli hjemme, selv om det «hører til» utkledningen, så slipper vi at de minste barna blir redde. Barnehagen står for lunsjen denne dagen. Påske: I barnehagen handler påske i stor grad om kyllinger, egg, gul farge, og nytt liv (mange sår frø på denne tiden). På de store avdelingene kommer vi også til å snakke om hvorfor vi feirer påske, ved å formidle fortellingen fra Bibelen i en forenklet versjon. Jf. Rammeplanen, skal barnehagen «la barna få kjennskap til fortellinger, tradisjoner verdier og høytider knyttet til ulike religioner og livssyn, og erfaringer med at kulturelle uttrykk har egenverdi.» Avdelingene knytter påskeforberedelsene til satsningsområder og annet temaarbeid. 17. mai: Vi markerer Grunnlovsdagen i barnehagen med et fellesarrangement for barna 16. mai. Avdelingene snakker med de største barna om hvorfor vi feirer 17. mai, og mange pynter med flagg. På selve 17. mai har barnehagen stengt. Det er mulig å gå i barnetoget på Skjetten. Barnehagene går sist i toget, - se etter Breidablikk barnehages fane, som FAU bærer denne dagen. Sommerbarnehagen: Barna i barnehagen skal ha et pedagogisk tilbud som er tilpasset deres alder og behov, også i ferieperioden. De ukene på sommeren med færrest barn, har vi «sommerbarnehage». Da er organisering og planlegging litt annerledes enn ellers i året. Vi har temauker for hele huset (tidligere år har vi bl.a. hatt tema Fire elementer, Småkryp, Ballspill og Sjørøver). I fjor slo vi oss sammen med Uglebakken barnehage og Melby barnehage. Når denne planen er under utforming, er det ikke bestemt om det gjentas i år. Nærmere informasjon om hva som skjer de forskjellige ukene blir klart nærmere sommeren. Når personalet avvikler ferie forsøker vi så langt det lar seg gjøre at det er minst en fra hver avdeling tilstede. Vi skal gjøre vårt ytterste for at alle blir godt ivaretatt. FN-dagen: I den forbindelse snakker vi om at noen barn ikke har det like godt som oss i Norge. De siste årene har vi deltatt i FORUT-aksjonen, og vi planlegger å gjøre det samme i år også. FORUT-aksjonen er et opplegg som inneholder fortellinger, sanger og materiell, og som ender med en innsamlingsaksjon. Dette kommer vi tilbake til i oktober. Jul: Det er mange tradisjoner knyttet til jul. Vi har plukket ut noen som bidrar til en hyggelig adventstid på avdelingene og felles i barnehagen. Det arrangeres felles adventssamlinger, Nissefest og markering av Lucia. Avdelingene synger julesanger og leser julefortellinger, og lager "julehemmeligheter" som sendes med hjem. Vi baker litt, og spiser julegrøt.

12 Bursdagsfeiring Fødselsdager markeres ved at avdelingen henger opp flagg og ballonger på plassen til barnet. Vi har bursdagssamling og synger bursdagssang, og bursdagsbarnet får bursdagskrone. Foreldre/ foresatte som ønsker å ta med noe avdelingen kan kose seg med til dessert, kan ta med saftis eller frukt. Dette er noe de fleste kan spise, uavhengig av allergier eller andre hensyn. Eventuelt kan det hende at avdelingen lager smoothie eller lignende.

13 Hvis barnet blir syk eller skadet Hvis barnet ditt har nedsatt allmenntilstand og ikke kan delta i barnehagens aktiviteter, anser vi at barnet er for syk til å være i barnehagen. Dersom sykdommen inntreffer mens barnet er i barnehagen, vil foreldre/ foresatte kontaktes på telefon. Det er derfor viktig at telefonnummer er oppdaterte, slik at vi raskt kan få meldt fra om sykdommen. Kontakt avdelingen så tidlig som mulig, og helst før kl. 9.00, for å varsle hvis barnet ikke kommer i barnehagen. Bruk gjernevigilo. Dersom barnet har behov for medisinering, må foreldre/foresatte fylle ut medisineringsskjema i samarbeid med avdelingspersonalet. Medisin (tabletter eller miksturer) som skal gis i barnehagen må være ferdig oppmålt. Hvis barnet har hatt feber, bør barnet ha en feberfri dag hjemme før det er klar for barnehagen igjen. Det er ikke uvanlig at feberen kommer tilbake på kvelden selv om dagsformen har vært fin, så vi ønsker at barnet skal få tid til å bli frisk. Ved omgangssyke følger vi FHI og kommunelegens råd om 48 timers symptomfrihet før man kan returnere til barnehagen. Det er fordi smitten kan sitte i en stund etter at man har hatt siste «tømming». Er du usikker, er det bare å kontakte barnehagen. Det er ikke alt det finnes fasitsvar på, så er det viktig at vi samarbeider for å finne gode løsninger. Eventuelle skader som inntreffer i barnehagen loggføres. Foreldre/foresatte kan melde skaden hos Nærmere informasjon fås av styrer dersom uhellet er ute. I forbindelse med koronapandemi, følger barnehagen nasjonal smittevernveileder for barnehagene. Les mer om det på og

14 Barnehagens samfunnsmandat/ oppdrag Barnehageloven 1 formål "Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering."

15 RAMMEPLANEN «Rammeplanen fastsetter utfyllende bestemmelser om barnehagens bestemmelser om barnehagens innhold og oppgaver, som bestemt av Stortinget gjennom Barnehageloven» (jf. Rammeplanen s. 3). «Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng» (jf. Rammeplanen s. 7). Verdigrunnlaget «Det fremgår av barnehageloven 1 at barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Alle barnehager skal bygge på verdigrunnlaget som er fastsatt i barnehageloven og internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til, slik som FNs konvensjon av 20. november 1989 om barnets rettigheter (barnekonvensjonen) og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (ILOkonvensjonen)» (jf. Rammeplanen s. 7). Rammeplanen er å finne i sin helhet på Udirs hjemmeside: Fagområdene: Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg, og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. Det er selve læringsområdet og arbeidsmåtene barna skal bli kjent med.

16 FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse, mat og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknologi Antall, rom og form Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna: uttrykker sine følelser, tanker, meninger og erfaringer på ulike måter bruker språk til å skape relasjoner, delta i lek og som redskap til å løse konflikter videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd leker, improviserer og eksperimenterer med rim, rytme, lyder og ord møter et mangfold av eventyr, fortellinger, sagn og uttrykksformer opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale utforsker og gjør seg erfaringer med ulike skriftspråksuttrykk, som lekeskrift, tegning og bokstaver, gjennom leseog skriveaktiviteter. Gjennom arbeid med kropp, bevegelse, mat og helse skal barnehagen bidra til at barna: opplever trivsel, glede og mestring ved allsidige bevegelseserfaringer, inne og ute, året rundt blir kjent med egne behov, får kjennskap til menneskekroppen og utvikler gode vaner for hygiene og et variert kosthold videreutvikler motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, koordinasjon og fysiske egenskaper opplever å vurdere og mestre risikofylt lek gjennom kroppslige utfordringer blir trygge på egen kropp, får en positiv oppfatning av seg selv og blir kjent med egne følelser setter grenser for egen kropp og respekterer andres grenser får innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid. Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna: har tilgang til ting, rom og materialer som støtter opp om deres lekende og estetiske uttrykksformer tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede bearbeider inntrykk og følelser i møte med kunst, kultur og estetikk gjennom skapende virksomhet ute og inne møter et mangfold av kunstneriske og kulturelle uttrykksformer og utforsker og deltar i kunst- og kulturopplevelser sammen med andre bruker ulike teknikker, materialer, verktøy og teknologi til å uttrykke seg estetisk opplever glede og stolthet over egen kulturell tilhørighet. Gjennom arbeid med natur, miljø og teknologi skal barnehagen bidra til at barna: opplever og utforsker naturen og naturens mangfold får gode opplevelser med friluftsliv året rundt opplever, utforsker og eksperimenterer med naturfenomener og fysiske lover får kjennskap til naturen og bærekraftig utvikling, lærer av naturen og utvikler respekt og begynnende forståelse for hvordan de kan ta vare på naturen får kunnskap om dyr og dyreliv lager konstruksjoner av ulike materialer og utforsker muligheter som ligger i redskaper og teknologi får kjennskap til menneskets livssyklus. Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna: oppdager og undrer seg over matematiske sammenhenger utvikler forståelse for grunnleggende matematiske begreper leker og eksperimenterer med tall, mengde og telling og får erfaring med ulike måter å uttrykke dette på erfarer størrelser i sine omgivelser og sammenligner disse bruker kroppen og sansene for å utvikle romforståelse undersøker og gjenkjenner egenskaper ved former og sorterer dem på forskjellige måter undersøker og får erfaring med løsning av matematiske problemer og opplever matematikkglede. Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna: får kjennskap til grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon og blir kjent med religioner og livssyn som er representert i barnehagen utforsker og undrer seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål får kjennskap til, forstår og reflekterer over grunnleggende normer og verdier får en forståelse for at det finnes mange ulike måter å forstå ting på og leve sammen på utvikler interesse og respekt for hverandre og forstår verdien av likheter og ulikheter i et fellesskap. Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna: oppmuntres til å medvirke i egen hverdag og utvikler tillit til deltakelse i samfunnet erfarer at alle får utfordringer og like muligheter til deltakelse utforsker ulike landskap, blir kjent med institusjoner og steder i nærmiljøet og lærer å orientere seg og ferdes trygt blir kjent med lokalhistorie og lokale tradisjoner blir kjent med ulike tradisjoner, levesett og familieformer blir kjent med at samene er Norges urfolk, og får kjennskap til samisk kultur får kjennskap til nasjonale minoriteter.

17 SPRÅKSTIMULERIN G Satsningsområder Språkstimulering er noe av det viktigste vi gjør i barnehagen. For oss i Breidablikk er det særlig viktig, siden omtrent halv parten av våre barn er flerspråklige. Vi jobber systematisk med språkstimulering gjennom språkintervensjonen, i tillegg til at personalet har et bevisst forhold til språkstimulering gjennom hverdagsaktivitetene. Høsten 2017 ble det ansatt en språkpedagog i barnehagen. Hun deltar i planlegging og gjennomføring av kartlegging, språkgrupper og relevante aktiviteter, og er en svært nyttig ressurs. REALFAG OG BÆREKRAFTIG UTVIKLING Høsten 2015 la regjeringen frem en ny realfagstrategi. De ønsker at ungdommer og barn har bedre kunnskaper om realfag,økt motivasjon og læring. Kunnskapsdepartementet har valgt ut en rekke realfagskommuner, og Skedsmo er en av dem. Realfag møter vi hver dag, bl.a. når vi tegner, bygger med klosser, handler eller går på tur. Satsingen på realfag gjør at vi jobber mer systematisk på dette feltet, og barn blir bedre kjent med fysikk, kjemi og matematikk. Vi er nysgjerrige og undrer oss sammen med barna, og det skaper mer lystbetont læring og motivasjon både nå og senere på skol e. I Rammeplanen finner vi realfag i fagområdene natur, miljø og teknikk, samt antall, rom og form. Om bærekraftig utvikling sier Rammeplanen: "Barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. ( ) Barnehagen har derfor en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for mer bærekraftige samfunn. Bærekraftig utvikling handler om at mennesker som lever i dag, får dekket sine grunnleggende behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. ( ) Barnehagen skal bidra til at barna kan forstå at dagens handlinger har konsekvenser for fremtiden. Barnehagen skal legge grunnlag for barnas evne til å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet. Barna skal gjøre erfaringer med å gi omsorg og ta vare på omgivelsene og naturen. ( ) Barna skal få naturopplevelser og bli kjent med naturens mangfold, og barneh agen skal bidra til at barna opplever tilhørighet til naturen. Bærekraftig utvikling handler også om livsmestring i det lange løp. Breidablikk barnehages arbeid med realfag knyttes til hverdagsaktiviteter og temaarbeid. Personalet benytter Nysgjerrigpermetoden i dette arbeidet. LIVSMESTRING OG HELSE Sosiale ferdigheter: Herunder finner vi tema som omsorg, lek, danning og læring. Vi benytter vi i stor grad Kari Lamers teori som grunnlag for arbeidet vårt med sosial kompetanse. I tillegg bruker vi tidligere Skedsmo kommunes Plan for Kvalitetssikring av Omsorgs- og Læringsmiljøet (PKOL) som utgangspunkt. Planer blir lagt ut på vår hjemmeside Vi arbeider med sosial kompetanse gjennom lek og vennskap, og gjennom temaarbeidet (se neste side). Forebygge mobbing: Det er dessverre slik at mobbing starter tidlig, og i barnehagen ser vi det mest i form av utestenging fra lek. Vi er avhengi g av et godt samarbeid med dere foresatte i kampen mot mobbing, og håper at dere vil følge opp dette viktige temaet også på hjemmebane. Vi benytter teori fra bl.a. Pål Roland. Arbeidet flettes inn i temaarbeidet på avdelingene. Fra 2021 utvides barnehageloven med bestemmelser for et trygt omsorgs- og læringsmiljø. I forbindelse med at Lillestrømbarnehagene har fått en ny kvalitetsplan, kommer vi til å arbeide spesielt med omsorgs-, leke- og læringsmiljøet, deriblandt også om å forebygge mobbing, krenkelser og utestenging. Folkehelse: Det har vært fokus på folkehelse de siste årene, og vi har valgt å videreføre dette satsningsområdet. Målet har vært å sikre en bedre folkehelse for innbyggerne. I Breidablikk barnehage vil dette komme innunder hverdagsaktiviteter som måltider, lek og fysisk aktivitet. Barnehagen skal sammen med hjemmet gi barna sunne matvaner, lære god hygiene, legge til rette for allsidig lek og fysisk utfoldelse (ute og inne). I tillegg skal vi gi rom for hvile og trivsel. Følg med på månedsplanene fra avdelingene, for oppdatert informasjon om hvordan det arbeides med satsningsområdene.

18 Temaarbeid REISE Temaarbeidet tar utgangspunkt i satsningsområdene våre. I barnehagen jobber vi ut fra et helhetlig læringsperspektiv. Det vil si at til forskjell fra skolen der fagene er adskilt i egne timer, er våre fagområder en del av hverdagsaktiviteter og temaarbeid. Det krever mye av personalet, som må ha et bevisst forhold til alt de foretar seg. Samtidig gis det rom for barns medvirkning, innspill fra foreldre og fleksibilitet hvis uforutsette hendelser oppstår. Årets temaarbeid er REISE. Personalet benytter pedagogisk dokumentasjon som arbeidsmåte. Temaet presenteres for barna, så vil barnas interesser, lek og utforskning avgjøre hvilken retning temaarbeidet utvikler seg. Det krever at personalet observerer barnas lek og er lydhøre for barnas innspill. Gjennom månedlig evaluering finner man veien videre sammen, og barna får en dypere læring som er knyttet til deres nærmeste utviklingssone. (Se mer om dette på neste side). Det er mange måter å reise på, og mange steder man kan reise. Hva er forresten en reise? Man kan reise inn i sitt indre, i nærmiljøet, til andre land eller ut i verdensrommet, og til og med reis e i tid. Hvordan vil det være å reise til dinosaurenes tid? Hva skal man reise med for å komme dit? Barnegruppene kommer til å gripe dette an på ulike måter, samtidig som at personalet deler erfaringer og tips med hverandre. Mål Barna skal oppleve: Da må personalet: Språkstimulering Barna får språklig støtte i nærmeste utviklingssone. Språket verdsettes, både norsk og morsmål. Det er nødvendig å kunne uttrykke seg språklig. Språk er gøy. De skal oppleve rom for undring, og erfare at det som sies også kan skrives. Være engasjerte, interesserte og tydelige. Støtte barnets språklige utvikling. Stimulere for å bruke og utvikle språket, og utfordre med nye ord og begreper. Benytte språkintervensjonen. Bruke språkkista og annet pedagogisk materiell. Bruke apper som f.eks. Memoria og Kidspiration. Forberede aktiviteter i didaktisk plan (hva/hvordan/hvorfor). Bruke dialogisk lesing Sosiale ferdigheter, livsmestring og helse Barna er trygge og tilfredse med seg selv, både alene og i samspill med andre. Gjennom øvelse blir de selvstendige individer som tar kloke valg for sin egen fysiske og psykiske helse, for menneskene rundt seg, og for miljøet de lever i. «I barnehagen skal alle barn kunne erfare å være betydningsfulle for fellesskapet og være i positivt samspill med barn og voksne.» (Jf. Rammeplanen s ). Det er godt å ha venner, og at det er fint med flere å leke med. Bli kjent med følelser og hvordan man virker på andre. Bli møtt med anerkjennende voksne, og få erfaring med å samarbeide. Oppleve mestring, og få nye erfaringer og ny læring gjennom andre. Oppleve at mange problemer kan løses på en positiv måte Være tilstede og tilgjengelig for barna, være anerkjennende, støttende og lydhøre. Ta utgangspunkt i Kari Lamers teori, og eventuelt bruke «Steg for steg» i tillegg. Bruke temaarbeidet til å inspirere og legge til rette for lek. Bruke dramatisering som en metode. Veilede barn i å løse utfordringer som dukker opp, med et positivt løsningsfokus Ta utgangspunkt i kvalitetsplan for leke-, lærings- og omsorgsmiljøet. Bærekraftig utvikling Lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen (jf. Rammeplanen). Realfag er lærerikt, spennende og gøy Nysgjerrighet fører til ny viten Det er viktig å ta vare på jorda for at vi og kommende generasjoner skal ha et godt sted å bo. En del materialer kan gjenvinnes Bruke erfaringer fra Realfagsnettverk Bruke Nysgjerrigpermetoden Bruke Realfagsløyper Resirkulere og ikke sløse. Være gode forbilder. Være engasjerte og skape interesse og kultur for å undersøke, forske og finne svar på det man lurer på.

19 Månedsplan for (avdeling), (måned) 2021 Månedsplan Forrige måned: (Kort fortalt m/evaluering: Hva skjedde? Gikk det som planlagt? - Hvorfor/hvorfor ikke?) Plan for denne måneden: (Temaarbeid "reise" og generelt om hva som skal skje med utgangspunkt i didaktisk plan) Slik jobber vi med våre satsningsområder i kommende måned: Livsmestring og helse: Bærekraftig utvikling:... Språkutvikling:... Informasjon: (Diverse informasjon om personal - fravær og vikarer, ferie, drift, og lignende) Dager som er verdt å merke seg: (Merkedager, festdager, foreldremøter, planleggingsdager kommende måned) Avdelingenes månedsplaner er en spesifisering av arbeidet med årsplanen. Det vil forekomme avdelingsvise forskjeller, da barnas interesser og behov er ulike. Personalet setter også sitt preg på innholdet. Samtidig henter avdelingene inspirasjon hos hverandre, og deler tips og erfaringer.

20 Del 2 Mer om det faglige innholdet

21 Barnehagens innhold "Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. ( ) Planleggingen skal bidra til kontinuitet og progresjon for enkeltbarn og for barnegruppe" (jf. Rammeplanen, s. 37). Gjennom systematisk og regelmessig observasjon og dokumentasjon av barns læring og utvikling, kan vi bedre legge til rette for det enkelte barn og ta hensyn til den enkeltes behov. God dokumentasjon og jevnli g vurdering av barnehagens pedagogiske arbeid, gir oss kunnskap som bidrar til å utvikle barnehagen videre. Dokumentasjon skal være skriftlig, men kan også vises gjennom bilder av barnas aktiviteter, og utstillinger av ting de har laget. I pedagogisk dokumentasjon er prosessen i fokus, og ikke nødvendigvis det ferdige resultatet. I følge Rammeplanen, må dessuten et etisk perspektiv legges til grunn ved dokumentasjon. Generelt om progresjon i barnehagesammenheng Rammeplanen (s. 44) sier følgende: "Progresjon i barnehagen innebærer at alle barna skal utvikle seg, lære og oppleve fremgan g. Alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold og barnehagen skal legge til rette for at barn i alle aldersgrupper får varierte leke-, aktivitets-, og læringsmuligheter. Personalet skal utvide og bygge videre på barnas interesser og gi barna varierte erfaringer og opplevelser. Barnehagen skal legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø. Barn skal få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter". Hele personalet i barnehagen involveres i planlegging, gjennomføring og evaluering av det pedagogiske innholdet. Samtidig har pedagogiske ledere og styrer et overordnet ansvar. Foreldre involveres gjennom SU (samarbeidsutvalg), foreldremøter og foreldresamtaler. Barna involveres i planleggingen på avdelingene, i tillegg til at personalet tar hensyn til det de observerer i barnas lek og gruppedynamikk. I tillegg til Rammeplanen, arbeider barnehagen ut fra Kvalitetssikringplan for omsorgs-, leke- og læringsmiljøet. Planen er tar for seg områdene relasjon mellom voksne og barn, voksenledelse, lek, relasjon mellom barn, språk, medvirkning og samarbeid mellom barnehage og hjem.

22 Forts. barnehagens innhold Hvordan barnehagen jobber for å fremme barns behov for omsorg «Omsorg er en forutsetning for barnas trygghet og trivsel, og for utvikling av empati og nestekjærlighet», jf. Rammeplanen s. 19. Måten vi voksne tilnærmer oss barna på er av stor betydning for deres tilknytning, trygghet og trivsel. Den enkelte ansatte har ansvar for å gjøre sitt beste for å skape en god relasjon til barna i barnehagen. Vi benytter bl.a trygghetssirkelen som et grunnlag for hvordan vi kan skape god relasjon med barna. Trygghetssirkelen er også et nyttig hjelpemiddel for foreldre. Barna skal oppleve at vi voksne er til stede for dem, at vi ser dem, og at vi anerkjenner dem. Barna skal oppleve at den voksne responderer på dets signaler, og kroppsspråk og toneleie er i samsvar med det de sier. Barnet skal oppleve varme og at den voksne ønsker et beste for barnet. Når barnet får god omsorg og kjenner seg trygg på tilknytningspersonen og omgivelsene, tør barnet og utforske omgivelsene enda mer før det trenger ny påfyll av omsorg, støtte og anerkjennelse. Barn gjør som sine rollemodeller, så det er viktig at personalet i barnehagen er bevisst sin rolle. Når barn viser omsorg for andre, trenger de å bli sett og anerkjent for handlingen. Barn som opplever å få god omsorg, blir selv gode omsorgsgivere gjennom oppmuntring, støtte og anerkjennelse. Hvordan barnehagen arbeider for å fremme danning «Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter (...) Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette (...) Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling», jf. udir.no. For å skape gode dannelsesprosesser, tar vi utgangspunkt i gode voksen-barn relasjoner. Den voksne er til stede for å støtte oppunder barnets nysgjerrighet (ref. Nysgjerrigpermetoden), skaperglede og livsmestring. Den voksne gleder seg sammen med barnet, og avpasser støtte etter barnets behov. Sosiale ferdigheter, solidaritet og samhold fremmes gjennom positiv samhandling, mestring og anerkjennelse. Dialog og undring bidrar til kritisk tenkning og etisk vurderingsevne. Denne prosessen starter forsiktig når barna er små, og øker etter hvert som barnet utvikler evne til resonnering, konsekvensforståelse, følelsesregulering kommunikasjon. Barns medvirkning bidrar til at barnet kjenner seg inkludert og opplever tilhørighet.

23 Forts. barnehagens innhold Hvordan barnehagen arbeider for å ivareta barnas behov for lek Lek er barnets naturlige væremåte og uttrykksform, som har flere funksjoner. I et utviklingspsykologisk perspektiv, handler det om å bearbeide inntrykk, opplevelser og følelser. I et læringsperspektiv, handler det bl.a. om å øve seg på det som venter i livet, i tillegg til at det er en viktig arena for kommunikasjon og språkstimulering. Leken skal ha en sentral plass i barnehagen. Det sier også Rammeplanen. Lek for lekens skyld, er vel så viktig. Barna trenger tid og rom til å boltre seg og ha det gøy handler om å kunne leve i nuet, slik vår visjon sier: «Barndommen er nå, ikke siden». Leken er barnas viktigste arena for å s kape relasjoner med andre barn. I leken kan man prøve ut hva det vil si å samarbeide, ta ulike roller, og utfolde seg kreativt. Det en læringsarena der det som skjer er på barnets premisser. Den voksnes rolle i leken drøftes ofte i personalgruppen. Den voksne må være til stede i leken eller ved leken. Den voksne kan være delaktig i leken eller være observatør og veileder på sidelinjen. Den voksnes rolle er viktig for å kunne bidra til å utvide leken så den varer lenger og blir mer kompleks. Den voksne bidrar med å forbygge utestenging fra leken ved å veilede de som er i gang med lek, og de som trenger hjelp til å komme inn i lek. På den måten får flere innpass i leken. Den voksne observerer enkeltbarns lekekompetanse, og bidrar til progresjon hos den enkelte. I tillegg observeres barnegruppa, for å finne ut hva gruppa trenger for å få en bedre utvikling i leken. For eksempel, så kan vi av og til se at rolleleken kan være preget av fysisk aggresjon som grenser til vold. Vi opplever at det ofte er forårsaket av inntrykk fra You Tube, TV eller spill, i tillegg til at barns har et iboende instinkt for å prøve ut maktposisjoner. Den voksne må anerkjenne hvor lekens innhold kommer fra, og bidra til at formen på leken er mer produktiv enn voldelig. Å delta i lek og finne venner, er utgangspunktet for barns trivsel, danning og læring i barnehagen. Vi streber alltid etter å legge til rette for nok tid til lek i barnehagehverdagen.

24 Forts. barnehagens innhold Hvordan barnehagen arbeider for å fremme læring «I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre», jf. Rammeplanen, s. 22. Gjennom temaarbeidet jobber vi med barnehagens satsningsområder og Rammeplanens fagområder, i et helhetlig læringsperspektiv. Barnehagen har kommet frem til et felles tema, som i år er reise. Temaarbeidet utvikles videre gjennom avdelingsvise prosjekter basert på barnas interesser. Vi benytter pedagogisk dokumentasjon som arbeidsmåte, der barns medvirkning er en viktig faktor. Gjennom månedsplanene vil avdelingene informere om hvordan de tilnærmer seg temaet. Siden barnas interesser og modningsnivå er ulike, vil innholdet og framdriften i temaarbeidet variere fra avdeling til avdeling. Vi legger samtidig til rette for at personalet kan hente inspirasjon og idéer hos hverandre, på tvers av avdelingene. - For å inspirere barnas lek og utforskning, må personalet vise engasjement og undre seg sammen med barnet. Gjennom kunnskap om barnas utviklingsnivå, kan man planlegge aktiviteter som stimulerer til allsidige læringspros esser. Dette bidrar til å legge til rette for progresjon i barnas utvikling og læring. Gjennom evaluering og pedagogisk dokumentasjon, fremstår temaarbeidet som et prosjektarbeid for avdelingen. Temaarbeidet pågår gjennom hele året. «Pedagogisk dokumentasjon innebærer observasjon, dokumentasjon, deling, refleksjon, tolkning og valg i denne bestemte rekkefølgen. Pedagogisk dokumentasjon innebærer eksperimenterende og undersøkende holdning, og henger sammen med et barnesyn der alle barna ses på som kompetente med evne, vilje og lyst til utforskning, lek og læring. Barns medvirkning og demokrati er sentrale i hele prosessen med pedagogisk dokumentasjon. Pedagogiskdokumentasjon tar utgangspunkt i det barna er opptatt av som grunnlag for prosjektarbeid» (pedagogisk dokumentasjon i barnehagen, veiledning, UDIR). Pedagogisk dokumentasjon benyttes til å vise progresjonen i lek og læring, gjennom temaarbeidet. Det enkelte barns utviklingsnivå og barnegruppas interesser er utgangspunkt i arbeidet, med vekt på mestring innenfor nærmeste utviklingssone (jf. Lev Vygotskij)."Pedagogisk dokumentasjon er en arbeidsmåte som handler om å gjøre pedagogisk arbeid synlig og åpent for tolkning, dialog, diskusjon og innsikt. Dokumentasjonene av barnehagens praksis blir til pedagogisk dokumentasjon når personalet og barna reflekterer over og diskuterer den. Arbeidsmåten kobler sammen verdier, praksis, barnehagens mandat og pedagogiske og filosofiske teorier, og synliggjør dermed hvordan barnehagen fortolker og realiserer rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver» (pedagogisk dokumentasjon i barnehagen, veiledning, UDIR). Det er ikke resultatet som er målet, men prosessen.

25 Barnas miljø for lek, læring, omsorg og trivsel de voksnes ansvar Voksenrollen Måten vi voksne tilnærmer oss barna på er av stor betydning for deres tilknytning, trygghet og trivsel. Personalet i barnehagen legger til rette for positiv utvikling gjennom lek, omsorg og læring. Vi benytter bl.a trygghetssirkelen som et grunnlag for hvordan vi kan skape god relasjon med barna. Trygghetssirkelen er også et nyttig hjelpemiddel for foreldre. Ta gjerne kontakt med ped.leder for mer informasjon om dette. Hvert barn er unikt, med alt det innebærer av gleder og utfordringer. Noen barn trenger hjelp til f.eks. egenledelse, følelsesregulering, språk, lekeferdigheter eller sosial samhandling. For personalet i barnehagen er det vanlige problemstillinger, som vi jobber mye med gjennom allmenpedagogikken. En forutsigbar hverdag skaper trygghet, og forutsigbarhet skaper vi gjennom faste rutiner. I barnehagen blir barna forberedt på hva som skal skje gjennom gjentakende dagsrytme og informasjon i samling. Dette visualiseres også på dagstavle. Bildene på dagstavle bidrar til å forsterke forutsigbarheten. Innenfor de faste rammene opplever barna raushet, varme, omsorg, støtte, lek og læring. - Alle faktorer som kan bidra til å skape mestringsglede og trivsel. Vi jobber mye i mindre grupper i løpet av barnehagedagen, for at barna i mest mulig grad skal kunne utvikle seg i sitt tempo og innenfor sin nærmeste utviklingssone. Nivå er viktigere enn alder. Samarbeidspartnere Av og til merker foreldre og personal at det kan være behov for forsterket hjelp. Vi har mange samarbeidspartnere som kan bistå oss ved behov, slik som spesialpedagogiske vedtak fra PPtjenesten, hjelpetiltak fra barneverntjenesten, veiledning fra helsestasjonen, henvisning til logoped, m.m. Det er viktig for oss og til beste for barnet at samarbeidet er åpent mellom hjemmet og barnehagen. Gjennom tidlig innsats kan vi sette inn hjelp raskt, slik at utviklingen raskere kan komme på rett spor. Kommunen har dessuten lavterskel tilbud gjennom Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI), der man kan ta opp det man lurer på. Barnehagen har kontaktinformasjon til BTI dersom det er av interesse. Ta kontakt dersom det er behov for samtale med oss, så gjør vi det samme. Barnehagen tilbyr i utgangspunktet to foreldresamtaler i året, men det er helt vanlig med hyppigere samtaler også.

26 BARNS MEDVIRKNING «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.» (Barnehageloven 3.) I forbindelse med temaarbeidet vil det si: Vi bruker tankekart i samling, for å få tak i barnas innspill og planlegge sammen med barna. Vi finner frem leker og materiell basert på barnas innspill Vi undersøker og leker med disse sammen med barna, for å få tak i hva det er som engasjerer og interesserer dem, og tar det med oss i videre planlegging, utforskning og gjennomføring (i tråd med pedagogisk dokumentasjon). Personalet hjelper og støtter alle barn i å uttrykke tanker, hensikter, synspunkter, følelser og til å ta ansvar i relasjon med hverandre. Personalet er oppmerksomme på barnas non-verbale kroppslige uttrykksformer, og tar dem på alvor, og hjelper barna til å gjøre det samme i relasjon med hverandre. Det er personalets ansvar å drive arbeidet videre slik at temaperioden får en form med en start og en slutt, men det er barnas initiativ og uttrykk som er i fokus.

27 OVERGANGER Overgang fra liten til stor avdeling Hovedopptaket er ferdig i månedsskiftet mars-april, og da avgjør vi hvilken avdeling 3-åringene skal begynne på til høsten. Vi ønsker at barna skal få en trygg overgang, og tar hensyn til bl.a. vennskap og barnas individuelle behov når de nye barnegruppene skal settes sammen. Tilvenningen fra liten til stor avdeling starter i siste halvdel av april. Avdelingene avtaler faste, ukentlige besøkstider, i tillegg til at de store avdelingene inviterer til frokost eller frukt enkelte dager. Personalet på de store avdelingene har et særlig ansvar når det gjelder å bli bedre kjent med barna som skal begynne på sin avdeling. Etter hvert som barna kommer tilbake etter sommerferien, starter de på sine nye avdelinger. Siden vi samarbeider mye på tvers av avdelingene i sommerferieperioden, blir det en myk overgang for de fleste. Overgang barnehage skole For mange barn er det stas å være blant de eldste i barnehagen, og endelig få være med i førskolegruppa. De store avdelingene har ukentlige førskolegrupper som innebærer bl.a. lese- og skriveforberedende aktiviteter, høytlesning, turer og Lucia-tog. Førskolebarna besøker skolen sin ca. 3 ganger i løpet av barnehageåret gjennom deltakelse på «Megakor». Da inviterer skolen til sangsamling, og så spiser barna matpakken sin der og leker litt. Førskoleturene skjer på tvers av avdelingene. Foreldre/ foresatte har overgangssamtale med ped.leder i løpet av det siste halvåret før skolestart. Her blir man enige om hva som skal sendes til skolen av informasjon og dokumentasjon.

28 Tilvenning og oppstart etter ferien Barn starter ofte i barnehagen når de er rundt ett år. Dette er en sårbar periode fordi barnet er midt i utviklingsprosessen med å knytte seg til sine foreldre. Med denne tilknytningen som en base skal de knytte seg til personalet i barnehagen. For å legge til rette for at tilknytningen mellom barnet og personalet skal bli god, arbeider derfor personalet i barnehagene i Skedsmo etter primærkontaktmodellen. Denne modellen er forankret i tilknytningsteorien. Det skaper trygghet for barnet å vite hvem deres voksne er, og målet er at barnet skal kunne knytte seg til sin/ sine primærkontakter. Når denne tilknytningen er etablert kan den brukes som en base for utforsking av andre relasjoner og barnehagens miljø. For barnehagen betyr dette at de voksne på avdelingen eller gruppen har ansvar for et mindre antall barn som de skal bli godt kjent med. Etter hvert som barnet blir trygt og godt kjent i barnehagen, kan antall voksne barnet blir kjent med utvides. Som faglig utg angspunkt for tilvenning i barnehagen bruker personalet begreper hentet fra Circle of security (circleofsecurity.net). Det innebærer blant annet at den voksne skal gi sensitiv og tilpasset omsorg med utgangspunkt i barnets behov. Den voksne skal være en «trygg havn» for fysisk nærhet, trøst og støtte ved behov. Den voksne skal også være en «trygg base» for barnets utforskning. Fordi barn og foreldre er forskjellige og kommer til barnehagen med ulike behov, må tilvenningsperioden planlegges og gjennomføres på best mulig måte ut fra den enkelte families behov. For noen barn er det tilstrekkelig med en kortere tilvenningsperiode, mens andre barn trenger lengre tid. Nyere forskning viser at det beste er at barnehagen har fleksible rutiner for hvor lenge foreldrene kan være sammen med barnet i barnehagen ved oppstart. Barn som går i barnehagen fra før, kommer i disse dager tilbake fra ferie. Mange kan ha behov for en myk start, spesielt hvis man går over fra liten til stor avdeling. Det er viktig å ha forståelse for barnets behov, og god dialog mellom hjem og barnehage. I august er det tilvenning som er i fokus på avdelingene. Da er det færre planlagte aktiviteter for å ha god tid til å bli bedre kjent med hverandre.

29 Barna i Breidablikk er: B E S T R O B U S T E E N E R G I S K E I V R I G E D Y K T I G E A K T I V E B E G E I S T R E T L E K E N D E I N K L U D E R E N D E K U L E K U N N S K A P S R I K E Voksne i Breidablikk er: B E G E I S T R E T R A U S E E N G A S J E R T E I N T E R E S S E R T E D E L A K T I G E A L L S I D I G E B A R N L I G E L I V L I G E I N I T I A T I V R I K E K R E A T I V E K L O K E