BREDDEFOTBALLENS UTFORDRINGER SETT FRA ET KLUBBPERSPEKTIV

Transkript

1 BREDDEFOTBALLENS UTFORDRINGER SETT FRA ET KLUBBPERSPEKTIV

2 INNHOLD INNLEDNING KAPITTEL 1 1 Om Norsk Breddefotballforening KAPITTEL 2 2 Breddeidrettens rammebetingelser 2.1 Spillemidler Fordeling av spillemidler til idrettsformål Spillemidler til idrettsanlegg i kommunene Kalkulasjon: videre utvikling av etterslepet 2.2 Momskompensasjon Merverdiavgift for frivillige organisasjoner Merverdiavgift på idrettsanlegg 2.3 Pengestrømmer klubbdrift Overføringer mellom klubb og nasjonalt nivå Klubbinntekter fra kommune og lokalt næringsliv 2.4 Frivillig innsats 2.5 Prioriteringer i sentralforbund 2.6 Medlemshistorier Skjetten Sportsklubb Bossekop Ungdomslag Eidskog Fotball Gjelleråsen IF 2.7 Konklusjon KAPITTEL 3 Løsningsforslag 3.1 Momskompensasjon Refusjon-/kompensasjonsordning for merverdiavgift for idrettsanlegg Refusjon-/kompensasjonsordning av merverdiavgift for drift 3.2 Idrettsløft AVSLUTNING FOTNOTER

3 INNLEDNING bredden er bærebjelken i norsk idrett, og står for en imponerende aktivitet basert på frivillig innsats og engasjement. idretten er landets største barne- og ungdomsorganisasjon og den klart største arenaen for frivillig innsats på fritiden. Idretten er en sentral bidragsyter på flere områder, også på områder som gjelder sosial integrasjon, nettverk, fellesskap og tillit. Den frivillige innsatsen er en forutsetning for driften av og aktiviteten i norske idrettslag. breddeklubber står samtidig overfor store utfordringer som følge av samfunnsendringer og uforutsigbare rammebetingelser. Dette er utfordringer som strekker seg utover å være klubbutfordringer. Dag Wollebæk og Jacob Aars fra Universitetet i Bergen fant i sin studie «Har de vokst det av seg? Ungdoms holdninger til frivillig organisering» fra 2011, at deltakelse i organisasjonslivet og frivillig deltakelse er i nedgang som følge av et ytterligere individualisert organisasjonssamfunn. De antar at trenden vil tilta i styrke og betydning i tiden fremover. I en undersøkelse Norstat utførte på vegne av NBF beskrev også 7 av 10 breddeklubber det som vanskelig å få medlemmer til å påta seg styreverv i klubben. for at breddeklubber i fremtiden skal være i stand til å ivareta viktige samfunnsoppgaver og verdier, må frivilligheten, det offentlige og andre gode krefter sammen finne løsninger som skaper bedre og forutsigbare rammer. gjennom dette faktaheftet ønsker vi å rette fokus på felles utfordringer vi i norsk breddeidrett står overfor. Samtidig presenterer vi noen løsninger vi mener vil gjøre breddeklubber bedre rustet til å møte fremtiden. vi håper du som leser får nytte av heftet, og hører gjerne fra deg dersom du har innspill til innholdet eller debatten om idrettens rammer. Vi inviterer med dette til en felles dugnad og samarbeid med alle gode krefter som kan være med å skape forutsigbare rammebetingelser og et godt grunnlag for utvikling innenfor breddeidretten! gunn heidi henriksen, leder, Norsk Breddefotballforening 4 5

4 1. OM NORSK BREDDE- FOTBALLFORENING norsk breddefotballforening (nbf) ble stiftet desember Motivasjonen for etableringen av NBF var opplevelsen av at breddeklubber i for liten grad ble sett og hørt innenfor idrettens sentralorganisasjoner. Foreningen har som formål å fremme og ivareta medlemsklubbenes felles interesser. breddeklubber er i begrenset grad representert på krets- og forbundsting innenfor idretten. Fra klubbnivå begrunnes dette gjerne med utfordringer knyttet til tid, kapasitet og økonomi. Mange klubber oppgir også at de opplever å ha liten innsikt, innflytelse og påvirkningsmulighet på overordnede områder og prioriteringer. Begrenset deltakelse fra breddeklubber i idrettens beslutningsorgan er en betydelig demokratisk utfordring for norsk idrett. nbf er en frittstående nasjonal forening for breddefotballklubber, og er ikke underlagt Norges Fotballforbund eller Norges Idrettsforbund. Foreningen mottar ikke støtte eller bidrag gjennom idrettens sentralorganisasjoner eller andre offentlige tilskudd. Foreningen er drevet gjennom frivillig arbeid, kontingenter fra medlemsklubber, gaver og samarbeidsavtaler med bedrifter. nbfs styremedlemmer, bidragsytere og medspillere består av mennesker som har lang fartstid fra tillitsverv og funksjoner i breddeklubber, og som har valgt å orientere sitt engasjement mot breddenivå. medlemskap i nbf er åpent for alle breddefotballklubber. Flere av NBFs medlemsklubber er organisert som fleridrettslag, der breddefotballen og andre særidretter på breddenivå har felles utfordringer og interesser. Medlemskap i NBF er frivillig og knyttet til en felles målsetning: større fokus og oppmerksomhet rundt breddenivå og gjensidig kunne styrke breddeklubbers vilkår, samarbeid og utviklingsmuligheter gjennom en felles forening. 6 7

5 2. BREDDEIDRETTENS RAMMEBETINGELSER idretten i norge skaper viktige samfunnsverdier, og har en stor oppgave i å møte forventninger til barn, ungdom og voksne. Samtidig som dette er en krevende oppgave i seg selv, opplever mange breddeklubber utfordrende rammebetingelser som gjør oppgaven vanskeligere. I det følgende presenterer vi noen av disse utfordringene knyttet til statlige rammer og finansiering gjennom spillemidlene for idretten, momskompensasjonsordningen og pengestrømmer for klubbdrift. NBF har gjennomgått rammebetingelser for breddeklubber innenfor fotball, og heftet er basert på forskning, offentlig tilgjengelig tallmateriell og egne undersøkelser. Hovedvekten ligger på klubbperspektivet, og spesielt nasjonale rammebetingelser som legger føringer for den enkelte klubb. 2.1 SPILLEMIDLER spillemidler som finansieringskilde knyttet til idretten har en lang historie i Norge. Norsk Tipping AS ble etablert i Formelle aksjeeiere var staten (40 %), Norges Idrettsforbund (40 %), Norges Fotballforbund (20 %). Den første tippekupongen ble levert i Siden den gang har antall spill og omsetning økt betydelig. Overskuddet ble i lang tid fordelt mellom forskning og idrett. Lotto ble lansert i Norge i 1986, etter å ha vært det mest populære spillet i de fleste land i Europa gjennom mange år. Spørsmålet om lansering av Lotto og fordeling av overskuddet fra spillet var gjenstand for sterk politisk drakamp i Stortinget og regjeringen. Med innføringen av Lotto ble kultursektoren inkludert i overskuddsfordelingen fra pengespill. Fra 1993 ble Norsk Tipping AS et 100 prosent statseid selskap. I 1996 ble EXTRA innført. Overskuddet gikk til Stiftelsen Helse og Rehabilitering. spillemidlene til idrettsformål har fra statlig nivå hatt en sentral rolle når det gjelder å legge til rette for idrett og fysisk aktivitet i samfunnet. I perioden har det også vært en betydelig vekst spillemidler til idrett. Beløpet i 2012 var 1 564,1 millioner kroner mot 812 millioner i Tar man hensyn til prisstigningen i perioden, utgjør økningen omtrent 54 prosent. Totalt har idretten mottatt rundt 16 milliarder kroner i perioden fra 2015 vil idrettens andel utgjøre 64 prosent av de samlede spillemidlene 3. Et stadig økende økonomisk etterslep og synkende spillemiddelandel for idrettsanlegg, samt Kulturløftet med en betydelig opptrapping av statlige bevilgninger gjennom 1 prosent av statsbudsjettet til kulturformål, har bidratt til en bred politisk enighet om økningen av idrettens andel av spillemidlene FORDELINGEN AV SPILLEMIDLER TIL IDRETTSFORMÅL den årlige fordelingen av spillemidlene til idrettsformål fastsettes nærmere av Kulturdepartementet 4. Myndighet for fordelingen har hjemmel i kgl. res. av 3. april 1987, om fordeling av overskuddet i Norsk Tipping AS til idrettsformål. Kultur- og Vitenskapsdepartementet (nå Kulturdepartementet) bemyndiget i sin tid fylkeskommunene til å foreta fordelingen av de spillemidler som hvert år stilles til disposisjon for utbygging av anlegg for idrett- og friluftsanlegg. hovedfordelingen er betegnelsen på fordelingen av den totale summen av spillemidler og består for idrettsformål av følgende poster 5 : Post 1 Idrettsanlegg Post 2 Nasjonalanlegg/spesielle anlegg Post 3 Forsknings- og utviklingsarbeid Post 4 Spesielle aktiviteter: Antidopingarbeid, fysisk aktivitet og inkludering i idrettslag, friluftstiltak for barn og ungdom Post 5 Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Post 6 Tilskudd til lokale lag og foreninger spesielt bevilgninger over post 1 og 6 har betydning for lokal aktivitet og de nasjonale rammebetingelsene for breddeidretten. Post 6, altså tilskudd til lokale lag og foreninger, fordeles gjennom idrettsrådene til idrettslag med aktiviteter for aldersgruppen 6-19 år. Ordningen er for klubber kjent som lokale aktivitetsmidler (LAM). Midlene er ment som en grunnstøtte til medlemsbaserte lokale lag og foreninger, og målet er at midlene skal bidra til økt idrettsaktivitet, deltakelse og frivillighet. Fra 2007 til 2014 har andelen av spillemidlene til lokale aktivitetsmidler via post 6 økt med 1 prosent av spillemidlene. Post 6, Tilskudd til lokale lag og foreninger (LAM) 2007 kr 125 mill. (10 % av spillemidlene) 2014 kr 209 mill. (11 % av spillemidlene) Post 5, andel av spillemidler til Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité har på den andre siden økt med nærmere 4 prosent i samme periode. Fra denne posten fordeles det også midler til sentralforbund/særforbund som for eksempel NFF. Post 5, Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité: 2007 kr 352 mill. (28 % av spillemidlene) 2014 kr 593 mill. (32 % av spillemidlene) FRA HAR ANDELEN AV SPILLEMIDLENE TIL LOKALE AKTIVITETSMIDLER ØKT MED RUNDT 1 %. ANDELEN AV SPILLEMIDLENE TIL SENTRALFORBUNDENE NIF OG PARALYPISK KOMITÉ PÅ DEN ANDRE SIDEN, HAR ØKT MED RUNDT 4 % I SAMME PERIODE. 8 9

6 2.1.2 SPILLEMIDLER TIL IDRETTSANLEGG I KOMMUNENE tildelingen av spillemidlene for anlegg er søknadsbasert, og prioritering av spillemidler for anlegg fastsettes gjennom kommuner og fylkeskommuner. For at anlegg skal være spillemiddelberettighet gjennom søknadsordningen, må anleggene inngå i kommunens plan for prioriterte anlegg. Målet med ordningen var i utgangspunktet at 1/3 av kostnadene knyttet til idrettsanlegg skulle finansieres av spillemidlene, og det kunne søkes om tilskudd til både ordinære anlegg og rehabilitering på inntil 1/3 av anleggets kostnad. I 2013 utgjorde imidlertid gjennomsnittlig prosentandel av spillemidlene til nye anlegg i underkant av 20 prosent 6. Det har vært en nedgang i prosent av spillemiddelandelen som har gått til idrettsanlegg, på nærmere 4 prosent. utvikling i spillemidler til idrettsanlegg i kommunene: 2007 kr (50 % av spillemidlene) 2014 kr (46 % av spillemidlene) samtidig som det har vært en prosentvis reduksjon for andelen av spillemidler som rettes mot idrettsanlegg i kommuner, har det økonomiske etterslepet vokst, og tilskuddsprosenten til idrettsanlegg er redusert. Konsekvensen er at større kostnader og utfordringer knyttet til idrettsanlegg overføres lokalidretten. UTVIKLING TILSKUDDSPROSENT som følge av at det er langt mindre spillemidler tilgjengelig for idrettsanlegg enn det er behov for til renovering og bygging av idrettsanlegg, har det over mange år vært et voksende økonomisk etterslep knyttet til idrettsanlegg. Dette etterslepet er blitt svært høyt i Norge. Etterslepet, som er differansen mellom innvilget søknadsbeløp til bygging av idrettsanlegg og faktisk utbetalte beløp etter ferdigstillelse av anlegg, er i dag på millioner kroner 8. Dette er en økning på mer enn 1 milliard kroner fra 2005, da etterslepet var millioner kroner. ÅR kr(mrd.) 1,358 1,513 1,788 1,835 * 1,757 1,962 2,021 2,190 2,293 2,445 tabell 1: Oversikt over utviklingen av etterslepet fra , inkludert 250 millioner kroner i ekstraordinære sysselsettingsmidler i økningen i etterslepet er problematisk. Det medfører en betydelig kostnad og uforutsigbarhet for breddeidretten. Redusert spillemiddelandel og etterslep bidrar til å bremse renoveringer og bygging av anlegg, noe som igjen setter begrensninger for hvor mye aktivitet landets klubber kan tilby. Som en konsekvens av etterslepet opplever en rekke klubber store mellomfinansieringskostnader for idrettsanlegg, ettersom utgiften fysisk er betalt for, samtidig som man venter på midlene som skal dekke utgiften KALKULASJON: VIDERE UTVIKLING AV ETTERSLEPET figur 1: Utvikling i gjennomsnittlig spillemiddelandel til idrettsanlegg for perioden nbf har gjennomført beregninger for fremtidig etterslep. Kalkulasjon for videre utvikling av etterslepet viser at det må påregnes en videre økning. Etterslepet beregnes å være rundt 3 milliarder kroner i 2020 dersom det ikke bevilges midler til dette området, utover det som forutsettes tilført gjennom tippenøkkelen. I beregningene er det forutsatt at spillemiddelandelen øker fra 56 til 64 prosent, og at Norsk Tippings spillemiddeloverskudd øker med 3 prosent. Godkjent søknadssum økte fra 2013 til 2014 med 13,84 prosent 9. Beregningene for fortsatt økt etterslep forutsetter en økning i godkjent søknadssum på 9 prosent fra 2014 til 2015, samt en økning på 6 prosent i årene fremover til ETTERSLEPET PÅ ANLEGG HAR ØKT MED MER ENN 1 MILLIARD SIDEN

7 ÅR ÅR ÅR ÅR ÅR ÅR ÅR kr(mrd.) 2,447 2,482 2,553 2,664 2,817 3,016 tabell 2: Kalkulasjon for videre utvikling av etterslep i perioden , basert på NBFs beregninger. etter at vår kalkulasjon ble utarbeidet i mai 2014, er satsene for spillemidler til pressområder økt med 15 %, med virkning fra Det er grunn til å anta at dette vil føre til en høyere samlet søknadssum i pressområder. Dette kan medvirke til en økning av etterslepet utover det NBFs kalkulasjon viser. 2.2 MOMSKOMPENSASJON FOR IDRETTEN frivillig baserte lag og foreninger behandles gjennom det norske momssystemet på en måte som gjør at det i praksis har vært en betydelig statlig avgift på frivillig arbeid. Lag og foreninger har betalt moms for ulike aktiviteter som frivillige krefter tilrettelegger for. Det har i lang tid vært en stor politisk debatt om hvordan merverdiavgiften skal slå inn for frivillige lag og organisasjoner. I 2010 ble momskompensasjonsordningen derfor innført for frivillige lag og foreninger for å kompensere noe av merverdiavgiften overfor frivillige organisasjoner MERVERDIAVGIFT FOR FRIVILLIGE ORGANISASJONER dagens ordning med merverdiavgiftskompensasjon for drift er forankret i «Forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner» og trådte i kraft 1. januar «Formålet med ordningen er å fremme frivillig aktivitet. Ordningen skal kompensere for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester basert på årsregnskap ett år tilbake i tid» 12. ved søknadsfristens utløp i august 2014 var det kommet inn 1183 søknader med et samlet beløp på millioner kroner for innbetalt merverdiavgift i Momskompensasjonen utbetales i desember hvor det er klart at søkerne vil få avkortet søknadsbeløpet med omtrent 23 %, ut fra en bevilget ramme på 1,2 milliarder kroner 14. ORGANISASJONER MED ANSATTE OG HØYE LØNNSKOSTNADER KOMMER LANGT BEDRE UT ENN LAG OG FORENINGER SOM BASERER SIN VIRKSOMHET PÅ FRIVILLIGHET OG SOM HAR SMÅ LØNNSKOSTNADER. avkortningen har frem til dags dato gått gradvis ned i takt med økte bevilgninger for å oppnå målsetningen for statlig ramme. Søknadssummen har økt jevnt, og vil komme til å fortsette å øke i takt med prisstigning og omsetningsøkning. Det er også grunn til å tro at mange lag og foreninger ikke har benyttet seg av ordningen, og at flere av disse vil komme til å søke for senere år. Basert på dette er det naturlig å anta at avkortning vil være regelen i fremtiden. den største svakheten med rammestyrte ordninger er at søkere, som til tross for å være berettiget momskompensasjon ut fra gjeldene bestemmelser, ikke vil få kompensert alle sine momsutgifter. Som en konsekvens av dette vil det være stor uforutsigbarhet for hvor mye som faktisk blir innvilget i kompensasjonen. nif har bestemt at idretten skal benytte forenklet modell ved sine søknader på momskompensasjon. I modellen er det fastsatt at 35 % av omsetningen i frivillige lag og foreninger danner grunnlaget for kompensasjon. Uten avkortning kan disse få kroner i kompensasjon pr. million i omsetning inkludert lønnskostnader. Konsekvensen av at lønnskostnader er en del av søknadsgrunnlaget medfører at organisasjonsledd med ansatte og høye lønnskostnader kommer langt bedre ut enn lag og foreninger som baserer sin virksomhet på frivillighet og som har små lønnskostnader. Disse vil etter dagens ordning, selv uten avkortning, ikke få kompensert innbetalt merverdiavgift fullt ut. denne skjevheten er en konsekvens av ordningens innretning, og har av flere blitt trukket frem som problematisk, blant annet av forskningsinstitusjonen IRIS i rapporten «Frivillig sektors økonomi og merverdiavgift» 15. Senere er skjevfordelingen påpekt av blant annet PWC i rapporten «Merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner» i oktober 2012, og Frivillighet Norge tok også opp temaet i høringssvar til KUD i februar Til tross for vissheten om de uheldige utslagene av ordningen, har det så langt ikke vært vilje til å rette opp skjevfordelingen MERVERDIAVGIFT PÅ IDRETTSANLEGG ordningen med momskompensasjon for lag og foreninger som bygger idrettsanlegg som er spillemiddelberettiget ble innført i Det var for 2014 bevilget 55,8 millioner kroner til momskompensasjon for idrettsanlegg. Innkomne og godkjente søknader var imidlertid på 113,8 millioner kroner 19. Dette førte til at Stortinget i revidert statsbudsjett økte bevilgningen med 10 millioner kroner. For lave rammer i forhold til behovet medførte 42,9 % avkortning på godkjent søknadsbeløp. Det vil si en overføring fra frivillig baserte idrettslag til statskassen med til sammen 48 millioner kroner, noe som innebar store uforutsette kostnader for en rekke idrettslag som var utbyggere

8 SAMMENLIKNET MED DANMARK OG SVERIGE HAR NORSKE IDRETTSLAG HATT LANGT MINDRE OFFENTLIG STØTTE ENN IDRETTSLAG I VÅRE NABOLAND. anleggene bygget av idrettslag blir, i likhet med de som er bygd i kommunal regi, i hovedsak brukt til aktivitet for barn og unge folkehelsetiltak og opplæring i regi av idretten. Til tross for at brukergruppene og formålet er identisk for de to aktørene, blir idrettslag behandlet svært forskjellig fra kommuner, og får langt dårligere betingelser for merverdiavgift. En kommune som har bygget idrettsbygg vil få all merverdiavgift tilbake på kort tid gjennom ordningen for momsrefusjon 20. Idrettslag, på den andre siden, må i praksis vente i over ett år, med stor uforutsigbarhet for hvor mye av merverdiavgiften som vil bli kompensert. Dersom kommuner hadde vært utbygger av de samme idrettsanleggene ville dette gitt kommunene full momsrefusjon for merverdiavgiften knyttet til anleggsutbyggingen. 2.3 PENGESTRØMMER KLUBBDRIFT idrettslagenes egenfinansiering av idrettsaktiviteter utgjør årlig hele 7,8 milliarder kroner, med frivillig innsats holdt utenfor 21. Tidligere undersøkelser gjennomført av forskerne Bjarne Ibsen og Ørnulf Seippel har vist at offentlig tilskudd har utgjort en liten del av idrettslagenes inntekter (figur 2) 22. Sammenlignet med Danmark og Sverige har norske idrettslag hatt langt mindre offentlig støtte enn idrettslag i våre naboland. som tidligere vist, har idrettens andel av spillemidlene økt og det har blitt innført momskompensasjon. Til tross for at dette ble gjort etter at undersøkelsene til Ibsen og Seippel ble gjennomført, fremstår det som offentlig støtte til idrettslag fortsatt utgjør en minimal del av lagenes inntekter. En studie utført av NBF kartlegger breddeklubbenes økonomi, og viser en oversikt over inntekter og utgifter for ti breddeklubber med ulik størrelse og geografisk tilholdssted 23. Undersøkelsen ble foretatt i 2013, og funnene bekrefter virkeligheten som Ibsen og Seippel beskriver i sin forskning. endringer i overordnede rammer og betingelser har medført endringer også for idrettslagenes samlede rammebetingelser. Tidligere bestemmelser for spillautomater er endret, noe som medførte bortfall av inntekter for idrettslag 24. Som følge av disse endringene ble det innført kompenserende tiltak og en ordning med grasrotmidler gjennom Norsk Tipping. Flere klubber opplevde imidlertid at de kompenserende tiltakene og grasrotmidlene ikke dekket bortfallet av automatinntekter 25. voksende etterslep for spillemidler til idrettsanlegg i kommunene og reduserte spillemiddelandeler til anlegg har medført større utfordringer for lokalidretten, der en større del av anleggskostnadene i tillegg til mellomfinansieringskostnader må finansieres lokalt i påvente av utbetaling av spillemidler. I tillegg til dette, kommer andre samfunnsendringer som påvirker driften av idrettslag, slik som skjerpede krav gjennom lover og forskrifter, endringer i frivillighet, samt økte krav fra idrettens sentralorganisasjoner OVERFØRINGER MELLOM KLUBB OG NASJONALT NIVÅ i nbfs kartlegging av breddeklubbens økonomi, som vist til tidligere, er det tydelig at idrettslagenes egenfinansiering utgjør den primære inntektskilden for klubbdriften, og at offentlige tilskudd fortsatt er marginale for breddeklubber. figur 2: Fordeling av inntekter i idrettslag og idrettsforeninger i Danmark, Norge og Sverige. resultatene fra analysen av klubbregnskapene NBF har undersøkt, viser at det i gjennomsnitt går mer penger fra klubbkassen til statskassen enn det går fra statskassen til klubbkassen. Analysen av klubbregnskapene viser at moms og skatt på personinntekt til sammen er mer enn 60 % høyere enn det samlede beløpet som klubbene mottar i momskompensasjon, lokale spillemidler (LAM), og grasrotmidler. Undersøkelsen viser også at det går et samlet beløp fra klubb til overordnede organisasjonsledd (krets og forbund) som er over tre ganger større enn totalbeløpet som overføres fra overordnede organisasjonsledd til klubbene, og at klubber med små lønnskostnader kom dårligst ut med hensyn til merverdiavgift og momskompensasjon. Inntekter fra krets/forbund viser også en stor variasjon mellom klubber og er knyttet til særskilte formål eller aktiviteter, som prosjekter og cuptilskudd

9 DRIFTSINNTEKTER HVOR KOMMER PENGENE FRA? KLUBBINNTEKTER FRA KOMMUNER OG LOKALT NÆRINGSLIV nbfs undersøkelse av klubbregnskaper viser store variasjoner i kommunale bidrag og midler fra lokalt næringsliv til klubbdriften. Kommunale bidrag varierer fra 0 til 11 % i kommunale tilskudd i klubbregnskapene som er gjennomgått. Kommunale tilskudd utgjorde i gjennomsnitt 3,47 % av klubbenes inntekter. En del av disse tilskuddene var ekstraordinære bevilgninger knyttet til særskilte formål. NBF får jevnlig tilbakemeldinger fra breddeklubber om at kommunale tilskudd oppleves uforutsigbare og at det i mange kommuner gjøres reduksjoner i kommunebudsjetter overfor breddeidretten som følge av anstrengt kommuneøkonomi. for bidrag til klubbdriften fra næringsliv er det enda større variasjoner mellom klubbene i vår undersøkelse. Andelen av klubbinntekter fra lokalt næringsliv varierer fra 4 % til hele 63 %. Gjennomsnittlig andel av driftsinntekter for klubbene i undersøkelsen utgjør 22 %. figur 3: Inntekter klubb - tilskudd/støtte fra stat og idrettens overordnede organisasjonsledd. DRIFTSINNTEKTER HVA GÅR PENGENE TIL? dette underbygges også gjennom en undersøkelse fra Norstat utført for NBF i Undersøkelsen tok for seg hvordan kommuner og lokalt næringsliv støtter en rekke klubber. På spørsmålet «Hvordan vil du beskrive bidrag fra lokalt næringsliv overfor klubben?» svarte 58 % at lokalt næringsliv bidrar mye. På spørsmålet «Hvordan vil du beskrive bidrag fra kommunen overfor klubben?» svarte 83 % at kommunen bidrar forholdsvis lite. ut fra nbfs undersøkelser fremkommer det at lokalt næringsliv i langt større grad enn det offentlige bidrar med midler til klubbdriften. Tilbakemeldingen fra klubber er samtidig at næringslivsbidrag i større grad enn tidligere krever mye arbeid og god oppfølging fra klubb. «Idrettsmeldingen» omtaler også dette, der det heter seg at «tendensen de siste årene har vært at sponsorer stiller stadig større krav til hva de skal få igjen for avtalene de inngår med for eksempel idretten» 30. Videre i Idrettsmeldingen kan vi lese at «breddeidretten i Norge stod for 30 % (ca. 706 millioner kroner) av idrettens sponsorinntekter i Under halvparten (44 %) av breddeidretten har sponsorinntekter.» 2.4 FRIVILLIG INNSATS frivillig arbeid utgjør en betydelig innsatsfaktor og er en viktig ressurs for breddeidretten. Anslag fra forskningen om den frivillige innsatsens omfang innenfor idretten, viser årsverk 31. Om en sammenlikner dette med gjennomsnittlig årslønn i Norge, kan den samlede verdien anslås til kr 13,1 milliarder i Til sammenligning utgjorde idrettens totale andel av spillemidlene rundt 16 milliarder kroner i perioden figur 4: Utgifter klubb - driftsutgifter betalt til stat og idrettens overordnede organisasjonsledd. PÅ SPØRSMÅLET «HVORDAN VIL DU BESKRIVE BIDRAG FRA KOMMUNEN OVERFOR KLUBBEN?», SVARTE 83 % AT KOMMUNEN BIDRAR FORHOLDSVIS LITE

10 I LØPET AV EN TOÅRSPERIODE FRA 2011 TIL 2013, ØKTE ANTALL ÅRSVERK I NFF FRA 102 TIL 126, TILSVARENDE NESTEN 25 %. LØNNSKOSTNADENE ØKTE I SAMME PERIODE FRA 114,7 MILLIONER KRONER TIL 143,6 MILLIONER, EN ØKNING PÅ OVER 25 %. idretten er landets største barne- og ungdomsorganisasjon og den klart største arenaen for frivillig innsats på fritiden. Dette gjør idretten til en sentral bidragsyter når det gjelder sosial integrasjon, nettverk, fellesskap og tillit, både i majoritets- og minoritetsbefolkningen. Den frivillige innsatsen er en forutsetning for driften av og aktiviteten i norske idrettslag. Tall fra idrettslagsundersøkelsen, gjennomført av Institutt for samfunnsforskning (ISF), viser at 67 prosent av idrettslagene i 2006 baserte driften utelukkende på ulønnet arbeid 32. Dette er en liten tilbakegang sammenlignet med 1999, hvor over 71 prosent av lagene baserte all drift på frivillig innsats. Over 84 prosent av lagene baserte 90 prosent eller mer av driften på frivillig innsats. Tilsvarende andel i 1999 var rundt 89 prosent. endringer i frivillighet skaper utfordringer og behov for omstillinger for breddeidretten. I rapporten «Fra folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats i Norge » heter det at: «resultatene viser en vital frivillig sektor som holder seg meget godt i internasjonal sammenlikning. Målt i sysselsetting og driftskostnader har sektoren vokst, men ikke like raskt som den norske økonomien som helhet. Samtidig skjer det omfattende endringer, både i omfang, form og innhold.» gjennom rapporten pekes det på at frivillighetens kjernetropper krymper 33. Færre gjør omfattende frivillig arbeid, holdninger og motivasjon til frivillig arbeid har endret seg og kollektive identiteter er svekket viser rapporten videre. I tillegg skjer det en vridning mot å donere penger fremfor tid, og rapporten avdekker en større tendens til frivillighet uten medlemskap. Tilbakemeldinger fra klubbledere samsvarer også med dette. I NBFs Norstat-undersøkelse oppgir 72 % av spurte klubber at det er vanskelig å få medlemmer til å påta seg styreverv i klubben. Dette er en utvikling som har store ressursmessige konsekvenser for breddeidretten. 2.5 PRIORITERINGER I SENTRALFORBUND norges fotballforbund (nff) er en viktig premissleverandør for breddefotballen. Til tross for at NFF har et uttalt mål om å gjøre Norge til en av de fremste breddenasjonene i verden, er dette i liten grad synlig i NFFs budsjettprioriteringer 34. Fotballforbundets regnskap for 2013 viser samlede inntekter med 757 millioner kroner og 761,4 millioner kroner i aktivitetskostnader. Regnskapspost «Toppfotball herrer» utgjorde i NFFs regnskap 2012 en kostnad på kr 221 millioner kroner og i regnskap 2013 kr 259 millioner kroner. Dette er en oppjustering på 38 millioner kroner, eller 17,2 % fra Til sammenlikning viste posten «breddefotball» 79,5 millioner kroner i regnskap 2012 og 78,5 millioner kroner i 2013, en nedgang på 1 millioner kroner 35. under posten «breddefotball» er det i 2013 disponert tilsammen 78,5 millioner kroner, hvor det blant annet er kostnadsført 27 millioner kroner i kretsstilskudd, 26,3 millioner kroner knyttet til spillerlisens/overganger og 12,4 millioner kroner til 2.divisjon herrer. Ut fra Idrettsregistreringen var det registrert fotballklubber I Norge av disse inngår i seriesystem definert som Toppfotball menn. vi ser en utvikling der klubber stadig avgiftsbelegges hardere fra sentralforbund. Posten «spillerlisenser og overgangsgebyrer» viste i NFF sitt regnskap for ,9 millioner kroner. I regnskapet for 2013 var denne utgiften kommet opp i kr 43,9 mill. I samme periode har utgiftspost «spillerlisenser og overgangsgebyrer» økt med kun 4 millioner kroner. På tross av dette er det budsjettert med 50 millioner kroner i inntekter på denne posten for 2014, noe som utgjør en økning på rundt 6 millioner kroner fra 2013 til samtidig øker administrasjonskostnadene til NFF betydelig. I løpet av en toårsperiode fra 2011 til 2013, økte antall årsverk i NFF fra 102 til 126, tilsvarende nesten 25 %. Lønnskostnadene økte i samme periode fra 114,7 millioner kroner til 143,6 millioner, en økning på over 25 % Dette er en utvikling og prioritering vi finner svært uheldig. Det er som kjent ikke i kontorene til Norges Fotballforbund at aktiviteten i norsk fotball foregår. uroen knyttet til den negative utviklingen for breddeidretten er også noe som har fått mye oppmerksomhet i senere tid. 10. oktober 2014 preget overskriftene «Idrettsmyten» og «Breddebløffen» Morgenbladets forside og hovedsak 40. «Idrettsbevegelsen sier den sikrer folkehelsen. Men pengene går til OL-søknader, toppidrett og byråkrati, sier kritikerne». Slik introduseres saken i Morgenbladet hvor flere kritikere setter søkelyset på idrettens nedprioritering av bredden og deres vektlegging av toppidrett og en stadig voksende administrasjon. Blant de som kritiserer dagens ordning, er generalsekretær i Norges Bandyforbund og mangeårig medlem i NIFs økonomiutvalg, Tomas Jonsson. Jonsson uttalte til Morgenbladet at «Breddeidretten trekkes gjerne frem om man ikke får gjennomslag og brukes som brekkstang for å bedre de økonomiske forutsetningene fra det offentlige, men NIF synes ikke å prioritere tiltak som har til formål å rette midler ned mot aktiviteten på lokalt nivå». «BREDDEIDRETTEN TREKKES GJERNE FREM OM MAN IKKE FÅR GJENNOM- SLAG OG BRUKES SOM BREKKSTANG FOR Å BEDRE DE ØKONOMISKE FORUTSETNINGENE FRA DET OFFENTLIGE, MEN NIF SYNES IKKE Å PRIORITERE TILTAK SOM HAR TIL FORMÅL Å RETTE MIDLER NED MOT AKTIVITETEN PÅ LOKALT NIVÅ.» -GENERALSEKRETÆR I NORGES BANDYFORBUND, TOMAS JONSSON. MORGENBLADET 10. OKTOBER

11 20 21

12 ORDNINGEN FOR MOMS- KOMPENSASJON VED BYGGING AV IDRETTSANLEGG ER ET GODT TILTAK. LIKEVEL ER DET SLIK AT AVKORTNING AV DE SAMME MIDLENE GJØR KLUBBHVERDAGEN UFORUTSIGBAR. STIG BRØNDMO, DAGLIG LEDER AIL SKJETTEN 2.6 MEDLEMSHISTORIER så langt har det blitt lagt vekt på breddeidrettens rammebetingelser generelt. Historier fra hverdagen i klubber bidrar til å sette et viktig perspektiv på generelle finansieringsordninger for breddeidretten som helhet. I det følgende vil vi derfor presentere historier fra fire medlemsklubber tilknyttet Norsk Breddefotballforening. Historiene knytter seg til klubbenes økonomiske utfordringer, og viser hvordan de forholdsvis generiske rammevilkårene har ringvirkninger ned på klubbnivå SKJETTEN SPORTSKLUBB på 1960-tallet vokste skjetten IL frem som følge av en sterk interesse for fotball på Skjetten. Det hele begynte med et seniorlag, som i flere år fungerte som det eneste tilbudet. Etter hvert utvidet tilbudet seg, og det ble gradvis tilbudt deltakelse på lag innen aldersbestemte klasser. Klubben omfattet etter hvert også håndball og svømming, og i dag er Skjetten Sportsklubb et allianseidrettslag med fotball, svømming, håndball, basket og volleyball som særidretter. i perioden ble deler av klubbhuset til Skjetten Sportsklubb revet og rehabilitert ved nybygging. Behovet for oppgradering var åpenbart, og klubben benyttet seg av momskompensasjonsordningen for bygging av idrettsanlegg. Til tross for en presset økonomi, ble momskompensasjonsmidlene avkortet med over kroner. Dette er mye penger for oss. i tillegg til nybygget var det planlagt å bygge 2 nye sårt tiltrengte garderoberog pusse opp de eldste garderobene i klubben. Som følge av avkortningen på momskompensasjon, har Skjetten sett seg nødt til å sette bygging og rehabiliteringen på vent. Klubben har rett og slett ikke råd til å pusse opp de gamle og nedslitte garderobene før finansieringen for bygging av de nye garderobene er på plass. Hadde vi ikke fått avkortningen i momskompensasjonsmidlene, ville vi kunnet fullføre begge prosjektene med litt ekstra dugnad. Vi i Skjetten ønsker å legge til rette for et helhetlig idrettstilbud for alle. Som daglig leder er det imidlertid frustrerende å se at reduksjonen i momskompensasjon risikerer at planene våre blir lagt i grus, og at målet om et helhetlig idrettstilbud blir vanskeligere å nå. Ordningen for momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg er et godt tiltak. Likevel er det slik at avkortning av de samme midlene gjør klubbhverdagen uforutsigbar, og det er vanskelig å planlegge. Skjetten sitt tilfelle er imidlertid ikke unikt. Åtte andre lag på Romerike opplevde å få deler av momskompensasjonen for bygging avkortet. Vi håper nå at idretten kan få et etterlengtet løft i idrettsanleggspolitikken, slik at vi kan gi medlemmene våre og befolkningen det tilbudet de fortjener! stig brøndmo, daglig leder, AIL Skjetten Sportsklubb BOSSEKOP UNGDOMSLAG bossekop ungdomslag er finnmarks største barne- og ungdomsklubb, og har tradisjon for å utvikle aktivitet og anlegg for unge mennesker. Bossekop UL har i dag aktiviteter i barneidrettsgruppe, fotball, håndball, skøyter, ski og skiskyting. gjennom klubbens 102-årige historie er det bygget og drevet en rekke anlegg ved hjelp av stor frivillig innsats, pågangsmot, iherdighet, vilje og engasjement. At den frivillige innsatsen har vært avgjørende kommer også frem av klubbens historiebok, hvor byggingen av klubbhuset i 1974 var en viktig milepæl. I boken står følgende: «totalregnskapet ble kr Tippemidlene utgjorde kr Laget betalte ca. kr i merverdiavgift så den store støtten fra det offentlige ble det ikke. Bygget kunne ikke reises uten betydelig dugnadsinnsats. Det endelige timetallet var Det fortelles at et medlem i byggekomiteen aldri tidligere hadde hatt 4 ukers sommerferie fra sitt arbeid. Ferien dette året var som maler på BUL-huset». Dersom klubben ikke hadde tatt et stort anleggsansvar, ville vi ikke hatt mulighet til den store aktivitet for barn og unge som vi i dag har. Sommeren 2010, ferdigstilte Bossekop UL ny kunstgressbane, sandbaner og tur-/skiløype. I januar 2012 flyttet vi inn i et nytt og etterlengtet klubbhus. I finansieringen av anleggsutbyggingen ble 75 % av kostnadene finansiert lokalt. I tillegg ble det brukt utallige timer fra tillitsvalgte og medlemmer. Likevel venter klubben fremdeles på 1,8 millioner kroner i utestående spillemidler. Beregninger viser at 20 % av spillemidlene, rundt 1,5 millioner kroner, går med på å betale renter for mellomfinansiering av spillemidlene. Dette er for det første mye penger. For det andre er det også slik at det er mange andre prosjekter og kostnader pengene heller burde vært brukt på, enn renteutgifter for manglende spillemidler. Etterslepet i norsk idrett er for stort. I BULs tilfelle hindrer også etterslepet og påfølgende rentekostnader midler som skulle vært brukt på videreutvikling av aktiviteter for barn og unge. egil mofoss, hovedstyreleder, bossekop Ungdomslag DET ER MANGE ANDRE PROSJEKTER OG KOSTNADER PENGENE HELLER BURDE VÆRT BRUKT PÅ, ENN RENTEUTGIFTER FOR MANGLENDE SPILLEMIDLER. EGIL MOFOSS, HOVEDSTYRELEDER BOSSEKOP UNGDOMSLAG

13 2.6.3 EIDSKOG FOTBALL eidskog fotball er en norsk fotballklubb som ble etablert i 1991 og som holder til i Hedmark. Gjennom både kvinne- og herrelag og aldersbestemte lag for jenter og gutter, tilbyr EF aktivitet for en stor del av innbyggerne i området. som tillitsvalgt og klubbleder gjennom flere tiår, er min oppfatning at breddefotballen de siste 10 årene har møtt stadig større utfordringer. Eksemplene er mange. Bortfallet av inntektene fra spilleautomatene og grasrotandelen som kun dekker 40 % av inntektstapet er ett eksempel. videre opplever klubben redusert støtte fra kommunen. Lengre sesonger krever også kunstgressbane for å i det hele tatt kunne delta, samtidig som klubben møter flere krav som blant annet skjerpelser i lovverk og forskrifter. Et stort og tungt regelverk ved bygging av anlegg gjør det vanskelig for lekmenn å forstå hvordan man skal gå frem. Dette krever flere tillitsvalgte, noe som stadig blir vanskeligere å oppdrive. Rekruttering av ledere og tillitsvalgte er en krevende jobb. summen av utfordringene klubbene møter gjør det stadig mer krevende å løse klubbdriften på idealistisk og frivillig basis. Taperne er de, som på grunn av stadig mer utfordrende økonomiske rammevilkår, mister en stadig større del av tilbudet. Vi i Eidskog fotball ønsker å fortsette å tilby viktig fysisk aktivitet og tilhørighet til befolkningen i området. Skal vi klare dette er vi imidlertid avhengig av bedre rammevilkår! sten stolpe, styreleder, eidskog Fotball SOM TILLITSVALGT OG KLUBBLEDER GJENNOM FLERE TIÅR, ER MIN OPPFATNING AT BREDDEFOTBALLEN DE SISTE 10 ÅRENE HAR MØTT STADIG STØRRE UTFORDRINGER. STEN STOLPE, STYRELEDER EIDSKOG FOTBALL GJELLERÅSEN IF gjelleråsen if ble offisielt stiftet 6. mars 1935, og er et fleridrettslag med 8 undergrupper. Idrettslaget driver blant annet egen ungdomsklubb, ansvarlig for svømmeopplæring i kommunen og har en meget stor handikapp gruppe. De største undergruppene er fotball, ski, innebandy og turn. Idrettslaget har ingen ansatte innenfor administrasjon, men kun deltidsansatte trenere innenfor noen av gruppene. I løpet av de siste 10 årene har idrettslaget investert over 30 mill. i idrettsanlegg og skal investere nye 15 mill. i løpet av de kommende 5 år. uten egne ansatte er våre totale lønnskostnader lave, nærmere bestemt 1,2 millioner kroner, i 2013 hadde idrettslaget 12,6 millioner kroner i driftskostnader. Med dagens regelverk, betyr det at 3,8 millioner av driftskostnadene ikke er kompensasjonsberettiget og samlet søknadssum for momskompen sasjonsmidler var dermed 8,8 millioner kroner. idrettslaget benytter eksternt regnskapsfirma som for 2013 har kalkulert et eksakt betalt momsbeløp på kroner. Med bakgrunn i de innkomne søknadene, ligger det imidlertid an til an avkortning på 23 %. Uten avkortning ville vi fått 86 %, eller kroner mindre enn innbetalt moms. Avkortningen innebærer at vi bare vil få utbetalt 66 % av de reelle momskostnadene, eller nærmere mindre enn innbetalt moms. vi mener at beregningsgrunnlaget for momskompensasjon er feil, og at dagens ordning favoriserer de med store lønnskostnader. Idrettslag med enda større grad av dugnad og uten ansatte, vil komme enda dårligere ut enn oss. Dagens ordning, vil aldri kunne gi full momskompensasjon for innbetalt moms for idrettslag med ingen eller små lønnskostnader. Slik bør det ikke være og målet må være at innbetalt moms kompenseres 100 %. oddleif dahlen, nestleder og anleggsansvarlig, Gjelleråsen IF VI MENER BEREGNINGSGRUNNLAGET FOR MOMSKOMPENSASJON ER FEIL, OG AT DAGENS ORDNING FAVORISERER DE MED STORE LØNNSKOSTNADER. ODDLEIF DAHLEN, NESTLEDER OG ANLEGGSANSVARLIG GJELLERÅSEN IF

14 2.7 KONKLUSJON som vist i dette kapittelet, er breddeidrettens rammebetingelser preget av uforutsigbarhet og særlig ordningen for momskompensasjon er preget av store skjevheter. Det blir utvilsomt et politisk paradoks at en ordning som er kalt momskompensasjon for frivillige organisasjoner er konstruert slik at organisasjonsledd med mange ansatte og høye lønnskostnader kommer langt bedre ut enn de som helt eller delvis baserer sin virksomhet på frivillighet. et stort etterslep, som også må forventes å øke, bidrar til store mellomfinansieringskostnader og uforutsigbarhet for idrettslag som tar ansvar for anleggsrenovering og bygging. Momskompensasjonsordningene fungerer ikke tilfredsstillende. Breddeidretten blir i dag nedprioritert i idrettens sentralforbund, og denne utviklingen må snu. breddeidretten må gis de forutsetningene og forutsigbarheten som den både behøver og fortjener. I det neste kapittelet presenterer NBF noen løsninger som vil være viktige bidrag for i sikre tilstrekkelige og forutsigbare rammer for breddeklubber

15 3. LØSNINGSFORSLAG som vi har sett, er det en rekke faktorer som utgjør utfordringer for breddeklubbene. I dette kapittelet er målet å sette fokus på hvilke løsninger som vil bidra til at klubbene kan oppfylle sitt mandat og tilby ønsket aktivitetsnivå. 3.1 MOMSKOMPENSASJON som vist i forrige kapittel, ble momskompensasjonsordningen for drift innført i 2010 som en erstatning for den tidligere ordningen med kompensasjon av moms på enkelte tjenester. Vi har imidlertid sett at dagens avsatte midler til denne ordningen, ikke er tilstrekkelig. Den politiske målsetningen må være at det ikke skal være statlig avgift på frivillig basert samfunnsinnsats. Innbetalt merverdiavgift gjennom idrettslag og frivillig arbeid som er rettet mot barn og unge må derfor kompenseres eller refunderes krone for krone REFUSJON-/KOMPENSASJONSORDNING FOR MERVERDIAVGIFT FOR IDRETTSANLEGG så lenge det er en rammestyring av momskompensasjonsordningen for idrettsanlegg vil det være en uforutsigbarhet rundt hvor mye idrettslag vil oppnå i kompensasjon. Etter dagens ordning må anlegg med kostnad over kr få regnskap og grunnlag for søknad på kompensasjon godkjent av autorisert revisor. Det vil praktisk og formelt være kostnads- og arbeidsbesparende, både for offentlig byråkrati og breddeidretten, å legge idrettsanlegg som bygges av idrettslag inn under momsrefusjonsordningen som gjelder for kommuner. Slik kan man sikre at idrettslag som tar anleggsansvar sikres forutsigbarhet med full refusjon av merverdiavgiften. Dette vil også gi kortere ventetid for refusjon av moms enn det som er gjeldene for momskompensasjonsordningen for idrettsanlegg REFUSJON-/KOMPENSASJONSORDNING AV MERVERDIAVGIFT FOR DRIFT Mange idrettslag har sponsorinntekter på over kr og er av den grunn pålagt å være merverdiavgiftsregistrert. En rekke idrettslag inngår og rapporterer gjennom to forskjellige momsordninger: det ordinære merverdiavgiftssystemet og momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner. Regelverket for idretten i det ordinære momssystemet er svært komplisert og medfører både ekstra kostnader og arbeidsmengde for idretts-norge. ettersom aktiviteten i klubbene er en forutsetning for å ha et produkt å selge til sponsorer, bør det gis fradrag for all utgående merverdiavgift i de ordinære omsetningsoppgavene som sendes inn hver 2. måned. Idrettslag som er merverdiavgiftregistrerte kan da tas ut av momskompensasjonsordningen for drift. for øvrige idrettslag, bør moms kompenseres for driftsutgifter gjennom momskompensasjonsordningen for frivillighet. For at disse skal få en mer riktig kompensasjon bør lønn tas ut av søknadsgrunnlaget. Satsen foreslås økt til 60 % og ordningen bør samtidig gjøres uavhengig av rammestyring, slik at innbetalt merverdiavgift kan kompenseres fullt ut. 3.2 IDRETTSLØFT de samlede utfordringene for lokal- og breddeidretten krever et statlig idrettsløft. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å ta vare på frivillighet og engasjement. Gjennom forsvarlige og forutsigbare rammebetingelser vil frivillige i breddeklubber få viktig støtte for sitt arbeid. Dette kan skje gjennom et idrettsløft etter modell av Kulturløftet. Målsetningen bør være et samlet statlig bidrag til idretten på 0,5 % av statsbudsjettet, der spesielt anlegg i kommuner og aktivitet for barn og unge må har prioritet. målsetninger for et idrettsløft: Sikre forsvarlige rammebetingelser og forutsigbarhet for breddeidretten. Fjerne etterslepet for spillemidler/statlig bidrag til idrettsanlegg i kommuner. Øke satsene for statlig bidrag til idrettsanlegg, slik at målsetning om 33 % statlig medfinansiering for idrettsanlegg kan nås. Øke statlig bidrag til lokale aktivitetsmidler rettet mot aldersgruppen 6-19 år. Styrke forskning rettet mot breddeidrett og frivillighet, og stimulere til lokale pilotprosjekter med orientering mot frivillig innsats. nbf fikk under fotballtinget gjennomslag for at NFF skulle jobbe for finansiering av idretten over statsbudsjettet, men det er bare et første steg. Det må sikres et større offentlig fokus og aktiv tilrettelegging for frivillig baserte idrettslag, spesielt orientert mot aktiviteter for barn og unge. For at idretten på statsbudsjettet skal bli en realitet, må det tas tak i av politikerne med beslutningsmakt. DET VIL PRAKTISK OG FORMELT VÆRE KOSTNADS- OG ARBEIDSBESPARENDE, BÅDE FOR OFFENTLIG BYRÅKRATI OG BREDDEIDRETTEN, Å LEGGE IDRETTS- ANLEGG SOM BYGGES AV IDRETTSLAG INN UNDER MOMSREFUSJONS- ORDNINGEN SOM GJELDER FOR KOMMUNER. DET MÅ SIKRES ET STØRRE OFFENTLIG FOKUS OG AKTIV TILRETTELEGGING FOR FRIVILLIG BASERTE IDRETTSLAG, SPESIELT ORIENTERT MOT AKTIVITE- TER FOR BARN OG UNGE

16 AVSLUTNING det er stor aktivitet og et stort engasjement i landets klubber og idrettslag. Evnen til å møte utfordringer og tilby gode aktiviteter kjennetegner breddeidretten. Dette er et engasjement som er viktig å bevare. breddeidretten hylles gjerne i festtaler, men det er ikke nok. Breddeklubber trenger og fortjener forsvarlige og forutsigbare rammebetingelser. Tilrettelegging for frivillighet er god samfunnsøkonomi. dette faktaheftet er, som nevnt innledningsvis, utarbeidet med mål om å sette fokus på breddeidretten. Vi har sett nærmere på utfordringene bredden står overfor, og har særlig pekt på utfordringer knyttet til spillemidlene, momskompensasjonsmidler og skjevfordeling fra sentralt hold. Vi har også presentert noen løsninger som vi mener vil være viktige bidrag for å sikre gode utviklingsmuligheter for breddeidretten. dersom du har mottatt dette heftet, er det fordi vi tror at nettopp du kan være med å forme en fremtid som ivaretar lokalidretten og de verdier som skapes gjennom breddeklubber på en god måte. Sammen kan vi sørge for at breddefotballen får de rammevilkårene som trengs for å kunne fortsette å skape aktivitet og gode tilbud i våre lokalsamfunn

17 FOTNOTER 1 Om Norsk Tipping sin historie. Norsk-tipping.no. Hentet fra no/selskapet/om-norsk-tipping/historie. 2 St. Meld. 23 ( ). Den norske idrettsmodellen spillemidler til idrettsformål». Hentet fra 3 Prop. 6 L ( ). «Endringer i pengespilloven og lotteriloven (tippenøkkelen, private pokerlag)». Hentet fra Prop-6-L /2.html?id= «Forskrifter og bestemmelser om stønad av spillemidlene til anlegg for idrett og friluftsliv 2000». Regjeringen.no. Hentet fra 5 «Forskrifter og bestemmelser om stønad av spillemidlene til anlegg for idrett og friluftsliv 2000». Regjeringen.no. Hentet fra 6 «Fordeling av spillemidler til idrettsformål (Hovedfordelingen)». Regjeringen.no. Hentet fra 7 «Fordeling av spillemidler til idrettsformål (Hovedfordelingen)». Regjeringen.no. Hentet fra 8 «Notat NIF: Spillemiddelsøknader utvikling av etterslep på anleggsfinansiering» Idrett.no. Hentet fra 9 «Spillemidler til anlegg Etterslep». Idrett.no. Hentet fra 10 «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (2014. pkt pkt. 4)». Regjeringen.no. Hentet fra 11 «Den norske idrettsmodellen Merverdiavgiftkompensasjon». Regjeringen.no. Hentet fra 12 «Forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner» Regjeringen.no. Hentet fra 13 «Stadig fleire søkjer momskompensasjon» Lottstift.no. Hentet fra blog/2014/11/07/stadig-fleire-sokjer-momskompensasjon/ 14 «Prop. 1 S ( ) Statsbudsjettet.no. Hentet fra no/statsbudsjettet-2014/dokumenter1/fagdepartementenes-proposisjoner/kulturdepartementet-kd/prop-1-s/del-2-budsjettforslag/programkategori-0815-samfunns--og-frivillighetsformal--kap / 15 «Frivillig sektors økonomi og merverdiavgift». Bayer, Blomgrenog Nødland (2008). International Research Institute of Stavanger. Regjeringen.no. Hentet fra upload/kkd/frivillig%20virksomhet/rapporter/iris_ pdf 16 «Kulturdepartementet: Merverdiavgiftskompensasjon for frivillig sektor». PwC (2012). Pwc.no. Hentet fra 17 «Brev til Kulturdepartementet med forslag til endringer i momskompensasjonsordningen» Frivillighetnorge.no. Hentet fra 18 «Den norske idrettsmodellen». Regjeringen.no. Hentet fra templates/underside.aspx?id=684394&epslanguage=no-ny 19 «65 millionar i idrettsmoms er fordelt». Lottstift.no. Hentet fra blog/2014/08/22/65-millionar-i-idrettsmoms-er-fordelt/ 20 «Momskompensasjon». Skatteetaten.no. Hentet fra 21 NIFs årsrapport Idrett.no. Hentet fra Documents/NIF%20Årsrapport%202013_LR.pdf 22 Ibsen, Bjarne and Seippel, Ørnulf (2010) Voluntary organized sport in Denmark and Norway, Sport in Society, 13: 4, Hentet fra org/ / Analysen er gjennomført av NBF, og består av regnskaper for 10 breddeklubber med ulike størrelse, og med geografisk spredning. Gjennomgang av klubbenes regnskap gir et bilde på netto pengestrømmer til og fra klubb, og til og fra overordnede sentralledd (krets og forbund) og staten. Undersøkelsen er gjennomført i 2013, med gjennomgang av klubbregnskaper for 2012, og er til tross for å ikke være representativ for alle Norges klubber, et viktig bidrag i å forstå den faktiske økonomiske hverdagen til dagens breddefotballklubber. 24 «Norsk pengespillpolitikk». Regjeringen.no. Hentet fra dep/kud/tema/lotteri_og_pengespill/norsk-pengespillpolitikk.html?id= «Grasrot-midlene er en katastrofe for KIL». Østlandets blad. Hentet fra oblad.no/oppeg%c3%a5rd/grasrot-midlene-er-en-katastrofe-for-kil Plan - og bygningsloven er blitt skjerpet i flere omganger med strengere krav til ansvarsrett, godkjenninger for søkefunksjon, kontroll og elektrisk arbeid. Ofte må det være godkjente foretak som utfører arbeidet som ellers kunne vært gjort på dugnad. 27 «Nedgang i frivillig innsats». Forskning.no. Hentet fra 28 «Turneringsbestemmelser NFF 3. divisjon, menn, 2014». Kapittel 5 som omhandler arenaer gir flere eksempler på svært detaljerte bestemmelser om krav til arenaene fra NFF. Fotball.no. Hentet fra Turneringsbestem.%203.%20div.% pdf. 29 Undersøkelsen ble gjennomført av Norstat i perioden Målgruppen var fotballklubber i 2. og 3. divisjon. Antall intervjuer som ble gjennomført var Meld. St. 26 ( ). «Den norske idrettsmodellen». Regjeringen.no. Hentet fra 31 NIFs årsrapport Meld. St. 26 ( ). «Den norske idrettsmodellen». Hentet fra meld-st /4/2.html?id= «Fra folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats i Norge » Sivilsamfunn.no. Hentet fra 34 «Norges Fotballforbund: Forslag til handlingsplan ». Forbundstinget.no. Hentet fra 35 «NFF årsrapport 2013». Fotball.no. Tallene er hentet fra side 89 i aktivitetsregnskapet for NFF. Hentet fra «NFF årsrapport 2013». Fotball.no. Tallene er hentet fra side 88 i aktivitetsregnskapet for NFF. Hentet fra 38 «NFF årsrapport 2013». Fotball.no. Tallene er hentet fra «Note 4 Lønnskostnad, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte med mer» s Hentet fra NFF-nyheter/2014/NFF-arsrapport-2013/ 39 «NFF årsrapport 2011». Fotball.no. Tallene er hentet fra «Note 4 Lønnskostnad, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte med mer» s Hentet fra 40 Mads Drange, (2014), «Breddebløffen», Morgenbladet, 10. oktober 2014, s

18 FOTO: ALTAPOSTEN STINE STRANDHAUG, ROMERIKES BLAD BOSSEKOP U EIDSKOG FK GJELLERÅSEN IF AIL SKJETTEN SPORTSKLUBB 34 35

19 36