UTREDNING FELLES BARNEVERNVAKT FOR KOMMUNENE

Transkript

1 UTREDNING FELLES BARNEVERNVAKT FOR KOMMUNENE Ringerike, Hole, Jevnaker, Modum, Sigdal og Krødsherad Utarbeidet av 1

2 1. FORORD s.3 2. OM UTREDNINGEN s Mandat 2.2 Informasjons-kilder 2. 3 Avgrensing av utredningen 3 STATISTISKE FORHOLD s Avstander 3.2 Befolkning 3.3 Omfang barnevern 3.4 Tabeller og statistikk SSB og Buskerud-statistikken 4. GENERELT OM BARNEVERNVAKT s Innleding barnevernvakt 4.2 Vedtaksmyndighet 4.3 Plasseringssted 4.4 Dokumentasjon 4.5 Akuttbehov i Ringeriks-regionen 5. ARBEIDSOPPGAVER BARNEVERNVAKT s Innledning 5.2 Veiledning i konfliktsaker 5.3 Tilsyn 5.4 Rus-kontroll 5.5 Verge-funksjon/bistand under avhør av barn og unge 5.6 Bistand i saker med barn og unge som er tilhørende i andre kommuner 5.7 Kriseteam 5.8 Barnevernfaglig bistand til politiet 5.9 Støttesamtaler til fosterhjem med utfordringer 5.10 Mottaks-funksjon, vertskommune 5.11 Andre saksbehandlings-oppgaver 6. ORGANISERING AV BARNEVERNVAKT s Innledning organisering 6.2 Organisering med vertskommune 6.3 Organisering som interkommunalt samarbeid med eget styre 6.4 Tabell, ulikheter mellom de to organisasjonsformene 7. DRIFT AV BARNEVERNVAKT s Åpningstider 7.2 Personale 7.3 Opplæring 7.4 Størrelse på stillingshjemler 7.5 Antall på vakt 7.6 Personal på dagtid 8. KOSTNADER: s, Budsjett andre barnevernvakter 8.2 Antydning kostnader for barnevernvakt i Ringeriks-regionen 8.3 Søknad om midler for oppstart av barnevernvakt 9. FORDELING AV KOSTNADER: s Fordeling av kostnader etter innbyggertall 9.2 Fordeling av kostnader etter antall barn 0-17 år i kommunene 9.3 Fordeling av kostnader ut fra antall barnevernssaker 9.4 Fordeling av kostnader etter delt modell 9.5 Tabell kostnader for kommunene 10. NOEN SÆRSKILTE UTFORDRINGER s Kostnader 10.2 Tidsperspektiv 11. ANBEFALING s LITERATURLISTE s.23 2

3 1. Forord Lov om barneverntjenester 1-1 pålegger kommunene at barn og unge «får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid». Hvis barn og unge står overfor en akutt krise eller blir utsatt for grov omsorgssvikt vil begrepet «rett tid» kunne være både kveld, natt, helg og høytider. I Prop. 106 L (Endringer i barnevernloven) understrekes det at kommuner som ikke er tilknyttet barnevernvakt må ha andre former for akuttberedskap. Siste årene har det vært økt fokus på at kommunene må ha akuttberedskap for barn i krise utenom barneverntjenestenes kontortid. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ved statsråd Solveig Horne sendte i juni 2014 brev til Fylkesmenn og kommuner om behovet for akuttbistand: «For at barn som er i krise skal fa hjelp sa tidlig som mulig, ma kommunene ha tilstrekkelig beredskap til at nødvendig hjelp kan gis ogsa utenom kontortid. Kommunene ma sørge for a organisere denne hjelpen slik at behovet for akuttilbud blir ivaretatt til barnets beste». Hvordan kommunene ivaretar barns behov for nødvendig hjelp i akutte situasjoner utenfor ordinær kontortid varierer. Ca 30% av kommunene har organisert beredskap gjennom en barnevernvakt. Andre kommuner har beredskap/bakvakts-ordninger hvor instanser som legevakt, sykehus og politi kan henvende seg når det oppstår en akutt krise utenom barneverntjenestens åpningstid. Noen kommuner har ingen beredskap for akutte henvendelser, og følger således ikke pålegg om «nødvendig hjelp til rett tid». Alarmtelefonen for barn og unge ble opprettet i 2009, og er landsdekkende. For kommuner som ikke er med i en ordning med barnevernvakt blir henvendelser utenom kontortid besvart av barnevernvakta i Kristiansand. Alarmtelefonen kartlegger hvert år hvilke kommuner som har beredskap for barnevern. Det har vist seg å være variasjoner fra år til år, og ordninger med bakvakt eller at barnevernledelsen kan kontaktes av instanser utenom åpningstid har vist seg å være en ustabil løsning over tid ( Rapport om akuttarbeid i kommunalt barnevern 2014). Oslo var først ute med å igangsette barnevernvakt. Etter en tids prøveordning ble Barnevernvakta i Oslo fast etablert i Flere store byer og regioner innførte barnevernvakt i i forbindelse med nasjonal handlingsplan i barnevernet ( ). Staten ga finansiering til oppstart av 24 barnevernvakter i dette tidsrommet. Etter programperioden var over ble kostnadene overført til kommunene. Antall barnevernvakter på landsbasis har holdt seg stabilt. Østlandet har størst dekningsgrad, mens kommuner i nord har minst. I 2013 var 135 kommuner tilknyttet en barnevernvakt. Den siste etablerte barnevernvakt er en interkommunal vakt for 5 kommuner i Nord- Trøndelag som ble etablert høsten 2014, med oppstart i mars Denne barnevernvakta har foreløpig åpningstider kun i helger. 3

4 2. OM UTREDNINGEN 2. 1 Mandat Mandat for utredningen ble gitt med følgende stikkord som utgangspunkt for ønsket innhold: Behov hos barneverntjenestene, organisering, kostnader, fordeling av kostnader, innhold i tjenesten, åpningstider, drift, eierskap. Utreder har valgt å kalle en mulig felles barnevernvakt for kommunene Ringerike, Jevnaker, Hole, Modum, Sigdal og Krødsherad for barnevernvakta i Ringeriks-regionen. Det hadde kanskje vært naturlig å bruke betegnelsen barnevernvakta i Midt-Buskerud, men siden Jevnaker ikke tilhører Buskerud, og det lett kunne blitt forvirring knyttet til at 3 av kommunene har felles barneverntjeneste med dette navnet, landet en på at Ringeriks-regionen er mer dekkende. 2.2 Informasjons-kilder For å kunne belyse muligheter for en felles barnevernvakt for kommunene Jevnaker, Hole, Ringerike, Modum, Sigdal og Krødsherad har barnevernlederne i disse kommunene bidratt med opplysninger, samt fortalt om ønsker og behov. I tillegg har utreder hatt kontakt med følgende: Gunn Figenschau, leder for barnevernvakta i Drammen (om drift og organisering), Kathinka Sørensen, leder for barnevernvakta i Nord-Trøndelag (om oppstart av interkommunal barnevernvakt i 2014/2015), Tone R Kvernes, barnevernleder i Kongsberg (om årsaker til at det ikke ble igangsatt interkommunal BVV i deres region etter lignende utredning i 2008) og Ole Balls, Fylkesmannen i Buskerud (om muligheter for tilskuddsordninger). Utreder har ikke spesiell kompetanse i forhold til ulike kommunale selskapsformer. Bente Pallin har derfor skrevet kapitel 6 om organisering av interkommunale selskapsformer. I tillegg bygger utredningen på gjennomgang av forskjellig skriftlig materiale/litteratur som omhandler akuttarbeid og barnevernvakt-ordninger, samt statistikker Avgrensing av utredningen: Det er flere måter kommunene kan løse behovet for barnevernvakt. En måte kunne vært slik som indre Østfold, hvor ansatte i barneverntjenestene rullerer på å ha vakt interkommunalt. Ut fra hva barneverntjenestene i Hole, Jevnaker, Ringerike og Midt-Buskerud har signalisert er det ikke aktuelt å ha en slik ordning i området som utredes. Både barneverntjenesten i Ringerike og Midt-Buskerud har hatt en slik løsning, men erfart at slitasje på ansatte ble for stor slik at de midlertidig har måttet kuttet ut ordning med akutt bakvakt. Barneverntjenestene har signalisert at de ikke mener en slik ordning vil dekke deres behov. Organisering med ansatte i de ulike barneverntjenestene som inngår i en interkommunal turnus med akutt-vakt, er derfor ikke tatt med som forslag i denne utredningen. En annen måte å løse behovet for barnevernvakt ville vært å inngå forhandlinger med nærliggende eksisterende barnevernvakter (barnevernvakta i Asker og Bærum eller barnevernvakta i Drammen) om pris for å kunne tilby akutt beredskap for Ringeriks-området. Barneverntjenestene virker å ha andre behov enn det en slik løsning ville medført. Å kjøpe tjeneste for akutt beredskap fra en etablert barnevernvakt er derfor kun nevnt som en mulighet. Det samme gjelder løsningen til Gjøvik kommune sitt behov for akutt beredskap barnevern utenom kontortid, hvor de utlyste anbudskonkurranse for private aktører via Doffin for å drifte akutthenvendelser barnevern. Det nevnes også at 8 kommuner i Hedmark har sin barnevernvakt i tilknytning til en 4

5 barnevernsinstitusjon. Slike løsninger virker ikke å være det barneverntjenestene i denne regionen ønsker seg og er derfor ikke nærmere redegjort for. Utredningen vil derfor være konsentrert rundt å bygge opp en egen barnevernvakt for kommunene, med ansatte som inngår i turnus med egen leder. Forskjellige måter å organisere barnevernvakt på vil bli belyst. 3 STATISTISKE FORHOLD 3.1 Avstander Kommunene Ringerike, Hole, Jevnaker, Modum, Sigdal og Krødsherad utgjør til sammen 3706 km2. Barneverntjenestene ser ut til å være enige om at en felles barnevernvakt naturlig bør ligge i Ringerike kommune, gjerne samlokalisert hos politiet i Hønefoss. Med utgangspunkt i at barnevernvakta blir lokalisert i Hønefoss sentrum, vil en kunne nå ytterpunktene i de andre kommunene i løpet av halvannen til to timer (mulig noe lengre tid på vinterføre). Lengst vei vil det være å ha utrykning til Sigdal og Krødsherad. Flere andre etablerte barnevernvakter har lengre avstander i sitt område, blant annet barnevernvakta i Telemark (som til sammenligning dekker km2). Sigdal og Krødsherad utgjør 9,5% av total folkemengde av de kommuner som ønsker felles barnevernvakt. En kan dermed anta at behovet for utrykning til disse områdene vil være noe begrenset. Størsteparten av befolkningen i området en felles barnevernvakt vil dekke, kan nås innen en time kjøring fra Hønefoss. Geografisk område virker således ikke å være til hinder for en felles barnevernvakt. 3.2 Befolkning Kommunene Ringerike, Hole, Jevnaker, Modum, Sigdal og Krødsherad utgjør tilsammen mennesker (juni 2015). Til sammenligning er befolkningsgrunnlaget for barnevernvakta i Asker og Bærum ca , barnevernvakta i Drammen ca og barnevernvakta i Telemark ca innbyggere. Barnevernvakta i Nord-Trøndelag har befolkningsgrunnlag på , noe som viser at det er mulig å bygge opp en slik tjeneste selv om befolkningsgrunnlaget ikke er like høyt som hos mange av de de andre etablerte barnevernvakter. Antall innbyggere barn 0 17 år 2014 areal Ringerike ,10% 1555 km2 Hole ,60% 195 km2 Jevnaker ,10% 225 km2 Modum ,20% 515 km2 Sigdal ,80% 842 km2 Krødsherad ,80% 374 km ,2 i gj.snitt km2 5

6 3.3 Omfang barnevern: Barneverntjenestene i Ringerike, Hole, Jevnaker og Midt-Buskerud mottok til sammen 676 meldinger i 2014, og 564 barn hadde tiltak fra disse barneverntjerntjenestene. I forhold til antall meldinger sett opp mot innbyggertall, viser tallene at barneverntjenesten i Midt-Buskerud har høyere antall mottatte meldinger målt opp mot innbyggertall. Statistikker i forhold til barn med barnevernstiltak i kommunene målt pr barn i alderen 0-17 viser variasjoner i kommunene. Jevnaker, Modum og Krødsherad skilte seg ut med henholdsvis 89, 39 og 40 barn med tiltak pr 1000 innbygger. Sigdal, Ringerike og Hole hadde 26, 27 og 28. I forhold til akuttplasseringer i de omtalte kommunene var det til sammen 44 plasseringer i I tillegg til akutt-paragrafene er det medregnet plasseringer etter Lov om barneverntjenester 4-4, 4.ledd hvor barna ble definert til å være i en akutt krise som gjorde plassering nødvendig. Barneverntjenestene har oppgitt at de i tillegg til akuttplasseringer har hatt flere akutt-vurderinger som ble løst med mildere inngripen, f.eks. akutt familieråd. Antall akuttplasseringer kan ha store variasjoner fra år til år, og vil derfor ikke kunne si noe om forventet omfang de neste årene. Antall akuttplasseinger 2014 Antall meldinger 2014 Antall aktive saker Ringerike Hole Jevnaker Midt-Buskerud Til sammen: Til sammenligning hadde kommunene som er tilsluttet barnevernvakta i Drammen (med befolkningsgrunnlag på ca mennesker) 118 akuttplasseringer i Av disse var det 9 akuttplasseringer som ble iverksatt via barnevernvakta, det vil si 7,6%. Mange av barna som er i krise og akutte situasjoner blir hjulpet av barnevernvakta på andre måter. 6

7 3.4 Tabeller og statistikk SSB og Buskerud-statistikken Tabell hentet ut fra SSB prosentvis barn med meldinger til barneverntjenesten i kommunene denne rapporten omhandler (tall 2014) 0532 Jevnaker Barn med melding ift. antall innbyggere 0-17 år 5, Ringerike Barn med melding ift. antall innbyggere 0-17 år 4, Hole Barn med melding ift. antall innbyggere 0-17 år 4, Sigdal Barn med melding ift. antall innbyggere 0-17 år 2, Krødsherad Barn med melding ift. antall innbyggere 0-17 år 1, Modum Barn med melding ift. antall innbyggere 0-17 år 5,7 Tabell hentet ut fra SSB, antall barn som hadde barnevernstiltak i kommunene i 2014: 0532 Jevnaker Ringerike Hole Sigdal Krødsherad Modum 151 Til sammen 564 Tall hentet fra Buskerud-statistikken for 2013, antall barn med barneverntiltak januar 2013 pr barn 0-17 år (Tall for Jevnaker innhentet fra Tom Lien) : Ringerike 27 Hole 28 Modum 39 Sigdal 26 Jevnaker Krødsherad (tall oppgitt Tom Lien) Kilde: SSB Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år, Jevnaker 8, Ringerike 5, Hole 5, Sigdal 4, Krødsherad Modum 6,2 7

8 4. GENERELT OM BARNEVERNVAKT 4.1 Innleding barnevernvakt Barnevernvakt ivaretar barns behov for hjelp og bistand i kriser og akutte situasjoner. Noen få barnevernvakter har beredskap hele døgnet (da er gjerne mottaksfunksjonen til barneverntjenesten lagt til barnevernvakta) mens andre har beredskap etter barneverntjenestens kontortid. Når barnevernvakta får henvendelser vil de ut fra situasjon vurdere hvilken hjelp og bistand som trengs ut fra et barnevernfaglig perspektiv og ut fra kriteriene i Lov om barneverntjenester. Barnevernvakter får ofte henvendelser som lar seg løse med råd og veileding på telefon, en kontorsamtale eller med hjemmebesøk. Erfaringer fra andre barnevernvakter viser til at bare et fåtall henvendelser resulterer i akuttplassering av barn. Foreldre, barn eller barns nettverk som er bekymret for barn kan ta kontakt med barnevernvakta. Barnevernvakter kommer ofte i kontakt med barn i akutte situasjoner ved at politi eller legevakt tar kontakt. Også andre samarbeidsinstanser som er i kontakt med barn som har det vanskelig vil kunne henvende seg til barnevernvakta sykehus, krisesenter, helsestasjon, utekontakt, psykiatritjeneste, rusomsorg, institusjoner, NAV osv. Ofte blir oppdrag for barnevernvakta generert ved at barneverntjenestene som jobber med saker på dagtid melder inn saker hvor det er behov for oppfølging av familier kveld og helger. 4.2 Vedtaksmyndighet: I de tilfellene hvor et barn er i en akutt situasjon hvor plassering er nødvendig uten samtykke, er de fleste barnevernvakter organisert slik at de er å anse som saksforberedende instans for påtalemyndigheten. I tillegg til barneverntjenestens leder har politijurist myndighet til å fatte akuttvedtak etter Lov om barneverntjenester 4-6, 2.ledd og Det vil være et svært sårbart system, stor belastning, samt praktiske utfordringer for barneverntjenestenes ledere å skulle være tilgjengelig for godkjenning av akuttvedtak utenom kontortid 365 dager i året. Unntaket i forhold til at påtalemyndigheten fatter vedtak vil være plasseringer etter Lov om barneverntjenester 4-8. Påtalemyndigheten kan ikke fatte vedtak med forbud om flytting, det er kun barneverntjenestens leder som har vedtaksmyndighet for. Et annet viktig argument for at påtalemyndigheten godkjenner og underskriver akuttvedtak uten samtykke, er i tilfeller med akuttplasseringer av barn som er på gjennomreise eller oppholder seg i en kort periode i distriktet. Hvis barneverntjenestens leder fatter vedtak har det hent at kommunen hvor barnet egentlig er hjemmehørende ikke tar ansvar. Det finnes eksempler på akuttplasseringer av barn på gjennomreise hvor barneverntjenesten som har fattet vedtak om plassering har måttet overta barnets sak (med begrunnelse i at Lov om barneverntjenester gjelder der barnet oppholder seg). Hvis en barnevernvakt plasserer på bakgrunn av vedtak godkjent av påtalemyndigheten vil barnets bostedkommune måtte overta og følge opp saken påfølgende arbeidsdag. I akuttplasseringer med samtykke (Lov om barneverntjenester 4-6, 1.ledd) er det vanlig praksis at vedtaket underskrives av barnevernsvakta sin leder påfølgende dag. 8

9 4.3 Plasseringssted: I tilfeller hvor barn må plasseres og hvor det ikke finnes muligheter eller er hensiktsmessig med plassering i barnets nettverk, samarbeider barnevernvakta med Bufetat for tildeling av beredskapshjem eller institusjonsplass. Bufetat har døgnbemannet tlf som fordeler akutt-plasser. Beredskapshjem og akutt-institusjoner er spredt over et stort geografisk område. 4.4 Dokumentasjon: Barnevernvakta bør registrere alle henvendelser (også anonyme oppringninger). Det er viktig å føre statistikk over alle aktiviteter og henvendelser slik at barnevernvakta kan evalueres og reguleres etter behov. Barnevernvakta formidler informasjon videre til kommunal barneverntjeneste - via rapport, journalnotat eller melding slik at barna kan følges opp etter en krise-henvendelse. Det finnes egne data-program som ivaretar behovet for registrering, journal, statistikk, videreformidling og meldinger. Noen barnevernvakter har tilgang på barneverntjenestens fag-program for å kunne innhente viktig informasjon i kjente saker de kommer i kontakt med, men grunnet ulike roller mellom barnvernvakter og barneverntjenester bør barnevernvakta dokumentere/rapportere gjennom sitt eget system, og ikke via barneverntjenestens data-program. 4.5 Akuttbehov i Ringeriks-regionen Det er vanskelig å anslå hvor mange henvendelser er felles barnevernvakt vil få i løpet av et år. Barneverntjenestene er spurt om hva de tror kan være reelle tall for henvendelser: Ringerike Ca 50 Hole Mellom 10 og 15 Midt-Buskerud Ca 150 Jevnaker Ca 26 Ca 240 henvendelser totalt Siden de oppgitte tallene ikke gjenspeiler befolkningstallene i kommunene det gjelder, vil det være nærliggende å ta høyde for at oppgitte tall for noen av barneverntjenestene kan være ment som anslag for alvorlige akutte henvendelser, mens andre mulig har tatt høyde for at noen av henvendelsene kan være av mindre alvorlig grad, for eksempel foreldrekonflikt-saker og henvendelser i kjente saker med høy intensitet. Det må også tas høyde for at antall henvendelser utenfor kontortid barneverntjenestene har nå, vil øke hvis det opprettes en barnevernvakt. Det kan være barn og unge som er i svært vanskelige situasjoner men som ikke blir formidlet til barneverntjenestene på bakgrunn av at de løsningene barneverntjenestene har, hvor barneverntjenesten for eksempel kun nås gjennom henvendelse til politi. For uten om henvendelser fra politi, legevakt, andre barneverntjenester og instanser,er det ofte telefoner om barn i krise fra foreldre, slekt, naboer, privat nettverk og mennesker som 9

10 observerer barn i krise der og da. Det er ikke uvanlig med bekymrings-telefoner fra privatpersoner som har observert foreldre som ser ruset ut med barn til stede og som ringer umiddelbart, henvendelser fra naboer om små barn som de tror kan være alene hjemme, naboer som ringer og melder om barn som de oppfatter har blitt utsatt for vold hjemme der og da, butikkansatte som har foreldre i butikken som har slått til barna sine, campingplass-gjester som ringer om barn som er sammen med fulle foreldre osv. Det er slike henvendelser som mulig kan øke. Terskelen for å ringe politi der og da er ofte høyere enn å ringe barnevernvakta for å drøfte sin bekymring (med mulighet for å være anonym melder). Det antas at det kan bli økning i antall henvendelser når barnevernvakt er opprettet og blitt allmenn kjent, og at barn og unge i distriktet som er i krise blir ivaretatt og hjelpes når de står midt i krisen. Ut fra erfaringer fra andre barnevernvakter er det henvendelser fra private (barn, unge, foreldre, private som vil melde bekymring) som vil øke når akutt-tjeneste er etablert, mens henvendelser fra politi/legevakt antas å være på et mer stabilt nivå med det barneverntjenestene har hatt utenom kontortid før barnevernvakt ble etablert. 5. ARBEIDSOPPGAVER BARNEVERNVAKT 5.1 Innledning: I tillegg til å håndtere akutte kriser har de fleste barnevernvakter andre arbeidsoppgaver som kan avlaste barneverntjenestene, og som styrke omfanget tjenester barneverntjenestene kan tilby barn og familier med utfordringer. Akutte kriser må alltid prioriteres først. Tilleggsoppgaver vil derfor måtte vike og utsettes hvis det skjer noe akutt. Det er ikke uvanlig at barnevernvakt på vei til tilsyn/kontroll-besøk må snu grunnet oppringing om akutt henvendelse. 5.2 Veiledning i konfliktsaker: Erfaringer fra andre barnevernvakter viser til at mange av henvendelsene som kommer er fra barn og foreldre hvor det er konflikter enten foreldrekonflikter/samværskonflikter eller konflikter mellom ungdommer og foreldre. Barnevernvakta kan gi veiledning i forhold til det som har oppstått der og da, forsøke å mekle fram midlertidige løsninger, samt gi råd om hvilke instanser som kan bistå videre. Mange trenger generell informasjon om skillet mellom barnevernloven og barneloven i slike saker, råd om å ta kontakt med familievernkontor, megler, krisesenter, advokat osv. Barnevernvakta vil kunne vurdere om konflikter der og da er så belastende for barnet at det vil kunne trenge bistand etter Lov om barneverntjenester, eller om det er andre instanser som bør følge opp familien. 10

11 5.3 Tilsyn I saker hvor det er høy bekymring for barns omsorgssituasjon kan barneverntjenesten føre tilsyn, uanmeldte eller avtalt. Det kan gjøres som ledd i en undersøkelse, eller at foreldre har samtykket til tilsyn som hjelpetiltak. Formålet er ofte å føre kontroll/sjekke ut om barnet har en god nok omsorgsituasjon. Barneverntjenestene i Ringeriks-regionen har meddelt at de har behov for at en felles barnevernvakt utfører tilsyn. Det er vanskelig å anslå eksakt hvor stort behovet vil være. Barneverntjenestene har signalisert at det til sammen kan bli behov for til sammen 286 tilsyn per år. Behov for tilsyn løses i dag med at barneverntjenestene enten fører tilsyn selv, eller at tilynsfører blir engasjert for oppdraget. Det hender at barneverntjenester vurderer at det er behov for kontroll og tilsyn, men praktiske utfordringer gjør at en ikke får til en ordning raskt nok, eller at tilsyn ikke blir iverksatt grunnet utfordringer med å finne tilsynsfører. Hvis tilsyn kan ivaretas av barnevernvakta, vil det kunne redusere arbeidsbelastning for barneverntjenestene samt ha økonomisk innsparing i tilfeller hvor ekstern tilsynsfører blir leid inn. Oppgitt ca behov for tilsyns-besøk pr år Ringerike 100 Hole 40 Jevnaker 26 Midt-Buskerud 120 Til sammen 286 tilsyn 5.4 Rus-kontroll: Flere av barneverntjenestene har signalisert at de ønsker at en felles barnevernvakt skal kunne utføre rus-kontroll i saker med høy bekymring. Rus-kontroll kan utføres med å se etter tegn til ruspåvirkning, test med alko-måler, urinprøve hurtig-test i forhold til narkotika, eller urinprøve som sendes inn til laboratorium for analyse. Det kan være aktuelt i forhold til avtale om prøve med ungdom hvor det er bekymring for rus, eller f.eks ruskontroll av foreldre med plasserte barn før de skal ha samvær. 5.5 Verge-funksjon/bistand under avhør av barn og unge Barnevernvakter kan bistå som verge når barn og unge skal avhøres av politiet. Dette gjelder saker hvor der ikke er mulig eller ønskelig at barnets foresatte er med som verge. Hvis barnvernvakta er bemannet på dagtid, er det naturlig å tenke at barnevernvakta kan avlaste barneverntjenestene helt eller delvis i saker hvor politiet ønsker bistand under samtaler/avhør/dommeravhør av barn og unge. 11

12 Barneverntjenesten i Ringerike ønsker at en felles barnevernvakt skal ivareta en slik funksjon. 5.6 Bistand i saker med barn og unge som er tilhørende i andre kommuner Barn og unge som oppholder seg høyst midlertidig i regionen, og som trenger akutt bistand kan ivaretas av barnevernvakta. Når barn har fått akutt bistand kan saken overføres til hjem-kommunen. Barneverntjenesten i Ringerike har ønsket at slike funksjoner legges til barnevernvakta. Barn på gjennomreise eller med høyt midlertidig opphold i regionen vil sikres hjelp, samtidig som barneverntjenestene i regionen ikke kommer i en situasjon hvor de må overta saken i tilfeller hvor det kreves inngripen og vedtak. 5.7 Kriseteam Kun en av kommunene i Ringeriks-regionen har vurdert at det kan være aktuelt å tenke at kommunens kriseteam kan legges til barnvernvakta. Fordelen med å legge kommunens kriseteam til barnevernvakt er å samle kompetanse for akutt- og krisearbeid på et sted, samt kostnadsbesparelser med å ikke drifte to akutt-instanser. Det er ingen hindring at en interkommunal barnevernvakt er kriseteam for noen kommuner men ikke alle. Barnevernvakta i Drammen er kun kriseteam for Drammen (og ikke for de 6 andre kommunene). Barnevernvakta i Trondheim er barnevernvakt for 12 kommuner og kriseteam for 4 kommuner. Selv om det ikke er aktuelt på nåværende tidspunkt å tenke at kriseteam/psykososialt team legges til barnevernvakta, kan det være aktuelt på et senere tidspunkt ut fra faglige og økonomiske hensyn. Et godt organisert kriseteam har gjerne en kostnadsramme på kr pr innbygger. 5.8 Barnevernfaglig bistand til politiet Mange av de eksisterende barnevernvakter har tett samarbeid med politiet. Det bør være avklart og drøftet hvordan de to etatene kan bistå hverandre. Det er ikke uvanlig at barnevernvakta på oppfordring fra politiet er med ut på oppdrag hvor politiet vet at barn vil være involvert, og mulig kan befinne seg i en vanskelig livssituasjon. Det kan eksempelvis være tilfeller med husbråk, husransakelser eller planlagte pågripelser i hjem hvor det befinner seg barn. Barnevernvakta i Drammen har tett samarbeid med politiet og faste samarbeidsmøter. Det samme gjelder for barnevernvakta på Romerike, og barnevernvakta i Asker og Bærum. 5.9 Støttesamtaler til fosterhjem med utfordringer: Noen banevernvakter tilbyr råd og veiledning utenom ordinær kontortid til fosterhjem som har store utfordringer. Et slikt tilbud kan være med på å forebygge større kriser, og forebygge at fosterhjem ryker. Fordelen med at fosterforeldre eller plasserte barn kan ta kontakt med barnevernvakta er at de kan få hjelp med en gang episoder/kriser oppstår. 12

13 5.10 Mottaks-funksjon, vertskommune Hvis en barnevernvakt blir organisert med vertskommune, kan det vurderes om barneverntjenestens mottak i vertskommunen kan legges til barnevernvakta. Slik utreder har forstått det er barnevernvakta i Asker og Bærum organisert slik at barnevernvakta på dagtid har mottaks-funksjon for barneverntjenesten i Bærum, med avklaring av meldinger og akuttvurderinger. Det er vanskelig å se for seg at barnevernvakta skulle kunne ha mottaks-funksjon for barneverntjenestene utenom vertskommunene. Det ville by på utfordringer både praktisk og juridisk Andre saksbehandlings-oppgaver: Det mulig å tenke at andre arbeidsoppgaver enn de som er nevnt kan vurderes å legges til barnevernvakta hvis det viser seg å bli mange stille perioder. En må ha i tankene at tilleggsoppgaver aldri må gå på bekostning av akuttarbeidet. Det er også viktig å ha med i vurderinger at de som søker jobb innen akuttarbeid vil ha en særskilt interesse for slikt arbeid, og kanskje ikke er like interessert i en slik type jobb hvis det er for mange arbeidsoppgaver som defineres som ren saksbehandling. Det er mulig å prøve ut om barnvernvakta kunne bistått med å for eksempel godkjenne fosterhjem/besøkshjem. Like så om de som har større stillingshjemler kunne påtatt seg å skrive saksframlegg til Fylkesnemnda i saker med romslig frist (for eksempel saker med krav om tilbakeføring med 3 måneders frist for innlevering) i stille perioder. En av barneverntjenestene i Ringeriks-regionen har nevnt muligheten for at barnevernvakta kan føre tilsyn under samvær med barn som er plasserte og deres biologiske foreldre. Det kan by på praktiske utfordringer i og med at en barnevernvakt kan bli tilkalt og må prioritere hvis det oppstår en akutt-sak. Det er mulig det ville blitt for uforutsigbart for barn og foreldre hvis samvær innimellom blir avlyst på kort varsel. En av barneverntjenestene har nevnt muligheten for at barnevernvakta kan føre tilsyn i fosterhjem, en oppgave som barneverntjenestene i dag betaler stykk-pris for (gjennomsnittlig ca 2500 kr pr besøk). Det må i så fall drøftes gjennom om barnevernvakta kan sies å ha den nøytrale rollen som tilsynsførere i fosterhjem bør ha. Også i forhold til tilsynsfører i fosterhjem må det drøftes nøye om det kan bli for uforutsigbart for fosterbarn å bli forberedt på tilsynsbesøk som kanskje blir avlyst like før grunnet prioritering av akutte hendelser. Det er helt sikkert også andre arbeidsoppgaver som kunne vært forsøkt lagt til barnevernvakta for å avlaste barneverntjenestene hvis det viser seg at det blir færre akutte henvendelser. En bør vise noe varsomhet med å legge for mange tilleggsoppgaver til barnvernvakta siden det hovedsaklig er en akutt-tjeneste og ikke skal fungere som en barneverntjeneste med utvidet åpningstid. 13

14 6. ORGANISERING AV BARNEVERNVAKT 6.1 Innledning organisering: Barneverntjenestene som omfattes av utredningen har signalisert at det er ønskelig med en barnevernvakt som er en egen instans, med ansatte som har høy kompetanse ift akuttarbeid. Flere av barneverntjenestene har nevnt i sine svar at de tenker seg en felles barnevernvakt etter samme modell som barnevernvakta i Drammen. Noen av barneverntjenestene ønsker også at en felles barnevernvakt skal være bemannet på dagtid. Det er særlig to former for organisasjonsform som er aktuelle for en felles barnevernvakt organisert under en vertskommune eller som et interkommunalt 27-samarbeid. Oppstart av felles barnevernvakt bør vurderes uansett å være et prosjekt de første årene, slik at en kan høste erfaringer om hvordan ordningen fungerer før den eventuelt justeres og gjøres permanent. Det finnes ca 850 formelle samarbeid mellom kommuner i Norge, de fordeles noenlunde likt mellom 27 samarbeid, vertskommunesamarbeid, interkommunale AS-er og IKS-er. Interkommunale AS og IKS-er er utviklet for virksomheter med forretningsmessig preg og økonomiske formål, og er ikke aktuell samarbeidsform for interkommunal barnevernvakt. I det følgende vil modellene vertskommune og interkommunalt samarbeid med eget styre ( 27- samarbeid) beskrives. 6.2 Organisering med vertskommune: Vertskommunemodellen er hjemlet i Kommunelovens kapittel 5A. Den er utviklet for samarbeid om lovpålagte oppgaver og utøvelse av kommunal myndighet. Beslutningsmyndigheten og gjennomføringen av oppgaver delegeres fra de samarbeidende kommunene til vertskommunen, men virksomheten kan likevel være lokalisert i en annen kommune. Hvis denne organiseringen blir valgt må det fattes vedtak i kommunestyret om deltagelse i en felles barnevernvakt. På bakgrunn av kommunestyrets godkjenning vil kommuneadministrasjonen delegere myndighet for drift og styring av barnevernvakta over til vertskommunen. Det lages en interkommunal samarbeidsavtale mellom vertskommunen og deltagende kommuner etter Kommunelovens Avtalen må utformes etter reglene i kommuneloven og minst inneholde følgende punkter: Angivelse av deltakerne og hvilken av disse som er vertskommune, hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet som skal legges til vertskommunen, tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet, underretning til deltakerne om vedtak som fattes i vertskommunen, det økonomiske oppgjøret mellom samarbeidskommunene og vertskommunen, nærmere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet og eventuelt annet som etter lov krever avtale. Vertskommunen vil ha arbeidsgiveransvar for de ansatte og ha det formelle ansvaret for drift og styring. Det avtalefestes at barnevernvakta i vertskommunen har delegert ansvar for å fatte beslutninger i barnevernssaker på vegne av de andre kommunene som er med i en felles barnevernvakt. Det kan avtales i samarbeidsavtalen hvilken innflytelse de andre kommunene skal ha, samt hvordan kostnader skal fordeles. I et slikt samarbeid er vertskommunen ansvarlig for barnevernvaktas driftsutgifter, og fakturerer de andre kommunene en på forhånd avtalt pris. 14

15 De fleste barnevernvakter er organisert med at en kommune er vertskommune. Barnevernvakta i Drammen er vertskommune for kommunene Lier, Røyken, Hurum, Svelvik, Sande og Nedre Eiker. Når det gjelder barnevernvakta i Asker og Bærum er det Bærum kommune som er vertskommune. Det vil være mest naturlig at kommunen som har størst befolkningsgrunnlag og kommunen hvor barnevernvakta er lokalisert blir vertskommune. 6.3 Organisering som interkommunalt samarbeid med eget styre: Interkommunalt samarbeid med eget styre er hjemlet i Kommuneloven 27. Det er utviklet for driftsmessig og administrativt samarbeid for å løse felles oppgaver. Det har et styre som øverste organ, og det enkelte kommunestyret må styre gjennom sine representanter, det har ikke instruksjonsrett. Kommunestyret kan bare delegere myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering til dette styret. Det skal lages vedtekter for det interkommunale styret som minimum må inneholde: Styrets sammensetning og hvordan det utpekes, området for styrets virksomhet; hvorvidt deltakerkommunene skal gjøre innskudd i virksomheten, hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser og uttreden fra eller oppløsning av samarbeidet. Man kan velge å ha en vertskommune som vil ha arbeidsgiveransvar for de ansatte mens styret har det formelle ansvaret for drift og styring. Det vedtektsfestes at barnevernvakta i samarbeidet har delegert ansvar for å fatte beslutninger i barnevernssaker på vegne av de andre kommunene som er med i en felles barnevernvakt. Det kan avtales i samarbeidsavtalen hvilken innflytelse de andre kommunene skal ha, samt hvordan kostnader skal fordeles. I et 27 samarbeid hefter deltakerkommunene for en prosentvis andel av samarbeidets driftsutgifter. Barnevernvakta i Follo er organisert som et 27 samarbeid med både representantskap og styre, der representantskapet er virksomhetens øverste organ. De har ikke definert samarbeidet som et eget rettssubjekt, men har valgt å legge arbeidsgiveransvaret til en vertskommune som også er virksomheten rettslige subjekt utad. 6.4 Tabell, ulikheter mellom de to organisasjonsformene: Vertskommune ( 28-1) Interkommunalt samarbeid med eget styre ( 27) Øverste organ og styringsrett Myndigheten delegeres til vertskommunen, men den enkelte deltaker kommune kan gi instruks i saker som alene gjelder deltakerkommunen eller dens innbyggere. Den enkelte kommune styrer gjennom sine representanter. Økonomisk ansvar Vertskommunen er ansvarlig for samarbeidets samlede driftsutgifter, og krever inn en på forhånd avtalt pris fra samarbeidskommunene. Samarbeidskommunene er ansvarlig for sin andel av driftsutgiftene. 15

16 7. DRIFT AV BARNEVERNVAKT 7.1 Åpningstider: Barneverntjenestene i Ringeriks-regionen ønsker en barnevernvakt som er mest mulig tilgjengelig. Barneverntjenesten i Hole har svart at de ønsker at barnvernvakta dekker de fleste av døgnets timer. Kanskje ikke hele natten, men bør strekke seg noe ut over midnatt. Barneverntjenesten i Midt- Buskerud ønsker åpningstid alle hverdager etter ca.00, helger fra 11-01, samt leder i turnus dag/kveld. Barneverntjenesten i Ringerike ønsker bemanning også på dagtid, og åpningstider tilnærmet lik barnevernvakta i Drammen. Erfaringer fra andre barnevernvakter viser til at den mest aktive perioden i forhold til akutte henvendelser er tiden mellom sen ettermiddag og midnatt. Det vil bli dyrt å ha aktiv døgn-vakt, derfor har flere valgt en modell med aktiv bemanning ettermiddag/kveld, og en bakvakt-ordning som dekker andre perioder av døgnet. Barnevernvakta i Drammen har åpningstider fra hverdager, og fredag og lørdag. Etter aktiv vakt er det passiv vakt fram til 08 på hverdager. I helger og høytider dekker bakvakt tiden fra Det er politi og legevakt som kan kontakte bakvakt, og det er høy terskel for å rykke ut. Ut fra de behov og ønsker barneverntjenestene har signalisert at de har, foreslås det å prøve ut ordningen med aktiv åpningstid og bakvakt etter modell fra barnevernvakta i Drammen. 7.2 Personale: Det vil være viktig at personal som ansettes har stor interesse for akuttarbeid, gjerne med erfaring med å håndtere kriser og akuttplasseringer. Både barnevernvakta i Asker og Bærum og i Drammen har hatt god tilgang på søkere til utlyste stillinger. Det samme gjelder rekruttering av vikarer. Det antas at en nyetablert barnevernvakt i Ringeriks-regionen vil kunne rekruttere personale med erfaring, egnethet og kompetanse. 7.3 Opplæring: Det vil være hensiktsmessig å forespørre barnevernvakter i andre deler av regionen om bistand i forhold til opplæring og igangsetting. Barnevernvakta i Nord-Trøndelag har fått god hjelp i forhold til opplæring fra barnevernvakta i Trondheim, blant annet med hospitering. Det er flere veletablerte barnevernvakter i nærheten som kan forespørres om hjelp til opplæring. De fleste barnevernvakter har skriftlig-gjort sine rutiner som det er mulig å spørre om å få tilgang på. Det finnes litteratur og kurs som omhandler ulike sider ved akuttarbeid. Det er etablert forum for ledere av barnevernvakter som mulig kan bistå og gi støtte til den som ansettes som leder. 16

17 7.4 Størrelse på stillingshjemler: Størrelsen på stillingshjemler varierer for de som utfører aktiv vakt. Barnevernvakta i Oslo har noen 100 % stilinger, men der inngår turnusen også med dagvakt. Barnevernvakta i Drammen har 5 stillinger som utgjør mellom % stilling for å dekke opp vakter. I Drammen har ingen mer enn 10 vakter pr mnd. I tillegg er det noen små stillingshjemler mellom 12 14% som dekker hovedsaklig helger. Tanken bak å ikke ha 100% stillingshjemler som jobber turnus med kveld/natt/helg, er at belastningen anses som for stor hvis en skulle jobbet mer. I stillingshjemlene inngår også noen timer pr mnd til felles møter. Alle barnevernvakter har tilkallings-vikarer, som kan bistå i perioder med sykdom og ferie. 7.5 Antall personale på vakt: De fleste eksisterende barnevernvakter har 2 personal på vakt samtidig i åpningstiden. Noen få, slik som barnevernvakta i Nord-Trøndelag har en aktiv personal på vakt og en passiv som kan tilkalles. Å ha 2 personal på vakt vil gi barnevernvakta høy kvalitetssikring, i og med at det er mange vanskelige faglige avveiinger som skal tas på kort varsel, også når det gjelder telefonhenvendelser. Det vil også gjøre utrykningstiden kortere i og med at en ikke trenger vente på at den som har passiv vakt skal komme på jobb. Akutte barnevernssaker kan noen ganger føre til situasjoner som sikkerhetsmessig kan være uforsvarlig for en personal å håndtere alene. Ikke minst vil det ha stor betydning for personalets trivsel å være to. Barnevernvakta i Nord-Trøndelag har gjort erfaring med at det ikke utgjør så stor økonomisk besparelse å ha en aktiv og en passiv personal i åpningtiden. Den som har passiv vakt har lønnskompensasjon for å være tilgjengelig, samt får utbetalt overtid når det blir utrykning. 7.6 Personal på dagtid: Flere av barneverntjenestene i Ringeriks-regionen har ønsket at en felles barnevernvakt er bemannet på dagtid. Hvis en kommer fram til å starte en barnevernvakt som er bemannet 365 dager i året med åpningstid mellom (02 i helger) og en bakvaktordning som dekker opp utenom åpningstiden, vil en måtte ha en leder for å drifte tjenesten. Det er vanskelig å se for seg at en kommer utenom å ansette en leder i 100% stilling på dagtid. I tillegg til vanlige lederfunksjoner vil det være behov for at personal på dagtid videreformidler hendelser/vedtak/bekymringsmeldinger til barneverntjenestene og andre instanser, samt tar imot henvendelser fra barneverntjenestene og andre instanser om saker som barnevernvakta skal ivareta, bestillinger om oppdrag/tilsyn osv, og koordinering av tjenesten. Barnevernvakta i Drammen har 2 100% tillinger på dagtid i tillegg til leder. Den ene stillingen er avsatt til forebyggende barnevernsarbeid i tett samarbeid med politiet. Den andre stillingen ivaretar kontakt med samarbeidsinstanser, videreformidling av rapporter, koordinering av saker, ajourhold vaktlister, skaffer vikarer, kommunikasjon med samarbeidspartnere, vedlikeholde og utarbeide faglige rutiner, informasjonsarbeid, deltagelse samarbeidsmøter osv. 17

18 8. KOSTNADER: 8.1 Budsjett andre barnevernvakter: Barnevernvakta i Drammen hadde et budsjett på 6,7 millioner kr i Budsjettet for 2015 vil være noe høyere siden det er økt bemanning fra 1 til 2 som har bakvakt. Dette budsjettet vil ikke kunne være sammenlignbart med en barnvernvakt i Ringeriks-regionen da det blant annet er 3 stillinger på dagtid. Det er også utgifter som mulig ikke vil være likt, slik som leasingbil og husleie. Hvis en trekker fra utgifter for 2 dagtid-stillinger (antatt ca kr pr. stilling) vil en komme noe nærmere sammenligningsgrunnlag, 5.4 millioner kr. Barnevernvakta i Nord-Trøndelag ansatte leder høsten 2014, men selve vaktordningen kom ikke i gang før i mars Budsjettet for 2015 er på 1,6 millioner. I tillegg til leder i 100% stilling er det 5 ansatte i hver sin 20% stilling. Barnevernvakta er foreløpig tilgjengelig i helger, med aktiv vakt fredager og lørdager Søndag er det bakvakt som rykker ut hvis det er behov. Barnevernvakta i Nord-Trøndelag har ikke utgifter til husleie da de har fått lokaler på politistasjonen. De har begrensede utgifter til bil/kjøring siden de låner bil av barneverntjenesten i Steinkjer. På bakgrunn av at barnevernvakta i Nord-Trøndelag har drift bare i helger og med kortere åpningstider enn det som er ønsket for felles barnevernvakt i Ringeriks-regionen, vil budsjettet på 1.6 millioner ikke være sammenligningsgrunnlag i denne sammenhengen. 8.2 Antydning kostnader for barnevernvakt i Ringeriks-regionen etter modell fra barnevernvakta i Drammen: Det vil være vanskelig i denne fasen å utarbeide eksakt oversikt over totalkostnaden for en felles barnevernvakt. Utgifter vil avhenge av hvilket tilbud og innhold kommunene avgjør at de vil ha. Like så vil detaljert budsjett avhenge av om det er ressurser i kommunene som kan benyttes for å holde kostnadene nede - eksempelvis om kommunene allerede har leasing-bil som benyttes på dagtid som barnevernvakta kan benytte, eller om det må leases en egen bil. Det samme gjelder utgifter til kontorlokaler. Det må beregnes engangs-utgifter til oppstart (kontormateriell, data, telefoner, programvare, kopimaskin, opplæring osv). Med åpningstider etter modell fra barnevernvakta i Drammen (2 personale på vakt med en åpningstid hverdager fra 17-01, helger en time lengre, 365 dager i året), vil en trenge 3,6 årsverk for å dekke selve vaktordningen. Med utgangspunkt i leder i 100% stilling vil barnevernvakta i Ringeriks-regionen trenge 4,6 årsverk. For å beregne lønnsutgifter tas utgangspunkt i Fylkesmannens sum for styrkningsmidler for en stilling, kr (tall for 2014). Denne stasen må høynes da ansatte som jobber turnus har tillegg i lønn for arbeid kveld, natt, helg og høytider. Gjennomsnittlig tillegg for turnus hverdag er 56 kr/pr time. Det er stipulert at turnustillegg utgjør ca kr for en 100% stilling. I antydet årsbudsjett er det tatt utgangspunkt i en ordning med bakvakt hverdager fra 01 08, og helger/helligdager fra Barnevernvakta i Drammen lønner bakvakt en uke med 5000 kr. En ordning hvor et personal har bakvakt vil utgjøre ca kr pr år (uten medregning for 18

19 utrykning). En forsiktig antydning av årsbudsjett (under forutsetning av at det ikke er betydelige utgifter til husleie og bil): Lønnsutgifter vaktordning turnus Lønn leder 100% stilling Bakvakt-ordning, 1 på vakt (uten utrykning) overtidstimer (medregnet utrykning bakvakt) Vikar sykdom (medregnet første 14 dager som arb.giver må dekke) og vikar ferie Div utgifter kontor/tlf/bilhold/kompetanseheving/ kompetanseutvikling Totalt Søknad om midler for oppstart av barnevernvakt: Barnevernvakta i Nord-Trøndelag søkte via Fylkesmannen om midler til kompetanse- og samhandlingstiltak for a etablere barnevernvakt. Det ble innvilget 1 million til oppstart, og barnevernvakta fikk styrkningsmidler tilsvarende en stilling. I tillegg ble det innvilget kr til evaluering av barnevernvakta. Utreder har vært i kontakt med Ole Balls hos Fylkesmannen i Buskerud. Midlene for 2015 er allerede fordelt. Hvis det i kommende statsbudsjett avsettes nye styrknings-midler til barnevern, vil det være mulig a søke om midler i Slik utreder oppfattet Fylkesmannen er det ra dmennene i kommunene i Buskerud som avgjør hvordan tildelte midler skal fordeles. 9. FORDELING AV KOSTNADER: 9.1 Fordeling av kostnader etter innbyggertall: Så langt utreder har oppfattet det er alle interkommunale barnevernvakter etter vertskommunemodellen fordelt ut fra antall innbyggere. Det er en enkel fordelingsnøkkel som tar høyde for at kommuner med flest innbyggere betaler mest. Like så vil en slik fordeling gjøre at barneverntjenester i mindre kommuner (med dertil mindre budsjett) har muligheten for å kunne være med på å drifte akutt-tjeneste for barn i kommunen. Ut fra antydet budsjett på kr vil pris pr innbygger i Ringeriks-regionen bli kr. 66,70. Til sammenligning betaler kommunene som er tilknyttet barnevernvakta i Drammen mellom 21 og 22 kr pr innbygger. De har nesten 2.5 ganger flere innbyggere som utgiftene er fordelt på. Det er også mye som tyder på at prisen pr innbyggere har ligget for lavt og vil stige en god del i 2016, også grunnet at de har hatt behov for å øke fra 1 til 2 som har bakvakt. Prisen må også sees i 19

20 sammenheng med at de er kriseteam og sosial vakttjeneste for Drammen, i tillegg til å være barnevernvakt. 9.2 Fordeling av kostnader etter antall barn 0-17 år i kommunene: Det er mulig å ha en fordeling som gjenspeiler antall barn i kommunene. Som tidligere vist til er antall barn i kommunene i Ringeriks-regionen gjennomsnittlig 20.2%. Kommunene i Ringeriksregionen har variasjoner mellom 18,8 22.6% barn 0-17 år. 9.3 Fordeling av kostnader ut fra antall barnevernssaker: En av barneverntjenestene i Ringeriks-regionen har nevnt at utgifter bør fordeles ut fra hvor mange saker barneverntjenestene har. Eksempel på slik fordeling er derfor tatt med ut fra antall aktive barnevernsaker. En slik fordeling kan by på store utfordringer og mulig skjev fordeling, da barnevernsaker kan variere mye fra år til år. Det vil også være et drøftnings-spørsmål om det er slik at antall aktive barnevernsaker har betydning for antall akutthenvendelser? Videre vil det være vanskelig å avgjøre hvilke tall som eventuelt skal utgangspunkt for utregning antall mottatte meldinger, antall aktive saker eller antall akuttplasseringer? 9.4 Fordeling av kostnader etter delt modell, innbyggertall og antall barn 0-17 år: Det er mulig å tenke en fordeling hvor 50% av utgiftene deles ut fra antall innbyggere, og 50% av kostnadene fordeles etter antall barn år. Som det framgår av tabellen er det ikke store forskjeller som en slik fordeling vil utgjøre. 9.5 Tabell kostnader for kommunene: Kostnader pr innbygger (66,7 kr) Kostnader innbyggere 0-17 år (334,3 kr) Ringerike Hole Jevnaker Modum Sigdal Krødsherad Kostnader pr barnevernsak (4750 kr)

21 10. NOEN SÆRSKILTE UTFORDRINGER 10.1 Kostnader Barneverntjenestene i Kongsberg-regionen hadde en lignende utredning i Barnevernlederne ønsket å opprette en interkommunal barnevernvakt. Barnevernvakta ble ikke en realitet grunnet at kommunene ikke innvilget ekstra midler som skulle til for å dekke utgiftene. Det var ikke mulig å drifte utgifter til barnevernvakt gjennom eget budsjett for barneverntjenestene uten å få tilført ekstra midler. Kostnader antas å være den største utfordringen for å få realisert en felles barnevernvakt. De siste årene har det vært stadig fokus på hvor viktig det er at kommunene har en stabil ordning for akutt barnevern utenom kontortid. Det antas derfor å være større politisk og administrativ vilje til prioritering av akuttjeneste for barn i krise nå kontra i Det er også mulig å søke om midler for oppstart, slik som barnevernvakta i Nord-Trøndelag har gjort. Vel å merke hvis det gis ekstra midler til barnevern når statsbudsjettet legges frem. Det bemerkes at Fylkesmannen i Nord- Trøndelag har vært pådriver for å få til en interkommunal barnevernvakt. Det foreslås at Fylkesmannen i Buskerud (eventuelt også Fylkesmannen i Oppland) inviteres med i prosessen på et tidlig tidspunkt. Det vil være viktig å ta med i beregning av kostnader hva barneverntjenestene og kommunene kan spare i forhold til tilleggsoppgaver barnevernvakta kan ivareta. Det tenkes på utgifter til tilsyn, ruskontroll, overtid ift alvorlige saker som krever tilstedeværelse utover arbeidstid osv. For de av barneverntjenestene som har praktisert at ansatte har hatt en bakvaktsordning, vil den delen av budsjett kunne tilskrives utgifter til en felles barnevernvakt. Hvis noen av kommunene legger kriseteam/ psykososialt kriseteam til en felles barnevernvakt, vil det kunne kompensere for de samlede utgifter til akutt-bistand, samt samle kompetanse for akutt-bistand og krise-håndtering et sted. Det kan også drøftes om andre kommuner i regionen som ikke har barnevernvakt ønsker å tilslutte seg ordningen, slik at utgiftene kan deles på flere kommuner. Det kan by på utfordringer i forhold til reise-avstand. Det er mulig å tenke seg at andre kommuner som har større geografisk avstand kun tilsluttes i forhold til akutt barnevern (eventuelt også krise-team), mens tilleggsoppgaver som f.eks tilsyn tilbys de kommuner som befinner seg i rimelig avstand fra barnevernvakta sitt kontor. Det mest praktiske er hvis deltagende kommuner tilhører samme politi-distrikt, men det vil finnes måter å innrette vaktordningen på som kan ta høyde for deltagende kommuner som ligger i et annet politidistrikt. Det er også mulig at det i framtiden vil bli sammenslåinger og endringer av nåværende politi-distrikt Tidsperspektiv Nord-Trøndelag opplevde en lang prosess fra utredning til oppstart (utredning 2011, oppstart 2014/2015). Det bemerkes at akutt-tjenesten i starten omfattet flere kommuner enn de som er tilsluttet ordningen nå. Å skulle starte opp med barnevernvakt vil kreve administrativ og politisk 21