Trykk: Aktietrykkeriet Opplag: /2008. Streikehåndbok

Transkript

1 Trykk: Aktietrykkeriet Opplag: /2008 Streikehåndbok

2 Innhold Side Forord Når kan Fagforbundet streike? Lokal konfliktberedskap Sentral organisering og ansvar Lokal gjennomføring Huskeliste Tariffmessige forhold Etterarbeid Del B Mer om interessetvister Forslag til instruks for streikevakter Mal til enkelt oppsett av vaktplan for streikevakter Oversikt over tilgjengelig streikemateriell Venn med pressen råd for mediekontakt Ord og uttrykk i tariffoppgjør Mal til brev Mal til brev Annen arbeidskamp

3 Forord Håndboka er beregnet på de lokale tillitsvalgte i fagforeningene som har ansvaret for planlegging og gjennomføring av en eventuell streik i forbindelse med tariffrevisjonen. Spesielt første del av håndboka gir konkret veiledning både i forberedelse og gjennomføring av en eventuell streik. Det er derfor svært viktig at lokale tillitsvalgte i god tid setter seg godt inn i heftets første del, og gjennom sine respektive styrer tar opp spørsmålene til grundig behandling. Denne delen av håndboka vil derfor også kunne benyttes som opplæring i streikeberedskap og streikegjennomføring. Håndboka gir selvsagt ikke uttømmende svar på de mange spørsmål som vil dukke opp under en streik. Men jo bedre forberedelsene er, jo større mulighet vil det være for å takle problemer som oppstår underveis. Siste del av håndboka (del B) kan brukes som opplagsverk for å skaffe seg utdypende informasjon om sentrale problemstillinger i en konfliktsituasjon. Denne delen inneholder også nyttige skjemaer og brevmaler. Håndboka gjelder for alle Fagforbundets tariffområder. 2

4 Når kan Fagforbundet streike? En tvist som oppstår når partene forhandler om ny tariffavtale, kalles en interessetvist. Ved løsning av interessetvister er det anledning til å ta i bruk kampmidler, jf. Arbeidstvistloven 6 nr. 3 og den enkelte aktuelle hovedavtale. Streik har gjennom alle tider vært et av de viktigste kampmidler fagbevegelsen rår over. Lockout Arbeidsgiver har rett til å bryte forhandlingene om ny tariffavtale på lik linje med fagbevegelsen. Da kan vi få det som kalles lockout og som betyr at arbeidsgiver stenger arbeidstakerne ute fra arbeidsplassen. Før en slik utestengelse blir aktuell, må vanlig fremgangsmåte med mekling følges. Tariffavtale En tariffavtale er en avtale som regulerer lønns- og arbeidsvilkår for våre medlemmer. Avtalen inngås mellom arbeidsgiver og Fagforbundet og har som regel en varighet på 2 år. Arbeidsgivermotpartene som Fagforbundet forholder seg til er: KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) Virksomheter med selvstendig medlemskap i KS Oslo kommune Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon (KA) Fornyings- og Administrasjonsdepartementet (FAD-Staten) Arbeidsgiverforeningen Spekter Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Handels og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) Private Barnehagers Landsforbund (PBL) Samvirkeforetakenes Forhandlingsorganisasjon (SAMFO) Enkeltvirksomheter uten medlemskap i arbeidsgiverforening Hovedoppgjør Hvert annet år forhandler Fagforbundet med arbeidsgiver om ny tariffavtale. Slike forhandlinger kalles hovedoppgjør i alle avtaleområder unntatt i de selvstendige private. S T R E I K E H Å N D B O K 3

5 Mellomoppgjør Normalt forhandler Fagforbundet om økonomiske justeringer i årene mellom hovedoppgjørene. Slike forhandlinger kalles mellomoppgjør. Hovedorganisasjon Fagforbundet er medlem av Landsorganisasjonen i Norge (LO). Derfor er også LO part i Fagforbundets tariffavtaler. Forhandlingsordningen i kommunal sektor gjør at Fagforbundet og de øvrige LO-forbundene forhandler gjennom LOs forhandlingssammenslutning i den kommunale sektor (LO Kommune). Fagforbundet er det største forbundet i LO Kommune. Overenskomsten for sykehusene (Spekter) og hovedtariffavtalen i Staten har LO-Stat det overordnede forhandlingsansvaret for. Fagforbundet er nest største forbund i LO- Stat. Fagforbundets krav til tariffrevisjonene må fremmes via LO Kommune og LO-Stat og behandles av lederne for forbundene i LO Kommune og LO- Stat. De andre tariffavtalene som Fagforbundet er part i forhandler vi selv, med unntak av avtalene med NHO. Der er det representantskapet til LO som i februar bestemmer om oppgjørene skal føres av LO eller av hvert enkelt forbund. Fagforbundet er egen part i tariffavtalen for Oslo kommune. Brudd Hvis Fagforbundet bryter forhandlingene eller forkaster forhandlingsresultatet, må vi følge en rekke regler i arbeidstvistloven og Hovedavtalene i tariffområdene. Fagforbundet må ha tillatelse fra LO for å gå ut i streik. Plassoppsigelse sentralt Straks bruddet er et faktum, skal Fagforbundet sentralt sende plassoppsigelse (varsel om streik) til vår arbeidsgivermotpart. Varselet skal omfatte hvilke virksomheter og grupper oppsigelsene gjelder for, og det omtrentlige antall arbeidstakere som skal tas ut. I henhold til aktuell hovedavtale har partene forpliktet seg til å varsle disse oppsigelsene minst 14 dager før streik settes i verk. Er partene lokalt uenige om å unnta spesielle arbeidstakere/yrkesgrupper fra konflikten, vil også denne tvisten bli avgjort sentralt. Mekling hos riksmeklingsmannen Innen to dager vil Riksmeklingsmannen legge ned et midlertidig forbud mot streik. Deretter vil han innkalle Fagforbundet og vår arbeidsgivermotpart til mekling. 4

6 Streik Hvis Fagforbundet og arbeidsgiver ikke blir enige i løpet av de neste 10 dager, kan vi bryte meklingen. 4 dager etter at meglingen er brutt, kan Fagforbundet gå til streik. Det vil altså gå minimum = 16 dager etter bruddet før streik kan settes igang. I praksis kan det ofte ta noe lengre tid på grunn av samkjøring med staten som følger et annet lovverk. Arbeidstvistlovens 29 nr. 2,5. ledd gir Riksmeklingsmannen adgang til å følge meglingsfristene i Tjenestetvistloven ved megling i kommunesektoren. Nøyaktig streiketidspunkt vil dere få beskjed om fra fylkeskretsen. Tvungen lønnsnemnd Kommunalministeren kan be Stortinget vedta en lov om tvungen lønnsnemd som stanser streiken. Dette er det eneste som kan forhindre streik når framgangsmåten ovenfor er fulgt. En lov om tvungen lønnsnemd må begrunnes med at en streik setter liv og helse i fare. Det er vanlig praksis at streiken avblåses kort tid etter at kommunalministeren har informert Fagforbundet om lovforslaget om tvungen lønnsnemd. Strengt tatt kan en streike helt til lovforlaget om tvungen lønnsnemd er vedtatt av Stortinget. Nøyaktig tidspunkt for streikeslutt får tillitsvalgte av fylkeskretsen. Mer utfyllende stoff om interessetvister og annen arbeidskamp finner du i del B i denne håndboka. Fra forhandlinger til streik Forhandlingene brytes 2 dager Riksmeklingsmannen: Forbyr arbeidsstans innkaller til mekling 10 dager Partene kan kreve: Avsluttet mekling 4 dager Meklingsfrist STREIK 5

7 Lokal konfliktberedskap Det er meget viktig at en konfliktsituasjon er godt forberedt i den enkelte kommune. Streikeorganisasjonen bør derfor opprettes på et tidligst mulig tidspunkt. Streikekomité Fagforeningene starter sitt arbeide med forberedelser til konfliktberedskapen i februar måned. Fagforeningenes styre er som hovedregel streikekomité. Det må imidlertid sterkt presiseres at bare ansatte/tillitsvalgte fra det berørte tariffområde kan delta i komiteen. Der det er flere Fagforbundsfagforeninger i en kommune, skal de sammen danne en «hovedstreikekomité» som har ansvaret for samordningen av streiken i kommunen/fylkeskommunen/virksomheten. Der det er opprettet kontaktutvalg/stedsstyre utøver disse «hovedstreikekomité»- funksjonen. Hovedstreikekomiteen har ansvaret for samordningen av streiken i kommunen/ fylkeskommunen/virksomheten/bedriften. Der det er opprettet kontaktutvalg/stedsstyre i kommunen/fylkeskommunen/virksomheten/bedriften utøver hovedstreikekomiteen funksjonen. Dekker en fagforening flere kommuner, skal det velges en streikekomité i den enkelte kommune. Denne bør fortrinnsvis bestå av hovedtillitsvalgte og medlemmer av tillitsutvalget. Leder av lokal streikekomite bør som hovedregel være hovedtillitsvalgt. Materiell Streikekomiteen må undersøke om det er tilstrekkelig med streikemateriell, eller om påfyll er nødvendig. Dersom det er nødvendig med påfyll, kontakt kompetansesenteret. En fortegnelse over nødvendig streikemateriell finner dere i del B i denne streikehåndboka. Streikekontor I god tid før streiken igangsettes, bør fagforeningen diskutere muligheten av å opprette et streikekontor. Dette kan etableres eventuelt i samarbeid med den lokale AOF-forening eller det lokale LO-leddet. Flere fagforeninger kan også gå sammen om å etablere kontor der dette er hensiktsmessig. Alternativt kan et streikekontor etableres privat hos et av medlemmene i streikekomiteen. I slike tilfeller må fagforeningen sørge for adgang til telefon, telefaks og kontorutstyr. 6

8 Melding om streikekontorets adresse, telefonnummer og e-postadresse skal gis til kompetansesenteret og fylkesorganisasjonen. Lokalt må det avklares hvor lang åpningstid man skal ha på streikekontoret så lenge streiken er i gang. Sørg for at medlemmer som eventuelt skal ut i streik blir informert om hvor streikekomiteen treffes, komiteens telefonnummer osv. Medlemsmøte Streikekomiteen må også finne et sted som er stort nok til at medlemmene kan orienteres under streiken. Et fast og daglig treffpunkt for medlemmene kan blant annet sikres gjennom å forberede opprettelsen av såkalte streikekafeer. Husk at arbeidsplassen i utgangspunktet ikke kan benyttes som møteplass fordi streikende er stengt ute fra arbeidsplassen under en streik. Enkelte arbeidsgivere kan imidlertid ha en mer fleksibel holdning til dette spørsmålet. I samråd med arbeidsgiver kan det derfor lokalt være mulig å finne fram til praktiske løsninger. Streikevakter I god tid før streiken må streikekomiteen organisere et streikevaktsystem med turnusordning og med to vakter på hvert sted. Streikekomiteen har ansvaret for at streikevaktliste blir utarbeidet umiddelbart etter at den streikeplanen som er vedtatt av forbundet sentralt er kjent. Liste over streikende Lokal streikekomite skal levere detaljerte lister til arbeidsgiver over arbeidstakere som tas ut i streik. Listene skal være så detaljerte at de viser hvilke arbeidstakere på hvert enkelt arbeidssted som tas ut. Listene skal leveres arbeidsgiver 4 dager før streikedato og 4 dager før en eventuell opptrapping. Fylkeskretsen gir beskjed om overleveringstidspunkt for listene. Varsel leveres arbeidsgiver, det vil si rådmann/administrasjonssjef eller daglig leder. Forhandlinger om unntak fra streiken Før kampmidler benyttes i forbindelse med interessekonflikter, forplikter partene seg til å forhandle om å unnta fra aksjonen personer eller grupper som er nødvendige for at ikke tredjemannsinteresser skal skades på utilbørlig måte. 7

9 Hjemmelen for dette er: Hovdavtalen KS del A bokstav a Hovedavtalen Spekter 10 Hovedavtalen LO-Samfo 3.3 Hovedavtalen LO-NHO 3-3 Hovedavtalen LO-HSH Del A 13 Hovedavtalen KA 6-2 Hovedavtalen Oslo kommune 23 Hovedavtalen i Staten 44, men disse forhandlingene skjer mellom de sentrale parter. Hovedavtalene gir også regler for hvordan uenighet på dette punkt skal løses. Medlemmer Vi kan ikke ta ut medlemmer i streik som er innmeldt i Fagforbundet etter at Fagforbundet sentralt har levert plassoppsigelsen. Plassoppsigelse skjer på det tidspunkt det er brudd i forhandlingene. Det er ikke anledning til å melde seg ut under en eventuell streik. 8

10 Sentral organisering og ansvar Forbundsstyrets arbeidsutvalg utgjør forbundets sentrale streikekomité. De vil ikke kunne detaljstyre en konflikt, men vil ta seg av de større prinsipielle retningslinjer i streikeavviklingen. Sentral konfliktberedskap Arbeidsutvalget og Forbundsstyret har ansvaret for den sentrale konfliktberedskapen. For å ivareta konfliktberedskapens praktiske gjøremål, er det nedsatt en sentral konfliktberedskapsgruppe. Denne gruppen ledes av Arbeidsutvalget. Forbundets forhandlingsenhet administrerer konfliktberedskapsgruppa. Den sentrale konfliktberedskapen skal ivareta alle avtaleområder i Fagforbundet. Videre er det denne gruppa som har ansvaret for å koordinere beredskapsarbeidet ut mot fagforeninger, fylkesorganisasjoner og kompetansesentrene. Konfliktberedskapsgruppa er satt sammen av ansatte fra forhandlingsenheten, kompetansesentrene, organisasjonsenheten, informasjonsenheten, medlemsavdelinga og økonomiavdelinga. Sammensettingen av gruppa kan variere fra år til år. Spørsmål om konfliktberedskapsgruppa må rettes til forbundets forhandlingsenhet. Rundskriv Forhandlingsavdelingen sender rundskriv og ber fagforeningene om å igangsette nødvendige forberedelser som må gjøres i tilfelle en eventuell konflikt. Fagforeningene blir bedt å skaffe ajourførte lister over alle medlemmer, herunder alle medlemmers arbeidsplass. Videre blir fagforeningene bedt om å forberede organisering og ledelse ved en eventuell konflikt. Rundskrivet sendes i siste halvdel av februar måned. Informasjon Fylkesorganisasjonene og kompetansesentrene skal gi leder/hovedtillitsvalgt, som sammen med øvrige i styret vil være de som danner streikekomité i fagforeningen, en forhåndsinformasjon om konfliktberedskapsarbeidet. Denne skal gis i god tid før tariffoppgjørene starter, senest innen 1. april. Fylkesorganisasjonene har ansvaret for å tilrettelegge slik at informasjonen kan gjennomføres. Kompetansesentrene har ansvaret for det faglige innholdet. S T R E I K E H Å N D B O K 9

11 Informasjonen kan gis som et eget tema på fylkesårsmøtene, som avvikles innen utgangen av februar måned. Den kan også gis som eget tema der det avvikles hovedtillitsvalgt/lederkonferanser, eller på en annen samling av ledere/hovedtillitsvalgte i hvert fylke ut fra det den enkelte fylkesorganisasjonen finner mest praktisk. Forberedelse og gjennomføring må foregå i nært samarbeid med kompetansesentrene. Denne informasjonsrunden må være avviklet som nevnt innen 1. april. Ved mekling Når et tariffoppgjør går til mekling sender forhandlingsenheten et rundskriv og ber fagforeningene gjøre forberedelser til en eventuell streik. Vi informerer om når vi vil varsle aktuelle fagforeninger om at de skal tas ut i eventuell streik på hvilken måte samt hvilket organisasjonsledd som skal gi varselet, og datoen for varselet. Vi informerer i nevnte rundskriv også om at Forbundsstyret skal behandle sak om streikestønad til det enkelte medlem som tas ut i eventuell streik. Rundskrivet sendes når meklingsfristen er kjent (ca mai). Forbundet på sin side vil gå ut med rundskriv om utviklingen av konflikten, samt benytte informasjonskanaler som internett og Grønn linje (informasjonstelefon). Denne informasjonen, samt informasjon fra radio, TV og aviser vil kunne sette den enkelte tillitsvalgte i stand til å bedømme situasjonen og ta de forholdsregler som er nødvendig til enhver tid. Kompetansesentrene Kompetansesentrenes rolle i en konflikt er først og fremst å yte service overfor fylkesorganisasjonene og fagforeningene i regionen. Videre er kompetansesentrene kontaktledd mellom fagforeningene/fylkesorganisasjonene og den sentrale ledelse. Ansvaret for streikeorganisasjonen i den enkelte fagforening/den enkelte fylkesorganisasjon er tillagt kompetansesentrene. Disse vil være bemannet hele døgnet så lenge konflikten varer. Kompetansesentrenes hovedoppgave innenfor sine tilsynsområder, både før, under og etter en konflikt, er å gi informasjon og veiledning til fylkesorganisasjonene og de lokale fagforeninger som er tatt ut i streik. Derfor må kompetansesentrene alltid være tilgjengelig for de fylkesorganisasjoner som konflikten er i, og de lokale fagforeninger som er tatt ut i streik samt deres berørte medlemmer. 1 0

12 For at det sentrale streikeapparat ikke skal bli fullstendig sprengt, må alle henvendelser fra lokalapparatet til forbundet gå gjennom det enkelte kompetansesenter. Fylkesorganisasjonene Så lenge konflikten varer, skal fylkesorganisasjonens kontor være bemannet hele døgnet. Fagforeningene har da mulighet til å benytte kontorets tekniske hjelpemidler, så som kopimaskin, telefaks, pc-er etc. i den grad dette er nødvendig. Fylkesorganisasjonene har ansvar, i samarbeid med kompetansesenterne, for å organisere informasjon. En hovedoppgave for fylkesorganisasjonene i forbindelse med de forskjellige fasene rundt en konflikt vil være å sørge for at informasjonsflyten fra forbundet til aktuelle lokale fagforeninger/streikekomiteer skjer så hurtig som mulig. Ut fra lokale forhold vil dette variere, men fylkesorganisasjonene må ha et informasjonsnett basert på enten telefaks, e-post, telefon eller personlig oppmøte. Postgang vil være for tregt i en slik situasjon. Kompetansesentrene avklarer med fylkesorganisasjonene hvilket organisasjonsledd som skal videreformidle informasjonen fra forbundet til aktuelle lokale fagforeninger. Informasjonskanaler Informasjonen gis til enhver tid via tilgjengelige informasjonskanaler som telefaks, e-post, telefon og brev. De lokale fagforeninger som har medlemmer ute i en konflikt vil sannsynligvis ikke ha alle disse tilgjengelig. Derfor er det viktig at kompetansesentrene sammen med fylkesorganisasjonene har oversikt over tilgjengelige informasjonsmuligheter. Kompetansesentrene avklarer med fylkesorganisasjonene hvilket organisasjonsledd som skal videreformidle informasjonen fra forbundet til aktuelle lokale fagforeninger. 1 1

13 Lokal gjennomføring Den enkelte lokale fagforening er det viktigste leddet i hele streikeorganisasjonen. Det er her streiken skal gjennomføres og streikens styrke vises her. Varslingsprosedyre Forbundet sentralt har lagt opp en varslingsprosedyre i en konfliktsituasjon. Vi må likevel innse at denne prosedyren ikke kan bli så effektiv at vi kan nå alle foreninger før radio, TV og internett har det med i sine nyheter. Det er derfor meget viktig at de lokale tillitsvalgte hører på nyhetene, da varsel om streik først blir omtalt her. Varslingsprosedyren innebærer at fagforeningsleder/hovedtillitsvalgt vil få beskjed om: at streikeapparatet skal settes i beredskap hvilke grupper i kommuner/fylkeskommuner/virksomheter/bedrifter som blir tatt ut i streik når streiken skal iverksettes. Fagforeningslederne/hovedtillitsvalgt skal umiddelbart innkalle streikekomiteen og varsle videre til: de som er tatt ut i streik øvrige medlemmer samarbeidende organisasjoner lokalt (forhandlingssammenslutningen) det lokale LO-leddet. Kontakt med arbeidsgiver Meld fra til arbeidsgiver hvem som er leder av den lokale streikekomiteen straks det er klart at det blir streik. Dermed er vi sikret at dispensasjonsøknader blir adressert til rett person og rett sted. Det understrekes at det i en konfliktsituasjon er nødvendig å ha et korrekt forhold til den politiske og administrative ledelsen. Dispensasjoner Arbeidsgiver kan henstille streikende oranisasjoner om at enkelte personer skal unntas fra deler av streiken, altså søknad om dispensasjon fra streiken. Innenfor de fleste tariffområder leveres denne søknaden av lokal arbeidsgiver til lokal streikekomité. Spekter har hittil ønsket å behandle dispensasjonssøknader mellom de sentrale ledd. Uansett skal en dispensasjonssøknad gjelde navngitte personer og være begrunnet. Avslag på dispensasjonssøknader 1 2

14 skal begrunnes og inneholde opplysninger om mulig anke til sentral streikekomite. Hvis arbeidsgiver ønsker å opprettholde søknaden, ankes avgjørelsen inn for sentral streikekomite i Fagforbundet, som fatter endelig avgjørelse. Dispensasjoner i helsesektoren Når det streikes innenfor helsesektoren tar Statens Helsestilsyn sitt tilsynsansvar svært alvorlig. Derfor er det viktig å vurdere dispensasjonssøknaden opp mot forsvarlig pleie. Statens Helsetilsyn bruker ofte helgebemanningen som en norm på hva som er forsvarlig bemanning i en streikesituasjon. Derfor må bemanningssituasjonen vurderes opp mot helgebemanningen. Medlemmenes plikter Medlemmer som er tatt ut i streik, plikter å rette seg etter vedtak fra Fagforbundet. Hvis ikke kan Fagforbundet i alvorlige tilfeller vurdere å ekskludere medlemmet. Spesielt for styrerepresentanter Ansatte i helseforetak og aksjeselskap kan ha representasjon i styret for foretaket. Selv om arbeidsforholdet formelt sett opphører i forbindelse med kollektive aksjoner som streik og lock-out, kan ikke dette likestilles med ordinær oppsigelse av stillingen. Plassoppsigelse etter arbeidstvistloven medfører ikke opphør av arbeidsavtalen. Det er bare en form for suspensjon. Kommunaldepartementet har derfor konkludert med at en lovlig aksjon ikke berører den ansatte/valgtes møterett. Derfor er det opp til representanten selv å avgjøre om vedkommende kan skjøtte sine oppgaver som styremedlem eller be sin vararepresentant om å tre inn. Fagforbundet anbefaler at aktuelle representanter ber om at styremøter ikke avholdes under en streik eller lock-out. Velger likevel styret å innkalle til møte, må de ansatte/valgte representantene stille, eventuelt gjennom vararepresentanter. Streikevakter Spesielt i startfasen av streiken er det viktig å bruke erfarne tillitsvalgte som streikevakter. Disse vil kunne håndtere presse og publikum i forhold til spørsmål, kommentarer osv. Streikevaktene settes opp på den enkelte streikerammede arbeidsplass. Streikekomiteen skal i den forbindelse: Vedta hvor det skal settes ut streikevakter og informere arbeidsgiver. Sette opp instruks for streikevaktene. Sette opp streikevaktliste med minst to streikevakter på hver post. 1 3

15 Reserver må settes opp slik at det hele tida er det rette antall streikevakter på stedet. Unnlatelse av å møte fram på streikevakt uten å melde fra på forhånd må anses som en alvorlig forseelse. Forslag til en instruks for streikevaktene finner dere i del B i denne håndboka. Samband Det er viktig at det etableres et skikkelig samband mellom streikevakter og streikekomiteen. Hvordan sambandet skal ordnes, avgjøres i den enkelte kommune/fylkeskommune/virksomhet/bedrift. For å få rapport og samordne streikevaktenes arbeid bør streikekomiteen holde daglige møter med streikevaktene. Streikelogg Streikekomiteen har plikt på seg til å føre egen protokoll/loggbok over det som skjer under streiken. I protokollen skal man føre inn streikekomiteens behandling av dispensasjonssøknader og andre spørsmål. Videre skal det innføres andre ting som rapporteres fra streikevakter og andre til komiteen. Aktuelt materiell til bruk under streiken vil bli tilsendt. Motaksjoner I prinsippet er alt arbeid som er streikerammet og som utføres av andre å betrakte som streikebryteri. Dersom streikevakter/streikekomiteen er i tvil om det foregår streikebryteri eller ikke i konkrete tilfeller, kan man få råd fra kompetansesenteret eller fylkesorganisasjonen. Streikevakter skal ikke fysisk forsøke å forhindre streikebryteri. Man skal imidlertid gjøre dem som er streikebrytere oppmerksom på alvoret i å opptre som streikebryter og rapportere forholdet til streikekomiteen. Aksjon mot streikevakter Dersom det rettes aksjoner mot streikevakter, skal ikke disse ta fysisk til motmæle. Forholdet skal rapporteres til streikekomiteen, som avgjør hvordan slike situasjoner skal takles. Uorganiserte Uorganiserte omfattes ikke av streiken. De bør imidlertid oppfordres til å melde seg inn i forbundet. Samordning og koordinering Dersom flere forbund innen LOs forhandlingssammenslutning i kommune- 1 4

16 sektoren (LO Kommune) omfattes av streiken i kommunen/fylkeskommunen/ virksomheten/bedriften, bør det vurderes å etablere en samordning mellom streikekomiteene i de ulike forbund. Det bør holdes daglige informasjons- og drøftingsmøter mellom de forbund som er i streik. Dersom både privat og offentlig sektor er i streik samtidig, vil det lokale LO-leddet være et naturlig samordningsorgan. Andre utvalg Den enkelte fagforening bør vurdere om det kan være aktuelt å etablere spesielle utvalg under en streik. Som eksempel kan nevnes informasjonsutvalg og aktivitets-/sosialutvalg. Eksempel på oppgaver kan være: Foreta henvendelser til banker og andre kredittinstitusjoner hvor medlemmer har lån for å få avtale om utsettelse med å betale renter/avdrag m.v. Arbeide med spesielle aktivitetstilbud for medlemmer og familier. (Vil være spesielt aktuelt dersom streiken blir langvarig.) Et av utvalgets medlemmer bør fungere som sosialtillitsvalgt overfor medlemmene så lenge konflikten varer. Informasjonsflyt i organisasjonen Det er viktig å gi informasjon til alle organisasjonsledd. Informasjon vil kunne oppklare misforståelser, styrke forbundet i en konflikt og øke motivasjonen for streiken. Forbundet sentralt vil i den grad det er mulig sørge for å sende ut skriftlig informasjon i form av rundskriv, plakater, løpesedler mv. Denne informasjonen må formidles videre til våre medlemmer og andre arbeidstakere. Den enkelte bør også selv oppsøke informasjon. Forbundet benytter seg vanligvis av informasjonskanaler som Grønn linje (informasjonstelefonen), internett og e-post. Lokale informasjonstiltak Streikekomiteen bør holde daglige orienteringsmøter med streikevaktene. Streikende/medlemmene bør få orientering gjennom løpesedler og streikemøter. Behovet avklares lokalt. Streikemøte må holdes snarest mulig etter at streiken er satt i gang. NB! Husk kulturinnslag på streikemøtene! Sørg for oppdaterte og ryddige oppslagstavler. Informasjon til publikum En av de viktigste oppgavene streikekomiteen har foruten å organisere streiken og gi informasjon til medlemmene, er å gi publikum og lokalpresse best mulig informasjon om bakgrunnen for streiken. 1 5

17 Inviter gjerne lokalaviser, nærradio og nær-tv til et møte på streikekontoret for å gi informasjon. Dersom vi får tilgang til disse mediene, har vi et godt grunnlag for å informere publikum. Streikekomiteen bør utpeke en «pressekontakt» eller en gruppe, alt etter størrelsen på foreningen, som har ansvaret for de eksterne informasjonstiltak. Felles informasjonstiltak med de øvrige forbundene i forhandlingssammenslutningen bør også vurderes. I del B i denne håndboka kan du få flere tips om presse- og mediehåndtering. Stands Å arrangere stands på sentrale steder er en fin måte både å synliggjøre streiken og spre budskapet vårt til publikum. En eller flere stands bør være klare på forhånd. Ikke minst bør streikekomiteen i god tid før streiken finne fram til ett eller flere sentrale steder som egner seg for slik aktivitet. De beste stedene er steder hvor det ferdes mange mennesker samtidig som de helst ikke bør ha det for travelt. Polititillatelse er nødvendig for å avholde stands på offentlige steder. Søknad om tillatelse for å avholde stands rettes til nærmeste politikammer. Søknaden må inneholde hensikten med standen (spre informasjon om streiken), steder og tidspunkt. Husk at det gjerne tar flere uker for politiet å behandle en slik søknad. Undersøk derfor hvor lang tid politiet trenger for å behandle søknaden. Annen informasjonsspredning Vær klar over at dere ikke trenger polititillatelse om dere går rundt med mageplakater for å dele ut brosjyrer og diskutere med folk. Forutsetningen er imidlertid at dere beveger dere rundt på området og ikke står fast på samme sted over lengre tid. 1 6

18 Huskeliste for streikeorganisering S T R E I K E H Å N D B O K Streikekomiteen må undersøke om det er tilstrekkelig med streikemateriell, eller om påfyll er nødvendig. Dersom det er nødvendig med påfyll, kontakt kompetansesenteret. (Fortegnelse over nødvendig streikemateriell, se del B.) Ansvarlig: Streikekomiteen/hovedstreikekomiteen skal ha tilhold i Sekretær i streikekomiteen/hovedstreikeomiteen er Ansvarlig: Streikekomiteen må finne et sted som er stort nok til at medlemmene kan orienteres under streiken. I utgangspunktet kan arbeidsplassen ikke benyttes, men kontakt eventuelt arbeidsgiver. Ansvarlig: Så tidlig som mulig lages et kortfattet informasjonsskriv til medlemmene om at vi står i fare for å gå ut i en konflikt. Beskrive kort om grunnlaget for dette, og at nærmere informasjon gjeldende for det enkelte medlem vil komme senere. Ansvarlig: Det må lages lister over arbeidsplasser/steder hvor der behov for streikevakter. Det må også lages lister over vaktordninger for streikevaktene. NB! Max 4 timer i strekk for den enkelte streikevakt. NB! Ingen streikevakt skal være alene på vakt. Mal til enkelt oppsett av vaktliste finner du i del B. Ansvarlig: 1 7

19 Det må lages rutiner for hvordan streikevakter skal rapportere til Streikekomiteen/hovedstreikekomiteen. Ansvarlig: Det må utarbeides instruks for streikevakter, slik at de vet hvordan de skal forholde seg og hvor de kan henvende seg hvis det oppstår vanskeligheter. Ansvarlig: Det må utarbeides rutiner for hvor, hvordan og når de streikende skal registrere seg. Ansvarlig: Innen angitt frist fra forbundet, sendes samlet navngitte lister til arbeidsgiver med alle medlemmer som blir tatt ut i en eventuell streik. Berørte medlemmer blir orientert skriftlig om uttaket. (Jf. vedlagte mal til brev i del B.). Ansvarlig: Meld fra til arbeidsgiver hvem som er leder av den lokale streikekomiteen straks det er klart at det blir streik. Dermed er vi sikret at dispensasjonsøknader blir adressert til rett person og rett sted. Ansvarlig: Det skal lages oversikt for adresser, telefonnummer, telefaksnummer og e-postadresser. Oversikten skal sendes til vedkommende fylkesorganisasjon og vedkommende kompetansesenter. Ansvarlig: Det lages et beredskapssystem for streikekomiteen/hovedstreikekomiteen. Hensikten er å ivareta ansvaret for å følge media vedrørende tvungen lønnsnemd, avblåsing av streiken, eventuelt andre forhold som gjør at streikekomiteen/hovedstreikekomiteen må tiltre på øyeblikkelig varsel. Ansvarlig: 1 8

20 Følge opp media. Gi informasjon til media hvis det blir streik. Ansvarlig: Følge opp med informasjon til de streikende. Eventuelt lage plakater og andre viktige informasjonsskriv til medlemmene direkte og/eller via lokal presse. Ansvarlig: Behandle, avgjøre og besvare eventuelle søknader fra arbeidsgiver om dispensasjon fra streiken. Dette skal skje fortløpende i løpet av de 4 dagene fra navnelister er levert til arbeidsgiver og til streiken iverksettes. Ansvarlig: Sette opp vaktliste for streikekomiteen/hovedstreikekomiteen. Ansvarlig: Fortsette å behandle, avgjøre og besvare søknader fra arbeidsgiver om dispensasjon fra streiken. Ansvarlig: Ta i mot, behandle og avgjøre alle ulike spørsmål som dukker opp under streiken. Ansvarlig: Ta i mot rapporter og eventuelt iverksette tiltak rundt forhold som streikevakter rapporterer. Ansvarlig: 1 9

21 Tariffmessige forhold Arbeidstakere som blir tatt ut i streik får selvfølgelig ikke utbetalt lønn av arbeidsgiver. Arbeidstakerne har imidlertid rett til å få utbetalt opptjent lønn før streiken. Fastsatt ferie Streikende har krav på å få avvikle ferie som er fastsatt før streiken ble varslet. Opptjent feriegodtgjørelse skal utbetales. Sykmeldte Blir en arbeidstaker sykemeldt av lege før arbeidsstans, ytes sykepenger fra folketrygden. Arbeidsuførhet som inntrer etter at streiken eller lockout er iverksatt, gir ikke rett til sykepenger så lenge arbeidsstansen varer. Retten til sykepenger gjeninntrer fra den dag streiken avlyses, dersom arbeidstakeren fortsatt er sykemeldt. Arbeidstaker som ikke får utbetalt sykepenger fra folketrygden, vil få utbetalt streikebidrag. Ettersom det kun er sykemelding fra lege som gir rett til sykepenger i en streikesituasjon, må derfor egenmelding ikke nyttes dersom det er fare for konflikt. I slike tilfeller bør man derfor få sykemelding fra lege fra første sykedag. Pensjonskasse I den utstrekning medlemskap i Statens Pensjonskasse/Kommunale Landspensjonskasse/Oslo Pensjonsforsikring A/S/Andre Pensjonskasser opphører under streiken, vil forbundet sørge for at det tegnes forsikring som gir tilsvarende rettigheter. Streikestønad De generelle retningslinjene til forbundets vedtekter gir regler for stønad under arbeidsstans. Forbundsstyret fastsetter stønadens størrelse i det enkelte tilfelle. Streikestønad er ikke skattepliktig inntekt. Fagforeningens ansvar Streikekomiteen utarbeider nøyaktige lister over de medlemmer som er tatt ut i streik. På bakgrunn av lista vil forbundet overføre beløp til fagforeningens kasser, som i samarbeid med streikekomiteen står ansvarlig for utbetaling av streikestønad. 2 0

22 Utbetaling administreres av fagforeningen, og foretas fortrinnsvis samme måned som lønnstrekket skjer. Fagforeninger som har medlemmer tatt ut i streik, må be arbeidsgiver om å få opplyst hvor stort trekk det enkelte medlem vil få på grunn av streiken. Dersom arbeidsgiver ikke vil utlevere slike lister, må beregningen foretas på bakgrunn av den enkeltes lønnsslipp. Framgangsmåte Når fagforeningen får trekklister fra arbeidsgiver, beregnes streikebidraget til den enkelte, aktuelle medlem. Fagforeningen fører liste over utbetalt streikebidrag. Utbetalingen kan skje kontant eller ved utsending av giro. Etter at streikebidragene er utbetalt/sendt aktuelle medlemmer, sender fagforeningen regnskapet til forbundet. Regnskapet skal være revidert og sendt forbundet innen 1 måned etter utbetaling. Trekkliste fra arbeidsgiver og kvittering fra den som har mottatt streikebidrag må følge regnskapet. Dersom pengene er sendt pr. bank eller post, må forbundet ha kopi av giroene. Sentralt ansvar På bakgrunn av dette regnskapet, utbetaler forbundet samlet streikebidrag til den enkelte fagforening v/kasserer. De fagforeninger som trenger forskudd fra forbundet for å kunne utbetale streikebidrag, må skriftlig be om et antatt beløp. Forskuddet vil da komme til fradrag ved det endelige oppgjøret. Dersom utbetalt forskudd skulle være høyere enn det endelige beløp, vil dette bli krevd tilbake. Utgifter i forbindelse med møter, bevertning m.m. dekkes normalt ikke. Andre forhold I de tilfeller arbeidsgiver vedtar lockout og eller arbeidstakere blir permitterte som følge av streik i samme virksomhet; faller retten til dagpenger bort «dersom det må antas at vedkommendes lønns- eller arbeidsvilkår vil bli påvirket av tvisten». (Jf. Folketrygdloven 4-22). I nevnte tilfeller vil Fagforbundets medlemmer få streikestønad fra forbundet etter søknad. 2 1

23 Etterarbeid Etter streiken er det viktig å sammenfatte erfaringene. Hva fungerte bra og hva kunne vært gjort bedre? Hensikten er selvsagt å stå bedre rustet til neste streik. En foreløpig evaluering bør lages så raskt som mulig og før streikekomiteen oppløser seg selv. Listen nedenfor er ment som et forslag til en slik evaluering. Forberedelsene Var streikekomiteen passe stor og riktig sammensatt? Fikk dere god nok informasjon fra de andre leddene i Fagforbundet? Fikk dere gjennomført alle nødvendige forberedelser tilfredstillende? Hvis ikke, hva sviktet og hvorfor? Hva slags erfaringer trakk dere i forhandlingene med arbeidsgiver? Gjennomføring Fungerte møtestedet etter hensikten? Fungerte streikemøtene godt nok? Ble de streikende godt nok aktivisert? Fikk dere spredd god nok informasjon om streiken til publikum? Fungerte løpesedler, plakater og annet streikemateriell dere fikk fra Fagforbundet? Nådde vi frem med vårt syn i lokalpresse, eventuelt andre, lokale medier? Fikk dere tilstrekkelig informasjon fra fylkeskontor og forbundet sentralt? Støtte dere på uforutsette problemer med streikebryteri? Punktene ovenfor er ment som hjelp for streikekomiteen til å evaluere streiken. Ikke alle punktene kan vise seg å være like relevante. Samtidig kan selvsagt helt nye og uventede momenter dukke opp som krever en grundig evaluering. Medlemsmøte Når streikekomiteen har gjennomført en foreløpig evaluering, bør det så raskt som mulig innkalles til medlemsmøte. På møtet bør streikeleder legge fram den foreløpige evalueringen som innledning til en debatt blant medlemmene. Etter at medlemmene har sagt sitt, bør streikeleder lage en endelig evaluering. Denne evalueringen oversendes fylkeskretsen som oppsummerer erfaringene. Oppsummeringen oversendes forhandlingsavdelingen sentralt. 2 2

24 DEL B Utfyllende informasjon, nødvendige skjemaer og brevmaler

25 Mer om interessetvister Arbeidstvistloven fastslår at partene har plikt til ikke å nytte kampmidler i tariffperioden. Unntatt fra dette er sympatistreik og politisk demonstrasjonsstreik. De sentrale kampmidlene er streik og lockout. Kampmidler må imidlertid ikke tas i bruk før tariffavtale og arbeidsplasser er oppsagt, og melding gitt til meklingsmannen, jf. Arbeidstvistloven 28. Han kan deretter innkalle partene til mekling. Arbeidstvistlovens 6.1 sier at «En tvist om en tariffavtales gyldighet, forståelse eller beståen, eller om krav som grunner seg på en tariffavtale, må ikke søkes løst ved arbeidsnedleggelse, arbeidsstengning eller annen arbeidskamp.» Videre heter det i pkt. 3, 1.ledd: «En tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om ordningen av arbeids- eller lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold som ikke omfattes av en tariffavtale, må ikke søkes løst ved arbeidsnedleggelse, arbeidsstengning eller annen arbeidskamp før de i 29 og 36 bestemte frister er utløpt. Gjelder tvisten opprettelse av en tariffavtale som skal avløse en tidligere tariffavtale, må dessuten gyldighetstiden for denne være utløpt.» Det er dette som kalles fredsplikten. Forhandlingsprosedyren i interessetvister (Den enkelte aktuelle hovedavtale og Arbeidstvistloven 3, 6, nr. 3 og 29). Det er en omfattende prosedyre som må følges før vedtak om streik eventuelt kan fattes. Som vi skrev innledningsvis, er det arbeidstvistlovens bestemmelser som regulerer prosedyren. For de statsansatte er det Lov om offentlige tjenestetvister som regulerer denne. I denne orientering vil vi imidlertid konsentrere oss om Arbeidstvistloven, som gjelder for alle andre arbeidstakere. Arbeidstvistlovens 29 fastslår at arbeidskamp ikke må iverksettes før avtalens oppsigelsestid er utløpt. Dette er årsaken til at loven legger stor vekt på at avtalene skal ha bestemmelser om oppsigelsesfrister og utløpstid. Hensikten med dette er at partene skal ha rimelig tid til å forberede ny avtale og med dette unngå en eventuell streikesituasjon. Det er videre derfor vi har «sikkerhetsnettene» i Arbeidstvistloven 3 nr. 2 samt den enkelte aktuelle hovedavtale. Melding om plassoppsigelse skal sendes straks til Riksmeklingsmannen. 2 4

26 Denne skal inneholde opplysning om hva tvisten gjelder, hvilke arbeidsgivere som blir berørt, antall arbeidstakere og om forhandling mellom partene er åpnet, samt om den fremdeles pågår eller er avbrutt. I praksis vil melding til Riksmeklingsmannen bli sendt dersom partene ikke kommer fram til enighet i forhandlinger, altså ved forhandlingsbrudd. I forbindelse med revisjon av gjeldende tariffavtale, eller opprettelse av ny tariffavtale gjelder varsel om gyldig plassoppsigelse utvekslet mellom partene som beskrevet i den enkelte aktuelle hovedavtale. Plassoppsigelse skal i form og innhold være som fastsatt i Arbeidstvistloven 28. Begge parter forplikter seg til å varsle disse oppsigelsene minst 14 dager før arbeidskamp settes i verk. Varsel om plassfratredelse (plassoppsigelsens endelige omfang) skal gis med minst 4 dagers frist, og senest i forbindelse med krav om avslutning av meklingen etter Arbeidstvistloven 36. Varsel om utvidelse av konflikten skal likeledes av hver av partene gis med minst 4 dagers frist. Oppgave over de arbeidstakere som skal tas ut i arbeidskamp, skal presenteres den lokale arbeidsgiver/den lokale arbeidstakerorganisasjon minst 4 dager før plassfratredelsen. Vedtak om bruk av kampmidler kan bare fattes av organisasjonene sentralt. Meklingsmannen har da 4 dager på seg for å få partene til enighet. Oppnås ikke enighet, kan streik/lockout iverksettes. Den vanlige saksbehandlingen ved tarifforhandlinger kan illustreres slik: 2 5

27 Gjenopptakelse av meklingen Om meklingen er avsluttet, kan partene i fellesskap kreve den gjenopptatt. (Bestemmelsen nyttes ikke i praksis. I tilfelle vil partene eller en av dem underhånden gi tilkjenne overfor meklingsmannen at en gjenopptakelse vil være ønskelig.) Er det gått en måned etter at meklingen ble avsluttet uten at tvisten er løst, skal meklingsmannen oppfordre partene til nye forhandlinger. I praksis innkaller meklingsmannen til nytt meklingsmøte. For øvrig kan meklingsmannen når som helst rette slik oppfordring til partene. Stortinget kan vedta Lov om tvungen lønnsnemnd dersom en mener at en streik kan være til skade for samfunnet. Frist for melding til arbeidsgiver om plassfratredelse er minst 14 dager. Dette er hjemlet i den enkelte aktuelle hovedavtale. Forbundet må på et tidlig tidspunkt fatte vedtak om hvor mange medlemmer/hvilke grupper som skal tas ut i en eventuell konfliktsituasjon. Vi vil i denne sammenheng presisere at alle Fagforbundets medlemmer innen det aktuelle tariffområde er i konflikt, og at de grupper som er tatt ut i streik må vise solidaritet og være disponible for å delta i det praktiske arbeid en konfliktsituasjon medfører. Melding om streik Blir streik iverksatt, vil det gå ut melding til kompetansesentrene, fylkesorganisasjoner og fagforeninger umiddelbart. Er forbundet i mekling, er det viktig å følge med i radio/tv og på Fagforbundets internettsider og Fagforbundets Grønne linje da melding om meklingsbrudd/konflikt selvsagt vil komme raskere i media enn det er mulig for oss å nå ut med informasjon til alle organisasjonsledd. 2 6

28 Forslag til instruks for streikevakter: S T R E I K E H Å N D B O K Streikevaktene skal oppholde seg i umiddelbar nærhet av inngangen(e) til arbeidslokalene. Streikevaktens oppgave er: 1. Å orientere publikum og andre om årsaken til den pågående konflikt. 2. Å gjøre arbeidstakere som forsøker å komme inn i lokalene oppmerksom på at de går inn i lokalene uten at det er gitt dispensasjon fra streikeplikten for den stilling de innehar. Streikevaktene må søke å holde seg orientert om de dispensasjonene som er gitt. Streikevaktene skal ikke med makt søke å hindre folk uten legitimasjon å komme inn i lokalene, men nøye seg med å notere navnet på den det gjelder. 3. Streikevaktene skal rette seg etter anvisninger fra politiet og ellers opptre på en slik måte at de unngår å bli innblandet i uroligheter. 4. Som hovedregel skal streikevaktene være varsomme med å besvare henvendelser fra massemediene, men henvises til de lokale streikekomiteene. 5. Streikevaktene skal etter å ha gått av vakt rapportere til streikekomiteen hva som har skjedd på vakten. 2 7

29 Mal til enkelt oppsett av vaktplan for streikevakter STREIKEVAKT Navn Streikevakt- Streikevakt- Fra kl. Merknader sted dato til kl. Line Ross Rådhuset Møtt Lars Larsen Sosialetaten Ikke møtt Sofie Jensen Rådhuset Disp. fra streikevakten Tilgjengelig streikemateriell ved kompetansesentrene Streikekontorskilt papp Fagforbundemblem, stort papp + klistremerke Streikevaktmerker (klistremerker) Skjema for dispensasjonssøknader Protokoll for streikekomite Loggbok for streikekomite Orientering til de streikende A4 plakater (Fagforbundet streiker fordi...) A3 plakater (Fagforbundet streiker fordi...) Streikevest Streikehåndbok 2 8

30 Venn med pressen S T R E I K E H Å N D B O K Før, under og umiddelbart etter en eventuell streik vil pressen være opptatt av ulike sider ved konfliktsituasjonen. I stor grad vil fokus være på at brukerne mister viktige tilbud og tjenester. Mange aktører vil være på banen og med høyst ulike motiver. Det kan være vanskelig å komme ut med budskapet Fagforbundet vil ha frem: Hvorfor streik og konsekvensene slik vi ser dem. Andre arbeidstakergrupper som eventuelt også er i streik vil kjempe om spalteplass. Pressen vil ofte, gjerne på eget initiativ, fokusere på dem som ikke er i streik og som må holde hjulene i gang. Arbeidsgiver vil forsøke å fremstille følgene av en eventuell streik ut fra sitt ståsted. Den fremstillingen vil ikke alltid samsvare med virkeligheten slik våre medlemmer ser den. Dette gjelder både omfanget og konsekvensene av en streik. Brukerne av helsetjenester, og ikke minst deres pårørende, kan lett bli engstelige for følgene av en streik. (Hva hvis min mor blir liggende på sykehjemmet uten mat og pleie?) Rett informasjon til rett tid Riktig informasjon i rett tid er det viktigste verktøyet for å unngå eller i alle fall dempe krisemaksimeringen, som kan oppstå og som pressen lett kan bli med på. Fagforbundet sentralt vil gjøre sin del av jobben. Men utover i landet er informasjonen som Fagforbundet lokalt kan gi, vel så viktig. Lokalavis, -radio og -fjernsyn vil konsentrere oppmerksomheten om hva som skjer på det lokale sykehjemmet, på sykehuset eller eventuelt parkeringsforhold og kollektivtransport. Den organisasjonen som makter å forklare årsakene til og konsekvensene av en streik best, vil ha størst mulighet til å nå ut med sitt budskap på en vellykket måte. Nederst på siden gir vi en del råd som kan bidra til færre oppslag av typen «Streik rammer eldre», og kanskje flere av typen «Streik eneste løsning». Hvem har informasjonsansvaret? I mange tilfeller gir det seg sikkert selv hvem som skal ha ansvaret for å svare på henvendelser fra pressen, og ikke minst viktig formidle Fagforbundets budskap inn til pressen. Hvis det ikke er gitt, bør noen utpekes. Uansett kan det være lurt å tenke over hvem som skal ha et spesielt 2 9

31 ansvar for informasjon både til medlemmer og presse. Den eller de bør utpekes relativt tidlig, for eksempel samtidig som streikekomite velges. Det er ingen ulempe om vedkommende som har et spesielt ansvar for pressekontakt, allerede har et godt forhold til en eller flere lokale journalister. Men det er ingen nødvendig betingelse. Den som har et spesielt ansvar for pressen, bør sørge for at Fagforbundets krav og begrunnelsen for kravene er godt kjent i de lokale redaksjonene i god tid før en eventuell streik. Om ikke før, så i alle fall hvis/når brudd er et faktum, kan det være en ide å be om et møte med en journalist i et medium du kjenner godt eller et medium som er toneangivende lokalt. Hensikten med et slikt møte kan være vel så mye å forklare litt om medlemmenes bakgrunn og hverdag, som at journalisten absolutt skal skrive noe umiddelbart. Kort om intervju-situasjonen Tenk på at intervjuet er en mulighet, ikke en forhørs-situasjon (for det siste er det ikke). Tenk positivt og offensivt. Svar på spørsmålene, men tenk på hvilket budskap du og Fagforbundet vil ha frem. Kort om pressemelding Pressemelding er en melding til pressen. Den skal være kort (ikke over en A4-side, og med plass til kontaktpersoner og telefonnumre nederst). Det skal være godt synlig hvor den kommer fra (Fagforbundet). Den skal være datert. Den skal fortelle det viktigste først (ofte kan det være at konklusjonen skal komme først!) En pressemelding skal være appetittvekkende og nysgjerrighetsskapende. Den kan danne utgangspunkt for en egen sak, eller for et intervju. En pressemelding må inneholde noe som er interessant og helst nytt for mange. Fagforbundet sentralt kommer til å sende ut flere pressemeldinger i løpet av en streik. Disse pressemeldingene blir også sendt fylkeskontorene. Når det er aktuelt å sende ut lokale pressemeldinger, er det fullt mulig å benytte hele eller deler av en av disse pressemeldingene og føye til aktuell, lokal informasjon. Fagforbundets nettsted vil være et av de kjappeste og mest etterettelige stedene å hente informasjon under en streik. 3 0

32 11 råd for mediekontakt S T R E I K E H Å N D B O K 1. Sørg for at pressen til enhver tid har en oppdatert liste med navn og telefonnumre til viktige lokale Fagforbunds-representanter (for eksempel hovedtillitsvalgt, lokale streikeledere (i den grad det ikke er samme person), fylkesleder, etc.). 2. Sørg for god kontakt, men ikke ring pressen i tide og utide. Pressen er på jakt etter GODT STOFF, og det er: Geografisk nært, angår mange i kommunen, annerledes og fremfor alt NYTT (men en gammel nyhet kan bli som ny etter noen uker!). Spørsmål som streik eller ikke, hvor mange blir rammet, hva er effekten av en streik, er i de fleste tilfeller eksempel på godt stoff. 3. Ha et klart uttenkt budskap når du henvender deg til pressen og vit hva du snakker om. 4. Er budskapet først og fremst rettet mot brukere, pårørende, arbeidsgiver, andre arbeidstakerorganisasjoner eller mot egne medlemmer? Velg kanal/medium etter hvilken målgruppe du vil nå. Gjennom pressen når du alle, men er budskapet egnet? 5. Er kanalen egnet for å nå de jeg vil nå med mitt budskap? 2 minutter i radio og fjernsyn gir andre og begrensede muligheter enn en avisartikkel eller et leserinnlegg. 6. Husk at du er fageksperten (du vet mye/alt om de streikendes hverdag og krav). Journalisten er generalist (vet litt om mange ting). Han/hun skriver om en sak en dag og en helt annen en annen dag. Ha respekt for hverandres roller. Journalisten har sine faglige kriterier å gå etter når han bedømmer en sak. 7. Unngå våre faguttrykk når du henvender deg til journalister og andre utenfor egne grupper (HTV etc). 8. Tenk effekt av budskapet framhev egne grupper, «tråkk» aldri på andre. Og husk hvem du snakker på vegne av. 3 1

33 9. Gi all informasjon som er nødvendig, men ikke overless journalisten med detaljer. (Er dette interessant for naboen som verken streiker eller merker konsekvensene av streiken?). 10. Du har et selvstendig ansvar for å sjekke at budskapet ditt er nådd frem og oppfattet av journalisten, og du har rett til å be om at dine sitater er gjengitt korrekt. 11. Bruk Fagforbundets nettsted aktivt under en streik. 3 2