Hvordan kan vi lage gode eksamener?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan kan vi lage gode eksamener?"

Transkript

1 Hvordan kan vi lage gode eksamener? Stefan Schauber Centre for Educational Measurement (CEMO) & Helsevitenskapelig utdanningssenter 1 / 33

2 «Nøyaktighet og presisjon» 2 / 33

3 Presisjon «Presisjon, i vitenskapen betegnelse for i hvilken grad en serie gjentatte målinger av det samme forholdet samler seg rundt samme verdi. Målingen har stor presisjon når man gang etter gang treffer samme verdi. Det er viktig å merke seg at dette ikke betyr at man treffer den sanne verdien.» ( 3 / 33

4 Nøyaktighet «Nøyaktighet, i hvilken grad en måling eller en serie målinger gir uttrykk for den egentlig sanne verdien av det fenomenet man ønsker å vite noe om. Målingen har stor nøyaktighet når man er i stand til å treffe nær den sanne verdien» ( 4 / 33

5 Presisjon uten nøyaktighet 5 / 33

6 Nøyaktig, ikke presis 6 / 33

7 Presis og nøyaktig 7 / 33

8 Måling av overvekt/fedme, midjemål Relativ risiko for diabetes type 2, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom i forhold til måling av KMI og livvidde: KMI midjemål < 102 midjemål 102 Undervekt 18,5 Ikke økt Ikke økt Normalvekt 18,5-24,9 Ikke økt Noe økt Overvekt 25,0-29,9 Noe økt Høyt Fedme grad I 30,0-34,9 Høyt Veldig høyt Fedme grad II 35,0-39,9 Veldig høyt Ekstremt høyt Fedme grad III 40 Ekstremt høyt Ekstremt høyt (Siteret fra Måling i en medisinske kontekst. 8 / 33

9 Eksempel: KMI 24,9 og midjemål 101,9 cm Relativ risiko for diabetes type 2, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom i forhold til måling av KMI og livvidde: KMI midjemål < 102 midjemål 102 Undervekt 18,5 Ikke økt Ikke økt Normalvekt 18,5-24,9 Ikke økt Noe økt Overvekt 25,0-29,9 Noe økt Høyt Fedme grad I 30,0-34,9 Høyt Veldig høyt Fedme grad II 35,0-39,9 Veldig høyt Ekstremt høyt Fedme grad III 40 Ekstremt høyt Ekstremt høyt (Siteret fra Måling i en medisinske kontekst. 9 / 33

10 Eksempel: KMI 25,1 og midjemål 102,1 cm Relativ risiko for diabetes type 2, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom i forhold til måling av KMI og livvidde: KMI midjemål < 102 midjemål 102 Undervekt 18,5 Ikke økt Ikke økt Normalvekt 18,5-24,9 Ikke økt Noe økt Overvekt 25,0-29,9 Noe økt Høyt Fedme grad I 30,0-34,9 Høyt Veldig høyt Fedme grad II 35,0-39,9 Veldig høyt Ekstremt høyt Fedme grad III 40 Ekstremt høyt Ekstremt høyt (Siteret fra Måling i en medisinske kontekst. 10 / 33

11 Høyt KMI: 28; Midjemål: 110 Relativ Risiko Ikke økt KMI: 20; Midjemål: 90 KMI: 24,9 Midjemål: 101 KMI: 25 Midjemål: 102 KMI * midjemål Måling i en medisinske kontekst. 11 / 33

12 Høyt KMI: 28; Midjemål: 110 Relativ Risiko Ikke økt KMI: 20; Midjemål: 90 KMI: 24,9 Midjemål: 101 KMI: 25 Midjemål: 102 KMI * midjemål Måling i en medisinske kontekst. 12 / 33

13 Presisjon av en eksamen: Hvor sikker er pass/fail avgjørelser? Presisjon eller «Reliabilitet» 13 / 33

14 Fire resultater, pass score er 65% PASS clear pass pass score (65%) clear fail FAIL 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Percentage Correct Score Presisjon eller «Reliabilitet» 14 / 33

15 Hvor sikker er vi at de strøk/bestod virkelig? PASS pass? pass score (65%) FAIL fail? 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Percentage Correct Score Presisjon eller «Reliabilitet» 15 / 33

16 Usikkerheten ved «pass score» PASS pass? fail? FAIL 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Percentage Correct Score Presisjon eller «Reliabilitet» 16 / 33

17 Hvor stor er (u)sikkerheten? En simulasjon med 50 spørsmål 0 % Confidence for Dichotomous Decision 80 % 20% correct; 100% confidence 62% correct; 25% confidence 68% correct; 47% confidence 98% correct; 100% confidence 90 % 95 % Percentage Correct Score Presisjon eller «Reliabilitet» 17 / 33

18 Eksempel: MED4400 EKSAMEN Confidence for Dichotomous Decision 0 % 80 % hele eksamen 60.2% 70.1% (90 % sikkerhet) 90 % 95 % Percentage Correct Score Presisjon eller «Reliabilitet» 18 / 33

19 Eksempel: MED4400 EKSAMEN Confidence for Dichotomous Decision 0 % 80 % hele eksamen 'Benefit of the doubt': Alle består, som stryker ikke med en 90% sikkerhet 90 % 95 % Percentage Correct Score Presisjon eller «Reliabilitet» 19 / 33

20 Eksempel: MED4400 EKSAMEN Confidence for Dichotomous Decision 0 % 80 % hele eksamen 'Patient safety first': Alle stryker som består ikke med en 90% sikkerhet 90 % 95 % Percentage Correct Score Presisjon eller «Reliabilitet» 20 / 33

21 Eksempel: MED4400 EKSAMEN Confidence for Dichotomous Decision 0 % 80 % hele eksamen 'Kontinuasjon': Vi trenger mer informasjon om disse studentene 90 % 95 % Percentage Correct Score Presisjon eller «Reliabilitet» 21 / 33

22 Presisjon og «indre skranker» Confidence for Dichotomous Decision 0 % 80 % 90 % 95 % hele eksamen 60.2% 70.1% (90 % sikkerhet) nevrologi 55.2% 75% (90 % sikkerhet) ønh 54.6% 77.8% (90 % sikkerhet) øye 56.9% 74.1% (90 % sikkerhet) Percentage Correct Score Presisjon eller «Reliabilitet» 22 / 33

23 Presisjon og «indre skranker» Confidence for Dichotomous Decision 0 % 80 % 90 % 95 % hele eksamen nevrologi ønh øye Percentage Correct Score Klarte hele eksamen men stryker i (minst) et delfag Presisjon eller «Reliabilitet» 23 / 33

24 Presisjon og «indre skranker» Confidence for Dichotomous Decision 0 % 80 % 90 % 95 % hele eksamen 90.7% correct 100% confidence nevrologi 83.3% correct 100% confidence ønh 64.8% correct 11% confidence øye 94.3% correct 100% confidence Percentage Correct Score Beste som klarte hele eksamen og stryker i (minst) et delfag Presisjon eller «Reliabilitet» 24 / 33

25 Presisjon og «indre skranker» Confidence for Dichotomous Decision 0 % 80 % 90 % 95 % hele eksamen 70.4% correct 93% confidence nevrologi 90.6% correct 100% confidence ønh 56.5% correct 83% confidence øye 75.9% correct 95% confidence Percentage Correct Score Lavest score i et delfag Presisjon eller «Reliabilitet» 25 / 33

26 Nøyaktighet og presisjon av en gradert karakterskala Nøyaktighet 26 / 33

27 Presisjon: Samme problemet som før, men fem ganger... 0 % Confidence for Dichotomous Decision 80 % Indifferensområde (50 spørsmål) 90 % 95 % Percentage Correct Score Nøyaktighet 27 / 33

28 Jo flere spørsmål, jo høyre presisjon 0 % Confidence for Dichotomous Decision 80 % Indifferensområde (100 spørsmål) 90 % 95 % Percentage Correct Score Nøyaktighet 28 / 33

29 Jo flere spørsmål, desto høyre presisjon 0 % Confidence for Dichotomous Decision 80 % Indifferensområde (500 spørsmål) 90 % 95 % Percentage Correct Score Nøyaktighet 29 / 33

30 Nøyaktigheit: «Blueprint» for (3 * 4 * 3 =) 36 spørsmål n=3 n=3 Sykdom n=3 Dia Nød Ter Års n=3 A B «Kompetanse» C Nøyaktighet 30 / 33

31 Informasjon fra forskjellige nivåer (F. eks. basiskunnskap - viderekommende - fremragende) Nivå Sykdom Bas Dia Nød Ter Års B C Vid Fre «Kompetanse» Nøyaktighet 31 / 33

32 Sammendrag Presisjon: Hvordan skal man omgå med usikkerhet? Nøyaktighet: Tilsvarer informasjoner man få til følgene man trekker av målinger? Nøyaktighet 32 / 33

33 «Takk for oppmerksomheten» Nøyaktighet 33 / 33

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Bjugn 2.9.214 Økonomiplan 214-17 Visjon Realiser drømmen i Bjugn Overordnet målsetting Livskvalitet Satsingsområder Bo og leve Kultur gir helse Kompetanse og arbeid Tema Indikator

Detaljer

Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring. endring av holdninger/atferd knyttet til fedme

Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring. endring av holdninger/atferd knyttet til fedme Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring endring av holdninger/atferd knyttet til fedme Dr. Med.Grethe Støa a Birketvedt Aker Universitetssykehus Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring

Detaljer

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det Haakon E. Meyer Professor, dr.med. Seksjon for forebyggende medisin og epidemiologi Avdeling for samfunnsmedisin, Universitetet

Detaljer

Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD)

Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD) Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD) En kort gjennomgang med fokus på hva som er nytt «Stadig flere gravide har én eller flere risikofaktorer for svangerskapsdiabetes. Få har lav

Detaljer

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Førsteamanuensis Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole NIH Fitness Fagdag 11.3.2016 Disposisjon Fysisk aktivitet

Detaljer

Eksempel: Forventet levealder

Eksempel: Forventet levealder Eksempel: Årsakskjede 1 hva kan kommunen gjøre med det? 2 og dødelighet er to sider av samme sak Dødelighet, hjerte og karsykdom Dødelighet, voldsomme dødsfall Dødelighet, kreft Hele landet Friskvik Hele

Detaljer

HUNT. Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (26-8) Stig A. Slørdahl Dekanus Det medisinske fakultet 1.6.21 HUNT forskningssenter, DMF, NTNU Norske helsetrender

Detaljer

Overvekt og fedme: konsekvenser for svangerskap og fødsel. Definisjon begreper. Retningslinjer for anbefalt vektøkning. Kropps masse indeks (KMI)

Overvekt og fedme: konsekvenser for svangerskap og fødsel. Definisjon begreper. Retningslinjer for anbefalt vektøkning. Kropps masse indeks (KMI) c unit» ge: menu «Insert» ate and time name of your partment in the r» Apply to all" Overvekt og fedme: konsekvenser for svangerskap og fødsel Definisjon av begreper Forekomst overvekt Komplikasjoner svangerskap,

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Leksvik

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Leksvik FOLKEHELSEPROFIL 214 Leksvik 17 Frafall i videregående skole 29 29 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,11,79 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 22 23 22 prosent

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning?

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? UHRs karakterseminar 28. oktober 2009 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Noe om læringsmål,

Detaljer

Eksempel: Forventet levealder

Eksempel: Forventet levealder Eksempel: Forventet levealder Årsakskjede Kommunens virkemidler Sykdomsindikatorer Bakenforliggende faktorer Sykdom/helse Forventet levealder hva kan kommunen gjøre med det? Kommunens virkemidler Sykdomsindikatorer

Detaljer

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling.

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling. Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling. En retrospektiv studie. Anne Marie Sæther Anestesisykepleier MSc Sykehuset Levanger Klinisk Helsevitenskap,

Detaljer

Hva bør pasienten teste selv?

Hva bør pasienten teste selv? Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom

Detaljer

Utfordringer med de to karakterskalaene.

Utfordringer med de to karakterskalaene. Utfordringer med de to karakterskalaene. Karakterbeskrivelse av D og E uegnet for profesjonsutdanningene? Behov for nasjonal samordning av krav til bestått når skalaen B/IB velges brukt? Unni Vågstøl,

Detaljer

Helseeffekter av styrketrening

Helseeffekter av styrketrening trening og helse Helseeffekter av styrketrening Truls Raastad Forebygging og behandling av overvekt Forebygging av diabetes Forebygging av hjerte- og karsykdom Opptrening etter sykdom Opprettholdelse av

Detaljer

Camilla Bæck Hennig, Klinisk ernæringsfysiolog AFR/ BUA

Camilla Bæck Hennig, Klinisk ernæringsfysiolog AFR/ BUA Camilla Bæck Hennig, Klinisk ernæringsfysiolog AFR/ BUA Disposisjon Identifisere overvekt og fedme hos barn Utfordringsbildet i Norge i dag Overvekt og risiko for sykdom Behandling av overvekt og fedme

Detaljer

Vektdiagnose. Detaljert forklaring av hvordan InBody 720 beregner vektdiagnose.

Vektdiagnose. Detaljert forklaring av hvordan InBody 720 beregner vektdiagnose. Vektdiagnose Detaljert forklaring av hvordan InBody 720 beregner vektdiagnose. InBody 720s vektdiagnose benytter BMI (Body Mass Index) og PKF (Prosent Kropps Fett) for å beregne nivåer av overvekt. Ved

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Roan 8.9.214 17 Frafall i videregående skole 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst.91 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 18 22 22

Detaljer

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Emnekurs i kardiologi 03.-06. februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage Forebygging av hjerte og karsykdom 3 ulike strategier: -befolkningsstrategi

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Personlig trener 2 Spesialisering innen helse og rehabilitering Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Det er et heltidsstudium på grunnutdanningsnivå på 30 studiepoeng med

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

HLB STUDENTHÅNDBOKA. Hviket ansvar har jeg som student? Hva kan jeg forvente av foreleser?

HLB STUDENTHÅNDBOKA. Hviket ansvar har jeg som student? Hva kan jeg forvente av foreleser? HLB STUDENTHÅNDBOKA Hviket ansvar har jeg som student? Hva kan jeg forvente av foreleser? Hva må jeg vite om eksamen? Hvordan skal høgskolen legge til rette for meg og mine medstudenter? Hvordan skal høgskolen

Detaljer

Vedlegg I. Vitenskapelige konklusjoner og grunnlag for endring i vilkårene for markedsføringstillatelsen

Vedlegg I. Vitenskapelige konklusjoner og grunnlag for endring i vilkårene for markedsføringstillatelsen Vedlegg I Vitenskapelige konklusjoner og grunnlag for endring i vilkårene for markedsføringstillatelsen 1 Vitenskapelige konklusjoner Basert på evalueringsrapporten fra PRAC vedrørende den/de periodiske

Detaljer

Rapport Helse- og livsstilsundersøkelsen SAMINOR2

Rapport Helse- og livsstilsundersøkelsen SAMINOR2 Rapport Helse- og livsstilsundersøkelsen SAMINOR2 Evenes kommune September- oktober 2012 Senter for samisk helseforskning, Institutt for samfunnsmedisin, Det helsevitenskapelig fakultet UiT Norges arktiske

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013. Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer

LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013. Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013 Primærforebygging av Knut Weisser Lind hjertekarsykdom - eller Lunger i praksis kort om noen av vår tids Kanebogen legesenter, livsstilsproblemer Har vi livsstilsproblemer

Detaljer

Systematisk ernæringsarbeid

Systematisk ernæringsarbeid Systematisk ernæringsarbeid Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Systematisk ernæringsarbeid Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Agenda Hva er systematisk ernæringsarbeid? Helsefremmende

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Rissa 13.11.214 17 Frafall i videregående skole 18 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst 1,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 22

Detaljer

Sjømat og helse hos eldre

Sjømat og helse hos eldre Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet

Detaljer

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland FOLKEHELSEPROFIL 214 Ørland 17 Frafall i videregående skole 29 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 21 22 22 prosent

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

Vekstkurver for norske barn fra Vekststudien i Bergen

Vekstkurver for norske barn fra Vekststudien i Bergen Appendiks til Júlíusson PB, Roelants M, Eide GE, Moster D, Juul A, Hauspie R, Waaler PE, Bjerknes R. Vekstkurver for norske barn. Tidsskr Nor Legeforen 09;9: 1-6. Vekstkurver for norske barn fra Vekststudien

Detaljer

Sentralmål og spredningsmål

Sentralmål og spredningsmål Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir

Detaljer

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken * Marta Ebbing Bergen, 23. november 2012

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken * Marta Ebbing Bergen, 23. november 2012 Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2011-12* Marta Ebbing Bergen, 23. november 2012 *Til og med oktober 2012 Takk til Fødeinstitusjonene Fagrådet Medisinsk fødselsregister Enhet for mottak

Detaljer

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært

Detaljer

Fysisk aktivitet, kosthold og metabolske risikofaktorer

Fysisk aktivitet, kosthold og metabolske risikofaktorer Fysisk aktivitet, kosthold og metabolske risikofaktorer Marianne Nordstrøm, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Frambu er en del av Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post:

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 13.11.2013 Arkiv: :FA-F03, FA-G20, TI-&30 Arkivsaksnr.: 13/936 Journalpostløpenr.: 13/30132 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post:

Detaljer

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss SØ-109159 Innhold 4 5 5 6 8 9 9 9 10 Hvem kan bli operert? Hva må du gjøre før du kan opereres for overvekt? Fakta om overvektsoperasjoner Laparoskopisk

Detaljer

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Utviklingshemning Forsinket og ufullstendig utvikling

Detaljer

Erfaringer etter ett år

Erfaringer etter ett år Kommunal ø-hjelp døgnopphold i Halden & Aremark Erfaringer etter ett år Institusjonsoverlege Anders Schönbeck Helsehuset for Halden & Aremark anders.schonbeck@halden.kommune.no Helsehuset i Halden Nov

Detaljer

Eksamen i humanbiologi OD desember 2016 kl

Eksamen i humanbiologi OD desember 2016 kl Eksamen i humanbiologi OD2100 02. desember 2016 kl. 09.00-14.00 1 Del 1 Tungpusten fisker Kenneth (56 år) arbeider som fisker og har røkt siden ungdommen. De siste månedene har han blitt tiltagende tungpusten,

Detaljer

Testing av fysisk form. Anne Therese Tveter

Testing av fysisk form. Anne Therese Tveter Testing av fysisk form Anne Therese Tveter Inaktivitet Fysisk inaktivitet er en av de største helse problemene i verden (Blair 2009) Inaktivitet fører til økt risiko for livsstilssykdommer Er assosiert

Detaljer

Hva viser resultater fra Barnevekststudien 2008 2012? Prosjektkurs for Barnevekststudien 2015

Hva viser resultater fra Barnevekststudien 2008 2012? Prosjektkurs for Barnevekststudien 2015 Hva viser resultater fra Barnevekststudien 2008 2012? Prosjektkurs for Barnevekststudien 2015 1 2 3 (kg) Bakgrunn Metode Resultater Oppsummering 33 Utviklingen av vekt hos 8-årige jenter, 1920-2012 31

Detaljer

Eksamensprosedyre #01 Oppfølging av studenter som stryker til eksamen

Eksamensprosedyre #01 Oppfølging av studenter som stryker til eksamen Eksamensprosedyre #01 Oppfølging av studenter som stryker til eksamen Utarbeidet av: Tobias S. Slørdahl, tobias.s.slordahl@ntnu.no Godkjent av: Tobias S. Slørdahl, Eksamensleder Laget/oppdatert: 1. Februar

Detaljer

Last ned Født til bevegelse - Tove Brita Eriksen. Last ned

Last ned Født til bevegelse - Tove Brita Eriksen. Last ned Last ned Født til bevegelse - Tove Brita Eriksen Last ned Forfatter: Tove Brita Eriksen ISBN: 9788245004663 Antall sider: 164 Format: PDF Filstørrelse:32.10 Mb Boka Født til bevegelse, om fysisk aktivitet

Detaljer

UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL. Ingvild Torsen, IFIKK

UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL. Ingvild Torsen, IFIKK UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL Ingvild Torsen, IFIKK ingvild.torsen@ifikk.uio.no ENDRINGER I HOVEDTREKK Tydeligere arbeidsdeling mellom forelesning og seminar (bredde versus dybde) Klarere sammenheng mellom

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I OPPLAND

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I OPPLAND BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I OPPLAND Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Frammøte og usikkerhet i resultatene... 4 2.1 Typiske feilkilder... 4 3. Definisjoner på variable... 5 3.1 Vurdering

Detaljer

Kort beskrivelse/mål: Oppdatering om nye retningslinjer vedr. svangerskapsdiabetes.

Kort beskrivelse/mål: Oppdatering om nye retningslinjer vedr. svangerskapsdiabetes. 1110-1200 SVANGERSKAPSDIABETES Kort beskrivelse/mål: Oppdatering om nye retningslinjer vedr. svangerskapsdiabetes. Hva skal henvises, og hva skal håndteres i allmennpraksis. Foredragsholder: Trine Finnes,

Detaljer

Ernæring og lungesykdom. Fagmøte NSF Faggruppe av lungesykepleiere. Disposisjon: Lungesykdom og overvekt/fedme. Overvekt og fedme

Ernæring og lungesykdom. Fagmøte NSF Faggruppe av lungesykepleiere. Disposisjon: Lungesykdom og overvekt/fedme. Overvekt og fedme Ernæring og lungesykdom Fagmøte NSF Faggruppe av lungesykepleiere Klinisk ernæringsfysiolog Karianne Spetaas Johansen Glittreklinikken 29.03.2011 Mer enn du trodde var mulig! Disposisjon: Lungesykdom og

Detaljer

Repeterbarhetskrav vs antall Trails

Repeterbarhetskrav vs antall Trails Repeterbarhetskrav vs antall Trails v/ Rune Øverland, Trainor Automation AS Artikkelserie Dette er første artikkel i en serie av fire som tar for seg repeterbarhetskrav og antall trials. Formålet med artikkelserien

Detaljer

Helse- og livsstilsundersøkelsen SAMINOR 2. Rapport Porsanger kommune April mai 2013. Senter for samisk helseforskning,

Helse- og livsstilsundersøkelsen SAMINOR 2. Rapport Porsanger kommune April mai 2013. Senter for samisk helseforskning, Helse- og livsstilsundersøkelsen SAMINOR 2 Rapport Porsanger kommune April mai 2013 Senter for samisk helseforskning, Institutt for samfunnsmedisin, Det helsevitenskapelige fakultet UiT Norges arktiske

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011 Overvekt og mat Utsikten hotell Kvinesdal Mandag 12. desember 2011 Det må være balanse mellom energiinntak og energiforbruk Energiforbruk = Forbrenning Forbrenning Brennbart materiale Oksygen Forbrenning

Detaljer

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og

Detaljer

Årsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes Til NN Årsrapport 2010 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 3-4 % av den norske befolkningen, og forekomsten er økende, særlig av diabetes type 2. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene

Detaljer

Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep

Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep Ny statistikk fra høsten 21 (NOIS-6): Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep Overvåkingen gjennom Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) viser at forekomsten av sårinfeksjoner

Detaljer

TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016

TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016 #Helsepolitikk TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016 TNS Gallups Helsepolitiske Barometer #Helsepolitikk Uavhengig (syndikert) undersøkelse Befolkningsrepresentativt utvalg 16 år+ Feltperiode 15. 24.

Detaljer

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE

FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE FAGSPESIFIKKE RETNINGSLINJER FOR KARAKTERSETTING VED INNFØRING AV ECTS KARAKTERSKALA VED SAMTLIGE LÆRESTEDER FOR HØYERE PSYKOLOGUTDANNING I NORGE Skala og retningslinjer Karakterskalaen løper fra A til

Detaljer

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Roar Blom, rådgiver folkehelsearbeid Møte med regionrådenes sekretariatsledere 27. november 2015 Foto: Peter Hamlin 10-90 regelen Helse skapes der folk lever

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Riktig bruk av legemidler en rapport fra LMI. Adm.direktør Pål Christian Roland, LMI NAFs legemiddeldag, torsdag 11. mai 2006

Riktig bruk av legemidler en rapport fra LMI. Adm.direktør Pål Christian Roland, LMI NAFs legemiddeldag, torsdag 11. mai 2006 Riktig bruk av legemidler en rapport fra LMI Adm.direktør Pål Christian Roland, LMI NAFs legemiddeldag, torsdag 11. mai 2006 Ofte gjentatte påstander om legemiddelbruk 1. Legemiddelutgiftene i Norge er

Detaljer

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Birgitte Cetin, R3 Inger Marie Skutle, R4 Marlene Blomstereng Karlsen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset Ernæringskonferanse

Detaljer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen

Detaljer

Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down syndrome, Prader-Willi syndrome and Williams syndrome

Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down syndrome, Prader-Willi syndrome and Williams syndrome Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down e, Prader-Willi e and Williams e Marianne Nordstrøm, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnsoer Redusert helse og levealder

Detaljer

Trening som behandling

Trening som behandling Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2

Detaljer

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken *

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken * Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2013-14* Marta Ebbing Avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre Bergen, 20. november 2014 *Til og med 31. oktober 2014 Takk til Fødeinstitusjonene

Detaljer

Bakgrunn. KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2008 Repeterte målinger. Overvekt: løp for livet

Bakgrunn. KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2008 Repeterte målinger. Overvekt: løp for livet KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2008 Repeterte målinger Arnt Erik Tjønna og Eirik Skogvoll Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Det medisinske fakultet, NTNU Bakgrunn Inaktivitet

Detaljer

Kilder i oversiktsarbeidet

Kilder i oversiktsarbeidet Kilder i oversiktsarbeidet Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Folkehelseprofiler, Kommunehelsa og Norgeshelsa er bra, men Kilder med samme

Detaljer

Svangerskapsdiabetes. Emnekurs, Allmennmedisin 22.01.16. Margit Rosenberg, Seksjonsoverlege fødeavdel. Drammen sykehus

Svangerskapsdiabetes. Emnekurs, Allmennmedisin 22.01.16. Margit Rosenberg, Seksjonsoverlege fødeavdel. Drammen sykehus Svangerskapsdiabetes Emnekurs, Allmennmedisin 22.01.16 Margit Rosenberg, Seksjonsoverlege fødeavdel. Drammen sykehus Svangerskapet er diabetogent Fysiologi i svangerskapet Normalt svangerskap er karakterisert

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Ernæring og kostholdsveileder Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering «Ernæring og kostholdsveiledning» er et heltidsstudium på grunnutdanningsnivå. Det er på 30 studiepoeng

Detaljer

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Det ble startet opp i 1999 Fra høsten 2005 ble vi en egen poliklinikk underlagt medisinsk

Detaljer

4 HVORFOR FRISKLIVSSENTRALER

4 HVORFOR FRISKLIVSSENTRALER 4 HVORFOR FRISKLIVSSENTRALER Helsetilstanden i Norges befolkning er god. Samtidig er det store sosiale ulikheter i helse. Dagens helseutfordringer krever systematisk folkehelsearbeid i alle sektorer og

Detaljer

Aktivitetsmålere som motiverer til økt fysisk aktivitet

Aktivitetsmålere som motiverer til økt fysisk aktivitet Aktivitetsmålere som motiverer til økt fysisk aktivitet Anders Revdal Kommunikasjonsrådgiver Cardiac Exercise Research Group NTNU Innovasjon og fremtidsrettede løsninger for økt fysisk aktivitet Helse-

Detaljer

Sunt og aktivt liv. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Sunt og aktivt liv. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Sunt og aktivt liv Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Helselikningen Helse = biologi * kultur * politikk 2 Kilde: Per Fugelli Redusert helse

Detaljer

Fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon

Fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon Fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon Resultater fra en kartlegging av 9- og 15-åringer Innhold Ikke aktive nok 3 Aktivitet blant 9-åringene 3 Aktivitet blant 15-åringene 3 Om undersøkelsen

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

Sammenhengen mellom synsevne og alder

Sammenhengen mellom synsevne og alder Sammenhengen mellom synsevne og alder Sammenfatning av litteraturgjennomgang Alf Glad Veg- og trafikkavdelingen Vegdirektoratet Statens vegvesen Innledning Bakgrunnen for dette litteraturstudiet er det

Detaljer

Norsk 1 i samisk grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Norsk 1 i samisk grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn FAGPLAN Norsk 1 i samisk grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 30 studiepoeng Dohkkehuvvon Sámi allaskuvla / Samisk høgskole dutkan- ja oahppostivrras 16.08.2010 ášši 87-10. Dohkkehuvvon hálddahushoavdda

Detaljer

Musikkpedagogikkens gjenstandsområde

Musikkpedagogikkens gjenstandsområde Musikkpedagogikkens gjenstandsområde MUS2322-1 Dag Jansson 17. jan 2013 Eleven spiller Bæ bæ lille lam... Det klinger slik:... hva gjør du som klaverpedagog? 1 Begrepsbruk Pedagogikk: Vitenskapen om utvikling

Detaljer

Drop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune

Drop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune Drop in Drop it Drop out Drop in again Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune 1 Er elevene lei av å lære eller lei av å ikke lære? Tidlig innsats Praksissjokk Innhold Knudsen,

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Friskliv, meistring og folkehelse i kommuneplanen

Friskliv, meistring og folkehelse i kommuneplanen Friskliv, meistring og folkehelse i kommuneplanen Regine S. Aklestad, Kva er ein kommuneplan? Kvifor folkehelse i kommuneplanen? Kva handlar folkehelsearbeidet i kommunen om, og kven har ansvaret? Kva

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

Av forfatter Roald Bahr, professor dr. med. ved Norges Idrettshøyskole og nestleder i SEF (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet

Av forfatter Roald Bahr, professor dr. med. ved Norges Idrettshøyskole og nestleder i SEF (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet Skapt for bevegelse Av forfatter Roald Bahr, professor dr. med. ved Norges Idrettshøyskole og nestleder i SEF (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet Allerede for 2400 år siden skrev legekunstens

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for

Detaljer

Masteroppgave i folkehelsevitenskap juni 2009.

Masteroppgave i folkehelsevitenskap juni 2009. Masteroppgave i folkehelsevitenskap juni 2009. Institutt for samfunnsmedisin Universitetet i Tromsø Annika Brændeland Er det forskjeller i KMI og midjemål mellom personer med ulikt utdanningsnivå? Kan

Detaljer

OVERVEKT HOS BARN I HELSESTASJONEN INGVILD MEYER HELSESØSTER/PMTO TERAPEUT

OVERVEKT HOS BARN I HELSESTASJONEN INGVILD MEYER HELSESØSTER/PMTO TERAPEUT OVERVEKT HOS BARN I HELSESTASJONEN INGVILD MEYER HELSESØSTER/PMTO TERAPEUT 09.01.2018 AGENDA HVORDAN FOREBYGGE UTVIKLING AV OVERVEKT OG FEDME HOS BARN OPPFØLGING AV BARN MED OVERVEKT OG FEDME MAT ER LIK

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Innledning

Detaljer

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom Eva Gerdts professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Tromsøundersøkelsen en gullgruve for medisinsk forskning

Tromsøundersøkelsen en gullgruve for medisinsk forskning Tromsøundersøkelsen en gullgruve for medisinsk forskning Indremedisinsk høstmøte a 19.oktober 2017 Sameline Grimsgaard Dr. med, MPH Professor institutt for samfunnsmedisin Leder Tromsøundersøkelsens kjernefasilitet

Detaljer

DIN PERSONLIGE FITNESSVEKT

DIN PERSONLIGE FITNESSVEKT DIN PERSONLIGE FITNESSVEKT BC 535 ENKEL KROPPSSAMMENSETNINGSMONITOR forenklet norsk brukerveiledning 1 Sikkerhetsinstrukser: Denne vekten må ikke brukes av personer med Pacemaker, da den sender et lavt

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS Antall tilmeldte: 130 Antall registrerte og grunnlag for statistikk: 104 Svarprosent ERY: 80% Arendal, 3. oktober 2012 Jan Thorsen Lege og HMS-rådgiver Yrkeshelse As Risikovurderinger

Detaljer

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008)

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Høsten 2003 ble det innført en ny nasjonal karakterskala basert på ECTS-systemet, en bokstavskala med 5 trinn

Detaljer