1 Anbefalinger til fremtidig behov for døgnbehandling og reorganisering av døgntilbudet innen psykisk helsevern for voksne

Transkript

1 Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - Oppsummering av arbeidsgruppenes anbefalinger - 5 delprosjekter 12. februar i år vedtok styret i Helse Finnmark HF prosjektdirektivet for ovennevnte prosjekt. Prosjektet er et underprosjekt av overordnet Strategisk utviklingsplan for Helse Finnmark HF. Etter styrets vedtak ble det utarbeidet omfattende mandat for hver arbeidsgruppe/fagområde. Arbeidsgruppene har avlevert sine rapporter for følgende områder/fagområder: 1. Fremtidig behov for døgnbehandling og reorganisering av døgntilbudet innen psykisk helsevern for voksne. 2. Planlegge å etablere ambulante akutteam (AAT) psykisk helsevern for voksne. 3. Modell for et fremtidig tilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Helse Finnmark. 4. Gjennomgang av psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) og forslag til faglig innretning i Helse Finnmark. 5. Utrede og komme med anbefalinger om innhold og organisering av spesialisthelsetjenestetilbudet i Samisk helsepark. 1 Anbefalinger til fremtidig behov for døgnbehandling og reorganisering av døgntilbudet innen psykisk helsevern for voksne Arbeidsgruppens mandat har vært å vurdere dagens modell for døgnbehandling i Helse Finnmark for den voksne befolkningen. I dag er det tre DPS- er i Finnmark som har enheter plassert på syv ulike steder i fylket. Døgnbehandlingstilbudet innen PHV er lokalisert på fire steder. Ved å ha små enheter som i dag skaper vi hindringer for å utvikle sterke og robuste fagmiljøer på hvert enkelt sted. Det gjenspeiler seg ved store utfrodringer knyttet til rekruttering og stabilisering i Finnmark generelt. Det ligger sentrale og regionale føringer for endrede rammebetingelser, endrede behandlingsmåter, krav om å gjennomføre omlegging fra døgnbehandling til mer dagbehandling, mer poliklinisk behandling, ambulante funksjoner der leger og psykologer deltar, kortere opphold i institusjon, samle tilbudet på færre steder og skape robuste fagmiljøer. Disse føringene har arbeidsgruppen tatt med seg i våre anbefalinger. Ut fra føringer om bl.a. at tilbudet skal gis på færre steder som har sterke og god fagmiljøer har gruppen vurdert to modeller. Den ene modellen er at døgntilbudet i Finnmark skal gis på to steder. På grunnlag av Finnmarks geografi og alt for lange avtander og lang reisetid er modellen ikke å anbefale. Den andre modellen er at døgntilbudet gis på tre steder og det er modellen arbeidsgruppen anbefaler å gå videre med. Arbeidsgruppen mener der er riktig med bakgrunn i føringer at Jansnes må legges ned og 5 av Jansnes 9 sengeplasser flyttes til Alta. Å utvide tilbudet ved posten i Alta vil føre til bedre mulighet for å rekruttere og utnytte spesialister og annet helsepersonell. Dette vil igjen gi et bedre faglig og mer differensiert tilbud til pasientene. Som følge av å etablere én turnus vil også de totale driftskostnadene reduseres. 1

2 For å utvide post Alta bygges det en ny etasje ved Alta helsesenter i tilknytning til dagens korttids - og krisepost. Den videre planleggingen vil ta utgangspunkt i erfaringer fra dagens korttids - og krisepost. I tillegg til flere pasientrom er det behov for flere skjermingsrom, for å kunne behandle enda flere alvorlige psykisk syke pasienter, aktivitetsrom med mer. Arbeidsgruppen slutter seg dermed til anbefalingen i utredingen fra 2009 og anbefaler at Jansnes legges ned og 5 plasser flyttes til Alta. Døgnenheten i Lakselv legges ned og 8 plasser flyttes til Karasjok. Det opprettes en døgnenhet i Karasjok som skal gi tilbud til den samiske befolkningen og befolkningen i Midt-Finnmark. Det foreslås å opprette døgnenheten som en egen enhet tilknyttet til dagens Finnmarksklinikk i Karasjok. Enhetene for TSB og PHV vil være adskilte poster, men organisert med en felles ledelse. Begrunnelsen for å opprettholde 8 døgnplasser i PHV mener arbeidsgruppen er nødvendig for å dekke det framtidige behovet for samiske pasienter i hele landet, i tillegg til pasienter i eget fylke. Døgnenheten i Tana med 10 døgnplasser videreutvikles. Den beholdes i Tana jf. Helse Finnmarks HF sitt styremøte den 28. august, der det ble avgjort at døgnenheten ikke skulle flyttes til nye Kirkenes sykehus. Arbeidsgruppen anbefaler 33 døgnplasser som fordelt på følgende tre steder: Døgnenheten Jansnes legges ned og 5 av 9 plasser flyttes til døgnenhet i Alta, som får i alt 15 døgnplasser. Reduksjonen av 4 døgnplasser forutsettes at det opprettes et ambulant akutteam. Døgnenheten i Lakselv legges ned og sengeplassene flyttes til Karasjok. En døgnenhet samlokaliseres med Finnmarksklinikken i Karasjok med i alt 8 døgnplasser (4 nasjonale senger er øremerket den samiske befolkningen). En døgnenhet i Tana, med i alt 10 døgnplasser. Et kvalitativt godt døgntilbud lokalisert til Finnmark krever at DPS- ene i Helse Finnmark settes i stand til å ivareta alle allmennpsykiatriske funksjoner og ivareta akuttfunksjoner gjennom døgnet (24/7). Døgnenhetene skal i tillegg til annet helsepersonell ha psykiater, psykologspesialist, og annet stabspersonell tilknyttet. Det skal etableres ambulante psykiatriske akutteam (APAT) ved hver DPS/SANKS. APAT skal være veien inn og ut av akuttbehandling for befolkningen i Finnmark. Det skal opprettes en vaktordning i tilknytting til APAT og døgnenhetene med psykiater i bakvakt. Til dette skal det benyttes videokonferanseutstyr. Utstyret og gode erfaringer fra UNN og DeVaVi skal benyttes. Samarbeidet med UNN må videreutvikles ved å inngå en formell samarbeidsavtale. En avtale som kan inneholde UNNs mulige deltagelse i en vaktordning, samarbeid om å sikre rett nivå på pasientbehandling, kompetanseheving med mer. Alternative modeller for døgnbehandling Arbeidsgruppen har vurdert alternative modeller for døgnbehandling, herunder dagens modell, modell med to døgnenheter i foretaket og modell med tre døgnenheter. Arbeidsgruppens vurdering av modellene som legger til grunn 2 døgnenheter i Finnmark Finnmark er et stort fylke med 19 kommuner spredt over et stort geografisk område. Geografien er det viktigste argumentet for ikke å anbefale en tomodellsløsning. Lange avstander mellom døgnenheten i Karasjok og kommunene i opptaksområdet vil gi store utfordringer, både at pasientene får lang reisevei, og når det gjelder fysisk tilstedeværelse ved oppfølging av utskrevne pasienter og oppfølging av spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt for enkeltpasienter. Det er mulig å bruke videokonferanse, men ikke alltid. Spesialistene må bruke for mye av tiden på å reise fra Karasjok til for eksempel 2

3 Kjøllefjord og Vardø, eller fra Tana til Kautokeino. Av erfaring vet vi at dette blir for krevende for helsepersonellet over tid. Nærhet til behandlingstilbudet er et viktig poeng i etableringen av de distriktspsykiatriske sentre. Med bakgrunn i geografi burde det vært 4 DPS - er i Finnmark, men på grunn av liten befolkning ble det etablert 3. Lang reisevei og lang avstand til egen kommune og sosialt nettverk for pasienten er et sentralt argument som taler mot tomodellsløsning. Innleggelse i døgn krever et tett og nært samarbeid med pasientenes pårørende, familie og helse- og omsorgspersoner i kommunen. Dette er vanskelig å få til med lange avstander og mye tid på reising. I tillegg vil opptaksområdet til SANKS bli splittet. På grunn av de store avstandene i Finnmark og den belastningen det medfører for pasienter og ansatte anbefaler arbeidsgruppen ikke en modell med to døgnenheter. Begrunnelse for forslag om å ha 3 døgnenheter innen psykisk helse for voksne Geografiske forhold Finnmark er et stort fylke med 19 kommuner spredt over et stort geografisk område. Geografien er det viktigste argumentet for ikke å anbefale løsning med 2 DPS- er. Færre enheter vurderes ikke som hensiktsmessig grunnet for store avstander mellom de ulike døgnenhetene og kommunene i opptaksområdet. Mange pasienter vil få en betydelig lengre reisevei og oppfølging av utskrevne pasienter vanskeliggjøres. For pasientene er nærhet til behandlingstilbudet viktig (jf. Samhandlingsreformen). Innleggelse i døgnenheten krever dessuten et tett og nært samarbeid med pasientenes pårørende, familie og helse- og omsorgspersoner i kommunen. Dette arbeidet er vanskelig å få til med lange avstander. Det er mulig å benytte videokonferanse, men dette vil alltid være et supplement til den direkte kontakt. Veiledningsoppgaven ovenfor kommune vil også bli vanskelig å gjennomføre. Lange avstander gjør at spesialistene vil bruke mye av tiden sin til å reise til kommunene, noe som begrenser andre viktige oppgaver. Av erfaring vet vi at slik reisevirksomhet kan bli for krevende for fagfolk over tid. Rekruttering og stabilisering vil være vanskelig for DPS- er som skal betjenes store geografiske områder. Tilbudet til den samiske befolkningen Helse Finnmark er pålagt et særskilt ansvar for å videreutvikle SANKS som nasjonal base for psykiatriske tjenester til den samiske befolkning. SANKS har som kompetansesenter også funksjon som samisk utdanningssenter innen voksenpsykiatri og barne- og ungdomspsykiatri. På bakgrunn av de nye reglene for legespesialisering innenfor psykisk helse for voksne har SANKS sendt inn søknad for å få godkjent inntil 9 md. fordypningstjeneste innen transkulturell/samisk psykiatri. Det regnes med at SANKS vil bli godkjent som praksissted for det søkte fordypningsområdet. I en framtidig nyorganisering bør avdelingen fortsatt få et særskilt ansvar for å ta imot samiske pasienter fra hele fylket og fra landet forøvrig, jf. SANKSs nasjonale funksjon. Dette vil sikre samiske pasienters rettigheter til psykiatrisk behandling på eget språk, som de har ifølge norsk lov. Helse Finnmark har ansvar for å tilrettelegge og organisere helsetilbudet slik at denne retten kan realiseres. Tilgangen til samiskspråklige spesialister og personell i et samiskspråklig miljø som bl.a. Karasjok, vil sikre at den svakeste gruppen pasienter, nemlig pasienter med alvorlige og kroniske psykiatriske lidelser, får en likeverdig helsetjeneste. 3

4 Det er viktig at også DPS Vest- og Øst-Finnmark har et særskilt fokus på tilbudet til den samiske pasienten gjennom bl.a. å beholde og rekruttere samiskspråklige helsearbeidere, og ved å ha fokus på kulturkompetanse. SANKS har også i denne sammenhengen et utdannings- og veiledningsansvar. Det har vært vanskeligere å rekruttere fagfolk og spesialister til Lakselv sammenlignet med Karasjok. Dette har forhindret at SANKS kan tilby spesialistutdanning i voksenpsykiatri på samme måte som i barne- og ungdomspsykiatri. En samling av spesialisthelsetjenestene i en framtidig Samisk helsepark vil skape et tilstrekkelig stort og variert fagmiljø som vil tiltrekke seg og stabilisere spesialister og gjøre spesialistutdanning mulig. Sterke og robuste fagmiljøer med døgnenheter i Alta, Karasjok (SANKS) og Tana At den psykiatriske virksomheten i Helse Finnmark konsentreres på færre enheter enn i dag, vil i større grad sikre at fagmiljøene kan opprettholde faglig kvalitet og stabile behandlingstilbud. Det som naturlig peker seg ut når det gjelder framtidig organisering, er en videreutvikling av tre større DPSsentra: Alta, Karasjok (integrert i SANKS) og Tana. En slik tredeling vil, etter vår mening, være det optimale dersom man både skal ta hensyn til befolkningens og kommunenes behov for geografisk nærhet til tilbudene og nødvendigheten av å sikre stabile og levedyktige fagmiljøer. Det vil bidra til å effektivisere faglig og administrativt samarbeid og gi bedre utnyttelse av spesialistressursene. Det er fritt sykehusvalg i Norge der pasienter kan velge behandlingssted ut fra hvor det til enhver tid er ledig kapasitet. Finnmark bør i større grad betraktes som ett felles opptaksområde og ikke geografisk oppdelt etter folketall. Døgnenhetene bør kunne samarbeide slik at pasienter kan legges inn ved den avdelingen som til enhver tid har ledig kapasitet, uavhengig av pasientens bosted. Likevel bør lokale pasienter prioriteres grunnet behandlernes kjennskap til lokalmiljø og dets behandlingsapparat. Mer robuste fagmiljøer forutsetter en videreutvikling og styrking av samarbeidet innad i DPS-ene og mellom DPS- ene. Innad i DPS- ene gjelder det å samarbeide tettere mellom PHBU, VPP og døgnenhetene. Dessuten bør DPS- ene seg imellom etablere faste faglige møter, samordne inntak av pasienter, og bruke sine samlete fagressurser mer fleksibelt. I et framtidig Finnmarksykehuset bør det etter vårt syn også legges organisatorisk til rette for at psykisk helsevern kan samarbeide tettere med somatikken. Den viktigste enkeltfaktoren for å skape og opprettholde et sterkt fagmiljø, er tilstedeværelsen av spesialister (psykiatere og psykologspesialister). Dersom mulighetene for rekruttering og stabilisering av disse faggruppene svekkes, har alle andre gode tiltak liten hensikt. Det er spesielt én ting som framstår som helt sentral for rekruttering og stabilisering av leger og psykologer, nemlig at institusjonen er godkjent som utdanningssted for spesialistutdanning. Det er viktig å sikre at denne muligheten er tilstede på alle de tre DPS- ene, også i en ny framtidig organisering. Det betinger bl.a. at det på hvert DPS finnes både polikliniske tilbud og sengeplasser samt tilstrekkelig fagpersonell. 2 Anbefaling om å etablere ambulante akutteam (AAT) psykisk helsevern for voksne Gjennom rapporten har arbeidsgruppen kommet med en anbefaling til hvordan det er mulig å bedre akutt tilbudet innen psykisk helsevern og rus til befolkningen i Finnmark ved å opprette akutte 4

5 psykiatriske ambulante team. Slik DPS ene fungerer i dag, er ikke tilpasset helsepolitiske føringer hvor det blant annet stilles krav om mer hjemmebehandling, reduksjon av tvang og økt brukermedvirkning. I tillegg er det ønskelig at det i økende grad utredes muligheter for å benytte samhandlingsteknologi i direkte pasientbehandling. Samhandlingsteknologi kan bidra til at pasienter som bor i rurale strøk kan få tilgang til spesialisthelsetjenester på hjemstedet. Tall Norsk pasientregister for 2012 viser at for mange pasienter Finnmark sendes direkte til UNN uten involvering fra lokalt DPS. Rapporten ved alternativ 2 er således et bidrag for å dreie pasientstrømmen til rett sted - på rett tid til beste for pasienten. Det er nærliggende å anta at en del av innleggelsene på UNN/Åsgård kunne vært unngått, og dermed kunne også transportkostnader vært redusert. Ikke minst kunne pasienter vært spart for belastningen med å bli transportert ut av fylket for et kortvarig opphold og vurdering, for så å bli sendt tilbake til det lokale hjelpeapparatet. Arbeidsgruppen har kommet fram til to forslag. Alternativ 1: innebærer at man holder fast ved dagens organisering der man har to ambulante team på dagtid, den ene ved DPS Midt og det andre ved DPS Øst. Alternativ 1 anbefales ikke av arbeidsgruppen. Alternativ 2: er i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger, og det foreslås at det opprettes tre Ambulante Psykiatriske Akutt Team som lokaliseres ved DPS Vest, Midt og Øst. Teamene skal ha 5 baser, det vil si at teamene deles opp og kommuniserer og samarbeider via teknologiske hjelpemidler. Det opprettes også en bakvakts ordning, DeVaVi der en spesialist alltid er i bakvakt, for APAT og for døgnenheten. Spesialisten kan blant annet nåes via videokonferanse og vil således være tilgjengelig uavhengig av arbeidssted og bosted utenom ordinær arbeidstid. APATeamene skal ha en portvaktfunksjon ved innleggelser, det innebærer at kommunelegene skal konsultere DPS ved APAT ved alle innleggelser innen psykisk helsevern. Samhandlingsregelen om at den som sitter med pasienten, bestemmer neste sted må innarbeides internt i egen organisasjon, i UNN. Pasienter skal kunne henvende seg direkte til APAT, og teamene skal kunne arbeide med pasienter ned mot 16 år. I tillegg skal ansatte i APAT ha kompetanse på rus slik at man sikrer robuste og gode fagmiljøer som vil være til beste for pasienten. Arbeidsgruppens anbefalinger Slik som de ulike ambulante team er organisert pr i dag så anbefaler ikke arbeidsgruppen denne organiseringen videre. Arbeidsgruppen finner det viktig og riktig med en annen organisering av tjenestetilbudet til befolkningen i Finnmark. Ytterligere beskrivelse av framtidig tjenestetilbud gis i kapittel 4. Framtidige Ambulante Akutt team får navnet: Ambulant Psykiatrisk Akutt Team, APAT. De ulike APAT i Helse Finnmark HF organiseres som en del av lokalt DPS. APAT organiseres som en egen enhet med egen leder på lik linje med VPP, BUP og døgnavdeling. APATeam lokaliseres til 3 hovedsteder og med 3 filialer i Finnmark. Denne geografiske spredningen er foretatt for å kunne imøtekomme de transportlogistiske og værmessige utfordringer som således er basert på erfaringer fra operativt klinisk personell i Helse Finnmark HF. APAT har en åpningstid mellom , hver dag innbefattet helg og høytider. Vaktansvar og telefon overtas av døgnavdeling fra Det opprettes et direkte telefonnummer inn til hvert APATeam. Informasjon om telefonnummer, tidspunkter for vakt, nedslagsfelt for hvert APATeam sendes til kommunene i opptaksområdet og oppdateres og kvalitetssikres med jevne mellomrom. Ansatte ved døgnavdelingene gies nødvendig opplæring for å kunne håndtere vakttelefonen. Det understrekes her at god systemkunnskap er særdeles viktig. 5

6 APAT i Helse Finnmark skal ha 23/100 % stillinger. Samtlige APATeam skal ha 1-2 ansatte med rusfaglig kompetanse, rus og psykisk helse henger tett sammen. I tillegg til henvisere fra offentlige tjenester åpnes det opp for at pasient kan henvise seg selv til APAT. APAT gjør kontinuerlige inntak av pasienter og følger opp med vurderinger og konsultasjoner så raskt som det lar seg gjøre. Det etableres egne videokonferanserom ved hvert DPS som «skreddersys» for bruk til akuttvurdering av pasienter. APATeam skal i en akuttfase gi tilbud om hjemmebehandling i størst mulig grad, når pasientens tilstand tilsier dette. APAT skal ikke ha et fast antall konsultasjoner, ettersom overordnet mål er å forhindre en forverring hos pasienten. Det etableres en ordning på sikt der APAT har mulighet for å låne bærbare laptopper/ipad til pasienter, på denne måten kan teamet ha «nær» kontakt med pasientene. Samhandlingsregelen: den som sitter med pasienten, bestemmer pasientens neste sted i organisasjonen innføres. APAT skal konsulteres ved alle innleggelser. APAT skal ha en portvaktfunksjon ved alle innleggelser HoNOS tas i bruk av APATeam. APATeam i Helse Finnmark etablerer et samarbeidsforum. APAT etablerer hensiktsmessige samarbeidsforum. APAT etablerer halvårige samhandlingsmøter med kommunene i sitt opptaksområde. Det anbefales etablering av APATeam i Alta, teamet anbefales å bestå av 6 ansatte med lokalisasjon Alta og 4 ansatt med lokalisasjon Hammerfest. APATeam Alta/Hammerfest forventes å være mobil i forhold til omkringliggende kommuner. Åpningstider for teamet vil være fra , på natt vil APAT telefon settes til døgnavdeling. På denne måten er det mulig å gi et (24/7 /365) krise og akutttilbud. Dette er i tråd med mandat spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark. For å sikre likeverdige tjenester til den samiske befolkningen skal man tilstrebe at APAT skal ha ansatte som behersker samisk og har kunnskaper om samisk kulturforståelse. Dersom det er behov for det, anvendes tolk under konsultasjoner med samisk talene pasienter. Det etableres et desentralisert vaktsamarbeid i Klinikk psykisk helsevern og rus i Helse Finnmark. Vaktsamarbeidet bør bestå av overleger/psykiatere ansatt i Helse Finnmark HF, i tillegg bør det søkes å få etablert et samarbeid med overleger ved UNN/Åsgård På bakgrunn av utfordringer i forhold til beleggsstatistikk, og ønske om fullt utnyttelse av ledige senger så er det ikke økonomisk forsvarlig å planlegge drift med et x antall ledige senger samt på bakgrunn av erfaringer fra SPH Ofoten/Narvik regionen har arbeidsgruppen kommet fram til følgende forslag: o Det etableres ikke egne krisesenger ved døgnavdelingene. I samarbeid med døgnavdelingene og APAT skal det utarbeides retningslinjer/prosedyrer for inntak ved frivillig innleggelse akutt psykisk syke. Det skal også utarbeides retningslinjer for hvordan utskriving av andre inneliggende pasienter skal foregå dersom akutt psykisk syke må legges inn akutt. Det innføres et standardisert tilbud om brukerstyrte senger for DPS-ene i Helse Finnmark. APATeam etableres med egen leder, men skal knyttes tett inn mot døgnavdeling i DPS-ene. Arbeidsgruppen anbefaler en tydeliggjøring av partenes ansvarsområde ved akutt psykisk sykdom. Arbeidsgruppens foreslår at man i framtiden har økt fokus på at behandling av psykisk syke starter på det tidspunkt når det er bestemt at pasienten skal innlegges i spesialisthelsetjenesten. På lik linje som ved somatisk sykdom der transporten er en del av behandlingen. o Ledsagerordningen prioriteres og utvides, sørge for at der er samisktalende ledsagere med kompetanse på psykiske lidelser. Dette i samarbeid med Pasientreiser som har det overordnede ansvar for følge tjenester. Det etableres et APATeam som en del av Samisk helsepark. De 6 ansatte i DPS-midt lokaliseres til Samisk helsepark. Samisk helsepark gies et særlig ansvar for å gjøre samisk språk- og kulturkompetanse tilgjengelig for de resterende APATeam i Helse Finnmark HF. Arbeidsgruppen anbefaler at det stimuleres til forskning på virkningen av opprettelse av APATeam. Videre anbefales det at APATeam deltar på samlinger i regi av det nasjonale akuttnettverket o 6

7 Lokalisering, antall team og stillinger Finnmark fylke er landets største fylke målt i areal, men landets minste målt i antall innbyggere (74710 innbyggere pr 1.oktober 2013). Antall kommuner er 19 stykker. Finnmark har et større areal enn hele Danmark. Geografiske utfordringer, transportlogistiske, værmessige utfordringer, antall kommuner og lange reiseavstander tilsier at dersom det skal være realistisk å gi tilbud om tilgang til APAT for alle kommuner, så anbefales det å etablere flere team i fylket. Tabell 1 Lokalisering Framtidig antall stillinger A. Alta/ Hammerfest 10 0 Dagens antall stillinger B. Karasjok/ Lakselv 6 9 lokalisert i Lakselv. I tillegg har de pt en sekretær ressurs C. Tana/ Kirkenes lokalisert i Tana Antall stillinger 23 12,2 Dette utgjør 23/ 100 % stillinger. Inkluderer også lederfunksjonen og 1-2 ansatte med ruskompetanse pr team. A. Team Alta/Hammerfest: Arbeidsgruppen anbefaler 6 ansatte i Alta og 4 ansatt i Hammerfest. Denne arbeidsstedsplasseringen er foretatt fordi det ansees som viktig å kunne gi et tilbud raskt til de omkringliggende kommunene. Teamet i Hammerfest kan enten lokaliseres på sykehuset i Hammerfest, en samlokalisering kan bidra til økt samarbeid med den somatiske delen av helseforetaket. Et annet alternativ kan være en samlokalisering ved BUP Hammerfest. En slik samlokalisering kan være med å bringe voksenpsykiatri og barnepsykiatri nærmere og kan således kunne innvirke positivt på pasientforløpene. Belastningen ifht turnus må fordeles. Det skal være en leder. B. Team Karasjok/Lakselv: Arbeidsgruppen anbefaler 3 ansatte i Karasjok og 3 ansatte i Lakselv. Teamet vil bli en svært viktig samarbeidspart ifht samisk helsepark. Det anbefales en samlokalisering med Samisk helsepark. Teamet skal ha en leder. C. Team Tana/ Kirkenes: Arbeidsgruppen anbefaler 4 ansatt i Tana og 3 ansatte i Kirkenes. Tana ligger strategisk godt plassert midt i Øst fylket og har således kort reisetid til kommuner i nedslagsfeltet. En kan gjøre en samlokalisering med Kirkenes sykehus noe som kan bidra til økt samarbeid med den somatiske delen av helseforetaket. Et annet alternativ kan være en samlokalisering ved VPP og BUP Kirkenes, slik som i dag. En slik samlokalisering kan være med å bringe voksenpsykiatri og barnepsykiatri nærmere og kan således kunne innvirke positivt på pasientforløpene. Teamet skal ha en leder. Teamene deler merkantile tjenester med de øvrige enhetene i DPS ene. 7

8 3 Anbefaling om et fremtidig tilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Helse Finnmark All rusbehandling skal i utgangspunktet foregå på lavest mulig effektive behandlingsnivå, med kommunehelsetjenesten som det viktigste og laveste nivået. Deretter kan poliklinikk og dagbehandling som neste nivå benyttes. Til sist kan døgnbehandling benyttes. Det bør være en målsetting at hovedvekten av behandling innen TSB i Finnmark på sikt skal være polikliniske tilbud. I løpet av 2012 forbrukte Finnmarkingene oppholdsdøgn, som var fordelt med ved Finnmarksklinikken, 2156 ved UNN og 5804 oppholdsdøgn ved de private institusjonene. Dette utgjør grovt regnet ca 30 døgnplasser. Med bakgrunn i at pasienter fra Finnmark kun blir tilbudt døgnbehandling og i liten grad poliklinikktilbud, er det usikkert hvor mye det har og si for dimensjonering av det fremtidige tilbudet. Det er meget viktig med en kort vei mellom TSB og psykisk helse, for å unngå brudd i behandlingsforløpet. Det er også viktig med en erkjennelse at begge fagfelt har særoppgaver og spesial kunnskap for hver sine fagfelt. Det forutsettes en tydeliggjøring av det spesifikke ved behandling av TSB og avhengighetsproblematikk i en ledelse - og fagutviklingsperspektiv. Pasientene skal ikke bli kasteballer mellom TSB og PHV. Arbeidsgruppen ser at det er behov for døgnbehandling som både er kortvarig og inntil et års behandlingstid. Det fremtidige tilbudet i Helse Finnmark skal være omfattende rehabilitering av rusavhengighet uansett type, herunder for pasienter med omfattende psykiske lidelser kombinert med avhengighet. Tilbudet skal inkludere gjennomføring av straff i institusjon jf. Straffegjennomføringsloven 12. Arbeidsgruppen ser at det er behov for døgnbehandling som både er kortvarig og inntil et års behandlingstid. Det fremtidige tilbudet i Helse Finnmark skal være omfattende rehabilitering av rusavhengighet uansett type, herunder for pasienter med omfattende psykiske lidelser kombinert med avhengighet. Organisering av TSB Samarbeidet mellom TSB og psykisk helse skal styrkes uavhengig av hvordan enhetene er organisert. Tett samarbeid mellom PHV og TSB. Veileder IS-2076 Veileder i psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Sammen om mestring, sier at organisering i distriktspsykiatriske sentre er en nøkkelstruktur i spesialisthelsetjenestens desentraliserte tjenester, og i samhandlingen med kommunale tjenester. DPS har allmennpsykiatriske oppgaver som hovedansvar, og det bør arbeides for at de også skal være en nøkkelstruktur i desentralisert TSB. 8

9 Når det gjelder organisering av en helhetlig TSB modell har ikke arbeidsgruppen konkludert, men skissert tre alternative forslag: 1. FKL og døgn Alta (rusenhet) kan organiseres som to enheter i en rusavdeling, sammen med vurderingsteamet. 2. FKL underlegges samisk helsepark, mens døgn Alta underlegges DPS et. 3. Rusenhetene, inkludert polikliniske rusteam, vurderingsteamet, og begge døgnpostene utgjør en rusavdeling i RoP-klinikk. Arbeidsgruppen foreslår en økning fra dagens 12 plasser til 16 plasser, 8 i Alta og 8 i Karasjok. - Etablere 8 TSB plasser i Alta, som er fordelt på 6 ordinære plasser og 2 avrusningsplasser, som samlokaliseres med psykisk helse for voksne i Alta nye helsesenter. - 8 døgnplasser i Karasjok ved Finnmarksklinikken, en reduksjon fra 12 døgnplasser. Det foreslås at FKL, hovedhuset bygges ut med både for døgnbehandling innen TSB - og PHV (som flyttes fra Lakselv til Karasjok). FKL skal ha et særskilt ansvar for den samiske befolkningen. Samlokalisering av TSB og PHV i Alta og Karasjok vil gi mulighet for felles bruk av stabsressurser og felles vaktordning på kveld, natt og i helger. I tillegg kan de bruke felles arealer. 4 Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) og forslag til faglig innretning i Helse Finnmark Faglig innretning - Det er etablert felles rutiner for et helhetlig pasientforløp for BUPene i Finnmark. Arbeidsgruppen vurderer at det er avgjørende at disse rutiner implementeres på de ulike enheter. - Arbeidsgruppen mener det bør etableres halvårlig internrevisjon av det helhetlige pasientforløpet, samt at pasientlistene gjennomgås jevnlig. - Vurdering av rett til helsehjelp videreføres i henhold til dagens praksis. Det etableres rutiner for samkjøring mellom BUPene for sikre like vurderinger. - Arbeidsgruppen ser at det er vesentlig at det er tilstrekkelig utrednings og behandlingskapasitet til enhver tid til å håndtere pasientstrømmen. - Bupene i Finnmark har flere indirekte tiltak enn andre deler av landet. Arbeidsgruppen vurderer at dette har sammenheng med geografiske forhold og indirekte arbeidsmetoder. Det bør undersøkes nærmere om denne forskjellen har sammenheng med ulik registreringspraksis. - Arbeidsgruppen vurderer at det er for lite fokus på barn og unges psykiske helse i avtalene som er inngått med kommunene og mener at dette må tydeliggjøres ved ny/revidert avtaleinngåelse. - Arbeidsgruppen foreslår at den faglige innretning for BUPene er å bli gode på å utrede og behandle de vanligste barnepsykiatriske tilstander. Dette innebærer god samhandling med samarbeidspartnere innenfor psykisk helsevern i Finnmark og med kommunale samarbeidspartnere. - Alle fire BUPene i Helse Finnmark skal ha den nødvendige kompetansen til å gi et likeverdig tilbud til samer som er i behov for psykisk helsehjelp uavhengig av hvor de bor i Finnmark. SANKS har et naturlig ansvar for slik kompetanseheving til de andre BUPene. - Alvorlige, lavfrekvente tilstander bør vurderes i samarbeid med UNN som har universitetssykehusfunksjon. - Arbeidsgruppen mener at det bør etableres et nevropsykiatrisk team i Helse Finnmark. 9

10 - En rettighetsvurdering inn i spesialisthelsetjenesten for samme tilstand. Pasienter i PHBU prioriteres innenfor somatikken. - Samarbeid internt i klinikk psykisk helsevern og rus: Det er arbeidsgruppens vurdering at samarbeidet intern i klinikken har forbedringspotensial på overordnet nivå. - Ungdomspsykiatrisk avdeling: Brukes i henhold til sine faglige intensjoner. Det er imidlertid viktig at denne avdelingen til enhver tid har besatt stabsfunksjoner med lege- og psykologspesialist da ungdommene som legges inn har et symptombilde som er diagnostisk utfordrende. - Familieavdelingen fungerer i henhold til tildelte arbeidsoppgaver. - Praksisen med ambulante team og ambulant virksomhet videreføres. - Ambulant psykiatrisk akutt-team (APAT): Det er foreslått etablert APAT forankret i psykisk helsevern for voksne i Helse Finnmark. Det er foreslått at den nedre aldersgrensen for slik virksomhet settes til 16 år. Arbeidsgruppen er enig i at dette kan være en god løsning. Arbeidsgruppen har vurdert om det er behov for etablering av dedikerte akuttpsykiatriske team i Helse Finnmark for barn og unge. Det er arbeidsgruppens anbefaling at det er så få slike pasienter innenfor PHBU at det ikke er slikt behov. Men arbeidsgruppen mener det er en god løsning at den planlagte målgruppen for etableringen av APAT også omfatter ungdom over 16 år. - Rusteamene: Det bør etableres flere rusteam. Disse team bør ha målgruppe i aldersgruppen 16+ år. Dette er et viktig supplement til BUPenes virksomhet. - PUT: Psykiatrisk ungdomsteam fungerer etter intensjonen. Teknologiske løsninger - Det er en rekke mulige teknologiske løsninger som kan tas i bruk både i forbindelse med indirekte arbeid (møter mv) og direkte pasientarbeid (samtaler, veiledning til foreldre). - Det er etablert en vaktordning DeVaVi innenfor UNN- systemet som styrker og effektiviserer bakvaktsordningen i psykiatriske avdelinger basert på lyd/bildeteknologi. - Arbeidsgruppen vurderer at målgruppen til PHBU er godt egnet for utprøving og praktisering av teknologiske løsninger. Arbeidsgruppen understreker at det er av betydning at det gjøres et forarbeid for å sikre at teknologien kan brukes på egnede rom og at det eksisterer tilstrekkelig Itstøtte til at dette kan fungere. Arbeidsgruppen mener at pilotprosjekter bør komme i gang så raskt som mulig. - Arbeidsgruppen foreslår at det etableres en vaktordning enten i samarbeid med UNN eller mellom legespesialister og eventuelle LIS som etter nærmere vurdering vurderes å ha den nødvendige erfaring til å besitte slike oppgaver. Arbeidsgruppen foreslår en ordning tilsvarende DeVaVi-ordningen. Organisering - Arbeidsgruppen er enig om at det ikke anbefales endringer på antallet BUPer. Det skal være fire BUPer i Helse Finnmark som skal være selvstendige enheter. Arbeidsgruppen har vurdert kraftbuper og satellitter, men har avvist dette. Begrunnelsen for dette er dels geografiske forhold samt at det vurderes å bli vanskeligere å rekruttere nødvendige fagpersoner til eventuelle satellittbuper. Arbeidsgruppen er enstemmig i denne vurderingen. - Arbeidsgruppen vurderer at en videreføring av dagens organisering er en egnet modell for organisering av PHBU inkludert samisk helsepark. Dette innebærer ingen reduksjon i antall enheter eller stillinger. 10

11 Spesialisering, stabilisering og rekruttering - Arbeidsgruppen vurderer at endringer som følge av økte krav til spesialisering av spesialisthelsetjenesten innebærer at mer enn 50 % av behandlere på BUP bør ha lege- eller psykologbakgrunn. Det skal være tilstrekkelig spesialistdekning. - Tradisjonelt er det inngått avtaler med ambulante spesialister for å dekke manglende lokal spesialistdekning. Disse spesialister har ofte svært gode avtaler med lite tilstedeværelse på enhetene. Disse midlene kan brukes til større fokus på rekruttering og stabilisering av stedfaste spesialister, evt. i kombinasjon med teknologiske løsninger. - Arbeidsgruppen anbefaler at det etableres en aktiv rekrutteringsstrategi mot utdanningssteder og tilrettelegging av avtaler med UNN for utdanning av personell. Økonomi - Utredningen innebærer ikke store økonomiske endringer. Arbeidsgruppen forutsetter at dagens nivå videreføres og/eller at de økonomiske rammene øker. - Arbeidsgruppen gjør imidlertid oppmerksom på at det en betydelig gevinst ved å sørge for at den nødvendige bemanning opprettholdes eller økes slik at fristbrudd unngås. 5 Anbefalinger om innhold og organisering av spesialisthelsetjenestetilbudet i Samisk helsepark Målsettingen med delutredningen Samisk helsepark i prosjektet Videreutvikling og ny organisering av Psykisk helsevern og Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er å sikre at den samiske befolkningen får likeverdige spesialisthelsetjenester og god tilgjengelighet på tvers av geografiske, språklige og kulturelle skillelinjer. Tilbudet skal være differensiert, av god kvalitet, helhetlig, sammenhengende og tilpasset pasientenes behov. I utviklingen av tjenesten vil det nasjonale perspektivet og urfolksperspektivet stå sentralt. Arbeidsgruppen har fått i oppgave å levere en innstilling med anbefalinger/rapport om hvilket innhold og hvordan organisering av Sámi dearvvašvuođa siida/samisk helsepark bør være. Arbeidsgruppen vil understreke at en styrkning av spesialishelsetilbudet til den samiske befolkningen vil bety en styrkning av tilbudet til hele befolkningen. Med sin flerspråklige og flerkulturelle kompetanse i tillegg den faglige som en samisk helsepark må inneha, vil dette komme alle innbyggere til gode, uavhengig av etnisk bakgrunn. Det er derfor viktig å se det samiske tilbudet som en integrert del av Helse Finnmark og Helse Nords samlede tilbud. Hovedpunktene i arbeidsgruppens forslag er som følger: Arbeidegruppen går innn for at Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern (SANKS), Finnmarksklinikken og Samisk spesialistlegesenter samorganiseres i Samisk helsepark. En samorganisering og samlokalisering vil etter gruppas mening gi flest synergieffekter faglig og økonomisk. Gruppa går videre inn for at alle enhetene i Samisk helsepark lokaliseres til Karasjok og at det bygges et nytt bygg for Spesialistlegesenteret på området for SANKS. Samisk helsepark skal gi tilbud om behandling til pasienter i opptaksområdet og samiske pasienter fra hele landet som ønsker det. Gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse er SANKS tildelt midler til kompetansesenterfunksjoner. Dette har ført til en utvikling av kliniske tilbud, samt forskning og fagutvikling innen psykisk helsevern. Ved Spesialistlegesenteret har det derimot skjedd en redusksjon av stillinger de senere årene. Arbeidegruppen foreslår derfor en økning i funksjoner og stillinger her, mens det innen 11

12 psykisk helsevern og TSB anbefales en reorganisering og utvidelse av tilbudene innenfor eksisterende økonomiske rammer. For psyksk helsevern og TSB anbefales: o En selvstendig sengepost for TSB på 8 senger og en for psykiatri på 6-8 senger som samlokaliseres i Finnmarksklinikken med samadrift på kveld/natt og i lavdriftsperioder. Enhetene må sikres en størrelse som kvalifiserer som utdanningsted for leger i spesialisering o Samlokalisering av poliklinisk tilbud i voksenpsykiatri, ambulant akutteam og TSB For somatiske spesialisthelsetjenester foreslås: o Opprettelse av nye legespesialiststillinger innen spesialitetene geriatri, fysikalsk medisin/rehab og pediatri o Utvidelse av eksisterende ambulering til senteret innen flere spesialiteter som gyn, lungesykdommer, ortopedi, reumatologi og ØNH o Opprettelse av et geriatri-/demensteam og fysikalsk/rehab team som samarbeider nært med de samiske kommunene. Opprettelse av 6 sengeplasser i samarbeid med Karasjok kommune for utredning innen de to områdene o Gjenåpning av laboratorium og røntgentjenester o Opprettelse av flere hjelpepersonellstillilinger som kreftsykepleier, sykepleier, audiograf, radiograf, bioingeniør, fysioterapeut, ernæringsfysiolog og ergoterapeut o Oppbyggingen av nye tilbud skjer etter en opptrappingsplan o Private samiske avtalespesialister innlemmes i Samisk helsepark Økt grad av ambulering og samhandling med de samiske kommunene innen psykistrai, somatikk og TSB. Det søkes om statlige midler til et prøveprosjekt med Kautokeino kommune innen psykiatri og med Karasjok kommune innen geriatri/demens Felles FoU enhet for alle enhetene. FoU enheten styrkes for å møte behovet finnen alle tre områdene og for økt forskning innen de tre feltene Opprettelsen av et lærings- og mestringssenter for kronisk sykdom Utdanning av samisktalende helsepersonell; både gjennom praksisplasser, hospitering og spesialistutdanning. Videre vil veiledning, undervisning og samarbeid være sentrale oppgaver. Økt grad av kompetanseoppbygging Arbeidegruppen anbefaler at det utarbeides en plan for brukermedvirkning. 12

13 13