NUIT_presentasjon SamUT_050314_01.pptx Sak 3 Status og fremdrift- Arbeidsgruppe for kartlegging av e-meldinger i polikliniske pasientforloep v2.

Transkript

1 NUIT_presentasjon SamUT_050314_01.pptx Sak 3 Status og fremdrift- Arbeidsgruppe for kartlegging av e-meldinger i polikliniske pasientforloep v2.ppt SamUt OSEAN.pptx SAMUT pptx SamUt-5Mars2014.pdf Sertifikatutfordringer for kommunene SamUt Bjoern Larsen.pptx SamUT Gardermoen - PLO CPPA Leverandoerhaandtering.pptx Meldingsutbredelse 2014.pptx

2 NUIT - Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren Mål og rammer for NUIT 2014 SamUt møte 5. mars 2014

3 Kjøreplan Tidspunkt Sak Tid Ansvar Innkalling, dagsorden og referat 5 min Christine Bergland Innledning: Ny regjering - konsekvenser for e-helse 20 min Christine Bergland Evt. sak: Helse Midt meldt sak/tiltak vedr. Adresseregisteret i Arild Pedersen forbindelse med utbredelse av PLO-meldinger Beslutningssak: EKHO - tiltaket 20 min Kristin Bang Beslutningssak: Status prioriterte tiltak i NUIT Kort om status på prioriterte tiltak, jf. statusrapporter 30 min Kristin Bang 1. Utvalgets medlemmer rapporterer status på prioriterte tiltak i egne virksomheter 2. Kort om ikke prioriterte tiltak i NUIT i LUNSJ 45 min Beslutningssak: Forskrift om IKT-standard og NUITs rolle 30 min Jan-Gunnar Broch Orienteringssak: Orientering om Nasjonal handlingsplan for e- 30 min Anita Lindholt helse Beslutningssak: Målsetting, strategi og utvikling av NUIT min Kristin Bang PAUSE 5 min Orientering: Varslede nye store oppdrag fra regjeringen og hvordan dette treffer e-helseområdet 60 min Elizabeth Nygaard (15 min) Norunn Saure (15 min) Endringer i Pasient- og brukerrettighetsloven en forløper til regjeringens «jokere» Evt. /Oppsummering 10 min Christine Bergland Nasjonalt utvalg for IT prioritering

4 Regjeringens målsetting Pasientens helsetjeneste 1. Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven førløper til regjeringens «jokere» - Siste sak på agendaen - 9/14 2. Fritt behandlingsvalg (FBV), ventetiden skal ned og kvaliteten opp 3. «Pakkeforløp» for kreftpasienter 4. Nasjonal helse- og sykehusplan Nasjonalt utvalg for IT prioritering 3

5 Forslag til vedtak EKHO tiltak fra NAV Sekretariatet anbefaler at EKHO tiltaket prioriteres av NUIT til utvikling i 2014 og foreslår tilslutning om følgende vedtak: 1. Utvalget gir sin tilslutning til at EKHO tiltaket standardiseres slik det er fremlagt og utvikles hos EPJ leverandører til fastleger og sykmelder utenfor RHF. 2. NAV må ta ansvar for at standardiseringsarbeidet gjøres i samarbeid med Helsedirektoratet. 3. NAV må ta ansvar for at løsningen for HF konsekvensutredes i samarbeid med Nasjonal IKT. 4. EKHO tiltaket legges til listen over prioriterte NUIT- tiltak for 2013/2014 og «Sykmelding fra HF til NAV» tas ut av tiltakslisten til NUIT Nasjonalt utvalg for IT prioritering 4

6 Status på tiltak pr Kritisk mht gjennomføring innen 2014 Kan bli forsinket mht gjennomføring i 2014 Leverandørinvolvering løftes som en mulig risikofaktor Tiltak som går etter planen

7 Nasjonal handlingsplan for e-helse - innsatsområder Én innbygger én journal Styring, koordinering og prioritering Styrings- og kunnskapsgrunnlag Innbyggertjenester Helsepersonelltjenester Personvern og informasjonssikkerhet Standarder, terminologi og kodeverk Forskning, innovasjon og kompetanse IKT-infrastruktur og felleskomponenter Nasjonalt utvalg for IT-prioritering

8 Svarbrev fra HOD, februar 2014 Vi ber med dette Helsedirektoratet publisere handlingsplanen på egnet måte. Vi ber også Helsedirektoratet følge opp forslaget om årlige tiltaksplaner koblet til prosessene med prioritering av tiltak gjennom NUIT, og på sikt etablering av porteføljestyring av nasjonale tiltak. Nasjonalt utvalg for IT-prioritering

9 Overordnet struktur Tiltaksoversikt Pågående og planlagte tiltak i planperioden - «bruttoliste» + Hoveddokument Overordnet beskrivelse av innsatsområder og tiltak Årlige tiltaksplaner Utarbeides i tilknytning til årlige budsjettprosesser Nasjonalt utvalg for IT-prioritering

10 Styring, koordinering og prioritering av nasjonale e-helsetiltak Nasjonal porteføljestyring Nasjonale arenaer Nasjonale bestiller-roller Finansiering Krav til IKTsystemer Nøkkeltall og indikatorer Kommunikasjon og involvering

11 Videreutvikling av NUIT jf. Nasjonal handlingsplan for e-helse 1. Etablering av nasjonal porteføljestyring i løpet av planperioden 2. Alle tiltak av nasjonal betydning prioriteres i nasjonale e-helse fora 3. Årlige tiltaksplaner på bakgrunn av prioritering i NUIT i tilknytning til budsjettprosesser hos aktørene og statsbudsjettet i HOD 4. Tydeliggjøring av ansvar- og myndighet i den helhetlige prioriterings- og koordineringsprosessen Gradvis utvikling av mandat og sees i sammenheng med sektorens øvrige organ i KommIT, Nasjonal IKT og SamUt mfl Nasjonalt utvalg for IT prioritering 10

12 «Prioriterings- og standardiseringsprosessen» Nasjonale fora E-helsegruppen NUIT Fag- og arkitektur utvalget Drøfter Prioriterer Orienteres og tilslutter Vurderer Forprosjekt Prioriterer utbredelse Orienteres og tilslutter Orienteres om status Følger opp status Innmelder (HNUIT, KNUIT, SamUT, tilsvarende) Prioriterer, filtrerer, kvalitetsikrer og melder inn tiltak/prosjekter til NUIT RHF/HF Tiltakseiere Kommuner Hdir Andre Konsekvens-utreder og melder inn Sikrer forprosjekt Koordinerer bestilling Koordinerer utbredelse Leverandører Orienteres om prioritering Utvikler Orienteres om utbredelse Bredder ut

13

14 SAK 6/14 FORSKRIFT OM IKT-STANDARDER OG NUITS ROLLE Forslag til vedtak: Nasjonalt utvalg for IT prioritering

15 Forskriftens, referansekatalogens og NUITs rolle HOD? Referansekatalog Se gjerne

16 Målsetting NUIT Har prioritert tiltak for 2015 jf. Nasjonal handlingsplan for e-helse og NUITs utvidede mandat f.o.m Har revidert mandat 3. Har koordinert og fulgt opp gjennomføring av NUITs prioriteringer for 2013/ Har gitt innstilling til obligatoriske IT- standarder 5. Har en mer transparent prioriteringsprosess som medfører at NUITs prioriteringer er forankret og kjent i sektoren Nasjonalt utvalg for IT prioritering 15

17 Strategi NUIT Gjennomføring av allerede prioriterte tiltak fremfor igangsetting av nye 2. Prioritere utvikling som i størst mulig grad gjenbruker eksisterende meldingsstandarder 3. Nytteverdi og gjennomføringsevne er overordnede kriterier som vektlegges ved vurdering av tiltak og prioriteringer Nasjonalt utvalg for IT prioritering 16

18 NUIT plan Møte 27. februar: Beslutte målsetting og rammer for Møte 28. mai: Starte drøftinger rundt prioriteringer av tiltak/prosjekter Oversikt over innmeldte tiltak med grunnlag for drøftinger av prioriteringer Tiltaksplan 2014 legges frem til orientering 2. Møte 18. september: NUIT prioriterer tiltak/prosjekter Må foreligge prosjektforslag med nødvendige **konsekvensutredninger *Til hvert møte legges frem en statusrapportering for NUIT 2013/2014-prioriteringer med forslag til aksjoner for å sikre fremdrift ** Nasjonalt utvalg for IT prioritering 17

19 Nasjonal handlingsplan og veien videre Utarbeide tiltaksplan for 2014 Leveranser i 2014 Berørte aktører/interessenter Endring i systemer Behov for standard, terminologi og kodeverk Avhengigheter og forutsetninger Innspill til tiltak for 2015 Nærmere informasjon til tiltakseiere i løpet av kort tid brev sendes ut med frist 28. mars for innmelding av tiltak Handlingsplanen publiseres i april Nasjonalt utvalg for IT-prioritering

20 Til NUIT møte 28. mai 1. Oppfølging av 2013/ prioriteringer, aksjoner og statusrapportering 2. Avklare kriterier for tiltak/prosjekter som skal til prioritering i NUIT, mht. riktig nivå: Størrelsesorden (økonomi mm.) Forarbeid (forankring, behandling, dokumentasjon) 3. Tydeliggjøring av roller i NUIT innmelder, tiltakseier og tiltakskoordinator Tiltakseiers ansvar for finansiering av egne representanters deltakelse 4. Behandle innmeldte tiltak Filtrere og faglig vurdering i Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Bidra til at et minimum av beslutningsgrunnlag foreligger (prosjektmandat/forslag konsekvensvurderinger, jf. Prøve ut prioriterings- scoringsmetodikk (nytteverdi og gjennomføringsevne) Nasjonalt utvalg for IT prioritering 19

21 Nasjonalt utvalg for IT-prioritering 12.september 2013

22 Legger dagens løsninger for e-meldinger til rette for god samhandling og dokumentasjonsprosess knyttet til polikliniske pasientforløp? Prosjektgruppen for e-meldinger i Helse Midt-Norge RHF Anne Solberg, prosjektleder Helse Nord-Trøndelag HF

23 Oppdrag til program for meldingsløftet i Helse Midt-Norge Det er utformet et mandat for å utrede om dagens e-meldinger er tilpasset bruk for pasientforløp som er polikliniske. Mandatet ble vedtatt i siste SamUT-møte, med forutsetning om at det skulle presiseres nærmere i samarbeid med Helsedirektoratet Programleder Hilde Grimnes Olsen, prosjektleder Anne Solberg har hatt møte med Annebeth Askevold og Astrid Brevik Svarlien hvor mandatet er noe presisert. Mandatet følger som eget vedlegg

24 Mandat: Utarbeide prosessbeskrivelse for polikliniske forløp. Pasientforløp for barn og unge skal være blant fagområdene som beskrives Sørge for å ivareta faglige dokumentasjonskrav og lovkrav Kvalitetssikre at forslag til standardisert dokumentasjons og samhandlingsprosess er i henhold til «Prioriteringsforskriften» og «Lov om pasientrettigheter» Vurdere om det er behov for tilpasninger i gjeldende nasjonale prioriteringsveiledere Vurdere om det foreligger grunnlag for forslag til en felles elektronisk dokumentasjonsprosess for polikliniske pasientforløp.

25 Mandat fots. Levere forslag til standardisert elektronisk dokumentasjons- og samhandlingsprosess for polikliniske pasientforløp. Arbeidsgruppen skal også levere forslag til en elektronisk standardisert dokumentasjons- og samhandlingsprosess for pasientforløp der pasienten er barn. Koordinere seg mot pågående arbeid for NUIT-tiltakene: Vedlegg til meldinger, dialogmelding og henvisning mellom HF Utarbeide saksframlegg til SamUT som kan benyttes for underlag til NUIT for vurdering av videre prioritering.

26 Arbeidsgruppe, referansegruppe og framdrift Det opprettes en arbeidsgruppe med representanter fra foretakene i Helse Midt-Norge, fastlegesiden og kommunehelsetjenesten. Anne K. Solberg, Helse Nord-Trøndelag HF vil ha ansvar for arbeidsgruppas framdrift og leveranse. Arbeidsgruppa møtes jevnlig i periode mars-juni. Arbeidsgruppa skal levere forslag til en elektronisk standardisert dokumentasjonsprosess for polikliniske pasientforløp til SamUT-møte i Juni Målsetting at man på bakgrunn av utredningsarbeidet kan forelegge NUIT evnt tiltak for prioritering i september 2014.

27 Kartlegging prosesser- gruppering Kartleggingsøvelse 1, forventet korte enkeltstående polikliniske pasientforløp (Tilfeldig utvalgte fagområder) : Hjertesykdommer Ortopedi Kartleggingsøvelse 2, felles kartlegging for polikliniske pasientforløp der pasienten er barn: Psykisk helsevern barn og unge Habiliteringstjeneste for barn og unge Barnesykdommer Kartleggingsøvelse 3, felles kartlegging for polikliniske pasientforløp der pasienten går i mer langvarige forløp: Rehabilitering Habiliteringstjeneste for voksne Psykisk helsevern voksne Rus

28 Nasjonal forankring- referansegruppe SamUT oppretter en nasjonal referansegruppe som skal ha forslag til høring, og ha mulighet for å komme med veiledning og tilbakemeldinger under veis i utredningsarbeidet. Referansegruppen vil ha åpen mulighet for å komme med innspill, delta på kartleggingsøvelser og også høres under veis i prosessen. Innspill på hvordan referansegruppen kan involveres best mulig?

29 EDI-adresse Koordinering ebxml Standard Tjenestebasert adressering Organisasjonsnummer HPR-nummer PKI Mappingløsning Søk Sertifikat Kvittering Oppslag 2-nivå HerID OSEAN Oppdatering Forvaltning Meldingstjener Melding Nedlasting Automatisk Integrasjon Tjeneste Kommunikasjonspart Avdeling Gardermoen

30 BAKGRUNN Økende bruk av elektroniske meldinger Avgjørende med nasjonalt adresseregister for å understøtte elektronisk samhandling i sektoren. Adresseregisteret i NHN etableres (2006)

31 UTFORDRINGER MED ADRESSEREGISTERET Lav kvalitet på innhold Lite tatt i bruk Registrering basert på manuelle rutiner med stor risiko og sårbarhet Den enkelte virksomhet/lege ansvarlig for oppdatering Manglende integrasjonsløsninger

32 RESULTAT Adresseregisteret oppdateres i praksis ikke Få bruker Adresseregisteret som kilde Mange tilfeller av feil i meldingsutveksling

33 TILTAK: OSEAN Automatisk oppslag etter kommunikasjonspartinformasjon ved meldingsutveksling Automatisk oppdatering av egen informasjon til Adresseregisteret Muligheter for søk etter ny kommunikasjonspart eller innhenting av liste over aktuelle kommunikasjonsparter

34 MELDINGSLØFTET STARTET 3 OSEAN PROSJEKTER Utbredelse Kommune OSEAN RHF Allmennlege

35 SUKSESSFAKTORER Kapasitet hos systemleverandører Prioritering hos RHF Håndtering av HER-ID og støtte for tjenestebasert adressering Alle må håndtere gammel og ny adresseringsmetode, i en overgangsfase Samtidighet Koordinering

36 OSEAN Allmennlege Anskaffelse Hdir/Meldingsløftet NHN OSEAN Utbredelse Utbredelse Leverandører OSEAN Kommune Bergen kommune/pwc Leverandører OSEAN RHF RHF RHF

37 MÅL OG RESULTAT

38 MÅLTALL 90% av alle legekontor med OSEAN innen % av alle kommuner med OSEAN innen % av alle HF med OSEAN innen

39 OSEAN RHF

40 OSEAN KOMMUNE * * Estimert basert på samtaler med leverandører

41 OSEAN ALLMENNLEGE

42 2013 ALLMENNLEGE UTBREDELSE

43 AVSLUTNING OSEAN UTBREDELSE OSEAN Utbredelse v/nhn avsluttes 1.oktober 2014 OSEAN forvaltes videre av Hdir som en del av Adresseregisteret NHN bistår videre prosesser v/tjenesteansvarlig for AR

44 Legg inn et bilde som passer programmet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Digital Samhandling SAMUT Forvaltning av virksomhetssertifikater

45 Utfordringsbildet Bestillingsprosessen gjøres av Sykehuspartner Integrasjonstjenester, men: det er HFene selv (adm dir eller delegert person) som aktivt må signere bestilling og som mottar aktiveringskode med mer aktiviteten er svært perifer for HFene og dermed drøyer ofte selve gjennomføringen av bestillingen info om aktiveringskoder med mer kommer på avveie 2

46 Bestillingsprosessene 2 prosesser: En for helserelaterte meldinger (se ovenfor) En som NAV har krevd og som håndteres av Bluegarden på vegne av HF-ene Disse prosessene er ikke koordinerte og kan skape problemer 3

47 Er oppslagsmekanismene i AR/Buypass gode nok til å håndtere ulike sertifikater for samme virksomhet? Slik vi tolker pekerstrukturen som nå ligger der, er dette godt nok. Parallelt er det en regel for at eldste gyldige sertifikat skal benyttes dersom flere returneres. 4

48 Kan man klare seg med ett sertifikat pr virksomhet hvis man utnytter alle attributter i virksomhetssertifikatet? Vi ser ikke behovet for flere sertifikater pr virksomhet, men overlater til Hdir EISI å avklare dette. 5

49 Fremtidsbildet Det enkleste vil være om det til en hver tid kun er ett gyldig sertifikat pr HF og at tjenesteleverandører som Sykehuspartner og tilsvarende kan ivareta alt vedlikehold - inklusive bestilling av nye Det må etableres mindre sårbåre forvaltningsmodeller for sertifikater ved legekontorer og i kommuner NAV (og e-resept) må forholde seg til at de ikke er alene om å benytte sertifikater i meldingsbasert kommunikasjon 6

50 Status arbeid i Helsedirektoratet Annebeth Askevold SamUT 5. Mars 2014

51 Innhold Status på NUIT-tiltak PLO-meldinger ut over versjon 1.6 Status arbeid med avklaringer i forhold til adressering Meldingshjelp

52 Historikk PLO-meldinger ELIN-k prosjektet ble avsluttet uten at utskrivningsrapporten ble pilotert. Meldingene ble revidert våren 2012 for å støtte opp om samhandlingsreformen. Denne revisjonen er snart klar til utbredelse (v1.6) Videreutvikling er prioritert i NUIT Arbeidet er startet

53 NUIT tiltak PLO-meldinger ut over versjon 1.6 Tiltakseiere: Nasjonal IKT KS Helsedirektoratet på vegne av allmennlegene Tiltakskoordinator: Helsedirektoratet NUIT-tiltak og standardiseringsprosessen:

54 Styringsgruppe - deltakere Nasjonal IKT: Bjørn Engum, Senterleder ved Nasjonalt senter for Samhandling og Telemedisin, Universitetssykehuset Nord-Norge HF Kjell Arne Grøtting, Programleder for Digital Samhandling i Helse Sør- Øst. Norsk helsenett: Heidi Slagsvold, Prosjektleder KS/KomIT Kirsti Kierulf, Leder KommIT Helsedirektoratet Geir Meland, avdelingsleder avdeling arkitektur, metode og standardisering

55 Arbeidsgruppe Norsk forening for allmennmedisin: Bruker av Plenario: Odd Lauvskard Bruker av Winmed: Lasse Folkvord Bruker av System X: Lars Wefring KS Region Vest, Bergen Kommune: Astrid Simonsen (Profil) Torolf Slettevoll (CosDoc) Region Oslo, Oslo Kommune Anne Marit Rennemo (Gerica) Camilla Holm (Gerica) Region Midt, Værnes Regionen Iver Sunseth (Profil) Region Nord, Alta kommune Hege Stenbakk Nasjonal IKT Helse Nord: Gro Wangensteen, UNN HF Helse Vest: Ove Nordstokke, Helse Stavanger Helse Midt: Jane Wik, St.Olavs Hospital Helse Sør- Øst: Sonja Brugman, Ahus Helsedirektoratet Astrid Brevik Svarlien Bjørn Grøva Annebeth Askevold (prosjektleder)

56 Viktige milepeler fra forslag til mandat Etablert styringsgruppe ( ) Etablert arbeidsgruppe ( ) Revidert standard klar til utprøving Blir sannsynligvis endret til basert på innspill fra arbeidsgruppen ( ) Godkjent plan for utprøving (ny dato ) xx.xx.2015 Utprøving av standarden er avsluttet xx.xx.2015 Evaluering av standard etter utprøving xx.xx.2015 Fastsatt standard etter høring

57 Tentativ plan for standardiseringsarbeidet Arbeidsgruppemøte 1: (Oslo) er gjennomført Arbeidsgruppemøte 2: (Trondheim) Alle påfølgende datoer er tentative og vil bli forskjøvet i samråd med arbeidsgruppen og styringsgruppen Leverandørmøte før sommeren (tentativt) Telefon/videomøte med arbeidsgruppe Uke 18 Sende til kommentering: (juni?) Telefon/videomøte: Kommentarrunde arbeidsgruppe (september) Innarbeide kommentarer - publisere dokumentasjon

58 Videre fremdrift Vil vurdere behov for å jobbe i mindre grupper Se på arbeidsflyten Se spesielt på utskrivningsrapporten Dialogmeling Vurdere forenkling Se på alle meldinger og vurdere behov, innhold, mulige forenklinger og mulige utvidete bruksområder Legemiddelinformasjon Samkjøre med eresept og legemidler i bruk Polikliniske forløp er PLO-meldingene aktuelle?

59 Status arbeid med avklaringer i forhold til adressering Etablert en arbeidsgruppe med representanter fra HF Avholdt et møte Nytt møte i morgen Den største utfordringen er avsenderadresse på HF Må sikre entydig bruk og forståelse i helse sektoren

60 Tjenestebasert adressering - prinsipper Målsetting Robust og enhetlig metode Felles adresseringsmetodikk uavhengig av geografi Trenger ikke kjenne intern organisering til HF, kommune mv Viktig at meldingen kommer frem til riktig fagsystem EPJ må kunne «koble» sammen meldinger i en dialog Tanken bak tjenestebasert adressering er at de som sender meldinger til kommunen ikke må kjenne til hvor pasienten fysisk er lokalisert, eller hvilken arbeidsgruppe som følger opp pasienten. 11

61 Utfordringer - HF HER-id skal benyttes for å identifisere kommunikasjonsparter Adressering inn til HF fungerer i dag Alle HF «mapper» tjenesteadresse til intern organisatorisk enhet Tjenesteadresser på avsender er i liten grad tatt i bruk Mye kommunikasjon benytter organisasjonsnummer eller HER-id på virksomhetsnivå «Manuelle» avtaleoppsett bidrar til at dette fungerer Målsetting er automatisk oppdatering og felles nasjonale rutiner Manglende samtidighet bidrar til lokale løsninger og ulike EPJ stiller ulike krav I påvente av at DIPS og DocuLive har støtte for HER-ID, vil det være behov for mapping både til og fra HF

62 Strategi for å få på plass en løsning Arbeidsgruppe med HF-representanter er opprettet. Løsningsalternativer må forankres internt i arbeidsgruppen Arbeidsgruppen må vedta en beslutning ift løsningsforslag Løsningsforslaget sendes på kommentarrunde hos EPJ-leverandørene, NAV, NPR, KS, NHN, eresept/kj og Helfo RHFene utarbeider plan for innføring av permanent løsning med å ta i bruk tjenestebasert adressering i eget EPJ (langsiktig løsning) Basert på innspill utarbeides en tiltaksplan med roller og ansvar, inkl frist for utarbeiding av permanent løsning Tiltakene utføres ihht tiltaksplan

63 Kriterier for nye koder Ønsker en nasjonal gruppe som kan sette opp kriterier for nye koder Eget fagsystem fysisk, logisk, sikkerhet/tilgang Hvor stort skal mangfoldet være? Diagnose behandlingsområde? For eksempel kreftkoordinator Enkel prosess for å opprette nye koder Starter med en gruppe med kommunerepresentanter

64 Referansegruppe med Kommunerepresentanter 3-6 personer Bør dekke de tre sentrale fagsystemene Bør ha geografisk spredning Koder for lovpålagte tjenester må kunne opprettes uten en omfattende prosess Grunnprinsipper for oppretting av nye koder bør kunne være plass i løpet av våren Kort høring bør sendes ut til allmennleger og HF Vurdere om gruppen skal ha med allmennleger og HF

65 KommIT Virksomhetssertifikater i kommunene Erfaringer og utfordringer Samut , Bjørn Larsen KommIT

66 Bestilling av virksomhetssertifikat - utfordringsbildet Passe på når sertifikatet går ut. Helseaktøren har ansvaret. Forprosjektrapport meldingsovervåking KomIT: Det er mangelfulle rutiner for vedlikehold og administrering av sertifikater samt andre kritiske data som adresseregister Sertifikater utløper og /eller er ikke registrert korrekt. Jfr. E-signaturloven kap.1, 4 utstedes sertifikater kun for en begrenset periode av gangen. Årsaken til at denne perioden er definert til 3 år, er en fortolking av loven som leverandørene av sertifikater har foretatt. Dette betyr at sertifikater utløper hvert 3. år, og kan da ikke brukes lengre. Et nytt sertifikat må bestilles av den juridiske ansvarlige for organisasjonen eller av en med fullmakt for dette. Det kreves teknisk kompetanse å bestille riktige sertifikater, installere disse og registrere dem korrekt i adresseregisteret og hos kommunikasjonspartnere. Denne type kompetanse er ikke noe eksempelvis legekontorer innehar. Det kreves IT-støtte for både kommuner og legekontorer for å oppdatere sertifikater. Kommunikasjonspartnere får ofte ikke oppdatert nye sertifikater i egne lokale adresseregistre, og konsekvensen er at meldinger ikke kan leveres elektronisk. Ansvaret for vedlikehold av egne opplysninger i NHNs adresseregister ligger hos leger og andre som ikke har kompetanse til vedlikehold KommIT

67 Sertifikatutfordringer forts Stor jobb med skifte uten Ocean-funksjonalitet Varsle til alle komm.parter hvis du har mange Oslo kommune måtte rundt på alle legekontor for å skifte (I Sandefjord har de ordnet det selv/supportavtale) Husker ikke fra gang til gang hvordan vi gjennomførte hele prosessen (teknisk) Sertifikatleverandør endrer teknisk løsning underveis KommIT

68 Bestillingsrutiner for oppslag i AR/Buypass Brukere av DIPS Communicator får varsel ca 1-2) mnd. før sertifikatet går ut Leverandørene, i alle fall ACOS og MediLink, setter i gang prosessen med fornyelse av sertifikatet på eget initiativ, men vi kan velge å gjøre det selv. Fylle ut riktige skjemaer. Undertegnes av rådmannen eller den rådmannen har gitt skriftlig fullmakt Buypass kontakter rådmannen for verifisering før utstedelse av nytt sertifikat Varsle samarbeidsaktørene om å at virksomheten får nytt sertifikat - mail KommIT

69 Klarer vi oss med ett sertifikat pr. virksomhet? Sandefjord har ett som brukes for PLO og helsestasjon og ett for legevakt Vi tror det kunne fungert med ett sertifikat, men er usikre. Vil det da være mulig å sende meldinger mellom ulike systemer i kommunen, eks mellom PLO og legevakt? Vi vet at flere sertifikater skaper problemer pga for dårlig identifikasjon Det blir mer vedlikehold KommIT

70 Ønsker om forbedringer Vi ønsker at fagsystemleverandørene?, sertifikatleverandørene? påtar seg varsling. NHN må ha ansvar for at det tekniske funger der NHN gjør endringer, eks. ldapstreng. Ansvaret for innholdet i adresseregisteret vil fortsatt ligge hos den enkelte helseaktør. Gir dette nok sikkerhet? Sertifikatene i AR må merkes tydelig slik at kommunen enkelt kan se hvilket sertifikat som skal brukes, f.eks ifht PLO-meldingene Når NHN gjør endringer i oppsett på ldap-strengen må de sørge for at endringen iverksettes for alle sine kunder. Hvis ikke dette gjøres, og kommunen har flere sertifikater, så vil et fremdeles gyldig sertifikat ta over for det utgåtte, istedenfor at det nye riktige blir tatt i bruk. Kan autentisering gjøres på en annen måte? Ikke bytte ut men fornye? Avtale og ikke teknisk? Sjeldnere? KommIT

71 1 Endre rutiner for vedlikehold av sertifikater og data Følgende løsninger bør vurderes for å endre rutiner for vedlikehold av sertifikater og data : Redusere oppgaven med oppdatering av egne sertifikater for fastleger og andre uten IKT-faglige forutsetninger for denne oppgaven gjennom: - Utvidet bruk av leverandør-assistert oppdatering av sertifikater gjennom bruk av fullmakter til sertifikat-bestilling. Både fagsystem-, meldingstjener- eller sertifikat-leverandør bør kunne påta seg rollen. - Utføre CPP/CPA-initiativet automatisert oppdatering av data i Helsenett fra meldingstjenere er et middel til å øke kvaliteten i meldingsutvekslingen. - Påvirke det nasjonale arbeidet med IKT-arkitektur ift. hvordan sertifikathåndtering skal skje på tvers av offentlig sektor. Forslag til konkrete tiltak på kort sikt: 1. Identifisere hvordan SMS-feil kan unngås, designe løsning for dette 2. Informere fastleger mv. om muligheten for at leverandør har ansvar for sertifikatvedlikehold 3. Gjennomføre en juridisk vurdering av maksimal periode et sertifikat kan utstedes jfr. E-signaturloven og kontakt signaturutbyder for å få etablert lengre løpetid på sertifikater 4. Utføre CPP/CPA-initiativet (verdi høstes dog først på lang sikt) 5. Etablere teknisk funksjonalitet i Adresseregisteret til validering av data Forslag til konkrete tiltak på lang sikt: 6. Påvirke nasjonalt veikart for IKT-arkitektur 7. Utvide NHNs oppgaver og årsverk til å kunne følge opp og gi veiledning i korrekt oppdatering av data i Adresseregisteret - Adresseregisteret utbedres til å gjennomføre følgende: - Automatisk kontroll av utløp av sertifikater med varsling av mottaker pr. og evt. telefon - Kontroll av at sertifikatets adresse er korrekt - Kontroll av at sertifikat er av riktig type (CA3) - Kontroll av om det er overensstemmelse mellom sertifikat, organisasjonsnummer og HER-id - Regelmessig kontroll av at sertifikatet ikke er tilbakekalt. Høy Verdi Lav Vanskelighetsgrad Høy KommIT

72 PLO meldinger versjon 1.6 status for godkjenning, test og forberedelse til utbredelse. Gardermoen, 5. mars 2014 Ståle Tunang-Nybakk

73 Status godkjenning Innleggelsesrapport Helseopplysninger Helseopplysninger til lege Orientering om tjenestetilbud Medisinske opplysninger Pasient-logistikk Pasient-logistikk Utskrivningsrapport Komplett test Dekker bare Melding om dødsfall epikrise) Ut Inn Ut Inn Ut Inn Ut Inn Ut Inn Ut Inn Ut Inn Ut Inn Ut Inn Plenario v1.6 v1.6 v1.6 v1.6 v1.6 v1.6 v1.6 v1.4 v1.4 System X v1.6 v1.6 v1.6 v1.6 v1.6 v1.6 v1.6 v1.4 v1.4 Vision v1.6 v1.6 v1.6 v1.6 v1.6 v1.6 v1.6 v1.4 v1.4 Winmed 2 v1.6 v1.6 v1.6 v1.6 v1.6 v1.6 v1.6 v1.4 v1.4 Winmed 3 v1.6 v1.6 v1.6 v1.6 v1.6 v1.6 v1.6 v1.4 v1.4 CosDoc v1.6 v1.6 v1.6 v1.6 v1.6 v1.6 v1.6 v1.6 v1.4 v1.4 Gerica v1.6 v1.6 1) v1.6 v1.6 v1.6 1) v1.6 1) v1.6 v1.6 1) v1.4 v1.4 1) Profil v1.6 v1.6 v1.6 v1.6 v1.6 v1.6 v1.6 v1.6 v1.4 v1.4 Dips v1.6 2) v1.6 v1.6 v1.6 Doculive v1.6 v1.6 v1.6 v1.6 (Tidligere Tverrfaglig Overføring av legemiddelopplysninger v*.* Godkjenning foreligger ikke v*.* Ikke godkjent. Støtter meldingen v*.*! Godkjenning med merknad v*.* Godkjenningsprosess startet v*.* Godkjent Ikke aktuell Status fra per 4. mars 2 Pleie- og omsorgsmeldinger v1.6

74 Test Det er gjennomført noen tester av PLO v1.6 Helse Midt-Norge Trondheim Kommune (Doculive Gerica) Helse Midt-Norge Kristiansund Kommune (Doculive Visma) Akershus universitetssykehus Oslo Kommune (Dips Gerica) Universitetssykehuset i Nord-Norge Lenvik Kommune (Dips Profil) Utfordringer Vanskelig å teste i produksjon når fagsystemet ikke kan differensiere på versjon per mottaker Utfordringer med kvitteringer og bruk av HERid fra riktig nivå Visningsfilene er ikke alltid tilfredsstillende (medikamentoversikt?) 3 Pleie- og omsorgsmeldinger v1.6

75 Versjonshåndtering Acos Utvikling anslått til ca. 14 dager Visma Utvikling kan tidligst ta til i april Ingen bestilling er foretatt Vil ikke utvikle slik funksjonalitet Ønsker å vente til andre er klare for å bredde v1.6 Norsk Helsenett trenger bistand fra KommIT til videre oppfølgning av Visma og bestilling 4 Pleie- og omsorgsmeldinger v1.6

76 Risiko- og sårbarhetsanalyse Kan ikke starte utbredelse: - Ved mangel på støtte for v1.6 (R01) - Ved mangel på støtte for sending av PLO v1.6 (R02) - Ved mangel på tilbakekompatibilitet (R06) - Ved mangel på funksjonalitet for valg av meldingsversjon per mottaker (R07) - Når brukere ikke vil håndtere to versjoner samtidig (R08) Kan få forsinkelse i utbredelse: - Ved mangel på forpliktelse fra leverandørene på grunn av manglende dato for lansering (R05) - Når oppdatering av fagsystemene ikke er klare ved planlagt oppstart for utbredelse (R09) - Fordi det mangler testmiljø på legekontor til å få gjennomført test (R10) - Dersom man ikke er enige om tjenestebasert adressering (R12) Feil i meldingsutvekslingen kan oppstå: - Dersom et eller flere systemer blir ikke ferdig med godkjenning, men bygger inn støtte (R03) - Dersom et eller flere systemer vil ikke gjennomføre godkjenning, men bygger inn støtte for PLO v1.6 (R04) - Dersom oppgradering til PLO v1.6 starter uten koordinering med sine mottakere (R11) - Dersom man ikke blir enige om bruk av tjenestebasert adressering (R12) - Dersom nasjonal plan for utbredelse mangler og koordinering blir for komplisert (R13) - Dersom det oppstår feil i meldingsutvekslingen som det ikke er mulig å oppdage i test- og godkjenning (R14) 5 Pleie- og omsorgsmeldinger v1.6

77 Tiltak Ved mangel på støtte for sending av PLO v1.6 (R02) Må være på plass Dersom et eller flere systemer vil ikke gjennomføre godkjenning, men bygger inn støtte for PLO v1.6 (R04) Det gjennomføres test også for disse systemene Ved mangel på funksjonalitet for valg av meldingsversjon per mottaker (R07) Avhengig av at alle har dette på plass (Visma og Acos mangler dette) Når brukere ikke vil håndtere to versjoner samtidig (R08) Krever at alle mottakere kan ta imot v1.6. Forutsetter løsning på R07 Når oppdatering av fagsystemene ikke er klare ved planlagt oppstart for utbredelse (R09) Krever tett dialog med leverandørene om release og rutiner for oppgradering Fordi det mangler testmiljø på legekontor til å få gjennomført test (R10) Kan testmiljøene til RHFene benyttes? Dersom man ikke er enige om tjenestebasert adressering (R12) Gode veileder for å løse problemene. Omforent bruk av tjenestebasert adressering 6 Pleie- og omsorgsmeldinger v1.6

78 Pilotering CPP/CPA Gardermoen, 5. mars 2014 Ståle Tunang-Nybakk

79 Kommunikasjonsprofiler og -avtaler Norsk Helsenett har utviklet kjernefunksjonalitet for kommunikasjonsprofiler og -avtaler Opprette profiler gjennom webgrensesnitt eller integrasjon med Adresseregisteret Automatisk generering av avtaler Hente profiler Hente avtaler Redigere profiler Vise profiler og avtaler i webgrensesnitt Ulike aktører kan ha ulike behov til støttefunksjonalitet Utviklingskostnader og eventuell forsinkelse kan påløpe Avhengig av nødvendig malverk og veileder for omforent bruk av funksjonaliteten Avhengig av forankring i samtlige virksomheter. Vi kan ikke leve med flere løsninger 2 CPP/CPA

80 Pilot Pilot er foreslått utført i to faser (Behandlet i NUIT) Fase 1 Begrenset pilot med NAV, Helse Vest, Hove Medical Systems, Infodoc og eresept Forslag til meldinger i pilot er: Behandlerkrav fra legekontor til NAV NPR-melding fra sykehus til NAV Egnet melding fra legekontor til NAV via Reseptformidler Foreslås en tidsperiode på 6 måneder Fase 2 Utvidet pilot med krav til en pleie- og omsorgsleverandør Foreslås en tidsperiode på 6 måneder Kostnadene til pilot vil øke i takt med omfanget av den og det foreligger ikke ressurser til pilotering Kostnadene kan øke i takt med behov for ny støttefunksjonalitet 3 CPP/CPA

81 Til diskusjon Hvem skal betale for piloten? Er omfanget av pilot tilstrekkelig for å kunne vurdere utbredelse? Skal Norsk Helsenett arbeide videre med etablering av pilot som tenkt med et begrenset antall deltagere som fra før har et forhold til CPP/CPA, og med et begrenset antall meldinger? Pilotdeltagerne er gitt av NUIT. Er de å anse som et tilfredsstillende utvalg for å kunne ta stilling til om løsningen skal anbefales utbredt? Skal pilot gjennomføres i flere faser, og utvides med flere aktører som for eksempel kommunene? Hvilke kriterier skal legges til grunn for å anbefale utbredelse? Hva skal NHNs rolle være? 4 CPP/CPA

82

83 KOMMUNAL UTBREDELSE Antall kommuner totalt i gang Planlagt med pleie- og omsorgsmeldinger Januar 316 Februar 348 Mars 380 April 391 Mai 402 Juni 413 Juli 413 August 415 September 417 Oktober 422 November 427 Desember 427

84 OSEAN Når ikke prosjektmål om full utbredelse i 2014 Sen oppstart Manglende ressurser (RHF/leverandør) Feil Forsinkelse i HFenes OSEAN-prosjekter Endringer i meldingsmiljø

85 CPP/CPA Utvikling av grunnleggende funksjonalitet ferdigstilt Klar for pilotering Ihht budsjett Videre trinn Begrenset pilot Utvidet pilot Bestilling utvikling Implementering

86

87 FORVALTNING Det defineres en omforent utfordringsbilde som grunnlag for et fremtidig forvaltningsregime Forvaltningsmodell drøftes nå med HDIR, RHF og KS Testsenteret er en sentral del av forvaltningen Migrasjon fra asynkron synkron kommunikasjon Forslag til modell presenteres for ehelsegruppen i mai