Organisering av legetjenesten

Transkript

1 Organisering av legetjenesten Nome kommune Forvaltningsrevisjonsrapport nr:

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag...iii 1 Innledning Bakgrunn Formål og problemstillinger Avgrensing Metode og kvalitetssikring Metode Kvalitetssikring Høring Om organiseringen av legetjenesten i Nome kommune...3 a. Er legetjenesten i Nome kommune organisert i samsvar med kommunehelseloven?.3 b. Bidrar dagens organisering av legetjenesten til en stabil legedekning i Nome kommune? Revisjonskriterier Lover, forskrifter og avtaler Fakta og funn Organisering Samarbeid med kommunen og lokalisering Legetetthet og arbeidsbelastning Turn over og rekruttering Forbedringspotensial Revisors kommentar/vurderinger Konklusjon Har Nome kommune høyere kostnader forbundet med legeordningen enn sammenlignbare kommuner? Revisjonskriterier Fakta og funn Økonomisk avtale mellom Nome kommune og de private legene Basisitilskudd, listepasienter og turnuskandidat Nome kommunes kostnader/inntekter med legeordningen Utgifter ved å ha to legesenter KOSTRA-tall for 2006 og Revisors kommentar/vurderinger Konklusjon...10 Litteratur og kildereferanser...11 Telemark kommunerevisjon IKS ii

3 Sammendrag Telemark kommunerevisjon IKS gjennomførte sommeren/høsten 2008 prosjektet Organisering av legetjenesten i Nome kommune. Prosjektet er gjennomført som forvaltningsrevisjon og er gjennomført i henhold til vedtatt plan for forvaltningsrevisjon i Nome kommune. Formålet med prosjektet er å gi en generell vurdering av legetjenesten i kommunen med hensyn på ressursbruk og organisering. Vi skulle også vurdere om det er en sammenheng mellom organiseringen av legeordningen og stabiliteten i legedekningen. I kontrollutvalgsmøte 8. mai 2008 spesifiserte kontrollutvalgsmedlemmene at de ønsket en økonomisk sammenligning av Bø og Sauherad kommuner i tillegg til andre sammenlignbare kommuner. Kontrollutvalget ønsket å beskrive ekstrakostnaden ved å ha to legesenter i stedet for ett. Resultater: Avtalene mellom legene og kommunen bygger på sentrale rammeavtaler, og sikrer kommunen rammer for legetjenesten som er i samsvar med gjeldende lovverk og forskrifter. Legetettheten i Nome er god og kommunen har avtaler med et tilstrekkelig antall leger. Legedekningen har etter 2007 vært stabil. Dette begrunnes av de impliserte med kommunens geografiske beliggenhet. Det er ikke grunnlag for å slå fast at organiseringen av legetjenesten har betydning for stabiliteten. Revisor har ikke funnet avvik i KOSTRA-rapporteringen som berører legetjenesten. Vi kan derfor konkludere med at innrapportering av regnskapsarter for legetjenesten er i samsvar med KOSTRA- forskriften. Ved å sammenligne Nome med sammenlignbare kommuner, ser vi at Nome kommune ikke bruker noe vesentlig mer enn disse i snitt av 2006 og I en direkte sammenligning med Bø og Sauherad kommuner, bruker Nome kommune mer enn Bø kommune i både 2006 og I forhold til Sauherad kommune bruker Nome kommune like mye (prosentvis av netto driftsutgifter) i 2006 og noe mer i Tallene for Bø, Sauherad og Nome kommuner er egentlig ikke direkte sammenlignbare fordi kommunene tilhører forskjellige kommunegrupper. Regnskapstallene viser at Nome kommune subsidierte de private legene med mellom 1,5-2 millioner i 2006 og Dette er i strid med intensjonen i den sentrale rammeavtalen, hvor det legges opp til at legene skal dekke egne kostnader. Om kommunen ønsker å redusere denne subsidieringen må kommunen reforhandle avtalene med legene. En mulig måte å redusere dagens kostnader på er å redusere antall legehjemler eller på annen måte legge til rette for en mer effektiv drift. Skien, Telemark kommunerevisjon IKS Alf Olav Uldal forvaltningsrevisor Birgitte L. Bøen (sign.) oppdragsrevisor Telemark kommunerevisjon IKS iii

4 1 Innledning Prosjektet er gjennomført som forvaltningsrevisjon. Hjemmel for forvaltningsrevisjon er gitt i kommunelovens 77 nr. 4, jf forskrift om kontrollutvalg kapittel 5 og forskrift om revisjon kapittel 3. Ifølge forskrift om revisjon 7 skal forvaltningsrevisjon gjennomføres og rapporteres i henhold til god kommunal revisjonsskikk og etablerte og anerkjente standarder på området. Denne rapporten er utarbeidet med grunnlag i RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon, fastsatt av Norges Kommunerevisorforbunds styre 23. mai 2005 og gjort gjeldende som god kommunal revisjonsskikk. Standarden bygger på norsk regelverk og internasjonale prinsipper og standarder som er fastsatt av International Organization of Supreme Audit Institutions (INTOSAI) og Institute of Internal Auditors (IIA). 1.1 Bakgrunn Revisjonsprosjektet er gjennomført i henhold til vedtatt plan for forvaltningsrevisjon i Nome kommune. 1.2 Formål og problemstillinger Formålet med prosjektet er å gi en generell vurdering av legetjenesten i kommunen med hensyn på ressursbruk og organisering. Vi skulle også vurdere om det er en sammenheng mellom organiseringen av legeordningen og stabiliteten i legedekningen. I kontrollutvalgsmøte 8. mai 2008 spesifiserte kontrollutvalgsmedlemmene at de ønsket en økonomisk sammenligning av Bø og Sauherad kommuner i tillegg til andre sammenlignbare kommuner. Kontrollutvalget ønsket å beskrive ekstrakostnaden ved å ha to legesenter i stedet for ett. Med utgangspunkt i formålet har vi utarbeidet følgende problemstillinger: 1. Om organiseringen av legetjenesten i Nome kommune a. Er legetjenesten i Nome kommune organisert i samsvar med kommunehelseloven? b. Bidrar dagens organisering av legetjenesten til en stabil legedekning i Nome kommune? 2. Har Nome kommune høyere kostnader forbundet med legeordningen enn sammenlignbare kommuner? 1.3 Avgrensing Prosjektet er avgrenset til å se på legetjenesten i årene 2006 og Vi vil likevel bruke oppdatert statistikk for å vise den nåværende situasjonen, men regnskapstall og KOSTRA-tall vil være fra 2006 og Vi har i dette prosjektet beskrevet hvordan kommunen har organisert sine legetjenester generelt, men har fokusert spesielt på kostnadene/inntektene kommunen har mot de private legene. Vi har ikke vurdert den faglige kvaliteten på tjenestene som legene utfører. Telemark kommunerevisjon IKS 1

5 2 Metode og kvalitetssikring 2.1 Metode Metodene vi har brukt i prosjektet er dokumentanalyse, intervju og spørreskjema. Innledningsvis hadde vi møte med rådmannen og leder for helse- og sosialtjenesten for å få økt innsikt, kunnskap og forståelse innenfor området. Videre brukte vi et beskrivende design 1 fordi problemene både er strukturerte og kan besvares ut fra klare forskrifter, lover, regler og prosedyrer. Viktige dokument vi har sett på i dette prosjektet er regnskapstall, KOSTRA-tall, økonomiske avtaler med legene, årsmeldinger, forskrifter og annet lovverk som regulerer legetjenesten i kommunen. Vi har i løpet av prosjektet intervjuet/hatt samtale med rådmann, leder for helseog sosialtjenesten, kontorleder legetjenesten, faktureringsansvarlig (legeordningen) og økonomisjef. Leder for helse- og sosialtjenesten som vi har intervjuet er ikke tilsatt i kommunen lenger, da hun har gått over i annen stilling. Innsamlingen av data forgikk gjennom åpne intervjuer. Dette er en kvalitativ undersøkelse som brukes når vi vil besvare spørsmål som ikke er lette å måle eller kvantifisere. Metoden ble valgt for å kunne gi intervjuobjektet muligheten til å kunne snakke fritt og komme med innspill. Dette gjør at vi kan få innsikt i problemstillinger og viktig informasjon som ikke ville vært mulig å få gjennom et standard intervju/spørreskjema. Denne form for intervju gjør det også lettere å fjerne feilkilder som misforståelser av spørsmål, fordi vi har mulighet til å forklare ting nærmere og komme med oppfølgingsspørsmål. For å få en tilbakemelding på hvordan legene i kommunen oppfatter legetjenesten og kommunikasjonen med administrasjonen i kommunen, sendte vi ut spørreskjema til alle legene i Nome sommeren Vi valgte spørreskjema som metode fordi tidspunktet for undersøkelsen lå tett opptil mange av legenes ferie, og det derfor ville være vanskelig å få samlet legene til intervju. Det ble i utgangspunktet gitt 3 ukers svarfrist, men denne ble utvidet med 2 måneder for å få en bedre svarprosent. Vi vikk svar fra tre av seks leger. 2.2 Kvalitetssikring For å sikre at dataene som er samlet inn er troverdige og gyldige, ble dataene kvalitetssikret. Ved intervjuene var to revisorer til stede for å sikre at intervjuobjektene ble sitert og forstått mest mulig objektivt. Videre ble de delene av intervjuene som ble brukt, verifisert av intervjuobjektene. Uttalelsene og informasjonen ble også verifisert opp mot saksdokumentene. 2.3 Høring Utkast av rapporten er sendt til rådmannen i Nome kommune til uttalelse. Rådmannens uttalelse ligger som vedlegg 1 til rapporten. 1 Ved denne type design er hensikten å beskrive eller kartlegge et definert område Telemark kommunerevisjon IKS 2

6 3 Om organiseringen av legetjenesten i Nome kommune a. Er legetjenesten i Nome kommune organisert i samsvar med kommunehelseloven? b. Bidrar dagens organisering av legetjenesten til en stabil legedekning i Nome kommune? 3.1 Revisjonskriterier Lover, forskrifter og avtaler Kommunens legetjeneste er regulert i lovverk og forskrifter. Sentrale lover og forskrifter er kommunehelsetjenesteloven (khl) 3, forskrift om fastlegeordningen 4 og forskrift om turnustjeneste 5. Utdrag av disse står som vedlegg 2. Det er også inngått sentrale rammeavtaler mellom Kommunenes Sentralforbund og Den norske lægeforening som regulerer fastlegeavtalene i kommunene ASA og ASA Disse avtalene er inngått under henvisning til kommunehelsetjenesteloven, spesialisthelsetjenesten og tilhørende forskrifter. Rammeavtalene dekker forholdet mellom legene og kommunen, og konkretiserer blant annet omfanget av pasientlister, beløp på driftstilskudd, honorartakster og tilskuddsbeløp. Revisjonskriteriet kan på bakgrunn av ovennevnte utredning defineres slik: Kommunen skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Kommunen skal inngå avtaler med et tilstrekkelig antall leger om deltakelse i fastlegeordningen. 3.2 Fakta og funn Organisering I Nome kommune har legetjenesten legekontor i Ulefoss og i Lunde. Ved Lunde helsesenter er det tre legestillinger. Kontoret har også hjelpepersonell tilsvarende tre årsverk. Ved Ulefoss legekontor er det tre legestillinger og en turnuslegestilling. 8 Ved kontoret i Ulefoss er det hjelpepersonell tilsvarende 3,1 årsverk. 2 Revisjonskriterier er en samlebetegnelse på de regler og normer som gjelder innenfor det området som undersøkes. Revisjonskriteriene er basis for de analyser og vurderinger som foretas, konklusjonene som trekkes, og de er et viktig grunnlag for å kunne dokumentere avvik eller svakheter. 3 Lov nr. 66 om helsetjenesten i kommunene. 4 Forskrift: nr. 328 om fastlegeordning i kommunene. 5 Forskrift: nr om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for å få autorisasjon som lege. 6 Avtale om økonomiske vilkår for allmennleger med kommunal fastlegeavtale og legespesialister med avtaleprakis. 7 Rammeavtale (sentral kommuneavtale) mellom Kommunenes Sentralforbund og Den norske lægeforening om allmennlegepraksis i fastlegeordningen i kommunene. 8 Det har variert i 2006 og 2007 om det har vært turnuslege eller ikke. Stilling som inngår i Sosial- og helsedirektoratets fastsatte antall turnusplasser og som innehas av turnuslege. Turnuslege er en medisinsk kandidat som har påbegynt praktisk tjeneste (turnustjeneste) og som har lisens til å utføre slik tjeneste. Telemark kommunerevisjon IKS 3

7 Legekontorene har ansvar for øyeblikkelig legehjelp på dagtid. Legehjelp på ettermiddag og kveld fram til kl ivaretas av legene i Nome i organisert legevakt i kommunen. Legevakt på natt skjer i samarbeid med Skien legevakt. Som en del av fastlegeordningen er legene også pålagt å utføre allmennmedisinsk offentlig legearbeid inntil 7,5 timer per uke. Alle legene unntatt en er selvstendig næringsdrivende, og har driftsavtaler med kommunen. Avtalene mellom legene og Nome kommune er basert på rammeavtalen med Kommunenes Sentralforbund og Den norske lægeforening. Rammeavtalene sikrer at ordningen er i samsvar med minstekravene i gjeldende regelverk. Det er også inngått individuelle og personlige avtaler mellom kommunen og den enkelte lege i samsvar med mønsteravtale som ASA 4310 (sentral rammeavtale) krever. Den første avtalen vi har mottatt kopi av er datert og kunne i utgangspunktet løpe maksimalt til Fordi det ikke var enighet om ny avtale mellom administrasjonen og legene, ble avtalene videreført (ikke skriftlig) fram til ny skriftlig avtale kom i stand i november Sluttdatoen for avtalen var og administrasjonen informerer om at ny avtale vil bli reforhandlet rett etter påsken Samarbeid med kommunen og lokalisering De vi har snakket med i administrasjonen mener at samarbeidet med legene er godt. Ansvarlig for legetjenesten i kommunen har møte med legene en gang i måneden på deres eget felles legemøte. Han har også mulighet til å møte en gang i måneden på hvert legesenter på internt felles møte for leger og sekretærer. Det beskrives et godt samarbeid med legenes tillitsvalgte, med fortløpende kontakt via telefon og e-post. Ansvarlig for legetjenesten i kommunen har også møte med tilsynslegene på sjukeheimen fire ganger i året sammen med avdelingssykepleierne. Det avholdes også felles samarbeidsutvalgsmøter i midt-telemark fire ganger i året. Her møter administrasjon og tillitsvalgte for alle tre kommunene. Gjennom intervjuer har det fremkommet at det tidvis i 2006/2007 var dårlig kommunikasjon både mellom kommunen og legene, og mellom legene. Samarbeidet med kommunen i dag er i følge legene godt eller har rom for forbedringer. En av utfordringene har vært at det har tatt lang tid å få i stand en ny avtale med kommunen. Fra legene ved Lunde legesenter har det vært misnøye med antall listepasienter per lege (for få) og nivået på husleien i forhold til lokalenes befatning. I intervjuer har vi hørt at legene ved Ulefoss legesenter også har vært misfornøyd med nivået på sin husleie. Av spørreundersøkelsen går det fram at det har betydning for legene hvor praksisen er lokalisert, men ikke alle legene ønsker å samlokalisere praksisene. De to legene som svarte at de jobber i Lunde ønsket å samlokalisere legetjenesten, mens legen som ikke ønsket å samlokalisere jobber i Ulefoss. Dette begrunnes med dårlig samarbeid med legene i Lunde Legetetthet og arbeidsbelastning Om vi ser på KOSTRA-tallene for 2006 og 2007 (vedlegg 6), ser vi at Nome kommune har en meget god legedekning. Legene har færre pasienter på sine lister enn gruppesnittet, og alle legene har reservekapasitet på sine lister i 2007 og fem av seks leger har reservekapasitet på sine lister i Legenes pasientlister kommenteres og utdypes mer under Telemark kommunerevisjon IKS 4

8 Alle legene som svarte på spørreskjemaet mener at antall listepasienter er passelig med tanke på å gi pasientene en god tjeneste. En lege ønsker flere pasienter på sin liste. Det er delte meninger om arbeidsbelastningen med dagens legevaktordning. Alle legene mener at dagens nivå på medisinsk og ikke medisinsk hjelpepersonell er passe stor. Legene utfører ikke oppgaver i dag som kunne vært gjort av hjelpepersonell, men noen mener likevel at de kunne behandlet flere pasienter om det ble en økt bemanning av hjelpepersonell Turnover og rekruttering Nome kommunes gode geografiske beliggenhet trekkes fram som den viktigste grunnen til at legene valgte Nome som arbeidssted. I 2007 var det nyrekruttering av tre leger på grunn av turnover og permisjon. Administrasjonen bekrefter at det ikke har vært vanskelig å rekruttere leger til stillingshjemlene de siste årene. Bakgrunnen for dette mener leder for helse- og sosialtjenesten er nettopp den geografiske beliggenheten og at arbeidsmarkedet for leger har endret seg - det er nå flere leger tilgjengelig i markedet Forbedringspotensial Forslag til forbedringer som er nevnt av legene i svarene på spørreskjemaet er bedre samarbeid mellom legene, subsidiering av leger i Lunde med færre enn 1200 listepasienter og samarbeid om legevakt i midt-telemark. 3.3 Revisors kommentar/vurderinger De skriftlige avtalene som er inngått mellom de private legene og kommunen er i samsvar med den sentrale rammeavtalen, og kommunen tilfredsstiller således kravene til fastlegeordningen. Legetettheten i kommunen er også meget god og dekker forskriftens 10 krav om legedekning. Vi har ikke vurdert den faglige kvaliteten på tjenestene som legene utfører, og kan derfor ikke si noe om hvordan de medisinske/faglige aspektene er fulgt opp i praksis. Misforståelser og dårlig kommunikasjon preget delvis samarbeidet i denne perioden. Dette medvirket trolig til at det ble noe utskifting av leger i 2007, men nå som uavklarte avtalevilkår er på plass, er det ikke grunn til å tro at kommunen vil få stor utskifting av leger. 3.4 Konklusjon Avtalene mellom legene og kommunen bygger på sentrale rammeavtaler, og sikrer kommunen rammer for legetjenesten som er i samsvar med gjeldende lovverk og forskrifter. Legetettheten i Nome er god og kommunen har avtaler med et tilstrekkelig antall leger. Legedekningen har etter 2007 vært stabil. Dette begrunnes av de impliserte med kommunens geografiske beliggenhet. Det er ikke grunnlag for å slå fast at organiseringen av legetjenesten har betydning for stabiliteten. 10 Forskrift: nr. 328 om fastlegeordning i kommunene 14. Telemark kommunerevisjon IKS 5

9 4 Har Nome kommune høyere kostnader forbundet med legeordningen enn sammenlignbare kommuner? 4.1 Revisjonskriterier Fra 1. januar 2001 ble det innført nye forskrifter for kommunale budsjett og regnskap. Kommunal- og regionaldepartementet har i forbindelse med dette utgitt en egen forskrift om rapportering til staten fra kommuner og fylkeskommuner (KOSTRA forskriften). Forskriften angir rammene for hva kommunen skal rapportere og hvordan dette skal gjøres. I tillegg har departementet gitt ut Veileder for rapportering om ressursbruk og tjenesteproduksjon i kommuner og fylkeskommuner. Et hovedpoeng i KOSTRA er at kommuner og fylkeskommuner skal rapportere ensartede opplysninger slik at man kan sammenligne kommuner bl.a. på produktivitet og nivå på tjenester. Kommunen er delt inn i kommunegrupper. Kommunene som tilhører samme gruppering i KOSTRA skal være sammenlignbare, da grupperingene er basert på kommunenes befolkningsstørrelse og økonomiske rammevilkår. Ifølge forskriften, skal legetjenester bokføres på 370 (kjøp fra andre) i regnskapet. Den sentrale rammeavtalen (ASA 4310) mellom KS og Den norske lægeforening beskriver kommunens økonomiske forpliktelser overfor legene. 11 Det beskrives blant annet når basistilskudd skal utbetales og at størrelsen på basistilskuddet fastsettes i statsavtalen. Den slår også fast at kurativt arbeid er å regne som selvstendig næringsvirksomhet, slik at legene som er en del av fastlegeordningen i kommunen, som hovedregel skal dekke kostnader til blant annet hjelpepersonell, lokaler, utstyr og forbruksvarer selv. Revisjonskriteriet kan på bakgrunn av ovennevnte utredning defineres slik: Kommunen skal dekke utgiftene til de helsetjenestene kommunen har ansvaret for Det skal ligge en avtale til grunn dersom kommunen skal dekke kostnader ved legetjeneste. Avtalen bør være i samsvar med rammeavtaler for fastlegeordningen. Kostnadene Nome kommune har til en legetjeneste bør ligge på samme nivå som i sammenlignbare kommuner. Innrapportering av regnskapsarter skal følge KOSTRA- forskriften. 4.2 Fakta og funn Økonomisk avtale mellom Nome kommune og de private legene Legene og kommunen har en avtale som regulerer det økonomiske forholdet mellom partene. Legene skal betale for husleie, lønn til hjelpepersonell, telefonutgifter, administrativ og IKT støtte, direkte IKT-kostnader, medisinsk forbruksmateriell/utstyr og kontormateriell (inklusiv porto). I praksis forskutterer kommunen alle utgiftene og fakturerer legene i etterkant. I følge tidligere leder for helse- og sosialtjenesten ble denne ordningen etablert på et tidspunkt hvor det var veldig vanskelig å rekruttere leger til kommunen fordi det var legemangel. 11 Avtalens Del III kapitel 8 Telemark kommunerevisjon IKS 6

10 Kommunen er pliktig 12 å tilby nødhjelp på dagtid, og kostnader med bruk av lokaler til legevakt utenom åpningstid og bruk av hjelpepersonell til denne tjenesten fører til et fradrag i netto innbetaling for legene. I 2006 og 2007 var det store differanser mellom hva som ble betalt inn til kommunen fra noen av legene og hva som ble fakturert i henhold til den skriftlige avtalen fra november Kommunen hadde derfor store utestående fordringer på noen av legene. Avtalen som ble inngått i november 2007 hadde tilbakevirkende effekt på innbetalinger fra legene, og innebar at en del av gjelden legene hadde til kommunen ble redusert. Leger som jobber i kommunen i dag, har nedbetalingsavtaler med kommunen. Per skyldte en lege kr ,50, men kommunen mottar månedlige nedbetalinger på denne gjelden. I 2008 var det fremdeles utestående fordringer på to leger som har sluttet i kommunen. Per var disse legenes samlede gjeld på kr Kommunen har ikke gått til rettslige skritt for å drive inn denne gjelden Basisitilskudd, listepasienter og turnuskandidat En forutsetning for å inngå fastlegeavtale med kommunen er at legene - foruten å ta ansvar for sin liste på minst 500 pasienter og de forpliktelser som følger av lov og forskrift, også tar del i det offentlige legearbeid. Leger som fyller forutsetningen vil få: 1. Basistilskudd gjennom per-capita-tilskudd for den enkelte pasient 2. Refusjoner fra Rikstrygdeverket 13 Legene mottar gjennom fastlegeordningen basistilskudd fra kommunen etter antall listepasienter. Tallene i tabell 1 (tall fra NAV per ) viser antall pasienter fordelt per lege i følge pasientlistene. Kommunen kan i avtalen med legene fastsette antall listepasienter inntil 1500 pasienter. Dersom legen ønsker det, er det mulig å avtale et annet antall, men legen kan ikke ha flere enn 2500 eller færre enn 500 personer på sin liste dersom dette ikke Listetak Listeførte pasienter Ledig Lege Lege Lege Lege Lege Lege SUM Tabell 1 avtales særskilt og årlig. Alle legene i Nome utfører offentlig legearbeid, slik at de kan kreve en reduksjon på sin pasientliste. Koordineringsansvarlig for legetjenesten i Nome sa i intervju med revisjonen at legene hadde solidarisk satt et tak på rundt 1200 listepasienter, slik at basistilskuddet legene får ikke skulle bli for skjevfordelt. Nome kommune skal tilby plass til turnuskandidat i Forskrift om fastlegeordning i kommunene sier at Turnuslegen skal ikke ha egen liste, men arbeide på veileders liste og eventuelt listen til andre fastleger i en gruppepraksis. Fastleger som skal veilede turnusleger bør ha en liste av en viss størrelse, slik at turnuslegen får nødvendig tilfang av pasienter. Legen som har ansvaret for turnuskandidaten har derfor normalt en større pasientliste enn de andre legene. 12 I henhold til Kommunehelsetjenesteloven Helse- og omsorgsdepartementet. Rundskriv I-39/98: Innføring av fastlegeordningen - kommunal planlegging Telemark kommunerevisjon IKS 7

11 Samlet sett ser vi at legene i Nome har mange ledige plasser på sine pasientlister og at listetaket for pasientlistene er langt under taket på 1500 som kommunen kan kreve og 2500 som er det normale lovlige taket for en pasientliste Nome kommunes kostnader/inntekter med legeordningen Regnskapstall for Nome kommune viser at kommunen hadde følgende utgifter til private legetjenester i 2006 og 2007 (se tabell 2). I vedlegg 3 ligger en fullstendig oversikt utgifter/inntekter. Tallene inneholder ikke utgifter til kommunale tjenester som kommunen plikter å gjøre, som legevakt, helsesøster, vaksinasjon og kommunal lege. Netto utgifter private legetjenester Ulefoss Lunde Netto utgifter totalt Tabell 2 Regnskapstallene viser at det er stort avvik mellom innbetalingene fra de private legene og de utgifter kommunen har. I praksis subsidierte Nome kommune legeordningen i 2006 med kr og i 2007 med kr I disse tallene ligger det utgifter til basistilskudd. Basistilskuddene utgjorde kr i 2006 og kr i Fordi disse utgiftene er en del av kommunens plikter knyttet til fastlegeordningen, avhengig av antall listepasienter legene har, må kommunen betale ut dette uansett hva slags avtale kommunen har med fastlegene. Netto var derfor den reelle subsidieringen av legeordningen mellom 1,5-2 millioner kroner i 2006 og Utgifter ved å ha to legesenter Ved å ta utgangspunkt i den gjeldende økonomiske avtalen mellom kommunen og de enkelte legene i kommunen kan vi anslå hva ekstrautgiften for å ha et ekstra legesenter er. En ekstrakostnad 14 (med dagens økonomiske avtale) er husleien ved Lunde legesenter. Denne utgjør cirka kr per år. Tallgrunnlaget ligger som vedlegg 7. I tillegg vil det på lang sikt være ekstrakostnader til utstyr. Organiseringen fører også til et større behov for hjelpepersonell. I dag er det cirka et årsverk hjelpepersonell per lege. Innsparingen i hjelpepersonell vil trolig utgjøre cirka kr per årsverk (inklusiv lønn, pensjon, arbeidsgiveravgift, sosiale goder og kostnader til vikar) KOSTRA-tall for 2006 og 2007 I Nome kommunes kontoplan fremkommer KOSTRA-tallene for legetjenester fra private leger i driftsregnskapet på ansvar 3221 og 3222 og funksjon 241 i 2006 og I våre 14 I beregningene har vi forutsatt at det er mulig å få plass til alle legene ved Ulefoss legesenter (Lunde legesenter har ikke plass til seks leger i tillegg til turnuslege). Samlokalisering på Ulefoss vil kreve ombygging av eksisterende lokaler og forutsette at en lege (eventuelt på rullering) utførte sitt offentlige legearbeid et annet sted enn Ulefoss legesenter. Et annet alternativ er at kommunen reduserte antall legehjemler, slik at det ble færre leger som skulle dele kontorer på Ulefoss legesenter. 15 Se vedlegg 3 Telemark kommunerevisjon IKS 8

12 undersøkelser har vi ikke funnet noen vesentlige feilføringer som berører KOSTRArapporteringen av legeordningen Nome tilhører kommunegruppe 12 (KG12) i 2006 og For å vurdere hvor høye Nome kommunes kostnader har sammenlignet med andre kommuner, er det derfor naturlig å sammenligne Nome med gruppenittet til KG12. Kontrollutvalget ønsket at også Bø og Sauherad kommuner ble sammenlignet med Nome kommune, og disse er derfor også tatt med, selv om de tilhører andre kommunegrupper enn Nome. Se vedlegg 6 for alle KOSTRAtallene som er brukt i sammenligningen. I både 2006 og 2007 har Nome kommune høyere kostnader enn Bø og Sauherad i netto utgifter per innbygger til kommunehelsetjenesten. I forhold til gruppesnittet i KG12 har Nome mindre utgifter i 2006 og et tilnærmet like utgifter i Sett over disse to årene ligger Nomes netto utgifter nært gjennomsnittet i sin kommunegruppe. Dersom en ser på netto driftsutgifter i prosent av samlede driftsutgifter, ligger Nome også her nær sitt gruppesnitt, mens både Bø og Sauherad bruker mindre enn gruppesnittet i sine kommunegrupper. I Nome og Sauherad kommuner ligger dekningsgraden av leger rundt gruppesnittet i sine kommunegrupper - noen dekningsgrader ligger over eller under sitt gruppesnitt. Sammenlignet med Sauherad kommune og KG12, er det spesielt på dekningsgraden av leger innen institusjon som Nome kommune får lavere score. Bø kommune har en dekningsgrad av leger som ligger over sitt gruppesnitt. 4.3 Revisors kommentar/vurderinger Regnskapstallene viser at det er stort avvik mellom innbetalingene fra de private legene og hvilke utgifter kommunen har til legetjenestene. Den reelle subsidieringen av legetjenesten er mellom 1,5-2 millioner kroner i 2006 og 2007, og det viser at legene har en økonomisk gunstig avtale med kommunen. Dette er også i strid med intensjonen i den sentrale rammeavtalen, hvor det legges opp til at legene skal dekke egne kostnader. For å eventuelt redusere denne subsidieringen, må gjeldende avtaler reforhandles. I dag er det seks legehjemler i Nome kommune og 6381 listepasienter. I tillegg skal kommunen ha turnuslege i Kommunen kunne således klart seg med fire legehjemler og turnuskandidat og likevel holdt seg innenfor lovverket og de sentrale rammeavtalene. Dette ville gitt hver lege større basistilskudd og dermed et bedre inntektsgrunnlag. Samtidig kan en redusere årsverk hjelpepersonell. En reduksjon i legehjemler/årsverk hjelpepersonell vil derfor kunne være et grep for å redusere kommunens kostnader med legetjenesten. En reduksjon i hjemler vil på den andre siden kunne føre til ulemper for pasientene, eksempelvis lenger ventetid for å få legetime og lenger reisevei ved en eventuell samlokalisering. Dette er momenter som må vurderes fra kommunens side før en eventuelt treffer vedtak om endring. Telemark kommunerevisjon IKS 9

13 4.4 Konklusjon Revisor har ikke funnet avvik i KOSTRA-rapporteringen som berører legetjenesten. Vi kan derfor konkludere med at innrapportering av regnskapsarter for legetjenesten er i samsvar med KOSTRA- forskriften. Ved å sammenligne Nome med sammenlignbare kommuner, ser vi at Nome kommune ikke bruker noe vesentlig mer enn disse i snitt av 2006 og I en direkte sammenligning med Bø og Sauherad kommuner, bruker Nome kommune mer enn Bø kommune i både 2006 og I forhold til Sauherad kommune bruker Nome kommune like mye (prosentvis av netto driftsutgifter) i 2006 og noe mer i Tallene for Bø, Sauherad og Nome kommuner er egentlig ikke direkte sammenlignbare fordi kommunene tilhører forskjellige kommunegrupper. Regnskapstallene viser at Nome kommune subsidierte de private legene med mellom 1,5-2 millioner i 2006 og Dette er i strid med intensjonen i den sentrale rammeavtalen, hvor det legges opp til at legene skal dekke egne kostnader. Om kommunen ønsker å redusere denne subsidieringen må kommunen reforhandle avtalene med legene. En mulig måte å redusere dagens kostnader på er å redusere antall legehjemler eller på annen måte legge til rette for en mer effektiv drift. Telemark kommunerevisjon IKS 10

14 Litteratur og kildereferanser Lov nr. 66 om helsetjenesten i kommunene. Forskrift: nr. 328 om fastlegeordning i kommunene. Forskrift: nr om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for å få autorisasjon som lege. Helse- og omsorgsdepartementet. Rundskriv I-39/98: Innføring av fastlegeordningen - kommunal planlegging. ASA 4301: Avtale om økonomiske vilkår for allmennleger med kommunal fastlegeavtale og legespesialister med avtalepraksis. ASA 4310: Rammeavtale (sentral kommuneavtale) mellom Kommunenes Sentralforbund og Den norske lægeforening om allmennlegepraksis i fastlegeordningen i kommunene. Kim, W. C. og Mauborgne, R Procedural Justice Decision Making and the Knowledge Economy. Strategic Management Journal, 19 Selnes, Fred Markedsundersøkelser. Tano Aschehoug. 4. utgave. Statistisk sentralbyrå ( KOSTRA (KOmmune-STat- RApportering) Telemark kommunerevisjon IKS 11

15 Vedlegg 1: Rådmannen høringsuttalelse Telemark kommunerevisjon IKS 1

16 Telemark kommunerevisjon IKS 2

17 Telemark kommunerevisjon IKS 3

18 Vedlegg 2: Utdrag fra lovverk og forskrifter som regulerer legeordningen i kommunen Kommunehelsetjenesteloven (Lov nr. 66 om helsetjenesten i kommunene.) 1-1. (Kommunens ansvar for helsetjeneste) Landets kommuner 1 skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen (Oppgaver under helsetjenesten) Kommunens helsetjeneste skal omfatte følgende oppgaver: 1. Fremme helse og forebygge sykdom, skade eller lyte. Tiltak med dette for øye organiseres som a) miljørettet helsevern b) helsestasjonsvirksomhet c) helsetjenester i skoler d) opplysningsvirksomhet e) helsetjenester for innsatte i de kommuner der det ligger anstalter under kriminalomsorgen. 2. Diagnose og behandling av sykdom, skade eller lyte 3. Medisinsk habilitering og rehabilitering 4. Pleie og omsorg. 5. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner For å løse de oppgaver som er nevnt foran, skal kommunen sørge for disse deltjenestene: 1. allmennlegetjeneste, herunder en fastlegeordning 2. legevaktordning 3. fysioterapitjeneste 4. sykepleie, herunder helsesøstertjeneste og hjemmesykepleie 5. jordmortjeneste 6. sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie 7. medisinsk nødmeldetjeneste 8. transport av behandlingspersonell (Privat helsevirksomhet) Den som vil drive praksis som almenpraktiserende lege, fysioterapeut eller jordmor må ha avtale med kommunen der vedkommende vil ha sitt kontor eller hovedvirke, dersom utgifter til helsehjelp helt eller delvis skal kunne godtgjøres av kommunen. Organisasjon, institusjon, selskap e.l. som vil drive privat helsevirksomhet på områder som omfattes av 1-3 i loven her, må ha avtale med kommunen om dette, dersom utgifter skal godtgjøres av kommunen, jfr. første ledd. Avtale som nevnt i denne paragraf kan ikke overdras (Kommunens ansvar for utgifter) Kommunen skal dekke utgiftene ved helsetjeneste den har ansvaret for, jfr. 1-3 første og annet ledd. Telemark kommunerevisjon IKS 4

19 Utgifter til privat praksis som drives etter avtale 1 med kommunen skal delvis dekkes av kommunen etter nærmere avtale mellom den privatpraktiserende og kommunen. Utgifter til helsetjeneste ved bedrifter og primærnæring dekkes ikke av kommunen. Dette gjelder og når slik helsetjeneste organiseres av kommunen. Forskrift: nr. 328 om fastlegeordning i kommunene. 1. Formål Formålet med fastlegeordningen er å bedre kvaliteten i allmennlegetjenesten ved å sikre at mennesker som er bosatt i Norge skal kunne få en fast allmennlege å forholde seg til. Fastlegeordningen skal gi befolkningen større trygghet gjennom bedre tilgjengelighet til allmennlegetjenesten. 11. Ansvar for organisering av fastlegeordningen Kommunen skal tilrettelegge fastlegeordningen, herunder inngå avtaler med et tilstrekkelig antall leger om deltakelse i ordningen. Kommuner kan samarbeide om organisering av fastlegeordningen. Fastlegen skal som hovedregel være næringsdrivende. 12. Vilkår for inngåelse av fastlegeavtale Kommunen kan stille følgende vilkår for inngåelse av avtale: a) At fastlegen påtar seg listeansvar for inntil et nærmere bestemt antall personer. Fra 1. januar 2001 fastsettes antallet til 1500 ved fulltids kurativ virksomhet. Ved deltidspraksis justeres øvre antall personer på listen forholdsmessig. b) At fastlegen deltar i allmennmedisinsk offentlig legearbeid. Slik deltakelse gir fastlegen rett til forholdsmessig avkorting i listelengde pålagt etter bokstav a. c) At fastlegen deltar i organisert legevaktordning utenfor kontortid og i kommunens organiserte øyeblikkelig hjelp-tjeneste i kontortid, herunder tilgjengelighet i helseradionettet og ivaretakelse av utrykningsplikten. d) At fastlegen deltar i veiledning av turnusleger. e) At fastlegen har gjennomført eller forplikter seg til å gjennomføre minst tre års veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere med rett til trygderefusjon. Avtalevilkårene i første ledd kan utfylles i sentral avtale. Fastlegens plikt til deltakelse i legevaktordning jf. første ledd bokstav c, pålegges etter legeloven 28 annet ledd, og bortfaller ikke ved eventuelle konflikter. 14. Listelengde Fastlegen skal normalt ikke ha flere enn 2500 eller færre enn 500 personer på sin liste. Det kan inngås individuelle avtaler om kortere eller lengre lister, innenfor de rammer som fastsettes i sentral avtale. Lengre liste enn 2500 kan bare avtales for ett år av gangen. Merknader til forskrift om fastlegeordning i kommunene utdyper under 14 listelengde: Bestemmelsen setter rammer for antall personer på fastlegenes lister. Minimumstallet på 500 er knyttet til det antall personer vedkommende fastlege har som listetak og ikke hvor mange som faktisk melder seg på listen. Den øvre grensen på 2500 er satt for at fastlegene ikke skal få lengre lister enn det de kan betjene på en forsvarlig måte. Det Telemark kommunerevisjon IKS 5

20 er kun åpnet for å gjøre unntak for dette for ett år ad gangen. En forutsetning vil være at listen kan betjenes på forsvarlig måte. Det er åpnet for å kunne ha lavere listetak der fastlegen og kommunen er enige om dette. Dette kan for eksempel være aktuelt for universitetsansatte leger, trygdeleger, militærleger og leger i samfunnsmedisinske stillinger i kommunen som har behov for å opprettholde sine kunnskaper i allmennmedisin og andre leger som i dag har en liten deltidspraksis i allmennmedisin. Telemark kommunerevisjon IKS 6

21 Vedlegg 3: Kostnader og inntekter private legetjenester Ulefoss Lunde Husleie/kapitaldel/FDV/avskrivninger Inngående mva komp. Ikke fradragsberettiget Egenandel fra pasient turnuskandidat Betaling for forbruksmateriell Refusjon konsultasjonshonorarer Egenandel turnuslege 2 H.Å Gebyrinntekter Betaling for materiell Betaling leger (beregnet etter avtale) Statstilskudd 129 Refusjon sykelønn Kompensasjon mva. drift Refusjon fra private Fast lønn ordinære stillinger Lønn hjelpepersonell Vikar m/refusjon Ferievikar Ekstrahjelp Overtid Pensjon KLP Arbeidsgiveravgift Kontormateriell Kopieringspapir Kontormateriell refusjon Medisinsk forbruksmateriell Medisinsk forbruksmateriell refusjon Innkjøp kioskvarer -694 Arbeidstøy Gaver/velferdstiltak ansatte -477 Utgifter vikarlege Utgifter vikarlege, refusjon -254 Porto/frakt Telefon/samband Porto/frakt refusjon -10 Telefon refusjon Annonser/kunngjøringer -195 Kurs og konferanseutgifter Kurs og konferanseutgifter refusjon Reise- og diettgodtgjøring Telemark kommunerevisjon IKS 7

22 Klesgodtgjørelse Diverse transportkostnader Diverse gebyrer/lisenser Diverse gebyrer/lisenser refusjon Inventar og utstyr Edb utstyr/programvare Inventar og utstyr refusjon Kjøp av maskiner Kjøp av maskiner refusjon Driftstilskudd Momskompensasjon Netto utgifter totalt Tallene er hentet fra regnskapet. Revisjonen har i samarbeid med to økonomikonsulenter i Nome kommune gått igjennom alle regnskapsposteringer som gjelder legetjenesten. Inntekter og kostnader som er forbundet med den faste kommunelegen er trukket ut, slik at tallene skal reflektere de reelle inntekter og kostnader som er forbundet med de private legene. Disse kostnadene/inntektene er beregnet: Husleie/kapitaldel/FDV/avskrivninger I regnskapet er kostnadene som er forbundet med husleie, driftskostnader og avskrivninger ved bygningene som legene benytter fordelt på byggene som helhet. Både i Lunde og Ulefoss er det flere enn de private legene som bruker byggene. Det var derfor nødvendig å trekke ut kostnader for andre leietakere enn de private legene. Dette er gjort etter en fordelingsnøkkel som er basert på brukt areal. Beregningene er utført av en avdelingsingeniør i teknisk etat etter bestilling fra revisjonen. Se vedlegg 7 for detaljer. Betaling leger (beregnet etter avtale) Denne posten er beregnet etter hva legene skulle betalt i følge den økonomiske avtalen med kommunen. Fordi det var uovensstemmelser om hva legene skulle betale i 2006/2007, samt at det i november 2007 ble gjort en avtale med tilbakevirkende effekt på innbetalingene, er posteringene i regnskapet misvisende for hva som var de reelle inntektene for kommunen fra legene var i 2006/2007. Vi har derfor beregnet hva inntektene skulle vært i følge avtalen fra november Telemark kommunerevisjon IKS 8

23 Vedlegg 4: Spørreskjema om organiseringen av legeordningen i Nome kommune Kontrollutvalget i Nome kommune har bedt Telemark kommunerevisjon IKS om å evaluere organiseringen av legeordningen i kommunen. Undersøkelsen blir gjennomført som forvaltningsrevisjon. Formålet med prosjektet er å gi en generell vurdering av legetjenesten i kommunen med hensyn på ressursbruk og organisering. Vi skal også vurdere om det er en sammenheng mellom organiseringen av legeordningen og stabiliteten i legedekningen. Legene er derfor viktige bidragsytere i vår undersøkelse. Resultatene fra spørreundersøkelsen vil være en del av forvaltningsrevisjonsrapporten som legges fram for kontrollutvalg og kommunestyre. Resultatene blir behandlet fortrolig. Vi ber deg om å sette kryss for det alternativet som passer best for deg. Vennligst send utfylt skjema til oss innen 4. juli 2008 i den ferdigfrankerte konvolutten. Om det er dårlig plass, er det bare å legge ved et ekstra ark. Dersom det er noen spørsmål, er det bare å ta kontakt. Mvh Telemark kommunerevisjon IKS v/ Alf Olav Uldal forvaltningsrevisor telefon / alf-olav.uldal@tekomrev.no BAKGRUNNSSPØRSMÅL Hva var de viktigste grunnene til at du valgte Nome kommune for legepraksis? God geografisk beliggenhet Anbefaling kollegaer/bekjente/andre Lokal tilknytning (familie, venner) Gunstig avtale med kommunen Annet: Hvor jobber du hovedsaklig? Ulefoss Lunde Telemark kommunerevisjon IKS 1

24 SAMARBEID MED KOMMUNEN Hvordan mener du samarbeidet med kommunen fungerer i dag? Godt Dårlig Kunne bedres Vet ikke Eventuelle kommentarer til hvordan kommunikasjonen kan bli bedre: Er du stort sett fornøyd med dagens avtale med kommunen? Ja Vet ikke Nei Dersom nei, hvor ønsker du en forbedring? Har det betydning for deg hvor praksisen er lokalisert i kommunen? Ja Vet ikke Nei Ønsker du at legepraksisen blir samlokalisert i kommunen? Ja Vet ikke Nei Ønsker du å drive legepraksisen selv, dvs bare en driftsavtale med kommunen? Ja Vet ikke Nei Hva mener du er viktig for å beholde deg som lege i Nome kommune? Telemark kommunerevisjon IKS 2

25 ARBEIDSBELASTNING Hvor mye tid bruker du på kommunalt legearbeid i uken (cirka)? Antall:... Hvor mange pasienter har du på pasientlisten din (cirka)? Antall:.. Mener du dette er en passende mengde med tanke på å gi pasientene en god tjeneste? Ja Nei Vet ikke Ønsker du flere pasienter på din pasientliste? Ja Nei Hvordan mener du arbeidsbelastningen med dagens legevaktordning er? For stor Kunne ønsket flere vakter Passe stor Hva mener du om antall legehjemler i dag (1 kommunelege, 5 privatpraktiserende og 1 turnuskandidat)? For mange leger i forhold til pasienter For få leger i forhold til pasienter Passe antall Hva mener du om dagens nivå på hjelpepersonell? For mange Passe mengde For få Medisinsk hjelpepersonell Ikke medisinsk hjelpepersonell Gjør du i dag oppgaver (journalføring, rapportering m.m.) som kunne vært utført av hjelpepersonell? Ja Vet ikke Nei Ville en økt bemanning av hjelpepersonell ført til at du kunne behandle flere pasienter som følge av at de tok seg av oppgaver som journalføring, rapportering m.m.? Ja Vet ikke Nei Telemark kommunerevisjon IKS 3

26 Ved en eventuell samlokalisering, mener du det vil føre til et endret behov for: Mindre Samme nivå Mer Medisinsk hjelpepersonell Ikke medisinsk hjelpepersonell Telefonutgifter Adm/IKT-support Medisinsk forbruksmateriell Kontormateriell/porto Annet: Annet: FORBEDRINGSPOTENSIAL Vi ønsker at du beskriver hvordan dagens legeordning i Nome kommune fungerer og hva som kan bli bedre: Dersom du har andre kommentarer, er det fint om du skriver litt om det her: TAKK FOR AT DU SVARTE PÅ SPØRREUNDERSØKELSEN! Telemark kommunerevisjon IKS 4

27 Vedlegg 5: Svar på spørreundersøkelsen BAKGRUNNSSPØRSMÅL Hva var de viktigste grunnene til at du valgte Nome kommune for legepraksis? God geografisk beliggenhet 2 Anbefaling kollegaer/bekjente/andre 1 Lokal tilknytning (familie, venner) 1 Gunstig avtale med kommunen 0 Annet: Første tilslag,..(anonymisert av revisjonen) Hvor jobber du hovedsaklig? Ulefoss 1 Lunde 2 SAMARBEID MED KOMMUNEN Hvordan mener du samarbeidet med kommunen fungerer i dag? Godt 1 Dårlig 0 Kunne bedres 2 Vet ikke 0 Eventuelle kommentarer til hvordan kommunikasjonen kan bli bedre: - Hele informasjoner må vi purre. Trenger mer klar informasjoner med mail/brev - Ulefoss legesenter fungerer svært godt. Dårlig samarbeid med Lunde. - Jeg opplever at problemene ikke vil bli hørt av ledelsen. Forhandlingene går veldig tregt. Er du stort sett fornøyd med dagens avtale med kommunen? Ja 1 Vet ikke 0 Nei 2 Dersom nei, hvor ønsker du en forbedring? - Vi har ikke økonomisk avtale. Vi har overgangssituasjon etter Den situasjonen er akseptert. - Legene i Lunde har altfor høy husleie i forhold til lave pasientlister. Har det betydning for deg hvor praksisen er lokalisert i kommunen? Ja 3 Vet ikke 0 Nei 0 Ønsker du at legepraksisen blir samlokalisert i kommunen? Ja 2 Vet ikke 0 Nei 1 Telemark kommunerevisjon IKS 5

28 Ønsker du å drive legepraksisen selv, dvs bare en driftsavtale med kommunen? Ja 0 Vet ikke 2 Nei 0 Hva mener du er viktig for å beholde deg som lege i Nome kommune? - Klar praktikabel økonomiavtale. Mindre møter om organisasjonen uten effekt. - At avtalen med kommunen beholdes, og det ikke blir sammenslåing med Lunde. - Bedre økonomisk avtale for Lunde legesenter. ARBEIDSBELASTNING Hvor mye tid bruker du på kommunalt legearbeid i uken (cirka)? Anonymisert av revisjonen. Hvor mange pasienter har du på pasientlisten din (cirka)? Anonymisert av revisjonen. Mener du dette er en passende mengde med tanke på å gi pasientene en god tjeneste? Ja 3 Vet ikke 0 Nei 0 Ønsker du flere pasienter på din pasientliste? Ja 1 Nei 2 - Det er ikke plass til noen, men ønsker ikke flere enn Hvordan mener du arbeidsbelastningen med dagens legevaktordning er? For stor 2 Passe stor 1 Kunne ønsket flere vakter 0 Hva mener du om antall legehjemler i dag (1 kommunelege, 5 privatpraktiserende og 1 turnuskandidat)? For mange leger i forhold til pasienter 1 For få leger i forhold til pasienter 0 Passe antall 2 Hva mener du om dagens nivå på hjelpepersonell? For mange Passe mengde For få Medisinsk hjelpepersonell Ikke medisinsk hjelpepersonell Telemark kommunerevisjon IKS 6

29 Gjør du i dag oppgaver (journalføring, rapportering m.m.) som kunne vært utført av hjelpepersonell? Ja 0 Vet ikke 1 Nei 2 Ville en økt bemanning av hjelpepersonell ført til at du kunne behandle flere pasienter som følge av at de tok seg av oppgaver som journalføring, rapportering m.m.? Ja 2 Vet ikke 1 Nei 0 Ved en eventuell samlokalisering, mener du det vil føre til et endret behov for: Mindre Samme nivå Mer Medisinsk hjelpepersonell Ikke medisinsk hjelpepersonell Telefonutgifter Adm/IKT-support Medisinsk forbruksmateriell Kontormateriell/porto Annet: medisinsk utstyr Annet: husleie FORBEDRINGSPOTENSIAL Vi ønsker at du beskriver hvordan dagens legeordning i Nome kommune fungerer og hva som kan bli bedre: - For meg stareter jeg kl med pasienter (forbedring vil være at helsepersonell starter også.) Vi er 3 fastleder i Nome og de fleste dagene er bare 1 lege i på legesenteret. Det betyr at jeg må ha pasienter fra andre leger og har ikke tid for egne pasienter. - Som nevnt upåfallende i Ulefoss. Dårlig samarbeid med Lunde. - Kommunen har 2 legesentere: Ulefoss og Lunde. Det er 3 fastleger og 1 turnuskandidat på Ulefoss som betjener cirka 4000 pasienter. I Lunde er det 3 fastleger og lavere antall innbyggere (cirka 3000), slik at ingen av Lunde-legene har fulle lister. Vi får mindre basistilskudd enn Ulefoss-legene og har like høye (og enda større) utgifter til drift og husleie enne på Ulefoss. Det synes jeg er veldig urettferdig. Telemark kommunerevisjon IKS 7

30 Dersom du har andre kommentarer, er det fint om du skriver litt om det her: - Når det gjelder legevakt, syntes jeg tanken på samarbeid med Bø, Gvarv er interessant. Med nattevakt Notodden. - Dersom kommunen ønsker å beholde 2 sentre burde den subsidiere Lunde-leger med basistilskudd som tilsvarer 1200 pasienter, slik det er i små kommuner. Telemark kommunerevisjon IKS 8

31 Vedlegg 6: KOSTRA-tall for 2007 og 2006 KOSTRATALL 2007 Kommunegruppe 12 Kommunegruppe 8 Kommunegruppe 2 Kommunehelse Nome Gruppesnitt Bø Gruppesnitt Sauherad Gruppesnitt Gjennomsnitt Telemark Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter 4,8 4,6 3,9 4,4 4,4 4,7 4,3 Brutto investeringsutgifter pr. innbygger Dekningsgrad Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 10,8 10,8 12,6 8,9 7,9 11 9,5 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Årsverk av leger pr innbyggere 0-5 år. 10,3 8,4 7,1 6,5 11,2 8,9 6,7 Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern mm.). Årsverk av leger pr innbyggere. 0,5 0,9 0,5 0,4.. 1,2 0,5 Diagnose, behandling og re- /habilitering. Årsverk av leger pr innbyggere. 9 8,9 11,2 7,6 6,8 9,1 8,2 Andel timer av kommunalt ansatte leger og turnuskandidater 30,2 30,1 16,4 17, ,5 Institusjoner. Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,23 0,33 0,22 0,29 0,43 0,24 0,35 Årsverk leger pr 1000 plasser i institusjon 6,4 7,8 6,3 6,9 10 6,1 7,6 Fastlegeregisteret Gjennomsnittlig listelengde Gjennomsnittlig listelengde korrigert for kommunale timer Antall åpne fastlegelister Reservekapasitet fastlege Andel kvinnelige leger Andel pasienter på liste uten lege 0 2,1 47, ,1 1,8 Telemark kommunerevisjon IKS 1