JØLSTER KOMMUNE RÅDMANNEN 17. FEBRUAR Tillegg til Høyringsutkast datert frå arbeidsgruppe om Samhandlingsreforma 2012 lokale tiltak

Transkript

1 JØLSTER KOMMUNE RÅDMANNEN 17. FEBRUAR 2012 Tillegg til Høyringsutkast datert frå arbeidsgruppe om Samhandlingsreforma 2012 lokale tiltak Svar frå administrasjonen på spørsmål etter politikardagen , samt spørsmål frå representanten Kapstad til rådmann (nr 8 og 9) 1. Som del av omorganiseringa i 2006 skulle det vere ei rehabiliteringseining på Vassenden omsorgssenter. Kva er årsaka til at denne eininga aldri har blitt etablert / kome i drift? Omheimling av institusjonsplassar, frå sjukeheim til omsorgsbustad med heildøgns omsorg og pleie, skulle gje økonomiske innsparingar. Sparte midlar skulle nyttast til å styrke heimetenesta og gjere denne tenesta i stand til å yte teneste til eit større tal brukarar. På den måten skulle talet institusjonsplassar ved Vassenden omsorgssenter kunne reduserast for å gje plass til rehabiliteringseining. Omheimlinga ga ikkje dei forventa innsparingane. Heimetenesta fekk ikkje den nødvendige styrkinga. Kommunen var i Robek og fekk ikkje låneopptak til nødvendig ombygging av Vassenden omsorgssenter for å få på plass rehabiliteringsplassar / - eining. 2. Definisjon / omtale av dei ulike omgrep som vert nytta: Institusjon: etter helse- og omsorgstenestelova reknast: - institusjon med heildøgns helse- og omsorgstenester for barn og unge under 18 år som bur utanfor foreldreheimen som følgje av behov for teneste (barnebustad), herunder avlastningsbustadar. - institusjon med heildøgns helse- og omsorgstenester for rusmiddelavhengige - aldersheim - sjukeheim - døgnplassar som kommunen opprettar for å sørgje for tilbod om døgnopphald for augeblikkleg hjelp Sjukeheim / Omsorgsbustad med heildøgns omsorg og pleie: - jfr. forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie: - buform etter denne forskrift skal gje heildøgns opphald. I tilknyting til opphaldet skal det vere organisert legeteneste, fysioterapiteneste og sjukepleieteneste i samarbeid med andre delar den kommunale helse- og sosialteneste. - buforma skal vere innretta på ein eller fleire av følgjande oppgåver: medisinsk attføring med sikte på tilbakeføring til heimen avlastning permanent opphald spesielt tilrettelagt opphald for funksjonshemma skjerma eining for senil demente sjølvstendig bueining for barn/ungdom 1

2 dagopphald nattopphald terminalpleie - sjukeheim og buform med heildøgns omsorg og pleie er i realiteten likestilt rettsleg sett. Buform med heildøgns omsorg og pleie er institusjon, underlagt både sjukeheimsforskrifta og vederlagsforskrifta. (Prop. 91 L) - tenester i sjukeheim og buform for heildøgns omsorg og pleie omfattar mellom anna behandling, sjukepleie, rehabilitering, medisinering, nødvendig tannbehandling og meir omsorgsprega tenester som hjelp til praktiske gjeremål, personleg stell og sosialt samvær og psykososialt arbeid. (Prop. 91 L) Omsorgsbustad: - bustadane/leilegheitene vert leigd ut til bebuar i samsvar med husleigelova og vert definert som bebuar sin eigen heim. Bebuar si rettslege stilling er som for alle andre som bur i eigen heim. Bebuar mottek ikkje sjukeheimstenester, men heimetenester. Tenestene er i realiteten dei same, men dei er organisert og finansiert på ulike måtar. - I dag byggjer kommunane i betydeleg grad omsorgsbustadar som alternativ og/eller supplement til sjukeheimar (Prop. 91 L) Bufellesskap: - omsorgsbustad med heildøgns omsorg og pleie / sjukeheim Omsorgssenter: - femnar om alle tenestene / aktivitetane som er i senteret/bygget: sjukeheim, omsorgsbustad med heildøgns omsorg og pleie heimetenesta arbeidsstove / aktivitetssenter kjøkken, vaskeri, reinhald m.m. Busenter: som bufellesskap Rehabilitering: Jfr. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 1. Formålet med forskriften Formålet med forskriften er å sikre at personer som har behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering, tilbys og ytes tjenester som kan bidra til stimulering av egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. Formålet er også å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og pasient og bruker og eventuelt pårørende, og mellom tjenesteytere og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene. Forskriften skal videre sikre at tjenestene tilbys og ytes 1. ut fra et pasient- og brukerperspektiv, 2. i eller nærmest mulig pasientens og brukerens vante miljø, 3. samordnet, tverrfaglig og planmessig, 4. i en for pasientens og brukerens meningsfylt samanheng 3. Definisjon av habilitering og rehabilitering 2

3 Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Rehabilitering skal ein forstå som fleire tenester sett saman til ein heilskap. Ei enkel teneste, sjølv om denne har som mål å gjenvinne funksjon, kan dermed ikkje kallast rehabilitering, men del av rehabiliteringsprosessen. Definisjonen er viktig fordi alle elementa må verke saman for å oppnå godt resultat dette skil rehabilitering frå opptrening der fokus primært er retta mot å gjenvinne funksjon eller trene opp ein skada kroppsdel. Opptrening er imidlertid ein viktig del i rehabiliteringsprosessen. Kommunen skal sørgje for/legge til rette for heilskapstenking, førebygging, tidleg intervensjon, tidleg diagnostikk, habilitering og rehabilitering, behandling og oppfølging slik at heilskapleg pasientforlaup i størst mogleg grad kan ivaretakast innafor beste effektive omsorgsnivå (BEON-prinsippet) Rehabiliteringseining (omtalt i høyringsframlegget): Eininga inneheld treningssal, behandlingsrom, treningskjøkken, treningsbad / - toalett. Tre rehabiliteringsplassar er tenkt oppretta i tilknyting til rehabiliteringseininga. Rehabiliteringseininga kan også nyttast av bebuarar ved omsorgssenteret, samt heimebuande med behov for opptrening eller vedlikehald av funksjonar. Rehabiliteringsplass: Målretta og tidsavgrensa opphald i rehabiliteringsavdeling. Tverrfagleg tilnærming der ulike faggrupper med rehabiliteringskompetanse samarbeider for å gjennomføre nødvendige tiltak og assistanse saman med brukaren. Brukaren skal få tid, rettleiing og trening til å klare daglege gjeremål (ADL-trening) Brukaren skal gjennom målretta aktivitetar/tilrettelegging gjennom heile dagen klare å kome tilbake til heimen og dagleg arbeid. 3. Lovverket for ulike pleie- og omsorgstilbod kva er kommunen pålagd å ha av tenester i eigen kommune? Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) regulerar kommunen sitt ansvar. I kap. 3 står det at Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendig helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar (..) innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestens omfang og innhald er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Tjenester (..) kan ytes av kommunen selv eller ved at kommunen inngår avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere. Kommunen skal tilby helse- og sosialteneste ( 3-2 pkt. 6) som - helseteneste i heimen - personleg assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt - plass i institusjon, herunder sjukeheim - avlastningstiltak Omgrepet sørge for pålegg kommunen ansvaret for at tenestene vert gjort tilgjengeleg for dei som har rett til å motta tenester. Kommunane skal framleis kunne velje om dei ønskjer å 3

4 utføre dei nødvendige tenestene eller inngå avtale med andre. Kommunen kan ikkje organisere seg vekk frå sitt ansvar for å sørgje for eit nødvendig og forsvarleg tilbod. Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien) skal sikre at eldreomsorga vert tilrettelagt på ein slik måte at den bidrar til ein verdig, trygg og meiningsfull alderdom ( 1). Tilbodet skal innrettast i respekt for den enkelte sin sjølvråderett, eigenverd og livsførsel og sikre at medisinske behov vert ivaretatt. Tenestetilbodet skal legge til rette for at følgjande omsyn vert ivaretatt ( 3): - ei rett og forsvarleg buform ut frå den einskilde sitt behov og tilstand - eit variert og tilstrekkeleg kosthald og tilpassa hjelp ved måltider - eit mest mogleg normalt liv, med normal døgnrytme og høve til å komme ut, samt nødvendig hjelp til personleg hygiene - tilby samtalar om eksistensielle spørsmål - lindrande behandling og ein verdig død - å bevare eller auke sin mogelegheit til å fungere i kvardagen. Omsorga skal bidra til habilitering og rehabilitering - fagleg forsvarleg oppfølging av lege og anna relevant personell, som sikrar kontinuitet i behandlinga - tilby eldre som bur i helseinstitusjon einerom 4. Korleis er natteneste i heimetenesta organisert i nabokommunane? Samanlikningstal Døme på organisering av natteneste i fem nabokommunar : Kommune 1 har pleie- og omsorgstenesta delt i to soner. Kvar sone har 1 nattevakt som reiser åleine ut i kommunen. Det er ikkje avgrensing i høve kor langt ut i distriktet nattevakta har tilsyn. Brukar som har behov for mange tilsyn gjennom døgnet får tilbod om å flytte til omsorgsenteret for å få tilfredsstillande hjelp, dersom der er ledig plass. Nattevakta har base på institusjonen og vert nytta der ved ledig kapasitet til t.d. fastvakt. Kommune 2 har 3 nattevakter fordelt på soner. Desse har avgrensa kapasitet. Brukarar som bur langt vekke frå sentrum der nattevaktene har basen, får ikkje tilsyn på natt. Dette fører til at brukarane får behov for bustad tidlegare enn nødvendig. Kommune 3 har ei nattevakt med base på institusjon. Nattevakta rykkjer ut ved alarm. Nattevakta reiser i utgangspunktet ikkje til utkantane av kommunen, men det har vore tilfelle der det har vore gjort. Kommune 4 har ei nattevakt med base på sjukeheimen. Nattevakta har faste runde og reiser i heile kommunen. Brukarar som bur lengst vekke vert prioritert for tildeling av bustad. Kommunen har utfordring med for lite ressursar på seinvakt, som igjen fører til at brukarar får behov for bustad tidlegare enn nødvendig. Kommune 5 har ei nattevakt med base på institusjonen. Ei av institusjonen sine nattevakter kan vere med som følgje ved behov. Nattevakta reiser ut i sentrumsområdet og rykkjer ut ved alarm. Brukarar som bur lengst vekke vert prioritert for tildeling av bustad. 4

5 5. Er det krav til at korttids sjukeheimsplassar må vere i eigen kommune, eller kan slike plassar kjøpast i andre kommunar? Er det faktisk mogleg å få kjøpe slike plassar? Kommunane skal etter helse- og omsorgstenestelova 3-1 sørgje for nødvendige helse- og omsorgstenester for alle som bur eller midlertidig oppheld seg i kommunen. Det inneber at den kommunale helse- og omsorgstenesta både skal drive førebyggande arbeid og gje innbyggjarane eit dekkande, fagleg forsvarleg og effektivt tilbod med utgangspunkt i lokale behov. Sjølv om ansvaret først og fremst er å sikre at aktuelle tenester er tilgjengelege, inneber det også i praksis ansvar for drift, organisering og finansiering av ei rekkje tenester innan førebygging, diagnostikk, behandling, rehabilitering og pleie og omsorg. Omgrepet helse- og omsorgstenester omfattar også å yte tenester av sosialfagleg art som praktisk bistand og opplæring til dei som har behov for særleg hjelp i heimen. Kommunen skal også tilby personleg assistanse, avlastning og institusjonsopphald. Det er den einskilde kommune som har ansvaret for å yte nødvendige helse- og omsorgstenester. Den einskilde kommune kan sjølv avgjere om den ønskjer å produsere tenestene sjølv, eller kjøpe tenester av andre private eller offentlege tenesteytarar. Kommunen kan ikkje organisere seg vekk frå sitt ansvar for å sørgje for eit nødvendig og forsvarleg tilbod. Det er soleis ikkje eit krav at korttids sjukeheimsplassar må vere i eigen kommune. Kommunen kan kjøpe slike plassar av private eller offentlege tenesteytarar. I dei fem nabokommunane vi har kontakta, er det ikkje mogleg å kjøp eller leige korttids sjukeheimsplassar. 6. Meir detaljerte økonomiske anslag for kostnadar med nybygg og ombygging Jølster kommune har fått gjennomført ei kostnadsvurdering for fleire tiltak både på Vassenden og Skei for å ivareta samhandlingsreforma lokalt. I kostnadsvurderinga er det nytta standard oppsett for huskostnadar samt andre kostnader som inngår i eit bygg/prosjekt sine totalkostnader. Huskostnadar svarar til postane 1-6 i norsk standar 3453 og er entreprisekostnader med unntak av utandørs arbeid. Huskostnadane utgjer i snitt 62,6 % av totalkostnadene. Totalkostnadene for eit bygg inneheld, i tillegg til huskostnadane (62,6%), følgjande kostnader (37,4 %) som tilsvarar eit påslag på huskostnadane på 59,7% (sum tal i oversikta): Honorar 12,1 % Administrasjon og byggjeleiing 4,6 % Finansieringskostnader 4,7 % Tomtekostnader 8,4 % Andre kostnader 4,6 % Offentlege avgifter 25,3 % Vi gjer merksam på at dette er gjennomsnittstal og dei vil difor kunne variere sterkt avhengig av stad, byggtype, honorar, finansiering, tomt med meir. Tabellane som følgjer inneheld huskostnadar og samla totalkostnad for tiltak på Vassenden og Skei. Kostnadene er basert på Statistisk Sentralbyrå sine gjennomsnittlege byggekostnader per m 2. Vi gjer merksam på at det er stor usikkerheit i kostnadene i denne fasen. 5

6 Tiltak på Vassenden: På Vassenden omfattar tiltaka ombygging av sjukeheimsplassar og omsorgsbustader til 12 nye omsorgsbustader i bukollektiv. Det er ingen tiltak i dementavdelinga men det er føresett tilpassing og oppussing av fellesareal. Det er lagt til grunn hovudombygging og med det nye forskriftskrav etter teknisk forskrift (TEK 10). Mellom anna må alle ytterveggar og tak oppgraderast i høve isolasjonskrav med meir. Det vert riving av mange bad. Føreset vidare at tiltak på plan 2 ikkje får konsekvensar for resten av bygget i høve TEK 10. Husbanken sine reglar er lagt til grunn med bustadfunksjon for eige hushald med tillegg av fellesareal. Privatareal minimum 40 m 2 med eige kjøkken. Med grunnlag i ovannemnde har vi funne det rett å legge til grunn ein høg m 2 pris i kostnadsvurderinga. Det er og teke med innreiing av underetasje i mellombygget i samsvar med tidlegare planar, dvs ei ferdigstilling av denne delen av bygningsmassen. Lager hjelpemiddel, garasje, kontor vaktmeister med meir. Kostnadsvurdering Vassenden Budsjett huskostnader - Tiltak på Vassenden Funksjon Tiltak Areal Tal Sum areal Kostnad einingar pr. m2 Sum Sum Vassenden busenter sjukeheimsplassar på plan 2 byggast om til omsorgsbustader i bukollektiv. Ingen tiltak dementavdeling omsorgsbustader Ombygg av eks Fellesareal - korridor, tekniskerom o.l.. Tilpassingar/ oppussing Innreiing av kjellar Lager, garasje, kontor vaktm. Innreiing eks. kjellar Sum areal BTA 951 Sum = Huskostnad basert på pris m2/ BTA

7 Samla prosjektbudsjett - Tiltak på Vassenden 27. jan Prisnivå pr.01/2012 Merknad HUSKOSTNAD UTOMHUSANLEGG Utandørs tekniske anlegg Tilpassingar vegar, plassar, hage ENTREPRISEKOSTNAD GENERELLE KOSTNADER Honorar prosjektering %, inklusiv byggeleiing Gebyrer, avgifter osv BYGGEKOSTNAD SPESIELLE KOSTNADER Mva Inventar og utstyr Tomt 0 Finanskostnad % av Byggekostnad Kopiering o.l GRUNNKALKYLE MARGINAR/ RESERVAR Reservar (10%) PROSJEKTBUDSJETT % Avrunda prosjektbudsjett % Dette er ikkje med: Tomtekostnader Tiltak på Skei: På Skei omfattar tiltaka i hovudsak nybygg og i mindre grad ombygging. I bukollektivet er det føresett generell oppussing av mellom anna bad. I tillegg er det lagt til grunn ombygging av tosengsrom til einsengsrom. Nybygg gjeld 6 sjukeheimsplassar korttid, 12 omsorgsbustader og rehabiliteringseining med eit samla areal på 1191 m 2. Husbanken sine reglar er lagt til grunn for sjølvstendige omsorgsbustader for eige hushald med eit minimumsareal på 55 m 2. Ei eining er føresett tilrettelagt for brukarar med større behov for hjelpemiddel og er på 70 m 2. 7

8 Kostnadsvurdering Skei Budsjett huskostnader - Tiltak på Skei Funksjon Tiltak Areal Tal Sum areal Kostnad einingar pr. m2 Sum Sum Skei busenter: 25 omsorgsbustader i bukollektiv: einsengsrom Eksisterande Oppussing tosengsrom Ombyggast til einsengsrom 2 nye bad inne i eksisterande rom 6 sjukeheimsplassar kortid: akutt rom Nybygg rom til lindrande Nybygg rom rehabilitering Nybygg Fellesareal - vegger, korridor, tekniskerom o.l.. Nybygg omsorgsbustader: Standard eining Nybygg Stor eining Nybygg Fellesareal: Møterom Nybygg Kjøken Nybygg Spiserom/ stove Nybygg Fellesareal - vegger, korridor, tekniskerom o.l.. Nybygg Rehabilitering på Skei Treningssal Nybygg Behandlingsrom Nybygg Treningskjøken Nybygg Treningsbad/-toalett Nybygg Kontor Nybygg Lager Nybygg Fellesareal - vegger, korridor, tekniskerom o.l.. Nybygg Sum areal BTA Sum = Huskostnad på Skei basert på pris/ m2 BTA

9 Samla prosjektbudsjett - Tiltak på Skei 27. jan 2012 Prisnivå pr.01/2012 Merknad HUSKOSTNAD UTOMHUSANLEGG Utandørs tekniske anlegg Tilpassingar vegar, plassar, hage ENTREPRISEKOSTNAD GENERELLE KOSTNADER Honorar prosjektering %, inklusiv byggeleiing Gebyrer, avgifter osv BYGGEKOSTNAD SPESIELLE KOSTNADER Mva Inventar og utstyr Tomt 0 Finanskostnad % av Byggekostnad Kopiering o.l GRUNNKALKYLE MARGINAR/ RESERVAR Reservar (10%) PROSJEKTBUDSJETT % Avrunda prosjektbudsjett % Dette er ikkje med: Tomtekostnader 7. Økonomiplan - konsekvensar I budsjett 2012 og økonomiplan er det teke omsyn til kostnader med ei avgrensa utbygging. Det som ligg inne er 7 omsorgsbustadar og rehabiliteringseining utan andre endringar. I juni 2011 sette kommunestyret av kr i planleggingsmidlar i budsjettet for I den konsekvensjusterte økonomiplanen som vart lagt fram i desember er konsekvensane av investeringa tekne med. Rente og avdrag på lån på kr er med i framskrivinga. Auke i husleige er ikkje lagt inn. Dette heng saman med at det har vore mange usikre moment i planlegginga. Verken tidsperspektivet eller endeleg omfang av utbygginga har vore avklara. Det har heller ikkje vore avklara om utbygginga vil erstatte overbelegg eller gi netto auke i tal bustadar som er i bruk. Finansiering Investering Investeringskompensasjon Momskompensasjon Finansieringsbehov Økonomiplan låneopptak Auka lånebehov

10 Auka årleg kostnad Med auka lånebehov på 15 millionar får vi om lag 1 million i årlege ektrautgifter: Avdrag (40 år) Rente (4%) Årleg auke I arbeidsgruppa sitt utkast er det lagt opp til netto auke med 7 bustadar / institusjonsplassar. I så fall kan vi rekne med auka inntekter på desse plassane i det årlege reknestykket: 7 bustadar à kr pr mnd Med desse føresetnadane blir endringa i forhold til konsekvensjustert økonomiplan slik: Årleg auke bustadar à kr pr mnd Netto auke pr år Omfanget av jordmorteneste på den einskilde helsestasjon Vassenden helsestasjon: jordmor 1 dag/veke. Skei helsestasjon: jordmor 1 dag/14. dag. Omfang er tilsvarande fødselstala i kommunen, om lag 40/år. 2011: 13 i Skei området 31 i Vassenden området 9. Bruken av helsestasjonane Barn i Skei skulekrins tek alle kontrollane på Skei helsestasjon Barn i Vassenden skulekrins går delvis på Skei helsestasjon og Vassenden helsestasjon slik: 0-2 veker: Heimebesøk 2-4 veker: Vassenden 6 veker: Skei pga legeundersøking 3 mnd: Skei pga vaksinering og dertil anafylaksiberedskap gjennom nær lokalisering til legekontoret. 4 mnd: Vassenden 5 mnd: Skei pga vaksinering 6 mnd: Skei pga legeundersøking 8 mnd: Vassenden helsestasjon 10 mnd: Vassenden helsestasjon 12 mnd: Skei pga legeundersøking og vaksinering 15 mnd: Skei pga vaksinering 2 år: Skei pga vaksinering 4 år: Vassenden 5 år: Skei pga legekontroll. 10

11 I første leveår har ein av foreldra permisjon og treng difor ikkje ta seg fri frå jobb for å komme på helsestasjonen. Frå 1-5 år er det einaste 4 års kontrollen som vil bli flytta frå Vassenden til Skei. 100% av småbarnsfamiliane følgjer helsestasjonsprogrammet. Vassenden helsestasjon er også brukt til: svangerskapsomsorg ved jordmor kvar onsdag. vaksinering av skuleelevar frå Vassenden skule ein del måndagar føremiddag helsestasjon for ungdom kl måndagar førstegongs helseundersøkingar av asylsøkjarar enkelte torsdagar. diverse møteaktivitet med barn og familiar, både i regi av helsestasjon og skulehelsetenesta, barnevernet og innimellom også politiet. 11