Kompetanse- og bemanningsplan for å fremje tilpassa opplæring innafor fellesskapet

Transkript

1 Nissedal kommune Eining for skule Kompetanse- og bemanningsplan for å fremje tilpassa opplæring innafor fellesskapet Vedtatt i K-sak 35/13 den

2 1.0 Innleiing Denne planen tek sikte på å vise kva kompetanse me treng i grunnskulane i Nissedal kommune for å imøtekome lovverket sitt krav om tilpassa opplæring. Tilpassa opplæring er eit overordna prinsipp som gjeld alle elevar i grunnopplæringa og blir brukt til å beskrive både strukturar, prosessar og resultat (Jenssen, 2011). Kompetanse er eit samansett omgrep som kan definerast på ulike måtar. Ein kan seie at kompetanse handlar å vere i stand til. Kompetanse kan også bli forstått som å besitte nødvendige kunnskaper, ferdigheter og holdninger for å mestre oppgaver og mål (Lai, 1997). Dette er den andre utgåva av planen. Den første planen definerte bruk av assistentar i sfo og skule. Denne planen definerer i tillegg kva lærarkompetanse me treng no og i framtida. 2.0 Tilpassa opplæring innanfor fellesskapet Tilpassa opplæring handlar om å gi ei opplæring som passar for den einskilde eleven samtidig som tilhøyret til fellesskapet blir utvikla. Håstein og Werner (2003) seier at tilpassa opplæring er vanleg undervisning eller spesialundervisning der ein gjennom iakttaking, planlegging, gjennomføring og løpande evaluering aktivt ser at alle elevar med sine ulike føresetnader får utfordringar og moglegheiter som bidreg til meistring og tilhøyre både fagleg og sosialt, individuelt og i gruppe. St.meld. 30 ( Kultur for læring) slår fast at tilpassa opplæring skal gjevast innanfor rammene av fellesskapet og at det ikkje er ein individuell rett. Tilpassa opplæring må ikkje sjåast på som synonymt med, eller å vere ein enklare form for, spesialundervisning. Opplæringa skal vere mangfaldig og variert, og tilpassa ulike elevar sine kulturelle og sosiale bakgrunnar, språklege nivå, evner og interesser. Å kunne lukkast med tilpassa opplæring er ikkje avhengig av eitt bestemt fagsyn eller eitt bestemt pedagogisk grunnsyn, men av konkrete faglege og pedagogiske avgjerder i konkrete undervisningssituasjonar. Praktisering av tilpassa opplæring krev at lærarane gjer ei rekkje val med omsyn til organisering, innhald og metodar i undervisninga. Desse vala vil alltid spegle læraren sine grunnleggjande oppfatningar av læring og åtferd. Ei smal eller vid tilnærming til tilpassa opplæring vil prege vala. Her er det altså inga enkle oppskrifter eller beinvegar mot målet. Men nokre vesentlege innsikter, som både forsking og erfaring fortel om, er at god undervisning generelt, saman med variasjon og mangfald (i arbeidsmåtar, lærestoff etc.), er føresetnader for å kunne lukkast med tilpassa opplæring. Tilpassa opplæring er verktøy for å sikre god læring for alle. Slik tilpassing kan skje over lang tid, gjennom variasjon i arbeidsmåtar gjennom skuleåret, og i ei enkelt økt. Som i all læring er det avgjerande at elevane både får utfordringar og opplever meistring. Alle elevar har rett til eit godt og inkluderande læringsmiljø. Med læringsmiljø meiner me dei samla kulturelle, relasjonelle og fysiske forholda på skulen som har noko å seie for elevane si læring, helse og trivsel. Forsking viser at fem forhold er grunnleggjande når ein arbeider med å utvikle og oppretthalde gode læringsmiljø: Læraren si evne til å leie klassa og undervisninga Positive relasjonar mellom elev og lærar Positive relasjonar og kultur for læring blant elevane Godt samarbeid mellom skule og heim God leiing, organisasjon og kultur for læring på skulen Det er to grunnleggjande måtar å tenkje om opplæring; relasjonelt og kategorielt perspektiv. - Kategorielt perspektiv. eleven sine vanskar fører til problem i skulen. fokus på eigenskapar ved elevane. spesialpedagogisk tilrettelegging

3 . løysinga er å kompensere for feil og manglar. elevar med problem - Relasjonelt perspektiv. fokus på eleven si samhandling med andre. vekt på at elevane blir sett på som aktørar. løysingane er å endre konteksten slik at han passar. elevar i problem I artikkelen "Relasjonsorientert praksis og stabile læringsfellesskap kontekstuelle og relasjonelle forhold i klasserom på skoler med lite adferdsproblemer" presenterer og diskuterer Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen kontekstuelle forhold i klasserom med forholdsvis store og små kjenneteikn på åtferdsproblem. Studiet fann at desse punkta er avgjerande for elevane si åtferd og innsats: - Tydeleg klasseleiing - Gode relasjonar lærar/elevane og elev/elev - Organisering av undervisninga - Val av arbeidsmåtar - Aksept og tilpassing til skulen sine reglar - Ros og oppmuntring 2.1 Pedagogikk og læringssyn Pedagogikk er vitskapen om undervisning og oppdraging. Det læringssynet me legg til grunn for all undervisning i eining for skule, er eit sosiokulturelt læringssyn som byggjar på tanken om at læring skjer gjennom bruk av språk og deltaking i sosial praksis. Utgangspunktet er at fysiske og intellektuelle reiskaper medierer røynda for menneske i konkrete verksemder. Omgrepet mediere viser til at me fortolkar verda gjennom reiskap som er forankra i ulike sosiale praksisar. Læring skjer gjennom deltaking i sosial praksis og kan forståast som tileigning av institusjonelle omgrep og kommunikative spelereglar. (Lave og Wenger 1991, Wertsch 1998). Lev Vygotskij var ein av dei første psykologane som vektla mennesket som kulturvesen. Vygotskij var opptatt av den næraste utviklingssona (den proksimale utviklingssona) og la grunnlaget for eit sosiokulturelt læringssyn. Det er ein balansegang mellom kva barnet lærar sjølv og kva det lærar ved assistanse. Lev Vygotskij blir kategorisert som ein sosialkonstruktivist. Han var opptatt av at læringa skjer i eit sosialt samspel, i ein interaksjon mellom individ. 3.0 Kompetansebehov 3.1 Behov for lærarstillingar Alle undervisningsoppgåver skal det nyttast kompetente lærarar til. Me har per i dag lærarar som har ulik grad av kompetanse med tanke på stillingstype, fag og erfaringspraksis. Med stillingstype tenkjer ein på t.d. faglærar, førskulelærar med småskulepedagogikk, allmennlærar, adjunkt eller lektor. Nyutdanna allmennlærarar har i dag automatisk adjunktkompetanse av di dei har fire års høgskuleutdanning. Adjunktar med tillegg har eitt år til. Lektorar har seks år eller meir med høgskule-/universitetsutdanning. Adjunktar og lektorar som ikkje har allmennlærarutdanning i botn, har praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) som er eitt års studium på universitetsnivå innan pedagogikk og didaktikk og kjem i tillegg til fagutdanning på høgskule-/universitetsnivå. I eining for skule har me nokre lærarar som har tilleggsutdanning innan spesialpedagogikk. Me ønskjer å styrke andelen av lærarar med spesialpedagogisk kompetanse med særlig vekt på lese- og skrivevanskar og åtferdsvanskar. Det kan gjerast ved å 1) tilsette lærarar med denne kompetansen og 2) syte for vidareutdanning innan faget for fast tilsette lærarar. Denne

4 kompetansen må primært nyttast til å kvalifisere lærarar til å handsame slike utfordringar innanfor rammene av fellesskapet, ikkje ved undervisning for einskilde elevar eller små grupper av elevar Krav ved tilsetjing av undervisingspersonell I Opplæringslova 10-1 står det: Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen og i den vidaregåande skolen, skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse. Departementet gir nærmare forskrifter om krav til utdanning og praksis for den som skal tilsetjast i undervisningsstillingar på ulike årstrinn og i ulike skoleslag Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag I Opplæringslova 10-2 står det: Tilsette som skal undervise, må ha relevant kompetanse i dei faga dei skal undervise i. Departementet gir nærmare forskrifter om krav til relevant kompetanse for dei som skal undervise på ulike årstrinn og i ulike skoleslag. Kravet gjeld for fast tilsette som er tilsett etter Forslag til forskrift til Opplæringslova foreslår at følgjande skal gjelde: For barnesteget er det varsla i lovproposisjonen at det skal vere krav om 30 studiepoeng for å undervise i norsk og matematikk. For ungdomssteget er det tilsvarande varsla at det skal vere krav om 60 studiepoeng for å undervise i norsk, matematikk og engelsk og 30 for å undervise i dei fleste andre fag. (Forklaring: 60 studiepoeng svarar til eitt årsstudium på fulltid ved høgskule eller universitet.) Krava heng saman med dei to nye grunnskulelærarutdanningane som blei innført frå hausten 2010 for å gje lærarane ei betre og meir spesialisert fagleg utdanning: Allmennlærar med undervisning på stega 1-7 Allmennlærar med undervisning på stega Etter- og vidareutdanning av lærarar i eining for skule frå skuleåret Når det gjeld etterutdanning, vil det vere behov for at alle lærarar får kurs i mellom anna lese- og skrivevanskar, læringsstrategiar og leserettleiing. Dette vil fint harmonere med tidlegare vedtatt Utviklingsplan i eining for skule der det går fram at arbeid med å lage ein heilskapleg Plan for lese- og skriveopplæring i alle fag på alle steg skal inngå. Når det gjeld vidareutdanning i eining for skule vil det frå hausten 2014 vere behov for å styrke kompetansen i lærarstaben innan basisfaga: norsk, matematikk og engelsk. Dette er basert på ei kartlegging av kva fag lærarstaben vår har i dag kombinert med nye behov nedfelt i Opplæringslova (krav til undervisningskompetanse, ref over). Me har jamfør Utviklingsplan i eining for skule vedtatt at ein skal byrje med norsk i og med at Plan for lese- og skriveopplæring skal utarbeidast i planperioden og starte hausten Bruk av andre pedagogar i eining for skule Ved mellombelse tilsetjingar (i t.d. vikariat) og det ikkje er søkjarar med lærarkompetanse, ønskjer skuleleiarane i Nissedalskulen at ein skal mellombels tilsetje personal med pedagogutdanning frå høgskule/universitet. Det kan t.d. vere førskulelærarar eller barnevernspedagogar. Dette vil gjelde i særskilte tilfelle og for ein tidsavgrensa periode. 3.2 Behov for assistentstillingar Me treng primært assistentar til desse oppgåvene i skulane: Arbeid i SFO Arbeid i elevkantine

5 I nokre spesielle tilfelle vil det kunne vere bruk for assistentressurs til å syte for omsorgsoppgåver i eining for skule. Det går då ikkje på å stimulere til betre læringsmiljø, men å yte særskilt omsorg for t.d. ein einskild elev. For framtida vil det kunne vere ønskeleg at nye fast tilsette assistentar i eining for skule har utdanning som barne- og ungdomsarbeidar eller anna relevant fagutdanning. 3.3 Behov for leiings- og administrasjonsressurs Som eit minimumskrav til leiingsressurs i grunnskulen ligg følgjande i lovverket: 1. Kvar skule skal ha 19,5 % leiingsressurs + 0,5 % per elev ved skulen 2. Kvar skule med sfo skal også ha 8 % leiingsressurs lagt til skuleleiar (rektor) 3. Større skular med sfo kan i tillegg ha 20 % sfo-leiarressurs Ved dei tre grunnskulane i Nissedalskulen har ein p.t. desse leiingsressursane: Tveit/Nissedal: 150 % Fjone: 35 % Kyrkjebygda: 35 % Ved Tveit/Nissedal er det i tillegg fast tilsett konsulent i 72 % stilling. Rektor ved Tveit/Nissedal er sjølv direkte sfo-leiar frå , og det er ingen mellomleiar på sfo lenger frå den datoen. Dette er i tråd med tidlegare politiske vedtak (juni og november 2012). Konsulentstillinga som er auka frå 25 % til 72 % er sett saman slik: Låg i botnen: 25 % Då rektor no skal vere direkte sfo-leiar, blir 20 % av administrasjonsoppgåvene flytta frå rektor til konsulent. Funksjonen som IKT-ansvarleg ved Tveit/Nissedal låg tidlegare til ein lærar og utgjorde 20 % stilling. Det er både meir føreseieleg og meir effektivt å nytte konsulent til denne oppgåva enn lærar. Det er tilført ytterlegare 7 % av di dokumentasjonsbyrda for skular har auka dei siste ti åra utan at me har auka administrasjonsressursen. I tillegg hadde den som er fast tilsett som konsulent frå tidlegare 72 % fast stilling i kommunen. Då var det fordelt mellom konsulent og assistent. 4.0 Bemanningsstoda på skulane for skuleåret Fjone skule og sfo Ordinære stillingsressursar: Rektor 80 % (derav 45 % lærar og 35 % administrasjon) Lærar 100 % Lærar 90 % SFO-assistent 60 % 4.2 Kyrkjebygda skule og sfo Ordinære stillingsressursar: Rektor 80 % (derav 45 % lærar og 35 % administrasjon) Lærar 100 % Lærar 80 % SFO-assistent 57,5 % 4.3 Tveit skule/nissedal ungdomsskule og sfo Ordinære stillingsressursar: Rektor og inspektør 150 % (som før) Konsulent: 72 % (tidlegare 25 %) Lærarar 1812 % (tidlegare 1615 %) SFO-assistentar 208,5 % (tidlegare 500 %)

6 4.4 Stoda kring spesialundervisning Ved Kyrkjebygda og Fjone er det i praksis sjeldan elevar som har vedtak om spesialundervisning. Tveit/Nissedal har ein nedgang frå 25 % til 8,4 % spesialundervisning. Samstundes har lærarstillingane auka med om lag to stillingar på denne skulen. No ligg Tveit/Nissedal på landsgjennomsnittet. Ein har omorganisert undervisninga noko og gjeve meir intensivkurs og gjort bruk av meir tolærarsystem for å få dette til. Det ligg no godt til rette for tilpassa opplæring i fellesskapet og meir bruk av tolærarsystem også ved denne skulen. Lærartettleik skuleåret : Tveit/Nissedal 125 elevar 14,5 % lærar per elev (6,9 elevar per full lærarstilling) Fjone 12 elevar 19,5 % lærar per elev (5,1 elevar per full lærarstilling) Kyrkjebygda 13 elevar 17,3 % lærar per elev (5,7 elevar per full lærarstilling) Målet er tilpassa opplæring i fellesskapet der alle elevar går i ei klasse/gruppe utan å ha undervisning utanfor gruppa. Då treng ein to likeverdige lærarar i basisfaga; norsk, engelsk og matematikk samt i nokre praktiske fag slik som naturfag, musikk, kunst og handverk og symjing. Når ein kan krysse av på alle punkta i 6.0 Læringsmiljø (sjå lengre ned), har ein innført tilpassa opplæring i fellesskapet i svært stor grad. Det er eit langsiktig og systematisk arbeid. 5.0 Ned- og oppbemanning Fram til og med er det tilsett ein lærar i 100 % stilling som blir løna av felleskapittelet i eining for skule og ikkje direkte inn under ein av grunnskulane. Denne læraren har vore tilsett for å syte for tospråkleg fagopplæring. Ein har hatt god effekt av dette. Samstundes er det eit tiltak som er avgrensa i tid. Skuleeigar ønskjer at denne stillinga blir tilført dei faste lærarheimlane i eininga og at mesteparten av dei 100 % blir tilført Tveit/Nissedal som har merka ombemanninga frå assistent-årsverk til lærar-årsverk mest; på den eine sida har me no fleire lærarutdanna i organisasjonen, men på den andre sida er det mindre vaksentid med elevane. Det skuldast at ein treng om lag % stilling som assistent for å leggje vaksentid på skulen sine undervisningstider (5 dagar à 5,5 timar + 0,5 t til pause dagleg = 30 t/veke), medan ein treng 115 % lærarstilling for å syte for belegg av 30 undervisningstimar à 45 minutt.

7 6.0 Læringsmiljø Forsking viser at fem forhold er grunnleggjande når ein arbeider med å utvikle og oppretthalde gode læringsmiljø. Teksten nedanfor er ein del av kunnskapsgrunnlaget til Bedre læringsmiljøsatsinga ( ) frå Utdanningsdirektoratet. Svein Nergaard ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforsking (tidlegare Lillegården kompetansesenter) har vore med og utarbeidd dette. Han er også ein av dei to rådgjevarane som eining for skule har samarbeidd med sidan november 2011, for å syte for heilskapleg utvikling av læringsmiljøet. Nissedalskulen har desse kriteria på eit godt læringsmiljø som mål for sitt arbeid med tilpassa opplæring i fellesskapet. 1. Læraren si evne til å leie klasser og undervisningsforløp der læraren: har ein tydeleg struktur i undervisningsforløpet formulerer tydelege mål for elevane si læring og læringsmiljøet deira har høge forventningar til alle elevane, forventningar som er tilpassa føresetnadene deira gir tydelege og konstruktive tilbakemeldingar til elevane, både fagleg og sosialt bruker tilbakemeldingar frå elevane for å justere opplæringa skaper eit inkluderande miljø og eit læringsfellesskap blant elevane utarbeider reglar i samarbeid med elevane, og håndhev desse konsekvent gjer elevane medvitne om og ansvarlege for eiget læringsarbeid involverer elevane, og gir dei moglegheit for medverknad. 2. Positive relasjoner mellom elev og lærer: Læraren har evne til å inngå i ein positiv og støttande relasjon med kvar einskild elev. Eleven opplever tryggleik og tillit, og å bli sett av læraren. Læraren har tru på at elevane kan lære og nå måla for opplæringa. Læraren skapar engasjement og motivasjon for læring, og bidrar til god sjølvkjensle hos alle elevane. Lærar og elev har same forståing av kva krav som blir stilt til eit godt læringsmiljø, blant anna kva sosial kompetanse som blir etterspurt og verdsett. 3. Positive relasjonar og kultur for læring blant elevene der elevane: har ein kultur for læring og eit læringsfellesskap. Blant elevne er det positivt å vere aktiv og interessert, det eksisterer ikkje negativt gruppepress mot å gjere sitt beste på skulen. aksepterer skilnader og at det både er greitt å vere flink og å ha utfordringar faglig og sosialt. samarbeidar og har felles opplevingar. opplev tryggleik og tillit, og kjenner seg inkludert. forstår kva krav som blir stilt til eit godt læringsmiljø, mellom anna kva sosial kompetanse som blir etterspurd og verdsett. opplev nulltoleranse for krenkjande ord og handlingar. 4. Godt samarbeid mellom skule og heim: Foreldre og lærarar formidlar dei same positive forventningane til eleven, tilpassa eleven sine føresetnader. Heim og skule snakkar same språk. Foreldre må få ei innføring i skulen sitt språk, slik at eleven ikkje må leve i to ulike verdenar. Læraren, føresette og elevar sine forventningar til kvarandre er tydeleg uttalt og forstått av alle partar. Føresette har reell medverknad. 5. God leiing, organisasjon og kultur for læring på skulen: Leiinga kommuniserer tydelege mål og forventningar til alle tilsette. Leiinga gjør løpande vurderingar og gjev tydelege tilbakemeldingar til dei tilsette. Det er eit positivt samarbeidsklima og gode relasjonar mellom dei tilsette, og mellom tilsette og leiinga. Skulen har eit eintydig ordensreglement med kjente konsekvensar som blir følgt opp i praksis.