Plan for Skulehelsetenesta I Øystre Slidre

Transkript

1 Plan for Skulehelsetenesta I Øystre Slidre august 2013.

2 INNHALDSFORTEGNELSE 1. INNLEIING 2 2. SKULEHELSEPLAN 3 OVERORDNA MÅL 3 DELMÅL 3 DEFINISJONAR OG PRINSIPP 4 DOKUMENTASJON 4 INNSYNSRETT 4 TEIEPLIKT 4 OPPLYSNINGSPLIKT 4 3. METODAR 4 4. TILBODET VED SKULEHELSETENESTA I ØYSTRE SLIDRE 6 SKULESTRUKTUREN I ØYSTRE SLIDRE. 6 STYRKING AV SKULEHELSETENESTA. 6 SYSVAK 6 KLASSESTEGSPROGRAM 7 5. PERSONALET VED SKULEHELSETENESTA I ØYSTRE SLIDRE. 9 SAMARBEIDSPARTNARAR OG RUTINAR 10 1

3 1. INNLEIING I Noreg har skulehelsetenesta lange tradisjonar heilt tilbake til 1918 då Carl Schiøtz vart tilsett som skulelege i Oslo. Han innførde regelmessige helseundersøkingar av alle skulebarn, laga helsekort til kvart barn og gjennomførde årlege hygieniske inspeksjonar i skulen. På grunn av betre levekår og medisinske framsteg endra folkehelseproblema seg i 1950 åra frå infeksjons til livsstilssjukdomar. Innsatsen mot hjarte og karsjukdommar og tobakksrelaterde sjukdommar, kreft og ulykker vart viktige. Arbeidet dei seinare åra har blitt utvida til å omfatte dei såkalla samsjukdomane. Dvs. stress og relasjonsproblem i samliv og samhandling, og andre problem knytt til samfunnsutviklinga. Endra samfunnstilhøve fører til endringar i helsetilhøva til barn. Dette gjer at skulehelsetenesta i dag må setje seg andre mål og bruke andre metodar enn tidlegare. Det blir stilt krav til brei fagleg kompetanse og samarbeid på tvers av profesjonar og forvaltningsgrenser. Det er sjølvsagt at skulen er vår næraste samarbeidspartnar. Helsetenester i skulen er pålagt ved lov. I kommunehelseloven av 19.november 1982 står det i 1 3 punkt C at kommunane si helseteneste skal omfatte skulehelseteneste. Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten 3. april 2003 nr.450 er retningsgjevande. Dette arbeidet skal omfatte barn og unge 0-20 år og gravide. Ny samhandlingsreform, ny folkehelselov og ny kommunehelselov er på trappene og gir kommunen et bredt ansvar for folkehelsa. Det har skjedd ein del endringar dei siste åra: Det har blitt gjeve ut ein rettleiar til forskrifa Kommunenes helsefremmende og forbyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten., 3.april 2003 nr.450 Nye faglege retningslinjer for syn, hørsel og språk.(hsdir 2006) Det har blitt gjeve ut ein rettleiar Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunen. Sosial og helsedirektoratet Det har blitt gjeve ut ny læreplan Kunnskapsløftet (2006) for grunnskulen og innført skuleplikt for 6 åringane, d.v.s. ein 10 årig obligatorisk skule for alle frå Det har blitt gjeve ut ein opptrappingsplan for psykisk helse( ), der det er blitt lagt stor vekt på det helsefremmande og førebyggjande helsearbeid i skulane og på tverrfaglege tiltak. Det har kome nye Nasjonale faglige retningslinjer for veging og måling i helsestasjons- og skulehelsetenesta (IS-1736,2010) Helseopplysning er ein viktig metode for å førebyggje livsstilssjukdomar og psykososiale problem. Men denne metoden er ikkje effektiv nok aleine.metodar som skapar større deltaking og større innsikt frå elevane er nok meir effektive med omsyn til å påverke barn og unge si helse, trivsel og meistring. Gjennom aktiv dialog med elevane, der ein prøver å ta utgangspunkt i elevane sin ståstad med omsyn til kjensler og kunnskap, vil det etter vår meining vere større sjanse for at elevane tek vare på og betrar eiga helse. Det fysiske og psykosoiale miljøet ved skulane er andre viktige faktorar som påverkar barn og unge si helse og trivsel. Det er skulen/læraren som møter elevane dagleg og som kanskje har den største mogelegheita for å påverke elevane. Skulane møter i aukande grad elevar som slit med mistilpassing, uro, utagerande åtferd, spiseforstyrringar, rus og mobbing. Dette er ei utfordring som det er vanskeleg å stå i åleine, og det viser seg at tverrfagleg samarbeid er nødvendig for å kunne møte og hjelpe desse barna. Kunnskapsløftet legg vekt på barns sosiale fungering, tryggleik, trivsel og meistring. Ei anna stor utfordring vi i dei siste år i aukande grad har møtt,er overvektige barn og unge som er i dårleg fysisk form. Dette vil få store helsemessige konskvensar i åra framover. Dette er utfordringar vi i skulehelsetenesta vil legge vekt på i samarbeidet med skule, barn/unge og foreldre. 2

4 2. SKULEHELSEPLAN OVERORDNA MÅL I forskrift om helsetenester i skulane heiter det: Skulehelsetenesta skal arbeide for å fremme elevane si totale helse og førebyggje sjukdom, skade eller lyte. Skulehelsetenesta skal i samarbeid med heim, skule og hjelpeapparatet elles i samfunnet, arbeide for å løyse dei helsemessige problema som knyter seg til skuleelevar sin situasjon. DELMÅL Setje fokus på barn og unge si psykiske helse, og dermed medverke til å gje eit godt grunnlag for ei god psykisk helse. Gjere helsetenesta tilgjengeleg for barn og unge ved å ha nok tid til open konsultasjon. Vi må sørgje for å få tillit hjå elevane ved å sjå dei regelmessig. Medverke til eit godt nettverk for barn og unge, som medverkar til betre trivsel og mindre einsemdkjensle. Medverke til at barn får eit positivt sjølvbilete og har ei positiv kroppsoppleving. Informere og samarbeide med heimen. Medverke til at barn og unge ser på helse som eit positivt omgrep; helse som livsstil, glede, ikkje berre fråver av sjukdom. Barn og unge skal få auka kunnskap om samanhengen mellom eit sunt kosthald og ei betre helse. Førebyggje spiseproblem som anoreksi og bulimi. Redusere livsstilssjukdommar som hjarte og karsjukdommar. Gje kunnskap om kor viktig det er å ta vare på kroppen og ei god fysisk helse. Førebyggje belastingslidingar. Pubertet og samlivsundervising. Elevane skal få grundig samlivsundervisning, der dei får greie på korleis kroppen fungerer og om kjenslegmessige endringar i puberteten. Dei skal få kunnskap om korleis unngå uønska svangerskap, og om seksuelt smittsame sjukdomar. I barneskulen bør helsesøster i samarbeid med lærarar vere med i pubertet- /samlivsundervisning. I ungdomsskulen bør det leggast vekt på undervisning i førebyggjing av svangerskap og kjønnssjukdomar. Undervisninga må gå føre seg i nært samarbeid med skulen. Vere med å auke barn og unge sin kunnskap om helseskade ved rusmisbruk. Arbeide for at barn skal ha eigne meiningar og haldningar i forhold til rusmidel. Barn og unge med god kunnskap og sjølvstendige meiningar vil ha mindre sjanse for risikoåtferd. Medverke til at skulen sitt innemiljø og arbeidsmiljø er til beste for elevane. 3

5 DEFINISJONAR OG PRINSIPP Grensa mellom helsefremmande og sjukdomsførebyggjande arbeid kan vere vanskeleg å skilja i praksis. Omgrepa representere likevel to prinsipielt ulike tilnærmingsmåtar. Det sjukdomsførebyggjande arbeidet er fyrst og fremst problemorientert, og tek sikte på å identifisere risikofaktorar. Den helsefremmande verksemda er ressursorientert. Det dreier seg om å byggje på ressursar hjå barn og unge, blant foreldre og lokalsamfunnet. Både helsefremmande og sjukdomsførebyggjande arbeid er aktuelt på individ-, gruppe- og samfunnsnivå, og er båe viktige delar i ein heilskapleg strategi. Størst betydning for folkehelsa har helsefremmande tiltak som er gruppe- og miljøretta. I Verdens helseorganisasjon sin definisjon er helse eit omgrep som omfattar menneskets velvære og totalbehov. Helsefremmande arbeid blir definert som: Den prosessen som gjer folk i stand til å betre og bevare helsa si. DOKUMENTASJON Dokumentasjon blir gjennomført på grunn av at enkelte helsepersonellgrupper har rettsleg plikt til dette. Dokumentasjonen skal medverke til ei forsvarleg oppfylgjing av barn og unge. Dokumentasjonen som vedkjem individretta verksemd, går fram av helsekort og tilhøyrande skjema og evt. andre vedlegg. Dokumentasjon er ein del av internkontrollen. INNSYNSRETT Foreldre har innsynsrett i barnet sitt helsekort og andre tilhøyrande papir. Ved heimebesøk etter fødsel, informerer helsesøster om innsynsretten. TEIEPLIKT Helsepersonell er underlagt vedtak om teieplikt i helsepersonellovgjevnaden. Anna personell er underlagt teieplikt etter forvaltningsloven. For å få unntak frå teieplikta må det føreligge eit informert samtykke. For å drive individretta tverrfagleg samarbeid, er det ein føresetnad å nytte samtykkeerklæring. Barnets føresette er dei som i regelen kan gje samtykke. OPPLYSNINGSPLIKT Opplysningsplikt kan tre inn som fylgje av vedtak i barnevernloven og kommunehelsetenesteloven 6-6b. Opplysningsplikta skal brukast med omsyn til barnet og berørde partar skal orienterast om at informasjon blir gitt. Det blir vist til IK-1/96 Vedrørende taushetsplikt, samarbeid mellom helsetjeneste og kommunalebarnevernsmyndigheter og Helsepersonellets opplysningplikt til barnevernet, IK-32/ METODAR Helseopplysning står sentralt for å ivareta skulehelsetenesta sitt delansvar på ulike innsatsområder innan helsefremmande og førebyggjande arbeid. I seinare år har helseopplysning endra karakter, frå reine informasjonstiltak til meir prosessorienterde tiltak som i større grad inkluderer heile individet og miljøet rundt.. For å lukkast i helseopplysning krevst det blant anna kunnskap om det aktuelle temaet, livstilsfaktorar og kva som påverkar menneske sine val. Helseopplysning kan utførast i ulike former, til dømes: - Organiserte gruppetilbod for foreldre/barn. 4

6 - Planlagde tilbod i større grupper(foreldremøter, lærarar, barnehagar ol.) for å spreie kunnskap/informasjon. - Planlagde informasjonstiltak overfor store grupper for å setje viktige tema som gjeld barn og unge på dagsorden. - Systematisk gjennomførte program (til dømes Foreldrerettleiingsprogrammet). Dette gjeld på individ og gruppenivå. Konsultasjon Hovudsakleg er arbeidet i skulehelsetenesta organisert gjennom avtala konsultasjonar individuelt eller i gruppe. Det individ retta arbeide i skulehelsetenesta er helseundersøkingar på bestemte klassesteg, individuell rettleiing etter Åpen dør - prinsipet og oppfylgjing av elevar med særskilde behov. Skulehelsetenesta sin viktigaste oppgåve med omsyn til psykososiale problem, er truleg å vere tilgjengeleg til faste tidar for å gje barn og unge høve til å ta opp personlege forhald. God kommunikasjon mellom dei deltakande partar er viktig her. Helseundersøkingar Screening undersøking kan inngå som ein del i av ei helseundersøking (til dømes synsundersøking) og blir gjennomført etter rutinemessig program for barn og unge. Metoden fylgjer veldefinerte og standardiserte prosedyrar. Målretta helseundersøking blir utført på bakgrunn av opplysningar, sjukdomshistorie og kunnskap om risiko for det aktuelle alderstrinn. Rådgiving og rettleiing Helsestasjonen har ein viktig rolle innan det helsefremmende og førebyggjande arbeidet. I tenesta må det settes fokus på metodar og prosesser som fører frem til at foreldre, barn og unge positivt blir i stand til å påverke egen helse, trivsel og meistring. Bodskapen må stimulere til refleksjon og handling, ikkje være moraliserande. Rettleiing: Definisjon, ein planlagt pedagogisk prosess som er tilpassa brukarens føresetnader og behov, og som legger til rette for at den som rettleies sjølv oppdagar og lærer. Veiledning kan også innebere undervisning, rådgiving og informasjon. Rådgiving: Definisjon, forslag til tiltak og løsningar basert på helsefaglege opplysningar som er tilpasset brukarens føresetnader og behov. Rådgiving må baserast på best mulig dokumentert kunnskap, ikkje bare på den enkeltes helsearbeider sin personlige skjønn og overbevisning. Det er viktig at helsepersonell er tydlig på kva som er grunnlaget for deira rådgiving. Nettverkskapande arbeid Skulehelsetenesta er medansvarleg for å auke barn og unges kunnskap og medvit om det å ta sjølvstendige valg. Skulehelsetenesta kan bidra til skulens helseundervisning. Den bør vere tilpassa elevene sitt behov, kvardag og nærmiljø. Helseopplysning i gruppe kan vere ein måte å løyse desse oppgåver på. Kunnskapsformidling av helsefaglege tema i klasser kan utdjupast gjennom samtale i gruppe. Helseopplysningsarbeid frå skulehelsetenesta må sjåast i samanheng med skulens undervisningsplanar, og kan med fordel vere integrert i desse. 5

7 Tverrfagleg samarbeid Lovgrunnlaget for helsetenesta understrekar verdi av og plikt til samarbeid. Særleg i helsefremmande arbeid er tverrfagleg arbeid eit nøkkelord. Måla for tverrfagleg samarbeid er å sikre kvalitet i arbeidet ved at den samla faglege kompetansen blir utnytta, og å utvikle eit felles kunnskapsgrunnlag på tvers av profesjonar og fag. Foreldre, barn og unge vil ha fordelar ved eit godt tverrfagleg samarbeid. Etablering av ansvarsgruppe for barn som treng habilitering er eit døme på koordinering av innsats. Eit anna døme på tverrfagleg samarbeid er skulehelseteam med representanter frå skule, skulehelsetenesta, tannhelsetenesta, pedagogisk.psykologisk teneste og barneverntenesta. 4. TILBODET VED SKULEHELSETENESTA I ØYSTRE SLIDRE SKULESTRUKTUREN I ØYSTRE SLIDRE. I Øystre Slidre bur det omtrent 3100 innbyggjarar. Born og unge er i gjennomsnitt 40 i årskullet. Kommunen har 2 barneskular og ein ungdomskule: Rogne skule 1-7 trinn Lidar skule 1-7 trinn Øystre Slidre skule 8-10 trinn Det er omtrent 380 grunnskuleelevar i Øystre Slidre kommune pr.juni Helsesøster har fast kontor/trefftid på Øystre Slidre ungdomskule skule kvar torsdag, på Lidar skule kvar måndag og Rogne skule kvar torsdag. Onsdagar er det utvida opning tid ved helsestasjonen til eit tilbod spesielt til ugdom. STYRKING AV SKULEHELSETENESTA. I Opptrappingsplan for psykisk helse er det ein føresetnad at ein del av midla kommunen får tilført, skal nyttast til å styrke forebyggjande tiltak for barn og unge. I Øystre Slidre er helsesøster ressursen auka med 0,3 stilling frå februar 2001 gjennom desse midla. Dette er med på å gjere helsesøster meir tilgjengeleg ved skulane. Fram til oktober 2009 har det vore 1,6 stilling, frå 21 oktober 2009 er det 2 hele helsesøster stillingar ved Øystre Slidre helsestasjon/skulehelsetenesta. Pr.dato en det nå tilsett ein helsesøster og ein helserådgjevar i desse stillingane. SYSVAK Det gamle systemet for dataregistrering av vaksinasjonar (fra 70-åra) er erstatta med SYSVAK eit nasjonalt register. Formålet med systemet er ifølge forskrift om vaksinasjonskontroll,helsedirektoratet, 1991: å fremskaffe informasjon til sentrale og lokale helsemyndigheter som grunnlag for å gjennomføre en tilfredsstillende vaksinasjonsdekning på landsbasis og overvåke vaksinasjonsstatus hos den enkelte. Øystre Slidre helsestasjon har i frå 1996 overført meldingar til SYSVAK elektronisk. 6

8 PROGRAM for 1-10 trinn. Helsesøster besøker samtlege klassar/skular om hausten for å gjere seg kjent for elevane og informerer om skulehelsetenesta. Plakat i klasseromma kvar ein kan treffe helsesøster. Frå 2011 Nye nasjonale faglige retningslinjer for veging og måling i helsestasjons- og skulehelsetjenesta(is-1736 på 1.trinn : Informasjon/innkalling til heimane våren før skulestart eller på hausten om skolestartkonsultasjon. Helseundersøking på helsestasjonen v/ helsesøster og lege. Helsesøster besøker klassene om hausten. Fysioterapeut kan komme til skulen v/behov. Aktuelle emne : Psykisk helse-samarbeid om Zippys venner Trivsel tryggleik skuleveg Kroppen sansane Kosthald/frukost/matpakke søvn fysisk aktivitet Sosialt nettverk TV/video/databruk Sjølvstendigheit ansvar 2-4. trinn: Vaksinasjon: 2.trinnTetravac kombinasjonsvaksine består av (difteri/stivkrampe/kikhoste/polio) Høgdemål og vekt i 3.trinn.Kontakt med heimen om det er behov. Psykisk helse-samarbeid om Zippys venner Informasjon om vaksine. Korleis ta vare på eiga helse. Eigenomsorg/ta vare på kroppen/personleg hygiene. Fysisk/psykisk helse.fysak Trivsel/sosialt nettverk/skulemiljø. Kosthold/matpakke 5.trinn : Helse/spørjeskjema til elevar og foresatte. Gruppesamtale med elevane med utgangspunkt i helse og trivsel relatert til spørjeskjemaet generelt. Samtala er vinkla med helsefremmande haldningar, kva gjer positivt for helse/trivselen. Kontakt med foresatte/lærar ved behov. Helsesirkelen som samtaleverktøy.helse og livsstil. Pubertet: utvikling generelt/forhaldet til sin eigen kropp. Kosthald-spiseforstyrrelse. Psykisk helse. Tobakk-rus. 6.trinn : Vaksinasjon MMR(meslingar/røde hunder/kusma). Informasjon om vaksine. 7

9 Pubertet/personleg hygiene. Kosthald. 7.trinn : Vaksinasjon-HPV-vaksinasjon 3 doser for jentene. Informasjon om HPV-vaksinen. Pubertet/helse/ANT(Alkohol/Narkotika/Tobakk) 8.trinn : Helse/spørjeskjema til elever/foresatte. Samtale med kvar enkelt elev om helse/trivsel, dette med grunnlag i svar frå spørjeskjemaet. Kva gjer positivt for helse/trivselen? Vekt og høgde mål. Kontakt med heimen om det er behov. Alle har en psykisk helse Helsesirkelen som samtale verktøy. Ungdom i utvikling: Egenomsorg/Samliv/seksualitet/prevensjon/SOI(SeksuelleOverførbareInfeksjoner). Tobakk/rusmidler 9.trinn : Helseundersøking hos lege, samstundes gruppesamtale med helsesøster. Dette foregår på helsestasjonen. Fysioterapeuten har informasjon i tilknyting til arbeidsveka. Kva kan vi gjere for å bevare/forbetre vår eiga helse? Korleis er det å være ungdom i dag i Øystre Slidre? (ungdom i utvikling/utfordringar) Fysisk og psykisk helse/fysisk aktivitet/belastingslidingar. 10.trinn : Vaksinasjon: kombinasjonsvaksine(difteri/stivkrampe/kikhoste/polio) en oppfriskningsdose som heter Boostrix Polio. ( ) Sjekke vaksinestatus, Vaksinasjonskort deles ut. Samlivsundervising. Alle har en psykisk helse. Generell vaksine info./oversikt over vaksinestatus. Samliv/seksualitet/SOI(seksuelt overførbare infeksjonar)/prevensjon. Samtlege aktuelle emne kan foregå individuelt, i klassesituasjon eller i gruppesamanheng. Aktuelle nettsider :

10 5. PERSONALET VED SKULEHELSETENESTA I ØYSTRE SLIDRE. Adressa er Øystre Slidre Helsestasjon, 2940 Heggenes. Telefonnr: E post : helsestasjonen@oystre-slidre.kommune.no Leiande helsesøster: Hanne Alstergren,mb: % stilling ØSUS torsdager. Helserådgjevar: Kari Opheim,mb: % stilling Lidar kvar måndag. Rogne kvar torsdag.. Skulehelselege: Gunn Johnsen. Helsestasjonsdag er tysdag. Fysioterapeut: Bjørn Eide. Er å treffe på fysioterapi kontoret, TLF

11 SAMARBEIDSPARTNARAR OG RUTINAR Foreldra er den viktigaste samarbeidspartnar vi har som helsepersonell for å fremme skolebarnas helse. I dei feste tilfeller er familien kjent i frå helsestasjonen her. Korleis ein tilrettelegg og informerer på fyrste møtet, kan ha stor betyding for seinare samarbeid. Respekt for brukarane sin integritet og behov er avgjerande for tilliten mellom foreldre og helsepersonell. Det er også viktig for den faglege kvaliteten i arbeidet. Det er fleire innfallsvinkler skulehelsetenesta kan nytte for å utvikle eit godt samarbeid med foreldra. Til dømes gjennom foreldremøter, samtalegrupper, enkeltkonsultasjonar og skriftleg informasjon. Samarbeidsteam med Pedagogisk Psykologisk teneste, sosial/barnevern tenesta, pedagogisk konsulent ved skulekontoret, helsestasjonslege og helsesøster har regelmessige møter ved helsestasjonen. Andre etatar eller fagpersonar kan delta etter behov, til dømes lensmann, fysioterapeut. Tverrfaglig team skal omorganisers frå hausten 2013.De skal forgå rundt i barnehagar og skoler. Teieplikt/opplysningsplikta vert teke vare på gjennom samtykke frå foreldra i dei einskilde sakene. Ansvars- og basisgrupper blir organisert der det er behov for regelmessig oppfylgjing, samansette etter behov i kvart tilfelle. Primærkontakten/koordinator har ansvar for framdrift og kontakt med samarbeidspartnarane. 10