Olav Starheimsæter. Lystslott. Novellesyklus

Transkript

1

2 Olav Starheimsæter Lystslott Novellesyklus

3 Lystslott advarer Lystslott har innhold som er beregnet for voksne mennesker. Ved å fortsette bekrefter du å være over 18 år, og at du ikke blir støtt av seksuelle aktiviteter. Jeg er voksen og frisinnet Få meg vekk herfra

4 Få meg vekk herfra soker.html Jente 29 søker av Valya :04 Valya prematur Jente 29 søker menn til uforpliktende treff på Sunnmøre. Du ordner med sted/hotell, er renslig, ordentlig, og gentleman som tar hånd om utgifter Et nick er langt viktigere enn du tror. Det sier svært mye, ikke nødvendigvis om hvem og hva du er, men hvem og hva du prøver å fremstå som. Høres det tilfeldig ut, virker du tilfeldig. Ikke minst på et sånt forum. Jeg gjør det enkelt: Sexklar86. Noe som kan misforstås? Nei? Akkurat. Fortell hva du vil og hvem du er, gi gjerne et hint om at du ikke er feit og over førti. Folk gjør ting så vanskelig. Og jeg blir irritert av å være usikker. De fleste der ute er helt sjanseløse, det er ikke noe problem å skjønne, og samtidig finnes det sikkert en del ok folk også, men mellomtingene, det er ren frustrasjon. For eksempel denne forumposten, den irriterer meg. Enda en falsk post, det er det første jeg tenker, men så er jeg plutselig ikke like sikker. Jeg pleier vanligvis å oppdage

5 det ganske raskt. Om det faktisk er en hun eller han er selvsagt umulig å si. Kanskje det er ei dame. Ikke helt utenkelig. Uansett, i løpet av kort tid kommer posten til å bli nedrent av kåte og håpefulle, selv om den kun har ligget ute noen få minutter er det nesten rart at ingen har kastet seg på. Teksten minner om annonsene Øst- Europa-horene legger ut på nettet før de drar på puleturné. Der de ikke skriver rett ut hva de tilbyr, du må lese deg til hva det egentlig står. For eksempel utgifter. Hvor dyrt er det vanligvis å ha sex? Blir det dyrere når det er uforpliktende? De fleste her inne skriver gjerne sted, ikke bare område. Med mindre de har planlagt å dra fra sted til sted. Igjen, jeg er ikke sikker. Irriterende. En mann med hvit skjorte stappet ned i et par lysebrune shorts og beltet godt strammet under den feite magen står borte ved postkorthylla i lobbyen. Akkurat når man tror ting har roet seg litt står det enda en turist der. Han later som han er opptatt av postkortene, men gløtter stadig hitover. Tysker. Garantert. Jeg fanger blikket hans, smiler vennlig og nikker mens jeg alt+tab-er vekk fra Lystslott og over til hotellmailen. Han sleper seg sakte bort til disken. Entschuldigung, aber ist das der Geiranger Fjord? Sehr schön, sier han og peker mot det lille glimtet av sjø som blinker i sola, knapt synlig herfra. Det er utrolig at folk i det hele tatt kommer hit. Man får inntrykk av at alle som er innom egentlig skal til Hellesylt med bobilen og ta ferga derfra videre til Geiranger, og har du først havnet i Stranda sentrum er du et aldri så lite stykke på avveie, jeg bare nevner det. Tyskeren har lysegule våte felt under armene på

6 skjorta og perler i panna, selv om han har tørket ansiktet med lommetørkleet to ganger på de få meterne han har beveget seg. Jeg nikker gjentatte ganger, slik jeg stort sett gjør når turistene vil ha bekreftet noe. At det er Storfjorden du så vidt kan se fra lobbyen, og at Sunnylvsfjorden også ligger mellom oss og Geirangerfjorden, det spiller ingen rolle når du er tysk turist og har kjørt hit hele veien i en container av en bil. Fjord er fjord. Du ser ikke forskjell uansett. Den eneste grunnen til at du setter foten din innenfor ein sehr teures, norwegisches Hotel er at bobildassen din sakte, men sikkert har begynt å stinke ned hele bilen. Du kan skylle ned så mange ganger du vil, men du får ikke helt bort lukta fra det knøttlille avlukket, lukta kryper mellom terskelen og dodøra, setter seg fast i gulvteppet partikkel for partikkel og kommer stadig nærmere førersetet. Det er nesten så jeg kjenner drittlukta innimellom all svetten. Sehr schön, sehr schön, gjentar han til seg selv. Skuldrene hans senker seg, han har fått bekreftet det han ville og er godt fornøyd. Hva skal jeg ellers gjøre? For to år siden ble jeg skjelt ut da jeg fortalte hvor vi befant oss, og hvor langt unna Geirangerfjorden faktisk er. Jeg gidder ikke mer av dét. Da er det bedre at alle er blide og tilfredse. Tyskeren går ut igjen til sola og fjorden. Herregud, er du her, sier en jentestemme bak meg. Jeg snur meg. Hun er liten og slank, med kort lyst hår og store pupper. Ganske pen, faktisk veldig pen til å være herfra. En åtter? Jeg vet at jeg har møtt henne før, og er nesten sikker på navnet hennes. Cecilie?

7 Hun kommer helt bort og gir meg en klem. Jeg pleier å huske navn og ansikter, men vet ikke helt hvor jeg har henne fra. Sikkert en eller annen fest. Jeg tror ikke jeg har ligget med henne, selv om hun lukter kjent. Du husker meg jo, sier hun. Klart det. Glemmer ikke deg, sier jeg. Jeg smiler til henne. Jeg har ikke sett deg på to år. Hvor har du vært? Studert i Bergen. Så gøy! Skal du jobbe her nå? Kun i sommer. Jobber du her også, eller har du pynta deg? Hun lager en søt grimase. Jeg skjønte det egentlig før jeg spurte, hun har på vaskedameuniform, og kler den mye bedre enn jeg kler den koksgrå polyesterdressen. Litt kortere skjørt, så hadde hun vært helt perfekt. Men det er fantastisk. Du kommer til å redde livet mitt. Nei, helt seriøst. Nå er det en sjanse for at jeg overlever sommeren her, sier jeg. Cecilie skal til å svare, så kommer ei dame med langt brunt hår og kort blå kjole inn døra, og går rett bortover mot disken. Jeg kikker på Cecilie, justerer slipset og dressjakka, og kremter alvorlig. Cecilie rister på hodet og ser bort. Hun er eldre enn jeg først trodde, muligens over tretti. Ansiktet er pent nok, kanskje en smule oversminka, selv om hun ikke har klart å dekke alle linjene. Hun legger et pass på disken. Hei, jeg har bestilt et rom, sier hun. Det skal vi ordne vet du, sier jeg. Hun snakker litt hakkete, men egentlig ganske

8 sjarmerende. Fingrene mine streifer så vidt hennes idet jeg plukker opp passet. Et lite kort faller ut og lander på gulvet bak disken. Jeg lar det ligge. Hun ser seg rundt i lokalet mens jeg blar i passet. Katarina Ivanovna Kozlov. Russer. Alderen var ganske så riktig gjettet. Jeg sjekker henne inn på et rom i tredje etasje, og tar meg god tid selv om Cecilie står og tripper. Vær så god, rom 308. Tredje etasje, heisen er rett der borte. Velkommen til Stranda, Sunnmøres stolthet. Er det noe du trenger, vet du hvor du finner meg. Tusen takk, sier hun. Hun titter på meg noen sekunder ekstra, før hun går mot heisen. Jeg blir stående med åpen munn og se etter henne. Cecilie er på meg igjen allerede før heisdøra lukker seg. Sunnmøres stolthet? Den ypperste juvel, sier jeg. Sier du det til alle som kommer? Hver eneste en. På norsk, engelsk, tysk og fransk. Nå må jeg lære meg russisk også. Du snakker så mye dritt. Det er en viktig del av jobben. Begge ler. Cecilie kommer nærmere og lener seg mot disken. Hva er det å være stolt av her, sier hun. Hva er det å ikke være stolt av? Her har vi alt, flotte fjell og fjorder, et førsteklasses hotell. Trenger man noe annet? Konserter? Dét var det magiske ordet. Cecilie har nemlig veldig bra musikksmak. Sist jeg så henne hadde hun på seg

9 trange, svarte jeans og en fillete, grå Pixies-T-skjorte. Vi pratet lenge om musikk, hun hadde passet bedre inn på en konsertscene i Bergen enn på hotellet i Stranda. Jeg kom aldri så langt som til å ligge med henne. Greit, men bortsett fra det da, sier jeg. Bra uteplasser? Bortsett fra det også. Kule butikker? Et handlesenter? En kino som viser filmer folk vil se? Jeg sukker. Ok, så mangler det noen ting her, men ellers må vel Stranda være Sunnmøres stolthet, sier jeg. Spennende folk? Jeg er jo her? Cecilie himler med øynene. Hun ser bort mot innsjekkingssystemet på pc-en og tilbake på meg. Faen, så du det håret? Og leggene? Jesus. Tenk deg å bare tatt henne hardt bakfra, opp mot veggen i trappeoppgangen, sier jeg. Jeg gjør et kraftig støt framover med hoftene, og Cecilie får ordentlige mangaøyne. Nei, nå glemmer jeg helt hvem jeg snakker til. Det er din skyld, du skulle alltid være en av gutta før. Ikke meninga å være grisete altså. Kors på hjertet, sier jeg. Jeg slår henne lett med knyttneven i overarmen. Det går bra, sier Cecilie. Det blir stille en liten stund, jeg venter på det, og der kommer det: Hun ler rått og rister på hodet. Var hun så pen, sier hun etter å ha ledd en god stund. Tuller du eller? Ja? Hun var mye eldre enn deg.

10 Hun er ikke tretti engang. Perfekt alder. Mye bedre enn usikre tenåringsjenter, sier jeg og blunker til henne. Cecilie får mangaøynene igjen og skal til å si noe, så stopper hun opp, ser på noe bak meg og vinker. Kent kommer inn. Det kunne like gjerne vært to dager og ikke to år siden sist. Fremdeles blond midtskill, uren hud, klær med billogoer, ring i øyenbrynet og bilnøkler som han alltid klirrer med. Eneste forskjellen er en mage på vei utover. Er det den karen, sier han og kommer bort til resepsjonen. Jeg og Cecilie beveger oss fram fra disken. Kent tar meg i hånda. Lenge siden, sier jeg. To år, sier han. Jeg skal til å si noe mer, men han går rett bort til Cecilie og kysser henne lenge på munnen. Hun står stille et sekund før hun legger hendene rundt armene hans og kysser ham tilbake. Skal jeg finne et rom til dere, sier jeg etter enda noen sekunder. De kysser igjen, før Cecilie vrir seg løs og vender seg mot meg, med noen fantastiske små røde prikker på hvert kinn. Om det er alt som skal til for å få henne flau kan det virkelig bli en interessant sommer. Kent legger armen rundt skulderen hennes mens han gjør et halvhjertet forsøk på å late som han er litt flau han også, sånn for min skyld. Hvor lenge har dere vært sammen, spør jeg. Ett og et halvt år, sier Kent. Hurra for dere. Gratulerer.