NOTAT 1 INNLEDNING LANDSKAPSPLAN FOR MELHUS OMSORGSSENTER

Transkript

1 Oppdragsgiver: Eggen Arkitekter AS Oppdrag: Melhus omsorgssenter - landskapsplaner Del: Forprosjekt- Beskrivelse av anlegget Dato: Skrevet av: Sigrid T-S Gilleberg Kvalitetskontroll: Sigrid Vasseljen LANDSKAPSPLAN FOR MELHUS OMSORGSSENTER INNHOLD 1 Innledning Visjon Brukere av anlegget Grønn helse Beskrivelse av anlegget Universell utforming Hovedadkomst Adkomst til legesenteret Sanselig park Offentlig park: Melhusparken Sansehage Hager Atrium omsorgsleiligheter Atrium legesenter Varelevering Turløypesystem Materialbruk INNLEDNING Nedre Melhus omsorgssenter består av det eksisterende Buen sykehjem og et toetasjes nybygg med sykehjem og omsorgsleiligheter. Buen sykehjem bygges om, med bl.a. flytting av legesenter og nytt varemottak til kjøkkenet. Utendørs bygges bl.a. ny hovedadkomst, ny adkomst til legesenteret, sansehage for pasienter med demens, park for alle brukerne av senteret (sanselig park) og en ny offentlig park. Omsorgssenterets park og den offentlige parken er planlagt i sammenheng slik at alt parkareal fremstår som et hele. Asplan Viak AS - Tempeveien 22 - Postboks Trondheim - Tlf Faks asplanviak.no

2 NOTAT Det er avholdt to møter mellom landskapsarkitekt og brukergruppen, og et brukermøte internt på Buen. I tilegg har det vært interne møter i de to brukerkomiteene. Hos Asplan Viak har vi, i tillegg til vanlig kvalitetssikring, hatt en gjennomgang av planen med Solveig Dale, spesialrådgiver for universell utforming. 2 VISJON Målet for vårt arbeid med Melhus omsorgssenter er å utvikle et vennlig utemiljø som også har terapeutiske egenskaper. 3 BRUKERE AV ANLEGGET Det er mange ulike grupper som vil ta anlegget rundt Buen i bruk, og dette er hensyntatt i planleggingen. De viktigste gruppene er beboere på omsorgssenteret, brukere av dagsenteret, gjester i kafeen, besøkende i alle aldre, folk som bor i området, kommunens beboere på vei til og fra sentrum, pasienter på legesenteret og handlende i sentrum. Anlegget må derfor inneholde både private, halvprivate og offentlige soner. 4 GRØNN HELSE Det er gjennom flere undersøkelser bevist at hage og natur har betydning for folks helse. I USA er det bl.a. gjort forsøk som viser at folk som er overanstrengte og fungerer dårlig, raskt får nye krefter ved å oppholde seg i naturmiljø. De har vist at folk som hadde en nær tilgang Landskapsplan for Melhus omsorgssenter 2

3 til natur i sine omgivelser, har bedre helse og er mer tilfredse med livet enn mennesker som ikke hadde tilgang til et grønt hverdagsmiljø. Det er også gjort studier som viser at eldre som får oppleve natur, trenger mindre medisin, sover bedre og forbedrer hukommelsen og konsentrasjonsevnen. Det er også dokumentert at mennesker for eksempel tolererer fysisk smerte eller støy bedre med vegetasjon i omgivelsene. Det finnes undersøkelser som viser at når stressede mennesker setter seg ned i natur, kan man måle bedring av blodtrykk og hjerterytme allerede etter 3-5 minutter. De svenske forskerne Ottosen og Grahn beskriver at både puls og diastolisk blodtrykk reagerte raskere ved hvile utendørs enn innendørs. Alle som hvilte utendørs fikk forbedret konsentrasjon og større bedring enn ved hvile innendørs. Det å være på en helseinstitusjon over kortere eller lengre tid, gjør noe med oss. Det å bo på en institusjon kan for mange være en tilværelse preget av stress. På en institusjon er man borte fra hjemmet og de arenaer vi selv kontrollerer. En kan føle ubehag ved å bli fratatt privatliv og kontroll over egen hverdag. En park kan ha den funksjon at en kan finne tid og rom til å være for seg selv. Parkene gir mennesker mulighet til følelsen av å ta kontroll tilbake. En park innbyr dessuten til bevegelse og fysisk aktivitet, og vi vet at mosjon også påvirker vår mentale helse. Et godt utemiljø kan spille en viktig rolle for sosial kontakt. En park kan tilby uformelle møtesteder som legger til rette for spontan kontakt mellom mennesker. En park kan også tilby områder av mer privat karakter som gjør det enklere å føre de vanskelige samtalene som gjerne kommer når vår helse utfordres. Undersøkelser viser også at utsikt til natur kan ha noe av den samme effekten som å være i naturen. Dette understreker viktigheten av å legge til rette for god visuell kontakt med de grønne elementene, naturen og parkene. Det er bevist at grønne parker og byrom har en helsebringende funksjon. Å sikre kvalitet i disse, vil bidra til økt glede og trivsel hos pasienter, ansatte og pårørende. Vi mener det er god økonomi i gode uterom. Landskapsplan for Melhus omsorgssenter 3

4 5 BESKRIVELSE AV ANLEGGET 5.1 Universell utforming Ved utforming av landskapsplanen for Nedre Melhus omsorgssenter er universell utforming en overordnet premiss. Dette gjør seg spesielt gjeldene ved: Utforming av logiske bevegelseslinjer for å lette orienteringen (naturlige ledelinjer). Møblering er trukket tilbake fra ganglinjer (egne møbleringssoner) Alle oppholdsplasser har også plass til rullestol. Bruk av tilstrekkelig belysning med god fargegjengivelse. Beplantning er brukt bevisst for å lette orienteringen (ved å skape identitet og danne ledelinjer). Parkeringsplasser for personer med nedsatt bevegelsesevne er plassert ved alle viktige innganger uten forsering av kantstein. Bruk av ulike dekketyper for å tydeliggjøre funksjon og bruk (ulike dekker på plasser, møbleringssoner og trafikkareal). Møblering med benker og stoler med ryggstø og armlene. Vegetasjon plantet i ulik høyde (opphøyde bed) slik at det er mulig for alle å berøre plantene. Stort fokus på å stimulere alle sansene (duft, syn, berøring, smak og lyd) Viktige gangveger har fått en bredde på 1,8m slik at to rukkestoler kan møtes. Mindre viktige gangstier har fått en bredde på 1,5m slik at en rullestol/rullator kan møte en gående. Tilstrekkelig antall benker 5.2 Hovedgrep Hovedgrepet i landskapsplanen er å la arealet mellom senteret og Lenavegen bli en frodig park som innbyr til opphold og vandring for alle brukergrupper, i tillegg til å skape logiske kommunikasjonslinjer og tydelige adkomstplasser til både omsorgssenter og legesenter. Landskapsplan for Melhus omsorgssenter 4

5 Parken er underdelt i ulike soner: sanselig park/offentlig park, sansehage (privat) og hager (halvprivat). 5.3 Adkomst Foran hovedinngangen og senterets kafé blir det en felles plass for ankomst og uteservering. Sykkelparkering for besøkende legges også på denne plassen. Uteserveringen skjermes fra parkeringsplassen med vegetasjon. Den lille plassen foran dagens kafé utvides. Det tilrettelegges for på- og avstigning langs forplassen. Hovedadkomsten for gående og kjørende til det nye senteret blir fra Lenavegen. Det vil fra kommunens side bli bygget nye fortau på begge sider av Lenavegen, slik at dagens gangveg kan fjernes. Dette gjøres i henhold til sentrumsplanen for Melhus Vest. For kjørende vil adkomsten bli på samme sted som i dag. For å legge til rette for et oversiktlig og enkelt kjøremønster er det to utkjøringsmuligheter fra parkeringsplassen til Lenavegen. Utkjøringen utenfor Dagsenteret blir enveiskjørt. Det vil gjøre det enkelt å kjøre gjennom anlegget, og man unngår rygging som kan skape trafikkfarlige situasjoner. De viktigste ganglinjene på forplassen skal holdes snøfrie ved hjelp av snøsmelteanlegg (vannbåren varme). Det vil bedre tilgjengligheten alle brukergrupper. Inngangssonen blir lett synlig vinterstid fordi kontrasten mot snødekke/brøytede områder blir stor. For bevegelseshemmede er det en fordel å slippe å krysse områder med løs grus/sand og eventuell manglede snømåking. Det blir parkeringsplass for 26 biler, hvorav tre tilrettelegges for personer med nedsatt bevegelsesevne (HC-plasser). Avstanden fra disse plassene blir 29 meter til hovedinngangen Parkeringsplassen blir felles for besøkende til senteret. Det skal være ladepunkt for elbiler på parkeringsplassen. Dagsenteret har egen inngang. Denne får også en forplass med benk og beplantning. Det er behov for å kjøre helt frem til denne inngangen med minibuss. Minibussen må rygge inn på plassen. 5.4 Adkomst til legesenteret Legesenteret flyttes internt i Buen sykehjem, og ny plassering blir ut mot krysset i Lenavegen. På samme måte som for hovedinngangen skilles det mellom en romslig forplass og en parkeringsplass. Fra innkjøringen i Lenavegen kan man enten kjøre inn på forplassen for på- og avstigning. På forplassen legges det til rette for opphold med benker langs fasaden. Midt på plassen planlegges en liten gruppe trær med kraftig blomstring og/eller høstfarger slik at de kan fungere som en visuell markering av legesenteret. Landskapsplan for Melhus omsorgssenter 5

6 Det er plass til 30 parkeringsplasser foran legesenteret, hvorav tre forbeholdes personer med nedsatt bevegelsesevne. Det er også lagt inn plasser til sykkelparkering (ni stk). For gående langs Lenavegen anlegges det en gangpassasje rett opp til inngangen. Bruk av rekker med pullerter med lys og buskfelt med kraftig farge skal lette orienteringen frem til inngangen. Søyler for takutspring bør få en kontrastfarge, og døren bør også markeres med kontrast for å lette orienteringen. Det er en egen inngang for pasienter som kommer med ambulanse. Den er plassert ved den tidligere driftsinngangen. Denne lille forplassen forlenges mot sør, slik at eksisterende mur langs Lenavegen må rives og erstattets av en ny. Det har tidligere vært et problem at biler har kjørt over kanten mellom avkjøringen og plenen langs bygget. Derfor erstattes dagens lave mur med skråning og en avvisende kantstein. Eksisterende trær langs Lenavegen beholdes. 5.5 Sanselig park Det viktigste uteområdet ved omsorgssenteret ligger mellom senteret og Lenavegen. Buen sykehjem har i dag romslige grøntområder i deler av denne sonen, men de er dessverre i lite bruk. I det nye anlegget videreføres frodigheten, men for å øke bruksverdien er det laget en parallell til de etter hvert så kjente sansehagene: en sanselig park. Parken får små og store oppholdsplasser, skjermende vegetasjon og slyngende stier for korte og lange rusleturer. Det legges vekt på å gi de enkelte områdene identitet ved bruk av f. eks pergola som portal og vegetasjon som tydelig viser årstidsvariasjoner og som er frodig. 5.6 Offentlig park: Melhusparken Det var fra tidligere regulert en offentlig park i tilknytning til tomten for omsorgssenteret, og denne er nå formgitt i sammenheng med omsorgssenterets egen park. Den er spesielt tilrettelagt for lek, både med tanke på kommunens mange små innbyggere, men også for de eldre som har besøk av barnebarn og oldebarn. Barn som leker gir liv til en park. Det er både en liten plen for lek under trærne, sandkasse og sandbasseng med plass til lekeutstyr. Lekeutstyret kan gjerne være lavt og av tre, med fokus på rollelek knyttet til Melhus kommunes egen historie. Vi ser for oss bl.a. leketraktorer, lekehus og små hinderløyper. Landskapsplan for Melhus omsorgssenter 6

7 NOTAT 5.7 Sansehage Mange av senterets fremtidige beboere vil være personer med demens. Uteområdet ved de to nordligste fløyene anlegges derfor som en terapeutisk sansehage, med spesielt vekt på oversiktlig orientering, stor opplevelsesrikdom og bruk av elementer som tradisjonelt hører hjemme i en hage. Målet er å gi brukeren en trygg ramme for uteopphold med mulighet for aktivitet både alene og sammen med pleiere og besøkende. En rundløype er kjernen i hagen. En bred gangveg (1.8 m) slynger seg gjennom hagen. Langs denne ligger to opphøyde bed, en bærhage, en gapahuk (flyttes fra eksisterende sansehage ved Buen), lekebil/lekehus til bruk av besøkende barn, lysthus, hagebod og tørkestativ for kopphåndklær og lignende. Hagen rammes inn av en kraftig hekk med gjerde skjult mellom buskene. Driftsport for vedlikehold av hagen plasseres slik at den er skjult fra gangstien. En port som vender ut mot parken plasseres diskret slik at det blir mulig å komme ut i parken og å komme fra parken og inn i hagen. Det er viktig at porten får en lukkemekanisme og utforming som gjør ikke gjør det mulig for beboere med demens å komme seg ut alene. Sansehagen møbleres med løse møbler slik at plasseringen kan endres etter behov. Det er dessuten et poeng ikke å fylle hagen helt slik at man beholder en mulighet til å ta i mot gaver fra f.eks historeilag, veterantraktorlag, hagelag og lignende. Landskapsplan for Melhus omsorgssenter 7

8 NOTAT I hagen skal det også være en vannpumpe for vanning, fontene uten basseng (for vannlyd) og elektriske uttak til f.eks vaffeljern og lignende. 5.8 Hager I tillegg til sansehagen er det definert tre hager i landskapsplanen. Hagene ligger mellom fløyene og er skjermede og intime, alle har atkomst fra avdelingenes fellesareal. De tre hagene har ulik karakter og ulik bruk. Hagen lengst mot nord (hage 1) har adkomst fra første etasje i nybygget, men er først og fremst beregnet for beboerne i andre etasje. Utgangen til hagen ligger nært til hovedinngangen og heis/trapperom. Hagen er også viktig som utsikt fra omsorgsleilighetene i andre etasje. Deler av hagerommet ligger på dekke, dvs. på taket til parkeringskjelleren. Det setter begrensinger for plantebruken. Dette hagerommet har fått organisk formede plantefelt med stauder/lave busker innrammet av kantstein slik at jordvolumet kan økes. To små plasser med benker plasseres i plantefeltet, langs gangvegen som fører ut i parken. Den midterste hagen (hage 2) er mer lukket. Dette rommet er gitt en sterkere privat karakter, og det er enkelt å sette opp gjerde med port dersom man får behov for å skjerme hagen ytterligere. Det vil gjøre det lettere for beboerne med begynnende demens å komme ut ofte, noe som er viktig. Rommet er ikke stort, og vi foreslår et fleksibelt gulv med ulike harde dekker (tredekke og barrikade) for variert opphold og aktivitet. Buskfelt plasseres inn mot fasadene slik at rommene skjermes. Midt i hagen plantes et lite tre og en liten fontene er fokuspunkt. Også her er det planlagt et opphøyd bed hvor beboerne lett kan berøre og stelle både prydplanter og nyttevekster. Den siste hagen ligger utenfor to eksisterende fløyer (hage 3). Her er det nødvendig med ombygging fordi oppholdsrommet utvides og dagens terrasse og plantefelt må fjernes. Ny plan viser en romsligere terrasse hvor mange kan samles. For å legge til rette for vandring og fysisk aktivitet er det lagt inn en liten sti som gjør det mulig å gå en runde eller å komme seg ut på fortauet for en lengre spasertur. Plantefeltet som ligger sentralt i hagen er rammet inn med en lav skifermur. Kanten kan fungere som en lang Landskapsplan for Melhus omsorgssenter 8

9 benk, samtidig som det blir enklere for beboerne å komme fysisk i kontakt med plantene. 5.9 Atrium omsorgsleiligheter Det blir ett atrium i tilknytning til omsorgsleilighetene. Dette blir et uteområde for beboere, og tilrettelegges for opphold og som et samlingssted. Det er planlagt en romslig plass med plantefelt som romskapende element. Det får en buktende kant og her plasseres en buet benk og en liten fontene. Plantefeltet skjermer også beboerrom som vender ut mot atriet. Plantefeltet består av en blomstrende staudekant og frodigere busker inn mot veggen. Mellom plantene plasseres store steiner slik at ytterligere variasjon skapes. Ved utgangsdørene plasseres høye plantekar som beboerne selv kan stelle som deres egne minihager. Som dekke er det valgt barrikade limt grus på asfalt som gir en sklisikker overflate Atrium legesenter Atriet i legesenteret vil bli benyttet av ansatte i legesenteret i tillegg til å være utsikt fra legekontorene. Foreslått løsning er enkel; tredekke i den solrike delen, og et plantefelt langs den nordvendte veggen. Plantefeltet vil der være godt synlig fra ekspedisjon og venterom. Det legges vekt på bruk av herdige planter, med innslag av vintergrønt Varelevering Det anlegges ny varelevering for kjøkkenet fra senterets østside. For å gjøre adkomsten mulig for større biler må to parkeringsplasser fjernes og en rabatt flyttes. Adkomsten til kjøkkenet utformes som en romslig plass rammet inn av buskfelt Turløypesystem Et omsorgssenter med mange uterom med ulik karakter ligger det godt til rette for motivasjon til rekreasjon og opptrening. Ved å lage et løypenett av aktuelle turer i området blir mulighetene for dette synliggjort. Rundturene får fokuspunkter som for eksempel utsmykning, vannarrangement, utsikt, en hyggelig benk, frodig vegetasjon og lignende. Langs løypesystemet (parkstier, hageganger, turvei og fortau) er det med jevne mellomrom plasser for hvile. Tab for alt i verden ikke lysten til at gå. Jeg går mig til det daglige velbefindende hver dag og går fra enhver sygdom. Jeg går mig til mine bedste tanker, Og jeg kender ikke til en tanke så tung at Landskapsplan for Melhus omsorgssenter 9

10 man ikke kan gå fra den. Når man sådan fortsætter at gå så går det nok. Søren Kierkeggard 5.13 Materialbruk I planen er følgende materialbruk lagt til grunn: Gangstier skal ha asfaltdekke og være kantet med storgatestein. Kantene fungerer både som ledelinje og øker levetiden på asfaltdekket. Bruk av kanter også med på å gi stiene en god innramming. Bredden på hovedstiene er 1,8 meter slik at to rullestoler/rullatorer kan møtes. På underordnede stier er bredden redusert til 1,5 meter. På plassene er det planlagt betongheller. I møbleringssonene er det gunstig med et annet materiale, slik at svaksynte og blinde kan skille mellom ganglinje og oppholdsplass. Det er derfor belegningsstein av betong i møbleringssonene. Sansehagen skal fremstå som en hage mer enn et offentlig anlegg. Samtidig har den høye krav til god fremkommelighet og enkelt vedlikehold. Her brukes barrikade på stiene. Barrikade er et produkt som brukes i økende grad. Det består av et underlag av asfalt som blir pålimt et tynt lag av grus. Det finnes et stort spekter av farger og strukturer. Resultatet minner om et grusdekke, uten at man får de utfordringene til vedlikehold som følger med grus. På de mindre plassene i hagen foreslås dekke av skifer (polygonmønster). Det er et materiale med lang historie i regionen og det vil kunne ha en minneverdi for brukerne. Skiferdekket må anlegges med smale fuger slik at dekket blir jevnt. Terrassene har tredekke. Det er et varmt og hyggelig materiale som tørker raskt opp etter regn. Tredekket kan være glatt når det blir vått og ved frost, men har liekvel en høy bruksverdi. Vegetasjonen skal være solid og herdig slik at den kan klare seg godt uten hyppig vedlikehold. All vegetasjon trenger imidlertid noe vedlikehold. Vi foreslår å bruke stauder i opphøyde bed og i noen utvalgte områder hvor det er stor ferdsel. Det finnes mange stauder som egner seg godt til offentlige anlegg. Etter etableringsperioden krever de ikke mer vedlikehold enn busker. Stauder gir en større variasjon og fargerikdom enn busker. De hører naturlig med i sansehager, men også i moderne parkanlegg. Eksisterende vegetasjon bevares i den grad det er mulig. Planteplanen bør tilpasses slik at eksisterende vegetasjon som må fjernes på grunn av nybygg kan gjenbrukes i nyanlegget. Landskapsplan for Melhus omsorgssenter 10