Felles flyktningeplan for Midt- og Nord Gudbrandsdalen Forord s Innledning s. 3

Transkript

1 Innholdsfortegnelse: Forord s Innledning s Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne Innvandrere s Introduksjonsloven s NIR, nasjonalt introduksjonsregister s Statlige tilskuddsordninger s Økonomiske stønader fra kommunen til førstegangsetablering ved bosetting s Økonomisk stønad fra kommune til etablering ved familiegjenforening s Samarbeid s Bosetting - Inkludering Integrering s Interkommunalt samarbeid s Tverrfaglig samarbeid s Flyktningekonsulenten s NAV og kommunalt sysselsettingskontor s Voksenopplæringa s Barnehagen s Grunnskolen s Helsetjenesten s Psykisk Helse s Boligkontoret s Barnevernet s Tolkehjelp s Andre aktuelle samarbeidspartnere s Oppfølging og evaluering av flyktningeplanen s.24 Vedlegg 1 Bosetting og etablering s.27 Vedlegg 2 Individuell handlingsplan s.33 Vedlegg 3 Kontrakt for språktrening/praksisplass s.34 Vedlegg 4 Introduksjonsprogrammet for nyankomne Innvandrere - Kartlegging i kommunen s.36 Vedlegg 5 Samtykkeerklæring s.45 1

2 Forord: Kommunene i Midt- og Nord-Gudbrandsdalen har gjennom mange år bosett flyktninger, delvis sporadisk, etter hvert de fleste jevnt og årlig. Dette er et utfordrende arbeidsområde som vanskelig kan sammenlignes med noen annen kommunal oppgave. Arbeidet er spesielt og ofte er det en person i hver kommune som har hovedansvaret. Fra 2001 har det vært et tverrkommunalt samarbeid mellom 8 kommuner. Fra 2004/2005 har vi hatt en felles Flyktningeplan. Gruppa av flyktningkonsulenter har hatt jevnlige møter samt kontakt og samarbeid gjennom telefon og e-post. Det er og utviklet et godt samarbeid med Voksenopplæringene (VO) i de ulike kommunene. Et godt eksempel på dette er det interkommunale samarbeidet om gjennomføring av 50 timers kurs i samfunnsfag på ulike språk. Dette samarbeidet har vært svært fornuftig økonomisk, og det er rasjonelt og ubyråkratisk. Vi har samarbeid rundt grunnskoletilbudet i Sel kommune, rundt kompetansebygging, skoleturer, velferdsarrangement og lignende. I noen tilfeller opptrer også kommunene samlet i forhold til Integrerings- og mangfolds-direktoratet (IMDI). Det er også viktig med et godt samarbeid internt i kommunene. Bosetting og integrering av flyktninger er et felles kommunalt ansvar. Når vi nå legger fram planen for revidering for andre gang, er det i håp om at det skal være et nyttig redskap for alle kommunale tjenester og instanser i deres arbeid med inkludering og integrering. 2

3 1. Innledning: Denne planen gjeld i hovedsak flyktninger bosatte etter avtale mellom IMDI og kommunen. Planen gjelder de 5 første årene flyktningene er bosatt i kommunen. I tillegg til denne planen er Introduksjonslova og Nasjonalt Introduksjonsregister (NIR) helt sentrale på dette feltet. Denne planen inneholder: - innføring i hovedtrekkene i Introduksjonsloven og en omtale av målgruppa for denne loven - oversikt over statlige refusjonsordninger - veiledende normer for økonomiske tilskudd ved avtalt bosetting/etablering av flyktninger - samarbeidsmal og oversikt over ulike kommunale tjenester sitt ansvar i arbeidet med flyktninger. - vedlegg med informasjon til de bosatte om retningslinjene for det kommunale bosettingsarbeidet, samt informasjon om sentrale offentlige tjenester. Dette vedlegget skal oversettes til de språkene som er mest aktuelle - sentrale skjemaer som kan være et godt arbeidsverktøy for alle som arbeider med flyktninger Målsetting: Kommunene i Nord og Midt-Gudbrandsdalen møter stort sett de samme utfordringene i forhold til bosetting av flyktninger. Mål flyktningearbeid: - å styrke bosette flyktningers muligheter for deltaking i arbeids-/skole- og samfunnsliv, deres økonomiske selvstendighet og sosiale trygghet. Målet med denne planen og det arbeidet den interkommunale samarbeidsgruppa gjør er: - gi kommunalt ansatte et redskap til å bistå flyktningene i dette arbeidet - god og rasjonell utnyttelse av den kompetansen som finnes i regionen. - samkjøring av ressurser og tilbud. - gi kvalitativt bedre tilbud med bedre økonomisk ressursutnyttelse - felles tiltak for kompetanseheving - bidra til informasjon og innsikt på området 2. Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere 2.1 Introduksjonsloven 1 Lovens formål Formålet med denne loven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse 3

4 i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. 2 Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram Rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram gjelder for nyankomne utlendinger mellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering og som har fått a) asyl, jf. utlendingsloven 28, b) oppholdstillatelse etter innreisetillatelse som overføringsflyktning, jf. utlendingsloven 35 tredje ledd, c) fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven 38 første ledd på grunnlag av søknad om asyl, eller kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon, jf. utlendingsloven 34, eller d) oppholdstillatelse som familiemedlemmer til personer som nevnt i bokstav a, b og c, jf. utlendingsloven kapittel 6. For å være omfattet av denne bestemmelsen er det et vilkår at personer som nevnt i bokstav a, b og c ikke har vært bosatt i en kommune i mer enn fem år før det søkes om familiegjenforening. e) fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven 53 første ledd bokstav b, 53 annet ledd eller 53 tredje ledd. For personer som nevnt i første punktum gjelder retten og plikten til å delta i introduksjonsprogram i to år fra det tidspunkt det er gitt oppholdstillatelse på grunnlagene som er nevnt. Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder bare for personer som er bosatt i kommunen i henhold til særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen. Kravet om særskilt avtale gjelder likevel ikke for personer som nevnt i 2 første ledd bokstav d eller e. Som nyankommet regnes den som har vært bosatt i en kommune i mindre enn to år når vedtak om deltakelse i introduksjonsordning skal treffes. Nordiske borgere og utlendinger som omfattes av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen), omfattes ikke av paragrafen her. 3 Kommunens ansvar for introduksjonsprogram Kommunen sørger for introduksjonsprogram etter dette kapittel til nyankomne Innvandrere som er bosatt i kommunen. Kommunen skal så snart som mulig og innen tre måneder etter bosetting i kommunen eller etter at krav om deltakelse blir framsatt, tilrettelegge introduksjonsprogram i henhold til dette kapittel til person som omfattes av 2. Kommunens plikt gjelder ikke personer som har avbrutt eller avvist deltakelse i introduksjonsprogram. Kommunen kan tilby introduksjonsprogram til nyankommet utlending med oppholdseller arbeidstillatelse i henhold til utlendingsloven kapittel 6 som er familiemedlemmer til andre enn personer som nevnt i 2, til nyankommet utlending over 55 år med oppholdsgrunnlag som nevnt i 2 første ledd, og til nyankommet utlending som nevnt i 2 som er bosatt i kommunen uten særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen. Departementet kan fastsette nærmere retningslinjer om kommunens ansvar. 4 Introduksjonsprogrammet Introduksjonsprogram tilrettelegges for person som har behov for grunnleggende kvalifisering. Introduksjonsprogrammet tar sikte på å a) gi grunnleggende ferdigheter i norsk, 4

5 b) gi grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv, c) forberede for deltakelse i yrkeslivet. Programmet skal være helårlig og på full tid. Programmet skal minst inneholde a) norskopplæring, b) samfunnskunnskap, c) tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet. Ved gjennomført eller avbrutt program skal det utstedes et deltakerbevis. 5 Programmets varighet Programmet kan vare inntil to år, med tillegg av godkjent permisjon. Når særlige grunner taler for det, kan programmet vare inntil tre år. 6 Individuell plan Det skal utarbeides en individuell plan for den som skal delta i introduksjonsprogram. Den skal utformes på bakgrunn av en kartlegging av vedkommendes opplæringsbehov og av hvilke tiltak vedkommende kan nyttiggjøre seg. Planen skal minst inneholde programmets start og tidsfaser og en angivelse av tiltakene i programmet. Planen skal utarbeides i samråd med vedkommende. Planen skal tas opp til ny vurdering med jevne mellomrom og ved vesentlig endring i vedkommendes livssituasjon. 7 Stans av introduksjonsordning på grunn av den enkeltes forhold Kommunen kan stanse ordningen for den enkelte dersom det er saklig begrunnet i den enkeltes forhold, herunder om deltakeren har tilbud om høvelig arbeid. 8 Rett til introduksjonsstønad For den tid en person deltar i program som nevnt i 4, har vedkommende krav på introduksjonsstønad. For deltakelse i program er stønaden på årsbasis lik to ganger folketrygdens grunnbeløp. Deltagere under 25 år mottar 2/3 stønad. Pr. 1. mai 2013 tilsvarer 1G kr ,- pr. år. Folketrygdens grunnbeløp fastsettes av Stortinget og endres 01. mai hvert år. Introduksjonsstønaden pr o Deltager over 25 år pr. år kr ,- o Deltager under 25 år (2/3 stønad) pr. år kr Beregning Stønaden per måned utgjør 1/12 av stønaden på årsbasis. Stønaden per dag utgjør 1/30 av månedsstønaden. Stønaden per time utgjør 1/1850 av stønaden på årsbasis. 10 Fravær 5

6 Ved fravær som ikke skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner, og som det ikke er gitt tillatelse til, reduseres stønaden tilsvarende, jf. 9. Departementet fastsetter ved forskrift nærmere regler om fravær og permisjon. 11 Egne midler Stønaden reduseres ikke på grunn av inntekter av egen eller andres virksomhet eller som følge av formue. Stønaden reduseres heller ikke på grunn av mottatt barnebidrag. I den utstrekning lønnet arbeid inngår i programmet, reduseres stønaden tilsvarende den tid arbeidet tar. 12 Samordning med andre offentlige ytelser Introduksjonsstønaden reduseres i den utstrekning vedkommende har rett til dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger, fødselspenger eller rehabiliteringspenger, og retten til disse ytelsene er opparbeidet før vedkommende startet i et introduksjonsprogram. Stønaden reduseres tilsvarende for uførepensjon eller attføringspenger vedkommende mottar. Dersom vedkommende som en del av introduksjonsprogrammet deltar i opplæring som utløser stønad til livsopphold fra, barnetillegg, tilsynstillegg for barn og andre familiemedlemmer, borteboertillegg eller reisetillegg fra Arbeids- og velferdsetaten, tilfaller stønaden kommunen. Dersom vedkommende mottar overgangsstønad, reduseres introduksjonsstønaden på årsbasis med 40 prosent av den overgangsstønad som overstiger halvparten av folketrygdens grunnbeløp. Barnetrygd og kontantstøtte kommer ikke til fradrag i stønaden. 13 Utbetaling Utbetaling skjer etterskuddsvis på grunnlag av registrert frammøte. Kommunen beslutter hvordan og til hvilke tidspunkter utbetaling skal skje. 14 Trekk i framtidige utbetalinger Dersom vedkommende har fått utbetalt høyere stønad enn det hun eller han har krav på, kan det overskytende trekkes i framtidig stønad. 15 Uriktige opplysninger Har noen fått utbetalt en ytelse fordi vedkommende, eller noen som har handlet på vedkommendes vegne, forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller har fortiet opplysninger, kan det vedtas at stønaden skal betales tilbake. 16 Refusjon i ytelser fra folketrygden Dersom en mottaker av introduksjonsstønad med tilbakevirkning får innvilget ytelser som nevnt i 12, kan kommunen kreve hel eller delvis refusjon i det beløp som skal etterbetales, til dekning av sine utlegg til samme formål og for samme tidsrom. 17 Rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap Rett og plikt til deltakelse i gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap i til 6

7 sammen 600 timer gjelder for utlending mellom 16 og 55 år som har fått a) oppholdstillatelse etter utlendingsloven som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, eller b) kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon etter utlendingsloven 34. Utlending mellom 55 og 67 år med oppholdsgrunnlag som nevnt i bokstav a eller b har rett, men ikke plikt, til å delta i opplæring som nevnt i første ledd. Rett til deltakelse etter første og annet ledd gjelder ikke for utlending med oppholdstillatelse etter utlendingsloven 23 og 25 og deres familiemedlemmer med tillatelse etter utlendingsloven kapittel 6. Utlending mellom 16 og 55 år med tillatelse som nevnt i første punktum som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, har plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 300 timer, jf. 18 første ledd annet punktum. Rett eller plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap foreligger ikke dersom det dokumenteres at vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper i norsk. Plikt til deltakelse foreligger ikke dersom det dokumenteres at vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper i samisk. Dersom særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker tilsier det, kan kommunen frita den enkelte fra plikt til deltakelse. Rett eller plikt til deltakelse etter første til tredje ledd inntrer ved innvilgelse av førstegangs oppholdstillatelse etter utlendingsloven, eller fra ankomst til riket for utlending som har fått slik tillatelse før innreise. For personer som omfattes av første ledd bokstav b, inntrer rett og plikt til deltakelse fra det tidspunkt vedkommende blir bosatt i kommunen i henhold til særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen. Rett til deltakelse etter første og annet ledd gjelder i tre år. I særlige tilfeller kan rett og plikt til deltakelse inntre fra det tidspunktet krav om opplæring settes fram. Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler om hva som her skal være å anse som særlige tilfeller. 7

8 Målgruppen for rett og plikt til norskopplæring Rett og Plikt Rett Plikt Unntak år år år Gratis Gratis Betaling Asyl og Overføringsflyktninger Asyl og Overføringsflyktninger Studenter Humanitært grunnlag Humanitært grunnlag Au pairer og andre med midlertidig opphold Kollektiv beskyttelse Kollektiv Beskyttelse Familiegjenforente (Asyl, Overføringsflyktninger, Humanitært grunnlag og Kollektiv beskyttelse) Familiegjenforente (Asyl, Overføringsflyktninger, Humanitært grunnlag og Kollektiv beskyttelse) Familiegjenforente (norske og nordiske borgere) Familiegjenforente (norske og nordiske borgere) Nordiske borgere Personer som ved bortfall av familieinnvandringstillatelse, får opphold på selvstendig grunnlag etter 53 (mishandling, vold og urimelig med retur) Arbeidsinnvandrere - ikke opphold etter EFTA/EØSregelverket Familiegjenforente (arbeidsinnvandrere) Personer med opphold etter EFTA/EØSregelverk 8

9 18 Kommunens ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap Kommunen skal så snart som mulig og innen tre måneder etter at krav eller søknad om deltakelse blir framsatt, sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til 17 for personer som er bosatt i kommunen eller bor midlertidig på asylmottak i kommunen. Kommunen kan kreve at personer som omfattes av 17 tredje ledd betaler for opplæringen. Kommunen skal så snart som mulig og innen tre måneder etter at søknad om deltakelse blir framsatt, sørge for tilbud om ytterligere gratis opplæring i norsk til personer som omfattes av 17 første og annet ledd innenfor rammen av timer, dersom vedkommende har behov for det. Kommunen kan kreve at vedkommende gjennomfører tester for å fastslå om det er behov for slik opplæring. Kommunenes plikt etter dette leddet gjelder i fem år fra det tidspunktet rett eller plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap inntrer, jf. 17 femte ledd. Opplæringen skal gis av kommunen eller av andre som kommunen godkjenner. 19 Gjennomføring av opplæring i norsk og samfunnskunnskap Det skal utarbeides en individuell plan for den som skal delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. 6 gjelder tilsvarende. Utlending med rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter 17 første ledd har plikt til å ta en avsluttende prøve i norsk og samfunnskunnskap. Gjelder for de som har opphold etter Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om innholdet i og gjennomføringen av en slik prøve. Den som skal undervise i norsk og samfunnskunnskap skal som hovedregel ha faglig og pedagogisk kompetanse. Kommunen kan stanse opplæring for den enkelte dersom det er saklig begrunnet i den enkeltes forhold. Ved gjennomført eller avbrutt opplæring skal det utstedes et deltakerbevis. 20 Forskrifter Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring av kapittelet her, herunder bestemmelser om målene for opplæringen og om fravær og permisjon. 21 Forholdet til forvaltningsloven Forvaltningsloven gjelder med de særregler som er fastsatt i loven her. Som enkeltvedtak etter denne lov regnes avgjørelser om a) tildeling av introduksjonsprogram, introduksjonsstønad og opplæring i norsk og samfunnskunnskap b) vesentlig endring av individuell plan, c) stansing av introduksjonsprogrammet eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap for den enkelte, d) permisjon, e) trekk i introduksjonsstønaden med 50 prosent eller mer av en enkelt utbetaling, og som minst tilsvarer 1/12 av folketrygdens grunnbeløp. Kandidater til å motta tjenester etter denne loven regnes ikke som parter i samme sak. 9

10 Det kan ikke klages over at en annen har fått ytelsen. 22 Klage Enkeltvedtak truffet etter denne lov kan påklages til fylkesmannen. Fylkesmannen kan prøve alle sider av vedtaket. Når det gjelder prøvingen av det frie skjønn, kan fylkesmannen likevel bare endre vedtaket når skjønnet er åpenbart urimelig. 23 Fylkesmannstilsyn Fylkesmannen skal føre tilsyn med kommunenes oppfyllelse av plikter etter kapitlene 2 til 4 og 25 tredje og fjerde ledd. Reglene i kommuneloven kapittel 10 A gjelder for tilsyn etter første ledd. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om tilsynet. 24 Plikt til kommunal internkontroll Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at virksomhet og tjenester etter kapitlene 2 til 4 og 25 tredje og fjerde ledd er i samsvar med krav fastsatt i loven. Kommunen må kunne gjøre rede for hvordan den oppfyller denne plikten. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om plikten til å føre internkontroll. 25 Innhenting av opplysninger Opplysninger skal så langt som mulig innhentes i samarbeid med deltakeren eller slik at deltakeren har kjennskap til innhentingen. I saker som gjelder tjenester etter denne loven, kan det kreves opplysninger fra andre offentlige organer. Like med offentlige organer regnes organisasjoner og private som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune. Har deltakeren ikke samtykket i at opplysningene blir innhentet, skal spørsmålet om opplysningene kan gis uten hinder av taushetsplikt, avgjøres etter de taushetsbestemmelser som gjelder for avgiverorganet. Opplysninger som er nødvendige for gjennomføring, oppfølging og evaluering av ordningene i loven her og norskopplæring for asylsøkere, kan samles inn, brukes og lagres i et nasjonalt register. Avgiverne kan pålegges å avlevere opplysningene slik som departementet bestemmer. Departementet fastsetter hvordan kommune eller andre virksomheter som gjennomfører introduksjonsprogram, opplæring i norsk og samfunnskunnskap eller norskopplæring for asylsøkere, skal avgi opplysninger. Opplysninger fra registeret som nevnt i tredje ledd kan utleveres til offentlige organer som har behov for dem i forbindelse med gjennomføring, oppfølging og evaluering av ordningene. Opplysningene skal bare leveres ut i statistisk form eller ved at individualiserende kjennetegn utelates, dersom dette dekker behovet. Departementet kan gi nærmere regler om behandling og lagring av opplysningene. 26 Opplysningsplikt til barneverntjenesten Personell som arbeider innenfor rammen av denne loven, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal personellet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller at det 10

11 foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester 4 10, 4 11, 4 12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf. samme lov Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter personellet å gi slike opplysninger. 27 Ikrafttredelse Loven trer i kraft 1. september Fram til 31. august 2004 gjelder loven ikke den enkelte kommune med mindre kommunen selv treffer vedtak om det. Rett og plikt for personer nevnt i 2 gjelder fra 1. september annet ledd trer i kraft fra 1. september Fra 1. september 2004 gjelder loven alle kommuner og omfatter de personene loven gjelder for som er bosatt etter 1. september NIR, nasjonalt introduksjonsregister Nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (Nasjonalt introduksjonsregister) (NIR) 1. Formål Formålet med et nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (Nasjonalt introduksjonsregister) er å dokumentere enkeltpersoners deltakelse i ordningene i introduksjonsloven og norskopplæring for asylsøkere. Personregisteret er nødvendig for at kommunen skal kunne gjennomføre ordningene i introduksjonsloven og norskopplæring for asylsøkere, for utlendingsmyndighetenes behandling av søknader om bosettingstillatelse og norsk statsborgerskap og til evaluering av ordningene i introduksjonsloven. 2. Virkeområde Forskriften gir regler om behandling av personopplysninger om personer som omfattes av introduksjonsloven, norskopplæring for asylsøkere, og som inngår i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). 3. Opprettelsen av Nasjonalt introduksjonsregister Nasjonalt introduksjonsregister opprettes med hjemmel i introduksjonsloven 23 tredje ledd. Forvaltningen av registeret legges til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI). I denne forskriften omtales heretter IMDI som «direktoratet». Direktoratets og kommunens ansvar i forhold til registeret og behandling av personopplysninger som inngår i dette, framgår av kapittel 3 i denne forskriften. 4. Definisjoner I tråd med lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) 2 forstås i denne forskriften med: a) Personopplysninger: opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson. b) Behandling av personopplysninger: enhver bruk av personopplysninger, som f.eks. 11

12 innsamling, registrering, sammenstilling, lagring og utlevering eller en kombinasjon av slike bruksmåter. c) Personregister: registre, fortegnelser mv. der personopplysninger er lagret systematisk slik at opplysninger om den enkelte kan finnes igjen. d) Behandlingsansvarlig: den som bestemmer formålet med behandlingen av personopplysninger og hvilke hjelpemidler som skal brukes. e) Databehandler: den som behandler personopplysninger på vegne av den behandlingsansvarlige. 5. Generelle opplysninger Direktoratet skal legge inn og oppdatere personopplysninger i NIR om personer som omfattes av introduksjonsloven og norskopplæring for asylsøkere. Opplysningene skal knyttes til personnummer eller registreringsnummer i Datasystemet for utlendings- og flyktningesaker (DUF-nummer). Følgende opplysninger skal registreres om personer som omfattes av introduksjonsloven: a) Navn. b) Kjønn. c) Fødselsdato. d) Personnummer. e) Adresse. f )Bosettingsdato. g) Bosettingskommune/bydel. h) Tilflyttingsdato til nåværende bostedskommune registrert i folkeregisteret. i) Statsborgerskap. j) Vedtaksdato for innvilget oppholds- eller arbeidstillatelse, samt oppholds- eller arbeidsgrunnlag og varighet på tillatelsen, herunder tidligere tillatelser og om det er søkt om fornyet tillatelse. k) Registrert første ankomsttidspunkt ut over visumbesøk. Ved endringer i opplysningene som nevnt i første ledd, skal direktoratet overføre de nye opplysningene fra DUF til NIR. Følgende opplysninger skal registreres for personer som omfattes av norskopplæring for asylsøkere: a) Dato for når personen ble omfattet av målgruppen for norskopplæring. b) DUF-nummer. c) Statsborgerskap. d) Fødselsdato. e) Kjønn. f) Etternavn. g) Fornavn. h) Navn på mottak. i) Mottaksadresse. Fylkesmannen gis gjennom NIR tilgang til opplysninger om hvilke personer i den enkelte kommune som er omfattet av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap i medhold av introduksjonsloven og norskopplæring for asylsøkere. Fylkesmannen skal registrere hvilke personer det er utbetalt tilskudd for. 12

13 6. Opplysninger om deltakelse i introduksjonsprogram Kommunen skal registrere følgende personopplysninger om deltakere i kommunens introduksjonsprogram knyttet til personnummer eller DUF-nummer: a) Dato for kommunens tilbud om introduksjonsprogram eller for framsatt krav om introduksjonsprogram. b) Vedtaksdato for tildeling av introduksjonsprogram og omfang og varighet av de ulike tiltakene, eller vedtaksdato for avslag og begrunnelse for avslag. c) Tidspunkt for start på introduksjonsprogram. d) Tidspunkt for avslutning av introduksjonsprogram og sluttårsak. e) Vedtaksdato for innvilgelse av permisjon og varighet på permisjonen, jf. forskrift 18. juli 2003 nr. 973 om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordningen. f ) Omfang av fravær, jf. forskrift om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordningen. g) Vedtaksdato for stansing av introduksjonsprogram. Kommunen avgir personopplysninger etter første ledd til NIR, jf. introduksjonsloven 23 tredje ledd. 7. Opplysninger om deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap Kommunen skal registrere følgende personopplysninger om personer i kommunen som omfattes av introduksjonslovens bestemmelser om opplæring i norsk og samfunnskunnskap knyttet til personnummer eller DUF-nummer: a) Dato for framsatt krav om opplæring i norsk og samfunnskunnskap. b) Vedtaksdato for tildeling av rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, opplæringens omfang eller vedtaksdato for avslag og begrunnelser for avslag. c) Morsmål og andre opplæringsspråk. d) Beståtte prøver og hvilket opplæringsspor deltakeren følger. e) Tidspunkt for start på opplæringen. f ) Tidspunkt for avslutning av opplæringen. g) Antall timer deltatt i opplæringen, herunder antall timer norsk, antall timer samfunnskunnskap og antall timer norsk ut over 300 timer. h) Vedtaksdato for innvilgelse av permisjon og varigheten av permisjonen, jf. forskrift 20.april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. i) Vedtaksdato for fritak fra plikt og begrunnelsen for fritaket. j) Omfang av fravær, jf. forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. k) Vedtaksdato for stansing av opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Kommunen skal registrere følgende personopplysninger om personer i kommunen som omfattes av norskopplæring for asylsøkere: a) Antall timer gjennomført norskopplæring per uke. b) Hvilket spor asylsøkeren plasseres på etter læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. c) Beståtte prøver. Kommunen avgir personopplysninger etter første og annet ledd til NIR, jf. Introduksjonsloven 23 tredje ledd. 13

14 8. Direktoratets ansvar Direktoratet skal legge inn personopplysninger knyttet til personer som omfattes av introduksjonsloven og norskopplæring for asylsøkere slik det følger av introduksjonsloven 23 tredje og fjerde ledd og 5 i denne forskriften. Direktoratet er ansvarlig for at opplysninger om beståtte prøver for personer i målgruppen for norskopplæring etter introduksjonsloven automatisk overføres fra Norsk språktest til NIR. Direktoratet er også ansvarlig for at egen behandling av personopplysninger ikke er i strid med formålene som framgår av 1 av denne forskriften. Direktoratet er behandlingsansvarlig for alle behandlinger av personopplysninger Tilknyttet denne forskriften. Direktoratet skal gjennom systematiske tiltak sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet for registeret, jf. personopplysningsloven 13, herunder oppfylle kravene til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Kravet til konfidensialitet skal sikre at personopplysningene ikke blir gjort tilgjengelig for uvedkommende. Kravet til integritet skal sikre at personopplysninger ikke endres utilsiktet eller av uvedkommende. Kravet til tilgjengelighet skal sikre at personopplysninger er tilgjengelige for rettmessige brukere, når de trenger dem for å kunne utføre sine oppgaver. I tillegg skal direktoratet etablere og holde ved like nødvendige, planlagte og systematiske tiltak for å sikre at kravene personopplysningsloven stiller til behandling av opplysninger blir etterlevd, jf. personopplysningsloven 14. Direktoratet er ansvarlig for å inngå en databehandleravtale med hver kommune, jf. personopplysningsloven 15. Avtalen skal inneholde en angivelse av kommunens plikt til å gjennomføre nødvendige sikkerhetstiltak etter personopplysningsloven. 9. Kommunens ansvar Kommunen er ansvarlig for innsamling og registrering av personopplysninger om personer i kommunen som omfattes av introduksjonsloven og norskopplæring for asylsøkere, slik det følger av introduksjonsloven og denne forskriften 6 og 7. Kommunen er også ansvarlig for at kommunens behandling av personopplysninger ikke er i strid med formålene i denne forskriften, jf. introduksjonsloven 23 tredje og fjerde ledd og denne forskriften 1. Kommunen er databehandler for alle behandlinger av personopplysninger tilknyttet denne forskriften. Kommunens databehandleransvar omfatter også ansvar for å avgi til NIR personopplysninger som registreres eller på annen måte behandles av private virksomheter og andre som driver introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap og norskopplæring for asylsøkere på oppdrag fra kommunen. Kommunen har et selvstendig ansvar for gjennom systematiske tiltak å sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet for dens behandling av personopplysninger, jf. personopplysningsloven 13, herunder oppfylle kravene til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Kravet til konfidensialitet skal sikre at personopplysningene ikke blir gjort tilgjengelig for uvedkommende. Kravet til integritet skal sikre at personopplysninger ikke endres utilsiktet eller av uvedkommende. Kravet til tilgjengelighet skal sikre at personopplysninger er tilgjengelige for rettmessige brukere, når de trenger dem for å kunne utføre sine oppgaver. Kravene som kommunen skal oppfylle, skal framgå av databehandleravtalen med direktoratet, jf. 8 femte ledd i denne forskriften. 10. Lagring av opplysninger Direktoratet kan lagre personopplysninger om en person i NIR i til sammen ti år, 14

15 beregnet fra tidspunkt for påbegynt introduksjonsprogram eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Direktoratet kan lagre personopplysninger om personer som omfattes av norskopplæring for asylsøkere i til sammen fem år beregnet fra tidspunkt for påbegynt opplæring. Direktoratet skal overføre opplysninger om antall timer gjennomført norskopplæring for asylsøkere per uke til felles register for alle landets asylmottak (SESAM). Direktoratet skal for behandling av søknader om bosettingstillatelse og norsk statsborgerskap overføre følgende opplysninger til DUF: a) om gjennomføring av 600 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap, b) om fritak fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap, eller c) om dokumentasjon av tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk. Direktoratet skal overføre opplysningene så snart de foreligger i registeret. Direktoratet skal før sletting av opplysninger etter hhv. ti og fem år, jf. første og annet ledd, overføre til DUF de opplysninger om en person som framgår av tredje ledd. 11. Anvendelse av personopplysningsloven Lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) og forskrift 15. desember 2000 nr om behandling av personopplysninger gjelder for behandling av opplysninger i NIR. Reglene i denne forskrift skal således anvendes i tråd med personopplysningsloven. 12. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. september 2005 og gjelder alle landets kommuner som yter tjenester etter introduksjonsloven. For mer utfyllende informasjon se rundskriv Q-20/2012 Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). fra barnelikestillings- og inkluderingsdepartementet. Se også disse nettadressene: www@odin.no www@imdi.no www@krd.no www@udi.no 2.3 Statlige tilskuddsordninger Viktige statlige tilskuddsordninger knyttet til bosetting/integrering av flyktninger/innvandrere Integreringstilskudd over 5 år pr person voksne/barn/ enslige mindreårige kr enslige voksne kr o År 1: voksne kr enslige voksne kr

16 barn/enslige mindreårige kr o År 2: kr o År 3: kr o År 4: kr o År 5: kr Du regnes som voksen det året du fyller 18 år. Eldretilskudd, for personer over 60 år (engangstilskudd) kr Særskilt tilskudd enslig mindreårig pr. år kr (fram til fylte 20 år) Tilskudd ved bosetting av personer med kjente funksjonshemminger o Tilskudd 1: (engangstilskudd) kr o Tilskudd 2: (inntil 5 år, bosatt etter ) inntil kr Skoletilskudd (utgår fom , er lagt inn i integreringstilskuddet) Barnehagetilskudd (engangstilskudd) pr. barn kr Viser til rundskriv nr. 01/14, fra IMDI, datert , Integreringstilskudd for år 1 og år 2 5 i Dette for utfyllende informasjon, søknadsprosedyrer og utbetalingsdatoer. Rundskrivet og satsene blir justert hvert år. Se www@imdi.no persontilskudd til opplæring i norsk og samfunnsfag høy sats kr lav sats kr o År 1: høy sats (3 år) kr lav sats (3 år) kr o År 2: høy sats (3 år) kr lav sats (3 år) kr o År 3: høy sats (3 år) kr lav sats (3 år) kr Resultattilskudd (utgått i 2013) Basistilskudd pr. år kr (kommuner som har mellom personer med rett og plikt til opplæring i norsk/ samfunnsfag etter introduksjonsloven) Viser til rundskriv 4/14, fra IMDI, datert , Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnsfag for voksne innvandrere og norskopplæring for asylsøkere i mottak. Dette for utfyllende informasjon, søknadsprosedyrer og utbetalingsdatoer. Rundskrivet og satsene blir justert hvert år. Se www@imdi.no. Tilskudd fra Husbanken til boligbygging/-kjøp er % www@husbanken.no 16

17 2.4 Økonomiske stønader fra kommunen til førstegangsetablering ved bosetting. Økonomisk stønad til etablering er ikke en del av selve introduksjonsloven. Samarbeidskommunene har kommet fram til en felles ordning som alle kommunene skal forholde seg til: Stønad til innkjøp av møbler og anna utstyr: o Enslig: inntil kr ,- o Ektepar/samboere (til sammen): inntil kr ,- o Personer i bofellesskap/deler bolig (pr. person): inntil kr ,- o Pr. barn (under 18 år): inntil kr ,- Disse beløpene skal dekke utgifter til grunnetablering ved bosetting. Det er derfor nødvendig å prioritere innkjøpene. Alle innkjøp skal på forhånd godkjennes av flyktningkonsulenten. Flyktningkonsulenten bestemmer om etableringsbeløpet skal betales direkte til butikken etter regning eller om flyktningen får utbetalt beløpet kontant. Flyktningkonsulenten må ved bosetting vurdere om det er nødvendig å foreta innkjøp av møbler/utstyr før bosetting eller om det kan vente til flyktning/flyktningene er bosatt. Når personer i bofelleskap/deler bolig flytter «fra hverandre» fordeles utstyr i forhold til hvem som har kjøpt utstyret. Ved bosetting i møblert hybel/leilighet, utbetales kun et minimum til utstyr som ikke finnes i boligen. Rest etablering blir utbetalt ved flytting til umøbler bolig.. Stønad til innkjøp klær: o Pr. person: kr ,- Dette beløpet er en engangsytelse til kjøp av både sommer- og vinterklær som utbetales i samråd med flyktningetjenesten, det første året flyktningen bor i kommunen. Stønad til fritidsaktiviteter barn o Dekning av 1 fritidsaktivitet pr. barn for nybosatte barn (opp til 18 år) de 2 første årene de bor i kommunen. Det kan også vurderes om det skal gis dekning av 1 fritidsaktivitet pr. barn i ytterligere 3 år. Det kan også etter en individuell vurdering å gi støtte til fritidsaktivitet for voksne i inntil 5 år. 2.5 Økonomisk stønad fra kommunen til etablering ved familiegjenforening. Økonomisk stønad til etablering ved familiegjenforening gjelder i inntil 5 år etter at hovedpersonen er bosatt. Stønad til innkjøp av møbler og anna utstyr: 17

18 o Pr. person: inntil kr Stønad til innkjøp av klær: o Pr. person kr Se ellers vedlegg 1 i forhold til rettigheter og plikter for flyktningene. 3. Samarbeid 3.1 Bosetting Inkludering Integrering Bosetting av flyktninger og inkludering/integrering er ett felles ansvar for alle offentlige tjenester. Bosatte flyktninger skal ha samme tjenester på samme sted som den øvrige befolkningen. Ved bosetting/etablering har flyktningetjenesten et koordinerende ansvar. Koordinering og informasjon i forhold til næring, kultur og idrettsorganisasjoner vil også være et delansvar for flyktningetjenesten. Et av måla med denne planen er å bevisstgjøre alle kommunale/offentlige instanser i forhold til bosettingsarbeidet med flyktninger. Målet er integrering, inkludering og kvalifisering til deltagelse i samfunnslivet. For å kvalitetssikre at virksomhet og tjenester er i samsvar med krav fastsatt i loven, har kommunen plikt til å føre internkontroll og gjøre rede for hvordan denne plikten blir oppfylt. 3.2 Interkommunalt samarbeid Et politisk vedtak om felles flyktningeplan gjør at alle kommunene skal etterstrebe å jobbe etter samme retningslinjer. Tverretatlig og tverrfaglig samarbeid skal ikke bare avgrenses til hver enkelt kommune, men går på tvers av kommunegrensene. Det er ønskelig å fortsette det etablerte samarbeidet innenfor flyktningetjenesten og voksenopplæringa. Videre er det ønskelig at andre kommunale tjenester innleder hensiktsmessig interkommunalt samarbeid/erfaringsutveksling rundt arbeid med flyktninger. 3.3 Tverrfaglig samarbeid Det daglige arbeidet med introduksjonsprogrammet vil bli ivaretatt av et tverrfaglig team. Oppretting av tverrfaglige team er et virkemiddel som vil bidra til en bedre samordning av tiltakene i en individuell plan og styrke samarbeidet på lokalt plan i forhold til introduksjonsordninga. Flyktningkonsulenten er ansvarlig for oppretting av teamene. Minstekravet til tverrfaglige møter er: 2 gonger årlig med programdeltakar 2 gonger årlig uten programdeltakar Det vil variere noe hvem som deltar i de ulike teamene, men i de fleste teamene vil flyktningekonsulenten, NAV og voksenopplæringa være faste medlemmer. I tillegg kan det bli aktuelt å trekke inn representanter fra f.eks. arbeid, skole, helse etc. 18

19 Teamet skal veilede programdeltageren i hans/hennes kvalifiseringsløp. Gruppa skal være med å kartlegge den enkelte programdeltakarens kompetanse og behov, utforme en individuell plan for hver enkelt og bidra til at måla i individuell plan blir nådd. Deltagerne i teamet er ansvarlige for at tiltak innen eget arbeidsfelt blir fulgt opp. Innen 3 måneder etter bosetting skal flyktningen delta på første samarbeidsmøte med teamet. 3.4 Flyktningtjenesten Flyktningtjenesten er den som koordinerer flyktningarbeidet. Flyktningtjenesten skal: Etablere kontakt med den som skal bosettes i forkant av bosettingen Gjennom tett oppfølging fungere som et fast holdepunkt for flyktningen Være en faglig veileder for andre kommunale og statlige organ i flyktningefaglige spørsmål Innkalle teamet til kartleggingssamtale og til samtaler om den individuelle plan. Koordinere samarbeidet i teamet og samordne de tiltakene flyktningen har utarbeidd i sin individuelle plan. Bidra til at målene i den individuelle planen blir nådd Ha ansvar for å følge opp det interkommunale samarbeidet Flyktningtjensten jobber både i forhold til flyktningene, kommunale tjenester, idrett, kulturliv, IMDI, UDI og andre samarbeidsparter. Flyktningtjenesten koordinerer videre blant anna det praktiske arbeidet omkring en bosetting som f.eks. finne leilighet, skaffe nødvendige møbler og utstyr, ordne med telefon/internett, strøm, forsikringer, barnehageplass osv. Flyktningtjenesten skal også bistå flyktningene i forhold til eventuelle ønsker om tilbakevending til hjemlandet. 3.5 NAV og kommunalt sysselsettingskontor NAV bør på et tidlig tidspunkt trekkes inn i kvalifiseringsløpet til voksne flyktninger som blir bosatte i kommunen. Flyktningkonsulenten skal gi NAV melding om nye bosettinger og eventuelt oversende flyktningen sitt kartleggingsskjema i de tilfelle dette er hensiktsmessig. NAV må også ha dokumentasjon på arbeids- og oppholdstillatelse i de tilfeller det er hensiktsmessig at skal NAV trekkes med i kartleggingsarbeidet, utforminga av den enkeltes individuelle plan og oppfølginga av denne. NAV skal: Ved behov hjelpe til i kartlegginga av den enkelte sin yrkes- og utdanningsbakgrunn og kompetansevurdering, samt hjelpe til ved utforminga av den enkelte sin individuelle plan. 19

20 Gi rettledning i forhold til arbeidsmarked/utdanning til deltagere i programmet og andre flyktninger/innvandrere og kontaktpersoner/lærere. I samarbeid med kontaktpersonen til flyktningen vurdere hensiktsmessige arbeidsmarkedstiltak i tråd med arbeidsmarkedet og den individuelle planen til vedkommende Ved behov følge opp flyktninger som er ferdige med introduksjonsprogrammet/ annen grunnleggende kvalifisering gjennom å informere om ledige stillinger, hjelpe til med å utforme søknad og CV og eventuelt søke de inn på aktuelle arbeidsmarkedstiltak. Følge opp personer på arbeidsmarkedstiltak I samsvar til reglene i Introduksjonslova utbetale individstønad og stønad til kursdeltagelse direkte til kommunen for deltakere i introduksjonsprogrammet som har rett til slike stønader Ta del i informasjonsmøte og opplæring vedrørende arbeidsmarkedet i regi av kommunen Ta del i tverrfaglige team i forhold til oppfølging av tiltakene i flyktningen sin individuelle plan i de tilfeller dette er hensiktsmessig. Gi opplysning, råd, veiledning og sikre økonomisk trygghet for alle som oppholder seg lovlig i Norge. Jfr. Lov om sosiale tjenester i NAV. Gi opplysninger om trygderettigheter som flyktningene har og hjelpe til med utfylling av søknader. Enkelte av kommunene har eget sysselsettingskontor. I slike tilfelle må det være avklart hvilke oppgaver som ligger hos NAV og hvilke oppgaver som ligger hos det kommunale sysselsettingskontoret. 3.6 Voksenopplæringa Voksenopplæringen er underlagt Loven om voksenopplæring av Opplæringsloven 4a og introduksjonsloven, og må følgje Læreplan i norsk og samfunnsfag for voksne innvandrere av Voksenopplæringa har ansvaret for å tilrettelegge en individuelt tilpasset undervisning til hver enkelt elev. Voksenopplæringa deltar i kartlegginga av hver enkelt deltaker i introduksjonsprogrammet og tilrettelegger på bakgrunn av denne kartlegginga tilpasset undervisning, en individuell opplæringsplan (IOP). For de av elevene som er aktuelle for å gå ut i språkpraksis er det voksenopplæringa som er ansvarlig for å skaffe språktreningsplass og følge opp språktreninga. Å få på plass språktreningsplass kan eventuelt skje i samarbeid med sysselsettingskontor/ kommunalt arbeidssenter. Voksenopplæringa har ansvaret for at nyankomne flyktninger får undervisning i norsk og samfunnskunnskap. Voksenopplæringa er en viktig aktør, særlig den fyrste tida flyktningen bor i kommunen, og det er nødvendig med et tett samarbeid mellom voksenopplæring, flyktningtjeneste og andre berørte instanser. Voksenopplæringa skal: 20

21 Informere kontaktpersonen og de andre teammedlemmene samt flyktningen, om tilbudet ved voksenopplæringa Delta i teamet si kartlegging av den enkelte sin kompetanse Samarbeide med teamet om planlegging og gjennomføring av programmet Bidra til utforminga av flyktningen sin individuelle plan Gi tilbakemeldinger til teamet om progresjon og utvikling i norskopplæringa, og følge opp tiltak innen ansvarsområdet. Tilrettelegge en individuelt tilpassa undervisning til hver enkelt deltaker i programmet. Melde opp kandidater til språkprøve 2+3.(for de som har fått opphold før ) Gjennomføre språkprøve for de som har fått opphold etter Dette kan gjennomføres på de enkelte skole eller i samarbeid med andre voksenopplæringer i regionen. Sørge for at det blir skaffet språktreningsplasser til de av programdeltakerne dette er aktuelt for og følge opp disse plassene. Flyktninger over 16 år som ikke har grunnskoleopplæring har rett til tilpassa grunnskoleopplæring (jfr. Opplæringsloven 4A-1 og 4A-2). Det blir ofte brukt skjønn for å avgjøre om de har grunnskoleopplæring tilsvarende den norske. Det finnes ingen klare regler når det gjelder dette. De i denne aldersgruppa som har grunnskole fra før, må få norskopplæring før de kan begynne på videregående skule. Det vil si at de må følge norskundervisninga ved Voksenopplæringa. Det er et interkommunalt samarbeid på bla. grunnskoleopplæring og tilbud om 50 timer samfunnsfag. Personer som har fullført grunnskole har rett til videregående opplæring. Opplæringslova 4a 3. Opplæringa skal bygge videre på deltagerens kunnskaper og erfaringer, og være tilpasset behov og livssituasjon. Utdanning og realkompetanse skal vurderes. Lova om voksenopplæring er inkludert i Opplæringslova. Elevene skal følge læreplanene i ordinær skole, men med spesielle tilpasninger, og ha de faga som det blir stilt krav om for inntak i den videregående skolen. 3.7 Barnehagen Det er viktig at barna får plass i barnehage så fort som mulig etter bosetting. Barna bør bli kjent med norske barn, lære norsk og bli kjent med den norske kulturen. Flyktningbarn bør prioriteres ved inntak til barnehage. Nybosatte flyktninger har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet. Det er kommunens ansvar å tilrettelegge for slik deltagelse. Personer med rett og plikt til introduksjonsordning bør være en prioritert gruppe både for å få barnehageplass til sine barn. Dersom intensjonen med lova skal bli nådd, fordrer dette at kommunene sikrer barnehageplasser eller annen barnepass til barna i disse familiene. Når en familie med barn i barnehagealder blir utsøkt til en kommune skal flyktningkonsulenten så snart som mulig varsle barnehagen om dette. Flyktningkonsulenten og tjenesteområdet/den enkelte barnehage hjelper foreldrene med å søke om barnehageplass. Dersom det ikke er mulig å skaffe barnehageplass innen oppstart av 21

22 introduksjonsprogrammet, senest innen 3 måneder etter bosetting, må kommunen forsøke å skaffe annen barnepass, som for eksempel dagmamma. For de som får plass i barnehage vil det bli arrangert et felles møte mellom barnehagen, flyktningfamilien og flyktningkonsulenten (samt tolk ved behov) før oppstart. En tospråklig assistent kan virke som et bindeledd mellom barnehage og hjem, kunne fungere som tolk mellom barna og mellom barn og voksne i barnehagen, stimulere barnet sitt morsmål i barnehagen og synliggjøre barnet og kulturen til barnet. Barnehagen, evt. i samråd med flyktningkonsulenten, vurderer behovet for tospråklig assistent. Barnehagen kan søke om tilskudd til tospråklig assistent (Rundskriv F-02/2008 Statstilskott til drift av barnehager) Ved foreldremøte/informasjonsmøte må barnehagen bestille tolk dersom foreldra ikke mestrer norsk. 3.8 Grunnskolen Alle barn i skolepliktig alder, dvs. fra det året de fyller 6 år, skal ha begynt på skole innen 3 måneder etter bosetting. Flyktningkonsulenten melder fra til skolen når barnet i skolealder flytter til kommunen. Skolen er ansvarlig i forhold til å tilsette tospråklig assistent og/eller morsmålslærer i samsvar med opplæringslova 2-8. Skolen må i samråd med foresatte avgjøre hvor lenge det er nødvendig med tospråklig assistent og/eller morsmålslærer. Når det blir innkalling til foreldremøte skal skolen bruke tolkehjelp dersom foreldra ikke mestrer norsk. Viser til pkt om tolketjeneste. 3.9 Helsetjenesten Flyktningkonsulenten sender melding til Kommuneoverlege samt ledende helsesøster ved nye bosettinger. Denne meldinga må inneholde navn, fødselsdato, nasjonalitet, og hvilket mottak flyktningen blir/er bosatt fra, slik at helsetjenesten kan innhente helsepapirer på flyktningene. Lege og ledende helsesøster er ansvarlige for å kalle inn til helseundersøkelse og vaksinasjoner. Voksne flyktninger og barn skal ha ei rutineundersøking av lege/helsesøster så snart som mulig. Ifølge rundskriv nr. 1K - 9/93 Retningslinjer for helsetjenestetilbud til innvandrere og asylsøkere, skal flyktninger som har fått psykiske, sosiale og psykososiale problem med bakgrunn i migrasjon, tap og uvisshet, ha tilbud om helsetjenester ut fra sitt behov i kommunen. Helsestasjonen kan for eksempel ha tilbud om grupperetta veiledning om kosthold, egenomsorg, livsstilsjukdommer, selvhjelpsgrupper og samtalegrupper. Helsearbeidere skal: 22

23 I de tilfeller helsearbeidere inngår i det tverrfaglige teamet skal disse fungere som en koordinator for eventuelle behandlingsopplegg Være støtte og veileder i forhold til fysisk og psykisk helse Bidra til kartlegging av den enkelte flyktning og på bakgrunn av dette være med og utforme en realistisk kvalifiseringsplan. Se etter at lovpålagte og nødvendige helseundersøkelser blir gjort og fulgt opp. Ha oppfølging av vaksinasjonsprogrammet for den enkelte. Bidra til økt kunnskap om helserelaterte spørsmål. Samarbeide med lokal skoleadministrasjon om helserelaterte tema i samfunnskunnskapsundervisninga Psykisk helse Mange flyktninger har psykiske plager som følge av flyktningetilværelsen og det det fører med seg av sorg og sakn. I tillegg har en del vært utsett for tortur, forfølging og ellers levd i utprega voldssamfunn. Alle disse vil ha varierende behov for oppfølging. Satsing på psykisk helse hos flyktningene er nødvendig og er noe helsetjenesten/psykiatritjenesten har ansvar for å følge opp. Den kommunale psykiatritjenesten skal gi informasjon om tjenesten. Dette for mellom anna å bryte eventuelle fordommer Boligkontoret Etter at kommunestyret har bestemt hvor mange flyktninger kommunen skal bosette de enkelte år, gir flyktningkonsulenten melding til boligkonsulenten om boligbehovet. Tildeling av kommunal bolig skjer etter til gjeldende tildelingskriterier i den enkelte kommune. Dersom det ikke finnes ledige kommunale boliger er flyktningkonsulenten ansvarlig for å finne annen bolig. Dersom det tar tid å finne bolig, gir flyktningkonsulenten melding til den aktuelle flyktningfamilie som oppholder seg i mottak slik at de blir forberedt på å måtte vente på passende bolig i kommunen. Flyktningen skal stå som leietaker. Ved gjennomgang av leieavtale og underskriving, sørger flyktningkonsulenten for tolk om nødvendig. Bygg- og eiendomsavdelinga (boligkonsulent eller andre) foretar befaring, avlesing av strømmåler, ved inn og utflytting i kommunale boliger samt melding til strømleverandør om endring av abonnement. Likeledes sørger boligkonsulenten for at melding går til kommunekassereren som sender ut betalingsgiroer på husleien. Alle flyktningfamilier som blir bosatte skal få informasjon om retter, plikter, bruk av pulverapparat, testing av røykvarsler samt informasjon om renhold i det daglige og renhold ved utflytting. For å unngå frostskader o.l. er det svært viktig at informasjon om oppvarming ved fravær vinterstid blir gitt ved innflytting. Flyktningkonsulenten er ansvarlig for at denne informasjonen blir gitt. 23