Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven)

Transkript

1 Rundskriv Q-20/2012 revidert elektronisk versjon desember 2013 Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven)

2 Innhold Slik bruker du rundskrivet Leserveiledning Innledende tekst om rettskildene Del I: Veiledende retningslinjer til introduksjonsloven Lovens formål Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram Personer som omfattes av rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram (første ledd) Krav om å være bosatt i kommunen (annet ledd) Krav om å være nyankommet (tredje ledd) Kommunens ansvar for introduksjonsprogram Hva er kommunens ansvar (første ledd) Tidspunkt for igangsetting av program og avgrensning av kommunens plikt (annet ledd) Personer som kommunen kan velge å tilby program (tredje ledd) Introduksjonsprogrammets mål og innhold Målsettinger for introduksjonsprogrammet (første ledd) Tilrettelegging Programmet skal være helårlig og på fulltid (annet ledd) Innholdet i introduksjonsprogrammet (tredje ledd) Deltakerbevis (fjerde ledd) Programmets varighet Programmet kan vare inntil 2 år Mulighet for å forlenge programmet Individuell plan Det skal utarbeides en individuell plan (første ledd) Minstekrav til innholdet i den individuelle planen (annet ledd) Planen skal utarbeides i samråd med deltaker (tredje ledd) Planen skal tas opp til ny vurdering med jevne mellomrom (fjerde ledd) Stans av introduksjonsordningen Rett til introduksjonsstønad Rett til introduksjonsstønad (første ledd) Stønadens størrelse (annet ledd) Deltakere under 25 år får 2/3 stønad (tredje ledd)

3 9. Beregning av introduksjonsstønaden Fravær Egne midler Annen inntekt ved siden av introduksjonsstønad (første ledd) Reduksjon av introduksjonsstønad (annet ledd) Samordning med andre offentlige ytelser Offentlige ytelser fra folketrygden (første ledd) Offentlige ytelser fra kommune eller stat (annet til fjerde ledd) Utbetaling av introduksjonsstønad For mye utbetalt introduksjonsstønad kan trekkes fra framtidige utbetalinger Uriktige opplysninger Refusjon i ytelser fra folketrygden Rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap Personer som omfattes av rett og plikt til å delta i opplæring (første ledd) Personer som omfattes av rett, men ikke plikt, til å delta i opplæring (annet ledd) Personer som omfattes av plikt, men ikke rett til opplæring (tredje ledd) Grupper som verken omfattes av rett eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap Fritak fra plikt til opplæring (fjerde ledd) Når inntrer rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og hvor lenge varer den? (femte ledd) Gjennomført opplæring som vilkår for søknad om permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap Kommunens ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap Kommunenes ansvar og frist for igangsetting av opplæring (første ledd) Kommunens plikt til å tilby ytterligere opplæring (annet ledd) Opplæringen skal gis av kommunen eller av andre som kommunen har samarbeid med (tredje ledd) Gjennomføring av opplæring i norsk og samfunnskunnskap Det skal utarbeides en individuell plan (første ledd) Obligatorisk avsluttende prøver (annet ledd) Kompetansekrav for den som skal undervise i norsk og samfunnskunnskap (tredje ledd) Stans av opplæringen (fjerde ledd) Deltakerbevis (femte ledd) Forskrifter Forholdet til forvaltningsloven... 84

4 21.1 Hvilke bestemmelser i forvaltningsloven gjelder? (første ledd) Særregler om enkeltvedtak (annet ledd) Hvem regnes som parter i saken? (tredje ledd) Klageadgang Hvilke vedtak kan det klages på? (første ledd) Hva kan Fylkesmannen vurdere? (annet ledd) Hva skjer når en deltaker klager? Fylkesmannstilsyn Hvem fører tilsyn og med hva? (første ledd) De generelle reglene for statlig tilsyn gjelder (annet ledd) Særlig om tilsyn med studieforbund, nettskoler, og private tilbydere Kommunal internkontroll Kommunen skal føre internkontroll (første ledd) Innhenting av opplysninger Innhenting av opplysninger i samarbeid med deltakeren (første ledd) Innhenting av opplysninger fra andre offentlige etater (annet ledd) Nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (Nasjonalt introduksjonsregister eller NIR) (tredje og fjerde ledd) Tilgang til Nasjonalt introduksjonsregister for Fylkesmannen Opplysningsplikt til barneverntjenesten Plikt til oppmerksomhet (første ledd) Opplysningsplikt (annet ledd) Ikrafttredelse og endringer i andre lover Del II: Veiledende retningslinjer til forskriftene Forskrift om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordning med merknader til de enkelte bestemmelsene Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser Hva er hensikten med forskriften? Hvem gjelder forskriften for? Kapittel 2. Fravær på grunn av egen sykdom Fravær ved egen sykdom: Når beholder deltakeren introduksjonsstønaden? Rett til å nytte egenmelding Skriftlig egenerklæring for å få introduksjonsstønad i egenmeldingstiden Når faller retten til å nytte egenmelding bort?

5 28.7 Hva regnes som langvarig fravær? Kapittel 3. Rett til fri fra deltakelse i introduksjonsprogram med introduksjonsstønad ved barns eller barnepassers sykdom Rett til fri ved barns eller barnepassers sykdom Hvor lenge har deltaker rett til fri? Egenmelding Langvarig fravær Kapittel 4. Rett til fri fra deltakelse i introduksjonsprogram med introduksjonsstønad under svangerskap og ved fødsel Rett til fri ved svangerskapskontroll og under svangerskapet Rett til fri ved fødsel Rett til fri ved amming Kapittel 5. Permisjoner Velferdspermisjon Permisjon uten stønad ved egen eller barns sykdom Permisjon uten stønad ved fødsel og adopsjon Kapittel 6. Helge- og høytidsdager og ferie Rett til fri ved helge- og høytidsdager Ferie Kapittel 7. Saksbehandlingsregler og andre bestemmelser Fravær og permisjon kommer i tillegg til programtiden Anvendelse av forvaltningsloven Ikrafttredelse Forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere med merknader til de enkelte bestemmelsene Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser Formål Virkeområde Kapittel 2. Om fritak fra plikt og bortfall av rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap Fritak fra plikt til opplæring Fritak fra plikt til fri opplæring Kapittel 3. Om opplæring ut over 600 timer Opplæring ut over 600 timer Kapittel 4. Om fravær Kortvarig fravær Langvarig fravær som er dokumentert

6 Langvarig fravær som ikke er dokumentert Fravær fra opplæring ut over 600 timer Kapittel 5. Om permisjoner Permisjon Velferdspermisjoner Permisjon ved egen eller barns sykdom Permisjon ved fødsel og adopsjon Kapittel 6. Om utsatt start av opplæringen i særlige tilfeller Store omsorgsforpliktelser Tilbakeholdelse mot sin vilje Omfanget av rett og plikt ved utsatt start Kapittel 7. Om avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap Definisjoner Generelle regler Utvikling av prøver Fritak fra plikt til å avlegge avsluttende prøve Informasjon om prøver og avvikling av disse Oppmelding og kontinuasjon Gjennomføring av prøver Hjelpemidler Tilrettelegging Vurdering Klage Bortvising og annullering Kapittel 8. Om saksbehandlingsregler og andre bestemmelser Forholdet til forvaltningsloven Ikrafttredelse Forskrift om et nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (Nasjonalt introduksjonsregister) med merknader til de enkelte bestemmelsene Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser Formålet med NIR Virkeområde Opprettelsen av NIR Definisjoner Kapittel 2. Opplysninger som inngår i Nasjonalt introduksjonsregister Generelle opplysninger

7 30.6 Opplysninger om deltakelse i introduksjonsprogram Opplysninger om deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap Kapittel 3. Ansvarsdelingen mellom direktoratet og kommunen Direktoratets ansvar Kommunens ansvar Lagring av opplysninger Kapittel 4. Andre bestemmelser Personopplysningsloven Ikrafttredelse Andre tilgrensende spørsmål Kontaktperson Lokal organisering i tråd med lovens formål Lokale faktorer som utgangspunkt for hensiktsmessig organisering Organisatoriske anbefalinger Arbeid med introduksjonsordningen som en del av det lokale NAV-kontoret Samarbeid mellom kommunen og frivillige organisasjoner Særlig om barnetilsyn Bruk av tolk Vurdering og godkjenning av tidligere utdanning og kompetanse Særlig om skatteplikt Særlig om opptjening av pensjonspoeng og rettigheter i forhold til folketrygden Yrkesskadeforsikring og yrkesskadedekning etter folketrygdloven Særlig om forholdet til arbeidsmiljøloven Særlig om bostøtte Rapportering til KOSTRA Del III Vedlegg Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) Kapittel 1. Innledning Kapittel 2. Introduksjonsprogram Kapittel 3. Introduksjonsstønad Kapittel 4. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap Kapittel 5. Saksbehandlingsregler m.m Kapittel 6. Sluttbestemmelser

8 33. Forskrift 18. juli 2003 om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordning Forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser Kapittel 2. Om fritak fra plikt og bortfall av rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap Kapittel 3. Om opplæring ut over 600 timer Kapittel 4. Om fravær Kapittel 5. Om permisjoner Kapittel 6. Om utsatt start av opplæringen i særlige tilfeller Kapittel 7. Om avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap Kapittel 8. Om saksbehandlingsregler og andre bestemmelser Forskrift 20. april 2005 nr. 342 om et nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (Nasjonalt introduksjonsregister) Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser Kapittel 2. Opplysninger som inngår i Nasjonalt introduksjonsregister Kapittel 3. Ansvarsfordelingen mellom direktoratet og kommunen Kapittel 4. Andre bestemmelser Forskrift 19. april 2012 nr om læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Innledning Læreplan for 50 timer samfunnskunnskap Formålet med opplæringen Emner Mål for opplæringen Læreplan i norsk Læreplanen og rammeverket for språk Organisering i spor Kartlegging ved inntak Språkferdighetsnivåer Domener Digital kompetanse Vurdering

9 Alfabetiseringsmodul Kompetansemål for nivå A1 (basisbruker) Kompetansemål for nivå A2 (basisbruker) Kompetansemål for nivå B1 (selvstendig bruker) Kompetansemål for nivå B2 (selvstendig bruker) Samlet oversikt over spor og veiledende sluttnivåer Rundskriv om samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (A-27/2007) Liste over rettskilder: Liste over relevante nettadresser med eksempler på informasjon på disse sidene: Liste over relevant litteratur:

10 Slik bruker du rundskrivet Leserveiledning Denne reviderte elektroniske versjonen av rundskriv Q-20/2012 erstatter papirversjonen av rundskriv Q-20/2012, og omfatter de forskriftsendringene som har blitt vedtatt siden det forrige rundskrivet ble publisert, i tillegg til noen presiseringer på sentrale områder. Rundskrivet skal være et hjelpemiddel for kommunene i deres arbeid med å gjennomføre ordningene i introduksjonsloven. Rundskrivet er først og fremst en samling av regelverk knyttet til introduksjonsloven og er laget som et oppslagsverk. Rundskrivet inneholder utfyllende merknader til både lov- og forskriftsbestemmelsene. Det forutsettes ikke at rundskrivet leses fra perm til perm. Det er likevel slik at regelverket henger sammen, og det kan være du som leser må slå opp i flere bestemmelser for å finne svaret på akkurat det du lurer på. Det er viktig at du som leser gjør deg kjent med hvilke regler som finnes hvor i regelverket. Hovedprinsippene følger av loven, og utfyllende bestemmelser er gitt i forskrift. Ved spørsmål om hvordan en bestemmelse skal forstås i praksis, kan det være behov for å se bestemmelsen i sammenheng med andre bestemmelser i lov eller forskrift, og ikke minst i sammenheng med formålsbestemmelsen i lovens paragraf 1. I denne elektroniske versjonen er det noen praktiske hjelpemidler. Ved å trykke på et kapittel eller underkapittel i innholdsfortegnelsen, vil du bli tatt rett til den siden hvor kapittelet begynner. Det er også mange lenker i dokumentet, som fører deg rett til en hjemmeside eller et dokument. Ved å trykke på lenken, som ser slik ut, åpner du den aktuelle internettsiden/ dokumentet. Du er avhengig av å ha internettforbindelse for at siden/ dokumentet skal åpne seg. Del I gir retningslinjer til hver enkelt av lovbestemmelsene. Av merknadene framgår hvordan den enkelte bestemmelsen skal forstås og praktiseres. Først under hvert punkt finner du lovbestemmelsen i en gul ramme, dette er lovbestemmelsen på det tidspunktet hvor dette rundskrivet ble ferdigstilt. Endringer i lovbestemmelsene i introduksjonsloven blir offentliggjort både på departementets nettsider og på Vox og IMDis nettsider, men for å være helt sikker på at du forholder deg til den riktige versjonen av lovteksten eller forskriftene, bør du sjekke på Lovdata for å finne den oppdaterte versjonen av lov og forskrift. Introduksjonsloven ble endret på flere punkter ved Stortingets vedtak 15. juni 2011, og endringene trådte i kraft på ulike tidspunkter: Endringen i 2 bokstav e) ved at personer som får oppholdstillatelse på selvstendig 10

11 grunnlag etter noen konkrete angitte bestemmelser i utlendingsloven kom inn i personkretsen for introduksjonsordningen endringen trådte i kraft 1. juli Endring i 17 og 18 annet ledd ved økt timetall for rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for noen grupper endringen trådte i kraft 1. januar Endring ved nye bestemmelser 23 og 24 ved innføring av statlig tilsyn og kommunal plikt til internkontroll endringen trådte i kraft 1. september Endring i 19 ved innføring av obligatorisk avsluttende prøve i norsk og samfunnskunnskap endringen trådte i kraft 1. september Flere av lovbestemmelsene er delt opp i flere ledd, det som i teksten ser ut som avsnitt. Hvert ledd kan være delt opp i flere setninger eller punkter. Siden rundskrivet er merknader til regelverk, brukes gjennomgående betegnelsene ledd og punktum. Rundskrivet bruker også gjennomgående den juridiske måten å henvise til en bestemmelse på, for eksempel jf. 6 første ledd andre punktum. Bestemmelsen det vises til i dette eksempelet er den andre setningen i det første leddet av paragraf 6 (Individuell plan) som lyder Den skal utformes på bakgrunn av en kartlegging av vedkommendes opplæringsbehov og hvilke tiltak vedkommende kan nyttiggjøre seg. I del II finner du veiledende retningslinjer til forskriftene til introduksjonsloven. Her inngår merknader til de enkelte bestemmelsene i: Forskrift om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordning. Forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. Forskrift om et nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap fir nyankomne innvandrere. I tillegg inneholder del II et kapittel med andre tilgrensende spørsmål. I del III finner du vedlegg og her inngår: Introduksjonsloven. Forskrifter om fravær og permisjon, opplæring i norsk og samfunnskunnskap, Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) og læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Rundskriv om samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (A-27/2007). Liste over rettskilder, relevante nettsteder og litteratur. Rundskriv, A-27/07, omhandler samarbeidet mellom kommunen og NAV-kontoret. Dette rundskrivet skal først og fremst avklare hvem som har ansvar for hva. Rundskrivet fastsetter når det skal inngås skriftlige avtaler om samarbeid og innholdet i en slik samarbeidsavtale. 11

12 IMDi gir årlig ut rundskriv om integreringstilskuddet og tilskuddet til kommunene til opplæring i norsk og samfunnskunnskap inklusiv norskopplæring for asylsøkere. Rundskrivene er tilgjengelig på IMDis nettsider. Innledende tekst om rettskildene Introduksjonsloven Introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap er regulert i lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Rammene for de to ordningene er fastsatt i loven og skal følges av alle kommuner og andre. Kommunene har fått en plikt til å sørge for hhv. introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap til personer i målgruppen, dette er altså en lovpålagt oppgave for kommunene. Kommunene kan dermed ikke velge å ikke tilby disse to ordningene i tråd med introduksjonslovens rammer. Introduksjonsloven regulerer for eksempel hvem som er i målgruppen, når programmet eller opplæringen skal starte opp, hva innholdet skal være og hvor lenge en deltaker har rett til å delta. Flere bestemmelser i loven åpner for at kommunene vurderer skjønnsmessig for eksempel hvem som har behov for grunnleggende kvalifisering eller hva som er saklig begrunnet i den enkeltes forhold ved vurdering av stans av introduksjonsordningen. Kommunene skal gjøre disse skjønnsmessige vurderingene i hvert enkelt tilfelle, og retningslinjer i utøvelsen av en slik skjønnsvurdering finnes i dette rundskrivet. På dette området som på en rekke andre områder når det gjelder kommunens forvaltning og utøvelse av offentlige tjenester, gjelder det forvaltningsrettslige hovedprinsippet om at like tilfeller skal behandles likt. En utdyping av hva lovgiver har ment med bestemmelsene i introduksjonsloven og som skal legges til grunn ved kommunenes skjønnsvurderinger, finnes i lovens forarbeider. En liste over de ulike lovproposisjonene til Stortinget finner du bakerst i dette rundskrivet. Den enkelte som jobber med eller tilbyr tjenester etter introduksjonsloven, har selv et ansvar for å holde seg oppdatert om hva som er det gjeldende regelverket til enhver tid. Siste oppdaterte versjon av loven finnes til en hver tid på lovdata. Forskrifter Utfyllende bestemmelser til de to ordningene i introduksjonsloven er regulert i forskrifter. Til introduksjonsloven er det fastsatt totalt fire forskrifter: Forskrift 18. juli 2003 nr. 973 om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordning - lenke til lovdata 12

13 Forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere lenke til lovdata Forskrift 20. april 2005 nr. 342 om et nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (Nasjonalt introduksjonsregister) lenke til lovdata Forskrift 19. april 2012 nr om læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere - lenke til lovdata lenke til pdf versjon Gjeldene læreplan erstattet den gamle lærerplanen som også var fastsatt som forskrift til introduksjonsloven, jf. forskrift 16. september 2005 nr 1055 om lærerplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. På samme måte som med introduksjonsloven inneholder forskriftene både regler som gir klare rammer for ordningene, og regler hvor kommunene må gjøre skjønnsmessige vurderinger. En utdyping av hva departementet har ment med de ulike forskriftsbestemmelsene og hva som skal legges til grunn ved kommunenes skjønnsvurderinger, finnes i egne merknader til forskriftene. Disse finner du bakerst i dette rundskrivet sammen med forskriftene. På samme måte som med introduksjonsloven, har alle som jobber med eller tilbyr tjenester etter loven ansvar for å følge forskriftene. Det påhviler også den enkelte et ansvar for å holde seg oppdatert om hva som er gjeldende forskriftsbestemmelser til enhver tid. Departementets tolkningsuttalelser Opp gjennom årene har departementet mottatt en rekke prinsipielle spørsmål til bestemmelsene i introduksjonsloven og forskriftene. I tilfeller der spørsmålene ikke er besvart i lovens forarbeider eller i merknadene til forskriftene, gjør departementet en prinsipiell vurdering av spørsmålet, de avgir en såkalt tolkningsuttalelse. Slike tolkningsuttalelser blir retningsgivende for kommunenes videre praktisering av disse lov eller forskriftsbestemmelsene. Tolkningsuttalelser som departementet har avgitt til introduksjonsloven og forskriftene finner du på departementets nettside. 13

14 Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) Formålet med Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) framgår av introduksjonsloven 25 tredje og fjerde ledd. Hovedformålet med NIR er å dokumentere hvem som deltar i introduksjonsordningen opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og norskopplæring for asylsøkere. NIR er kun et hjelpemiddel, registeret gir ikke i seg selv rettigheter og/eller plikter etter introduksjonsloven. Det er oppholdstillatelsen til den enkelte som gir rettigheter og/ eller plikter etter introduksjonsloven. Selv om en person ikke er registrert i NIR kan vedkommende ha rettigheter og/eller plikter etter introduksjonsloven. Det er den enkelte kommune som forvalter introduksjonsloven, og dette innebærer at kommunene har en plikt til å foreta en konkret og selvstendig vurdering av om, og eventuelt hvilke rettigheter/plikter den enkelte har etter introduksjonsloven. Kommunens plikt gjelder selv om NIR ikke skulle fungere eller inneholde feil. Fylkesmannsembetenes klagesaker Fylkesmennene i hvert fylke er klageinstans for enkeltvedtak som fattes etter introduksjonsloven. Hva som er enkeltvedtak etter introduksjonsloven, og dermed hvilke avgjørelser som kan påklages følger av introduksjonsloven 21. Fylkesmennenes avgjørelser i klagesaker blir retningsgivende for kommunenes videre praktisering av regelverket. 14

15 Del I: Veiledende retningslinjer til introduksjonsloven 15

16 Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) 1. Lovens formål 1 Lovens formål Formålet med denne loven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Formålsbestemmelsen Paragraf 1 fastslår at lovens formål er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet og deres økonomiske selvstendighet. Formålsbestemmelsen har ikke et selvstendig rettslig innhold. Isolert sett pålegger den verken forpliktelser eller rettigheter. Bestemmelsens betydning ligger først og fremst i at den vil være retningsgivende ved tolkningen av andre bestemmelser i loven. Det gjelder særlig de bestemmelser som gir anvisning på utøvelse av skjønn. Dette vil for eksempel være tilfelle: Ved anvendelse av 3 tredje ledd, når kommunen skal avgjøre hvem den vil tilby introduksjonsprogram. Eller når kommunen skal vurdere om vilkåret behov for grunnleggende kvalifisering er oppfylt. 16 Hovedformålet med loven er å legge til rette for at deltakerne i introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap kommer seg raskt i arbeid eller utdanning. Det er videre ett av lovens formål at de som deltar i programmet aktivt yter noe for å gjøre seg berettiget til introduksjonsstønad først og fremst til beste for seg selv, men også for samfunnet. Aktivitetene i programmet skal være individuelt tilrettelagt og først og fremst legge til rette for overgang til arbeid eller utdanning. Det er også et viktig mål at introduksjonsordningen dekker deltakernes behov for grunnleggende kvalifisering. I dette inngår norskopplæring, innsikt i norske samfunnsforhold og forberedelse til yrkesliv eller utdanning. Ordningen skal fremme en rask overgang til arbeid eller videre utdanning. Et introduksjonsprogram som ikke inneholder elementer som kvalifiserer for arbeid eller utdanning, er ikke i tråd med lovens formålsbestemmelse. Tiltak som forbereder til samfunnsdeltakelse mer generelt kan inngå i programmet, men det kan ikke utgjøre hoveddelen av innholdet. Gode kunnskaper i norsk og kjennskap til det norske samfunnet er nøkkelen til å komme i arbeid. Deltakelse i arbeidslivet er viktig både for samfunnet og for den enkelte. Arbeid gir økonomisk selvstendighet, og er det viktigste virkemiddelet for å

17 motvirke fattigdom, for å utjevne forskjeller og oppnå likestilling mellom kvinner og menn. Økonomisk selvstendighet og eget ansvar for å disponere midlene til livsopphold er hensyn som loven vektlegger. Loven regulerer en bestemt ytelse (introduksjonsstønaden) som forutsetter at personen faktisk deltar i programmet. Introduksjonsstønaden er et vederlag for å delta i kvalifiseringen, og skal bidra til å styrke målgruppens økonomiske selvstendighet og ansvar. Programdeltakerne har selv ansvaret for å disponere midlene på en fornuftig måte. Loven inneholder ikke regler om skjønnsmessige tilleggsytelser. 17

18 2. Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram 2 Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram Rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram gjelder for nyankomne utlendinger mellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering og som har fått a) asyl, jf. utlendingsloven 28, b) oppholdstillatelse etter innreisetillatelse som overføringsflyktning, jf. utlendingsloven 35 tredje ledd, c) fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven 38 første ledd på grunnlag av søknad om asyl, eller kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon, jf. utlendingsloven 34, eller d) oppholdstillatelse som familiemedlemmer til personer som nevnt i bokstav a, b og c, jf. utlendingsloven kapittel 6. For å være omfattet av denne bestemmelsen er det et vilkår at personer som nevnt i bokstav a, b og c ikke har vært bosatt i en kommune i mer enn fem år før det søkes om familiegjenforening. e) fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven 53 første ledd bokstav b, 53 annet ledd eller 53 tredje ledd. For personer som nevnt i første punktum gjelder retten og plikten til å delta i introduksjonsprogram i to år fra det tidspunkt det er gitt oppholdstillatelse på grunnlagene som er nevnt. Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder bare for personer som er bosatt i kommunen i henhold til særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen. Kravet om særskilt avtale gjelder likevel ikke for personer som nevnt i 2 første ledd bokstav d eller e. Som nyankommet regnes den som har vært bosatt i en kommune i mindre enn to år når vedtak om deltakelse i introduksjonsordning skal treffes. Nordiske borgere og utlendinger som omfattes av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen), omfattes ikke av paragrafen her. 2.1 Personer som omfattes av rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram (første ledd) Introduksjonslovens 2 angir hvem som har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram 1. Noen av vilkårene i bestemmelsen er objektive, slik som alder og oppholdsgrunnlag, og at vedkommende er nyankommet. Om vedkommende har 1 Se kapittel 11 i Ot.prp. nr. 28 ( ) Om lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven), Ot.prp. nr. 30 ( ) Om lov om endringer i introduksjonsloven og utlendingsloven og Ot.prp. nr 2 ( ) Om endringer i introduksjonsloven. 18

19 behov for grunnleggende kvalifisering må avgjøres etter en skjønnsmessig vurdering. Vilkårene må være oppfylt på det tidspunktet kommunen fatter vedtak om tildeling av introduksjonsprogram. Personer som oppfyller vilkårene i 2, har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram med det innholdet og omfanget som loven bestemmer. Som utgangspunkt skal kommunen tilby program til alle i målgruppen, men hvis det ikke skjer kan innvandreren selv sette fram krav om å få delta. Dersom kommunen avslår, kan vedkommende klage til Fylkesmannen, jf. 21 og 22. Nærmere redegjørelse for hva deltakerne kan kreve at programmet skal inneholde, finner du i omtalen av 4 nedenfor. Nærmere redegjørelse om hva deltakerne kan klage over, finner du i omtalen av 22 nedenfor. For å ha rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram må innvandreren ha fått innvilget opphold på ett av grunnlagene i lovtekstens bokstav a)-e). Personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven kapittel 6 som familiemedlemmer til personer som nevnt i bokstav a, b og c inngår i lovens personkrets jf. bokstad d. Dette gjelder likevel ikke personer som kun har fått en kortvarig tillatelse som f. eks forlovelsesopphold og opphold for å besøke barn. Ordningen gjelder kun de som har en tillatelse som danner grunnlag for varig opphold i landet, jf. Ot.prp. nr. 28 ( ) punkt Personer med oppholdstillatelse som beskrevet i bokstav e) kom inn i lovens personkrets fra og med 1. juli 2011 etter en lovendring vedtatt av Stortinget juni Dette innebærer at: personer som ved bortfall av en familieinnvandringstillatelse får oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag etter utlendingsloven 53 første ledd bokstav b) dersom det er grunn til å tro at utlendingen selv eller hans eller hennes barn har vært utsatt for mishandling i samlivsforholdet, nå har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram dersom de øvrige vilkårene i 2 er oppfylt. Det samme gjelder: de som får oppholdstillatelse etter utlendingsloven 53 annet ledd dersom man som følge av samlivsbruddet vil få urimelige vanskeligheter med retur til hjemlandet på grunn av de sosiale og kulturelle forholdene der de som får oppholdstillatelse etter utlendingsloven 53 tredje ledd dersom man får sitt ekteskap kjent ugyldig på grunn av utøvelse av tvang i forbindelse med ekteskapsinngåelsen. Det er en forutsetning at utlendingen som har fått innvilget opphold på selvstendig grunnlag (jf. bokstav e) har behov for grunnleggende kvalifisering. Det vil bli utbetalt integreringstilskudd for personene som omfattes av endringen i bokstav e). 2 Se Prop. 79 L ( ) 19

20 Det er den til enhver tid gjeldende tillatelse som er avgjørende for hva slags rettigheter og plikter man har etter introduksjonsloven. Dette innebærer at en person som får oppholdstillatelse på et annet grunnlag enn tidligere både kan få utvidede og reduserte rettigheter etter loven, alt ettersom hva slags tillatelse man hadde i utgangspunktet og hva som er innholdet i den nye tillatelsen. Både for introduksjonsordningen og for rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap må de øvrige vilkår i loven også være oppfylt. Dersom en deltaker på grunn av endret oppholdstillatelse får utvidet eller redusert sine rettigheter etter loven, skal kommunen fatte nytt vedtak om deltakelse i programmet. Et slikt vedtak vil være et vedtak om tildeling av eller avslag på deltakelse i introduksjonsprogram, og er et enkeltvedtak som kan påklages av deltaker, jf. 21 og 22 i introduksjonsloven. Et nytt vedtak om oppholdstillatelse skal framgå av NIR, men dersom registreringen er forsinket eller av en eller annen grunn er feil i NIR, vil en kopi av den enkeltes oppholdsvedtak fra utlendingsmyndighetene gi den enkelte rettigheter i henhold til introduksjonsloven. NIR er kun et hjelpemiddel, registeret gir ikke i seg selv rettigheter og plikter etter introduksjonsloven, se omtalen av NIR på s. 14 i dette rundskrivet. Både de som kommer til Norge samtidig med hovedpersonen, og de som blir familiegjenforent på et senere tidspunkt, er omfattet av bokstav d. For å være omfattet av bokstav d er det imidlertid et vilkår at herboende ikke har lengre botid enn fem år etter førstegangsbosetting før det søkes om familiegjenforening. Ved beregningen av tidsfristen skal søknadstidspunktet for søknad om familiegjenforening legges til grunn. Dersom herboende først får avslag på søknad om familiegjenforening, og så søker på nytt og får innvilget familiegjenforening ut fra en endret faktisk situasjon, skal søknadstidspunktet for den siste søknaden legges til grunn ved beregning av tidsfristen. Rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram gjelder bare utlendinger som er mellom 18 og 55 år på det tidspunkt de blir tilbudt programmet. Personer som er eldre enn 55 år, har verken rett eller plikt til å delta i ordningen. Personer som er yngre enn 18 år, omfattes ikke av introduksjonsordningen, men er likevel ikke avskåret fra mulighet til grunnleggende kvalifisering. Personer mellom 16 og 55 har nemlig rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Forutsetningen er at de ellers fyller vilkårene i lovens 17, se merknader til 17. Personer som bosettes i en kommune før fylte18 år får etter 2 rett og plikt til å delta fra den datoen de fyller 18. Rett og plikt til deltakelse gjelder likevel kun dersom vedkommende fortsatt er nyankommet. Hvis innvandreren ikke deltar i programmet eller avbryter programmet før det er ferdig, får dette konsekvenser for vedkommendes rett til: å motta sosialhjelp å delta i introduksjonsprogram på et senere tidspunkt 20