kompendium om to ordninger og ett register

Transkript

1 intro norsk nir kompendium om to ordninger og ett register forelesning mandag 28. august i Statens Hus, Steinkjer og tirsdag 29. august i Statens Hus, Trondheim v/ Elizabeth Langsrud og Inger Malene Nausthaug

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 Om kompendiet s. 4 1 En oversikt s Tema s Introduksjonsloven s Dokumentoversikt s Dokumentoversikt forts. s Én lov To ordninger s To ordninger Ett felles formål s Personavgrensning Personavgrensning Kriterier knyttet til den enkelte s Tabell, en oversikt s Nasjonalt introduksjonsregister s Formålet med Nasjonalt introduksjonsregister s Nasjonalt introduksjonsregister: Deltakerinfo s Kommunens ansvar s Introduksjonsordningen Innhold Introduksjonsordning s Enkeltvedtak som kan påklages s Nasjonalt introduksjonsregister: Intro-vedtak s Nasjonalt introduksjonsregister: Intro-tiltak s Rett og plikt til norsk Innhold Rett og plikt til norsk s Enkeltvedtak som kan påklages s Nasjonalt introduksjonsregister: Norsk-vedtak s Nasjonalt introduksjonsregister: Norsk-opplæring s Overgangsordning s Fravær introduksjonsordningen To ordninger To fraværsreglement s Forskrift om introduksjonsordning s Aktuelle begreper s Fraværsgrunner s Nasjonalt introduksjonsregister: Intro-fravær s Fravær norsk og samfunnskunnskap Forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap s Virkeområde s Fritak fra plikt og ev. bortfall av rett s Opplæring ut over 300 timer s Kortvarig fravær s Langvarig fravær som er dokumentert s Langvarig fravær som ikke er dokumentert s Omfattende fravær s Fravær fra opplæring utover 300 timer s Permisjoner - Hovedregel s Permisjoner s Nasjonalt introduksjonsregister: Norsk-timer s Utsatt start av opplæringen i særlige tilfeller s. 79 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 7 Nasjonalt introduksjonsregister Nasjonalt introduksjonsregister: Rapporter s Nasjonalt introduksjonsregister: Egen brukerinfo s Nasjonalt introduksjonsregister: Opprette bruker s Nasjonalt introduksjonsregister: Brukersøk s Hjelpesidene i Nasjonalt introduksjonsregister s. 88 Takk for oppmerksomheten s. 89 Kilder s. 90 3

4 Om kompendiet I dette kompendiet har vi samlet innholdet i våre forelesninger om introduksjonsloven og Nasjonalt introduksjonsregister for kommuner i Trøndelag høsten Kompendiet er ment som et hjelpemiddel til kursdeltakerne dere slipper å notere underveis og kan i stedet benytte tiden til meningsfull refleksjon og reising av problemstillinger som vi kan drøfte i fellesskap. Oppbygningen av kompendiet er identisk med rekkefølgen av fremviste lysbilder. Lysbildene er nummerert og har hovedoverskrifter som gjentas løpende i selve dokumentet. Vi har i tillegg til selve manusteksten under de enkelte tema, også lagt inn relevante lovtolkninger fra departementet, samt URL-adresser til aktuelle lover, forskrifter, rundskriv mm. Trondheim, 27. august 2006 Elizabeth Langsrud & Inger Malene Nausthaug 4

5 1. EN OVERSIKT 1.1 Tema Lysbilde 1 TEMAER 0 Om kompendiet 1 En oversikt 2 Personavgrensning 3 Introduksjonsordningen 4 Rett og plikt til norsk 5 Fravær introduksjonsordningen 6 Fravær rett og plikt til norsk 7 Nasjonalt introduksjonsregister En oversikt over de temaer som vil bli gjennomgått i løpet av forelesningen. 1.2 Introduksjonsloven Lysbilde 2 INTRODUKSJONSLOVEN LOV 4. JULI 2003 NR. 80 OM INTRODUKSJONSORDNING OG NORSKOPPLÆRING FOR NYANKOMNE INNVANDRERE Én lov To ordninger Presentasjon av introduksjonsloven. 5

6 1. EN OVERSIKT 1.3 Dokumentoversikt Lysbilde 3 DOKUMENTOVERSIKT FORARBEIDER MED MER. Ot.prp. nr. 28 ( ) St.meld. Nr. 17 ( ) St.meld. Nr. 50 ( ) St.meld. Nr. 17 ( ) NOU 2001:20 Ot.prp. nr. 30 ( ) Ot.prp. nr. 50 ( ) Ot.prp. nr. 2 ( ) Ot.prp. nr. 23 ( ) FORSKRIFTER Forskrift 18. juli 2003 nr. 973 om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordning Forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæringi norskogsamfunnskunnskap for nyankomne innvandrere Forskrift 20. april 2005 nr. 342 om et nasjonalt personregister (Nasjonalt introduksjons-register) Forskrift 16. september 2005 nr om læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Forarbeider Odeltingsproposisjon nr. 28 ( ) Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) Den 1. september 2003 trådte lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) i kraft. Loven innebar en rettsliggjøring av feltet, i tillegg til en lovfestet standard for det kommunale integreringsarbeidet. Introduksjonsloven regulerer nyankomne innvandreres grunnleggende kvalifisering gjennom en kommunal tilrettelegging av et program og utbetaling av stønad. I tillegg til introduksjonslovens forarbeider foreligger det flere offentlige dokumenter som har betydning som bakgrunnsstoff for forståelsen av det politiske og verdimessige grunnlaget for vedtak av introduksjonsloven. Vi vil i det følgende gi en kort omtale av disse dokumentene. Du finner proposisjonen på URL-adressen: Stortingsmelding nr 17 ( ) Om innvandring og det flerkulturelle Norge Stortingsmeldingen fremhever betydningen av å ha et aktivt forhold til arbeidslivet for at innvandrere skal kunne skape seg en meningsfull tilværelse. Meldingen understreker at arbeidslivet er den viktigste arenaen for å bli en del av fellesskapet. Videre at det offentlige i større grad må medvirke til at innvandrere får et aktivt forhold til arbeidslivet. Den påpeker at én målsetting er at kvalifiseringen av nyankomne bør være fri for administrative gråsoner og dødtid mellom kvalifiseringstiltakene. Kvalifiseringen bør preges av kontinuitet, planlegging, og god informasjonsflyt. Meldingen peker på en bekymring over at andelen innvandrere som mottar sosial stønad er tre ganger høyere enn andelen stønadsmottakere i den øvrige del av befolkningen. Det er politisk enighet om at sosialtjenestens økonomiske ytelse (sosialhjelp) bærer preg av å være av en passiv karakter. Ved at det som oftest ikke stilles krav til mottaker av sosialhjelp, hevdes det at måten sosialhjelpen blir forvaltet på kan være en medvirkende årsak til at flere blir mottakere av ytelsene over lengre tid enn strengt tatt nødvendig. På bakgrunn av dette ba derfor Stortinget regjeringen om å sette i verk forsøk med tiltak for å vri inntekten for nyankomne flyktninger og innvandrere, fra en passiv sosial støtte 6

7 1. EN OVERSIKT til aktive tiltak. Flertallet i kommunalkomiteen la blant annet vekt på tidlig igangsetting av norskopplæring med individuelle undervisningsplaner. Komiteen pekte samtidig på fordelen med å kunne praktisere norsk mens man lærer det, for eksempel i forbindelse med arbeid i en bedrift. Du finner meldingen på URL-adressen: Stortingsmelding nr. 50 ( ) Utjamningsmeldinga - Om fordeling av inntekt og levekår i Norge Utjamningsmeldinga drøfter inntekter og levekår i ulike utvalgte grupper, herunder innvandrerbefolkningen fra ikke-vestlige land i Norge. Meldingen behandler innvandrere som en egen gruppe fordi en betydelig del av dem har spesielle levekårsproblemer som kan kreve spesielle løsninger. Meldingen understreker målet med å legge til rette for at flest mulig innvandrere kan delta i arbeidslivet gjennom kvalifiseringstiltak. I meldingen blir det foreslått å nedsette et eget utvalg for å utrede og lage et utkast til en lov om stønad for nyankomne innvandrere. Flertallet i Stortingets sosialkomité slutter seg i hovedsak til Regjeringens synspunkter, og mener at tiden er inne for å gå over til mer flyktningspesifikke tiltak enn det man har hatt det siste tiåret. Den rådende tanke i integreringspolitikken har vært at flyktninger etter bosetting mest mulig skal være innenfor de samme ordninger som resten av befolkningen. Man ser at dette har bidratt til en fragmentering av tiltakene. For å få en mer effektiv integrering må tjenestene bli mer samordnet i oppstartsfasen og individfokuset bli må bli større. Det må videre samarbeides om å lage spesialrettede innføringsprogram for den enkelte, for å forhindre at flyktninger blir langtids sosialklienter og marginaliserte deltakere på arbeidsmarkedet. Du finner meldingen på URL-adressen: St.meld. nr. 17 ( ) Asyl- og flyktningpolitikken i Noreg Stortingsmelding nr. 17, den tredje i rekken, fremmer forslag til rammer for introduksjonsprogrammet. Meldingen understreker betydningen av kvalifisering og arbeid for nyankomne flyktninger, og påpeker at man fremdeles er langt fra målet om at flyktninger raskest mulig skal bli selvhjulpne. Det vises til statistikk som peker på at arbeidsledigheten blant flyktninger er høyere enn blant befolkningen ellers, og at de er overrepresentert blant mottakere av sosialstønad. Manglende kunnskaper i norsk, manglende eller ikke etterspurt kompetanse/utdanning, og manglende erfaring fra og kunnskap om norsk arbeidsliv er viktige faktorer i denne sammenheng. Du finner meldingen på URL-adressen: NOU 2001: 20 Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere Introduksjonslovutvalget ble opprettet i november 1999, og fikk i oppdrag å utrede og lage forslag til lovgivning om stønad for nyankomne innvandrere. Lovutvalget la fram forslag til lovregler i NOU 2001: 20 Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere, hvor retten til å motta stønad forutsatte deltakelse i et introduksjonsprogram. Du finner meldingen på URL-adressen: 7

8 1. EN OVERSIKT Odeltingsproposisjon nr. 50 ( ) Lov om endringer i introduksjonsloven mv. Introduksjonsloven fulle tittel endres til Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere. Det føyes til et nytt kapittel om en ordning med rett og plikt til deltakelse i 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere. Denne nye ordningen trådte i kraft 1. september Begrunnelsen for at opplæring i norsk og samfunnskunnskap er inntatt som en del av introduksjonsloven er at norsk inngår som en av hovedkomponentene i introduksjonsordningen. Du finner proposisjonen på URL-adressen: Forskrifter Det er til sammen gitt fire forskrifter med hjemmel i introduksjonsloven. forskrift 18. juli 2003 nr. 973 om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordning (forskrift til introduksjonsloven), jf. 10 forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (forskrift om norskopplæring), jf. 17 og 20 forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere, jf. 20 forskrift 20. april 2005 nr. 342 om et nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (forskrift om Nasjonalt introduksjonsregister/nir), jf. 23 Du finner forskriftene på Lovdatas hjemmeside: (introduksjonsordningen) (norskopplæring) (læreplanen) (NIR) 8

9 1. EN OVERSIKT 1.4 Dokumentoversikt fortsettelse Lysbilde 4 DOKUMENTOVERSIKT FORTS. RUNDSKRIV Rskr. H-20/05 (erstattet Rskr. H-20/03) Rskr. H-21/05 Rskr. 04/2006 Integreringstilskudd for år 1 og år 2-5 i 2006 TOLKNINGSUTTALELSER VEDTAKSMALER STATUS PR. SEPT Rundskriv Kommunal- og regionaldepartementet har utgitt et rundskriv til loven; Rundskriv H- 20/03. Dette rundskrivet ble revidert våren 2005 og da utgitt som rundskriv H-20/05. Rundskrivet finner du lagt ut som en pdf-fil her: To andre aktuelle rundskriv er H-20/21 som omhandler ny tilskuddsordning for opplæring i norsk og samfunnskunnskap, samt rundskriv 06/03 Integreringstilskudd for år 1 og år 2-5 i Rundskrivene finner du her: (norsktilskudd) (integreringstilskudd) Departementsuttalelser Arbeids- og inkluderingsdepartementet har lagt ut tolkningsuttalelser og svar på spørsmål til introduksjonsloven og forskriftene på internett. Du kan lese uttalelsene her: Vedtaksmaler UDI fylkesmannsembetet i Oslo og Akershus har laget veiledende standarder for enkeltvedtak som fattes med hjemmel i introduksjonsloven. Forslagene gjelder både innvilgelsesvedtak og avslagsvedtak. Det er også laget en veileder for bruken av standardene. Du finner malene her: aspx aspx (introduksjonsordning) (rett og plikt til norsk) 9

10 1. EN OVERSIKT Statusrapporter Resultater av introduksjonsordningen I begynnelsen av august mottok kommuner i Norge en spørreundersøkelse om introduksjonsordningen. Undersøkelsen tok sikte på å få samlet inn tall og resultater for hvordan ordningen hittil har fungert, og hvor mange av programdeltakerne som er kommet i arbeid. Resultatene fra undersøkelsen presenteres på IMDis konferanse Intro 2 år den 31. august

11 1. EN OVERSIKT 1.5 Én lov To ordninger Lysbilde 5 ÉN LOV TO ORDNINGER Introduksjonsordningen, jf. lovens 2 til 16 Rett og plikt til norsk, jf. lovens Fraværsforskrift for deltakere på introduksjonsordningen Forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap Introduksjonsordningen, jf. lovens 2-16 Rett og plikt til norsk, jf. lovens To ordninger Ett felles formål ( 1) Lysbilde 6 TO ORDNINGER ETT FELLES FORMÅL 1 Lovens formål Formålet med denne loven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Bestemmelsen angir formålet med loven, og er således retningsgivende for både introduksjonsprogram og norskopplæring. Den har ikke et selvstendig innhold i den forstand at den isolert sett pålegger plikter eller gir rettigheter. Indirekte har bestemmelsen betydning som veiledende ved utøvelse av skjønn og ved valg av tolkningsalternativer. Et av lovens hovedformål er at ordningen skal dekke målgruppens behov for språkopplæring, innsikt i norske samfunnsforhold og forberedelse til yrkeslivet og/eller utdanning. 11

12 1. EN OVERSIKT Det andre hovedformålet med loven er å bidra til å fremme en styrking av de nyankomnes økonomiske selvstendighet. På bakgrunn av dette er introduksjonsstønaden utformet som et vederlag for deltakelse i kvalifiseringen. Loven inneholder av den grunn ikke regler om skjønnsmessige tilleggsytelser. 12

13 2. PERSONAVGRENSING 2.1 Personavgrensning - Kriterier knyttet til den enkelte ( 2-17) Lysbilde 7 PERSONAVGRENSNING KRITERIER KNYTTET TIL DEN ENKELTE INTRODUKSJONSORDNING Oppholdsgrunnlag RETT OG PLIKT (300 TIMER) Oppholdsgrunnlag Alder Alder Tid etter ankomst Framsettelse av krav/søknad Behov for grunnleggende kvalifisering Bosatt etter avtale Introduksjonsordning Oppholdsgrunnlaget Ved avgrensning av personkretsen er det tatt utgangspunkt i oppholdsgrunnlag etter utlendingsloven. Oppholdsgrunnlagene som det vises til representerer alle langvarige opphold i Norge. Personkretsen er videre omfattet av integreringstilskuddet fra staten. Tilskuddet er ment å dekke kommunens ekstra utgifter i forbindelse med integreringstiltak. For familiegjenforente er det et vilkår at herboende ikke har hatt lengre botid enn fem år etter førstegangsbosetting, før søknad om familiegjenforening fremmes. Hvis herboende først søker familiegjenforening og får avslag, og så søker på nytt ut fra en endret faktisk situasjon og den familiegjenforente får arbeids- eller oppholdstillatelse, skal søknadstidspunktet for den siste søknaden legges til grunn ved beregning av tidsfristen på fem år. Femårsregelen er begrunnet ut fra to hovedhensyn. For det første antas herboende etter fem års botid i Norge å være såpass etablert i samfunnet at han/hun etter loven bør stilles i samme situasjon som personer med norsk statsborgerskap. For det annet vil familiegjenforente med herboende som har mer enn fem års botid i Norge ikke omfattes av integreringstilskuddet fra staten, som er ment å dekke kommunenes utgifter i forbindelse med integreringstiltak. Oppregningen i 2 bokstav a-d er uttømmende, og dermed faller personer uten oppholdstillatelse eller personer med midlertidig arbeidstillatelse utenfor lovens ramme. Lovtolkning (KRD). Spørsmål om rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram for personer med kortvarige tillatelser, jf. introduksjonsloven 2 og 3. Spørsmålet gjelder personer som har fått arbeids- eller oppholdstillatelse i en begrenset periode. Person som har fått opphold på humanitært grunnlag, men tillatelsen er begrenset, for eksempel fordi personen skal gjennomgå behandling her i landet. Av Ot.prp. nr. 28 ( ) kapittel framgår at departementets vurderinger er i tråd med introduksjonslovutvalgets forslag. Det presiseres at personer med opphold på humanitært grunnlag må ha søkt om asyl for å være omfattet av lovforslagets personkrets. Ved vurderingen har departementet lagt vekt på at oppholdsgrunnlagene til flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag, personer med kollektiv beskyttelse og familiegjenforente til disse gjerne representerer langvarige opphold i landet. Personer med disse oppholdsgrunnlagene har et særskilt behov for kvalifisering i det norske samfunnet. 13

14 2. PERSONAVGRENSING I forhold til personkretsen som kommunen etter introduksjonsloven 3 tredje ledd kan velge å tilby program, sies det klart helt til slutt i kapittel at departementet ikke går inn for å utvide personkretsen til å omfatte personer med ren midlertidig tillatelse. Slike tillatelser er ikke gjenstand for fornyelse, og innlemmelse av disse vil derfor ikke være i samsvar med dagens integreringspolitikk. Konklusjonen blir at personen i dette eksempelet verken har rett og plikt til deltakelse etter 2 eller er i gruppen som kommunen kan tilby program etter 3. Person som har fått en tillatelse i 6 måneder for å inngå ekteskap i henhold til utlendingsloven 8 annet ledd, jf. utlendingsforskriften 24 første ledd bokstav a. En person som har fått en tillatelse på 6 måneder for å inngå ekteskap, såkalt prøveforlovelse, er kommet på familiegjenforening med norsk eller nordisk borger bosatt i riket eller til utlending som har eller får lovlig opphold i riket med bosettingstillatelse eller tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse, jf. utlendingsforskriften 24 første ledd bokstav a. Det utbetales ikke integreringstilskudd for personer med slike kortvarige tillatelser, og personen er ikke omfattet av gruppen med rett og plikt til deltakelse etter introduksjonsloven. Når tillatelsen fornyes, og oppholdsgrunnlaget endres til en tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse, avgjøres spørsmålet av hvem vedkommende kommer på familiegjenforening til. Hvis herboende har oppholds- eller arbeidstillatelse på grunnlag av asyl eller er overføringsflyktning, vil den familiegjenforente ha rett og plikt til deltakelse iht. 2 første ledd bokstav d, forutsatt at herboende ikke har vært bosatt i en kommune i mer enn fem år før det søkes om familiegjenforening, og at den familiegjenforente fyller de øvrige vilkårene i 2. Hvis herboende har opphold på humanitært grunnlag eller er norsk eller nordisk statsborger, vil den familiegjenforente ikke ha rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram, jf. 2 første ledd bokstav d. Etter utlendingsforskriften 24 femte ledd kan man gi midlertidige tillatelser til familiegjenforening også i andre tilfeller. Skal samme vurdering som under problemstilling 1 legges til grunn? Tillatelse etter utlendingsforskriften 24 femte ledd kan gis når behovet er midlertidig eller andre særlige grunner tilsier det. Tillatelsen kan gis med eller uten begrensninger i forhold til mulighet for fornyelse, og det kan fastsettes hvorvidt tillatelsen skal danne grunnlag for bosettingstillatelse eller ikke. Dersom tillatelsen er gitt uten mulighet for fornyelse, og det er fastsatt at den ikke skal kunne danne grunnlag for bosettingstillatelse må samme vurdering som i forhold til problemstilling 1. legges til grunn. Er slike begrensninger ikke fastsatt, kan tillatelse etter utlendingsforskriften 24 femte ledd fornyes og danne grunnlag for bosettingstillatelse. Hvorvidt den familiegjenforente vil ha rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram eller ikke vil avgjøres av herboendes oppholdstillatelse eller statsborgerskap, slik som i problemstilling 2. ovenfor. Konklusjonen er at rett og plikt i henhold til introduksjonsloven krever arbeids- og oppholdstillatelse som er fornybar. Alder Personkretsen er videre avgrenset i forhold til alder. Den øvre aldersgrensen for rett og plikt er satt til 55 år, på bakgrunn av at det viktigste formålet med loven er overgang til arbeidslivet og/eller utdanning. Den nedre aldersgrensen er satt til 18 år, da et annet viktig hovedmål med loven er å være en alternativ inntektssikring til sosialhjelp. Dersom en person bosettes i en kommune før vedkommende fyller 18 år, så inntrer rett og plikt fra den dato som hun eller han fyller 18 år. Opprinnelig ble det foreslått en nedre aldersgrense på 19 år, samt en øvre aldersgrense på 67 år fra lovutvalget. Departementet mente imidlertid at det kan være både uhensiktsmessig og urimelig å pålegge personer over en viss alder plikt til deltakelse. Kommunene er likevel gitt hjemmel for etter eget skjønn å tilby personer i personkretsen som er over 55 år en introduksjonsordning. Tid etter ankomst Loven regulerer hvor lenge en innvandrer er nyankommet. Med nyankommet menes hvor lenge innvandreren skal kunne ha vært bosatt i Norge og likevel være omfattet av ordningen. Dette er begrunnet i forarbeidene med unngåelse av passivisering og stimulering til rask overgang til ordinært arbeid eller utdanning. Den ytre grensen er satt til to år etter første gangs kommunebosetting. Tidsforløpet før bosetting etter oppholdstillatelse medregnes ikke. Den ytre grensen innebærer at innvandrere som har 14

15 2. PERSONAVGRENSING vært bosatt lengre enn to år, ikke vil være nyankommet etter loven, og dermed vil de falle utenfor personkretsen. Lovtolkning (KRD). Spørsmål om beregning av tidsfrist mht. når en person er nyankommet, jf. introduksjonsloven 2. Utgangspunktet for beregning av fristen for om en person kan sies å være nyankommet eller ikke, fremkommer av Rundskriv H-20/03, og Ot.prp. nr 28 ( ) kapittel Utgangspunktet er at tidsfristene knyttet til kommunebosettingen begynner å løpe fra det tidspunktet vedkommende faktisk bosetter seg i en kommune etter at opphold i Norge er innvilget. Ved selvbosetting, som kun er en aktuell problemstilling for den såkalte kan-gruppen, jf. 3 tredje ledd siste punktum, gjelder den samme hovedregelen for beregning av fristen som ellers. Fristen løper fra det tidspunktet vedkommende faktisk bosetter seg i kommunen. Ved selvbosetting vil imidlertid ikke kommunen alltid kjenne datoen for bosetting. Dersom tidspunktet for faktisk bosetting ikke lar seg bringe på det rene, vil datoen personen i henhold til folkeregisteret er registrert bosatt i en kommune første gang, legges til grunn ved vurderingen om personen kan anses å være nyankommet eller ikke, jf. 2 annet ledd. Innvandrere kan imidlertid ikke folkeregistrere seg før de har fått første vedtak om oppholdstillatelse, jf. Forskrift om folkeregistrering utstedt av Finansdepartementet 1. april , gitt med hjemmel i lov 16. januar 1970 om folkeregistrering (Folkeregisterloven) 15. Det kan ikke legges til grunn et tidspunkt for bosetting senere enn det som framkommer i folkeregisteret. Denne datoen vil normalt også danne grunnlag for utbetaling av integreringstilskudd. Fristen i henhold til 2 annet ledd begynner altså å løpe fra det tidspunkt vedkommende faktisk bosetter seg i en kommune etter at opphold i Norge er innvilget. Innvandreren regnes som bosatt når vedkommende er ankommet kommunen med sikte på å etablere seg der. I de tilfellene hvor en person ankommer til en kommune, søker om familiegjenforening, og førstegangstillatelse etter utlendingsloven 9 (arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse til familiemedlemmer) innvilges først etter en viss tid i Norge, må datoen for innvilget førstegangstillatelse være avgjørende. Først etter dette regnes personen som bosatt i hovedregelens forstand, jf. Ot.prp. nr 28 ( ) punkt , og fristen for når vedkommende skal være å anse som nyankommet, jf. 2 annet ledd begynner å løpe. Med henhold til spørsmålet om opptjening av ferie for deltakere i programmet, vises det til forskrift om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordning 6-2, og til merknadene til bestemmelsen. Arbeidslivets regler for ferie bør legges til grunn. Kommunen bestemmer når ferien skal avvikles, og kan fastsette regler om ferieavvikling for deltakere i introduksjonsprogram i form av et reglement. Dersom den enkelte kommune ikke har fastsatt noe eget reglement om ferieavvikling eller opptjeningsår, følges reglene i ferieloven med henhold til opptjening, og feriedager opptjenes fra den måneden deltaker begynner i programmet. Deltaker har rett til 25 feriedager med introduksjonsstønad for hvert kalenderår, og dette innebærer en opptjening per måned på 2,083. Behov for grunnleggende kvalifisering Deltakelse i ordningen forutsetter at personen har et behov for grunnleggende kvalifisering. Loven har derfor satt en rettslig avgrensning av hvem som har behov for, og derav krav på grunnleggende kvalifisering. Ifølge forarbeidene må vurderingen av spørsmålet om det foreligger behov for grunnleggende kvalifisering hos den enkelte, måtte bero på en konkret og helhetlig vurdering. Det sentrale momentet ved vurderingen vil være opplæringsbehovet. I forbindelse med vurderingen bør kommunen se hen til hovedmålet som er yrkesaktivitet. Det vil som en følge av at ett av hovedmålene med ordningen er arbeid, gå en grense mot personer som allerede er i et ordinært arbeid eller under ordinær utdanning. I utgangspunktet anses ikke disse å ha behov for grunnleggende kvalifisering. Hva som skal anses som ordinært arbeid/ordinær utdanning vil måtte avhenge av flere forhold i den konkrete situasjonen. Relevante momenter ved denne vurderingen kan for eksempel være arbeidsforholdets varighet og omfang, om de individuelle kvalifikasjonene står i forhold til stillingen, utsiktene for videre tilpasning til yrkeslivet osv. Dette innebærer på den annen side at personer som har en viss tilknytning til yrkeslivet, likevel vil kunne ha behov for grunnleggende kvalifisering. 15

16 2. PERSONAVGRENSING Hva som skal anses som ordinær utdanning, må også bero på en konkret og helhetlig vurdering. Det er ikke avgjørende om opplæringen gir rett til noen økonomisk ytelse eller ikke, men om den kan sies å fylle et behov for kvalifisering som er grunnleggende. Momenter i vurderingen kan være om opplæringen er på fulltid eller ikke. Utgangspunktet må være at skolegang på fulltid, enten det er videregående eller høyere utdanning, er å anse som ordinær utdanning. I forhold til hva som er skolegang på fulltid må det gjøres en individuell vurdering i forhold til hver enkelt opplæring. Enkeltelementer av grunnskoleopplæring, innføringskurs, eller språkkurs for å fylle inntakskrav til senere utdanning, kan etter en individuell vurdering inngå i introduksjonsprogrammet. Hvis det foreligger medisinske eller sosiale forhold som med rimelighet vanskeliggjør deltakelse, eller som gjør det vanskelig for den enkelte å følge opp, vil personen ikke ha rett eller plikt til å delta i introduksjonsprogram etter lovens ordning. Det følger delvis av alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper om myndighetsmisbruk. For disse vil kommunen kunne vurdere permisjon eller et rehabiliteringsopplegg, samt kvalifiseringsopplegg utenfor loven, eventuelt med sosialstønad ved behov for inntektssikring, som alternativ til introduksjonsordningen. Ifølge forarbeidene skal det likevel mye til for at en person vurderes å ikke kunne tilbys ordningen. Kommunalkomiteen understreket i sin innstilling den enkeltes rett til introduksjonsprogram og den enkelte kommunes plikt til å tilby et slikt program også for funksjonshemmede og uføre. Komiteen presiserte at det pålegger kommunen å ta individuelle hensyn. Den nyankomnes behov for inntekt vil derimot ikke være et primært vurderingstema, da det ikke stilles vilkår om behov for økonomisk støtte til livsopphold for å komme inn under lovens ordning. En forutsetning om behov for grunnleggende kvalifisering innebærer på den annen side at dersom en person uten kvalifiseringsbehov avslår et tilbud om programdeltakelse fra kommunen, så vil ikke dette i seg selv utgjøre noen grunn for å begrense retten til sosialhjelp. Bosatt etter avtale Kommunenes plikt til å tilby introduksjonsordning er begrenset til nyankomne innvandrere som er bosatt i henhold til særskilt avtale mellom kommunen og utlendingsmyndighetene. Særskilt avtale skal ifølge forarbeidene forstås som at det må foreligge en reell avtalesituasjon om bosetting av navngitt enkeltperson. Kommunens ansvar etter loven inntrer først når den nyankomne innvandreren faktisk er bosatt i kommunen. Familiegjenforente til personer som omfattes av rett og plikt til introduksjonsordning, er likevel som hovedregel unntatt fra kravet om bosetting etter særskilt avtale. Bakgrunnen for unntaket er ifølge forarbeidene at det ikke inngås avtaler om bosetting av denne gruppen. Unntaket er familiegjenforente med en herboende som ikke er bosatt etter avtale. Disse har ikke rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram, men inngår i gruppen som kommunen kan tilby deltakelse i program. Lovtolkning (KRD). Spørsmål om selvbosettere og deltakelse i introduksjonsprogram, jf. introduksjonsloven 2. Spørsmålet gjelder Oslo kommunes erfaring om at flere og flere flyktninger flytter ut fra asylmottakene og bosetter seg hos venner og lignende. Deretter søker de vedkommende bydel om introduksjonsprogram. Bydel Østensjø opplyser at praksis så langt har vært å avslå søknaden og be flyktningene reise tilbake til asylmottaket. Som bydel Østensjø har registrert er det kommet en lovendring til lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere. Dette gjorde Stortinget med et lovvedtak 15. juni Vedtaket ble sanksjonert i statsråd 2. juli 2004, og trer i kraft 1. september

17 2. PERSONAVGRENSING Endringene innebærer en begrensning av personkretsen som har rett og plikt til introduksjonsprogram, ved at kommunene kun er forpliktet til å tilby introduksjonsprogram etter introduksjonsloven til personer som er bosatt etter avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen. Dette gjelder ikke for familiegjenforente, jf. introduksjonsloven 2 første ledd, bokstav d. Samtidig utvides gruppen som kommunene kan velge å tilby slikt program for. For en nærmere beskrivelse av bakgrunn for lovforslaget, en beskrivelse av gjeldende ordninger, samt nærmere om lovforslaget vises det til Kommunal- og regionaldepartementets forslag i Ot.prp. nr. 30 ( ). Bestemmelsen i 2 i introduksjonsloven har fått et nytt annet ledd som lyder: Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder bare for personer som er bosatt i kommunen i henhold til særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen. Kravet om særskilt avtale gjelder likevel ikke for personer som nevnt i 2 første ledd bokstav d. 2 tidligere annet og tredje ledd er blitt tredje og fjerde ledd. 3 tredje ledd lyder: Kommunen kan tilby introduksjonsprogram til nyankommet utlending med oppholds- eller arbeidstillatelse i henhold til utlendingsloven 9 og 8 annet ledd som er familiemedlemmer til andre enn personer nevnt i 2, til nyankommet utlending over 55 år med oppholdsgrunnlag som nevnt i 2 første ledd, og til nyankommet utlending som nevnt i 2 som er bosatt i kommunen uten særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen. Denne lovendringen innebærer at personer etter 1. september 2004 kun har rett på introduksjonsprogram hvis de tilhører personkretsen, har behov for grunnleggende kvalifisering og er bosatt i kommunen etter avtale mellom kommunen og UDI. Rett og plikt (300 timer) Oppholdsgrunnlag Ved avgrensning av personkretsen er det tatt utgangspunkt i oppholdsgrunnlag etter utlendingsloven. I og med at rett og/eller plikt vil følge av den enkeltes oppholdsgrunnlag, må kommunen sørge for å bringe oppholdsgrunnlaget på det rene. Oppholdsgrunnlaget går blant annet fram av NIR. Av bestemmelsen kan det utledes at innvandrere som ikke har en oppholds- eller arbeidstillatelse som danner grunnlag for verken har rett eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Dette vil blant annet gjelde studenter og au-pair. Videre er norske og nordiske borgere og personer med opphold etter EØS-/EFTAregelverket unntatt fra rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Alder Plikten til opplæring varer i prinsippet til fylte 55 år. Den øvre aldersgrensen til retten til å delta i gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap er satt til 67 år. Framsettelse av krav/søknad Loven legger en handlingsplikt på den enkelte innvandrer. Det er forutsatt at de som har rett til opplæring krever det, og at de som har plikt til å delta i opplæring søker kommunen om tilrettelagt opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Innvandreren kan når som helst sette fram krav om opplæring innenfor tidsrammen på tre år. Når kravet eller søknad er framsatt, skal kommunene fatte vedtak om opplæring. I tilfeller hvor krav om opplæring framsettes så sent at de ikke rekker å fullføre 300 timer opplæring innenfor en tidsramme på tre år, har kommunen plikt til å gi opplæring på grunnlag av en individuell vurdering og som i omfang tilsvarer det tilbudet kommunen gir til andre med tilsvarende bakgrunn som søkeren. Hvis en deltaker i norskopplæring flytter fra en kommune til en annen kommune, må krav eller søknad om norskopplæring framsettes på nytt. 17

18 2. PERSONAVGRENSING 2.2 Tabell, en oversikt Lysbilde 8 Rett og Plikt Rett Plikt Unntak år år år Gratis Gratis Betaling Asyl og Off Asyl og Off Studenter Humanitært grunnlag Kollektiv beskyttelse FAM (A/O;Hum og Kol) FAM (norske eller nordiske borgere) Humanitært grunnlag Kollektiv beskyttelse FAM (A/O;Hum og Kol) FAM (norske eller nordiske borgere) Au pairer og andre med midlertidig opphold Nordiske borgere Arb.innv. som ikke har opphold etter EFTA/EØSregl. Personer med opphold etter EFTA/EØSregelverk FAM (Arb.innv.) En oversikt over rettigheter og plikter. 18

19 2. PERSONAVGRENSING 2.3 Nasjonalt introduksjonsregister Lysbilde 9 NASJONALT INTRODUKSJONSREGISTER Forskrift 20. april 2005 nr. 342 om et nasjonalt personregister (Nasjonalt introduksjons-register) Nasjonalt Introduksjonsregister (NIR) har egen forskrift. I forskriften er det omtalt hva NIR skal inneholde, formål og hvilket ansvar det påhviler direktoratet og kommunen. Direktoratet skal legge inn og oppdatere generelle personopplysninger i NIR om personer som omfattes av introduksjonsloven. Opplysningene er hentet fra Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker (DUF). skal jevnlig oppdatere og vedlikeholde NIR og gjennom systematiske tiltak sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet for registeret. er ansvarlig for å inngå en databehandleravtale med hver kommune. Kommunen skal registrere deltakelsen til personer i introduksjonsprogram og i norsk/samfunnskunnskap slik det følger av introduksjonsloven skal sørge for at personopplysninger ikke blir gjort tilgjengelig for uvedkommende skal sørge for at personopplysninger ikke endres utilsiktet skal sørge for at NIR er tilgjengelig for de rettmessige brukerne er databehandler for alle behandlinger av personopplysninger tilknyttet denne forskriften. Dette ansvaret omfatter også om registreringen av personopplysninger behandles av private aktører på oppdrag fra kommunen. 19

20 2. PERSONAVGRENSING 2.4 Formålet med Nasjonalt introduksjonsregister ( 1) Lysbilde 10 Formålet med Nasjonalt introduksjonsregister dokumentere enkeltpersoners deltakelse i ordningene i introduksjonsloven. nødvendig for at kommunen skal kunne gjennomføre ordningene i introduksjonsloven verktøy for utlendingsmyndighetenes behandling av søknader om bosettingstillatelse og norsk statsborgerskap evaluering av ordningene i introduksjonsloven. Nasjonalt introduksjonsregister er et personregister hvor formålet er å dokumentere enkeltpersoners deltakelse i introduksjonsordningen og norskopplæring for nyankomne innvandrere. Personregisteret er nødvendig for at kommune skal kunne gjennomføre ordningene i introduksjonsloven, for utlendingsmyndighetenes behandling av søknader om bosettingstillatelse og norsk statsborgerskap og til evaluering av ordningene. Nasjonalt introduksjonsregister gir relevante personopplysninger fra DUF og Det sentrale folkeregister (DSF) definerer personens antatte rettigheter og plikter beregner frister i henhold til regelverk skaper informasjonsflyt mellom kommuner og involverte instanser i samme kommune gir oversikt over tidligere opplæring til personer innenfor personkretsen til introduksjonsloven også ved flytting gir mulighet for blant annet å kjøre ut rapporter med oversikt over utlendinger innenfor personkretsen i kommunen 20

21 2. PERSONAVGRENSING 2.5 Oppbygningen av NIR-sidene - Deltakerinfo Lysbilde Søkefelt Søkefeltet ligger øverst til høyre og er tilgjengelig i alle skjermbilder i NIR. Ved siden av søkefeltet står teksten Duf-nr/Fødselsnr. For å lese eller skrive opplysninger i NIR må man først søke opp en person. Dette gjøres ved å taste inn enten DUF-nummeret (12 siffer) eller fødselsnummeret (11 siffer) til personen i søkefeltet. Deretter må brukeren trykke på knappen Søk. Dersom ingen person vises skyldes dette enten at det er tastet inn feil nummer, eller at personen har et oppholdsgrunnlag som ikke gir rett og/eller plikt etter introduksjonsloven. NIR-basen over alle personer med rettigheter og/eller plikter etter introduksjonsloven blir oppdatert hvert døgn. Datoskifte eller nye oppholdsvedtak vil kunne utløse rettigheter eller plikter etter introduksjonsloven. Personer blir værende i NIR-basen selv om de har tatt ut sin rett og oppfylt sin plikt etter introduksjonsloven. Det kan forekomme feilregistreringer i DUF som medfører tilfeller der en person med rettigheter og plikter etter introduksjonsloven ikke kommer opp i NIR ved søk på personens DUF-nummer, eventuelt at personen kommer opp med feil rettigheter og plikter. Det er viktig at Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi) kontaktes dersom brukere i kommunene er i tvil om opplysningene som kommer frem i NIR er korrekte. IMDi vil ha muligheten til å kontrollere og eventuelt korrigere feil i DUF. Header Headeren viser opplysninger som gjelder for den NIR-personen som er søkt frem i søkefeltet. Headeren endres ikke selv om man skifter arkfane. Det er ikke mulig å endre opplysningene som ligger i headeren da dette er informasjon som er hentet fra DUF. DUF-nr viser DUF-nummeret (12 siffer) til personen. Født viser fødselsdatoen på formen dd.mm.åååå. Fødselsnr viser fødselsnummeret (11 siffer). Kjønn viser K for kvinne og M for mann. Etternavn, Mellomnavn, Fornavn viser hele navnet til personen. Statsborgerskap viser statsborgerskapet til personen. For personer med dobbelt statsborgerskap, vil begge statsborgerskapene være synlige. 21

22 2. PERSONAVGRENSING Meny Stolpen til venstre i skjermbildet inneholder en rekke menyvalg. I menyen kan man velge hvilket skjermbilde man vil gå til direkte. Enkelte av menyvalgene kan være nedtonet/grå og er da ikke aktive. Dette kan enten skyldes at pålogget bruker ikke har tilstrekkelige rettigheter i NIR eller at brukeren først må velge en person før man kan åpne skjermbilder som gir adgang til å lese og registrere opplysninger på personer. Innstillinger I den venstre stolpen under søkefeltet er det muligheter å foreta grunnleggende innstillinger i NIR. Vis annullerte rader I utgangspunktet vil slettede/annullerte registreringer i NIR ikke være synlige. Dette er gjort bl.a. på grunn av plasshensyn. Ved å trykke på "Vis annullerte rader" vil man imidlertid kunne se alle slettede/annullerte registreringer. Ved deretter å trykke "Skjul annullerte rader" vil man igjen skjule slettede/annullerte registreringer i NIR. Skjul meny Ved å trykke på denne vil man skjule hele den venstre stolpen i NIR. Ved deretter å trykke "Vis meny" vil man kunne få opp den venstre stolpen igjen. Arkfaner Ved å klikke på navnet øverst på arkfanen kan en bruker manøvrere mellom de ulike arkfanene. NIR består av følgende 7 arkfaner. Deltagerinfo Norsk-vedtak Norsk-timer Norsk-opplæring Intro-vedtak Intro-tiltak Intro-fravær Øverst til venstre i arket vil eventuelle meldinger til brukeren vises. Det kan være advarsler, statusinformasjon eller rene feilmeldinger. Med unntak av Deltaker info, som kun er et lesebilde, inneholder hvert ark følgende to knapper; Lagre Ved enhver registrering i NIR må brukerene trykke Lagre-knappen for at informasjonen skal lagres. Dersom brukeren skifter ark uten å trykke Lagre, nullstilles alle foretatte handlinger. Tilbakestill Denne knappen fjerner alle endringer foretatt i skjermbildet og er nyttig ved feilregistrering. Alle registreringsfelter blankes ut og klargjøres for ny registrering. Historikk-felt I tabellene nederst i skjermbildene lagres informasjonen fra registreringsfeltene i en logg/historikk. Hver registrering vil vises i tabellen på egen rad, sortert etter vedtaksdato. I tillegg vil det komme frem hvilken Organisasjonsenhet (Org.enhet) brukeren som har foretatt registreringen tilhører. Organisasjonsenhet er kommune/bydel eller etat skrevet på denne formen kommune/bydel. Bruker viser brukeridenten til den brukeren som har foretatt registreringen. Navnet er markert som en link, og ved å velge 22

23 2. PERSONAVGRENSING denne er det er mulig å få frem kontaktinformasjon om denne brukeren, herunder navn, e-post og telefonnummer. Ved å klikke på egen brukeridentitet vil man få tilgang til egen brukeradmin. 2.6 Kommunens ansvar ( 3) Lysbilde 12 KOMMUNENS ANSVAR Introduksjonsordning Rett og plikt (300 timer) Så snart som mulig og senest innen tre måneder Bosatt i kommunen Ved flytting Behovsprøvet norskopplæring Kan-gruppen 5 års frist Det er kommunene som har hovedansvaret for introduksjonsordningen. I dette ligger et ansvar for organisering, igangsetting, oppfølging og samordning av tiltak i samarbeid med andre aktuelle offentlige instanser som for eksempel Aetat. Kommunens ansvar innebærer videre at kommunens myndighet til å treffe enkeltvedtak etter introduksjonsloven ikke kan overdras til andre kommuner. Loven presiserer hvilke av kommunens avgjørelser som er å regne som enkeltvedtak, herunder tildeling av program og stønad. Eventuelt interkommunalt samarbeid reguleres kommuneloven. Samarbeidet kan ifølge denne bestemmelsen bare gjelde drift og organisering av en virksomhet. Så snart som mulig og senest innen tre måneder Tildeling av introduksjonsprogram kan skje etter initiativ fra kommunen, eller etter søknad/krav fra den enkelte. Utgangspunktet er at tidsfristene begynner å løpe fra det tidspunkt vedkommende faktisk bosetter seg i en kommune etter at opphold i Norge er innvilget. Kommunens plikt til å tilby program bortfaller ikke etter tre måneder. Hvis den nyankomne innvandrer er forhindret fra oppstart innen tre måneder etter bosetting, gjelder retten til oppstart av program i inntil to år fra bosettingstidspunktet. Kommunen skal i samarbeid med utlendingsmyndighetene ha en oversikt over personer som har rett og plikt til å delta i introduksjonsordningen. Nasjonalt introduksjonsregister gir kommunen informasjon om blant annet alder, botid og oppholdsgrunnlag i Norge. Ved flytting Hvis deltaker flytter fra et introduksjonsprogram, så mister han eller hun retten til dette. Ved sekundæretablering har tilflyttingskommunen heller ingen forpliktelser i forhold til introduksjonsloven. Tilflyttingskommunen står imidlertid fritt til å tilby program til vedkommende. Dersom vedkommende er avhengig av sosialhjelp, kan tilflyttingskommunen med hjemmel i sosialtjenesteloven henvise vedkommende til det tilrettelagte program hun eller han har flyttet fra. På den annen side står 23

24 2. PERSONAVGRENSING tilflyttingskommunen fritt også i henhold til sosialtjenesteloven til å bistå søkeren med sikte på at vedkommende skal kunne bosette seg i kommunen. Kan-gruppen Den enkelte kommune har overfor familiegjenforente til norsk statsborger eller arbeidsinnvandrer ikke plikt til å tilby deltakelse i introduksjonsordningen, men står fritt til å velge hvem de vil tilby program. Tilsvarende gjelder for personer som er bosatt i kommunen uten særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen. Gruppene utløser ikke integreringstilskudd. Kommunen kan i sin vurdering blant annet ta hensyn til ressurssituasjonen i kommunen. Et annet moment i vurderingen kan være hvilket opplærings- og kvalifiseringstilbud kommunen for øvrig kan tilby. Personkretsen vil, uavhengig av om de tilbys deltakelse i introduksjonsordningen, likevel kunne omfattes av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Rett og plikt til norsk Bosatt i kommunen For at den enkelte kommune skal kunne oppfylle sin plikt etter bestemmelsen overfor den enkelte, er det som hovedregel en forutsetning at vedkommende faktisk oppholder seg i landet. Enten ved at personen er bosatt i kommunen, det vil si er registrert i folkeregisteret som bosatt i kommunen. Eller ved at personen bor på et asylmottak i en kommune med innvilget oppholds- og arbeidstillatelse. Opplysninger om dette vil fremkomme av Nasjonalt introduksjonsregister. Kommunens plikt overfor personer med kollektiv beskyttelse gjelder bare dersom den enkelte er bosatt i kommunen i henhold til avtale mellom kommunen og utlendingsmyndighetene. En hjemkommune har også ansvar for å sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for personer som er innsatt i fengsel, innlagt på institusjoner eller er under utdanning i en annen kommune. Lovtolkning (KRD): Kommunens ansvar for godkjenning av opplæring til de som har plikt, men ikke rett, og som har fått opplæring et annet sted enn fra kommunen eller fra tilbyder som kommunen har etablert et samarbeide med, jf. introduksjonsloven 18. Hvilket ansvar har kommunen etter introduksjonsloven? Lovens utgangspunkt med henhold til kommunens ansvar Utgangspunktet etter introduksjonsloven 18 er at kommunens ansvar for å sørge for opplæring gjelder alle med rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap som er bosatt i kommunen eller bor midlertidig på asylmottak i kommunen. Opplæringen skal gis av kommunen eller av andre som kommunen godkjenner, jf. introduksjonsloven 18 tredje ledd. Til de som har plikt, men ikke rett, skal kommunen også sørge for opplæring, og kan samtidig kreve betaling for dette, jf. 18 første ledd siste punktum (iht. prinsippet om selvkost, jf. rundskriv H-20/05 punkt 18.4). I dette inngår betaling for opplæringen, og eventuelt også betaling for registrering av opplysninger i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). Dersom kommunen har inngått et samarbeid med en privat tilbyder om opplæring til plikt-gruppen, jf. introduksjonsloven 17 tredje ledd, har kommunen også plikt til å registrere gjennomført opplæring i NIR og eventuelt kreve betaling for registreringen. Kommunen har ikke ansvar for å registrere i NIR opplæring gitt av private tilbydere som kommunen ikke har et samarbeid med (ikke godkjenner). Kommunens ansvar for vurdering og godkjenning av tilbud gitt av private tilbydere Kommunen har som utgangspunkt ikke noen plikt til å vurdere godkjenning, eller til å vurdere om samarbeid om opplæring skal inngås dersom opplæringsaktøren selv kontakter kommunen og ber om godkjenning av den opplæringen som gis til personer omfattet av introduksjonslovens personkrets. Departementet vurderer det likevel som svært positivt at arbeidsgivere tilbyr opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til læreplanen til sine ansatte med plikt til slik opplæring etter introduksjonsloven, slik som eksempelet fra Sola kommune viser. Departementet vil derfor oppfordre bedrifter og kommuner til å samarbeide om slik opplæring, slik at bedrifter kan tilby opplæring i norsk og samfunnskunnskap på vegne av kommunen. 24

25 2. PERSONAVGRENSING Hvordan dokumentere at en har oppfylt plikt til deltakelse i 300 timer når en ikke har mottatt opplæring fra kommunen eller fra noen som kommunen har et samarbeide med? Søknad om bosettingstillatelse, person med plikt men ikke rett til opplæring Ved søknad om bosettingstillatelse, jf. utlendingsloven 12, må søker ha gjennomført pliktig opplæring i 300 timer i henhold til introduksjonsloven. Dette vilkåret gjelder kun for de søkerne som er omfattet av introduksjonslovens personkrets for plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Vilkåret i utlendingsloven 12 vil være oppfylt dersom opplæringen er gitt av kommunen eller av andre som kommunen har godkjent. Dersom dette ikke er tilfelle skal utlendingsmyndighetene legge avgjørende vekt på om opplæringsaktøren har en generell godkjenning med hjemmel i lov 28. mai 1976 nr. 35 om voksenopplæring (voksenopplæringsloven). I andre situasjoner må søker selv ta kontakt med kommunen, og eventuelt søke om fritak fra plikt til opplæring med grunnlag i introduksjonsloven 17 fjerde ledd jf. forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere 3. Søknad om statsborgerskap, person med plikt men ikke rett til opplæring Ved søknad om statsborgerskap, jf. statsborgerloven 6 (og ny statsborgerlov 7 første ledd bokstav f, jf. 8) må søker dokumentere gjennomført norskopplæring, eller dokumentasjon av tilstrekkelige kunnskaper. For søknad om statsborgerskap gjelder dette alle søknader som fremmes etter 1. september 2008, og altså ikke kun for de som er omfattet av introduksjonslovens personkrets. Unntatt fra kravet om gjennomført opplæring eller dokumentasjon av tilstrekkelige kunnskaper er søker som er fritatt fra plikt til opplæring etter introduksjonsloven 17 fjerde ledd. Utlendingsmyndighetene må vurdere dokumentasjonen på gjennomført opplæring på samme måte som beskrevet over, for å kunne avgjøre om opplæringen som er gjennomført er godkjent. Hvis dette ikke kan dokumenteres, må utlendingsmyndighetene vurdere om unntaket fra kravet til gjennomført norskopplæring i ny statsborgerlov kommer til anvendelse. Ny lov om statsborgerskap trer i kraft 1. september Forskrift til loven er per i dag under utarbeidelse i departementet, og vil bli fastsatt før loven trer i kraft. Behovsprøvet norskopplæring Bestemmelsen fastsetter ikke en individuell rett for den enkelte, men en plikt for kommunen. Kommunen har ikke plikt til å tilby ytterligere opplæring til innvandrere som har plikt uten rett til gratis opplæring. En forutsetning for kommunens plikt til å tilby ytterligere gratis opplæring er at deltaker som søker, fyller kriteriene i 18 annet ledd og har fullført 300 timer pliktig opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det er ikke noe krav om at de 300 timene må være fullført innen tre år for å kunne få ytterligere opplæring. 5 års frist Kommunene har ansvar for at opplæringen holder en god progresjon, tilstrekkelig intensitet og kontinuitet slik at den enkelte deltaker kan gjennomføre 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap i løpet av de tre første årene og eventuell opplæring ut over 300 timer i løpet av fem år fra det tidspunktet rett og/eller plikt inntrer. For deltakere som også er omfattet av rett og plikt til introduksjonsordning, må kommunen legge opp opplæringen i et slikt omfang at deltakere kan oppfylle sin plikt til norskopplæring innenfor rammene av introduksjonsprogrammet. Lovtolkning (KRD): Spørsmål om kommunens tilrettelegging av introduksjonsprogram, jf. introduksjonsloven 3. Spørsmålet gjelder hvilket antall timer norskopplæring som kan godkjennes, refusjon for 50 timer samfunnskunnskap, og iverksetting av ny lov, læreplan og forskrifter med mer. Det er Fylkesmannen som forvalter tilskuddet på vegne av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), som har ansvaret for å godkjenne hvor mange timer det kan gis tilskudd til. I rundskriv H-05/04 har KRD gitt følgende retningslinjer som utgangspunkt for Fylkesmannens vurdering: Kommunene må kunne begrunne at timetallet ivaretar deltakernes behov. Det pedagogiske opplegget må være slik at det gir ferdigheter i norsk som samsvarer med ressursbruken. Norskopplæring vil måtte ha en sentral plass tidlig i introduksjonsprogrammet for så å reduseres. Imidlertid bør ikke opplæring i norsk utgjøre hele programmet, selv ikke i begynnelsen. Tilskuddet til opplæring i norsk skal ikke finansiere andre tiltak innenfor rammen av introduksjonsprogrammet. Norskopplæring skal ha som mål at deltakeren skal lære norsk. Tiltak som defineres som norskopplæring, må videre være slik at de krever pedagogisk tilrettelegging og oppfølging av lærer. 25

26 2. PERSONAVGRENSING Den enkelte Fylkesmann har fått en økonomisk ramme for godkjenning og utbetaling av tilskudd i Dette er nødvendig for at KRD skal kunne sikre budsjettsstyring og at den totale bevilgningen til norskopplæring i 2004 ikke skal overskrides. Bevilgningen er på 1 milliard kroner i Dette vil også legge rammer for hvor mange timer som kan godkjennes. Rett og plikt til 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap, hvorav 50 timer samfunnskunnskap på et språk innvandreren forstår, vil først være en rett og/eller plikt for den enkelte og en plikt for kommunene fra det tidspunktet loven trer i kraft. Loven vil ikke få tilbakevirkende kraft, det vil si at den kun vil gjelde de personer som har fått oppholdstillatelse som gir grunnlag for bosettingstillatelse etter at loven trer i kraft. I Ot. prp. nr 50 ( ) Om lov om endringer i introduksjonsloven har KRD varslet at dagens øremerkede tilskudd vil bli lagt om til en capita (hode) basert tilskuddsordning. Kommunene vil da motta tilskudd etter en enhetlig satsstruktur uavhengig av hvordan tilbudet organiseres i den enkelte kommune. Kommunene vil stå friere enn hva tilfellet er i dag med hensyn til bruk av midlene. Dette innebærer bl.a. at de kommunene som ønsker å tilby mer enn 50 timer samfunnskunnskap, kan gjøre det. Det vil imidlertid ikke utløse mer statstilskudd. De kommunene som ønsker å tilby 50 timer samfunnskunnskap som en frivillig ordning før loven trer i kraft, må gjøre det innenfor rammen av Stortingets bevilgning og Fylkesmannens godkjenning. Endringene i introduksjonsloven som gjelder rett og plikt til norskopplæring vil bli iverksatt fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Stortinget har gitt beskjed om at Ot.prp. nr. 50 ( ) Om lov om endringer i introduksjonsloven mv., vil bli behandlet høsten Dette vil innebære at loven og forskrifter ikke blir iverksatt før 1. september Det er utarbeidet ny læreplan for opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Læreplanen vil bli gitt som forskrift fra det tidspunktet loven trer i kraft og vil da være bindende for kommunene og opplæringsstedene. Utdannings- og forskningsdepartementet har åpnet for at de som ønsker å ta i bruk den nye læreplanen før dette tidspunktet, kan gjøre det. De kommuner som ønsker å tilby 50 timer samfunnskunnskap som en frivillig ordning før loven trer i kraft, vil imidlertid ikke kunne regne med å få statstilskudd til det. 26

27 3. INTRODUKSJONSORDNINGEN 3.1 Introduksjonsordningen ( 4-6 og 8-12) Lysbilde 13 INTRODUKSJONSORDNING Introduksjonsprogram Introduksjonsstønad Individuelt tilpasset Lovfestet minimumsinnhold Helårlig og heldag Inntil 2 år Særlige tilfeller Deltakerbevis Individbasert Skattepliktig Støtteordninger Samordning med andre offentlige ytelser Refusjonskrav Trekk ved fravær, Introduksjonsprogram Individuelt tilpasset Når kommunen har fastslått at vedkommende har rett og plikt til å delta i et introduksjonsprogram, stiller loven krav om kartlegging. Kartleggingen skal danne grunnlag for utarbeidelse av en individuell plan. En individuell plan i introduksjonsordningen er en plan hvor det skal framgå tiltak, tidslengde og mål for kvalifiseringen. Planen skal ta hensyn til den enkeltes kompetanse og framtidsplaner, og være tilpasset vedkommendes forutsetninger, behov og muligheter. Dette gjelder også personer med svak skolebakgrunn, helsemessige problemer eller personer med omsorgsansvar. Loven bestemmer at den individuelle kvalifiseringsplanen skal utarbeides i samarbeid mellom den nyankomne og den som har ansvar for kvalifiseringen. Dette betyr at den enkelte nyankomne må få mulighet til å medvirke i planleggingen. En forutsetning for slik medvirkning er at deltaker har fått informasjon og veiledning om mulige utdannings- og yrkesvalg som er aktuelle ut fra egne forutsetninger. Lovens krav til samarbeid med den enkelte deltaker innebærer imidlertid ikke at den enkelte deltaker ensidig kan stoppe prosessen med utarbeidelse av planen. I de tilfeller hvor det er uenighet mellom deltakeren og kommunen, er det kommunen som treffer beslutning om planens innhold. Kommunens beslutning må i slike tilfeller bygge på en god begrunnelse og dokumentasjon. Lovfestet minimumsinnhold Bestemmelsen innebærer rettslige krav til minstestandard for innholdet i programmet. Forarbeidene begrunner kravet med at dette vil sette like og klare standarder for alle programmer, og kan derav bidra til å sikre programmets kvalitet. Kommunen må i samråd med den enkelte deltaker finne fram til hva programmet skal inneholde ut over de minimumskravene som fastsettes i loven. Eventuelt spesielle tilretteleggings- eller motivasjonsbehov hos den enkelte, skal ivaretas av den individuelle planen. 27

28 3. INTRODUKSJONSORDNINGEN Helårlig og heldag Deltakelse i et fulltidsprogram er en forutsetning for å få rett til hele den økonomiske stønaden. Et fulldagsprogram kan bestå av både språkopplæring og samfunnskunnskap, i tillegg til andre tiltak som er omfattet av programmet. Der hvor programmet består av opplæring og andre tiltak, kan inntil 25 prosent av opplæringstiden defineres som for- og etterarbeid og inngå som en del av programtiden. Det åpnes ikke for deltidsdeltakelse i programmet med redusert stønad. Begrunnelsen for dette er ifølge forarbeidene at deltaker trolig ikke vil kunne leve av deltidsstønad, og at et hovedformål med ordningen er å gi et alternativ til sosialhjelp. Inntil to år Programmets varighet skal tilpasses den enkeltes behov. Lengstetiden signaliserer bare en forventet tid for kvalifiseringsløpet, og må derfor ses i sammenheng med at loven legger opp til et svært effektivt kvalifiseringsløp. Når tilfredsstillende nivå i den grunnleggende kvalifiseringen er oppnådd, skal deltaker over fra programmet til videre utdanning eller arbeid så fort dette er mulig. Av dette følger at kommunen kan stanse programmet når vedkommende har fått høvelig arbeid. Deltaker kan på sin side avslutte programmet uten andre konsekvenser enn at sosialhjelp ikke vil erstatte introduksjonsstønaden. Dette som en følge av at en person i målgruppen med behov for grunnleggende kvalifisering som avslår eller avbryter et tilbud om introduksjonsprogram kan likestilles med en som avslår tilbud om passende arbeid. Vilkåret sosialtjenesteloven om at alle andre muligheter skal være forsøkt, vil derfor ikke være oppfylt. Særlige tilfeller Til tross for at lengstetiden på to år skal være hovedregelen, åpner loven for at programmet i særlige tilfeller og etter en konkret vurdering kan fortsette ut over lengstetiden med inntil ett år. Spørsmålet om hva som skal anses som et særlig tilfelle, beror på en individuell og konkret vurdering av flere forhold, herunder deltakerens opplæringssituasjon og deltakerens motivasjon for fortsatt programdeltakelse. En forutsetning for at programtiden forlenges er at det foreligger en fornyet individuell plan med nødvendig kontinuitet og tiltak som er egnet til å fremme kvalifiseringsformålet. Deltakelse i introduksjonsprogram ut over lengstetiden på to år, er verken en rett eller plikt for deltakere, men er å anse som en avgjørelse om tildeling av program og stønad som er enkeltvedtak og kan påklages til fylkesmannen. Klageadgangen gjelder både deltakere som er omfattet av rett og plikt til deltakelse og deltakere i kan-gruppen. 28

29 3. INTRODUKSJONSORDNINGEN Lovtolkning (KRD). Spørsmål om forlengelse av introduksjonsprogrammet og klagerett, jf. introduksjonsloven 5 jf. 21. Spørsmålet gjelder hvorvidt det er klageadgang på avgjørelse av søknad om forlengelse av introduksjonsprogrammet til tre år, og muligheten for å utvide norskopplæringen innenfor introduksjonsprogrammet utover rammene på 850/3000 timer. Alle saker som etter introduksjonsloven er enkeltvedtak kan påklages til fylkesmannen, jf. introduksjonsloven 22. Det følger av introduksjonsloven 21 hvilke avgjørelser som er enkeltvedtak. Som enkeltvedtak regnes avgjørelser om: tildeling av introduksjonsprogram, introduksjonsstønad og opplæring i norsk og samfunnskunnskap, vesentlig endring av individuell plan, stansning av introduksjonsprogrammet eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap for den enkelte, permisjon, trekk i introduksjonsstønaden med 50 prosent eller mer av en enkelt utbetaling, og som minst tilsvarer 1/12 av folketrygdens grunnbeløp. Avgjørelser om tildeling av introduksjonsprogram i tre år, noe det er anledning til i særlige tilfeller, jf. introduksjonsloven 5, gjelder tildeling av introduksjonsprogram og er således enkeltvedtak i henhold til forvaltningsloven, jf. introduksjonsloven 21 bokstav a. Ut fra fylkesmannens e-post ser det ut som det her også søkes om endring av innholdet i introduksjonsprogram/individuell plan. Selv om introduksjonsprogram og individuell plan er allerede tildelt ved enkeltvedtak ved opptak til programmet, regnes avgjørelser av søknader om endring av individuell plan som enkeltvedtak i henhold til forvaltningsloven, jf. introduksjonsloven 21 første ledd bokstav a. Når det gjelder fylkesmannens overprøvingskompetanse viser vi til introduksjonsloven 22 annet ledd og kommentarer i rundskriv H-20/05, side 82. Personer som har fått oppholds- eller arbeidstillatelse før 1. september 2005 skal få opplæring i norsk og samfunnskunnskap i samsvar med de reglene som gjelder for overgangsordningen, jf. rundskriv H-21/05. Det innebærer at personer som har utdanning som tilsvarer norsk grunnskole, kan få inntil 850 timer norskopplæring med tilskudd fra staten. Personer som har lite eller ingen utdanning fra før kan få inntil 3000 timer opplæring med statstilskudd. Dersom kommunen finner å gi mer opplæring, må utgiftene dekkes av kommunen selv om opplæringen skjer innenfor rammen av introduksjonsprogrammet. Personer som har fått oppholds- eller arbeidstillatelse etter 1. september 2005 og som har rett og plikt til 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap kan få ytterligere opplæring i inntil 2700 timer hvis de har behov for det. Timetallet vurderes og fastsettes individuelt og er i prinsippet uavhengig av tidligere utdanning. Kommunene vil motta per capitatilskudd som utbetales for alle som omfattes av rett og plikt til opplæring uavhengig av om de er i opplæring eller av opplæringens omfang, jf. rundskriv H-21/05. Deltakerbevis Etter avsluttet eller avbrutt program, har deltakeren krav på å få utstedt et deltakerbevis som viser hvilke tiltak og opplæring som deltakeren har gjennomgått, og som viser resultatene fra eventuelle tester. Deltakerbeviset skal vise hvilke tiltak og opplæring som deltakeren har gjennomgått, samt resultatene fra eventuelle tester. UDI har utformet et deltakerbevis til bruk for alle kommuner. Introduksjonsstønad Individbasert Det er deltakelsen som gir rett til introduksjonsstønad, og spesielle individuelle behov vil således ikke påvirke stønadens størrelse. Loven legger opp til at deltakere i introduksjonsprogrammet skal kunne dekke samtlige nødvendige, løpende utgifter knyttet til et nøkternt forbruk gjennom introduksjonsstønaden. Eventuelt behov for dekning av ekstraordinære utgifter vil måtte vurderes etter sosialtjenesteloven. Dekning av etableringsutgifter i forbindelse med bosetting er ikke knyttet til introduksjonsstønaden. Introduksjonsstønaden gir ikke grunnlag for opptjening av pensjonspoeng eller pensjonsgivende folketrygdloven. Deltakere under 25 år mottar kun 2/3 stønad. Forarbeidene begrunner dettet med likviditetssituasjonen, det vil si det samlede utbetalingsnivået sett i forhold til annen aktuell inntektskilde for aldersgruppen, herunder utdanningsstøtten. Videre antas det at personer under 25 år lettere kan reduserer sine boutgifter ved for eksempel å leve i bofellesskap. 29

30 3. INTRODUKSJONSORDNINGEN Loven har ingen hjemmel for å gi deltakere mellom 18 og 25 år kontantytelser tilsvarende full introduksjonsstønad. I slike tilfeller vil det være nærliggende for kommunen å fatte enkeltvedtak om tilleggsytelsen med hjemmel i sosialtjenesteloven. Det er overlatt til kommunens skjønn å regulere hvor hyppig og på hvilken måte utbetaling av introduksjonsstønad til deltakere i introduksjonsprogrammet skal skje. I forarbeidene henstilles likevel kommunen om å legge til rette for deltakerens økonomiplanlegging ved å ikke gjøre utbetalingsperiodene altfor lange. Lovtolkning (KRD). Spørsmål om beregning av dagsatsen for introduksjonsstønaden, jf. introduksjonsloven 9, jf 10. Spørsmålet gjelder hvorvidt det ved fravær skal trekkes også for helger eller offentlige fridager. Utgangspunktet for beregningen av introduksjonsstønaden, jf. introduksjonsloven 9 jf. 10, er at introduksjonsstønaden ligger systemmessig nærmere fastlønnsordningen fra arbeidslivet enn de sosiale inntektsordningene som for eksempel sosialhjelp etter lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester mv. (sosialtjenesteloven). Introduksjonsloven lovfester mønsteret fra hovedtariffavtalen i arbeidslivet, og det er et mål at deltakerne gjennom introduksjonsordningen blir kjent med fraværsordningen i arbeidslivet. Det er ikke anledning til å beregne dagsatsen på et annet grunnlag eller på et gjennomsnitt på færre eller flere arbeidsdager i måneden enn det som er lovfestet i introduksjonsloven 9 jf. 10. Med to ganger G som utgjør kr på årsbasis (per 1. mai 2004) gir dette, som KS har beregnet i sitt brev, kr 9 796, 33 i månedssats og kr 326,54 i dagsats. Beløpene er bruttobeløp, fra disse trekkes skatt jf. lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) 5-42 bokstav e, jf. 12-2, og trygdeavgift jf. folketrygdloven Ved fravær som ikke skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner, og som det ikke er gitt tillatelse til, eller som er nærmere regulert i forskrift av 18. juli 2003 nr. 973 om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordningen, gjøres det trekk i stønaden time for time eller dag for dag. I eksempelet som trekkes fram i brevet fra KS, der en deltaker har ugyldig fravær i en måned, trekkes det for de ukedagene i måneden deltaker har vært fraværende, ikke for helger eller offentlige fridager. Dette er det samme prinsippet som i arbeidslivet ved for eksempel fravær uten lønn. Da trekkes det kun for arbeidsdager, ikke helgedager. I eksempler som det nevnte, med ulegitimert fravær i flere uker i strekk, kommer introduksjonsloven 7 stans av introduksjonsordning til anvendelse. Om fravær i en måned kan betegnes som omfattende avhenger av en konkret vurdering, se merknad til 7 i rundskriv H-20/03. Skatteplikt Introduksjonsstønaden er på årsbasis lik to ganger folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet indeksreguleres hvert år, og er pr. 1. mai 2006 regulert til kroner Introduksjonsstønaden utgjør derfor pr. juni 2006 kr pr. år. Stønaden er skattepliktig. Andre inntekter som deltakeren måtte ha lignes sammen med introduksjonsstønaden. Støtteordninger Bostøtteordningen har blitt utvidet for å gi mottakere av introduksjonsstønad rett til bostøtte. Samtidig har fortolkningen av hva som menes med kommunal utleiebolig blitt utvidet til å gjelde alle boliger som kommunen formidler, uavhengig av om de eies av kommunen eller ikke. Bostøtte ytes til dekning av rimelig boutgifter. Rimelig boutgift for deltakerne i introduksjonsordningen beregnes som for barnefamilier. Boligen må som hovedregel være selvstendig, med egen inngang, kjøkken, bad, soverom og oppholdsrom, og et privat boligareal på minst 40 kvadratmeter. Ut over bostøtten, velger kommunen selv vil om den vil dekke deltakernes utgifter til blant annet tjenester som barnehage, skolefritidsordning, transport eller liknende. Slike tjenester eller tilleggsytelser er ikke regulert i loven. Kommunen kan for eksempel ved behov dekke utgiftene gjennom sosialtjenesteloven, eventuelt tilby tjenestene til redusert pris eller gratis. 30

31 3. INTRODUKSJONSORDNINGEN Lovtolkning (KRD). Spørsmål om skatteplikt og trygdeavgift for mottakere av introduksjonsstønad. Spørsmålet om samordning med andre offentlige ytelser er beskrevet i Rundskriv H-20/03 i punkt 12 (side 49) og i Ot.prp. nr. 28 ( ) Om lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere i kapittel 13.9 (side 84). Utgangspunktet er at dersom deltakelse i Aetats opplæringstiltak utløser kurspenger, forutsettes deltaker å få utbetalt full introduksjonsstønad, mens stønaden fra Aetat tilfaller kommunen. I eget rundskriv om samarbeid mellom kommunen og Aetat er det gitt nærmere regler for samordning av ytelser mellom Aetat og kommunen i forhold til bestemmelsen i introduksjonsloven 12. Rundskriv 6. august nr. P-6/2003 om samarbeide mellom kommunen og Aetat om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere er trykket som vedlegg bakerst i Rundskriv H-20/03. I noen særlige tilfeller vil denne regelen falle uheldig ut for deltakere i introduksjonsordningen. Et eksempel er det tilfellet som du beskriver her, tilfellet der kursstønaden utgjør et større beløp enn introduksjonsstønaden. Til dette vil vi svare at dette er en viktig tilbakemelding om en uheldig konsekvens av regelverket, og at vi vil ta dette med oss videre for eksempel i vurderingen av hvilke elementer av introduksjonsordningen som skal evalueres i tiden fremover. I henvendelsen setter du frem en bekymring for at familien vil miste muligheten til å tjene opp litt ekstra per måned. Dette er ikke helt riktig, dersom familien ønsker det kan de ha en ekstrajobb ved siden av introduksjonsprogrammet og beholde inntekten fra denne jobben uten at det vil få noen konsekvens for introduksjonsstønaden fra kommunen, jf. introduksjonsloven 11. Spørsmålet om skatteplikt og trygdeavgift for introduksjonsstønaden er beskrevet i Ot.prp. nr. 28 ( ) i kapittel 14 (side 90). Introduksjonsstønaden er skattepliktig som alminnelig inntekt, og skatteplikten er hjemlet ved en tilføyelse i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) 5-42 om understøttelse og trygdeytelser mv. Skatteplikt for introduksjonsstønad som personinntekt er hjemlet i skatteloven Etter folketrygdloven 23-3 skal trygdeavgift betales av all personinntekt som framgår av skatteloven Trygdeavgift skal svares med lav sats. Trygdeavgiftens satser fastsettes av Stortinget, og av budsjettproposisjonen for budsjettperioden 2004, St.prp. nr. 1 ( ) framgår det at lav sats av trygdeavgift er tre prosent av inntekten. Samordning med andre offentlige ytelser Introduksjonsstønaden er individbasert og ikke-behovsprøvd. I motsetning til sosialhjelp er stønadens størrelse uavhengig av familiesituasjon og husholdningens størrelse. På bakgrunn av dette gir ikke husstandens eventuelle formue eller barnebidrag avkortning i stønaden. Tilsvarende gjelder stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far og pensjon til gjenlevende ektefelle etter folketrygdloven. Enkelte offentlige ytelser vil likevel samordnes med stønaden. Lovtolkning (KRD). Spørsmål om samordning med stønad til barnetilsyn, jf. introduksjonsloven 12. Spørsmålet er hvorvidt stønad til barnetilsyn jf. folketrygdloven går inn under begrepet overgangsstønad i introduksjonsloven, og som en følge av dette skal samordnes med introduksjonsstønaden. Stønad til barnetilsyn gis til enslig mor eller far som på grunn av utdanning eller arbeid utenfor hjemmet må overlate nødvendig tilsyn av barn til andre, og som en følge av dette får utgifter til for eksempel barnehage. Stønaden er ikke en del av overgangsstønaden, jf. folketrygdloven 15-6, selv om kravet fremmes på det samme skjemaet som overgangsstønad. Stønad til barnetilsyn ytes til mottakere av overgangsstønad kun dersom de fyller vilkårene i folketrygdloven Stønaden er ment å være et tilskudd til direkte utgiftsdekning, og den skal ikke samordnes med andre ytelser. Dette gjelder også i forhold til introduksjonsstønaden. Stønad til barnetilsyn er ikke med i oppregningen av ytelser i introduksjonsloven 12, og som en følge av dette kan deltaker beholde eventuell stønad til barnetilsyn fullt ut som egen inntekt ved siden av redusert overgangsstønad, se. introduksjonsloven 12 tredje ledd, jf..11. Lovtolkning (KRD): Spørsmål om samordning med ytelse til gjenlevende ektefelle, jf. introduksjonsloven 12. Bakgrunnen for samordningsbestemmelsen i introduksjonsloven 12 framkommer av Ot.prp. nr 28 ( ) punkt Stønadene som er listet opp i bestemmelsen, sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringsstønad, uførepensjon og fødselspenger, er alle rettighetsbaserte ytelser knyttet til bestemte livssituasjoner. De er offentlige ytelser til dekning av livsopphold, og de er beregnet ut fra rettigheter som er opptjent av deltaker selv, jf. kapitlene 8, 10, 11, 12 og 14 i folketrygdloven. Bakgrunnen for 31

32 3. INTRODUKSJONSORDNINGEN samordningsregelen er at det ikke vurderes som rimelig at deltakere, i tillegg til å motta disse offentlige ytelsene til dekning av sitt livsopphold, også får full introduksjonsstønad. Utgangspunktet for rett til ytelser til gjenlevende ektefelle etter folketrygdloven er et annet enn de ytelsene som er listet opp i 12. Retten er avledet av den avdødes rettigheter i forhold til trygden, jf og oppebæres ikke som en følge av egen, men avdødes livssituasjon. I tillegg stilles det vilkår til den gjenlevende, jf og Som en følge av at ytelser til gjenlevende ektefelle ikke er noen ytelse til dekning av livsopphold, og ikke er beregnet ut fra rettigheter som er opptjent av deltaker selv, er det fra lovgivers side vurdert som inkonsekvent å samordne den med introduksjonsstønaden. Som en følge av dette har verken kommune eller trygdeetat noen hjemmel til å samordne ytelsene, og deltaker i introduksjonsprogrammet kan beholde eventuell ytelse til gjenlevende ektefelle, jf. folketrygdloven kapittel 17 fullt ut ved siden av introduksjonsstønaden. Samordningsbestemmelsen er uttømmende med hensyn til hvilke offentlige ytelser som kan samordnes. Samordningsreglene mellom introduksjonsstønaden og ytelser fra folketrygden gir introduksjonsstønaden en subsidiær karakter. Kommunen kan pålegge den enkelte deltaker i programmet å gjøre gjeldende eventuelle rettigheter til ytelser til livsopphold etter folketrygdloven. Kommunen skal på sin side bidra med nødvendig veiledning og opplysning om vedkommendes rettigheter. Hvis stønaden fra folketrygden er opptjent under introduksjonsprogrammet, vil introduksjonsstønadens fradrag beregnes i forhold til prosent av tid. Såfremt stønaden fra folketrygden er opptjent ved siden av eller i tiden før introduksjonsprogrammet, kommer den i tillegg og medfører ingen trekk. Kommunen kan kreve refusjon for utbetalt stønad i etterbetalte trygdeytelser. Det kan ikke kreves refusjon i etterbetalte trygdeytelser til deltakerens ektefelle eller barn. Vilkårene for refusjon er at stønaden er gitt for samme formål og for samme tidsrom som den etterbetalte trygdeytelsen. Avgjørelsen om å kreve refusjon er å anse som et enkeltvedtak. For at en eventuell lønnsinntekt ikke skal medføre reduksjon i introduksjonsstønaden, er det en forutsetning at den er opptjent ved siden av deltakelse på full tid i programmet. En eventuell avkortning i stønaden som følge av lønnet arbeid som en del av programtiden skal skje time for time, og ikke krone for krone. Hvorvidt lønnet arbeid inngår som tiltak i programmet vil fremgå av den individuelle planen. Ytelser fra Statens lånekasse for utdanning eller andre former for stipender eller støtte til utdanning er ikke omtalt i lovbestemmelsen, og samordnes derfor ikke med introduksjonsstønaden. Dersom deltaker i tilfelle hvor enkeltelementer av grunnskoleopplæring kvalifiserer for en del av flyktningstipendet fra Statens lånekasse for utdanning, kan deltaker beholde eventuelt stipend ved siden av introduksjonsstønaden som egen inntekt. Lovtolkning (KRD): Spørsmål om samordning av introduksjonsstønaden med stipend fra Statens lånekasse, jf. introduksjonsloven 12. Spørsmålet gjelder om ytelser fra Lånekassen kan samordnes med introduksjonsstønaden. I forhold til innholdet i introduksjonsprogrammet, jf. 4, må det vurderes i det enkelte tilfellet hva som er å anse som grunnleggende kvalifisering. Avgjørende er ikke om kvalifiseringen gir rett på noen økonomisk ytelse eller ikke, men om kvalifiseringen kan sies å fylle et behov som er grunnleggende, jf. Ot.prp. nr 28 ( ) punkt Utgangspunktet må være at skolegang på fulltid, enten det er grunnskole, videregående eller høyere utdanning, er å anse som ordinær utdanning. Overgang til ordinær jobb eller utdanning er målsettingen med introduksjonsordningen, jf. 1, og når målsettingen er nådd kan deltaker 32

33 3. INTRODUKSJONSORDNINGEN ikke lenger sies å ha behov for grunnleggende kvalifisering. Han/hun bør som en følge av dette skrives ut av programmet. I forhold til hva som er skolegang på fulltid og dermed å anse som ordinær utdanning, må det gjøres en individuell vurdering i forhold til hver enkelt opplæring. For grunnskoleopplæring vises det til Lånekassens regler for å yte flyktningstipend. Grunnskoleopplæring i 20 timer per uke regnes som fulltid, og kvalifiserer for fullt stipend på inntil kroner per måned fra Lånekassen. Annen ordinær skolegang på fulltid som ikke kvalifiserer for stipend fra Lånekassen, må være å likestille med dette. Enkeltelementer av grunnskoleopplæring eller innføringsklasser, kan likevel i noen tilfeller defineres som behov for grunnleggende opplæring i tillegg til øvrige elementer i den individuelle planen, jf. 4. Dersom deltaker i disse tilfellene kvalifiserer for en del av flyktningstipendet fra Lånekassen, kan deltaker beholde eventuelt stipend ved siden av introduksjonsstønaden som egen inntekt, jf. 11. I de tilfeller hvor deltakelse i Aetats opplæringstiltak utløser stønad til livsopphold, får deltaker utbetalt full introduksjonsstønad fra kommunen, mens stønaden fra Aetat tilfaller kommunen i sin helhet. Lovtolkning (KRD): Svar på spørsmål om samordning mellom introduksjonsstønad og stønad til livsopphold fra Aetat, jf. introduksjonsloven 12 annet ledd. Spørsmålet gjelder stønad til livsopphold fra Aetat som inneholder spesifisert beløp til dekning av faktiske reiseutgifter i forbindelse med reiseutgifter til praksisstedet. Spørsmålet gjelder også barnetillegget, og hvorvidt en deltaker kan få beholde dette på lik linje med barnetrygd og kontantstøtte. Begrepet individstønad til livsopphold, som benyttes både i Rundskriv H-20/03 og i Rundskriv 6. august nr. P- 6/2003, defineres i forskrift om arbeidsmarkedstiltak fastsatt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet 20. desember 2001 med hjemmel i lov 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak for å fremme sysselsetting 15, 16 og 17, og lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø (arbeidsmiljøloven) 58A bokstav c. Av forskriftens 10-4 framgår det at stønad til livsopphold består av henholdsvis en basisytelse og eventuelt barnetillegg. Reisetillegg reguleres i forskriftens Begrepet individstønaden, som benyttes i Rundskriv 6. august nr. P-6/2003, er ikke noe annet enn stønaden som beskrives i nevnte forskrift 10-4 og I forhold til spørsmålet om samordning av ytelser, gjøres det ingen forskjell mellom basisytelsen og barnetillegget når det gjelder kommunenes inntreden i deltakerens krav etter introduksjonsloven 12 annet ledd. Det gjøres heller ingen forskjell mellom barnetillegg og reisetillegg. Kommunen trer inn i hele kravet, også selv om dette utgjør et større månedlig beløp til utbetaling enn introduksjonsstønad per måned. Begrunnelsen for dette er prinsippet bak utformingen av introduksjonsstønaden. Det er deltakelsen i introduksjonsprogrammet som gir den enkelte rett til introduksjonsstønad. Særskilte tillegg til henholdsvis barnetilsyn eller reiseutgifter relaterer seg til den enkelte deltakers individuelle behov, og strider mot prinsippet om at introduksjonsstønaden ikke skal være behovsprøvet. Spørsmålet gjelder hvorvidt også barnetillegget skal tilfalle kommunen, jf. introduksjonsloven 12 annet ledd. I tillegg spørres det også om regelen er den samme dersom det utbetales barnetillegg for barn som oppholder seg i utlandet. Spørsmålet er omtalt i Rundskriv H-20/03 under punkt 12 (side 49-59) og i Rundskriv 6. august nr. P-6/2003 om samarbeid mellom kommunen og Aetat om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere, punkt 4. Når en deltaker som ledd i sitt introduksjonsprogram deltar på arbeidsmarkedstiltak, fatter Aetat vedtak om individstønad. Etter introduksjonsloven 12 annet ledd trer den enkelte kommune i slike tilfeller inn i deltakerens krav på individstønaden. Aetat skal derfor utbetale individstønaden til livsopphold til vedkommende kommune og ikke direkte til deltakeren. Deltakeren mottar original av vedtaket, hvor hun/han informeres om at individstønaden vil bli utbetalt til kommunen. Kommunen mottar en kopi av vedtaket. Begrepet individstønad til livsopphold, som benyttes både i Rundskriv H-20/03 og i Rundskriv 6. august nr. P- 6/2003 defineres i forskrift om arbeidsmarkedstiltak fastsatt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet 20. desember 2001 med hjemmel i lov 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak for å fremme sysselsetting 15, 16 og 17, og lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø (arbeidsmiljøloven) 58A bokstav c. Av forskriftens 10-4 framgår det at stønad til livsopphold består av henholdsvis en basisytelse og eventuelt barnetillegg. I forhold til spørsmålet om samordning av ytelser, gjøres det følgelig ingen forskjell mellom basisytelsen og barnetillegget når det gjelder kommunenes inntreden i deltakerens krav etter introduksjonsloven 12 annet ledd. Det gjøres heller ingen forskjell mellom barnetillegg for barn som deltaker bor sammen med, og barnetillegg for barn deltaker forsørger, men ikke bor sammen med. Kommunen trer inn i hele kravet, også selv om dette utgjør et større månedlig beløp til utbetaling enn introduksjonsstønad per måned. Begrunnelsen for dette er prinsippet bak utformingen av introduksjonsstønaden. Det er deltakelsen i introduksjonsprogrammet som gir den enkelte rett til introduksjonsstønad. Særskilte tillegg til henholdsvis barnetilsyn eller reiseutgifter relaterer seg til den enkelte deltakers individuelle behov, og strider med prinsippet om at introduksjonsstønad ikke skal være behovsprøvd. 33

34 3. INTRODUKSJONSORDNINGEN I tilfeller hvor deltaker har krav på overgangsstønad i henhold til folketrygdlovens foretas en avkortning av introduksjonsstønaden. Refusjonskrav Lovtolkning (KRD). Spørsmål om refusjon i ytelser fra folketrygden, jf. introduksjonsloven 16. Spørsmålet gjelder en deltaker som i samme periode har mottatt introduksjonsstønad og ytelser etter lov om sosiale tjenester, og hvor ytelsen fra folketrygden ikke dekker begge refusjonskravene fra kommunen. Forutsetningen for å kunne kreve refusjon etter introduksjonsloven 16, jf. 12 og etter lov om sosiale tjenester 5-9 er at trygdeytelsen det kreves refusjon i er gitt for samme tidsrom og til samme formål som hhv. introduksjonsstønaden og sosialhjelpen er gitt for. Når vilkårene i hhv. introduksjonsloven 16 og lov om sosiale tjenester 5-9 er oppfylt, har kommunen rett, men ikke plikt til å kreve hel eller delvis refusjon for stønad som er gitt til samme forhold i samme tidsrom. Med henhold til en eventuell uenighet internt i kommunen mellom ulike resultatenheter når det gjelder krav om refusjon til samme formål i samme tidsperiode etter både introduksjonsloven og lov om sosiale tjenester, vurderer Kommunal- og regionaldepartementet at det ikke er slik at det ene kravet har forrang framfor det andre, forutsatt at begge kravene er rettmessige. Både i introduksjonsloven og i lov om sosiale tjenester er det kommunen som er kravsubjektet når det gjelder refusjon i ytelser fra folketrygden, og i begge lover kan det kreves hel eller delvis refusjon. Spørsmålet om organisering av tjenestene etter introduksjonsloven og lov om sosiale tjenester er opp til den enkelte kommune, og den enkelte kommune må følgelig også løse en eventuell intern uenighet i kommunen mellom ulike resultatenheter med henhold til spørsmålet om hvem som skal kreve refusjon i ytelser fra folketrygden. Avslutningsvis vil vi minne om bestemmelsen i introduksjonsloven 15 og lov om sosiale tjenester 5-6. Dersom noen har fått utbetalt stønad fordi vedkommende, eller noen som har handlet på vedkommendes vegne, forsettelig eller grovt uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller har fortiet opplysninger, kan det vedtas at henholdsvis introduksjonsstønaden eller bidraget skal betales tilbake. Trekk ved fravær Beregninger av eventuelle fradrag i introduksjonsstønaden ved fravær baseres på hovedtariffavtalen for daglønn. Loven gir hjemmel til forskrift om fravær i introduksjonsordning. Forskriften skiller mellom gyldig og ugyldig fravær. Ugyldig fravær skal som hovedregel føre til trekk i stønaden. Hvis en deltaker har ugyldig fravær av stort omfang, så kan dette også medføre tap av rett til fortsatt programdeltakelse. Kortvarig gyldig fravær skal som hovedregel ikke få konsekvenser for deltakers rett til å delta i programmet eller til å motta stønad. Hva som er kortvarig fravær, må kommunen vurdere konkret i hvert enkelt tilfelle. I merknadene til loven, heter det at fravær innenfor rammen av regelen for egenmelding ikke i noe tilfelle skal anses som langvarig. 34

35 3. INTRODUKSJONSORDNINGEN 3.2 Enkeltvedtak som kan påklages ( 21) Lysbilde ENKELTVEDTAK SOM KAN PÅKLAGES Tildeling av introduksjonsprogram, introduksjonsstønad og opplæring i norsk og samfunnskunnskap Vesentlig endring av individuell plan Stansning av introduksjonsprogrammet eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap for den enkelte Permisjon Trekk i introduksjonsstønad med 50 prosent eller mer av en enkelt utbetaling, som minst tilsvarer 1/12 av 1G En opplisting av kommunens beslutninger som regnes som enkeltvedtak. Disse kan påklages til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan prøve alle sider av vedtaket, men ved prøving av kommunens frie skjønn gjelder dette bare når skjønnet er åpenbart urimelig. Når det gjelder kommunens avgjørelser som gjelder den såkalte kan-gruppen, det vil si avgjørelser truffet i medhold av, er det på det rene at personer som omfattes av verken har rett eller plikt til å delta i introduksjonsprogrammet. Lovgiver har valgt å begrense denne gruppens rettigheter i forhold til klageadgangen, ved at avgjørelser om en søker skal få delta i programmet ikke skal regnes som enkeltvedtak etter. De er således avskåret fra å klage over at de ikke er tilbudt deltakelse i introduksjonsordningen. Derimot vil de, dersom de innvilges introduksjonsordning, ha adgang til å klage over ordningens innhold. Dette gjelder også vedtak om forlengelse av programmet ut over to år. 35

36 3. INTRODUKSJONSORDNINGEN 3.3 Nasjonalt introduksjonsregister - Intro-vedtak Lysbilde "Intro-vedtak siden skal bistå kommunene med å administrere introduksjonsordningen. Her skal kommunen/bydelen registrere alle krav/ søknader som kommer inn, samt alle enkeltvedtak kommunen fatter iht. introduksjonsloven for deltakere i introduksjonsordningen. Bildet har en registreringsdel hvor kommunene skal registrere enkeltvedtak og status. Nederst i bildet er det en tabell som er en logg/historikk over tidligere enkeltvedtak og statuser for en person som deltar i introduksjonsordningen. Feltene i skjermbildet Vedtak/status Menyen inneholder uttømmende liste over kommunale enkeltvedtak for introduksjonsordningen. Listen over enkeltvedtak ligger over den stiplede linjen i nedtrekksmenyen. Under den stiplede linjen er det en rekke statuser som kan inntreffe for en deltaker i introduksjonsordningen. Disse er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven, men statusendringer eller hendelser som er viktige å registrere. Begrunnelse for avslag Når et vedtaket om "Avslag introduksjonsprogram" registreres aktiviseres denne nedtrekksmenyen. Her skal grunnen til avslaget registreres. Når et vedtaket om "Avslag introduksjonsprogram" registreres aktiviseres denne nedtrekksmenyen. Her skal grunn for avslaget registreres. Følgende 3 valg er tilgjengelige; Ikke behov for grunnleggende kvalifisering allerede kvalifisert Ikke behov for grunnleggende kvalifisering annet Utenfor personkrets Vedtak/statusdato, startdato og sluttdato Her registreres ulike datoer. Visse datofelt er obligatoriske, mens andre er valgfrie avhengig av type vedtak eller status. 36

37 3. INTRODUKSJONSORDNINGEN Registrere nytt vedtak/status Første steg i ny registrering er å velge riktig vedtak eller status fra nedtrekksmenyen Vedtak/status. Nedtrekksmenyen inneholder aktuelle vedtak og statuser i introduksjonsordningen. Ut i fra valgt vedtak eller status, vil obligatoriske og valgfrie datofelt aktiveres. Resterende datofelt forblir inaktive. Ved enhver registrering er det påkrevd med vedtaksdato eller statusdato. Etter ferdig registrering lagres opplysningene ved å trykke Lagre, og informasjonen vil fremkomme som en ny rad i historikken. Dersom enkelte felt ikke er fylt ut på rett måte, vil brukeren få informasjon om dette og ny anledning til å registrere korrekt. Menyen inneholder uttømmende liste over kommunale enkeltvedtak for introduksjonsordningen. I tillegg inneholder menyen en rekke statuser som kan inntreffe for en deltaker. Disse er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven, men statusendringer eller hendelser som er viktige å registrere. Vedtak Innvilget introduksjonsprogram og stønad Avslag introduksjonsprogram Innvilget permisjon Avslag permisjon Vesentlig endring av plan Midlertidig stans av introduksjonsprogram Permanent stans av introduksjonsprogram Trekk i stønad med 50% eller mer av en enkelt utbetaling Bortfall av retten til egenmelding Tilbakebetaling av stønad Refusjon av stønad Status Oppstart Krav fremsatt Søknad fremsatt Avbrutt Avsluttet Takket nei 37

38 3. INTRODUKSJONSORDNINGEN Nærmere om vedtak/status Introduksjonsordning og stønad Ved innregistrering av dette vedtaket i NIR vil feltene for fraværsføring under siden "Norsk-timer" bli låst. Det vil dermed kun være mulig å føre deltatte timer under siden "Norsk-timer". Grunnen til dette er at deltakere i introduksjonsordningen skal følge fraværsreglementet for introduksjonsordningen og ikke norskopplæringen. Feltene for fraværsføring under siden "Norsk-timer" vil låses opp igjen når det inntrer en status eller enkeltvedtak som innebærer at personen ikke lenger er deltaker i introduksjonsordningen, f.eks. "Avsluttet" eller "Permanent stans av introduksjonsprogram" Krav fremsatt Statusen "Krav fremsatt" skal brukes i forhold til personer med rett og plikt til introduksjonsordning som ikke er bosatt etter avtale, men som fremmer krav om program. Dette gjelder familiegjenforente til personer som har fått asyl, familiegjenforente til overføringsflyktninger eller familiegjenforente til personer med kollektiv beskyttelse. Fra "krav fremsatt" dato vil det i henhold til regelverket løpe en 3 måneders frist for kommunen til å tilby introduksjonsordning. For personer som er bosatt etter avtale, vil fristen løpe fra bosettingsdato. Søknad fremsatt Statusen "Søknad fremsatt" skal brukes i forhold til personer i 'kan'-gruppen som søker om program. Fra "søknad fremsatt" dato vil det i henhold til regelverket løpe en 3 måneders frist for kommunen til å tilby introduksjonsordning. Sletting av opplysninger Dersom det er lagret minst en registrering, vises en knapp med Detaljer ytterst til høyre i historikken. Ved å klikke Detaljer fylles skrivefeltene med informasjonen fra valgt rad i historikken. Det er ikke mulig å endre verdi i noen av feltene, men ved å velge Sletteårsak og deretter trykke knappen Marker som slettet vil registreringen bli ugyldig. Informasjonen vil da vises med en overstrykning (hvis "vis annullerte rader" er valgt). NIR vil dermed vise en komplett liste over alle registreringer og eventuelle annulleringer av vedtak og status for deltakeren. Ved å trykke på detaljer for en slettet registrering vil det også fremkomme hvilken bruker som har foretatt slettingen. 38

39 3. INTRODUKSJONSORDNINGEN 3.4 Nasjonalt introduksjonsregister - Intro-tiltak Lysbilde I dette skjermbildet skal de ulike tiltakene i introduksjonsprogrammet til en deltaker registreres. Det skal i tillegg registreres antall timer for det enkelte tiltak pr. uke. Bildet gir oversikt over kompetansegivende tiltak som utgjør en deltakers introduksjonsprogram samt historikk på avsluttede tiltak. Det totale antall timer fordelt på ulike kategorier av tiltak vil gi en indikasjon på hva slags tiltak som tilbys i kommunene og i hvilket omfang de ulike tiltakene brukes. Dette vil gi et godt grunnlag for evaluering av introduksjonsordningen. Feltene i skjermbildet Kategori Denne menyen inneholder 4 tiltakskategorier for introduksjonsordningen. Tiltak For hver tiltakskategori finnes et sett med ulike tiltak. Disse kommer frem i denne menyen ved valg av en tiltakskategori. Startdato og sluttdato Hvert tiltak skal registreres med oppstartsdato og planlagt avslutningsdato. Sluttdato kan endres dersom et tiltak forlenges eller avsluttes tidligere enn planlagt. Timer per uke I dette feltet registreres antall timers deltakelse per uke for det aktuelle tiltaket. Litt om de ulike kategoriene og tiltakene Dette skjermbildet skal reflektere innholdet i deltakerens introduksjonsprogram både når det gjelder type tiltak og timetall. De aktive tiltakene skal til enhver tid i store trekk vise hva som er deltakerens individuelle plan. Tiltak i introduksjonsordningen er oppdelt i følgende kategorier: Grunnleggende norsk og samfunnskunnskap Tiltak rettet mot deltakelse i samfunnsliv Tiltak rettet mot deltakelse i arbeidslivet Utdanning/kurs og godkjenning av kompetanse For hver tiltakskategori finnes et sett med ulike tiltak. Enkelte tiltak, vil kunne passe inn under flere kategorier. Det må være hovedformålet med tiltaket som er avgjørende for hvor tiltaket registreres. Er for eksempel hovedhensikten med et tiltak at det er rettet 39

40 3. INTRODUKSJONSORDNINGEN mot deltakelse i arbeidslivet, skal tiltaket registreres under kategorien Tiltak rettet mot arbeidslivet selv om det også inngår norskopplæring i tiltaket. Dersom det er yrkesrettet norskopplæring der det er norskopplæring som er hovedformålet med tiltaket, skal tiltaket registreres under kategorien Grunnleggende norsk og samfunnskunnskap. Det oppfordres til å se nøye etter om det er et tiltak i tiltaksmenyen som er passende før Annet brukes. Når det gjelder kategorien Grunnleggende norsk og samfunnskunnskap, skal både timetallet for norskopplæring som gis i regi av voksenopplæringen og eventuelt i regi av andre registreres her. Det samme gjelder for samfunnskunnskap. Registrere nytt tiltak Ved registrering av nytt tiltak i introduksjonsprogrammet, velges først tiltakskategori. Valg av kategori definerer hvilket sett med tiltak som vises i nedtrekksmenyen for tiltak. Tiltakene som er listet opp i menyen, skal ikke virke førende på kommunenes tilbud til en deltaker. Dersom tiltakene ikke er dekkende for deltakerens tiltak velges alternativet annet. Dette alternativet finnes under hver kategori. Etter å ha valgt tiltak må startdato og sluttdato for tiltaket registreres. I tillegg registreres antall timer per uke som deltakeren skal delta i det valgte tiltaket. Etter endt registrering velges Lagre. Opplysningene vil da fremkomme som en ny rad i historikken. Dersom enkelte felt ikke er fylt ut riktig, vil man få informasjon om dette og ny anledning til å registrere opplysningene korrekt. Status på tiltak Sluttdato på et tiltak vil påvirke tiltakets status. Det skilles mellom aktive og inaktive tiltak. Et aktivt tiltak har en sluttdato som er frem i tid fra dagens dato, mens et inaktivt tiltak har en sluttdato som er tilbake i tid fra dagens dato. Dette markeres ved at datofeltene i historikken for aktive tiltak vises med fet skrift. I tillegg sorteres tiltakene slik at aktive tiltak vises øverst. Et inaktivt tiltak kan gjøres aktivt ved å klikke på Detaljer og deretter endre sluttdatoen til en dato som er frem i tid. Dette vil for eksempel være aktuelt ved en forlengelse av et tiltak. Sletting av tiltak Hver registrering får en tilhørende Detaljer-knapp, som vises ytterst til høyre i historikken. Ved å klikke Detaljer fylles registreringsfeltene med informasjonen fra valgt rad i historikken. Det er etter dette mulig å endre tiltakets status som beskrevet ovenfor. Endringene lagres ved å trykke Lagre-knappen. Ved å trykke på Detaljer for en slettet registrering vil dato for slettingen fremkomme, samt hvilken bruker som har foretatt slettingen. Ved å velge knappen Merk som feilregistrert slettes registreringen fra databasen mens informasjonen vises som overstrøket i historikken. På denne måten tar NIR vare på all historikk vedrørende registreringer av tiltak på introduksjonsordningen for valgt deltaker. 40

41 4. RETT OG PLIKT TIL NORSK 4.1 Rett og plikt til norsk ( 17) Lysbilde 17 RETT OG PLIKT TIL NORSK Antall timer opplæring Samfunnskunnskapsdelen Alternative undervisningsformer Kostnader Individuelt tilpasset Deltakerbevis Antall timer opplæring Rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap er begrenset til 300 timer. Timeantallet er absolutt. Timefordelingen mellom samfunnskunnskap og språkopplæring er fastsatt i læreplanen. Planen fordeler 250 timer opplæring i norsk, samt 50 timer opplæring i samfunnskunnskap. Læringsmålene fastsettes individuelt og nedfelles i den individuelle planen. Læreplanen er forskriftsfestet med hjemmel i introduksjonsloven. Samfunnskunnskap Opplæring i samfunnskunnskap skal foregå på et språk innvandreren forstår, men ikke nødvendigvis på morsmålet. I NIR registreres i tillegg til morsmålet, også andre språk innvandreren behersker. Det er ikke et krav at deltaker starter opplæringen med samfunnskunnskap før norskopplæringen, men det anbefales at opplæringen i samfunnskunnskap finner sted i løpet av det første halve året etter at vedkommende har fremmet krav eller søknad om opplæring. Språkpraksis og nettbasert undervisning Språkpraksis kan være en del av opplæringen. Kommunen kan også benytte nettbasert fjernundervisning. Den tiden deltakeren har vært pålogget og arbeidet aktivt, registreres da som gjennomført opplæring. Pålogget tid med lite eller ingen aktivitet, registreres ikke. Én skoletime tilvarer 45 minutter. 10 prosent av aktiv pålogget tid regnes som lekser, og skal derfor ikke defineres som gjennomførte timer i forhold til plikten el. tildelingsvedtaket. Dette innebærer at dersom deltaker kun benytter nettbasert 41

42 4. RETT OG PLIKT TIL NORSK fjernundervisning i språkopplæringen, vil han eller hun ha gjennomført den pliktige norskopplæringen etter å ha arbeidet 275 timer aktivt på nettet. Kostnader Både selv opplæringen og eventuelt opplæringsmateriell som blir benyttet i undervisningen skal være vederlagsfritt. For betalingselevene gjelder selvkostprinsippet ved prisfastsetting av kommunale tjenester. Se nærmere Kommunal- og regionaldepartementet rundskriv H-2140 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester. Rundskrivet finner du her: Individuelt tilpasset Opplæringen være individuelt tilpasset. Kommunen er pålagt å utarbeide en individuell plan for den enkelte deltaker i opplæringen. Det er uttalt at planen skal utarbeides i samråd med den enkelte deltaker, og skal utformes på bakgrunn av en kartlegging av den enkeltes opplæringsbehov og livssituasjon. Individuell plan er nærmere omtalt i læreplanen. For deltakere som får norskopplæring som en del av introduksjonsprogrammet, inngår den individuelle planen for norskopplæringen som en del av den individuelle planen for hele programmet. Hvis en deltaker flytter, vil tilflyttingskommunen måtte vurdere utarbeidelse av en ny plan. Lovtolkning (AID). Kommunenes ansvar for tilrettelegging av opplæringen, jf. introduksjonsloven 18. Spørsmålet gjelder en person som ikke kan ta del i det tilbudet han har fått fra kommunen pga. jobb en dag i uken. Departementet svarer på henvendelsen på generelt grunnlag. I forhold til enkeltsaken er kommunens beslutning om tildeling av opplæring i norsk og samfunnskunnskap et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Dette enkeltvedtaket kan påklages til Fylkesmannen, jf. introduksjonsloven 21 annet ledd bokstav a, jf. 22. Etter introduksjonsloven 18 er ansvaret for tilretteleggingen av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap lagt til kommunen. Dette utdypes i Ot.prp. nr. 50 ( ) Om lov om endringer i introduksjonsloven mv. punkt 8.4.3: I dette inngår det at opplæringen skal være individuelt tilrettelagt og tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov. Kravet innebærer at opplæringen må tilpasses den enkeltes livssituasjon og organiseres på en slik måte at det blir praktisk mulig både for kvinner og menn å delta. Opplæringen skal blant annet tilpasses yrkesaktive deltakere, for eksempel ved at det tilbys undervisning på kveldstid. Introduksjonsloven 19 pålegger kommunen også å utarbeide en individuell plan for den enkelte deltaker i opplæringen. Planen skal utformes på bakgrunn av en kartlegging av vedkommendes opplæringsbehov, og av hvilke tiltak vedkommende kan nyttiggjøre seg. Planen skal utarbeides i samråd med vedkommende. En endring i vedkommendes livssituasjon vil kunne innebære at den individuelle planen må justeres for en periode framover ved at deltaker endrer omfanget av og/eller tidspunktet for opplæringen. For justering av den individuelle planen bør kommunen bruke tid på dialog med deltaker, slik at vedkommende kan medvirke i utformingen av planen på en reell måte. Dette forutsetter at kommunen sørger for at deltakeren får relevant informasjon og veiledning slik at vedkommende kan foreta informerte valg. Dersom en deltaker etter justering av den individuelle planen ikke følger opp opplæringen i tråd med det som er fastsatt, skal det føres fravær i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). Deltakerbevis Det skal utstedes et deltakerbevis både for 300 timer norsk og samfunnskunnskap og tildelt ytterligere opplæring. Beviset skal inneholde en beskrivelse av hvor mange timer opplæring som er gjennomført, en beskrivelse av hvilke temaer som er gjennomgått i opplæringen i samfunnskunnskap, samt resultatet fra sentralt gitte, offentlige prøver. Eventuelt lærerens vurdering av deltakerens språklige ferdigheter. For deltakere som har opplæring i norsk som en del av introduksjonsprogrammet, gis deltakerbevis for hele programmet. Dette skal også omfatte opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. For 42

43 4. RETT OG PLIKT TIL NORSK disse deltakerne vil det som hovedregel ikke være hensiktsmessig med et separat deltakerbevis for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. 4.2 Enkeltvedtak som kan påklages ( 21) Lysbilde ENKELTVEDTAK SOM KAN PÅKLAGES Tildeling av introduksjonsprogram, introduksjonsstønad og opplæring i norsk og samfunnskunnskap Vesentlig endring av individuell plan Stansning av introduksjonsprogrammet eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap for den enkelte Permisjon Trekk i introduksjonsstønad med 50 prosent eller mer av en enkelt utbetaling, som minst tilsvarer 1/12 av 1G Bestemmelsen er presiserende i forhold til forvaltningslovens definisjon av enkeltvedtak. Enkeltvedtak er etter legaldefinisjonen i forvaltningsloven avgjørelser som treffes under utøving av offentlig myndighet og som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer. 43

44 4. RETT OG PLIKT TIL NORSK 4.3 Nasjonalt introduksjonsregister Norsk vedtak Lysbilde "Norsk-vedtak" siden skal bistå kommunene med å administrere ordningen med rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Her skal kommunen/bydelen registrere alle krav/søknader som kommer inn, samt enkeltvedtak kommunen fatter iht. introduksjonsloven for deltakere i norsk og samfunnskunnskap. Bildet har en registreringsdel hvor kommunene skal registrere enkeltvedtak og status. Nederst i bildet er det en tabell som er en logg/historikk over tidligere enkeltvedtak og statuser til personen som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Feltene i skjermbildet Aktivitet I nedtrekksfeltet skal brukeren velge om vedtak eller status gjelder "Norsk og samf.kunnskap 300 t" eller "Behovsprøvet norsk og samf.kunnskap utover 300 t". Vedtak/status Menyen inneholder uttømmende liste over kommunale enkeltvedtak for valgt aktivitet. Listen over enkeltvedtak ligger over den stiplede linjen i nedtrekksmenyen. Under den stiplede linjen i nedtrekksmenyen er det en rekke statuser som kan inntreffe for en deltaker i opplæringen. Disse er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven, men statusendringer eller hendelser der dato er viktig å registrere. Menyen inneholder uttømmende liste over kommunale enkeltvedtak for valgt aktivitet. I tillegg inneholder menyen en rekke statuser som kan inntreffe for en deltaker. Disse er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven, men statusendringer eller hendelser der dato er viktig å registrere. Norsk og samfunnskunnskap 300 timer Vedtak Innvilget norsk og samfunnskunnskap Avslag norsk og samfunnskunnskap Innvilget permisjon Avslag permisjon Vesentlig endring av plan Midlertidig stans av opplæring Permanent stans av opplæring Innvilget fritak grunnet tilstrekkelig kunnskap i norsk eller samisk 44

45 4. RETT OG PLIKT TIL NORSK Innvilget fritak grunnet annet Avslag fritak Innvilget utsatt start av opplæring Avslag utsatt start av opplæring Betaling for timer grunnet udokumentert fravær Status Oppstart Krav fremsatt Søknad fremsatt Avbrutt Avsluttet Takket nei Behovsprøvet norsk og samfunnskunnskap utover 300 timer Vedtak Innvilget behovsprøvet opplæring Avslag behovsprøvet opplæring Innvilget permisjon Avslag permisjon Vesentlig endring av plan Midlertidig stans av behovsprøvet opplæring Permanent stans av behovsprøvet opplæring Status Oppstart Søknad fremsatt Krav fremsatt Avbrutt Avsluttet Takket nei Vedtak/statusdato, startdato og sluttdato Dette er viktige datoer som registreres for valgt vedtak eller status. Visse datofelt er obligatoriske, mens andre er valgfrie avhengig av type vedtak eller status. Vedtaksdato er den datoen kommunen fattet vedtaket (samme dato som på vedtaksbrevet). Statusdato er f.eks. den datoen en person stiller krav om norskopplæring (datoen i kravskjemaet, eventuelt den datoen kommunen mottar kravet). Det er fra denne datoen kommunen har 3 måneder på å legge til rette tilbud dersom kravet blir innfridd. Startdato er den dagen personen skal starte med opplæringen, og sluttdatoen er den datoen vedtaket går ut. Antall timer Ved registrering av innvilget vedtak om ytterligere opplæring skal det angis antall timer opplæring som tildeles. Dette skal gjøres for hvert vedtak om tildeling av ytterligere norskopplæring. Den totale summen av tildelt antall timer vil vises i et nytt felt under "antall timer" med navnet "Sum tildelte timer". I tillegg vil den totale summen vises i siden "Norsk-timer" under "Norsk inntil 2700 t" og feltet "tildelt". 45

46 4. RETT OG PLIKT TIL NORSK Registrere nytt vedtak/status Første steg i en ny registrering er å velge hvilken aktivitet det skal registreres på, altså om vedtak eller status gjelder norsk og samfunnskunnskap innenfor de første 300 timer, eller om de gjelder behovsprøvet norsk og samfunnskunnskap utover 300 timer. Det er en logisk sammenheng mellom valg av aktivitet og innholdet i menyen vedtak/status. Valgt aktivitet påvirker hvilke vedtak og statuser som vises i menyen. Etter å ha valgt vedtak eller status, vil obligatoriske og valgfrie datofelt aktiveres, mens de resterende datofelt forblir inaktive. Ved enhver registrering er det påkrevd med vedtaksdato eller statusdato. Etter ferdig registrering lagres opplysningene ved å trykke Lagre, og informasjonen vil fremkomme som en ny rad i historikken. Dersom enkelte felt ikke er fylt ut på rett måte, vil brukeren få informasjon om dette og ny anledning til å registrere korrekt. Om krav/søknad fremsatt Krav fremsatt skal brukes for personer som har rett til 300 timer opplæring. Fra "krav fremsatt" dato vil det i henhold til regelverket løpe en 3 måneders frist for kommunen til å tilby norskopplæring. Søknad fremsatt skal brukes for personer som har plikt til 300 timer opplæring. Fra "søknad fremsatt" dato vil det i henhold til regelverket løpe en 3 måneders frist for kommunen til å tilby norskopplæring. Sletting av opplysninger Dersom det er lagret minst en registrering vises en knapp med navnet Detaljer ytterst til høyre i historikken. Ved å klikke Detaljer fylles skrivefeltene med informasjonen fra valgt rad i historikken. Det er ikke mulig å endre verdi i noen av feltene, men ved å velge Sletteårsak og deretter trykke knappen Marker som slettet vil registreringen bli ugyldig. Informasjonen vil da vises med en overstrykning (hvis "vis annullerte rader" er valgt). NIR vil dermed vise en komplett liste over alle registreringer og eventuelle annulleringer av vedtak og statuser for deltakeren. Ved å trykke på detaljer for en slettet registrering, vil det også fremkomme hvilken bruker som har foretatt slettingen. 46

47 4. RETT OG PLIKT TIL NORSK 4.4 Nasjonalt introduksjonsregister - Norskopplæring Lysbilde Formålet med skjermbildet "Norsk-opplæring" er å registrere språk, språknivå og beståtte prøver for deltakeren. Opplysninger om morsmål og eventuelt andre språk deltakeren behersker er nødvendig for å fastslå hvilket språk opplæringen i samfunnskunnskap skal tilbys på. Spor og beståtte prøver har betydning for hvilken opplæring vedkommende skal få og om personen eventuelt kan bli fritatt for opplæring. Feltene i skjermbildet Språk Menyen inneholder en liste over tilgjengelige språk. Listen er hentet fra DUF. Morsmål Morsmål skal registreres i dette feltet. Anbefalt opplæringsspråk I tillegg til morsmål gir NIR adgang til å registrere anbefalt opplæringsspråk 1 og 2. Det er informasjon som skal danne grunnlag for å kunne gi opplæringen i samfunnskunnskap på et språk som deltakeren forstår. Anbefalt opplæringsspråk kan være det samme som morsmål, men det kan også være andre språk som deltakeren forstår godt. Dersom morsmål er anbefalt opplæringsspråk, må språket også registreres som opplæringsspråk. Spor/prøver Her registreres det sporet deltakeren plasseres i eller beståtte norskprøver som deltakeren har gjennomført. Dato Her registreres enten dato for plassering av en deltaker på et spor eller dato for gjennomføring av en bestått norskprøve. Registrere språk Listen over språk er hentet fra DUF. Morsmål velges fra listen og valgt språk lagres ved å klikke overføringsknappen Morsmål. Registreringen vises i feltet til høyre for knappen. Dersom anbefalt opplæringsspråk er det samme som morsmål, velges dette på nytt fra listen, og brukeren klikker overføringsknappen Anb.oppl.språk. Registreringen vises i feltet til høyre for knappen. Anbefalt opplæringsspråk kan også være et annet språk enn morsmål. Aktuelt språk velges da fra listen. Det kan registreres inntil to anbefalte opplæringsspråk i prioritert rekkefølge. Det er under registrering av språk ingen behov 47

48 4. RETT OG PLIKT TIL NORSK for å klikke Lagre. Dersom noen av språkregistreringene viser seg å være feil, kan disse endres ved å velge nytt språk fra listen og klikke på tilhørende overføringsknapp. Registrere spor og beståtte prøver I NIR skal det registreres henholdsvis hvilket spor deltakeren er på og hvilke norskprøver han/hun har bestått. Når det gjelder registreringen av spor skal man registrere på hvilket spor deltaker er plassert samt dato for plassering. Dersom sporet endres, må nytt spor og dato registreres. Når det gjelder beståtte prøver så skal det registreres hvilken norskprøve som er bestått og dato for prøven. Tilgjengelig liste over spor og prøver i NIR: Spor 1 Spor 2 Spor Norskprøve 2 muntlig Norskprøve 2 skriftlig Norskprøve 3 muntlig Norskprøve 3 skriftlig Universitetets trinn 3 Test i norsk høyere nivå Sletting av spor og beståtte prøver Hver registrering får en tilhørende detalj-knapp ytterst til høyre i historikken.. Ved å klikke Detaljer fylles skrivefeltene med informasjonen fra valgt rad i historikken. Det er ikke mulig å endre verdi i noen av feltene, men knappen Merk som feilregistert gjør registreringen ugyldig og informasjonen vises som overstrøket i historikken. Ved å vise slettede registreringer tar NIR vare på historikken vedrørende registreringer av spor og prøver for valgt deltaker. Ved å trykke på detaljer for en slettet registrering, vil det fremkomme hvilken bruker som har foretatt slettingen. 48

49 4. RETT OG PLIKT TIL NORSK 4.5 Overgangsordning Lysbilde 21 OVERGANGSORDNING Rett og/eller plikt til opplæring gjelder for dem som får oppholdstillatelse etter 1. september 2005 De som har fått tillatelse tidligere, følger gjeldende regler for norskopplæring Gjeldende regler og tilskuddsordning vil gjelde i inntil fem år etter at endringen trer i kraft De som ikke har fått opplæring tidligere, har fem år på seg En kort orientering om overgangsordningen (se tekst på lysbildet). 49

50 5. FRAVÆR INTRODUKSJONSORDNINGEN 5.1 To ordninger To fraværsreglement Lysbilde 23 TO ORDNINGER TO FRAVÆRSREGLEMENT Forskrift 18. juli 2003 nr. 973 om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordning og Forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere 5.2 Forskrift om fravær i introduksjonsordningen Lysbilde 24 FORSKRIFT OM INTRODUKSJONSORDNING har regler om fravær permisjoner helge- og høytidsdager ferie Forskrift til introduksjonsordning gir nærmere regler om kommunenes håndtering av spørsmålene om fravær og permisjon for deltakere i introduksjonsprogrammet. 50

51 5. FRAVÆR INTRODUKSJONSORDNINGEN 5.3 Aktuelle begreper Lysbilde 25 BEGREPER Egenmelding Kortvarig versus langvarig fravær Gyldig versus ugyldig fravær Fraværsreglementets forhold til IA-avtalen Egenmelding Med egenmelding menes det at programdeltakeren melder fra til kommunen eller den som handler på vegne av kommunen om fravær som skyldes sykdom eller skade uten å legge fram legeerklæring. Egenmelding kan gis både skriftlig og muntlig, over telefon eller på annen måte som er praktisk for den syke. Ved muntlig egenmelding kan kommunen kreve at programdeltakeren bekrefter meldingen med en skriftlig egenerklæring i etterkant. Egenmeldingen må gis så snart som mulig. Retten til å nytte egenmelding inntrer når den enkelte deltaker har deltatt i introduksjonsprogram i åtte uker. Fravær som ikke er dokumentert ved legeerklæring, eller som det ikke er gitt tillatelse til fra kommunen, går til fradrag ved beregning av opptjeningstiden. Egenmelding kan nyttes for inntil tre kalenderdager om gangen. Fridager tas også med når antall kalenderdager beregnes. Dersom programdeltakeren har sykefravær med egenmelding fredag og fortsatt er syk mandag, regnes både lørdag og søndag med. Kommunen kan i et slikt tilfelle kreve legeerklæring fra og med mandag. Ved nytt sykefravær innen 16 dager regnes tidligere fraværsdager uten legeerklæring med. En fraværsperiode med egenmelding starter første sykefraværsdag. Blir et sykefravær med egenmelding direkte etterfulgt av en periode med sykefravær etter legeerklæring, regnes dette fraværet ikke som egenmeldingsfravær. Kommunen kan treffe vedtak om at retten til å få introduksjonsstønad på grunnlag av egenmelding faller bort dersom vedkommende programdeltaker i løpet av tolv måneder har hatt minst fire fravær med egenmelding uten å legge fram legeerklæring. Kommunen kan utvide antall egenmeldinger, men har ikke adgang til å innskrenke retten til fire fravær med egenmelding. Kommunen kan dog treffe vedtak om at retten til å få introduksjonsstønad på grunnlag av egenmelding faller bort, dersom kommunen har rimelig grunn til å anta at fraværet ikke skyldes sykdom eller skade som forhindrer vedkommende fra å delta i introduksjonsprogram. Kommunen må da først varsle programdeltakeren om at vedkommende er fratatt retten til å nytte flere egenmeldinger. I den forbindelse skal programdeltakeren gis anledning til å gjøre rede for grunnen til at han eller hun har hatt slike fravær. Kommunens avgjørelse om å frata programdeltakeren retten til å nytte egenmelding, skal tas opp til ny vurdering innen 51

52 5. FRAVÆR INTRODUKSJONSORDNINGEN seks måneder. Dersom det er fastsatt en kortere varighet enn seks måneder for et introduksjonsprogram, skal kommunen foreta slik fornyet vurdering innen rimelig tid. Kravet om fornyet vurdering innebærer likevel ikke at programdeltakeren automatisk får tilbake egenmeldingsretten for fire nye fravær. Lovtolkning (KRD). Spørsmål om egenmelding, jf. forskriften 2-2. Spørsmålet gjelder beregning av egenmeldingsperioden. Spørsmålet om rett til egenmelding er regulert i forskriftens 2-2, og den tolkningen av reglene som du legger til grunn i din henvendelse, er etter Kommunal- og regionaldepartementets vurdering den rette tolkningen av bestemmelsen. Med henhold til ditt konkrete spørsmål om beregning av 16-dagersperioden, som nevnt i bestemmelsens tredje ledd, må den riktige tolkningen være at de 16 dagene regnes framover i tid fra den første fraværsdagen i egenmeldingsperioden, forutsatt at deltakeren har deltatt i introduksjonsprogrammet i minimum 8 uker (opptjeningstid). Deltakeren i ditt eksempel har altså to fraværsdager i samme egenmeldingsperiode, den 15. og den 30. september. Med henhold til spørsmålet om det må gå et visst antall dager mellom hver egenmelding, er dette spørsmålet ikke berørt i 2-2 ut over omtalen av 16-dagersperioden i tredje ledd. Bestemmelsen har ingen henvisning verken til folketrygdloven 8-24 som du viser til, eller til reglene i arbeidslivet for øvrig, for eksempel i personalhåndboken for staten. Følgen av dette er at det ikke kan oppstilles noe krav eller noen hovedregel om at det må gå en viss tid mellom hvert fravær med egenmelding. Det kan heller ikke oppstilles noen generell regel om hvor mange fravær med egenmelding en deltaker kan ha for eksempel i løpet av ett år, jf. 2-4 i forskriften og merknaden til denne. Dersom en deltaker har hatt minst fire fravær med egenmelding i løpet av ett år uten å legge fram legeerklæring, kan kommunen treffe vedtak om at retten til egenmelding bortfaller. Dette vil i tilfelle bety at deltaker vil få trekk i introduksjonsstønaden for alt fravær som ikke er dokumentert med legeerklæring. Retten til egenmelding ved henholdsvis egen sykdom og barns sykdom er basert på systemet i arbeidslivets regler. Når bestemmelsene i forskriften bruker formuleringen i løpet av de siste 12 månedene, jf. 2-4 og 3-2, tar en sikte på å regulere den øvre grensen for antall virkedager i en 12-månedersperiode programdeltakeren kan være borte. Akkurat som for reglene i arbeidslivet, forutsettes det at perioden på 12 måneder skal regnes fra og med den første gangen deltaker var fraværende med en egenmelding. Dette vil være tilfellet uansett når på året den første egenmeldingen benyttes. En regel i en kommune om rett til 10 dager per kalenderår blir derfor ikke i overensstemmelse med forskriften. Hensikten med introduksjonsordningen, og herunder også reglene for fravær fra programmet, er en tilnærming til og opplæring i arbeidslivets regler. Det gjøres dog her oppmerksom på regelen i forskriftens 2-2 annet ledd: for å få rett til egenmelding må vedkommende ha deltatt i introduksjonsprogrammet i minst åtte uker. Denne regelen om opptjeningstid antas å være av stor betydning for deltakere i introduksjonsordningen med høyt fravær. Det gjøres også oppmerksom på muligheten til å treffe vedtak om bortfall av rett til å nytte egenmelding som ligger i forskriftens 2-4 første ledd, bokstav b). Det antas at også denne regelen kan være av stor betydning for deltakere med høyt fravær. Kortvarig versus langvarig fravær Det må foretas en konkret og helhetlig vurdering ved vurderingen av hva som skal anses som langvarig fravær. Hensynet til progresjon og kontinuitet i forhold til den individuelle målsetningen for programdeltakelse er relevante momenter ved denne vurderingen. Hvorvidt fraværet er langvarig må dessuten vurderes med utgangspunkt i den fastsatte lengden for den enkeltes program. Som et utgangspunkt kan det trekkes en grense ved fravær som sammenlagt tilsvarer omtrent 10 prosent av den fastsatte lengden for programmet. Dette innebærer at for en deltaker som følger et toårig program, det vil si 94 programuker når ferie er trukket fra, vil fravær på rundt to måneder, ca. 9 ½ uker kunne anses som langvarig. For et introduksjonsprogram som bare skal vare et halvt år, vil den tilsvarende grensen gå ved to til tre ukers fravær. 52

53 5. FRAVÆR INTRODUKSJONSORDNINGEN Fravær innenfor rammen av reglene for egenmelding, skal ikke i noe tilfelle anses som langvarig. Legitimt versus illegitimt fravær Forskriften skiller videre mellom fravær som er gyldig (legitimt) og fravær som er ugyldig (illegitimt). Fraværsreglementets forhold til IA-avtalen Lovtolkning (KRD). Spørsmål om fraværsreglementet i forhold til IA-avtalen. Etter forskrift til introduksjonslova er deltakarane sikra rettar og plikter på eit nivå som svarer til reglar i arbeidslivet slik dei var før IA-avtalen. Deltakarar i introduksjonsordninga er ikkje å anse som tilsette på vanleg måte, og som følgje av dette er dei som hovudregel ikkje omfatta av IA-avtalen. Vi vil her dele vårt svar i to ulike eksempel: 1. Ein deltakar med arbeid eller praksis i ei bedrift som er omfatta av IA-avtalen Ein deltakar kan som ein del av introduksjonsprogrammet vere tilsett i ei IA-bedrift, eller han eller ho kan ha praksisplass i ei slik verksemd. Deltakaren må om han eller ho er tilsett og har ordinært arbeid som ein del av programmet, følgje reglane på arbeidsplassen, dette omfattar og IA-avtalen. Om deltakaren er i praksis i ei IA-bedrift bør han eller ho følje reglene på arbeidsplassen dette er eit av fleire forhold i førebuinga til arbeidslivet. 2. Ein deltakar som berre er deltakar i introduksjonsordninga, dvs. som ikkje har arbeid eller praksis Vi vurderer at den einskilde kommune kan gjere ei vurdering av om dei vurderer IA-avtalen som betre for deltakarar i introduksjonsordninga enn forskrifta til introduksjonslova. Bruk av IA-avtalen bør kunne erstatte reglane i forskrifta om eigenmelding, jf. kapittel 2 og 3. Dersom kommunen vurderer IA-avtalen som betre, kan dei gje råd om kva for eit lovverk dei vil at deltakarar i introduksjonsordninga skal halde seg til. Kommunen kan ikkje på nokon måte tvinge deltakarar til å følgje IA-avtalen, og med det seie frå seg sine rettar etter forskrift til introduksjonslova. Felles for eksempla her er at den einskilde deltakar kan samtykke i at han eller ho ikkje vil krevje sine rettar etter forskrifta, men i stades vil følje hele eller delar av IA-avtalen. Den delen som kan vere mest aktuell i avtalen, er reglane om eigenmelding. Det viktige for kommunen er at deltakarane gjer valet om ikkje å krevje sine rettar etter forskrifta, men i stades følgje IA-avtalens reglar med god kjennskap til kva dette inneber for dei i det daglege, at dei gjev eit informert samtykke. Om Valle kommune ynskjer at deltakarane skal følje IA-avtalen, eller få ein mogligheit til det, må dei for å følgje likskapsprinsippet i forvaltningslova, gje dette tilbodet til alle deltakarar i introduksjonsprogrammet i kommunen. 53

54 5. FRAVÆR INTRODUKSJONSORDNINGEN 5.4 Fraværsgrunner Lysbilde 25 FRAVÆRSGRUNNER egen sykdom barns eller barnepassers sykdom svangerskap fødsel amming permisjoner helge- og høytidsdager ferie Egen sykdom Sykdommen eller skaden må være av slik art at den forhindrer vedkommende fra å delta i introduksjonsprogram. Fraværet skal dokumenteres enten ved egenmelding eller ved erklæring fra lege. Legeerklæring som dokumenterer et sykefravær er legens vurdering av den enkeltes helsetilstand opp mot innholdet av programmet. I de tilfellene hvor en deltakers sykdom eller skade ikke fullt ut hindrer deltakelse i programmet, forutsettes det at programmet tilpasses slik at deltakeren kan delta på fulltid. Introduksjonsordningen bygger på prinsippet om full deltakelse og individuelt tilrettelagte programmer. Det er derfor ikke adgang til delvis deltakelse i introduksjonsprogrammet. Barns eller barnepassers sykdom Det er en forutsetning at programdeltakeren har omsorg for barnet. Med omsorgen for barn menes det at programdeltakeren enten må ha omsorgen alene, delt omsorg med den andre forelderen eller delt omsorg med ny ektefelle/samboer/partner som man har felles barn med. Fraværet fra arbeidet må skyldes nødvendig tilsyn med det syke barnet. Rett til fri fra deltakelse i introduksjonsprogram gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Aldersgrensen for kronisk syke eller funksjonshemmede barn er høyere, slik at retten gjelder til og med det året barnet fyller 18 år. Retten til egenmelding ved barns sykdom gjelder fra første dag i introduksjonsprogrammet. Svangerskap Gravide programdeltakere har rett til fri fra deltakelse i introduksjonsprogram med introduksjonsstønad i forbindelse med svangerskapskontroll, når slike undersøkelser ikke med rimelighet kan finne sted utenfor programtiden. Videre har den enkelte programdeltaker rett til fri fra deltakelse i introduksjonsprogram med introduksjonsstønad i opp til 10 virkedager under svangerskapet. Den som ønsker å ta ut disse dagene, skal varsle kommunen snarest mulig og ikke senere enn en uke i forveien. 54

55 5. FRAVÆR INTRODUKSJONSORDNINGEN Fødsel Mor har rett og plikt til å ta fri fra deltakelse i introduksjonsprogram i 20 virkedager etter fødselen. Mor har rett til introduksjonsstønad i denne perioden. Dersom mor ønsker å delta i introduksjonsprogram innen 20 dager etter fødselen, må hun søke kommunen om unntak. Kommunen kan gjøre unntak når moren ved legeattest godtgjør at det er bedre for henne å delta i introduksjonsprogram. Far har rett til fri fra deltakelse i introduksjonsprogram med introduksjonsstønad i opp til 7 virkedager i forbindelse med fødselen, dersom han bor sammen med mor og nytter tiden til omsorg for familie og hjem. Bestemmelsen krever at faren skal ta ut disse fridagene i forbindelse med fødselen. Bor foreldrene ikke sammen, kan farens rett utøves av en annen som bistår moren under svangerskapet. Lovtolkning (KRD). Spørsmål om fri etter fødsel og til amming, jf. forskriften 4-2, 4-3 og 7-1. Spørsmålet gjelder hvorvidt fri fra deltakelse etter fødsel og fri til amming kommer i tillegg til programtiden, samt om utbetaling av stønad i forbindelse med fri under svangerskap og etter fødsel. Spørsmålet gjelder hvorvidt fri fra deltakelse i 20 virkedager etter fødsel, jf. forskriften 4-2 kommer i tillegg til programtiden, og eventuelt hvor mange av dem som kommer i tillegg. Spørsmålet gjelder også hvorvidt fravær i forbindelse med amming, jf. forskriften 4-3 kommer i tillegg til programtiden. Av merknaden til forskriftens 7-1 fremgår det at alt fravær som er i tråd med reglene i fraværsforskriften og som til sammen overstiger 10 virkedager kommer i tillegg til introduksjonsprogrammets fastsatte varighet, jf. introduksjonsloven 5. Det presiseres i merknaden at dette også omfatter permisjon etter reglene i kapittel 4 og 5 i forskriften. Dette innebærer at en kvinnelig deltaker som har fri fra deltakelse etter fødsel iht. forskriften 4-2, får et tillegg til programtiden på 10 virkedager. I henhold til formuleringen i merknaden må det også forstås at dersom en kvinne har fri til amming over en tidsperiode som til sammen overstiger 10 virkedager, skal det av tiden som overstiger 10 virkedager også komme i tillegg til programtiden. Det er summen av antall virkedager som er avgjørende. Noen timer fri eller godkjent fravær regnes ikke med. For hvilke dager utbetales det introduksjonsstønad når en deltaker har fri fra deltakelse iht. forskriften 4-1 og 4-2, kun for virkedager eller også for helgedager? Beregningen av stønaden fremgår av lovens 9, stønaden per dag utgjør 1/30 av månedsstønaden. Dette innebærer i praksis at det beregnes stønad for 7 dager per uke og ikke kun 5. Vedlagt følger kopi av brev fra Kommunal- og regionaldepartementet til KS av 16. desember 2004, hvor spørsmål vedrørende introduksjonsstønad og dagsats for trekk er besvart. Utgangspunktet for beregningen av introduksjonsstønaden, jf. introduksjonsloven 9 jf. 10, er at introduksjonsstønaden ligger systemmessig nærmere fastlønnsordningen fra arbeidslivet enn de sosiale inntektsordningene som for eksempel sosialhjelp etter lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester mv. (sosialtjenesteloven). Introduksjonsloven lovfester mønsteret fra hovedtariffavtalen i arbeidslivet, og det er et mål at deltakerne gjennom introduksjonsordningen blir kjent med fraværsordningen i arbeidslivet. Det er ikke anledning til å beregne dagsatsen på et annet grunnlag eller på et gjennomsnitt på færre eller flere arbeidsdager i måneden enn det som er lovfestet i introduksjonsloven 9 jf. 10. Med to ganger G som utgjør kr på årsbasis (per 1. mai 2004) gir dette, som KS har beregnet i sitt brev, kr 9 796, 33 i månedssats og kr 326,54 i dagsats. Beløpene er bruttobeløp, fra disse trekkes skatt jf. lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) 5-42 bokstav e, jf. 12-2, og trygdeavgift jf. folketrygdloven Ved fravær som ikke skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner, og som det ikke er gitt tillatelse til, eller som er nærmere regulert i forskrift av 18. juli 2003 nr. 973 om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordningen, gjøres det trekk i stønaden time for time eller dag for dag. I eksempelet som trekkes fram i brevet fra KS, der en deltaker har ugyldig fravær i en måned, trekkes det for de ukedagene i måneden deltaker har vært fraværende, ikke for helger eller offentlige fridager. Dette er det samme prinsippet som i arbeidslivet ved for eksempel fravær uten lønn. Da trekkes det kun for arbeidsdager, ikke helgedager. I eksempler som det nevnte, med ulegitimert fravær i flere uker i strekk, kommer introduksjonsloven 7 stans av introduksjonsordning til anvendelse. Om fravær i en måned kan betegnes som omfattende avhenger av en konkret vurdering, se merknad til 7 i rundskriv H-20/03. Amming En programdeltaker som ammer sitt barn har rett til den fritid hun av den grunn trenger og minst 1 time daglig. Dette skal ikke medføre trekk i introduksjonsstønaden. 55

56 5. FRAVÆR INTRODUKSJONSORDNINGEN Velferdspermisjon med introduksjonsstønad Når det foreligger viktige velferdsgrunner, kan den enkelte kommune innvilge søknad om velferdspermisjon i inntil ti virkedager for hvert kalenderår med introduksjonsstønad. Forskriften gir eksempler på situasjoner hvor det kan være aktuelt å innvilge velferdspermisjon, og er ikke uttømmende. Det stilles ingen formkrav til eller tidsfrist for søknad om velferdspermisjon. Permisjonens varighet ved hvert enkelte tilfelle avgjøres av kommunen. Permisjon uten introduksjonsstønad ved egen sykdom eller barns sykdom På grunnlag av legeerklæring har den enkelte programdeltaker som ved langvarig egen sykdom eller barns sykdom er forhindret fra å delta i tilrettelagt introduksjonsprogram, rett til permisjon fra deltakelse i introduksjonsprogram i opp til ett år. Når permisjon tilstås, så fryses programmet i permisjonstiden og tilbudet om deltakelse står ved lag når permisjonen er over. Permisjonstiden vil komme i tillegg til programmets fastsatte lengstetid. Deltaker har ikke krav på introduksjonsstønad i permisjonstiden. Permisjon uten introduksjonsstønad ved fødsel eller adopsjon Etter fødsel har foreldre som deltar i introduksjonsprogram rett til omsorgspermisjon i til sammen opp til 10 måneder i barnets første leveår. Det enkelte programdeltaker fremmer selv krav om permisjon. At permisjon tilstås uten stønad har sammenheng med introduksjonslovens formål. Lovtolkning (KRD). Spørsmål om omsorgspermisjon for far når mor er deltaker i introduksjonsprogrammet. Spørsmålet gjelder en far som ønsker å overta resten av sin ektefelles omsorgspermisjon ved fødsel når mor er deltaker i introduksjonsprogrammet og far er i ordinær jobb. Bestemmelsen i forskrift 18. juli 2003 nr. 973 om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordning 5-3 regulerer tilfellet der begge foreldrene er deltakere i introduksjonsprogrammet. Foreldrene har til sammen rett til opp til 10 måneder omsorgspermisjon i barnets første leveår. Foreldrene kan selv velge hvordan de ønsker å fordele permisjonstiden. Denne permisjonen er uten introduksjonsstønad, og kommer i tillegg til mors rettigheter som følger av 4-1 og 4-2. I tilfeller der far er i jobb, reguleres fars rett til permisjon ikke av forskriften om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordning, men av de ordinære reglene om stønadsperiode for far i folketrygdloven kapittel I Ytelser ved fødsel. Det opplyses fra Rikstrygdeverket at de ikke har sendt ut noen særlige retningslinjer for hvordan spørsmålet om fars rett til permisjon skal vurderes i forhold til tilfeller hvor mor er deltaker i introduksjonsprogram, og følgelig må utgangspunktet være hovedregelen i folketrygdloven 14-9, jf For at far skal ha rett til fødselspenger, må han fylle grunnvilkårene, det vil si han må ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før hans stønadsperiode tar til, og den pensjonsgivende inntekten må på årsbasis svare til minst halvparten av grunnbeløpet (G), jf. folketrygdloven I tillegg stilles det vilkår til mor om at hun enten går ut i arbeid etter fødselen, tar offentlig godkjent utdanning på heltid, tar offentlig godkjent utdanning i kombinasjon med arbeid som i sum utgjør heltid, på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon og ikke kan ta seg av barnet, jf. folketrygdloven Dersom mor har vært i arbeid med pensjonsgivende inntekt som på årsbasis tilsvarer minst halvparten av grunnebeløpet (G) de siste seks av de siste ti månedene før stønadsperioden tar til, og dersom hun går tilbake til arbeid etter avsluttet permisjon, har far rett til fødselspenger, jf fjerde ledd bokstav a. For at far skal kunne motta fødselspenger og ta ut permisjon når mor er i utdanning må utdanningen være offentlig godkjent og på heltid, jf fjerde ledd bokstav b. Hva som i denne forstand oppfyller vilkårene om offentlig godkjent utdanning på heltid framgår av Ot.prp. nr 52 ( ) om selvstendig opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger for fedre mv. Barne- og familiedepartementet mener her at ordningen av kontrollhensyn bør avgrenses til å gjelde utdanningsinstitusjoner på alle nivåer der utdanningen er offentlig godkjent og gir formell kompetanse. Med henhold til hva som regnes som offentlig godkjent utdanning tas det utgangspunkt i de utdanninger som gir rett til støtte fra Lånekassen. Heltidsutdanning tilsvarer hva som er normert studietid på heltid for den 56

57 5. FRAVÆR INTRODUKSJONSORDNINGEN aktuelle utdanningen. Det åpnes for deltidsstudier i kombinasjon med arbeid, men også her avgrenses ordningen til å gjelde utdanningsinstitusjoner på alle nivåer der utdanningen er offentlig godkjent, jf, ovenfor, og gir formell kompetanse. På denne bakgrunn vurderer Kommunal- og regionaldepartementet at faren i deres spørsmål, som selv er i ordinær jobb, men hvor mor er deltaker i introduksjonsprogrammet, kun vil ha rett til fødselspenger og permisjon dersom mor selv har vært i arbeid som en del av programmet, går tilbake til jobb som en del av programmet og derigjennom oppfyller vilkårene i folketrygdloven 14-9, jf Dersom mor er i kvalifisering på fulltid oppfyller hun ikke kravene til utdanning i folketrygdlovens forstand, og far har ikke rett til fødselspenger og permisjon. Lovtolkning (KRD). Spørsmål om oppstart i programmet for gravid deltaker som har kort tid igjen til nedkomst, jf. forskriften 4-1, 4-2 og 5-3. Forutsatt at den gravide personen har rett og plikt til deltakelse etter introduksjonsloven 2, er lovens utgangspunkt oppstart av program innen tre måneder etter bosetting i kommunen. Dette utgangspunktet betyr ikke at kommunens plikt til å sørge for program bortfaller etter tre måneder. Dersom en person er midlertidig forhindret fra oppstart innen tre måneder etter bosetting i kommunen, for eksempel fordi vedkommende er gravid og har svært kort tid igjen til nedkomst, men blir vurdert av lege å bli i stand til å delta i et fulltids program i løpet av nær framtid, gjelder retten til oppstart av introduksjonsprogram i inntil to år fra bosettingstidspunktet. Som utgangspunkt skulle det ikke være nødvendig å sikre seg retten til deltakelse i programmet, for så å få permisjon slik problemstillingen er fremmet i e-posten fra Drammen kommune. Dette kan kun være tilfelle der vedkommende ikke har vært i kontakt med kommunen, eller det ikke har lyktes kommunen å komme i kontakt med vedkommende i en periode som gjør at det søkes om deltakelse først tett opp til toårsfristen. At en person er gravid tilsier ikke at vedkommende ikke er omfattet av rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogrammet med mindre det er medisinske eller andre særskilte grunner som tilsier at vedkommende ikke skal være i aktivitet. Eventuelle medisinske eller andre særskilt grunner som tilsier at vedkommende ikke kan være i noen form for aktivitet må i så fall framgå av erklæring fra lege. Kommunen plikter å legge innholdet i programmet til rette også for deltakere som er gravide. Fraværsforskriften bygger på en forutsetning om at kvinnen som utgangspunkt deltar helt fram til nedkomsten, har rett til fri i inntil 10 dager under svangerskapet, jf. forskriften 4-1, skal ta fri fra deltakelse i 20 virkedager etter fødselen, jf. 4-2, og har rett til omsorgspermisjon opp til 10 måneder i barnets første leveår, jf I forhold til spørsmålet om etableringsfasen skal inngå i introduksjonsprogrammet eller ikke, er dette opp til den enkelte kommunen å avgjøre. Hensynet til likhetsprinsippet tilsier at kommunen har lik praksis i like tilfeller med henhold til tidspunkt for oppstart av introduksjonsprogrammet og med hensyn til innlemmelse av etableringsfasen i introduksjonsprogrammet. Helge- og høytidsdager Fridagene oppregnes i forskriften. Ferie Ferien kan ikke være lenger enn 25 virkedager for hvert kalenderår. Kommunen bestemmer når ferien skal avvikles. Den enkelte programdeltaker har rett til introduksjonsstønad i ferien. Lovtolkning (KRD). Spørsmål om ferie, jf. forskriften 6-2. Spørsmålet gjelder en deltaker som er syk mens kommunen avvikler ferie for de andre deltakerne i introduksjonsprogrammet, og hvorvidt han kan avvikle ferien på et senere tidspunkt. Det skal i henhold til forskrift 18. juli 2003 nr. 973 om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordning 6-2 fastsettes ferie i opptil 25 virkedager for programdeltakerne. Den enkelte kommune bestemmer når feriedagene skal avvikles, det vil bl.a. si om det skal fastsettes en periode hvert år med fellesferie for alle deltakerne, om det er adgang til å avvikle ferien i den tiden deltaker selv ønsker, eller etter nærmere avtale mellom kommunen og den enkelte deltaker. Den enkelte kommune fastsetter også regelverket rundt avvikling av ferie, herunder om ferie som ikke er benyttet kan overføres til neste kalenderår. Kommunen plikter å gjøre reglene for ferie tydelige og forutsigbare for deltakerne, for eksempel gjennom et skriftlig feriereglement, slik at reglene praktiseres likt overfor alle deltakerne i programmet. Som utgangspunkt og så langt det lar seg gjøre sett i forhold til introduksjonslovens formål, bør arbeidslivets regler om ferie legges til grunn ved utforming av regleverket for ferie. Fravær på grunn av egen sykdom, barns eller barnepassers sykdom reguleres av kapitlene 2 og 3 i overnevnte forskrift. Ferie reguleres av 6-2. I dette konkrete tilfellet innebærer reglene for henholdsvis 57

58 5. FRAVÆR INTRODUKSJONSORDNINGEN fravær på grunn av sykdom og regelen for ferie at deltakeren som har vært syk i den perioden de øvrige deltakerne i programmet har avviklet ferie, kan ta ut ferie på et senere tidspunkt. Lovtolkning (KRD). Spørsmål om ferie, jf. forskriften 6-2. Spørsmålet gjelder hvorvidt det skal betales skatt av introduksjonsstønaden i ferien, og om ferien kommer i tillegg til fødselspermisjonen. Skal det trekkes skatt av introduksjonsstønaden i ferie, jf. fraværsforskriften 6-2? For deltakere i introduksjonsordningen gjelder ingen regler om opptjening av rett til feriepenger. Deltakerne har rett til introduksjonsstønad i ferien. Introduksjonsstønaden er i henhold til spørsmålet om skattetrekk omfattet av reglene om forskuddstrekk jf. lov av 21. november 1952 nr 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven) 5 første ledd bokstav e. Innberetningsplikten gjelder den som utbetaler stønaden, dvs. kommunen. Forskuddstrekk i introduksjonsstønad praktiseres som for pensjon fordi det betales trygdeavgift med lav sats og det betales ikke arbeidsgiveravgift. Dette medfører at det skal trekkes skatt i juni, men det er trekkfritak i hele desember, jfr. Forskrift 14. juni 1956 nr. 2 om gjennomføring av forskuddstrekk 17 nr. 9. Fraværsforskriften 6-2 fastsetter at deltakere i introduksjonsprogrammet skal ha ferie, og at den enkelte deltaker har rett til introduksjonsstønad i ferien. Ved beregning av skattetrekket ved oppstart av introduksjonsprogrammet må det tas høyde for hvor mange måneder av året det skal trekkes skatt ved fastsettelse av trekkprosenten. Hvis det skal gis introduksjonsstønad en måned i året hvor det ikke trekkes skatt, må dette tas med i beregningen av skattetrekket for de øvrige månedene det samme året. For den enkelte deltaker ville det være svært uheldig om en måned uten skattetrekk ville medføre at han eller hun fikk restskatt. Kommer ferie i tillegg til fødselspermisjon, jf. fraværsforskriften 5-3 jf. 6-2? I henhold til forskriften 5-3 har foreldre som deltar i introduksjonsprogram rett til omsorgspermisjon i til sammen opptil 10 måneder i barnets første leveår. I perioden der vedkommende har omsorgspermisjon har deltakeren ikke rett til introduksjonsstønad. Det skal i henhold til forskriften 6-2 fastsettes ferie i opptil 25 virkedager for programdeltakelse. Den enkelte kommune bestemmer når feriedagene skal avvikles, det vil si om det skal fastsettes en periode hvert år med fellesferie for alle deltakerne, eller om det er adgang til å avvikle ferien i den tiden deltaker selv ønsker. Den enkelte kommune fastsetter også regelverket rundt avvikling av ferie, herunder om ferie som ikke er benyttet kan overføres til neste kalenderår. Som utgangspunkt bør arbeidslivets regler om ferie legges til grunn ved utforming av regelverket for ferie. Det følger av dette at ferie kommer i tillegg til fødselspermisjon, og at programdeltakeren i sin ferie får utbetalt introduksjonsstønad, mens stønad ikke utbetales ifm. omsorgspermisjon etter fødsel. 58

59 5. FRAVÆR INTRODUKSJONSORDNINGEN 5.5 Nasjonalt introduksjonsregister Introfravær Lysbilde Dette skjermbildet skal bistå kommunene med føring av fravær for deltakere i introduksjonsordningen. Alt fravær for introduksjonsordningen skal registreres på denne siden, også for personer som gjennomfører norskopplæring som en del av introduksjonsprogrammet. Fraværet skal føres pr. måned. Feltene i skjermbildet Skjermbildet har registreringsfelt hvor kommunene skal innregistrere fravær. Ved siden av hvert registreringsfelt (hvitt) er det et summeringsfelt (grått) som viser det summerte fraværet til personen. Nederst i skjermbildet er det en historikk over registreringer av fravær som deltakeren har hatt i løpet av introduksjonsordningen. Skjermbildet har følgende felter: Måned, År Her velges måned og år for registrering av aktuelt fravær. Standardverdi er måneden før inneværende måned og inneværende år. Egenmeldinger I feltene under overskriften "Egenmelding" føres antall egenmeldinger og antall dager som er tatt ut. Antall egen sykdom I dette feltet føres antall egenmeldinger grunnet egen sykdom eller skade. Det er ingen begrensninger i forhold til antall egenmeldinger som kan registreres, men kommunen kan fatte vedtak om at retten til å få introduksjonsstønad på grunnlag av egenmelding faller bort (se eventuelt Forskrift om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordingen 2-4). Antall dager egenmeldingen gjelder må registreres i feltet "Dager egen sykdom". Dager egen sykdom Her skal det legges inn antall dager som er tatt ut med egenmelding grunnet egen sykdom eller skade. Det er ingen begrensninger på antall dager som kan registreres. Antall barns sykdom I dette feltet føres antall egenmeldinger grunnet sykdom hos barn man har omsorg for eller barnepassers sykdom. Det er ingen begrensninger i forhold til 59

60 5. FRAVÆR INTRODUKSJONSORDNINGEN antall egenmeldinger som kan registreres. Men man må legge inn antall dager egenmeldingene gjelder, noe som gjøres i feltet "Dager barns sykdom". Dager barns sykdom Her skal det legges inn antall dager som er tatt ut med egenmelding grunnet sykdom hos barn man har omsorg for eller barnepassers sykdom. Det er ingen begrensninger på antall dager som kan registreres. Permisjoner I feltene under overskriften "Permisjon" føres permisjonene deltakeren har hatt i den gjeldende måneden. Dette gjelder både velferdspermisjon og permisjon uten introduksjonsstønad. Dager I dette feltet føres antall dager deltakeren er innvilget permisjon uten introduksjonsstønad. Det er ingen begrensninger på antall registrerte dager. Hele måneden Dette feltet krysses av hvis deltakeren har hatt permisjon uten introduksjonsstønad hele måneden. Registreringen vil fremgå som 30 dager i summeringsfeltet for permisjon uten introduksjonsstønad. Velferd dager I dette feltet føres antall dager velferdspermisjon med introduksjonsstønad deltakeren har hatt i den gjeldende måneden. Det er ingen begrensninger på antall registrerte dager velferdspermisjoni. I henhold til regelverket har imidlertid deltaker rett til inntil 10 velferdsdager for hvert kalenderår. Summeringsfeltet for velferdspermisjon nulles ut for hvert kalenderår. Totalt Feltet med tittelen "totalt" er et summeringsfelt som viser det sammenlagte antall dager velferdspermisjon med introduksjonsstønad deltakeren har brukt gjennom introduksjonsordningen. Dette feltet nulles ikke ut for hvert kalenderår. Annet gyldig fravær I feltene under "Annet gyldig fravær" føres fravær med legeerklæring grunnet egen eller barns sykdom, fri fra deltakelse i program med introduksjonsstønad under svangerskap og ved fødsel, og rett til fri ved amming. Timer I dette feltet føres antall timer deltakeren har hatt gyldig fravær grunnet egne forhold. Det er ingen begrensinger på antall innregistrerte timer. Dager I dette feltet føres antall dager deltakeren har hatt gyldig fravær grunnet egne forhold. Det er ingen begrensinger på antall innregistrerte dager. Timer grunnet barn I dette feltet føres antall timer deltakeren har hatt gyldig fravær med legeerklæring grunnet sykdom hos barn eller barnepasser. Dager grunnet barn I dette feltet føres antall dager deltakeren har hatt gyldig fravær med legeerklæring grunnet sykdom hos barn eller barnepasser. 60

61 5. FRAVÆR INTRODUKSJONSORDNINGEN Ugyldig I feltene under "Ugyldig" føres fravær som ikke skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner, og som det ikke er gitt tillatelse til. Ugyldig fravær fører i henhold til regelverket til redusert stønad. Timer I dette feltet skal det registreres antall timer søkeren har hatt ugyldig fravær. Dager I dette feltet skal det registreres antall dager søkeren har hatt ugyldig fravær. Høytidsdager I dette feltet skal det registreres rett til fri fra deltakelse i introduksjonsordning med introduksjonsstønad grunnet høytidsdager. Dette er høytidsdager som kommer i tillegg til offisielle norske høytidsdager. Det er ingen begrensninger i NIR på antall registrerte høytidsdager, men i henhold til regelverket har deltaker rett til fri fra deltakelse i introduksjonsordning med introduksjonsstønad i opptil to virkedager. Ferie I dette feltet skal det registreres antall feriedager som deltakeren har hatt gjennom kalenderåret. I henhold til regelverket skal det fastsettes ferie i opptil 25 virkedager for programdeltakere. Det er ikke mulig å innregistrere mer enn 25 virkedager for hvert kalenderår. Summeringsfeltet for ferie nulles ut for hvert kalenderår. Registrere fravær Ved registrering av fravær kan standardverdien for måned og år endres ved bruk av nedtrekksmenyen. Fraværet for valgt måned registreres fordelt på de ulike fraværsfeltene som er beskrevet ovenfor. Opplysningene lagres ved å trykke Lagre. Dersom enkelte felt ikke er fylt ut riktig vil man få informasjon om dette og ny anledning til å registrere opplysningene korrekt. Søkerens totale fravær vil vises i summeringsfeltene. Historikken nederst i bildet vil vise en oversikt over fraværet til deltakeren per måned. Endring og sletting av opplysninger Dersom det er lagret minst en registrering vises en Endre-knapp ytterst til høyre i historikken. Hver registrering vil få en tilhørende Endre-knapp. Ved å klikke Endre fylles registreringsfeltene med informasjonen fra valgt rad i historikken. Deretter kan registreringen endres eller slettes. Registreringen endres ved å føre inn de endrede opplysninger og deretter trykke knappen Lagre. Dersom registreringen skal slettes helt gjøres dette ved å trykke knappen Slett fravær. Endring eller sletting i feltet intro-fravær blir ikke loggført og vil slettes fra databasen. 61

62 6. FRAVÆR NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP 6.1 Forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap Lysbilde 27 Forskrift om norskopplæring har regler om fritak fra plikt og bortfall av rett til opplæring opplæring ut over 300 timer fravær permisjon utsatt start av opplæringen i særlige tilfeller Forskrift om norskopplæring gir nærmere regler om fritak fra rett og plikt til opplæring, om kommunens plikt til å gi opplæring ut over 300 timer, om fravær og permisjon for deltakere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap og om utsatt start av opplæringen i særlige tilfeller. 1 angir formålet med forskriften. Forskriftens øvrige regler presiserer deltakers rettigheter og plikter i forbindelse med opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. Formålsbestemmelsen er retningsgivende ved fortolkning av disse reglene. 62

63 6. FRAVÆR NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP 6.2 Virkeområde ( 2) Lysbilde 28 2 Virkeområde Virkeområdet angir hvilken personkrets som de ulike reglene får anvendelse for. Bestemmelsens første ledd fastslår virkeområdet for reglene om fritak fra plikt og bortfall av rett til opplæring. Fritaksreglene gjelder både personer med rett og plikt til opplæring, samt personer som kun har plikt, men ikke rett, til slik opplæring. Andre ledd angir hvilken personkrets som bestemmelser om kommunens plikt til å gi opplæring ut over 300 timer ved behov, om fravær og permisjon, og om utsatt start av opplæringen i særlige tilfeller berører. Disse reglene gjelder kun for personer som omfattes av rett og plikt til opplæring, jf. introduksjonsloven 17 første og annet ledd. Tredje ledd avgrenser virkeområde mot deltakere introduksjonsordningen. Disse omfattes av en egen fraværsforskrift for introduksjonsprogrammet. Bestemmelsene om fritak fra plikt og bortfall av rett til opplæring, samt bestemmelser om opplæring ut over 300 timer gjelder likevel for personer som deltar i norsk og samfunnskunnskap som en del av introduksjonsprogrammet. Begrunnelsen for dette er at opplæringen varierer i omfang per dag og per uke. Introduksjonsordningen forutsetter et fulltidsløp og er innrettet på trekk i stønad ved ulovelig fravær. Oppsummeringsvis kan det sies at hele forskriften gjelder for personkretsen med rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. For personer med plikt til slik opplæring, men uten en rett til gratis undersvisning, gjelder bare reglene om fritak. Begrunnelsen for det sistnevnte er disse personene er i et kundeforhold og må selv betale for undervisningen. Dette gjelder også ved fravær. 63

64 6. FRAVÆR NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP 6.3 Fritak fra plikt og ev. bortfall av rett ( 3-4) Lysbilde 29 3 og 4 Fritak fra plikt og ev. bortfall av rett Fritas fra plikten og kan miste retten hvis dokumenterer tilstrekkelige kunnskaper i norsk Fritas fra plikten men beholder retten hvis dokumenterer tilstrekkelige kunnskaper i samisk Etter søknad fra den nyankomne Kan etter søknad fritas fra plikt dersom særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker tilsier det Personer som har rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, samt personer som har plikt til slik opplæring, skal unntas fra plikt til å delta i opplæring dersom de behersker norsk. Personer med tilstrekkelige kunnskaper i samisk, skal fritas fra plikten, men de beholder sin rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Den enkelte må selv søke kommunen om fritak, og språkkunnskapene må kunne dokumenteres. Dersom dokumentasjon på bestått språkprøve eller annen dokumentasjon som er listet opp i bestemmelsen foreligger, skal kommunen fatte vedtak om fritak fra plikt. Gjennomført opplæring med karakter i faget betyr at deltaker har vært til stede og deltatt i tilstrekkelig grad til at lærer kan vurdere prestasjonene og sette karakter. Studier på universitets- eller høgskolenivå i Norge eller i utlandet betyr studier i norsk eller samisk språk som tilsvarer minimum 30 studiepoeng. Personer som kan dokumentere at de fyller de særlige kravene for kunnskaper i norsk for inntak til universitet eller høgskole, har tilfredstillende ferdigheter, og skal fritas. Kommunen kan kreve at deltaker gjennomfører en prøve dersom språknivået ikke er dokumentert. Språklige ferdigheter i norsk dokumenteres ved at personen består den avsluttende språkprøven (Norskprøve 2 og 3) som gjelder for det læringsspor personen ville ha blitt plassert i. Språklige ferdigheter kan også dokumenteres gjennom Test i norsk høyere nivå (Bergenstesten). Aktuelt læringsspor blir en skjønnsmessig vurdering ut fra den enkeltes bakgrunn og kompetanse. Ferdigheter i samisk kan i dag dokumenteres gjennom en prøve som utarbeides av Universitet i Tromsø, Senter for samisk språk. Fritak fra plikten til opplæring på grunn av tilstrekkelige kunnskaper i norsk innebærer at deltaker unntas fra obligatorisk deltakelse. Kommunen kan i sitt vedtak om fritak fra plikten også beslutte at retten til gratis opplæring i 300 timer norsk og samfunnskunnskap bortfaller. Personkretsen kan også fritas fra plikt til opplæring på grunn av helsemessige eller andre tungtveiende årsaker. Selve retten til opplæring i 300 timer norsk og samfunnskunnskap bortfaller ikke i slike tilfeller. Utgangspunktet er at opplæringen skal tilpasses den enkelte deltaker, også dem som av helsemessige årsaker har begrenset mulighet til å delta i opplæringen. Det vil derfor kun være de som overhodet ikke kan delta i opplæringen, og som ikke vil kunne gjennomføre 64

65 6. FRAVÆR NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP 300 timer i løpet av tre år, som fritas på dette grunnlaget. Det er i hovedsak personer som er alvorlig eller kronisk syke, eller hvor en helhetsvurdering av situasjonen for den enkelte person tilsier at det ville være svært urimelig å ikke frita vedkommende fra plikten til å delta i opplæringen, som omfattes av bestemmelsen. Det skal i alminnelighet svært mye til før vilkåret anses oppfylt. Søknad om fritak kan fremmes både før opplæring er igangsatt og underveis i opplæringen. Søknaden om fritak må være dokumentert, for eksempel ved en uttalelse fra lege. Lovtolkning (AID). Spørsmål om fritak etter 3 og 4. Spørsmålet gjelder fritak fra plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap med bakgrunn i opplæring som er gjennomført før vedtak om oppholds- eller arbeidstillatelse. Ikke publisert pr (sak ) 6.4 Opplæring ut over 300 timer ( 5) Lysbilde 30 5 Opplæring ut over 300 timer Personer med rett som har fullført 300 timer Deltaker søker, og kommunen plikter å vurdere behov Tildeling gjennom enkeltvedtak Vurdering basert på lærers tilråding Behov vurderes opp mot mål i opplæringsplan og individuell plan Kommunen kan kreve at deltaker gjennomfører tester for å fastslå behov Mange deltakere vil ikke nå tilfredsstillende norskferdigheter innenfor rammen på 300 timer. Av den grunn er kommunen pålagt en plikt til å tilby ytterligere opplæring innenfor en ramme på timer til dem som har behov for det. Kommunens plikt gjelder i fem år fra det tidspunktet rett og plikt til deltakelse i opplæring inntrer. Den enkelte deltaker har imidlertid ingen rett til opplæring ut over 300 timer. Alle som har rett og plikt, samt rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, er omfattet av ordningen med ytterligere gratis opplæring ved behov. Dette gjelder også personer som er unntatt fra plikten til opplæring på grunn av tilstrekkelige kunnskaper i samisk, eller på grunn av helsemessige eller andre tungtveiende årsaker. Personer som er fritatt på grunn av tilstrekkelige kunnskaper i norsk, er derimot ikke omfattet av ordningen. Personer med plikt, men ikke rett, til opplæring er heller ikke omfattet. Dette betyr at kommunen ikke har plikt til å tilby gratis opplæring for denne gruppen. Den enkelte deltaker må søke kommunen om ytterligere opplæring. Deltaker må ha fullført opplæring i 300 timer norsk og samfunnskunnskap, og ha behov for ytterligere opplæring, før vedkommende kan få innvilget sin søknad. Kommunen vurderer behovet for ytterligere opplæring i det enkelte tilfellet, og fatter enkeltvedtak etter forvaltningsloven. I vedtaket fastsettes antall innvilgede behovsprøvde timer. For å vurdere behovet skal kommunen basere seg på en faglig tilråding fra 65

66 6. FRAVÆR NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP personens lærer. Tilrådingen tar utgangspunkt i hvilken grad personen har nådd målene i sin individuelle plan og målene i læreplanen for det læringssporet personen er plassert i. Kommunen kan for eksempel i tvilstilfeller kreve at deltaker gjennomfører tester for å fastslå behovet. Testene som kan benyttes, er de samme som benyttes ved vurdering av fritak fra plikt og bortfall av rett til opplæring på bakgrunn av språklige ferdigheter i norsk, det vil si norskprøve 2 og 3. (Læreren kan også basere vurderingen på norskprøve 1). Når det antall timer er gjennomført kan deltaker fremme ny søknad om ytterligere opplæring. Dersom man kommer fram til at behov fortsatt foreligger, skal kommunen tilby ytterligere opplæring. Hvis tilfredsstillende språklige ferdigheter oppnås med færre timer enn innvilget i det siste vedtaket, kan opplæringen avbrytes såfremt nivået dokumenteres gjennom en faglig vurdering eller prøve. Lovtolkning (AID): Problemer som følge av at behovsprøvd norskopplæring først kan skje etter undervisning i samfunnskunnskap Spørsmålet gjelder situasjoner der deltakere har gjennomført 250 timer språkopplæring før han/hun har hatt mulighet til å delta i opplæring i 50 timer samfunnskunnskap. Når det gjelder rett og/eller plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap er utgangspunktet etter introduksjonsloven 18 at kommunen skal sørge for opplæring så snart som mulig og innen tre måneder etter at krav eller søknad om deltakelse blir framsatt. Opplæring i 50 timer samfunnskunnskap skal være en grunnleggende innføring i sentrale emner om det norske samfunnet, og opplæringen bør i prinsippet tilbys i løpet av den første tiden vedkommende er i landet. Opplæring i samfunnskunnskap på et språk deltakeren forstår innenfor de første 300 timene opplæring er et viktig prinsipp som framgår av Ot.prp. nr. 50 ( ). Kommunene må derfor bestrebe seg på å etterfølge dette prinsippet. Departementet ser at det for noen kommuner i praksis likevel kan være vanskelig å sørge for opplæring i samfunnskunnskap på et språk deltakeren forstår fortløpende til alle språkgrupper. Det vil kunne oppstå situasjoner der deltakere har gjennomført 250 timer opplæring i norsk og søker om ytterligere opplæring etter introduksjonsloven 18 før han/hun har fått mulighet til å delta i opplæring i samfunnskunnskap. Et opphold i språkopplæringen i påvente av kommunens tilbud om 50 timer samfunnskunnskap ville kunne forsinke deltakers læringsprogresjon, og derfor være uheldig. Forskrift av 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere 5 regulerer den enkelte kommunens plikt til å vurdere behov for ytterligere gratis opplæring, og kommunens plikt til å tilby opplæringen dersom den enkelte har gjennomført den obligatoriske opplæringen på 300 timer. Departementets vurdering er at det i unntakstilfeller kan fattes vedtak om ytterligere opplæring etter introduksjonsloven 18 annet ledd når deltaker har fullført 250 timer opplæring i norsk, men fortsatt ikke har fullført 50 timer samfunnskunnskap. Forutsetningen for et slikt tildelingsvedtak i unntakstilfeller må være at det er kommunen som på grunn av sin organisering ikke har klart å gi deltaker et tilbud, ikke at vedkommende selv har unnlatt å møte til opplæring som er blitt tilbudt. Det må i vedtak om tildeling av ytterligere opplæring tydelig framgå at opplæring i 50 timer samfunnskunnskap skal gis så snart som mulig, og settes en frist for når opplæringen skal være gjennomført. 66

67 6. FRAVÆR NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP 6.5 Kortvarig fravær ( 6) Lysbilde 31 6 Kortvarig fravær Fravær som til sammen ikke overstiger ti prosent (30 timer) Alt fravær, både gyldig og ugyldig Både enkeltstående dager og dager i sammenheng Beholder rett til fortsatt opplæring, kan ta timene igjen gratis innenfor fristen på tre år Bestemmelsen regulerer adgangen til kortvarig fravær. Hva som menes med kortvarig fravær, er definert i første ledd. Alt fravær som til sammen ikke overstiger ti prosent av 300 timer i løpet av tre år, anses som kortvarig uansett om det dreier seg om enkelte dager eller om flere dager i sammenheng. Bestemmelsen om kortvarig fravær omfatter både fravær som er dokumentert med legeerklæring og fravær som ikke er dokumentert med legeerklæring. For deltakere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap er det ingen regel om egenmelding, slik det er for deltakere i introduksjonsprogrammet. Dette er begrunnet i behovet for en regel som er enklere å praktisere enn regler for egenmelding. I tillegg kan det ukentlige eller daglige omfanget av opplæringen variere avhengig av om deltakeren har et deltidstilbud ved siden av jobb, eller om de har et fulltidstilbud. Fravær endrer ikke plikten den enkelte har til å gjennomføre 300 timer opplæring. Kortvarig fravær under ti prosent av 300 timer opplæring har ingen økonomiske konsekvenser for deltaker. Bestemmelsen fastsetter at kommunen, dersom deltaker har korttidsfravær, plikter å tilby den enkelte opplæring, slik at vedkommende oppfyller kravet om deltakelse i til sammen 300 timer opplæring innenfor fristen på tre år. Uten hensyn til hva som er grunnen til dette fraværet, har deltaker rett til å ta igjen disse timene på et senere tidspunkt, såfremt vedkommende er innenfor fristen på tre år. Kommunen plikter å tilby fortsatt opplæring så personen kan oppfylle sin plikt og ta ut sin rett til å gjennomføre 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap. 67

68 6. FRAVÆR NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP 6.6 Langvarig fravær som er dokumentert ( 7) Lysbilde 32 7 Langvarig fravær som er dokumentert Fravær som til sammen overstiger ti prosent Hvis dokumentert med legeerklæring, beholder sin rett og kan ta timene igjen gratis innenfor fristen på tre år Hva som menes med langvarig fravær er definert i bestemmelsens første ledd. Alt fravær som til sammen overstiger ti prosent av 300 timer opplæring i løpet av tre år, anses som langvarig uansett om det dreier seg om enkelte dager eller om dager i sammenheng. Med andre ord kommer reglene om langvarig fravær til anvendelse først etter at kvoten for kortvarig fravær er fylt. Utgangspunktet er at ved godkjente fraværsgrunner, det vil si sykdom, skade eller annet forhold som hindrer vedkommende fra å delta i opplæringen, og som er dokumentert med legeerklæring, plikter kommunen å legge til rette for at deltaker likevel kan delta i opplæringen. Forholdet kan gjelde deltaker selv eller barn av deltaker som hun/han bor sammen med. Fravær for kortere tidsrom som skyldes barnepassers sykefravær som er dokumentert, regnes også med. Kommunen skal alltid vurdere individuell tilpasning ved godkjente fraværsgrunner. Tilretteleggingen kan for eksempel være at deltaker i en periode får tilbud om å delta i en gruppe med et lavere timetall per uke enn sitt opprinnelige tilbud. 68

69 6. FRAVÆR NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP 6.7 Langvarig fravær som ikke er dokumentert ( 8) Lysbilde 33 8 Langvarig fravær som ikke er dokumentert Fravær som til samme overstiger ti prosent Hvis ikke dokumentert med legeerklæring, mister retten til å ta igjen gratis innenfor fristen på tre år Kommunen kan kreve betaling for det antall timer opplæring deltakeren tar igjen som følge av langvarig udokumentert fravær Hva som menes med langvarig fravær er definert i bestemmelsens første ledd. Alt fravær som til sammen overstiger ti prosent, og som ikke er dokumentert med legeerklæring, omfattes av bestemmelsen uansett om det dreier seg om enkelte dager eller om dager i sammenheng. Langvarig udokumentert fravær endrer ikke plikten til å delta i 300 timer opplæring, og deltaker har plikt til å ta timene igjen senere, men ikke gratis. Annet ledd fastsetter at udokumentert fravær fører til at deltaker mister retten til å ta timene igjen gratis senere innenfor fristen på tre år, men han eller hun har fortsatt sin plikt til opplæring. Dette innebærer at dersom det udokumenterte fraværet til sammen overstiger ti prosent av 300 timer i løpet av tre år, kan kommunen pålegge deltaker å betale for det antallet timer deltaker faktisk tar igjen etter å ha vært fraværende ut over ti prosent. Kommunen har plikt til å tilby opplæring til deltakeren, men kan kreve betaling for den. Kommunen/kurstilbyder avgjør hvordan en betalingsordning skal praktiseres, bl.a. om betaling skal skje ved påmelding til kurs eller etterskuddsvis 69

70 6. FRAVÆR NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP 6.8 Omfattende fravær ( 8 fjerde ledd) Lysbilde 34 8 fjerde ledd - omfattende fravær Fravær som er hyppig, vesentlig lenger enn ti prosent, og ikke dokumentert eller varslet Kommunen kan treffe vedtak om stans midlertidig eller permanent Selv om en mister retten, er en ikke fritatt fra plikten Kommunen har adgang til å treffe vedtak om at opplæringen stanses midlertidig eller permanent såfremt deltaker har omfattende fravær. Kriterier i vurderingen av hva som er omfattende, framgår av forskriften. Et vedtak om stans må være begrunnet i den enkeltes egne forhold. Om det udokumenterte fraværet skal defineres som omfattende i det konkrete tilfellet, må vurderes opp mot hvor lenge vedkommende har vært deltaker i opplæringen, progresjonen i opplæringen, hvor hyppig fraværet har forekommet, hva som har vært oppgitt som begrunnelse for fraværet, om det er søkt permisjon og om fraværet hadde gitt rett til permisjon dersom det hadde vært søkt om det. Permanent stans av opplæringen innebærer at vedkommende mister sin rett til opplæring og tas ut av kommunens opplæringstilbud. Dette medfører likevel ikke at vedkommende er fritatt for sin plikt til deltakelse. I stedet har vedkommende selv ansvar for å oppfylle den på annen måte. Derfor bør det utvises varsomhet når det gjelder bruk av adgangen til å stanse opplæringen for den enkelte. Ved midlertidig stans skal vedtaket angi hvor lenge opplæringen skal opphøre. Midlertidig stans endrer ikke vedkommendes rett til 300 timer gratis opplæring og mulighet til ytterligere 2700 timer opplæring ved behov. Midlertidig stans endrer heller ikke at retten til gratis opplæring må tas ut i løpet av tre år og all opplæring i løpet av fem år fra det tidspunktet vedkommendes rett og/eller plikt til opplæring inntrådte. Før deltaker mister retten, midlertidig eller permanent, skal vedkommende varsles og gis en rett til å uttale seg om årsaken til det omfattende fraværet. 70

71 6. FRAVÆR NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP 6.9 Fravær fra opplæring ut over 300 timer ( 9) Lysbilde 35 9 Fravær fra opplæring ut over 300 timer Ingen regel om kortvarig fravær Avgjørende om fraværet er dokumentert kan da ta timene igjen gratis innenfor fristen på fem år Ikke dokumentert mister retten i henhold til tildelingsvedtaket Ved omfattende fravær - kan treffe vedtak om stans For de som mottar ytterligere opplæring innenfor rammen av timer gjelder ingen regel om adgang til kortvarig fravær. Ved fravær som er dokumentert med legeerklæring beholder deltaker sin rett til opplæring i henhold til tildelingsvedtaket fra kommunen. Deltaker kan ta timene igjen gratis senere. Dersom deltaker har fravær som ikke er dokumentert med legeerklæring, mister deltaker sin rett til opplæring i henhold til tildelingsvedtaket i de timene vedkommende har vært borte, og kan ikke ta timene igjen gratis senere. Timene deltakeren har vært fraværende uten dokumentasjon medregnes altså som benyttet i forhold til rammen på timer. 71

72 6. FRAVÆR NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP 6.10 Permisjoner - Hovedregel ( 10) Lysbilde Permisjoner hovedregel Kommunen plikter å tilrettelegge, permisjon kun der dette ikke er mulig Søknad med dokumentasjon Omfanget vurderes individuelt, forskriften angir maksimum tid Kan ta timene igjen gratis, men fristene forlenges ikke Permisjon regnes ikke som fravær Permisjonsreglene gjelder for både opplæring i 300 timer norsk og samfunnskunnskap, og opplæring ut over 300 timer ved behov. Utgangspunktet er at kommunen plikter å tilrettelegge opplæringen for den enkeltes livssituasjon når det oppstår et forhold som gjør at deltaker ikke kan følge opplæringstilbudet. Kun i de tilfellene der individuell tilpasning ikke er mulig, skal permisjon vurderes. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap på deltid kan ikke sammenlignes med arbeid eller et introduksjonsprogram på fulltid. Hovedregelen skal være at deltakers individuelle plan justeres for en periode framover ved at deltaker endrer omfanget av og/eller tidspunktet for opplæring, for eksempel fra opplæring på dagtid til deltid på kvelden, eller til en individuell plan med et innhold deltaker kan mestre. Innvilget permisjon gir ikke adgang til utvidelse av fristene for å gjennomføre opplæringen på henholdsvis tre og fem år. Adgangen til å gi permisjon gjelder kun i de tilfellene som er listet opp i forskriftens Søknad om permisjon skal være ledsaget av skriftlig dokumentasjon, og den skal som hovedregel leveres kommunen til vurdering i forkant av forholdet deltaker søker permisjon på grunnlag av. Kun i unntakstilfeller, for eksempel akutte hendelser som ulykker og dødsfall, kan permisjon innvilges for kortere perioder uten dokumentasjon og vurdering av denne i forkant av forholdet. Regelen er begrunnet i hensynet til effektivitet og gjennomstrømming i opplæringen, samt i behovet for forutsigbarhet for både den enkelte deltaker og for kommunen. Deltaker kan ta timene igjen gratis etter permisjonstidens slutt, og innvilget permisjon skal ikke regnes som fravær etter forskriften 6-7 og 9. 72

73 6. FRAVÆR NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP 6.11 Permisjoner ( 11-13) Lysbilde Permisjoner Velferdspermisjoner Ved egen eller barns sykdom Ved fødsel og adopsjon Etter søknad kan deltaker innvilges velferdspermisjon når det foreligger viktige velferdsgrunner. Kommunen avgjør praksis med hensyn til søknad om velferdspermisjon, herunder krav til dokumentasjon og om det skal benyttes standardskjemaer ved søknad. Det kan totalt innvilges velferdspermisjon i inntil ti virkedager i løpet av et kalenderår. Disse dagene skal ikke regnes som fravær etter forskriften 6-7 og 9. Forskriften gir eksempler på situasjoner hvor den enkelte kommune kan innvilge søknad om velferdspermisjon. Velferdspermisjon kan innvilges for hel eller halv virkedag, avhengig av omfang. Velferdspermisjon for deler av en opplæringsdag regnes som en halv fraværsdag når fraværet utgjør inntil halvparten av timetallet for den aktuelle dagen. Når fraværet utgjør mer enn halvparten av timetallet for den aktuelle dagen, skal fraværet regnes som en hel fraværsdag. Begrunnelsen for regelen er rimelighetshensyn for den enkelte deltaker. På grunnlag av legeerklæring, kan deltaker innvilges permisjon i inntil ett år fra opplæringen ved egen eller barns sykdom. Som ved andre situasjoner hvor deltaker er forhindret fra å følge opplæringen, plikter kommunen først å vurdere individuell tilpasning. Permisjon kan innvilges ved sykdom som er av en slik karakter at deltaker ikke kan delta i noen form for opplæring i en periode framover. Ved fødsel kan deltaker innvilges omsorgspermisjon. Før permisjonssøknad innvilges, skal det vurderes å gi et tilbud om redusert omfang av opplæring framfor permisjon. En eventuell permisjon kan enten tas ut av mor alene, eller deles mellom mor og far. Permisjon kan til sammen innvilges i inntil ti måneder i barnets første leveår dette er en maksimumsgrense. Hvor lang permisjon det er behov vurderes individuelt. Deltaker beholder i de nevnte tilfeller sin rett til å fortsette opplæringen på 300 timer innenfor fristen på tre år, eller sin rett i henhold til tildelingsvedtak når det gjelder opplæring ut over 300 timer. Deltaker kan ta timene igjen gratis senere. 73

74 6. FRAVÆR NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP Lovtolkning (AID): Timeføring i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) før vedtak om rett og plikt til norsk er fattet. Spørsmålet gjelder hvorvidt timer som er gjennomført før vedtak i utlendingssaken skal registreres i NIR eller ikke. I. Timer som er gjennomført før vedtak om opplæring er truffet a. timer som er gjennomført før vedtak i utlendingssaken lovens utgangspunkt For å være omfattet av rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven 17 må vedkommende ha fått vedtak om oppholds- eller arbeidstillatelse som nevnt i bestemmelsen. Kommunens plikt til å sørge for opplæring til personer nevnt i 17 inntrer først etter at krav eller søknad om deltakelse blir framsatt, jf. introduksjonsloven 18, og vedtak om tildeling av opplæring er fattet. Opplæringen skal komme i gang så snart som mulig og senest innen tre måneder. Dersom kommunen likevel velger å tilby deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap før vedtak om oppholds- eller arbeidstillatelse etter utlendingsloven er fattet, må kommunen være oppmerksom på at de tilbyr en tjeneste de ikke har plikt til etter introduksjonsloven, de mottar ikke tilskudd til denne opplæringen, jf. H-21/05, og det vil ikke være mulig å registrere opplysninger om personen i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). Eventuelle gjennomførte timer vil i slike tilfeller ikke telle med i vurderingen av om rett og/eller plikt til deltakelse i 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap er oppfylt, men kan få betydning senere ved kommunens vurdering av behovet for ytterligere opplæring, jf. introduksjonsloven 18 annet ledd, eller ved vurderingen av om deltaker skal fritas fra plikten og retten skal bortfalle fordi det foreligger tilstrekkelige kunnskaper i norsk, jf. introduksjonsloven 17 femte ledd. b. timer som er gjennomført etter innvilget oppholds- eller arbeidstillatelse, men før vedtak om rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap er fattet Kommunen plikter å sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap så snart som mulig og senest innen tre måneder etter at krav eller søknad om deltakelse blir framsatt, jf. introduksjonsloven 18 første ledd. Når kommunen har avgjort å gi opplæring i norsk og samfunnskunnskap i perioden mellom krav/søknad er fremmet og enkeltvedtak etter forvaltningsloven om tildeling er fattet, teller timene med i rett og/eller plikt til deltakelse i 300 timer opplæring, kommunen må registrere timene som er gjennomført i NIR, og kommunen vil motta tilskudd til opplæringen, jf. rundskriv H- 21/05. II. Spørsmål om fritak etter 3 i forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere Person som har gjennomført norskopplæring før vedtak om oppholds- eller arbeidstillatelse som utløser rett og/eller plikt etter introduksjonsloven 17, må bestå en språkprøve, jf. forskriften 3 annet ledd bokstav a og merknadene til denne for å få fritak fra plikten. III. Spørsmål om delegering av vedtaksmyndighet Spørsmålet gjelder adgangen til å delegere vedtakskompetanse til private tilbydere som kommunen har etablert et samarbeide med. Departementet har vært i kontakt med Justisdepartementets Lovavdeling om dette spørsmålet. Delegasjon av vedtakskompetanse avhenger av en tolkning av den lov som gir vedkommende organ sin myndighet. Hovedregelen er at det ikke er adgang til å delegere slik myndighet uten at loven gir holdepunkter for det. Introduksjonsloven 18 sier klart at det er en plikt for kommunen å sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Kommunen kan benytte godkjente studieforbund, fjernundervisningsinstitusjoner eller andre private tilbydere i hele eller deler av gjennomføringen av slik opplæring, men uansett hvilken løsning kommunen velger for å oppfylle sin plikt til å tilby opplæring, vil det være kommunen som har ansvaret for at opplæringen tilfredsstiller lovens krav, følger læreplanen og har god kvalitet. På denne bakgrunn vurderer departementet at direktoratets svar om at delegasjon av vedtakskompetanse til private er utelukket slik loven er nå, er riktig svar på dette spørsmålet. Med henhold til spørsmålet fra Oslo voksenopplæring om situasjonen når kommunen samarbeider med AOF og en stor gruppe personer mottar opplæring i norsk og samfunnskunnskap fra AOF, må Oslo kommune selv finne en tilfredsstillende administrativ løsning på denne utfordringen innenfor lovens rammer. IMDi bør, i den grad de har kjennskap til hvordan andre kommuner har løst dette, gå i dialog med Oslo kommune og gi råd om hvordan dette kan løses. Med henhold til registrering i NIR dersom kommunen legger oppdrag ut til private aktører, framgår det av merknad til forskrift 20. april 2005 nr. 342 om et nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (Nasjonalt introduksjonsregister) 9 at databehandleransvaret i henhold til personopplysningsloven forblir hos kommunen.0 74

75 6. FRAVÆR NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP 6.12 Nasjonalt introduksjonsregister - Norsk-timer Lysbilde Norsk-timer siden skal bistå kommunen med å administrere time- og fraværsføring i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. Bildet er også viktig fordi registrert undervisning på 250 timer norsk og 50 timer samfunnskunnskap utløser en melding til utlendingsforvaltningen og DUF om at personen har oppfylt plikten iht. introduksjonsloven. På denne måten blir et av vilkårene for bosettingstillatelse og statsborgerskap oppfylt. Feltene i skjermbildet Registreringsfeltet Her registreres deltagelse, fravær eller permisjon for deltakere i norskopplæring. Opplysningene skal registreres i NIR ukevis. Registreringsfeltene ligger til venstre i skjermbildet. Oppsummeringsfeltet Viser en oversikt over hvor mange timer en deltaker har gjennomført i norskopplæring, samt hvor mange timer fravær deltakeren har. Oppsummeringsfeltene er grå og ligger til høyre i skjermbildet. Filter Muliggjør en forenklet fremstilling av historikken ved at brukeren kan sortere på opplæringstype. Dersom en deltaker har deltatt i norskopplæring i ulike kommuner, kan det i tillegg filtreres på kommune. Timehistorikk Hver rad viser fremmøtte timer og fravær for en opplæringstype for en gitt uke. Registrering av timer, fravær og permisjon Timer skal registreres for alle med rett, rett og plikt og plikt til norskopplæring. Fravær og permisjoner skal kun registreres for de med rett og rett og plikt til norskopplæring. For alle som deltar i introduksjonsprogram skal fravær og permisjoner føres på siden Intro-fravær. 75

76 6. FRAVÆR NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP Opplæringstype Det er mulig å registrere timer på 3 opplæringstyper i NIR. Norsk 250 t, utgjør den lovpålagte norskopplæringen (250 timer). Samf.kunnskap 50 t, utgjør den lovpålagte opplæringen i samfunnskunnskap (50 timer). Norsk inntil 2700 t, er behovsprøvet. Det kan tilbys inntil 2700 timer behovsprøvet norskopplæring. Når en deltaker har gjennomført timetallet for en opplæringstype, vil denne forsvinne fra nedtrekksmenyen. Ukenummer, År Her velges hvilken uke det skal registreres på, samt år. Standardverdien vil være inneværende uke og inneværende år. Det er ikke mulig å registrere timer mer enn 4 uker tilbake i tid for en kommunenorskbruker. En kommunesuperbruker vil kunne registrere inntil 8 uker tilbake i tid. Registrering avtimer og fravær Timer Deltatt Her registreres de timene en deltaker har vært tilstedet i undervisningen for valgt opplæringstype og uke. Fravær Kortvarig Dette er timer en deltaker er fraværende fra opplæring, dokumentert eller ikke, i inntil totalt 30 timer. Når 30 timer fravær overskrides skal fraværet registreres som langvarig. Langvarig dokumentert Dette er timer deltakeren har dokumentert fravær som faller innenfor gyldige fraværsgrunner. Langvarig fravær registreres først når deltakeren har overskredet grensen for totalt antall 30 timer kortvarig fravær. Langvarig udokumentert Dette er timer deltakeren har udokumentert fravær eller fravær som ikke godkjennes som gyldig fravær. Langvarig fravær registreres først når deltakeren har overskredet grensen for totalt antall 30 timer kortvarig fravær. Velferdspermisjon Timer Dette er timer som deltakeren har fått innvilget velferdspermisjon. Hele dager Dersom deltakeren har fått innvilget velferdspermisjon og bruker en hel dag skal dette registreres her. Halve dager Dersom deltakeren har fått innvilget velferdspermisjon og bruker en halv dag eller mindre, skal dette registreres her. Dersom en halv velferdspermisjonsdag består av både norsk- og samfunnsfagstimer skal det ikke registreres en halv velferdspermisjonsdag for begge opplæringstyper. Kommunen må vurdere på hvilken opplæringstype velferdsdagen skal registreres. 76

77 6. FRAVÆR NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP Telling av timer, fravær og permisjoner Timer Deltatt Dette er summen av de timene en deltaker har vært tilstedet i undervisningen. Deltakeren har en plikt til å gjennomføre 250 timer norsk og 50 timer samfunnskunnskap. Disse opplæringstypene telles separat. Utover plikten kan en deltaker bli tildelt inntil 2700 norsktimer. Dette telles i en egen rad, "norsk inntil 2700 ". Betalingstimer Ved omfattende langvarig udokumentert fravær innenfor de pliktige 300 timene, kan kommunene fatte vedtak om at deltakeren for å kunne fullføre den pliktige opplæringen skal betale for et bestemt antall av disse timene. Antall timer defineres i vedtaket og vises under denne kolonnen som betalingstimer. Tildelt Dersom en deltaker innvilges ytterligere norskopplæring utover de pliktige 300 timene, defineres antall tildelte timer i vedtaket. Totalsummen av tildelte timer vises i dette feltet. Fravær Kortvarig Viser summen av fravær som til sammen ikke overstiger 10 prosent (30 timer) av det totale timeantallet på 300 timer i løpet av tre år. Det skilles ikke mellom gyldig og ugyldig fravær ved kortvarig fravær. Det er ikke tillatt å registrere mer enn 30 timer kortvarig fravær. Dersom fraværet overskrider 30 timer defineres fraværet etter regelverket som langvarig fravær. Langvarig dokumentert Viser summen av fravær utover 30 timer som faller innenfor gyldige fraværsgrunner. Godkjent dokumentasjon må foreligge for at timene skal registreres som dokumenterte fraværstimer. Disse timene telles uten at det eksisterer en begrensning på antall registrerte timer, og deltakeren beholder sin rett til å ta timene gratis igjen på et senere tidspunkt. Det samme gjelder ved dokumentert fravær fra norskopplæring utover 300 timer. Langvarig udokumentert Viser summen av fravær utover 30 timer som ikke dokumenteres eller ikke faller inn under gyldig fravær. Verdien markeres med rød skrift for å markere at dette er timer kommunen gjennom vedtak kan kreve betaling for. Ved omfattende fravær kan kommunen fatte vedtak om stans av opplæringen. Ved gjennomføring av norskopplæring utover 300 timer kan ikke udokumentert fravær tas igjen senere. Ved omfattende udokumentert fravær kan kommunen vurdere stans av opplæringen. Velferdspermisjon Timer Viser totalt antall timer deltakeren har fått innvilget velferdspermisjon. Velferdspermisjon skal og må telles både timevis og i dager. Summeringsfeltene for velferdstimer indikerer det totale antallet av oppbrukt velferdspermisjon i timer per opplæringstype og nulles ikke ut ved årskiftet. Når en deltaker starter på norskopplæring utover 300 timer, vil tellingen av velferdstimer starte på null selv om deltakeren har benyttet velferdstimer tidligere, dette for at summeringsfeltet for velferdstimer under "norsk inntil 2700" skal vise velferdstimer benyttet for denne opplæringstypen. 77

78 6. FRAVÆR NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP Dager Viser antall dager velferdspermisjon en deltaker har brukt i inneværende kalenderår. En deltaker kan kun innvilges 10 velferdspermisjonsdager i løpet av et kalenderår og summeringsfeltet nullstilles ved årsskiftet. Når en deltaker starter på norskopplæring utover 300 timer, vil velferdsdager overføres for å vise totalt antall brukte dager inneværende år, uavhengig av opplæringstype. Færre timer velferdspermisjon enn halvparten av dagens timer, registreres som en halv dag. Dersom en deltaker er borte halve dagen med velferdspermisjon og i løpet av den halve dagen mister timer i både norsk og samfunnskunnskap skal det ikke registreres en halv velferdsdag både på norsk og på samfunnskunnskap. Brukeren må bestemme hvilken opplæringstype den halve velferdsdagen skal registreres på. I og med at velferdspermisjoner følger kalenderår, vil registreringene her nulles ut ved årsskiftet. Endring og sletting av opplysninger Hver registrering vil få en tilhørende Endre-knapp ytterst til høyre i historikken. Ved å klikke Endre fylles registreringsfeltene med informasjonen fra valgt rad i historikken. Det er nå mulig å endre verdi i de ulike feltene. Lagring av endringene skjer ved å trykke knappen Lagre. Dersom registreringen skal slettes helt gjøres dette ved å trykke knappen Slett timer. Registreringen slettes fra databasen og fjernes fra historikk-feltet. 78

79 6. FRAVÆR NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP 6.13 Utsatt start av opplæringen i særlige tilfeller ( 14-15) Lysbilde Utsatt start av opplæringen i særlige tilfeller Pga. store omsorgsforpliktelser ikke kunnet starte opplæringen eller hvor innvilget fritak fra plikt. Pga. tilbakeholdelse mot sin vilje. Søknad med dokumentasjon. Rett og plikt i tre år fra krav settes fram, kommunens plikt i fem år fra krav settes fram En årsak til at en person ikke har kunnet starte opplæring i norsk og samfunnskunnskap kan være at personen har store omsorgsforpliktelser. Kommunens plikt til å tilby inntil 3000 timer opplæringen kan i slike tilfeller inntre fra det tidspunktet kravet settes fram. Det er et vilkår at omsorgsforpliktelsen er særlig omfattende. Om omsorgsansvaret er tilstrekkelig stort, må vurderes individuelt og sees i sammenheng med hvilken bistand vedkommende har i hverdagen fra kommunen, fra frivillige eller fra andre familiemedlemmer. Omsorgsforpliktelsene må minimum være av et slikt omfang og av en slik karakter at personen omfattes av fritak fra plikt til opplæring, jf. forskriftens 4. I tilfeller hvor det ikke er søkt fritak fra plikten, må det vurderes individuelt hvorvidt kan unntaket kan komme til anvendelse. Hvis personen har påbegynt opplæring, og det underveis oppstår en situasjon som øker personens omsorgsforpliktelser, er kommunen pliktig til å søke å tilrettelegge opplæringen slik at opplæringen kan holde fram, eller innvilge permisjon. En annen årsak til at en person ikke har kunnet starte opplæring i norsk og samfunnskunnskap kan være tilbakeholdelse. Tilbakeholdelse omfatter tvangssituasjoner og situasjoner preget av vold og isolering, samt tilfeller med psykisk tvang. Avgjørende er at personen selv ikke har hatt noe valg eller ikke har hatt noen reell mulighet til å påvirke sin egen situasjon. Tilbakeholdelsen kan være utøvet av ektefelle eller av annet nærstående familiemedlem i samme husholdning. Også i slike tilfeller kan kommunens plikt til å tilby inntil 3000 timer opplæringen inntre fra det tidspunktet kravet settes fram. Ved tilbakeholdelsestilfeller omfattes både situasjoner der en person ikke har startet på opplæring, eller der opplæring har blitt avbrutt på grunn av tilbakeholdelse. Det et vilkår at det særlige forholdet er vedvarende eller akkurat har bortfalt. Kravet kan likevel ikke settes fram lenger enn ti år etter innvilgelse av førstegangstillatelse eller innreise til riket. Dette er ut fra hensynet til at staten forutsetter at opplæringen skal gjennomføres i løpet av den første tiden en person er bosatt i landet. Enkeltvedtak om rett fattes når personen har en reell mulighet til å kunne delta i opplæringen. Personer som innvilges utsatt start av opplæring mellom fylte 55 og 67 år har rett, men ikke plikt, til å delta i opplæring. 79

80 6. FRAVÆR NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP Dokumentasjon på hvor omfattende personens omsorgoppgaver har vært eller at en person mot sin vilje er holdt borte fra opplæringen kan gis av fastlege, krisesenter eller av offentlig ansatt som over en viss tid har hatt jevnlig kontakt med familien og som kjenner til situasjonen hjemme. Dette kan være for eksempel helsestasjon, sosialkontor, hjemmebaserte tjenester, familievernkontor eller liknende. 80

81 7. NASJONALT INTRODUKSJONSREGISTER - DIVERSE 7.1 Nasjonalt introduksjonsregister - Rapporter Lysbilde 40 Rapportene i NIR skal være til hjelp for gjennomføringen, oppfølgingen og evaluering av introduksjonsloven på kommunalt og nasjonalt nivå. De kommunale rapportene inneholder informasjon for hver enkelt kommune i landet. Feltene i skjermbildet Bildet består av to hoveddeler Rapportene Tilgjengelige rapporter er listet øverst i skjermbildet. Rapportene er navngitt slik at brukeren skal kunne forstå hvilken informasjon rapporten presenterer. Ved å velge en rapport får brukeren opp et tilhørende rapportfilter i den nedre delen av bildet. Rapportfilter Her spesifiserer brukeren kriterier for å presisere og begrense opplysningene som skal vises i rapporten. Avhengig av hvilken rapport som velges vil følgende filtermuligheter kunne benyttes: Kommune Her velges hvilken kommune rapporten skal presentere informasjon for. Brukere på kommunalt plan vil kun ha tilgang til å ta ut rapporter for egen kommune. Bydel Dersom Oslo kommune velges, tilgjengeliggjøres denne nedtrekksmenyen. Blank betyr alle. Rettighet Under dette filteret velges hvilke NIR-personer som skal være i rapporten på bakgrunn av hvilke plikter og rettigheter vedkommende har etter loven. Aktivitet Her velges hvilke opplæringsaktivitet som det skal filtreres på, herunder f.eks. norskopplæring eller introduksjonsordning. Format Under dette filteret kan man velge format på rapporten. Det kan velges mellom følgende format: 81

82 7. NASJONALT INTRODUKSJONSREGISTER - DIVERSE Html - I dette formatet vil rapporten komme opp i nettleseren. Dette formatet er brukervennlig, men ikke alltid hensiktsmessig for utskrift. Word - I dette formatet vil rapporten komme opp i et teksbehandlingsdokument. Excel - Regneark med fast inndeling. Excel: Rådata - Regneark uten fast inndeling. Disse data kan brukeren bearbeide videre i egne ark eller dokumenter. For å få opp riktige opplysninger i rapporten, velg ønsket filter og trykk på knappen Lag rapport. Oversikt over de ulike rapportene Alle med rett/rett og plikt til norsk fordelt på tilskuddsår 1-5 Rapporten lister alle personer i valgt kommune som er i målgruppen for rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap og som har fått oppholds- og arbeidstillatelse etter 01. september Rapporten viser ikke de som kun har plikt til opplæring. Uttrekket er fordelt på tilskuddsår 1 til 5 og brukeren definerer selv hvilket tilskuddsår rapporten skal vise. Rapporten skal vedlegges kommunens søknad til Fylkesmannen om tilskudd. Rettighetshavere/pliktige som ikke har vedtak om norskopplæring Rapporten lister de personer i valgt kommune som har rett og/eller plikt til norskopplæring, men som IKKE har fått et vedtak om tildelt norskopplæring fra kommunen. Rettighetshavere/pliktige til 300t norskopplæring som nærmer seg 3 års frist Rapporten lister de personer i valgt kommune som har påbegynt men ikke fullført norskopplæring, og som nærmer seg 3-års fristen for gjennomføring av retten til 300 timer. Brukeren vil selv kunne definere antall måneder fra fristdato som kriterium for uttrekket. Deltakere med permisjon fra opplæring/program Rapporten lister de personer i valgt kommune som på uttrekksdato er i permisjon fra norskopplæring og/eller introprogram. Start og sluttdato på permisjonen vil vises i rapporten. Deltakere i opplæring/program Rapporten lister de personer i valgt kommune som på uttrekksdato deltar i norskopplæring og/eller introprogram. Hensikten med rapporten er å presentere en total oversikt over de personer i kommunen som på uttrekksdato deltar i opplæring/program. Deltakere i opplæring og deres språk Rapporten lister de personer i valgt kommune som på uttrekksdato deltar i norskopplæring og viser hvilket språk det anbefales at undervisning i samfunnskunnskap skal foretas på. Det er brukere i kommunen selv som registrerer i NIR hvilket språk som er anbefalt opplæringsspråk for deltakere og denne rapporten kan være et hjelpmiddel i planleggingen av samfunnskunnskapsundervisning. Individuell rapport Rapporten lister all informasjon som er registrert i NIR om en enkelt person. Det kan defineres hvilket Dufnr. rapporten skal vise. Det er også et filter som gjør det mulig å definere hvilken informasjon som skal vises i rapporten. Dette gjøres ved å huke av de sidene i NIR som skal vises i rapporten, standard er at alle sidene vises. 82

83 7. NASJONALT INTRODUKSJONSREGISTER - DIVERSE Beståtte prøver Rapporten lister de personer som i en valgt periode har bestått Norskprøve 2 og/eller 3. Kommunen kan legge rapporten med som vedlegg til søknad til Fylkesmannen om resultattilskudd. Brukeroversikt Rapporten lister brukere i kommunen basert på roller. Det er mulig å sette som valg at kun en spesifikk rolle skal vises, eller rapporten kan vise alle. Rapporten er et verktøy for den kommunale superbrukeren til å ha oversikt over brukere og deres tildelte roller i kommunen. Visning av rapport Det kan forekomme at rapporten ikke kommer frem ved klikk på knappen Lag rapport. En ny link vil vise seg på skjermen som ved å klikkes henter frem valgt rapport. NB! Det kan forekomme at rapporten ikke kommer frem ved klikk på knappen Lag rapport. En ny link vil vise seg på skjermen som ved å klikkes henter frem valgt rapport. 83

84 7. NASJONALT INTRODUKSJONSREGISTER - DIVERSE 7.2 Nasjonalt introduksjonsregister - Egen brukerinfo Lysbilde 41 Dette bildet viser de opplysningene som er registrert for den enkelte bruker. Dette er brukerens personlige side. Informasjonen blir tilgjengelig ved å klikke Egen brukerinfo i menyen til venstre. Siden inneholder blant annet kontaktinformasjonen om brukeren og mulighet for å registrere et nytt passord hvis det er ønskelig. Det er viktig at informasjonen alltid er oppdatert. E-post og telefonnummer kan være viktig informasjon for andre NIR-brukere. Hvite felter kan redigeres av bruker. Gråe felt kan man bare lese. Alle NIR-brukere har tilgang til å lese andre brukeres kontaktinformasjon. Den kan søkes opp ved hjelp av de forskjellige søkemulighetene som finnes. Den kan også hentes opp ved å lese loggføringen av vedtak og timeregistrering. Ved registreringer i NIR vil din brukeridentitet bli synlig for andre brukere. For eksempel vil et vedtak legge seg nederst på siden i en tabell. Tabellen viser ikke bare vedtaket i seg selv, men også hvem som har registrert vedtaket i NIR. Brukeren kan da hentes opp ved å trykke på linken for bruker. Bildets innhold Brukerinfo inneholder kontaktinformasjon. Bruker er logonidenten til brukeren. Etternavn, Fornavn er navnet til brukeren, samt og Telefon. Status har tre valgmuligheter Aktiv er normal status for brukere. Midlertidig inaktiv er sperrer mulighet for pålogging og benyttes for brukere som er i permisjon e.l. Permanent slettet sperrer mulighet for pålogging og benyttes for brukere som har sluttet eller lignende. Organisasjonstilhørlighet inneholder hvilken kommune og eventuelt. bydel/etat brukeren tilhører. Denne informasjonen vedlikeholdes av systemansvarlig. Organisasjon Kommune og Bydel/Etat som brukeren tilhører. 84

85 7. NASJONALT INTRODUKSJONSREGISTER - DIVERSE 7.3 Nasjonalt introduksjonsregister - Opprette bruker Lysbilde 42 Dette skjermbildet bistår superbrukere med administrasjon av brukere og deres rettigheter i NIR. Det blir tilgjengelig ved å gå inn på opprette bruker i menyen til venstre. Brukernavn i NIR Alle brukernavn i NIR skal følge samme standard. Brukernavnet skal bestå av to deler, kommunenummeret og brukerinitialer. Disse to delene skal være forbundet med en bindestrek. Initialene skal skrives med små bokstaver. Det er ønskelig å begrense antall bokstaver i initialene til 3, men det er mulig å benytte flere bokstaver. Det oppfordres til å følge NIR standard på tre bokstaver i initialene. Husk at NIR skiller mellom små og store bokstaver. Vær nøye med registreringen av brukernavn da dette helst skal være det endelige brukernavnet. Brukernavnet kan aldri brukes om igjen selv om vedkommende blir slettet som bruker EKS: For Ola Nordmann bosatt i Bergen kommune vil dette bli brukernavnet i NIR: 1201-ono Opprettelse av ny bruker Organisasjonstilhørighet Alle brukere i NIR må tillegges en tilhørighet til en kommune eller organisasjon (f.eks. IMDI). En kommunal superbruker har kun mulighet til å opprette brukere i egen kommune eller eventuelt i kommuner som har overført denne rettigheten. For Oslo er det her mulig å definere bydel. 85

86 7. NASJONALT INTRODUKSJONSREGISTER - DIVERSE Brukerinfo Brukernavn Her tildeles brukeren sitt unike brukernavn. Dette skal følge standard for brukernavn i NIR. Kommunenummer hentes automatisk fra valgt kommune, men feltet er editerbart. Initialene skrives inn i feltet etter bindestreken og til sammen vil disse to feltene utgjøre ny brukers unike brukernavn. Etternavn Her registreres etternavnet til brukeren, dette feltet er obligatorisk. Fornavn Her registreres fornavnet til brukeren, dette feltet er obligatorisk. Her registreres e-postadressen som vil fungere som kontaktadresse for denne brukeren i NIR. Telefon Her registreres telefonnummeret som vil fungere som kontaktnummer for denne brukeren i NIR. Status Standard ved opprettelse av ny bruker er aktiv status. Der er fullt mulig å opprette en bruker med midlertidig inaktiv status for på et senere tidspunkt å endre status til aktiv. Passord Ved opprettelsen av ny bruker tildeles et passord, som må bekreftes før det er mulig å lagre den nye brukeren. Dette passordet må brukeren endre ved første pålogging. Ny brukers første passord kan derfor overleveres uten risiko, brukeren må selv definere et eget passord ved første pålogging, et passord som dermed blir privat. Tildeling av rettigheter Når en bruker er opprettet i NIR må brukeren tillegges rettigheter. Dette feltet blir tilgjengelig nederst i skjermbildet direkte etter at brukeren er opprettet og lagret. Rettigheter i NIR kan kun tildeles for egen kommune eller eventuelt for kommune der rettigheter er overført. For hvilken kommune rettigheter kan tildeles, synliggjøres i nedtrekksmenyen for kommune der valget er begrenset. Rettigheter tildeles ved å klikke knappen "Legg til rolle". Det er ikke behov for å klikke lagre knappen øverst til høyre i bildet. Valgt rettighet legger seg i tabellen nederst. Det er mulig å tildele flere rettigheter til samme bruker. Ved å klikke "detaljer" har superbrukeren mulighet til å fjerne tildelte rettigheter dersom dette er et behov. Klikk knappen "Slett markert rettighet" og rettigheten fjernes fra listen. 86

87 7. NASJONALT INTRODUKSJONSREGISTER - DIVERSE 7.4 Nasjonalt introduksjonsregister - Brukersøk Lysbilde 43 I dette skjermbildet er det mulig å søke opp brukere i NIR basert på ulike kriterier. Alle mulige kombinasjoner kan brukes som søkekriterier. Resultatet av søket vil enten vise en tilbakemelding med beskjed om at det ikke fantes brukere i NIR som passet til valgt søkekriterie(r) eller presentere en liste med de brukere i NIR som passet søket. Brukerne vil vises med brukernavn, navn, tilhørighet og brukerens status i NIR. Brukernavnet fungerer som en link som ved og klikkes presenterer informasjon om denne brukeren i skjermbildet Brukeradministrasjon. Dette er fremgangsmåten dersom en superbruker må endre passord til brukere i egen kommune eller blir bedt om å endre informasjon om en bruker i NIR. Søkefeltene i skjermbildet Brukernavn Dersom brukernavnet er kjent skrives dette inn i dette feltet og søket viser kun denne brukeren. Det er ikke mulig å opprette 2 brukere med identisk brukernavn i NIR, hvert enkelt brukernavn er unikt. Status Det er mulig å definere status på brukere man ønsker å søke opp. For eksempel dersom det er ønskelig å få opp en oversikt over alle midlertidig slettede brukere i NIR. Etternavn Dersom etternavnet på brukeren det søkes etter er kjent, er det mulig å snevre inn søket ved å velge dette som kriterie for søket. Fornavn Dersom fornavnet på brukeren det søkes etter er kjent, er det mulig å snevre inn søket ved å velge dette som kriterie for søket. Kommune Standardvalg er egen kommune i dette feltet, men det er mulig å velge fra alle landets kommuner ved å hente ønsket kommune fra listen i nedtrekksmenyen. Bydel/Etat For Oslo er det mulig å snevre inn søket ved å velge en bestemt bydel som søkekriteriet. Rolle Dette kriteriet gir brukeren mulighet til kun å søke opp alle med en definert rolle. 87

88 7. NASJONALT INTRODUKSJONSREGISTER - DIVERSE 7.5 Hjelpesidene i Nasjonalt introduksjonsregister Lysbilde 44 Hver enkelt side og arkfane har sin egen hjelpeside. Denne finner du på menyen til venstre under hjelp. På hjelpesidene finner du informasjon og hjelp til registreringen som skal gjøres på valgte skjermbilde. Videre kan du øverst til venstre på hver hjelpeside finne link til e- posten til NIR administrasjonen. Denne e-posten kan du bruke til tips, ideer og feilmeldinger. Hjelp til selve registrering i NIR tar du opp med superbruker i din kommune som igjen tar dette opp med det regionale IMDi-kontor ved behov. Flere hjelpemidler i NIR E-læringsprogram er et interaktivt opplæringsprogram som gir innblikk i både oppbygningen og bruken av NIR. For å kjøre programmet må man installere Macromedia Shockwave-Player, versjon Programmet finner du under Nasjonalt introduksjonsregister på IMDi sine nettsider. Testbasen er en demoversjon av NIR som kan brukes til opplæring. Ved å logge deg på her kan du søke opp en fiktiv person og legge inn vedtak og timer med mer. Testbasen vaskes hver natt. Det betyr at den informasjonen som legges inn blir kontinuerlig slettet. Testbasen har følgende internettadresse: Logg deg på med brukernavn: BJO Passord: test1234 Duf-nummer til testperson: NIR brukes av forskjellige brukere. På IMDis nettsider finner du en veiledning for kommunale brukere. Det er en bruksanvisning for riktig bruk av NIR med fokus på roller og rettigheter. Dokumentet finner du under Nasjonalt introduksjonsregister på IMDi sine nettsider. 88

89 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN Hilsen Elizabeth & Inger Malene 89

90 Kilder Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Lovtolkninger og spørsmål til introduksjonsloven. [online]. Tilgjengelig fra: [Lastet ned 25. august 2006]. Demoutgave av Nasjonalt introduksjonsregister. [online]. Tilgjengelig fra: [Lastet ned 25. august 2006]. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Rundskriv 06/03 Integreringstilskudd for år-1 og år 2-5 i 2006 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Forslag til vedtaksmaler for introduksjonsordningen. [online]. Tilgjengelig fra: aspx [Lastet ned 25. august 2006]. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Forslag til vedtaksmaler for rett og plikt til norskopplæring og samfunnskunnskap. [online]. Tilgjengelig fra: aspx [Lastet ned 25. august 2006]. Kommunal- og arbeidsdepartementet, Stortingsmelding nr 17 ( ) Om innvandring og det flerkulturelle Norge, Oslo: Statens forvaltningstjeneste Kommunal- og regionaldepartementet, Stortingsmelding nr. 17 ( ) Asyl- og flyktningpolitikken i Norge, Oslo: Statens forvaltningstjeneste Kommunal- og regionaldepartementet, Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). (NOU 2001:20), Oslo: Statens forvaltningstjeneste Kommunal- og regionaldepartementet, Odeltingsproposisjon nr. 28 ( ) Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven), Oslo: Statens forvaltningstjeneste Kommunal- og regionaldepartementet, Odeltingsproposisjon nr. 50 ( ) Lov om endringer i introduksjonsloven mv., Oslo: Statens forvaltningstjeneste Kommunal- og regionaldepartementet, Rundskriv H/20-05 Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) Kommunal- og regionaldepartementet, Rundskriv H/21-05 Statsbudsjettet Kap 521 post 61 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Ny tilskuddsordning fra 1. september 2005 og overgangsordning Langsrud, Elizabeth. (2005) Kommentarer til introduksjonsloven. I Tjomsland, Steinar m.fl. (Red.), Norsk lovkommentar 2005(bokverk). (ss ). Oslo: Gyldendal Rettsdata Lovdata. [online]. Tilgjengelig fra: Nasjonalt introduksjonsregister. Hjelpesider. [online]. Tilgjengelig fra: Sosial- og helsedepartementet, Stortingsmelding nr. 50 ( ) Utjamningsmeldinga - Om fordeling av inntekt og levekår i Norge, Oslo: Statens forvaltningstjeneste 90