3) Vi vil fortsette å arbeide for bedre bærekraftskriterier. Etter en vurdering av kriteriene valgte regjeringen å øke omsettingspåbudet til 5%.

Transkript

1 HVA SIER PARTIENE? Bioenergistrategien regjeringen la fram i 2008 har en målsetning om 28 TWh bioenergi til energiformål innen Dagens nivå er ca. 17 TWh og det er dermed langt igjen. Det ble lovet effektive virkemidler for biodrivstoff og bruk av bioenergi. I dag rapporterer bransjen at virkemidlene ikke er tilstrekkelige for å nå målene. Bioenergi er en sentral del av et fremtidig fornybart energisystem hvor behovet for energifleksibilitet vil bli større. Bioenergi er også en viktig del av den grønne verdikjeden og er en del av verdiskapningen basert på biomasse. I dag er denne verdikjeden under kraftig press. Magasinet Bioenergi har stilt følgende spørsmål til partiene i anledning Stortingsvalget: 1. Bioenergi er en sentral del av et fremtidig fornybart energisystem hvor behovet for energifleksibilitet vil bli større. Bioenergi er også en viktig del av den grønne verdikjeden og er en del av verdiskapningen basert på biomasse. I dag er denne verdikjeden under kraftig press. Støtter dere Bioenergistrategiens målsetning om 28 TWh i 2020 og hvilke tiltak vil dere i så fall foreslå for at målsetningen nås? 2. Norge har et unikt ressursgrunnlag for bærekraftig produksjon av 2. generasjons biodrivstoff fra skogen. Avinor viser i dag interesse for å tilrettelegge for bruk av biodrivstoff i luftfarten. Skal dette være økonomisk gjennomførbart forutsetter det at dette skjer i et samspill med annen biodrivstoffproduksjon. Hva vil dere gjøre for å lage stabile rammebetingelser i framtiden for produsenter av 2.generasjons biodrivstoff? 3. I klimameldingen heter det at omsetningspåbudet for biodrivstoff skal økes til 5% når det foreligger tilfredsstillende bærekraftskriterier og deretter en videre økning mot 10% fram mot Hva vil dere gjøre for å bidra til at denne målsetningen oppnås? 4. Det gis vesentlig høyere tilskudd til ny fornybar kraftproduksjon som er innlemmet i sertifikatmarkedet enn til varmemarkedet. En måte å kompensere for dette på kan være å innføre en innmatingstariff til varmemarkedet. Dette er gjennomført med suksess i blant annet Tyskland. Er dette et forslag dere kan støtte? 5. I klimaforliket er det enighet om utfasing av bruk av fossil fyringsolje til oppvarming innen Hvilke tiltak vil dere foreslå for å sikre at denne utfasingen gjennomføres etter planen? Arbeiderpartiet 1) Regjeringens bioenergistrategi setter et mål på 14 TWh innen For å nå dette målet gir vi støtte gjennom Enova, Trebasert Innovasjonsprogram og bioenergiprogrammet. Bioenergiprogrammet har siden oppstarten gitt støtte til en produksjonskapasitet tilsvarende 208 GWh, og budsjettet er økt fra 22 millioner kroner i 2005 til 55 millioner i Enova har

2 i perioden 2001 til 2011 støttet prosjekter som til sammen gir 5,5 TWh levert varme fra bioenergi og avfall. Vi har også styrket forskningsinnsatsen på området blant annet gjennom opprettelsen av et Forskningssenter for miljøvennlig energiteknologi innen området bioenergi. 2) Vi vil fortsette forskningsinnsatsen på området. Gjennom tiltakspakkene for skogsindustrien har vi også støttet en slik utvikling. Vi vil fortsette økningen i omsettingskravet for biodrivstoff så framt bærekraftskriteriene er gode. 3) Vi vil fortsette å arbeide for bedre bærekraftskriterier. Etter en vurdering av kriteriene valgte regjeringen å øke omsettingspåbudet til 5%. 4) Vi vil legge til rette for utvikling av fjernvarme i Norge. Det gjøres gjennom planretningslinjer og reguleringen av fjernvarmesektoren. Regjeringen er i gang med en gjennomgang av reguleringen av fjernvarmebransjen. Vi ser ikke behovet i dag for en ny støtteordning for denne sektoren. 5) Enova har etablert nye varmeprogrammer som bidrar til konvertering av oljekjeler til fornybar energi. Allerede i klimameldingen, St.meld. nr. 34 (2006\2007) foreslo regjeringen å forby oljekjeler i nye bygg og å vurdere et forbud mot å erstatte gamle oljekjeler med ny i bestående bygg. I klimaforliket fra 2011 ble det vedtatt å forby bruk av fossil olje til grunnlast i bygninger. Fra 1. juli 2010 ble det innført krav om at 60 prosent av oppvarmingsbehovet i bygninger større enn 500 kvadratmeter skal baseres på andre energibærere enn elektrisitet og fossile brensler. Bestemmelsen ble gjennomført i Kommunal- og regionaldepartementets tekniske forskrift. En del av strategien var å styrke forskningen på området, blant annet er det opprettet et forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) innen feltet bioenergi. FrP 1) FrP vil stimulere til en mer fleksibel energiforsyning, hvor Norge blir mindre sårbar for variasjoner i nedbør og temperatur. Store norske skogsressurser tilsier at bioenergi bør være en viktig del av vår energiforsyning. FrP mener energipolitikken primært bør legge til grunn en teknologinøytral tilnærming, og er derfor skeptisk til å sette konkrete måltall for den enkelte energiteknologi. Vi vil gjennom generelle rammer som avskrivningsregler og infrastrukturutbygging stimulere utbygging av både fornybar kraft og varme. FrP vil samtidig stimulerer til god bruk av bioenergi i fjernvarmemarkedet, samt en bedre utvikling av nærvarmessektoren. 2) FrP vil stimulere til bruk av alternativt drivstoff, og mener regjeringens vingling i avgiftspolitikken har medført tillitsbrudd mellom myndigheter og investorer/grundere. FrP vil fortsette å jobbe for at miljøvennlig drivstoff har avgiftsfordeler i markedet, samt stimulere ytterligere til Forskning og utvikling gjennom ordninger som Grønt teknologifond og Forskningssentrene for miljøvennlig energiteknologi. 3) Fremskrittspartiet vil stimulere til økt bruk av sertifisert, bærekraftig biodrivstoff gjennom avgiftslette. Det er ikke et selvstendig mål om størst mulig biodrivstoffbruk uavhengig av

3 hvor drivstoffet kommer fra. Samtidig vil FrP bidra til å utvikle nye markeder for norsk tømmer. FrPs tilnærming her er langsiktig, hvor målet er forskning for utvikling av flytende drivstoff fra treforedlingsindustrien. Når slik produksjon foreligger på en kostnadseffektiv måte vil vi vurdere å støtte omsetningspåbud. 4) Fremskrittspartiet ønsker å likebehandle ulike teknologier i samme marked, slik at de beste prosjektene vinner frem. FrP er åpne for å diskutere ulike måter hvor varmemarkedet kan få sin form for stimulans tilsvarende det kraftsektoren har gjennom et grønt sertifikatmarked. Hvilken løsning man til slutt velger blir en pragmatisk sak. 5) Fremskrittspartiet er skeptisk til forbud mot oljefyring, fordi de representerte en del av helheten i vår energiinfrastruktur. CO2-messig er oljefyring mindre skadelig enn import av tysk kullkraft. FrPs løsning var å stimulere til bruk av biobasert fyringsolje. Nå som en utfasing er vedtatt, mener vi det viktig å sørge for gode støtteordninger til de som må skifte ut oljefyren. På et generelt nivå, er FrP tilhengere av å bruke gulrot fremfor pisk, for eksempel ønsker vi å gi skatteincentiver til ENØK-tiltak. Høyre 1) Høyre vil utarbeide en egen strategi for biodrivstoff og bioenergi som vil sikre et langt høyere nivå på bioenergi og biogass enn i dag. Viktige tiltak for å sikre økt bruk av bioenergi vil være avgiftsomlegging og støtte gjennom klimateknologifondet. 2) Høyre vil ha en forutsigbar omlegging av kjøretøy- og drivstoffavgiftene som gjør det mer lønnsomt å velge biodrivstoff, samt biler som kan bruke disse. Høyre gikk mot innføringen av veibruksavgift for biodiesel. Høyre vil dessuten trappe opp bevilgningene til miljøteknologifondet og legge til grunn samme avkastning som for Statens pensjonsfond utland. Det vil gjøre nesten dobbelt så store beløp tilgjengelig for støtte til klimavennlige teknologier, blant annet teknologi for 2. generasjons biodrivstoff, enn det regjeringen legger opp til. 3) Høyre vil støtte en overgang til en mer miljøvennlig bilpark og mer klimavennlige drivstoff gjennom en avgiftsomlegging som vil gjøre blant annet biodrivstoff relativt sett billigere enn fossile drivstoff gjennom økt vekt på CO 2 i avgiftsgrunnlaget. Høyre mener at det må bli mer lønnsomt å velge biler med lave eller ingen netto CO 2 -utslipp og klimanøytrale drivstoff. 4) Det er et forslag Høyre vil vurdere. 5) Høyre vil sikre utfasing av oljefyring fra alle offentlige bygg innen 2018 og forbud mot fyring med fossil olje fra 2020, øke mineraloljeavgiften og gi husholdningene gode støtteordninger for overgang til mer miljøvennlig oppvarming KrF 1) Ja. Se KrFs forslag til tiltak i svarene til spm 2-5.

4 2) KrF mener biodrivstoff er en veldig god løsning for å redusere klimagassutslippene fra mobile kilder, og da i særdeleshet fly, tungtrafikk og skipsfart. Så lenge biodrivstoff er dyrere å produsere enn fossile alternativer, er det behov for politiske reguleringer og insentiver for å introdusere biodrivstoff i markedet, i alle fall i en overgangsperiode. KrF vil øke omsetningspåbudet for biodrivstoff, videreføre avgiftsfritaket for alternative drivstoff frem til 2020, etablere gode støtteordninger for utvikling og produksjon av 2. generasjons biodrivstoff, gjennomgå bil og drivstoffavgiftene med formål å gjøre miljøvennlige løsninger mer lønnsomme, og stille strengere krav til valg av klimavennlige løsninger i offentlige virksomheter og offentlige anbud. 3) KrF er svært kritisk til regjeringens politikk for alternative drivstoff og biodrivstoff de siste åtte årene. Stadig endring av rammevilkår og mangel på forutsigbarhet har sparket beina under de fleste forsøk på å produsere biodrivstoff i Norge, og den varslede biogasstrategien ligger fortsatt på vent. Innføringen av halv veibruksavgift på biodrivstoff hadde fatale konsekvenser for flere produsenter. KrF har nylig fremmet forslag i Stortinget om å videreføre dagens unntak fra veibruksavgift for alternative drivstoff til 2020, å gjennomgå bil- og drivstoffavgiftene med formål å gjøre det mer lønnsomt å velge biler med lave utslipp eller som bruker alternative utslippsfrie eller utslippsnøytrale drivstoff, å innføre krav om at alle nye drosjer, ferger, rutebåter og dieseltog skal gå på utslippsfrie eller klimanøytrale drivstoff innen utgangen av 2022, og å innføre krav om at alle nye kommunale, fylkeskommunale og statlige kjøretøyer går på CO2-fritt eller CO2-nøytralt drivstoff innen utgangen av KrF mener omsetningspåbudet for biodrivstoff snarest bør økes til 5 prosent. 4) KrF har ikke tatt stilling til spørsmålet om innmatingstariff i varmemarkedet, men vi avviser ikke at det kan være et aktuelt virkemiddel. 5) KrF mener man må komme raskt i gang med tiltak dersom utfasingen skal gå etter planen. Enovas nye støtteordning til utskifting av oljekjel med et fornybart alternativ er en god start. I tillegg til dette må avgiften på fyringsolje økes gradvis i kommende statsbudsjetter. Miljøpartiet De Grønne 1) Vi ønsker å øke bruken av biomasse for energiformål vesentlig, samtidig som det er viktig for oss å se dette i sammenheng med karbonlagring i skogen, naturmangfold og matproduksjon. Vi trenger derfor å utrede potensialet bedre før vi kan komme med et konkret mål. Vi vil: - Utrede hvor mye trevirke fra ny hogst det er ønskelig å bruke til energiformål. - Etablere et eget program for økt produksjon og bruk av biogass og utnytting hogstavfall som energiressurs. - Øke produksjonen av biogass fra kilder som avfall, kloakk, husdyr- og fiskegjødsel vesentlig. - Støtte produksjon av biogass og utbygging av infrastruktur for levering av raffinert biogass til busstransport. - Forenkle prosedyrer for offentlig saksbehandling av etablering av små private anlegg for miljøvennlig energiproduksjon.

5 - Doble støtten til Forskningssentrene for miljøvennlig energiteknologi (FME), som også omfatter sentre som forsker på bioenergi. 2) Vi vil føre en næringspolitikk som aktivt fremmer de sektorene og teknologiene vi mener er gunstige for samfunnet, og fornybar energi kommer innunder disse. Da det så lang ikke finnes andre karbonnøytrale alternative drivstoff for flytrafikk enn biodrivstoff, er det naturlig for oss å fremme produksjonen av dette. 3) Vi vil øke etterspørselen etter biodrivstoff, gjennom å legge om til økt bruk av blant annet biogass i kollektivtransporten, og innføre en støtteordning for omlegging til mer miljøvennlige drivstoff i skip, ferger og fiskeflåten. Vi vil at staten skal bidra med den nødvendige støtten til ombygging og infrastruktur for å få dette til. Samtidig vil vi gjøre flere tiltak for å redusere lønnsomheten av fossile drivstoff. Vi vil blant annet prøve ut et system der prisen på fossile drivstoff økes, og inntektene fra dette fordeles jevnt til hele befolkningen, et såkalt fee and dividend-system. Dette vil øke prisen på fossile drivstoff, til fordel for alternativene strøm, hydrogen og biodrivstoff. 4) Dette er ikke tatt stilling til i vårt program, men er i god overensstemmelse med vår politikk. Det er derfor et interessant tiltak som vi ønsker å se nærmere på. 5) Vi ønsker en rekke tiltak for å redusere Norges klimagassutslipp, noe som blant annet innebærer å sørge for at fossil fyringsolje fases ut. Vi ønsker at energirådgivningstjenesten fra Enova skal være gratis og desentralisert, slik at alle kan få hjelp til å bytte til andre varmekilder. Senterpartiet 1) Den rødgrønne regjeringen har satt et mål på om 14 twh ny bioenergi innen Vi har brukt, og vil fortsatt bruke, et mangfold av virkemidler rettet mot hele verdikjeden for å realisere målet. Senterpartiet vil gi investeringsstøtte til varme- og bioenergi og fortsette utbyggingen av fjernvarme og gi støtte til flisproduksjon. 2) Senterpartiet har programfestet at vi vil sikre en storstilt satsing på bioenergi, annengenerasjons biodrivstoff og annen fornybar energi. Derfor ser vi på virkemidler som spenner fra investeringsstøtte i forbindelse med realisering av større produksjonsanlegg, for å få annengenerasjons biodrivstoff fra pilot til industri. Vi ser også innblandingspåbudet som en viktig virkemiddel, for å sikre et stabilt marked. 3) Vi er opptatt av å få et internasjonalt rammeverk som sikrer at biodrivstoffet som importeres og brukes i Norge, er etisk produsert, og gir reelle klimakutt. Derfor følger vi utviklingen av bærekraftskriteriene tett. Vi er opptatt av å få et rammeverk som ikke går på bekostning av matproduksjon, som ikke fortrenger sankere fra landet de har levd av, og som ikke går på bekostning av biodiversitet og regnskog. Dette er en forutsetning for å øke innblandingen. 4) Senterpartiet vil bruke et mangfold av virkemidler for å satse på bioenergi og annen fornybar energi. Ved valg av virkemiddel er det viktig at de skal være tilstrekkelige for å

6 utløse utbygging, ikke nødvendigvis at de er like uavhengig av energitype. Vi har valgt to ulike virkemiddelapparat for varme og fornybar elektrisitetsproduksjon. Det er ikke planer om innføre en ny ordning nå. 5) I klimameldingen varslet regjeringen at det skal innføres forbud med oljefyr innen Å gjøre forbudet godt kjent er et virkemiddel i seg selv, det gir alle som pusser opp eller investerer i nye energiløsninger muligheten til å velge å bytte ut oljefyren sin i tide. Samtidig har vi innført Enova-støtte for å bytte ut oljefyren med fornybar oppvarming. SV 1) Ja, SV vil øke fra dagens ca. 17 TWh til minst 28 TWh innen For å nå målet vil vi både skru opp avgiftene på all fossil energibruk stadig kraftigere. Vi må også innføre bedre støtteordninger til så vel næringsutvikling som eiere av boliger og bygg. Reguleringer som forbud mot fossil fyring fra 2020 og krav om lavutslippsbygg i 2015 og nær nullutslippsbygg i 2020 er også viktig for å nå målet. Målene må følges opp med gode forskrifter og konkrete planer som mobiliserer til innsats. 2) Vi vil ta flere politiske grep. Når det tas nye steg i den grønne omleggingen av drivstoffavgiftene, vil SV ha langsiktige fordeler for 2. generasjons biodrivstoff som tilfredsstiller bærekraftkriterier. Det statlige klima- og energifondet som nå trappes opp fra 35 til 50 mrd., kroner, skal også bidra til å bygge ut fullskala produksjonskjeder som bør ha stor betydning for produsenter av 2. generasjons drivstoff basert på vårt grønne gull skogressursene. 3) SV vil trappe opp til 5 pst når vi er trygge nok på bærekraftkriteriene. Og vi skal videre opp til 10 pst innen 2020, både gjennom å øke andelen til lavinnblanding og ta i bruk høyinnblandet drivstoff og biogass i stor skala. 4) SV har programfestet bedre støtteordninger for grønn varme, og om innmatingstariff er den beste veien til målet, så gjør vi det. 5) Vi vil gradvis øke CO2-avgiften på all fossil energibruk. ENOVA har nå lansert støtteordninger for utskifting av oljefyr. Muligens må den økes ytterligere for å fremme overgang til for eks. pelletsovn eller grønn fjernvarme. Samtidig må vi gjennom krav og insentiver sørge for at «alle blir med» i spleiselaget når infrastruktur for fjernvarme og lokale fleksible energisystemer bygges ut. Venstre 1) Ja, venstre støtter Bioenergistrategiens målsetning. For å nå disse målene vil Venstre vil utarbeide en nasjonal strategi for produksjon av biogass og øke innsatsen for å utvikle bioenergi basert på skogs- og landbruksavfall. Venstre vil øke investeringsstøtten til bygging av biogassanlegg, både industrielle anlegg og gårdsanlegg. Fra 2020 vil Venstre at alle nybygg for storfe og svinehold skal planlegges og bygges for biogassproduksjon og fra samme tid skal 30 % av husdyrgjødselen gå til biogassproduksjon. Venstre vil også gjeninnføre avgiftsfritaket for biodiesel.

7 2) Venstre vil øke bevilgningene til ny teknologi for å fremme 2. generasjons biodrivstoff blant annet gjennom å styrke Enovas støtteordninger for bioenergi og biogass og vil forenkle mulighetene for bygging av biovarmeanlegg som tilleggsnæring på landbrukseiendommer finansiert med egen tømmerkapital. 3) For å sikre stabile og langsiktige rammebetingelser for bioenergi vil Venstre øke omsetningspåbudet for biodrivstoff til 10 prosent innen 2020, og har fremmet forslag om dette på Stortinget. 4) Venstre har foreslått et særskilt program under Enova for å kompensere i denne forskjellsbehandlingen, og dette er derfor et forsalg som Venstre vil vurdere. 5) Venstre vil forby fossil oppvarming fra 2020 og utfase fossil oppvarming i offentlig bygg innen Venstre vil også øke avgiften på fyringsolje i påvente av forbudet.