Politisk måldokument for Studentorganisasjonen i Agder 2012/2013
|
|
- Oliver Kristiansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Politisk måldokument for Studentorganisasjonen i Agder 2012/2013 Le e ls e d Kvali Vel fer d tet Mi ljø
2 !" #" $" %" &" '" (" )" *"!+"!!"!#"!$"!%"!&"!'"!("!)"!*" #+" #!" ##" #$" #%" #&" #'" #(" #)" #*" $+" $!" $#" $$" $%" $&" $'" $(" $)" $*" %+" %!" %#" %$" INNHOLD POLITISKE PRIORITERINGER 2012/2013 S.4 STUDENTENE DEN VIKTIGSTE RESSURSEN S.5 A: ET GODT STUDIEMILJØ S.6 1 UNDERVISNINGEN S.6 A.1.1 FORELESNINGENE S.6 A.1.2 LÆRING ER SOSIALT S.6 A.1.3 VARIERT UNDERVISNING S.6 2 FORSKNING OG UNDERVISNING S.6 A.2.1 FORSKNING INN I UNDERVISNINGEN S.6 A.2.2 UNDERVISNING INN I FORSKNINGEN S.6 A.2.3 INTERAKTIVITET S.6 3 PENSUM S.7 A.3.1 STUDENTENS PENSUM S.7 4 PRAKSIS I UTDANNINGEN S.7 A.4.1 RELEVANT PRAKSIS PÅ ALLE STUDIER S.7 5 STUDENTUTVIKLING S.7 A.5.1 SPISSKOMPETANSE OG TALENTUTVIKLING S.7 A.5.2 GRUPPER S.8 6 TILGANG PÅ CAMPUS S.8 A TIMERS SONE S.8 A.6.2 ÅPNINGSTIDER S.8 7 UNDERVISNINGSROM OG GRUPPEROM S.8 A.7.1 UNDERVISNINGSROM S.8 A.7.2 GRUPPEROM S.8 A.7.3 STUDENTENE HAR FØRSTERETTEN S.9 8 TILRETTELEGGING AV CAMPUS S.9 A.8.1 TILSTREKKELIG MED ROM S.9 A.8.2 STØYFRIE SONER S.9 A.8.3 BOOKING S.9 9 OPPTAK S.9 A.9.1 KVALITET FREMFOR KVANTITET S.9 A.9.2 TRES OG Y-VEIEN S.9 B: LEDELSE, ADMINISTRASJON OG SAMHANDLING S.11 1 LEDELSE S.11 Politisk måldokument 2012/2013 Side 1 av 18
3 %%" %&" %'" %(" %)" %*" &+" &!" &#" &$" &%" &&" &'" &(" &)" &*" '+" '!" '#" '$" '%" '&" ''" '(" ')" '*" (+" (!" (#" ($" (%" (&" ('" ((" ()" (*" )+" )!" )#" )$" )%" )&" )'" )(" ))" )*" B.1.1 MER SYNLIG LEDELSE S.11 2 TILRETTELEGGING AV CAMPUS S.11 B.2.1 UIA SOM EN DEL AV DET OFFENTLIGE ROM S.11 B.2.2 FREMKOMMELIGHET S.11 3 UNDERVISNINGEN S.11 B.3.1 UNDERVISNING PÅ FREMMEDSPRÅK S.11 B.3.2 DIGITALISERING S.11 4 OBLIGATORISK UNDERVISNING S.12 B.4.1 OBLIGATORISK UNDERVISNING UTENFOR CAMPUS S.12 B.4.2 OBLIGATORISK INNLEVERING S.12 5 EKSAMEN S.12 B.5.1 EKSAMENSFORM S.12 B.5.2 VURDERINGSFORM/KARAKTERSETTING S.12 6 STUDIEPOENG S.12 B.6.1 FAGLIG INNHOLD/BELASTNING I STUDIEPOENG S.12 7 DEN VIKTIGSTE RESSURS S.13 B.7.1 STUDENTENE DEN VIKTIGSTE RESSURS S.13 C: EN GOD STUDENTVELFERD S.14 1 KULTURELLE, SPORTSLIGE OG SOSIALE AKTIVITETER S.14 C.1.1 TILRETTELEGGING S.14 C.1.2 OPPBEVARINGSSKAP S.14 2 FASILITETER PÅ CAMPUS S.14 C.2.1 GARDEROBE, DUSJ OG STELLEROM S.14 3 PRISER S.14 C.3.1 PRISER I KANTINE, BOKHANDEL, PÅ KOPIKORT ETC. S.14 C.3.2 SØRBOK S.14 4 KOLLEKTIVTILBUD S.15 C.4.1 BUSSKORT S.15 C.4.2 Opplysning s.15 5 STUDENTER MED BARN S.15 C.5.1 GJENNOMFØRELSE AV UTDANNELSEN S.15 C.5.2 STELLEROM S.15 C.5.3 ÅPNINGSTIDER I HOKUS POKUS BARNEHAGE S.15 6 AKADEMISK KALENDER S.15 C.6.1 UNDERVISNINGSFRI ONSDAGER KL S.15 Politisk måldokument 2012/2013 Side 2 av 18
4 *+" *!" *#" *$" *%" *&" *'" *(" *)" **"!++"!+!"!+#"!+$"!+%"!+&"!+'"!+("!+)"!+*"!!+"!!!"!!#" D: EN SOLID KVALITETSSIKRING S.16 1 EVALUERINGER S.16 D.1.1 HANDLINGSPLANER S.16 D.1.2 KONTINUERLIG FORBEDRING S.16 D.1.3 KVALITETSINDIKATORER S.16 2 UNIVERSITETETS RÅD, STYRER OG UTVALG S.16 D.2.1 STUDENTREPRESENTASJON S.16 3 KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET S.16 D.3.1 STUDENTMEDVIRKNING S.16 D.3.2 OPPFØLGING AV KVALITETSSIKRING AV TEORIEMNER OG PRAKSIS S.17 4 TIDSFRISTER S.17 D.4.1 OVERHOLDELSE AV TIDSFRISTER S.17 5 EKSAMEN S.17 D.5.1 FEIL VED EKSAMEN S.17 D.5.2 KVALITET S.17 6 KLAGER S.17 D.6.1 KLAGEHÅNDTERING S.17 "!!$" Politisk måldokument 2012/2013 Side 3 av 18
5 !!%"!!&"!!'"!!("!!)"!!*"!#+"!#!"!##"!#$"!#%"!#&"!#'"!#("!#)"!#*"!$+"!$!"!$#"!$$"!$%"!$&"!$'"!$("!$)"!$*"!%+"!%!"!%#"!%$"!%%"!%&"!%'"!%("!%)"!%*"!&+"!&!"!&#" Politiske prioriteringer 2012/2013 Faglig og pedagogisk kompetanse Det oppleves av en stor andel studenter at spriket mellom forventet kvalitet og opplevd kvalitet i undervisningssammenheng er stort. Det er for lavt pedagogisk nivå på vesentlige deler av undervisningen, det er mangel på relevant forskning i undervisningssammenheng, og det er for lite fokus på tverrfaglige prosjekter. Det skal foregå kontinuerlig forbedring i forhold til undervisningskvalitet, og det forventes at forelesere har god formidlingsevne og bidrar aktivt til et godt læringsmiljø. For å oppnå dette er det viktig med evaluering av emner og program som fører til kvantifiserbare handlingsplaner der pedagogisk utvikling inngår. Studentene mener at: relevant forskning skal inngå i undervisning på alle nivåer alle studieretninger skal være involvert i tverrfaglige prosjekter alle emner og program skal ha utarbeidet en pedagogisk handlingsplan i samarbeid med studentene Studenttall Universitetet i Agder har et stadig økende studenttall. Situasjonen i dag oppleves som at studenttallet er for høyt i forhold til universitetets fysiske utforming. Overfylte forelesningssaler, mangel på grupperom og dårlig plass i lesesaler er blitt dagligdags for studentene. Det antall studenter universitetet hvert år tar inn må ses i sammenheng med den kapasiteten og de ressursene universitetet har. Fokuset må være å tiltrekke seg flest mulig søkere, men ikke nødvendigvis flest mulig nye studenter. Mangel på grupperom i kombinasjon med alt for dårlige åpningstider utgjør et stort problem for studentene. Antallet grupperom som tilbys må opp, og åpningstidene må utvides. Et tilstrekkelig 24-timers tilbud forventes på et moderne universitet som Universitetet i Agder. I tillegg må de generelle åpningstidene utvides slik at studentene får tilgang til universitetets ressurser etter det til enhver tid gjeldende behov. Det forventes god og tilstrekkelig tilgang til alle universitetets ressurser for alle studenter. Obligatorisk undervisning I dag foregår en stor del av den obligatoriske undervisningen ved universitetet utenfor campus. Dette kan for eksempel være i forbindelse med praksis, studieturer eller prosjekter. Dessverre fører dette til en rekke problemer for studentene, både når det kommer til økonomiske og praktiske aspekter. Skal hele eller deler av den obligatoriske undervisningen foregå utenfor campus er det helt nødvendig at planleggingen av denne skjer i samarbeid med studentene. Obligatorisk undervisning skal på ingen måte føre til ekstraordinære utgifter for studentene. Gratisprinsippet må anses som er minimumskrav. Politisk måldokument 2012/2013 Side 4 av 18
6 !&$"!&%"!&&"!&'"!&("!&)"!&*"!'+"!'!"!'#"!'$" Studentene den viktigste ressursen Universitetet i Agder rekrutterer studenter med stor bredde i forhold til bakgrunn, kompetanse og ambisjonsnivå. Denne studentmassen er Universitetet i Agders viktigste ressurs, og skal representeres i alle råd, styrer og utvalg der studentenes interesser blir berørt. Ved utarbeidelse og implementering av planer, og ved valg og avgjørelser, skal det legges betydelig vekt på det som medfører positive endringer for studentene. Med dette mener vi at:!'%"!'&" Politisk måldokument 2012/2013 Side 5 av 18
7 !''"!'("!')"!'*"!(+"!(!"!(#"!($"!(%"!(&"!('"!(("!()"!(*"!)+"!)!"!)#"!)$"!)%"!)&"!)'"!)("!))"!)*"!*+"!*!"!*#"!*$"!*%"!*&"!*'"!*("!*)"!**" #++" #+!" #+#" #+$" #+%" #+&" #+'" #+(" #+)" A: Et godt studiemiljø 1 Undervisningen A.1.1 Forelesningene Forelesningene er en av de viktigste undervisningsressursene en student har. Forelesningene må være en arena der studentene kan tilegne seg kunnskap som går utover det studenten kan lese seg til gjennom pensumstoffet. Ingenting kan erstatte den personlige kontakten mellom foreleser og student. A.1.2 Læring er sosialt Læring er en sosial affære og det er viktig at dette er noe det legges opp til ved alle aspekter av utdanningen. Det må fra universitetets side legges opp til at studentene har et personlig oppmøte i forelesninger, og stimuleres til faglig samarbeid studenter imellom. Dette gjelder også i stor grad på tvers av studieretningene. A.1.3 Variert undervisning Det må legges opp til en variert og god undervisning på alle plan. Økt bruk av forskningslaboratorier, prosjekter og forskning i undervisningen er en selvfølge på et universitet. Det skal oppfordres til økt forskningsbasert studentarbeid. 2 Forskning og undervisning A.2.1 Forskning inn i undervisningen Tidsaktuell forskning må i større grad inn i den daglige undervisningen. For at studentene skal sikres den mest aktuelle opplæringen er det en nødvendighet at ny og relevant forskning, gjerne gjort på universitetet, på en god og hensiktsmessig måte implementeres i undervisningen. Det er likevel viktig å påpeke, at forskning må inngå i opplæringen, ikke utelukkende for forskningens skyld, men for å supplere den eksisterende undervisningen, og gi den et preg av forskningsmiljøet på universitetet. A.2.2 Undervisning inn i forskningen På samme måte forventes det at undervisningen som gjennomføres på universitetet aktivt tas med i den aktuelle forskningen som til enhver tid drives av universitetets forskningspersonell. Universitetet i Agder skal ikke være en institusjon som driver med undervisning og forskning, men forskningsbasert undervisning og undervisningsbasert forskning. A.2.3 Interaktivitet All aktivitet på universitetet skal være et samarbeid mellom studenter, forelesere og forskningspersonell. Det er viktig at de ulike gruppene representeres i hverandres fora, og aktivt er med på å forme hverandres hverdag. Opplæring og forskning er ikke Politisk måldokument 2012/2013 Side 6 av 18
8 #+*" #!+" #!!" #!#" #!$" #!%" #!&" #!'" #!(" #!)" #!*" ##+" ##!" ###" ##$" ##%" ##&" ##'" ##(" ##)" ##*" #$+" #$!" #$#" #$$" #$%" #$&" #$'" #$(" #$)" #$*" #%+" #%!" #%#" #%$" #%%" #%&" #%'" #%(" #%)" #%*" #&+" #&!" #&#" to separate områder, og skal i sin helhet foregå som en interaktivitet mellom studenter og forelesere/forskere. Disse områdene må i større grad enn i dag være influert av hverandre. 3 Pensum A.3.1 Studentens pensum En av de viktigste kildene studentene har til utfyllende kunnskap om det aktuelle studiet er det tilbudet av pensum som tilbys studenten. Det må settes i gang tiltak som sikrer at det pensum som presenteres for studenten er både godt og tidsaktuelt. Med godt menes det at det undervisningsmateriell som skal kunne regnes som pensum på en god måte må kunne introdusere studenten for aktuell forskning og kunnskap innenfor emnet. Pensumet må være akseptert av både bransjen og fagmiljøene som aktuelle og nyttige for faget. Med tidsaktuelt menes det at pensum skal være oppdatert med den til enhver tid nyeste forskningen, og skal på en ikke unødvendig komplisert måte gi studenten kompetanse som er tilstrekkelig for at den uteksaminerte kandidaten har grunnlag for å bli ettertraktet i det aktuelle arbeidsmarkedet. 4 Praksis i utdanningen A.4.1 Relevant praksis på alle studier Ansatte og studenter ved Universitetet i Agder skal bidra til innovasjon i privat og offentlig sektor, og relevant samarbeid og nettverksbygging mellom universitet og arbeidsliv. Bruk av praksis for studenter på bachelor-, master- og ph.d. nivå innenfor alle fagområder er viktig for at UiAs forsknings- utviklingsarbeid skal komme til anvendelse for samfunnet. For studenter vil praksis i bedrift eller organisasjon gi viktig forståelse og kunnskap om hvordan systemer og funksjoner fungerer i arbeidslivet. En praksisordning som representerer bredden i bransjen er nyttig for studenter, universitet og arbeidsliv. Praksis gir også kunnskap om bransjens og samfunnets behov i forhold til forskningsog utviklingsprosjekter ved Universitetet i Agder. 5 Studentutvikling A.5.1 Spisskompetanse og talentutvikling På et universitet som Universitetet i Agder må det kunne legges til rette for utvikling av spisskompetanse og talentutvikling. Ekstraordinære innsatser må oppfordres, og gode resultater må belønnes. Det må aktivt legges til rette for at studenter skal kunne dyrke sin kompetanse og universitetet skal så langt det lar seg gjøre bidra til at denne kompetansen kan utvikles til sitt fulle. Politisk måldokument 2012/2013 Side 7 av 18
9 #&$" #&%" #&&" #&'" #&(" #&)" #&*" #'+" #'!" #'#" #'$" #'%" #'&" #''" #'(" #')" #'*" #(+" #(!" #(#" #($" #(%" #(&" #('" #((" #()" #(*" #)+" #)!" #)#" #)$" #)%" #)&" #)'" #)(" #))" #)*" #*+" #*!" #*#" #*$" #*%" #*&" #*'" #*(" A.5.2 Grupper Det må nedsettes grupper som skal ha til hensikt å dyrke spisskompetanser og utvikle talenter på tvers av fagmiljøene. Slike grupper skal kunne være et eksempel på at det nytter å engasjere seg for og med sin kunnskap, samtidig som de skal kunne være en reklame for universitetet utad. Dette kan ses i sammenheng med universitetets satsning på å tilegne seg et senter for fremragende utdanning. Slike grupper vil være en naturlig del av universitetets satsning på forskning, og skal fullfinansieres av universitetet. 6 Tilgang på campus A timers sone Studentene må sikres tilstrekkelig tilgang til bygningene på campus. Dagens åpningstider er ikke holdbare for å kunne utvikle landets beste studenter. Derfor må bygningene på campus åpnes slik at studentene har tilgang 24 timer i døgnet, også i helgene. I første omgang må det sikres nok plass til at studentene får tilgang på den plassen de trenger for å komme seg gjennom studiene på en god og effektiv måte, med et mål om at hele campus med tiden kan bli et 24-timers område for studentene. Det må settes i gang tiltak som åpner for at studentene kan benytte seg av fasilitetene på campus 24 timer i døgnet. A.6.2 Åpningstider Ikke alle studenter har gode nok studiemuligheter hjemme, og en lang åpningstid er derfor et viktig element for å sikre studentene en god opplæring. Mange faktorer er med på å påvirke hvilken tid av døgnet som er mest egnet for den enkelte student å jobbe med studier. Alle universitetets fasiliteter må være åpne til 23 på normale hverdager. Det må også, så langt det lar seg gjøre, sikres tilgang til disse fasilitetene også lørdager og søndager. Dette er spesielt viktig i forbindelse med eksamensavviklingene. 7 Undervisningsrom og grupperom A.7.1 Undervisningsrom Alle registrerte studenter skal sikres en reell rett på den undervisningen de har krav på. Undervisningsrommene må være utstyrt med nok plasser til det til enhver tid registrerte studenttallet i emnet. Fjernundervisning, som for eksempel undervisning på nett er ikke et tilstrekkelig alternativ. A.7.2 Grupperom Et tilstrekkelig antall grupperom er en selvfølge for ethvert universitet. Studenter skal ikke være tvunget til å møte opp på campus før normal arbeidstid for å kunne sikre seg et grupperom. Det er viktig at tilgang på grupperom og andre fellesarealer ses i sammenheng med studenttallet som tas inn hvert semester. Politisk måldokument 2012/2013 Side 8 av 18
10 #*)" #**" $++" $+!" $+#" $+$" $+%" $+&" $+'" $+(" $+)" $+*" $!+" $!!" $!#" $!$" $!%" $!&" $!'" $!(" $!)" $!*" $#+" $#!" $##" $#$" $#%" $#&" $#'" $#(" $#)" $#*" $$+" $$!" $$#" $$$" $$%" $$&" $$'" $$(" $$)" $$*" $%+" $%!" $%#" A.7.3 Studentene har førsteretten Mange av forelesningene på UiA er i dag åpne, og dette er svært positivt for studiemiljøet på universitetet. Likevel må det sikres at dette tilbudet ikke går utover de studentene som er oppmeldt i det aktuelle faget. De registrerte studentene skal alltid ha førsteretten på plassene i både forelesningssaler og i grupperommene. 8 Tilrettelegging av campus A.8.1 Tilstrekkelig med rom Universitetet består av mange ulike studenter, og alle har ulike forutsetninger for å komme seg gjennom sin utdannelse på en best mulig måte. Fra universitetets side må det sikres at det finnes tilstrekkelig med undervisningsrom, grupperom og andre fellesarealer. A.8.2 Støyfrie soner De fleste studenter opplever enkelte tider som mer hektiske enn andre. Det må derfor sikres en rekke støyfrie soner for studenter som ønsker dette. Kun når alt det fysiske og materielle er lagt på plass for den enkelte student kan man forvente at studenten skal kunne utnytte sitt potensiale til det ytterste. A.8.3 Booking Administrering av undervisningsrom, grupperom og fellesarealer må være strukturert og oversiktlig, og informasjonen tydelig og lett tilgjengelig. Dette kan ordnes med digitale skjermer ved hvert av rommene, som også kan brukes til undervisning og gruppearbeid. 9 Opptak A.9.1 Kvalitet fremfor kvantitet Ved universitetets opptaksordninger må det legges vekt på å sikre seg de potensielt beste studentene. Et overdrevent høyt studenttall er ikke den riktige satsningen for å sikre seg et godt studiemiljø og et godt fotfeste i utdanningssektoren. Det må tvert imot legges et fokus på å sikre seg de studentene som har et unikt ønske om å gjøre det sterkt i faget og sikre seg en god spisskompetanse. Dette kan for eksempel gjøres ved å informere norske elever bedre om universitetets særegenheter og økt bruk av inntakformer som for eksempel y-veien. Det skal fokuseres på kvalitet fremfor kvantitet. Det studenttallet som vært år tas inn må i stor grad ses i sammenheng med de ressurser universitetet har til å ta inn fler studenter. Skal studenttallet opp må også tilgangen på rom, forelesere og andre ressurser økes. A.9.2 TRES og Y-veien Enkelte av utdanningene ved universitetet i Agder tar i dag imot søkere gjennom Y- veien og TRES-ordningen. Dette bidrar til å sikre universitetet flere studenter med interesse for faget og bidrar samtidig til et variert og stimulerende fagmiljø. Politisk måldokument 2012/2013 Side 9 av 18
11 $%$" $%%" $%&" $%'" $%(" Opptak gjennom Y-veien eller TRES-ordningen er svært positivt, og må implementeres i flere av universitetets mange utdanninger. Politisk måldokument 2012/2013 Side 10 av 18
12 $%)" $%*" $&+" $&!" $&#" $&$" $&%" $&&" $&'" $&(" $&)" $&*" $'+" $'!" $'#" $'$" $'%" $'&" $''" $'(" $')" $'*" $(+" $(!" $(#" $($" $(%" $(&" $('" $((" $()" $(*" $)+" $)!" $)#" $)$" $)%" $)&" $)'" B: Ledelse, administrasjon og samhandling " 1 Ledelse B.1.1 Mer synlig ledelse Ledelsen ved Universitetet i Agder skal være synlig, og holde god kontakt med studentene. Representanter fra ledelsen skal være til stede på Studentparlamentsmøter jevnlig. Studentene forventer en ledelse ved universitetet som engasjerer seg i studentenes situasjon og hverdag, og som aktivt bidrar til studentenes og de ansattes oppslutning om råd, styrer og utvalg. 2 Tilrettelegging av campus B.2.1 UiA som en del av det offentlige rom Campus skal tilrettelegges for alle brukere. Dette inkluderer blant annet studerende foreldre, utvekslingsstudenter, studenter med syns-, hørsels- og bevegelseshemninger, eller med astma og allergi. Forelesningssaler, undervisningsrom, grupperom og bibliotek skal anses som offentlige rom, der gjeldende lover, forskrifter og anbefalinger skal tas hensyn til. B.2.2 Fremkommelighet Brøyting, strøing etc. må få stor prioritet så lenge behovet er der. Studentene og de ansatte skal ha en sikker hverdag på Universitetet i Agder, og om noe dramatisk skulle skje må også de som skal komme oss til unnsetning kunne klare det uten risiko for egen helse. 3 Undervisningen B.3.1 Undervisning på fremmedspråk Emner tilpasset internasjonale studenter skal gjennomføres, og ha relevant pensumlitteratur, på engelsk. Universitetet skal styrke tilbudet av emner som er tilpasset internasjonale studenter. Studiemiljøet berikes av studenter med internasjonale erfaringer og kulturer B.3.2 Digitalisering Digitalisering skal gjøres for å styrke faglig kvalitet og brukervennlighet der det er nyttig og fornuftig. Akademisk formidling skal være en grunnpilar ved undervisningen på Universitetet i Agder, og relevant digitalisering styrker det faglige nivået. Undervisningsmateriellet skal være lett tilgjengelig for studentene. Politisk måldokument 2012/2013 Side 11 av 18
13 $)(" $))" $)*" $*+" $*!" $*#" $*$" $*%" $*&" $*'" $*(" $*)" $**" %++" %+!" %+#" %+$" %+%" %+&" %+'" %+(" %+)" %+*" %!+" %!!" %!#" %!$" %!%" %!&" %!'" %!(" %!)" %!*" %#+" %#!" %##" %#$" %#%" %#&" Det er viktig med formidling i flere former, og «streaming», lydbøker, videoforelesninger, «podcast» og gjesteforelesere er gode supplement til tradisjonelle undervisninger. Universitetet i Agder skal være et foregangsuniversitet på digitalisering. 4 Obligatorisk undervisning B.4.1 Obligatorisk undervisning utenfor campus Obligatorisk undervisning utenfor campus skal ikke medføre ytterligere utgifter for studentene. Dette inkluderer, men er ikke begrenset til, laboratoriebesøk, praksis, prosjekter og studieturer. Med ytterligere utgifter menes utgifter som kommer i tillegg til de utgiftene studentene ville hatt om den obligatoriske undervisningen hadde foregått utelukkende på det campus der hoveddelen av utdanningen foregår. B.4.2 Obligatorisk innlevering Omfanget av de obligatoriske innleveringene må ses i sammenheng med antall studiepoeng emnet gir, og hvilket formål innleveringen har. Det må så langt det lar seg gjøre være opp til den enkelte student å avgjøre om oppgaven skal leveres individuelt eller i gruppe. Universitetet skal aktivt legge til rette for at gjennomføringen av de obligatoriske innleveringene skal bli så enkel som mulig. 5 Eksamen B.5.1 Eksamensform Digital eksamen skal være en prioritet ved Universitetet i Agder, og implementeres det dette er nyttig og relevant. Dette vil inkludere mange som har utfordringer med den eksamensformen vi har i dag, og bidra til å sette universitetet i førersetet for fremtidsrettet bruk av moderne teknologi. Digital eksamen skal være et alternativ til tradisjonell eksamen, og ikke medføre ekstrakostnader for studentene. B.5.2 Vurderingsform/Karaktersetting Vurdering og karaktersetting skal gjenspeile studentens kunnskaper, erfaring og refleksjoner i forhold til pensum, og ikke i forhold til nivået på det aktuelle kullet. 6 Studiepoeng B.6.1 Faglig innhold/belastning i studiepoeng Arbeidsmengden i de enkelte emner, og i hvert semester i studieprogrammet, skal Politisk måldokument 2012/2013 Side 12 av 18
14 %#'" %#(" %#)" %#*" %$+" %$!" %$#" %$$" %$%" %$&" vurderes i forhold til emne- og programevalueringer. Studentene skal informeres om forventet arbeidsbelastning fra den enkelte foreleser eller emneansvarlig. 7 Den viktigste ressurs B.7.1 Studentene Den viktigste ressurs Ledelse, administrasjon og ansatte ved Universitetet i Agder skal anerkjenne studentene som universitetets viktigste ressurs. Samarbeidet mellom studenter, lærere og forskere skal være mellom likeverdige bidragsytere, og skal gjennomføres med gjensidig respekt for hverandres kompetanse. %$'" %$(" Politisk måldokument 2012/2013 Side 13 av 18
15 %$)" C: En god studentvelferd %$*" %%+" %%!" %%#" %%$" %%%" %%&" %%'" %%(" %%)" %%*" %&+" %&!" %&#" %&$" %&%" %&&" %&'" %&(" %&)" %&*" %'+" %'!" %'#" %'$" %'%" %'&" %''" %'(" %')" %'*" %(+" %(!" %(#" %($" %(%" %(&" %('" %((" 1 Kulturelle, sportslige og sosiale aktiviteter C.1.1 Tilrettelegging Studietiden er mer enn forelesninger og lange økter på lesesalen. Det er også en tid for å knytte kontakter, bli kjent med seg selv og for å prøve ut nye aktiviteter. Dette krever egnede arenaer, og for lette prosessen det er å planlegge/gjennomføre kulturelle, sportslige og sosiale aktiviteter knyttet til campus, må det legges til rette for nettopp disse typer arrangementer. C.1.2 Oppbevaringsskap Som en del av tilrettelegningen for kulturelle, sportslige og sosiale aktiviteter må det gjøres tilgjengelig oppbevaringsplass til de studentaktiviteter som har behov for dette. 2 Fasiliteter på campus C.2.1 Garderobe, dusj og stellerom Det må gjøres tilgjengelig tilstrekkelige garderober med dusjer på kampus for studenter som velger å sykle til universitetet. Med tanke på universitetets begrensede parkeringstilbud burde dette oppmuntres til og det er derfor nødvendig med garderober og dusjer som tillater studenter å komme til forelesning uten å måtte bekymre seg for ubehag som følge av fysisk aktivitet. 3 Priser C.3.1 Priser i kantine, bokhandel, på kopikort etc. Prisene som tilbys på campus er for høye. Spesielt prisene på Sørbok er langt høyere enn hva som burde kunne forventes av en bokhandel drevet av studentsamskipnaden, men også prisene i kantinen og prisene på kopikort er for høye. Studenter lever på stramme budsjetter og prisene som tilbys på campus på derfor gjenspeile dette. C.3.2 Sørbok Sørbok er i dag ikke i stand til å konkurrere med andre aktører på pris når det kommer til bøker og utstyr. Dette må kompenseres for ved andre, mer unike, tilbud for studentene ved Universitetet i Agder. Sørbok skal derfor tilby rimelige laptoper med skreddersydde programvareløsninger for studenter, samt god oppfølging og tekninsk hjelp i samarbeid med IT-hjelp. Politisk måldokument 2012/2013 Side 14 av 18
16 %()" %(*" %)+" %)!" %)#" %)$" %)%" %)&" %)'" %)(" %))" %)*" %*+" %*!" %*#" %*$" %*%" %*&" %*'" %*(" %*)" %**" &++" &+!" &+#" &+$" &+%" &+&" &+'" &+(" &+)" &+*" &!+" &!!" &!#" &!$" &!%" &!&" &!'" &!(" &!)" &!*" &#+" &#!" 4 Kollektivtilbud C.4.1 Busskort Prisene på busskort for studenter i Agder er blant de høyeste i landet. Det må tilbys rimeligere studentkort for alle studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. En stor del av studentene ved Universitetet er avhengig av busskort for å komme seg til å fra campus og/eller praksis. Det er ikke holdbart at en så stor del av beløpet fra Lånekassen skal gå direkte i kostnader til kollektivtransport. C.4.2 Opplysning Det oppleves i dag at informasjonen rundt tilbudet av studentkort for studenter over 3o år er alt for dårlig. Dette medfører at en stor del av studentene over 30 år bruker unødvendig mye penger på buss. Det må settes i gang tiltak som styrker informasjonen om dette tilbudet, og alternativet må likestilles med de andre typene busskort som tilbys. 5 Studenter med barn C.5.1 Gjennomførelse av utdannelsen Studenter med små barn skal ikke oppleve det som unødvendig vanskeligere å gjennomføre utdannelsen sin enn studenter uten barn. Dette krever noe tilpasning fra universitetets side. C.5.2 Stellerom Det må gjøres tilgjengelig skikkelige stellerom på kampus. Dette er ikke bare for å gjøre livet lettere for de studenter dette gjelder, men også av hygieniske årsaker for barna. C.5.3 Åpningstider i Hokus Pokus barnehage Åpningstidene i Hokus Pokus barnehage må tilpasses generelle undervisningstimer, slik at studenter med barn i barnehagen ikke må gå tidlig fra forelesning for å rekke å hente dem. 6 Akademisk kalender C.6.1 Undervisningsfri onsdager kl Studentene har behov for et fast tidsrom der møter i studentorganisasjoner, - aktiviteter, og - foreninger kan avholdes. Onsdager kl til skal holdes undervisningsfritt for dette formålet. Det forventes at Universitetet respekterer studentenes behov for en fast tid til møtevirksomhet. Politisk måldokument 2012/2013 Side 15 av 18
17 &##" D: En solid kvalitetssikring &#$" &#%" &#&" &#'" &#(" &#)" &#*" &$+" &$!" &$#" &$$" &$%" &$&" &$'" &$(" &$)" &$*" &%+" &%!" &%#" &%$" &%%" &%&" &%'" &%(" &%)" &%*" &&+" &&!" &&#" &&$" &&%" &&&" &&'" &&(" &&)" &&*" 1 Evalueringer D.1.1 Handlingsplaner Det skal utarbeides en handlingsplan på bakgrunn av innholdet i studentevalueringene og emnerapportene, og denne skal gjøres tilgjengelig i Fronter. Denne handlingsplanen skal følges tett opp av studenttillitsvalgte sammen med faglærer og instituttleder, for eksempel i samtale ved midtveis- og sluttevalueringer. D.1.2 Kontinuerlig forbedring Kvalitetssikringssystemet skal legge til rette for klare mål og metode i arbeid med forbedringer. Det er ofte lav interesse blant faglærere og studiekoordinatorer for håndtering av evalueringer, og kvalitetssikringssystemet skal sikre et minimumsnivå av oppfølging, og konsekvenser dersom uttrykt forbedringsområder ikke blir gjenstand for handling. Basert på for eksempel handlingsplaner som følger evalueringene skal det føres tilsyn med en kontinuerlig forbedring. D.1.3 Kvalitetsindikatorer Blant virkemidler som overfører erfaringer, og i å skape klarhet med henhold til ansvar, prioriteringer og bruk av ressurser, vil kvalitetsindikatorer kunne bidra til en klar, felles forståelse av hva man ønsker å oppnå med systemet, og eventuelle konsekvenser dersom arbeidet med kvalitetssikring ikke følges opp. Studentene vil være med på å utforme slike kvalitetsindikatorer. 2 Universitetets råd, styrer og utvalg D.2.1 Studentrepresentasjon Studentene skal være representert i de råd og organ som utarbeider, utformer og evaluerer det som angår kvaliteten på de tjenester og produkt som påvirker studentene, slik som handlingsplaner, kvalitetsindikatorer, og mål og metode med evaluering av studier og annet kvalitetssikringsarbeid. 3 Kvalitetssikringssystemet D.3.1 Studentmedvirkning Studentene bør ha en sentral og betydningsfull rolle i kvalitetssikringssystemet. Dette kan bidra til å styrke studentenes engasjement som til tider er svakt. Oppfatningen blant mange studenter er at evalueringene resulterer i rapporter, menn ikke nødvendigvis planer for endring. Samarbeid i utforming av og oppfølging av Politisk måldokument 2012/2013 Side 16 av 18
18 &'+" &'!" &'#" &'$" &'%" &'&" &''" &'(" &')" &'*" &(+" &(!" &(#" &($" &(%" &(&" &('" &((" &()" &(*" &)+" &)!" &)#" &)$" &)%" &)&" &)'" &)(" &))" &)*" &*+" &*!" &*#" &*$" &*%" &*&" &*'" &*(" evalueringer, for eksempel gjennom en handlingsplan, vil kunne legge til rette for dette. D.3.2 Oppfølging av kvalitetssikring av teoriemner og praksis Fakultetet/Avdelingen har ansvaret for etablering av rutiner for bruk av evalueringer i planlegging av nytt semester. Disse rutinene skal bidra til utveksling av erfaringer mellom fagmiljøer. Studentene, gjennom tillitsvalgt, skal også være med på en slik utveksling av erfaringer. 4 Tidsfrister D.4.1 Overholdelse av tidsfrister Det er en oppfatning blant mange studenter at tidsfrister for vurdering på innleveringsoppgaver og eksamener ikke overholdes av foreleser, studiekoordinator og lignende. Det forlanges av studentene at disse overholder slike tidsfrister og det samme må kunne forventes av universitetets ansatte. Selv om disse også har andre forpliktelse som konferanser, artikkelskriving etc. skal ikke dette ha negative konsekvenser for studentene som er en sentral del av universitet som institusjon. 5 Eksamen D.5.1 Feil ved eksamen Studenter opplever til tider feil ved eksamen, som for eksempel tidligere års eksamener tilgjengelig som øvingsmateriale blir gitt igjen, eksamener med færre antall oppgaver enn informert om og avtalt med studentene, feil i oppgavetekst. Studentene må kunne forvente å motta eksamener uten feil. I tilfeller ved avslutning av utdanning, jobbsøking eller andre forhold vil ikke nødvendigvis en klage i løpet av tre uker etter eksamen og eventuell ny eksamen kunne rett opp studentens situasjon. D.5.2 Kvalitet Eksamenene skal være av høy kvalitet, i tråd med nyere forskning, og samfunns- /jobbrelevant innen aktuelt studium, og gjenbruk av eksamener bør unngås/vurderes nøye. 6 Klager D.6.1 Klagehåndtering Det oppleves i dag at studenter som klager på eksamenskarakter blir satt opp eller ned betraktelig i forhold til ordinær sensur. Dette er svært uheldig for universitetet, Politisk måldokument 2012/2013 Side 17 av 18
19 &*)" &**" og det må derfor ses på hvilke endringer som er nødvendig for bedre sensur og klagehåndtering. '++" '+!" Politisk måldokument 2012/2013 Side 18 av 18
Politisk måldokument for Studentorganisasjonen i Agder 2013/2014
Politisk måldokument for Studentorganisasjonen i Agder 2013/2014 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 INNHOLD POLITISKE PRIORITERINGER
DetaljerPolitisk måldokument for Studentorganisasjonen i Agder 2014/2015
Politisk måldokument for Studentorganisasjonen i Agder 2014/2015 L se l e ed Kvali Vel fer d te t Mi ljø 1 INNHOLD 2 POLITISKE PRIORITERINGER 2014/2015 4 3 STUDENTENE DEN VIKTIGSTE RESSURSEN 5 4 5 6 7
DetaljerPolitisk måldokument for Studentorganisasjonen i Agder 2015/2016
Politisk måldokument for Studentorganisasjonen i Agder 2015/2016 Innhold: Politiske prioriteringer 2015/2016... 4 Studentene den viktigste ressursen... 5 A : Fag- og forskning... A-1 1 Akademisk tilrettelegging:...
DetaljerPolitisk måldokument
Politisk måldokument 2016-2017 Politisk måldokument 2016/2017 1 Innhold: Studentene den viktigste ressursen..3 A: Fag og forskning..a-1 1. Akademisk tilrettelegging..a-1 2. Faglig læring og studiekvalitet..a-3
DetaljerPOLITISK PLATTFORM. Vedtatt av Parlamentet Side 1 av 8
1 2 POLITISK PLATTFORM Vedtatt av Parlamentet 11.04.2018 Side 1 av 8 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Innhold Innledning... 3 1.0 Studenters rettigheter... 3 2.0 Utdanningskvalitet... 3 3.0 Forskning og kunstnerisk
DetaljerEmneplan Småbarnspedagogikk
Emneplan Småbarnspedagogikk * Emnenavn (norsk) Småbarnspedagogikk * Emnenavn (engelsk) Toddlers pedagogy * Emnekode KB-SBP8101 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Videreutdanning; bachelor, barnehagelærer
DetaljerUTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010
2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.
DetaljerPolitisk måldokument. Politisk måldokument 2017/2018
1 Politisk måldokument 2017/2018 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 Innholdsfortegnelse A : Fag- og forskning...
DetaljerPedagogisk innovasjon og entreprenørskap - Yrkesfagløftet
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Pedagogisk innovasjon og entreprenørskap - Yrkesfagløftet Dette studietilbudet er en videreutdanning
DetaljerStrategi for Studentinvolvering
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 Strategi for Studentinvolvering Vedtatt: 21.02.2017 HiOA har de siste årene scoret dårlig på opplevd grad av
DetaljerOppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng
Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,
DetaljerHandlingsplan for studieåret 2012-13
1 2 Handlingsplan for studieåret 2012-13 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 Studentparlamentets (SP) handlingsplan er et arbeidsdokument som tar
DetaljerVåre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.
Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet
DetaljerStudieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017
dmmh.no Studieplan 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Engelsk navn Communication and language learning in early childhood
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet
DetaljerKvalitetsrapport 2009
Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle
DetaljerAvgifter ved NLA Høgskolen 2016/2017, studiested Bergen, pr 09.06.16. Med forbehold om feil og om endringer som er utenfor NLA sin kontroll.
Tekst 1 Studie- og semesteravgifter 1.1 Ordinær studie- og semesteravgift Inkl kopinoravgift for elektroniske kompendier Semesteravgift til SiB kr. 570,- 1.2 Videreutdanning/nettstudiumsavgift. Inkludert
DetaljerLÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD
1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under
DetaljerArbeidsprogram. studieåret 2016/2017. Studentorganisasjonen StOr
Arbeidsprogram studieåret 2016/2017 Studentorganisasjonen StOr Vedtatt av Studentparlamentet 13.05.2016 Arbeidsprogrammet er et styringsdokument som beskriver hva StOr skal jobbe med i perioden sommeren
DetaljerKommentarer til noen kapitler: Verdier
STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene
DetaljerPolitisk prinsipprogram for SP HiOA
Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon a) HiOA skal ha robuste fagmiljøer. b) HiOA skal samarbeide med andre institusjoner som tilbyr
DetaljerPrinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger
Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt
DetaljerPolitisk prinsipprogram for SP HiOA
Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon a) HiOA skal ha robuste fagmiljøer. b) HiOA skal samarbeide med andre institusjoner som tilbyr
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.
Detaljer1.2.2 I 2014 skal SR prioritere å være synlige og relevante overfor MFs studenter. SR skal tenke kreativt rundt hvordan de kan oppnå dette.
Arbeidsplan 2014 1. Organisasjon 1.1 Deltakelse og engasjement 1.1.1 Studentrådet skal fortsette arbeidet med ordningen Studentrådets tildelingsmidler. SR skal arbeide for å gjøre tildelingsmidlene bedre
DetaljerStudieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng
Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret
DetaljerA. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene
DetaljerDet er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.
Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning
DetaljerHØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng
HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-
DetaljerStudentenes kvalitetsmelding om studiene ved Norges idrettshøgskole
Studentenes kvalitetsmelding om studiene ved Norges idrettshøgskole Studiekvalitet ved Norges idrettshøgskole Dette er studentene ved Norges idrettshøgskole sitt svar på kvalitetsmeldingen i høyere utdanning.
DetaljerHøye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen
Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering
DetaljerRETNINGSLINJER FOR EVALUERING
RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert
DetaljerHva er institusjonenes ansvar og rolle i arbeid med utvikling av studenters psykososiale læringsmiljø og hva er LMUs rolle? Rektor Helge Klungland
Hva er institusjonenes ansvar og rolle i arbeid med utvikling av studenters psykososiale læringsmiljø og hva er LMUs rolle? Rektor Helge Klungland Læringsmiljø Totaliteten av fysiske forhold, planer, lærestoff,
DetaljerVidereutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work
Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar
DetaljerPRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018
PRINSIPPROGRAM FOR SOT 2015-2018 Studentorganisasjonen i Telemark (SOT) er en demokratisk organisasjon av og for studentene ved Høgskolen i Telemark (HiT). Organisasjonen er partipolitisk og religiøst
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen
STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert
DetaljerTorgeirs collage for pedagogisk bruk av IKT i undervisningen
Torgeirs collage for pedagogisk bruk av IKT i undervisningen Utkast pr. 22.02.06 Undervisningsteknologi i seg selv er et begrep en kan gi stor plass for å diskutere ulike aspekter av. Det er allikevel
DetaljerFagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling
Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
DetaljerPolitisk dokument Digitalisering av høyere utdanning
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig
DetaljerUtfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak.
Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Behandlet i Programstyret for master i teknologi 04.12.2003 i sak IMAT 05-03. Fastsatt av Studieutvalget
DetaljerHØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta
HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta 1 Nærmiljø og folkehelsearbeid - 15 studiepoeng Søknadsfrist Søknadsfrist er 15. mai,
DetaljerBachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP
Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram
DetaljerOverordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig)
Overordnet tilfredshet Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Universitetet i Oslo Master, Universitetet i Oslo Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,6 4,1 4,4 4,6 Jeg er, alt i
DetaljerLIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE
LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
DetaljerFakultet for kunstfag
Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk
DetaljerArbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap
Arbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap Tenk framover KJÆRE LESER I 2016 bestemte vi oss for å arbeide aktivt og målrettet mot å bli Norges første private universitet, et arbeidslivsuniversitet. Vi har tatt
DetaljerBygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.
STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
DetaljerAndre spørsmål fra Studiebarometeret. Overordnet tilfredshet. Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,1 4,6 4,1 4,4
Andre spørsmål fra Studiebarometeret Overordnet tilfredshet Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,1 4,6 4,1 4,4 1 Jeg er, alt i alt, fornøyd med studieprogrammet jeg går på 3,7 3,8 4,1
DetaljerBarnehagen som språkarena. Spørreundersøkelse i 2014
Barnehagen som språkarena Spørreundersøkelse i 2014 Bakgrunn for undersøkelsen Formannskapet sak 11/40736: «Videreutvikling av arbeidet med systemrettet tilsyn med trondheimsbarnehagene» Barnehagebasert
DetaljerAndre spørsmål fra Studiebarometeret
1 Andre spørsmål fra Studiebarometeret Overordnet tilfredshet Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,2 4,0 4,7 3,8 3,8 3,8 4,3 3,9 Jeg er, alt i alt, fornøyd med studieprogrammet jeg går
DetaljerKANDIDATUNDERSØKELSE
KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse
DetaljerRapport fra evaluering av «PSYK 100 Innføring i psykologi» Høsten 2012
Rapport fra evaluering av «PSYK Innføring i psykologi» Høsten 12 Emneansvarlige: Svein Larsen og Eirunn Thun Emnet «PSYK Innføring i psykologi» ble i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem evaluert i etterkant
DetaljerStudieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse
Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer
DetaljerPolitisk dokument FOU-basert utdanning
Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning
DetaljerEndringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid
Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre
DetaljerForvaltningspolitikk. medvirkning, styring og autonomi. Høst Evalueringsrapport. UiB/LO-Stat Forvaltningspolitikk Høst 2014
Forvaltningspolitikk medvirkning, styring og autonomi Høst 2014 Evalueringsrapport 1 Innledning Her følger en evaluering av prosess og resultat for kullet som gjennomførte emnet «Forvaltningspolitikk medvirkning,
DetaljerPrinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen
Prinsipprogram 2012-2013 Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen Forkortelser: SP: Studentparlamentet HiB: Høgskolen i Bergen SIB: Studentsamskipnaden i Bergen FoU/N: Forsknings-,
DetaljerNY MÅLSTRUKTUR FOR UMB
NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål
DetaljerSTUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng
STUDIEPLAN Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs 30 studiepoeng Godkjent av leder for Samisk høgskoles forsknings- og studiestyre med vedtaksnotat 18.01.2015. 1 1. Navn på faget Andrespråkspedagogikk-
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig
DetaljerForelesninger på nett i stor skala. - fra å leke butikk til å drive
Forelesninger på nett i stor skala - fra å leke butikk til å drive butikk Nettstøttet, fleksibel ingeniørutdanning Oppstart høst 2009 Bidragsytere Shell ECN Hammerfest Det Norske! Nordland Fylkeskommune
DetaljerHandlingsplan for utdanning 2012 2014
Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
DetaljerProgramevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon
Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon Februar 2015 Alle programstudenter var invitert. Antall svar: 47 1) Generelle spørsmål Besvarelser fordelt på kull Høsten 2014 15 31.9 %
DetaljerOverordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig)
Overordnet tilfredshet I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Bachelor, 6 5 4 3 6 5 4 3 Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,0
DetaljerFelles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP)
Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Fakultet for Humaniora, Samfunnsvitenskap og Lærerutdanning Vedtatt av Instituttstyret ved Institutt
DetaljerMusikkbasert miljøbehandling, Levanger
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Musikkbasert miljøbehandling, Levanger I studiet lærer du å ta i bruk miljøtiltak med musikk innen eldreomsorg,
DetaljerNivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte.
Erfaringsrapport fra Aalborg Universitet 1. Type avtale du reiser ut på : Nordplus 2. Hvilket studie går du på ved UiS?: Urban Design 3. Hvilket semester i studiet ved UiS reiser du ut?: 4. semester 4.
DetaljerTil studieutvalget, fakultet for samfunnsfag
Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Dato: 9. september 2013 DISKUSJONSSAK Saksnr.: 41/13 Journalnr.: 2013/4196 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Nytt kvalitetssikringssystem
DetaljerVidereutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag
Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning
DetaljerVelkommen som ny student ved Institutt for Landskapsplanlegging
Velkommen som ny student ved Institutt for Landskapsplanlegging August 2014 Ny student ved ILP Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Studierådgivere Landskapsarkitektur og Landskapsingeniør:
DetaljerAvgifter ved NLA Høgskolen 2015/2016, studiested Bergen, pr 30.09.15. Priser studieåret 2015/2016. Fritak SiB. SiB-avgift
Tekst 1 Studie- og semesteravgifter 1.1 Ordinær studie- og semesteravgift Studieavgift kr 2.250,- Ny kopinoravgift fra høsten 2015 kr 190 Semesteravgift til SiB kr. 570,- 1.2 Videreutdanning/nettstudiumsavgift.
DetaljerMBA i økologisk økonomi
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN MBA i økologisk økonomi MBA i økologisk økonomi er rettet mot kandidater som ønsker å få en bred forståelse
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind
DetaljerSTUDIEPLAN. Spesialpedagogikk. PED-6106 Systematisk Begrepsundervisning i teori og praksis, del studiepoeng. Samlingsbasert
STUDIEPLAN Spesialpedagogikk PED-6106 Systematisk Begrepsundervisning i teori og praksis, del 1 10 studiepoeng Samlingsbasert Godkjent av styret ved Institutt for Helse- og sosialfag ved HiH, dato 16.09.2015
DetaljerÅrsplan IPED
Årsplan IPED 2019-2021 Utdanning og læringsmiljø IPED vil i perioden ha særlig fokus på rekruttering og mottak av studenter, både i bachelor og masterprogrammene. Vi vil prioritere arbeid med internasjonalisering
DetaljerEtatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)
Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning
DetaljerFORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING
FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
DetaljerStrategi og eksempler ved UiO
Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende
DetaljerIKT - Strategiplan for. Grorud skole
IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5
DetaljerHøringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ
1 Høringsnotat Oslofjordalliansens ingeniørutdanning - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ Arbeidsgruppe utdanning i pilotprosjekt teknologi 3.11.09 2 Innholdsfortegnelse I. Premisser
DetaljerAlle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold
GRUPPE 8 ALLE UTDANNINGER SKAL HA FAGLIG RELEVANS OG MANGFOLD Gruppeoppgave på NSOs høstkonferanse 2015 Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold I NSOs Mangfolds-, inkluderings- og likestillingspolitiske
Detaljerdmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer
dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng
DetaljerStudieplan 2010/2011
Studieplan 2010/2011 1004 Kommunikasjonsrådgivning (2010-12) I dag er de fleste private og offentlige virksomheter klar over viktigheten av å benytte både interne og eksterne informasjons- og kommunikasjonssystemer
DetaljerHandlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015
Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNET MÅL... 4 3. HOVEDMÅL... 4 4. BEGREPSAVKLARING... 4 5. HANDLINGSPLANENS INNHOLD OG ANSVARSOMRÅDE...
DetaljerØkonomi, markedsføring og ledelse, samlingsbasert
NO EN Økonomi, markedsføring og ledelse, samlingsbasert Ønsker du å få innsikt i det økonomisk- og administrative fagområdet? Er du samtidig opptatt av nettverksbygging og ønsker å studere på deltid, da
DetaljerVernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos
NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker
DetaljerHolbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven Dato: 30.11.2015 2015003452 Høringsuttalelse Høringsuttalelse Norsk
DetaljerØkonomi, markedsføring og ledelse, samlingsbasert
NO EN Økonomi, markedsføring og ledelse, samlingsbasert Ønsker du å få innsikt i det økonomisk- og administrative fagområdet? Er du samtidig opptatt av nettverksbygging og ønsker å studere på deltid, da
DetaljerVi er opptatt av å kunne levere et så godt studietilbud som mulig. For å kunne gjøre dette trenger vi din oppfatning av ulike forhold ved HiST.
Kjære HiST-student! Vi er opptatt av å kunne levere et så godt studietilbud som mulig. For å kunne gjøre dette trenger vi din oppfatning av ulike forhold ved HiST. Nedenfor er det listet opp en del utsagn
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Integrert karriereveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Valgfritt emne på master i karriereveiledning/ Videreutdanningsemne i karriereveiledning på masternivå. Emnet
DetaljerMØTEREFERAT - Kortversjon Studenttingsmøte 05/13. Dato:17.04.13 - Møtetid: 17.15 - Møtested: Rådsalen, Hovedbygget
MØTEREFERAT - Kortversjon Studenttingsmøte 05/13 Dato:17.04.13 - Møtetid: 17.15 - Møtested: Rådsalen, Hovedbygget STi-sak 19/13 Kvalitetsikringssystem ved NTNU «Studenttinget mener: NTNUs ansvar NTNU skal
DetaljerStudiekvalitetssikringsarbeidet ved utøvende musikk
Studiekvalitetssikringsarbeidet ved utøvende musikk Ved utøvende musikk har vi følgende elementer som til sammen utgjør vår kvalitetskontroll med undervisning og studieplanarbeid. Kvalitetssikringsarbeidet
Detaljer1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...
Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk
DetaljerNOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet
NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord
Detaljer