Konsekvensutredning. Kråkøya - Stakkskardet Havne- og industriområde. Delutredning Støy trafikk og næring/havn Energianlegg

Transkript

1 Konsekvensutredning Kråkøya - Stakkskardet Havne- og industriområde Delutredning Støy trafikk og næring/havn Energianlegg INNLEDNING Vikna kommuneansermåletom å utvikle Kråkøyatil et viktig regionalthavne- og industriområdesomet av sine viktigstenæringspolitiskevirkemidler.i denanledninghar kommunenervervetstoredelerav området. Reguleringenav områdetkrever konsekvensutredningog Vikna kommuneharsammenmed? utarbeidet endelrapportsomomhandlerområdenevegtrafikkog støy. DagRoarOpdal Viknakommune Side0 Viknakommune

2 Innhold 1. Bakgrunn Støy Regelverk Støysoner Utredningvei Beskrivelseav dagenssituasjon Trafikkdata Valgteveiparseller Resultat Beskrivelseav virkning av planen Støy Vei Barrierevirkning Avbøtendetiltak Utredninghavnog industri Beskrivelseav dagenssituasjon Beskrivelseav muligeaktiviteter Generelt Gassanlegg Fiskeriaktivitet Støyvurderinger Generelt Masseuttak Havneaktiviteter Konklusjonvedrørendestøy Avbøtendetiltak Energianlegg Beskrivelseav dagenssituasjon Beskrivelseav høyspentledningenes virkning Avbøtendetiltak Side1

3 1. Bakgrunn Stakkskardet -Kråkøya utredessom et potensieltområdefor industri- og havneutbygging. I dennedelrapportener det foretatt beregningerknyttet til støy. Dette gjelder støy bådefra veitrafikk til og fra områdetog fra ulike aktiviteter fra havne- og industriområdet.det er fortsatt knyttet usikkerhetrundt formål, utnyttelsesgrad,arealstørrelsem.m. og hva dette kan generereav trafikk. Differanseri ÅDT må imidlertid værestorefor at de skal gi relevante endringeri lydnivå. Eksempelvisvil 20% endringi ÅDT medføreca 1 db endringi beregnet lydnivå. 2. Støy Støy relaterttil veitrafikk og støygrenserfor bygge- og anleggsstøyer beskrevet. En har tatt utgangspunkti dagenstrafikksituasjonog i eksisterendeaktiviteter i Stakkskardet.Støy fra bygge- og anleggsfasener ikke vurdert,da slike vurderingermå koordineresmed planerfor gjennomføringav utbyggingen.ulike veiledereog prognoseverkt øy for beregningav støyer anvendt Regelverk MiljøverndepartementetsplanretningslinjeT-1442 Retningslinjefor behandlingav støyi arealplanlegging leggestil grunnvedplanleggingog behandlingav enkeltsaker etter plan- og bygningsloven.det bemerkesat disse ikke er rettslig bindende og at de kun omhandlerkrav somer relevantfor det mankaller støyfølsombebyggelse.boliger, sykehus, pleieinstitusjoner,fritidsboliger, skoler og barnehageromfattes av begrepet støyfølsom bebyggelse Støysoner For grønn sone vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra støykildene.ofte blir dennesonenikke vist på kart da den gjelder for områderutenfor gul sone. Gul sone er en vurderingssonehvor støyfølsombebyggelsekan oppføresdersom avbøtendetiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Områder i rød sone er ikke egnet til støyfølsommebruksformål, og etablering av ny støyfølsombebyggelsebør unngås.ved planleggingav ny støyendevirksomheteller bebyggels er nedregrensefor gul soneanbefalte støygrense.grenseverdienefor nattgjelderdautenforsoverom.kriterienefor sonenevarierer for ulike støykilder. 3. Utredning vei Firmaet Trønder-plan as ble engasjerttil å foreta støyberegningerknyttet til veitrafikk i forbindelse med utredningenav Kråkøya-Stakkskardetsom nytt havne- og industriområde.i tillegg hardeforetattenutredningmedtilhørendekostnadsoverslagvedrørendenyeveitraseer til Kråkøya.Mye av dataenevedrørendevei er hentetfra disseto rapportenesomogsåligger vedlagtdennedelutredningen. Side2

4 3.1. Beskrivelseav dagenssituasjon Vikna kommuneantarat detvil skjeengradvisutbyggingav havne- og industriområdetog at eksisterendefv vil bli benytteti de førstefaseneav utbyggingen.dettevil ha som konsekvens at eksisterendefylkesvei må utbedres strekningsvis. Ved en løpende utbyggingav industri- og havneområdetantaren at trafikkmengdenpå eksisterendefv etterhvert vil bli såstor at det bør vurdereså bygge ny Fv 501 i en ny trasesomligger vest for eksisterendetrase. StrekningenFv 502 Rørvik-Hansvikaer av dårlig beskaffenhet.den er smal og har relativt mangedirekteenkeltavkjørsler. Det er gang- sykkelvei på strekningenkryssettfv770-fv 502 og til Hansvikmyran. For strekningenhansvika-stakkskardetfv 501kan myeav de sammemomentertasmed som for strekningenrørvik-hansvika.veien er sværtsmal og har begrensetbæreevne,selv om den framstår i bedre forfatning enn strekningenbeskrevetover. Veien mangler gang- og sykkelbane.antall avkjørslerer imidlertid få. Tekniskbeskrivelseav veistrekningene kanoppsummereslik: Helede aktuelleveistrekningene bærerpregav i liten eller manglendegradå hade tekniskeegenskapersomer nødvendigfor å oppfylle nominelldekkelevtidmeddagens trafikkbelastning.veiene har dårlig bæreevne. En vesentlig økning av trafikkmengdenvil med stor sikkerhet føre til relativt rask nedbryting av veikonstruksjonen.i tillegg er det stedvisstoremanglerveddreneringenognoenproblemerknyttettil tele. Sværtli te av dagensveioverbygningvil detværeregningssvarendeå oppgradere.en oppgraderingav veien vil ventelig kreve betydeligeinngrep i eksisterendeveikonstruksjon. Volumet og kostnaderi denne sammenhengvil være mulig å anslå etter en nærmere utredning,mener ikke foretattnå Trafikkdata Erfaringsdata fra tilsvarende industrihavner En harikke lyktesi å finne registreringereller analysersomvisersammenhengenmellom tilsvarendeindustrihavnerog trafikkmengdertil og fra. Det foreliggerimidlertid et referatfra enstudieturtil oljehavnerog baserforetattav representanter fra Tromsøkommunevåren 2006.De besøkteågotnesoljebase,ccb ( CoastCenterBase) i Fjell kommune,vestbasei Kristiansundkommuneog Trondheimhavn. Mestrelevantedatasynteså kommefra Ågotnesoljebase.Basendekker600daog de haddetilgangtil ytterligere400da.trafikkmengdentil og fra basenvar nåca.2500ådt. I våreberegningerer det hentetinn opplysningerfra Statensvegvesenangåendeeksiterende trafikktall og generelleprognoserfor økningi trafikk. I tillegg er det lagt inn beregningerfor antatt trafikkvekst knyttet til etableringenav et industriområdei området Stakkskardet Kråkøya. En har tatt utgangspunkti et potensialpå ca m 2 gulvflate industri. Statens vegvesenhåndbok146 angir en bilturproduksjonpr 100 m 2 gulvfalte industri (fabrikk, lager, verksted,engros)til 3,5 med variasjonsområdefra 2,0 til 6,0. I de foretatteberegningen er valgt en faktor på 2,5. Dette gir en potensiell ÅDT fra industriområdetpå Andel tungtrafikker antattå være10 %. Side3

5 Valgte veiparseller VeistrekningenFv 770/Fv502er delt inn i tre ulike strekninger: StrekningA-B (Fv 770fra Nærøysundbru til kryssetmot Fv 502,profil ) StrekningB-C (fra kryssetfv 770/Fv502fram til idrettsplassen,profil ) StrekningC-D (fra idrettsplassenfram til Hansvika,profil ) Resultat Strekning ÅDT 2011 Prognosefor økning av trafikk ÅDT 2032 Tillegg industri Sum Andel tungtrafikk A - B ,0% 0,8% 0,9% % B - C ,0% 0,8% 0,9% % C - D ,0% 0,8% 0,9% % Det er benyttetfølgendefartsgrenser Strekning Fartsgrense km/t km/t km/t km/t km/t km/t km/t For visningi kart visestil vedlagtrapportfra Trønder-plan Beskrivelseav virkning av planen Støy Rød og gul sonevarierer som forventet i utstrekningut fra trafikkmengde,fartsgrenseog terrengformasjon.alleredei dager det enkeltebygningersomligger innenforrød sone.som det framgårav støykartenevil detteantalletøkefram mot 2032.Tilsvarendevil flere boliger ligge innenforgul sonei 2032sammenlignetmeddagenssituasjon. Når utendørslydnivå på fasadeoverskrider55 dba kan innenivåeterfaringsmessigoverstige grensenpå 30 dba for lette konstruksjoner.det må da utføresomfattendestøyskjermingog fasadetiltakpåboligbyggfor at krav i planretningslinjeni T-1442skaltilfredstilles. Friluftsområdervil ikke bli eksponertfor støy fra vei og havn som overskrideranbefalte grenseverdier Vei Fv 502måplanlegge sikkerhetsmessigforbedretog enmåantaat utbedringvil skjei uavhengigav utbyggingav havne- og industriområdeteller ikke. Detteut fra den antakelsen av at antall ulykker på eksisterendefv 502 vil økei takt meddengenerelletrafikkøkningen. En viss forbedring vil kunne skje dersomet forutsetterat strekningenblir utbygd til to kjørefelt.vei medto kjørefeltvil kunnehaet høyeresikkerhetsnivå. Hvis det byggesny fylkesvei vestfor Rørvik må det kunneantasat denneveien vil få et noe høyeresikkerhetsnivåenneksisterendefv 502.EksisterendeFv 502 har merboligbebyggelse Side4

6 på begge sider og havnetrafikken må gå sammen med større deler av trafikken til boligområdene.et differensiertveisystemsomoppnåsmedny fylkesvei antaså ha et høyere sikkerhetsnivåennnåralle trafikantkategorierblandespåsammeveistrekning Barrierevirkning En ny fylkesvei vest for den eksisterendevil ha barrierevirkning med hensyn på lokal adkomst til friområdene vest for veien. Virkningen som vil være avhengig av lokale forbindelserpå tvers av veien er imidlertid ikke studerti detalj. Ved at det ikke er planlagt boligområderpåvestsidenav denforeslåttetraseen,vil barrierevirkningenværebegrenset. Dennyeveienvil derimotkunnegi bedreadkomsttil friområdenefor størredelerav befolkningenvia planlagtekryssog vedanleggav utfartsparkeringsplasser Avbøtendetiltak Følgendetiltak foreslås: Med utgangspunkti de utfordringersomer knyttet til støylangseksisterendeveistrekning Fv 770/Fv502 Nærøysundbru - Hansvika, vil etablering av ny fylkesvei vestfor Rørvik på sikt fremstå som mest hensiktsmessig. Mye bebyggelse er i dag lokalisert langs eksisterendevei. En reduksjoni trafikkmengden som følge av avlastningfra ny vei vil resulterei enstøymessigforbedringfor boligenelangsdennestrekningen. Det er utarbeideten rapportav Trønderplander ny vei er lagt i terrengetvest for Rørvik fra Nærøysundbru til Hansvikmyran.Veien er kostnadsberegnet til 35 mill. kr. Det presiseresat det ikke er vurdert forhold vedrørendeevt. verneinteresser,reindrift og geoteknikk. Videre er ikke kostnader til veilys og sikringstiltak relatert til høye fjellskjæringertatt med. Skisserttrasebør innlemmesi areal- og reguleringsplanerfor området,og enmåværerestriktiv i forhold til detå tillate ny bebyggelsenærveien.det er i dag lite bebyggelselangsden skissertetraseen,og småmengderdyrket jord vil medgå vedenutbygging. Målinger av støy bør foretas på eksiterendeboligbygg, og evt. følges opp med støyskjermingog fasadetiltak. I forhold til støy, menogsåut fra detfaktumat eksisterendevei fra Rørvik til Stakkskardet (Fv ) er i relativt dårlig forfatning, er det skissert en alternativ veitrasé fra Hansvikmyranog over til Kråkøysundet.Kostnadsoverslaget for denneveistrekningener stipulerttil drøyt13,3mill. kr. Da er ikke fylling og bru overtil Kråkøyatatt med.tall for en tilsvarendefylling og bru over til Kråkøyai nord er stipulerttil om lag mill. kr. Samletinvesteringestimeresdermedtil ca 25 mill. kr. Strekningenfram til Kråkøysundet er på1 910 meter,meden breddepå asfaltertkjørebanepå6,0 meterog en grusskulderpå 0,5 meterpå hver side. Dette alternativetvil bli megetaktuelt ved en utbyggingav den sørligedelenav Kråkøya.Skisserttrasebør innlemmesi areal- og reguleringsplanerfor området,og enmåværerestriktiv i forhold til detå tillate ny bebyggelsenærveien.det er i dag lite bebyggelselangsden skissertetraseen,og småmengderdyrket jord vil medgå vedenutbygging. Side5

7 4. Utredning havn og industri Firmaet Sweco Norge ble engasjerttil å foreta støyberegninger knyttet til nærings- og havneaktiviteteri forbindelse medutredningenav Kråkøya-Stakkskardetsom nytt havne- og industriområde.mye av dataenevedrørendestøy i forbindelsemed den planlagteaktiviteten er hentet fra dennerapportensomogsåligger vedlagtdennedelutredningen Beskrivelseav dagenssituasjon Dagensaktivitet i områdeter i hovedsakknyttettil områdenei Stakkskardet.Dissebestårav: Masseuttak et mobilt asfaltverkståri perioderi steinbruddet. Øvingsfelt brann Slamlagune- kommunalt behandlings- og lagringsanleggfor privat og offentlig avløpsvann. I tillegg er en ny fabrikk på om lag m 2 byggetog nå underoppstart.anleggetskal omdannefiskesloog avskjærfra lakseslakter ienetil kvalitetsprodukt.i utviklingsarbeidetses det muligheter både inn mot næringsmiddel - og farmasøytiskindustri. Totalt med både produksjonsarbeidereog transportarbeiderevil den nye fabrikken gi opp mot 25 nye arbeidsplasser.råstoffettil fabrikken vil i hovedsakkomme fra tre slakterier innenfor en radiuspå få kilometer. Det leggesdet opp til 300 driftsdøgni året,med skift dag,kveld og natt. Masseuttaketmedasfaltverketutgjør i dagdenviktigstekilden til støyi området.det benyttes et mobilt knuseverki periodermensproduksjonenpågår.knusing og annenbearbeidende virksomheterskjer nedei bruddområdet,noe som medførerat bebyggelsenvest for bruddet ligger skjermet.uttaket skjer fra øst mot vest og er skjermetav fjellskjæring mot sør og sørvest. Støyknyttettil øvingsfeltetfor brannog slamlagunener lav og er knyttetstortsetttil transport av personellog slamtil og fra området Beskrivelse av mulige aktiviteter Generelt Havne- og industriområdetskali førsterekkerettesegmot marinog maritim virksomhet,men kan på sikt væreen aktuell lokalitet for ilandføringav gass. Havnavil væreen tilriggings- og ventehavn,denvil ha bunkersanleggfor olje og gassog væreforsyningsbase.transportenav varer og godstil og fra industrihavnaforutsettesi stor grad å skje med båt. Biltransportvil hovedsakeligvære transport av ansattei produksjon og administrasjon,trafikk tilknyttet serviceog forsyningog trafikk til og fra båtene. Ut fra det en i dag legger opp til, så anslåsdet at ca % av arealetpå Kråkøya - Stakkskardetsom omfattesav områdereguleringenvil bli benyttettil forretning, kontor og industri og administrasjon. Det øvrigearealeter kaiområderog lagerområdefor materialerog containere. Havneaktiviteteneprodusererbetydeliglaverestøynivåennveitrafikk og vil kun værehørbar for et lite antall boliger,og dai perioderpådøgnetnårstøyenfra veitrafikk er lav. Side6

8 Det forutsettesat de meststøyendeaktivitetenekonsentreresi områdetstakkskardetog den nordligedelenav Kråkøya Gassanlegg Gjennom tilrettelegging av Kråkøya åpnesdet opp for muligheter for ilandføring og evt. landbaserteanleggfor prosesseringav gass.det er ikke tatt høydefor dennetypenanlegg Fiskeriaktivitet Mye av arealetsom gjennomden reguleringenblir gjort tilgjengelig for næringsvirksomhet vil være godt egnet for ulike former for fiskeriaktivitet. Dette gjelder både fiskeflåten, fiskeindustri,leverandørindustriog utdanningm.m Havbruksaktivitet Ytre Namdalframstårsom en ekspansivregion i forhold til havbruk.lokalt eierskaper en viktig faktor i så måte og områdetkråkøya-stakkskardetvil være et attraktivt områdeå etablereny virksomhettil, noeetableringenav Vital Rørvik-fabrikkenviser Kai- og industrianlegg Områdetligger sentraltplassertmidt i skipsleiaog er derfor godt egnetlogistikknutepunkt mellom landveis- og sjøveistransport.containerfrakt, tømmertransportog størrepartilaster sombulk vil i høyestegradværeaktuelt Støyvurderinger Generelt Støygrensen er minst strengepå dagtid, og intensjonenbak støyregleneer at aktivitet på dagtid i stor grad på godtas.kompromissersom tillater praktisk utførelseav arbeidetbør godtasfor dagperioden.støyendeaktivitet på kveldstid har strengeregrenseog gradenav kompromissvil være lavere. Reglenefor støy har statussom veiledning i T-1442, men bestemmelsenekangjøresjuridisk bindendegjennom: 1. Arbeidskontrakt 2. Reguleringsbestemmelse (plan- og bygningsloven) 3. Vedtak av miljømyndighetetterforurensningsloven,eller 4. Gjennomvedtakfra lokal helsemyndighet(kommunehelsetjenesteloven) Områder som har støynivåerlavere enn Lden = 50 db vil være lite preget av støy fra planområdet.slike områdervil ha kvaliteter som stille områder,nærfriluftsområdereller bymark Masseuttak Støyfra knusverketog asfaltverketvil væredenkraftigstestøykilden.utskipingav masserog andreproduktervil ogsåbidra,særligdersomdetblir døgnkontinuerligdrift. Nyttiggjøringav topografieni området,vil bidratil å dempestøybildetvesentlig.boring på høyekotenivåervil i perioderbidra medstøy og væreuskjermet.opprettholdelse av bergveggenmot vest er et vesentligelementfor å holdestøybildetpået forsvarlignivå. Side7

9 Havneaktiviteter Containeraktivitetervurdereså falle inn underkategorien industri, havnerog terminalermed impulslyd. Øvrigeaktivitetervurdereså tilhøre denandrekategorienutenimpulslyd Konklusjon vedrørendestøy Ut fra de forutsetningersom er lagt til grunn i denneutredningen,så vil en utbygging av områdetgi liten ekstra støybelastningpå eksisterendebebyggelse.ogsådagensaktivitet i masseuttaketrepresentererenstøykildefor eksisterendebebyggelsei Stakkskardet.Støyenfra denne virksomheten vil også være dimensjonerendefor den framtidige situasjonen i Stakkskardet. Døgnkontinuerlighavnedriftog skip ved kai vil representeren ny støykilde for området.en antarimidlertid at aktivitetsnivåetsett opp i mot avstandentil nærmestebebyggelsevil tilsi lave støynivåer ved bebyggelsen. Enkelte kraftige kilder slik som slagstøy fra containerhåndtering,kraftig hjulgåendemaskinereller drift av støyendehjelpeaggregatpå skip vil kunnegi støynivåeri områdetlaekv eller LAFmaks= db i visseperioder. Økt aktivitet på Kråkøya vil samlet sett bidra til å øke bakgrunnsstøyeni nærområdet sammenlignetmed dagenssituasjon.økningener imidlertid ikke størreenn at omgivelsene opprettholderkvaliteten som et stille område.hørbarhetenav ny fremmedstøy avhengeri storgradav annenbakgrunnsstøy, trafikkstøyog værsituasjon Avbøtendetiltak Reglerfor begrensningerav støyfra bygg- og anleggsvirksomhet tasinn i retningslinjene for utbygging av området. Reglenefor BA-støy legger stor vekt på informasjon og kommunikasjonmednaboskapetom anleggsarbeidene, noesomogsåvil bli vektlagt. Støy fra BA-aktiviteter skal prognoserespå forhånd, og konsekvenserfor driftstid og eventuellestøyreduserende tiltak skalbli vurdertfør anleggetstarter. Sårbarbebyggelsesom ligger tett inn mot planområdet,vil kunne bli belastetav nære støykildermedhøyestøynivåer.dettevil bli unngåttgjennomat planområdetetablerespå et kotenivå som er betydelig lavere, mindre enn 5 meter, enn terrenget utenfor. Terrengkantenvil da fungere som støyskjerm. Andre muligheter er å etablere en skjermenderekke av bygningerlangsrandsonenog at støyendeaktivitet plassereslengst mulig unnarandsonenog skjermetmot randsonen. 5. Energianlegg Det er viktig at tiltak somgjennomføresi Stakkskardet -Kråkøyaområdetikke hindrerdrift og vedlikeholdav eksisterendeog planlagtekraftproduksjons- og kraftoverføringsanlegg.slike anleggvil leggeføringerfor arealbrukeni nærhetenav dennetypeninstallasjoner. Kraftledningerkan skapeelektromagnet iske felt (EMF) i driftsfasen.magnetfeltetvarierer med styrken på strømmensom går gjennom ledningene.magnetfeltetreduseresi samme forhold sombelastningen/strømstyrken reduseres.magnetfelteter sterkestnærtledningeneog av raskt når avstandentil ledningeneøker. Statensstrålevernhar lagt ut mye informasjon omkringmagnetfeltpåsineinternettsider. Side8

10 5.1. Beskrivelseav dagenssituasjon I Stakkskardområdeter det ingen kraftproduksjons- og/eller kraftoverføringsanleggsom berøresav detiltak/muligetiltak somdenneutredningenbelyser. PåKråkøyaer det to linjer sompassererover en 66 kv og en 22 kv linje. Plasseringenav disseer vist i vedlagtnte-notatdatert Elektromagnetiskfelt beregnesmedfaseavstanderog gjennomsnittligfasehøydefor luftlinjer. Linjen med66 kv driftsspenninger byggetfor 132kV og harfaseavstandi henholdtil dette. Faseavstander: 1,5 meterfor 22 kv linjen og 4,5 meterfor 66 kv linjen. Gjennomsnittligfasehøydefor linjene over Kråkøya er i henholdtil tegnetprofil anslåttå være:7 meterfor 22 kv linjen og 12 meterfor 66 kv linjen. Mastehøydener normaltstørreennnormalfasehøyde,mendettashensyn til at linjen henger laveremellomstolpene. Avstandenmellom de to parallellelinjene variererfra ca 114 m på vestsidenav øyatil ca 13 meterfra midt på øyaog østover.det er foretattberegningermedtre ulike avstandermellom deto linjene Beskrivelse av høyspentledningenesvirkning Elektromagnetiskefelt er beregnetfor området rundt 66 kv og 22 kv linjene. Linjenes plasseringi forhold til hverandreer vist i figur 1 i notatet. Siden avstandenmellom de to linjene variererer beregningenedelt inn i tre områdersom ogsåer inntegnetpå kartet. For planleggingav bygningerfor permanentoppholdbørmanut fra retningslinjenetil Statens strålingsvernunngåplasseringersomgir magnetfeltverdierover0,4µt. Belastningen i 66 kv linjen varierer med produsert kraft i Hundhammerfjellet og vindmølleparken på Ytre Vikna. For trinn 1 av utbyggingenpå Ytre Vikna. Det vil si den utbyggingensomnåforegår,er detberegnetelektromagnetiskefelt for en belastningpå66 kv linjen ut fra en forventetårsmiddel på 210 A og en maksimalverdipå 420 A. Dettetilsvarer gjennomsnittligog maksproduksjoni de tilknyttedevindmølleparkene.maksimalverdienpå 420A er begrenseti maksimaloverføringskapasitet pålinjen mellomrørvik og Årsandøy. For trinn 2 av utbyggingenpå Vikna, som har fått konsesjonmen som ikke er besluttet igangsatter det beregnetelektromagnetiskefelt for en belastningpå dagens66 kv linj e på 550 A årsmiddel.vedlegg1-6 i NTE-notatet,angir de beregnetemagnetfeltenefor de ulike strømverdieneog beregningssonene. Internasjonalforskning viser en mulig doblet risiko for utvikling av leukemi hos barn der gjennomsnittsverdienfor magnetfelteti hjemmeter over0,4 mikrotesla(µt). I Norgevil dette statistiskkunneinnebæreett ekstratilfelle av leukemi ca. hvert sjetteår blant barn som er utsattfor magnetfeltfra høyspentledninger i boligen. For andre kreftformer hos barn, og kreft hos voksne, finnes det ikke noe konsistent holdepunktfor at bolig- eller yrkeseksponeringfor magnetfelter kreftfremkallende.når det gjelder eventuell sammenhengmed andre helseplagereller symptomer er dataeneikke tilstrekkeligetil å trekkeendeligekonklusjoner. Forventetårsmiddelsomer beregnetkanavvikenoefra detendeligeresultatet. En børdermed beregneengodmargini forhold til utredningsgrenseverdien på0,4 µt. Side9

11 5.3. Avbøtendetiltak Høyspentledningenmedtilhørendesikkerhetssonerer avmerketsomhøyspenningsanlegg faresoneri reguleringsplankartet Bygningerfor permanentoppholdmå følge retningslinjenetil Statenstrålingsvern, og vil ikke bli plassertinnenforsonensomgir magnetfeltverdierover0,4 µt Side10