Avfallsforbrenningsforskriften i praksis

Transkript

1 Norsk renholdsverks-forening Arbeidsgruppe for energiutnyttelse Avfallsforbrenningsforskriften i praksis Avfallsforbrenningsforskriften i praksis Rapport nr 8/2005 NRF samarbeidsforum for avfallshåndtering 1

2 R A P P O R T Rapport nr: 8/2005 Dato: Revidert: Distribusjon: ISSN: Fri Tittel: Avfallsforbrenningsforskriften i praksis Rev. dato: ISBN: Oppdragsgiver: NRFs arbeidsgruppe for energiutnyttelse Forfatter(e): Jon-Ivar Andersen, EGE Oppdragstaker: Emneord: Forbrenningsforskrift, utslipp, EU-direktiv om forbrenning Sammendrag: Kontaktperson: Håkon Jentoft Medforfatter(e): Prosjektleder: Jon-Ivar Andersen Subject word: I forbindelse med utarbeidelse av ny forskrift om forbrenning av avfall i 2002 gjennomførte SFT en høringsprosess med bl.a. NRF. SFT ønsket da å skjerpe inn det opprinnelige EU direktivet, 2000/76/EC på flere punkter. NRF uttalte den gangen at SFT burde innføre direktivet direkte og heller gjøre innskjerpelser i de enkelte utslippstillatelser. Dette ble ikke fulgt. Gjennom deltakelse i svenske kurs er det avdekket at den svenske versjonen i praksis er lik det opprinnelige EU-direktivet. Dette har ledet til en mer fleksibel innføring av kravene i svenske utslippstillatelser. Hovedmålet med rapporten er å formidle NRF sitt syn på enkelte krav i den nye forskriften, og enes om en fornuftig og praktisk tolkning av disse for å sikre at den er gjennomførbar og forståes likt uavhengig av geografisk plassering. I denne rapporten fremkommer kommentarer til de paragrafene der dette oppfattes nødvendig, samt forslag til praktisk tolkning med begrunnelse. Mange av tolkningene som foreslås i denne rapporten bygger på tolkninger som er gjort i Sverige. Konsulentselskapet Bergström & Öhrström har på oppdrag fra RVFs (Svensk Renholdsverks Forening) arbeidsgruppe utarbeidet rapporter om tilpassningen i Sverige av EU direktivet om forbrenning av avfall. Det henvises til rapportene i teksten. Godkjent av: Håkon M. Dahl Dato: Sign: 2

3 INNLEDNING 4 SAMMENLIGNING AV EU-DIREKTIVET OG NORSK FORSKRIFT 5 Ordinær (effektiv) drift: 5 System for å hindre innmating av avfall: 5 Krav om støttebrennere: 5 Vedlikeholdsplikt: 5 Utslippsgrenser: 6 Krav til målinger: 6 Unormale driftsforhold: 6 Måleusikkerhet: 6 GJENNOMGANG AV FORBRENNINGSFORSKRIFTEN 7 3

4 Innledning EU vedtok 4. desember 2000 parlaments- og rådsdirektiv 2000/76/EC om forbrenning av avfall. Direktivet trådte i kraft 28. desember I Norge blir direktivet implementert gjennom forskrift om forbrenning av avfall (forbrenningsforskriften). Den blir gjeldende fra for forbrenningsanlegg bygget før Flere anlegg har de samme utfordringene med å tilpasse seg til de nye kravene og tilsynsmyndighetene er i ferd med å utarbeide nye utslippstillatelser basert på den nye forskriften. I denne prosessen er det naturlig at anleggene kommenterer på kravene. Energigjenvinningsetaten (EGE) i Oslo Kommune etterlyste derfor til Norsk renholdsverksforening (NRF) i møte med arbeidsgruppen for energiutnyttelse den et samarbeid mellom norske anlegg for å imøtekomme kravene i den nye forskriften. Det ble besluttet å sette ned en prosjektgruppe som skulle arbeide med dette bestående av representanter fra Trondheim Energiverk (TEV), Forus Energi i Stavanger (FE) og Nordmøre Energigjenvinning Averøy, Bergen Interkommunale Renovasjonsselskap (BIR) og Energigjenvinningsetaten i Oslo Kommune (EGE). Det har også vært dialog med FREVAR. Hovedmålet med prosjektet var å formidle forbrenningsanleggenes og NRF sitt offisielle syn på de enkelte kravene i den nye forskriften, og enes om en fornuftig og praktisk tolkning av denne for å sikre at den er gjennomførbar og forståes likt uavhengig av geografisk plassering. Personell i EGE har gått på kurs i Sverige der den svenske tolkningen av regelverket ble presentert. Det fantes ikke slike kurs i Norge når EGE begynte sine forberedelser. I denne sammenheng ble det oppdaget forskjeller mellom det opprinnelige EU direktivet, 2000/76/EC, og den norske versjonen, der den svenske versjonen i praksis er lik det opprinnelige EU-direktivet. I denne rapporten fremkommer kommentarer til de paragrafene der dette oppfattes nødvendig, samt forslag til praktisk tolkning med begrunnelse. Mange av tolkningene som foreslås i denne rapporten bygger på tolkninger som er gjort i Sverige. Konsulentselskapet Bergström & Öhrström har på oppdrag fra RVFs (Svensk Renholdsverks Forening) arbeidsgruppe utarbeidet rapporter om tilpassningen i Sverige av EU direktivet om forbrenning av avfall. Det henvises til rapportene i teksten. 4

5 Sammenligning av EU-direktivet og norsk forskrift Definisjonen av avfallsforbrenningsanlegg: EU-direktivet 1 har en del mer tekst enn norsk forskrift med flere presiseringer om hvilke deler av anlegget som definisjonen dekker, men i praksis er definisjonene like. Men i pkt f) der samforbrenningsanlegg blir definert, er det kommet til en setning som sier at anlegget skal betraktes som et avfallsforbrenningsanlegg dersom det forbrenner ubehandlet, blandet forbruksavfall. Den svenske forskriften oversetter kun den engelske og har ingen begrensning på avfallstypen slik det er i den norske forskriften. Ordinær (effektiv) drift: EU direktivet definerer ikke hva som skal anses for ordinær drift. Dette gjøres heller ikke i den svenske forskriften. I Norge er det laget en definisjon av ordinær drift som sier at enhver driftsprosess ved et forbrenningsanlegg, inkludert innkjøring av anlegget, der forbrenning av avfall inngår skal defineres som ordinær drift. Dette er ikke definert i EU direktivet, men prosessen er beskrevet som et tillegg til definisjonen av et forbrenningsanlegg. Videre er også forbrenning definert som en prosess der det produseres termisk energi ved at karbon eller karbonholdig materiale oksiderer og danner CO2 og vann, samt andre termiske behandlingsprosesser slik som pyrolyse, gassifisering eller plasmaprosesser når materialet som dannes ved denne behandlingen deretter oksideres. I praksis medfører dette at ordinær drift er bestemt ut fra definisjonene over, mens det i EUdirektivet og svensk forskrift åpnes for en tolkning av hva begrepet ordinær drift skal være. Svenske forbrenningsanlegg foreslår et alternativ til ordinær drift som de kaller effektiv drift som avviker fra definisjonen i norsk forskrift og som er mer representativ for normalt driftsområde for et forbrenningsanlegg. 2 System for å hindre innmating av avfall: EU-direktivet krever at et slikt innmatingssystem skal være automatisk 3. Men det presiseres ikke hvor innmatingen skal stanses. I norsk forskrift er begrepet automatisk fjernet, men det er derimot tilkommet en presisering der det kreves at innmating skal stanses i forbrenningskammeret. I Sverige tolkes dette i RVF rapporten til at kranene kan stanse innmating til sjakta. Det er ikke spesifisert noe om tidsfrister som gjelder for stans av innmating, og ser en på pkt. c) i forhold til om unormale driftsforhold som muliggjør drift i inntil 4 timer, blir det også her nødvendig med en tolkning. Krav om støttebrennere: I norsk forskrift gis unntak for krav om støttebrennere dersom det benyttes ny teknologi som gjøre bruken av støttebrenner unødvendig. Dette fremkommer ikke i EU-direktivet. Vedlikeholdsplikt: I kreves det at driftsansvarlig skal sørge for tilstrekkelig vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning, dette står ikke nevnt i EU-direktivet. 1 Directive 2000/76/EC of 4 December 2000 on the incineration of waste, article 3, pkt. 4 og 5. 2 Svensk forslag til definisjon: Med effektiv drifts avses varje halvtimma då avfall tilførs ugnen och pannlasten överstiger 60% av nominell last (MW) längre tid än 20 minuter. 3 Directive 2000/76/EC of 4 December 2000 on the incineration of waste, article 6, pkt. 3. 5

6 Utslippsgrenser: Grenseverdien for Hg til luft er innskjerpet i norsk forskrift, 0,03 mg/nm3 4, der EU-direktivet krever 0,05 mg/nm3. Krav til målinger: I EU direktivet åpnes det for at det kan gis fritak for kontinuerlig måling av HF dersom det benyttes behandlingssteg for HCl og at utslippsgrensen for HCl ikke overskrides 5. I norsk forskrift er det kun åpnet for unntak dersom det kan dokumenteres at overutslipp ikke kan skje. Unormale driftsforhold: EU-direktivet krever at forbrenning ikke kan fortsette uavbrutt i mer enn 4 timer dersom utslippsgrenseverdiene overskrides ved teknisk uungåelige forstyrrelser eller svikt i renseanlegg eller måleutstyr 6. I den norske forskriften gjelder samme krav. Det er satt en begrensning på 60 timer pr år der anleggene kan drive etter 4-timers regelen. Her står det i EU-forskriften at 60 timers regelen gjelder de forbrenningslinjer som er knyttet til det samme renseanlegget 7. Det vil igjen si at anlegg med flere linjer som har hvert sitt renseanlegg vil kunne få 60 timer på hver linje. Dette er ikke omtalt i norsk forskrift. I EU direktivet er det angitt at myndighetene i de enkelte land selv fastsetter tidsbegrensning for hvor lenge måleutstyret kan være utilgjengelig 8. I den norske forskriften må det derfor gjøres en tolkning. Måleusikkerhet: I EU-direktivet og i den svenske forskriften gis det anledning til å trekke i fra definerte usikkerheter 9 fra samtlige målinger før de skal legges frem, denne muligheten finnes ikke i den norske forskriften. 4 Standard forhold, tørr gass, 11 % O 2 5 Directive 2000/76/EC of 4 December 2000 on the incineration of waste, article 11, pkt. 4 6 Directive 2000/76/EC of 4 December 2000 on the incineration of waste, article 13, pkt. 3 7 Directive 2000/76/EC of 4 December 2000 on the incineration of waste, article 13, pkt. 3 8 Directive 2000/76/EC of 4 December 2000 on the incineration of waste, article 13, pkt. 1 9 Directive 2000/76/EC of 4 December 2000 on the incineration of waste, article 11, pkt. 11 6

7 Gjennomgang av forbrenningsforskriften Kommentarer til de ulike punktene, og forslag til tolkninger: 10-7 Forbrenningsbetingelser/vedlegg 9 1. Forbrenningstemperatur og oppholdstid er forhold som bestemmes ved konstruksjon av kjelen. Dette kan ikke endres uten videre. Kravet til oppholdstid bør ta hensyn til opprinnelig konstruksjon og derfor ikke være et absolutt krav. Det som er vesentlig er jo at anleggene er i stand til å klare utslippskravene. 2. Ingen kommentarer til dette punktet. 3. NRF stiller seg kritiske til stans av innmating slik ordlyden i forskriften er. Pkt a) Ved temperaturfall under 850 grader skal støttebrennerne tre inn. Disse vil normalt etter kort tid bringe temperaturen over 850 grader igjen. Innmatingen til ovnen bør ikke stanses hvis dette skjer, da det vil bidra til forlenget tid i drift under 850 grader da brenselet ikke tilføres ovnen. Dersom temperaturen ikke kan bringes over 850 grader ved hjelp av støttebrennerne, er dette en indikasjon på at noe er galt, og anlegget skal fyres ned kontrollert. Pkt b) Ingen kommentarer Pkt c) Dette punktet utgjør tilsynelatende en selvmotsigelse i forskriften. Den presiseringen som er gjort i norsk forskrift samsvarer ikke med det opprinnelige direktivet som ikke presiserer hvor stans av innmatingen skal gjøres. Tolkningen om at innmating til forbrenningskammeret skal stanses dersom de kontinuerlige målingene viser at de fastsatte utslippsgrensene overskrides som en følge av forstyrrelser eller svikt i renseanlegget vil medføre at det ikke vil være mulig å følge forskriftens Denne gir tillatelse til å kunne drive anlegget inntil 4 timer med brudd på utslippsgrensene dersom dette skyldes forstyrrelser eller svikt i renseanlegg eller måleutstyr. Den norske presiseringen må derfor være feil da det ikke er mulig å etterleve kravene. Det er riktignok ikke presisert etter hvor lang tid med overutslipp innmating av avfall skal stanses, og en mulig tolkning blir derfor at denne må stanses innen 4 timer ved overutslipp som skyldes forstyrrelser eller svikt i renseanlegget. I Sverige er det foreslått tolket slik at en stans av tilførsel av avfall til sjakta er tilstrekkelig 10. På denne måten kan følges, og ved vedvarende problemer så kan anlegget kjøres kontrollert ned med avfall slik at sjakta også kan tømmes for avfall. Prosjektgruppen vil også presisere at stans av innmatingen i forbrenningskammeret vil medføre at avfallet blir liggende i sjakta og vil med stor sannsynlighet ta fyr på grunn av ristovnenes utforming, og røykgassen vil ledes ut i bunkeren. Dette er ikke en holdbar situasjon. Slik det er foreslått tolket i Sverige er det tilstrekkelig å stanse kranene som tilfører avfall til sjakta. Det vil si at små korte driftsforstyrrelser ikke 10 Tillämpning i Sverige av EU-direktivet om förbrenning av avfall, rapport för driftledning och miljøansvariga, Side 21. 7

8 medfører en komplett stopp i forbrenningen, men om problemene vedvarer så vil anlegget kunne fyres ned kontrollert mens sjakta tømmes for avfall. NRF foreslår at det svenske forslaget til tolkning legges til grunn for utslippstillatelsen til anleggene, og at pkt. 3 i vedlegg IX i forskriften blir som foreslått under: Forbrenningsanlegg skal ha et system som forhindrer at avfall blir matet i sjakta a) når temperaturen i forbrenningsgassene, etter siste innblåsning av forbrenningsluft, synker under 850 grader eller 1100 grader, b) ved oppkjøring av anlegget, før temperaturen har nådd 850 grader eller 1100 grader, og c) når de kontinuerlige målingene viser at halvtimesverdiene overskrider utslippsgrensene som følge av forstyrrelser eller svikt i renseanlegget Utslipp til vann, utslippsgrenser Her er kravene festet i 10-24, og krever kun en døgnmiddelmåling pr måned av tungmetaller og minst en måling hver 6 måned av dioksiner til vann. De fleste anleggene har i dag strengere krav enn kravene som fremkommer i forskriften, og de forskjellige anleggene antas å få krav basert på de gjeldende kommunale forskriftene for påslipp til ledningsnettet. Denne paragrafen må sees i sammenheng med Når det gjelder kravet om måling av Suspendert Stoff til vann basert på daglige analyser, vil NRF gjøre oppmerksom på at flere av anleggene i dag tar ukeblandprøver som analyseres med hensyn på Suspendert Stoff basert på vannprøvetakere. Resultatene fra slike ukeblandprøver gir et meget godt bilde av utslippene av Suspendert Stoff. Dersom anleggene selv skal kjøpe inn og analysere utslipp av Suspendert Stoff, vil sannsynligheten for feilmålinger øke dramatisk da anleggene ikke har noen kompetanse på vannanalyse. Det finnes ikke heller noe egnet laboratorielokale på anleggene til å gjøre analysene i. I de tilfellene der resipientene ikke ser behovet for døgnblandprøver, synes dette kravet unødvendig både mht tidsforbruk og utgifter. NRF vil derfor foreslå fritak for daglige analyser av Suspendert Stoff der det i dag analyseres på ukeblandprøver og resipientene ikke krever daglig analyse av Suspendert Stoff. Bruken av ukeblandprøver vil også i langt større grad sikre korrekte analyseresultater da disse sendes til akkrediterte laboratorier Prosessmåling og kontroll Måling av mengde innveid avfall på anleggene gjøres på samtlige forbrenningsanlegg. Det er problematisk å få veid inn avfallet med vekt i krana pga. konstruksjonsmessige forhold. NRF kan heller ikke forstå hvilken nytteverdi slike målinger har, da avfallet allerede er innveid på anlegget. Måling av mengde avfall som forbrennes til enhver tid kan gjøres i form av beregning av tonnasje på bakgrunn av energien som avgis og brennverdien på avfallet, og ved kontroll-sammenligninger med mengde innveid avfall til anlegget. Et av anleggene praktiserer dette i dag. NRF vil derfor foreslå at en slik beregning kan gjøres Målinger av utslipp til luft Måling av støv skjer på forskjellige måter fra anlegg til anlegg pga. forskjellig renseteknologi. EGE har i dag støvmåling før scrubber (våtvasker). Hensikten med måleren er å overvåke at posefilteret er tett. Det er kjent at scrubbere tar ut mye støv, så støvutslippene vil alltid være lavere enn det måleren indikerer. Derfor mener NRF at en slik praksis bør kunne videreføres. Støvmåling etter scrubber er komplisert og kostbart, da det er langt mer komplisert å måle støv i våt fase. 8

9 Kontinuerlig måling av HF er hovedsakelig beredskapsmessig. Erfaringer viser at overutslipp av HF svært sjelden forekommer, og kun dersom noe er alvorlig galt med renseanlegget. Utslippene ligger i dag langt under deteksjonsgrensen for måleinstrumentet for alle anleggene, og flere leverandører sier det ikke vil være mulig å måle tilstrekkelig langt ned med dagens teknologi 11. Det er derfor viktig at det fremkommer at det ikke er et absolutt krav å gjennomføre kontinuerlige målinger av HF, da disse målingene ikke gir et korrekt bilde av størrelsen på utslippene. NRF ønsker å gjøre tilsynsmyndighetene oppmerksomme på dette. Kontinuerlig måling av de øvrige komponentene gjøres i dag og utgjør ikke noe problem. I det opprinnelige EU direktivet fremkommer det også at det kan gis fritak for HF måling dersom det finnes behandlingssteg for HCl 12. Dette bør også komme med i den norske forskriften. Det må avklares hvorvidt halvårlige utslippsmålinger skal gjennomføres på alle forbrenningslinjene hver gang. EGE har tidligere tatt opp dette med SFT i brevs form da anleggene har to forbrenningslinjer som er like, men har ikke fått annen tilbakemelding enn en anbefaling 3. Flere av anleggene har i sine gamle utslippstillatelser hatt krav om at kun en linje må måles en gang pr. år. I den nye forskriften er antall målinger doblet, og dersom det i tillegg må måles på alle linjene vil dette medføre en mangedobling av antall målinger til luft. I de tilfeller der forbrenningslinjene er praktisk talt identiske og forbrenner avfall fra samme bunker, synes dette unødvendig. Eventuelle vedvarende forskjeller i utslipp fra forbrenningslinjene vil uansett kunne tillegges lik vekt over året forutsatt at det måles på annenhver linje hver gang Standardisering og beregning av middelverdier Paragrafen henviser til vedlegg X i forskriften som beskriver standardiseringsbetingelser og hvordan middelverdier skal beregnes. I denne sammenheng har NRF oppdaget vesentlige avvik mellom norsk forskrift, og det opprinnelige EU direktivet. Artikkel 11, pkt. 11 i EU direktivet krever at 10-minutters og halvtimesmiddelverdiene skal bestemmes innenfor anleggets effektive driftstid. Videre skal usikkerheten i målingene (angitt i vedlegg III) trekkes i fra før resultatene skal fremvises 13. Slik er det også tolket i svensk forskrift 14. I den norske forskriften er denne ordlyden fjernet helt. I stedet er det angitt et krav om nøyaktigheten til måleutstyret som baseres på de samme usikkerheter angitt i vedlegg III. NRF mener dette punktet medfører at norske anlegg må leve med strengere krav enn anleggene i Sverige, dette kan slå uheldig ut i forhold til konkurransevridning. Tilsynsmyndigheten kan selv velge å innføre strengere krav enn de som fremkommer i EU direktivet, da dette er et minimumsdirektiv. Men selve minimumsdirektivet burde jo være det samme i alle land, så får heller innskjerpinger presiseres i utslippstillatelsene. Å oversette et opprinnelig direktiv og ilegge andre krav uten å begrunne dette, virker ikke hensiktsmessig (jfr. SFT s konsekvensvurdering). Begrepet ordinær drift er i den norske forskriften i praksis tolket slik at et anlegg kan anses i drift så lenge det er avfall i ovnen En slik bekreftelse kan fremskaffes skriftlig. 12 Directive 2000/76/EC of 4 December 2000 on the incineration of waste article 11, pkt Directive 2000/76/EC of 4 December 2000 on the incineration of waste 14 Europaparlamentets och rådets direktiv 2000/76/EG av 4 december 2000 om förbrenning av avfall 15 Ordinær drift: Enhver driftsprosess ved et forbrenningsanlegg, inkludert innkjøring av anlegget, der forbrenning av avfall inngår. Et nytt anlegg anses satt i ordinær drift fra tidspunktet for første forbrenning av avfall. 9

10 Det vil si at nær sagt samtlige opp- og nedkjøringer av anleggene vil medføre brudd på utslippstillatelsen (hovedsakelig 10-minutters middelverdier for CO frem til effektiv drift med avfall oppnås). Det er i praksis uunngåelig med utslipp av CO under en opp- og nedkjøring, derfor vil et resultat av en slik definisjon igjen kunne medføre negativ omtale av forbrenningsanleggene i mediene. I Sverige opererer Bergström & Öhrström med en tolkning som tar hensyn til om forbrenningsprosessen er stabil ut i fra den enkelte kjeles forbrenningsdiagram. Her kan man beregne hva som er laveste last kjelene kan drives på med stabil forbrenning, typisk 60 % av nominell kapasitet for en ristovn 16. Dette kan måles i PLS en og således fungere som en klar definisjon av start og stopp på anlegget. Det automatiske målesystemet kan videre benytte dette signalet som en start- stopp utløser av målingene, slik at rapportene blir oversiktlige uten feilaktige verdier fra perioden der anleggene ikke er i drift. Målesystemene måler kontinuerlig, og gir helt feilaktige verdier i det øyeblikket anleggene er nede. NRF foreslår at det svenske forslaget til tolkning av effektiv drift legges til grunn for begrepet ordinær drift i forbrenningsforskriften: Effektiv drift inntrer når det er avfall i ovnen og kjelen leverer en effekt tilsvarende beregnet nedre grense i forbrenningsdiagrammet. Alle utslippsverdiene blir likevel logget, og kan forelegges tilsynsmyndigheten ved etterspørsel Målinger av utslipp til vann Krav om døgnblandprøver gjelder for analyse av Suspendert Stoff. Øvrige komponenter skal det kun analyseres på en gang i løpet av en måned som en 24-timers døgnblandprøve. NRF antar at de lokale kravene til påslipp på kommunalt nett etter all sannsynlighet er strengere enn kravene i den nye forskriften, og ser derfor ingen hensikt i å kommentere dette kravet. For øvrig relateres dette til kommentarene i Normalisering I forskriften kan det forståes at normalisering kun skal gjøres dersom det brukes mer vann enn grenseverdien for normal mengde avløpsvann per tonn forbrent. Dette kan umulig være hensikten, da dette vil medføre at alle anlegg som bruker mindre vann enn normalen, vil måtte spe ut avløpsvannet for å kunne sammenligne seg med andre anlegg. Dette fører til økt vannforbruk, og negativ miljøgevinst. NRF forutsetter at utslippstillatelsen presiserer at normalisering skal gjøres uavhengig av om vannforbruket er mindre eller større enn grenseverdien for normalt vannforbruk. Dette er samme praksis som ved utslippsmålinger til luft der resultatene skal relateres til et fast oksygennivå. Grenseverdien det henvises til fremkommer ikke i forskriften Brudd på utslippsgrenser NRF synes dette punktet er noe uklart, og vil presisere deltakernes forståelse. Svikt i måleutstyret i mer enn 4 timer bør ikke være en årsak til nedfyring med mindre noe er galt i selve forbrenningsprosessen slik at det kan mistenkes å foregå et overutslipp. Dersom prosessen forløper normalt, er dette en indikasjon på at det heller ikke er noe overutslipp, og nedfyring burde ikke være noe krav. Kravet om maksimal drift i 4 timer ved øvrige driftsforstyrrelser (i renseanlegg eller i ovnen etc.), er forståelig. 16 Ref. /1/ Side 20 10

11 I den norske forskriften vil denne paragrafen være fullstendig overflødig så lenge 10-7 med vedlegg IX pkt. 3 er tolket slik den er. Her har anleggene tilsynelatende ikke noe annet valg enn å stanse innmating i ovnen umiddelbart, så de 4 timene vil ikke kunne benyttes uansett. For å unngå for stor konkurransevridning, bør derfor 10-7 skrives om slik det er foreslått i omtalen av denne paragrafen. Det er videre angitt et krav om at maksimalt antall timer over en ett års periode under slike forhold skal være mindre enn 60 timer. NRF mener disse 60 timene bør gjelde hver linje i de tilfellene hver forbrenningslinje har eget rensesystem for utslipp til luft. Dette står ikke spesifisert i den norske forskriften, men fremkommer i det opprinnelige EU-direktivet 17. Utslippskravene er at 100 % av halvtimes-middelverdiene ikke skal overskride utslippsgrensene gitt i vedlegg V, kolonne A, eventuelt 97 % av utslippsgrensene gitt i kolonne B. NRF tolker at inntil 60 timer (120 halvtimes-middelverdier) pr. linje med overutslipp som skyldes tekniske forstyrrelser kan trekkes fra det totale antall overutslipp ved årsslutt. Først etter at overutslipp etter 4-timers regelen er trukket fra totalantallet fremkommer om utslippstillatelsen er brutt i løpet av året eller ikke. 17 Directive 2000/76/EC of 4 December 2000 on the incineration of waste, article 13, pkt