Møteinnkalling. Nasjonalparkstyret for Reinheimen

Transkript

1 Møteinnkalling Nasjonalparkstyret for Reinheimen Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lesja kommunehus Dato: Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr ST 1/2013 Referatsaker 2003/4333 Administrativt utval for Reinheimen - oppsummering frå møte Tillatelse til bruk av snøskuter til transport av ved m.m. til hytte ved Fellingsvatnet Tillatelse til bruk av snøskuter for transport til Lortjønn Tillatelse til bruk av snøskuter for transport av ved m.m. til fiskebu ved Honnsjøen Invitasjon til møte for å drøfte etablering av forvaltningsknutepunkt for Reinheimen nasjonalpark Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde. Muldal - oppsummering av synfaring Tillatelse til bruk av snøskuter til utkjøring av salstein og ved m.m. Tillatelse til bruk av snøskuter til transport av ved m.m. 2013/ / / / / / / /2285 Tillatelse til bruk av snøskuter til befaringer 2013/2276 Tillatelse til bruk av snøskuter for transport av utstyrskasser - Tverråhytta Tillatelse til bruk av snøskuter for transport av båt og kasser Verneområde i Rauma - oppsummering av møte Tillatelse til bruk av snøskuter til flytting av båt m.m. Tillatelse til bruk av snøskuter fra Brøste til Kabben ST 2/2013 Ottadalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter til utkjøring av saltstein og transport av utstyr til og fra buene i Liafjellet - Lia beitelag. ST 3/2013 Ulvådalen Beitelag. Søknad om bruk av motorbåt på Ulvådalsvatnet. Reinheimen nasjonalpark. ST 4/2013 Lesja RKH - søknad om bruk av snøskuter - kjentmannskjøring. Reinheimen nasjonalpark. Lordalen landskapsvernområde. ST 5/2013 Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde. Søknad om bruk av helikopter i samband med 2013/ / / / / / / / /2274

3 bryllup. Alex Klein-Paste og Sissel Lillebø. ST 6/2013 Tafjorden - Reindalen landskapsvernområde - Dispensasjon Bygging av ATVveg/kjørespor til bekkeinntak i Muldal - Tafjord Kraftproduksjon AS ST 7/2013 ST 8/2013 ST 9/2013 ST 10/2013 ST 11/2013 Reinheimen nasjonalpark - dispensasjon for bygging av antennemast/hytte i verneområde - Horrungen - Site Service Reinheimen nasjonalpark - dispensasjon for bygging av antennemast/hytte i verneområde - Skarvedalseggen - Site Service AS Trollstigen landskapsvernområde - Dispensasjon - Oppføring av kommunikasjonsmaster og tilhørende tekniske anlegg på Høgstolen og landing med helikopter - Åknes/Tafjord Beredskap IKS Finndalen landskapsvernområde - Ras i Finndalen Finndalsvegen Aust Reinheimen. Bestillingsdialogen bruk av uspesifiserte tiltaksmiddel 2013/ / / / / /2642

4 ST 1/2013 Referatsaker Administrativt utval for Reinheimen - oppsummering frå møte Tillatelse til bruk av snøskuter til transport av ved m.m. til hytte ved Fellingsvatnet Tillatelse til bruk av snøskuter for transport til Lortjønn Tillatelse til bruk av snøskuter for transport av ved m.m. til fiskebu ved Honnsjøen Invitasjon til møte for å drøfte etablering av forvaltningsknutepunkt for Reinheimen nasjonalpark Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde. Muldal - oppsummering av synfaring Tillatelse til bruk av snøskuter til utkjøring av salstein og ved m.m. Tillatelse til bruk av snøskuter til transport av ved m.m. Tillatelse til bruk av snøskuter til befaringer Tillatelse til bruk av snøskuter for transport av utstyrskasser - Tverråhytta Tillatelse til bruk av snøskuter for transport av båt og kasser Verneområde i Rauma - oppsummering av møte Tillatelse til bruk av snøskuter til flytting av båt m.m. Tillatelse til bruk av snøskuter fra Brøste til Kabben

5 NASJONALPARKSTYRE T FOR REINHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Sakshandsamar: Trond Stensby Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 2/ Ottadalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter til utkjøring av saltstein og transport av utstyr til og fra buene i Liafjellet - Lia beitelag. Forvaltar si innstilling Med heimel i verneforskrift for Ottadalen landskapsvernområde 3, pkt 5.3 b og c får Lia beitelag / Lia grunneigarlag løyve til å kjøre ut salt, ved og utstyr til sine buer og salteplassar på Liafjellet. Vilkår: 1. Løyvet gjeld for åra Løyvet gjeld for inntil 5 turar pr. år. 3. Transporten må gjennomførast innan 20. april kvart år. 4. Transporten skal gjennomførast av leigekøyrar. 5. Transporten skal om mogleg følgje same køyrespor tur-retur. 6. Snøskutertransporten skal meldast seinast dagen før til SNO (Per Olav Haugen mob ), som vil gje melding om det må takast særlege omsyn i områda. 7. For snøskutertransporten skal det førast køyrebok, som skal fyllast ut på førehand og vere med køyretøyet under transporten. Kopi av køyrebok skal sendast til nasjonalparkstyret innan 5. juni kvart år. 8. Det skal takast spesielt omsyn til villreinen under transporten. Om det er rein i planlagt køyrerute skal ein vente til dyra har trekt unna, eller til ein kan køyre rundt dyra i en avstand på minimum 500 m på le side. 9. Køyringa skal skje skånsamt med tanke på natur og miljø.

6 Saksopplysningar Lom kommune har i brev dagsett sendt over søknad frå Lia beitelag. Kommunen gjev følgjande merknader: «Lom kommune har motteke brev frå Lia beitelag / Lia grunneigarlag datert , men motteke av kommunen den Kommunen opfattar brevet dels som klage på vedtak i Lom formannskap om tildeling av leigekøyringsløyve, og dels som søknad frå beitelaget/grunneigarlaget om løyve til sjølv å kjøre ut salt m.v. i beiteområdet på Liafjellet, utan at det blir sett vilkår om bruk av leigekjørarordning. Når det gjeld klagen på tildeling av leigekjøringsløyve er denne avvist på formelt grunnlag av Lom kommune, og nasjonalparkstyret kan sjå bort frå denne delen av brevet. Når det gjeld søknaden om løyve til utkjøring av saltstein m.v. så argumenterer Lia beitelag / Lia grunneigarlag i sin søknad om at transporten det er snakk om her er nødvndig næringskjøring, at eit krav om bruk av leifgekjørar påfører beitenæringa ekstra kostnader, og at dette representerer ei forskjellsbehandling av beitenæringa samanlikna med for eksempel turistnæring og tamreinnæring i andre verneområde. Lom kommune har forståing for desse synspunkta. Spørsmålet som Lia beitelag / Lia grunneigarlag reiser er prinsipielt og bør etter kommunen sitt syn vurderast for heile Reinheimen verneområde sett under eitt. Etter kommunen sitt syn ville det ikkje vere rett å behandle ein slik søknad av ein kommune, og event, gje ein dispensasjon som ikkje er i tråd med retningslinene i forvaltningsplanen, like før den nye forvaltningsordninga vart sett i verk. Lom kommune vil derfor med dette sende søknaden frå Lia beitelag / Lia grunneigarlag over til det nye nasjonalparkstyret for Reinheimen for vidare vurdering og behandling. Lom kommune vil avslutningsvis gjere merksam på ein feil i brevet frå Lia beitelag / Lia grunneigarlag. I innleiinga i brevet står det: «Dei siste fem åra har Lia beitelag v/ Roald Ramen hatt løyve for bruk av snøskuter til utkjøring av saltstein og transport av nødevndig utstyr til og frå buene som Lia beitelag og Lia grunneigarlag har i Liafjellet.» Dette stemmer ikkje. Roald Ramen fekk eit 1-årig transportløyve på vegne av Lia beitelag vinteren 2008, dette vart fornya for vinteren i 2010 søkte Lia beitelag på nytt, og fekk eit 5-årig løyve (delegert vedtak etter verneforskrifta ) der det var sett vilkår om at transporten skulle utførast av leigekjørar for området, i samsvar med retningslinene i forvaltingsplan for Reinheimen som da nettopp var vedteken. Beitelaget har altså ikkje hatt gyldig løyve for sjølv å stå for utkjøring av salt m.v. etter Lia beitelag har gyldig løyve for utkjøring av salt, ved m.v. (med vilkår om bruk av leigekjøringsordninga) fram til , jamfør vedtaket nemnt ovanfor.» Lia beitelag / Lia grunneigarlag har i felles brev dagsett fremma følgajnde søknad: «Søknad om løyve for bruk av snøskuter til utkjøring av saltstein og transpor av nødvendig utstyr til og frå buene i Liafjellet/klage på vedtak gjort av formannskapet i Lom vedrørande tildeling av løyve for leigekjøring med snøskuter

7 Dei site fem åra har Lia beitelag v/ Roald Ramen hatt løyve for bruk av snøskuter til utkjøring av saltstein og transport av nødvendig utstyr til og frå buene som Lia beitelag og Lia grunneigarlag har i Liafjellet. Snøskuter har vore innleigd frå Lom og Bøverdalen Røde Kors hjelpekorps. Arbeidet med transporten har vore utført på dugnadsbasis, det har vore kjørt ut frå Liasætra og all transporten har vore unnagjort på ein dag. Dette er ei rimeleg løysing for laga, og denne måten å løyse transportbehova på har fungert svært godt. Difor ynskjer Lia beitelag og Lia grunneigarlag å vidareføre denne ordninga, og vil koma med følgjande tilleggsgrunngjevingar: Lia beitelag organiserer 10 beitebrukarar i Lia, og utkjøring av saltstein og transport til gjetarbua er nødvendig næringskjøring. I «Forskrift om Ottadalen landskapsvernområde» 3, pkt. 5 er det opna for slik transport. Når det i forvaltingsplanen for verneområda i Reinheimen står at det er leigekjørar for området som skal stå for utkjøring av saltstein for beitelaga, er det forunderleg både fordi det er ei inn skjerping i høve til verneforskrifta, og at det er ei forskjellsbehandling av landbruket (beitenæringa) i høve til andre næringar, jfr. Bruken av snøskuter i for eksempel turistnæringa og tamreinnæringa i andre verneområde. Ved evnt. Bruk av leigekjørar må det likevel vera med lokalkjende folk frå beitelaget for å få lagt saltsteinane på rett plass. Lia grunneigarlag organiserer alle dei private grunneigarane i Lia, og har 4 buer på Liafjellet som står opne heile året. Det er behov for transport på vinterføre av materialar, ved, utstyr og søppel. Drift og vedlikehald av buene er basert på og avhengig av dugnadsarbeid, og slik erdet og med transporten. Dette handlar og om transport på eigen grunn. På Liafjellet er det berre tre private buer, og transportoppdraga til desse buene har vore utført av Lia beitelag, og Lia grunneigarlag dei siste åra (på same turen). Transportbehovet er såleis avgrensa, og har stort sett vore unnagjort på ein dag på seinvinteren. Snøskuter blir innleigd av Lom og Bøverdalen Røde Kors Hjelpekorps. På bakgrunn av dette søkjer Lia beitelag og Lia grunneigarlag båe v/ Roald Ramen om løyve for bruk av snøskuter til transport av saltstein, ved og utstyr til Liafjellet med utgangspunkt på Liasæter for ei periode på 5 år.» Vurdering Det blir søkt om: 1. Transport av saltstein i regi av Lia beitelag. 2. Transport av ved og utstyr til buer på Liafjellet tilhøyrande Lia beitelag og Lia grunneigarlag. Søknaden må behandlast etter verneforskrift for Ottadalen landskapsvernområde 3, pkt. 5.3,: «b) Nødvendig transport av ved, materialar eller varer til buer og hytter, utkøyring av båt og nødvendig motorferdsel i samband med snømålingar o.l. på snødekt mark langs etablerte traséar eller ved lufttransport. c) Utkøyring av saltstein på snødekt mark i regi av beitelag.»

8 Forvaltingsplan for Reinheimen seier: «s. 150: Motorferdsel i samband med løyve etter verneforskrifta 3, pkt 5.3. skal i regelen skje ved bruk av leigekøyrar. s. 151: Forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til transport av saltstein på snødekt mark. Transporten skal skje i regi av beitelag. Løyvet skal avgrensast til eit tidsrom og normalt berre gjelde for eit avgrensa tal turar for det enkelte beitelag. Utkøyringa skal skje ved leigekøyrar. Det bør vere ein oversikt for utkøyringa av saltstein.» Lom kommune uttrykker forståing for søkjarane sine synspunkt, og meiner at saka er av prinsipiell karakter. Nasjonalparkforvaltaren viser til at den prinsipielle vurderinga vart gjort i samband med behandling av Forvaltingsplan for Reinheimen, og at retningslinene her vil måtte leggast til grunn for behandling av søknader. Når det gjeld situasjonen i Reinheimen skjer det alt vesentlege av transport til buer og hytter ved bruk av leigekøyrar. Dei som har fått ei anna ordning er Skjåk allmenning og Lesja fjellstyre, der transporten skjer ved eigne tilsette. For utkjøring av saltstein i regi beitelag i Vågå, Lesja og Rauma er det sett som vilkår at det skal nyttast leigekjørar. Skjåk kommune har gjeve ein enkelt beitebrukar i Jøingsdalen løyve til sjølv å køyre ut saltstein. Dette viser at retningslinene i forvaltingsplanen i hovudsak blir fylgd, og ikkje er til hinder for ei praktisk gjennomføring av transportane. Hovudargumentet for å stille krav om bruk av leigekøyrar er: lettare oppnår samordning av motoferdsla i verneområda. leigekøyrarane blir kompetente og lokalkjende i sin område, både når det gjeld ferdsla og kva for omsyn dei må ta. talet på brukarar av motorkøyrety blir halde på eit lågt nivå. lettare å ivareta kravet om likebehandling av søkjarar. Miljørettsprinsippa i naturmangfaldlova 8 Kunnskapsgrunnlaget I samband med verneplan for Reinheimen er det utarbeidd eit tilfredsstillande kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere konsekvensane av tiltak. Det er ikkje registrert utvalde eller verdifulle naturtypar i området, som blir berørt av søknaden. Villreinen sin arealbruk er er dokumentert i NINA rapport 643, Villreinen i Ottadalen - kunnskapsstatus og leveområde. 9 og 10 «Føre var» og samla belastning Tiltaka det er søkt om har eit avgrensa omfang. Sett i ljos av at verneforskriftene opnar for å gje løyve til denne type transportar, så er talet på turar i området på eit rimeleg nivå. Villreinen har regelmessig nytta Liafjellet til vinterbeite dei seinare åra, og det må takast omsyn til dyra ved gjennomføring av transportane. 11 Kostnader ved redusert miljøkvalitet Føresegna er ikkje relevant for denne søknaden. 12 Miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetoder

9 Enkeltståande transportar på snødekt mark og på vatn gjev ikkje nemneverdige varige skader på naturmangfaldet. Det blir stilt krav om bruk av leigekøyrar, og at det skal takast omsyn til villreinen. Fleirårig løyve m.m. Forvaltingsplanen opnar for å gje fleirårige løyve til faste, kjende transportoppdrag. For denne type transportar er det aktuelt å gje fleirårig løyve. Forvaltingsplanen gjev at det kan gjevast løyve for inntil 5 turar pr. år på snødekt mark. Konklusjon Nasjonalparkforvaltaren legg vekt på verneforskriftene opnar for å gje løyve denne typen transportar. transporten vil ha små konsekvensar for verneverdiane, men det må takast omsyn til villreinen sin bruk av området. forvaltingsplanen gjev føringar for kva for vilkår som bør settast.

10 NASJONALPARKSTYRE T FOR REINHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Sakshandsamar: Trond Stensby Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 3/ Ulvådalen sausankelag. Søknad om bruk av motorbåt på Ulvådalsvatnet. Reinheimen nasjonalpark. Forvaltar si innstilling Ulvådalen sauesankelag får løyve til bruk av motorbåt i samband med tilsyn med beitedyr på Ulvådalsvatnet i Reinheimen nasjonalpark. Løyvet er gjeve med heimel i verneforskrifta for Reinheimen nasjonalpark 3, pkt. 6.3 f). 1. Løyvet blir gjeve for åra 2013, 2014, 2015 og For transport med motorbåt blir det gjeve løyve for inntil 30 turar pr. år. 3. Det skal førast køyrebok, som skal fyllast ut på førehand og vere med køyretøyet under transporten. Kopi av køyrebok skal sendast forvaltningsmynde innan kvart år. 4. Køyringa skal skje skånsamt med tanke på natur og miljø. Saksopplysningar Ulvådalen sausankelag har i brev dagsett fremma følgjande søknad: «Ulvådalen sausankelag har sauedrift i Ulvådalen med 14 saueeigarar som har 2400 dyr. Sankelaget har drevet med sau her i 34 år. Gjetarar har vore tilset sidan starten. Det har ikkje vore restriksjonar på tal turar med båt/motor tidlegare. Gjetaren brukar båt med motor berre ved behov. Beiteområdet har i seinare tid vore delt på 2 gjetarar, som kvar går tilsyn 3 dagar i veka. Gjetaren som går i indre område frå Vakkerstølen Børrebotnen Grøndalen har behov for båt transport minst 1 gong i veka i beitesesongen. Det kan og verta behov for transport av skadde og sjuke dyr.

11 Fyrste eller andre helge i september har vi hovudsank med stasjon på Vakkerstølen, der 27 sankarar er samla med 2 overnattingar. Til dette treng vi proviant og diverse utstyr som må fraktast med båt. Sankelaget har fått løyve til bruk av båt med motor tidfesta til møte sak 1/13 på 10 turar pr. år. Dette vert for få turar til å stette krava som vi er pålagde for å ha eit forsvarleg tilsyn med dyra overfor rovdyr og sjukdom. Her er eit oppsett over turar som vi meiner er nødvendige for å gjennomføre eit forsvarleg tilsyn med dyra. Det er då ikkje medteke turar til frakt av sjuke og skadde dyr som ligg på 2 til 5 turar i beitesesongen. Veke 24 1 tur Kontroll av beite, bruer og gjerde Veke 25 1 tur Tilsyn av sau i Grøndalen Børrebotnen Hånådalen, montering av saltsteiner Veke turar Tilsyn sau i indre område Veke turar Tilsyn, patruljering med vaktarhund og kadaversøk i indre område. Veke 35 3 turar Tilsyn klargjering for tidleg sanking i Grøndalen Børrebotnen Hånådalen Veke 36 4 turar Hovudsank transport av proviant og utstyr Veke turar Ettersank». Kartutsnitt: Vurdering Det blir søkt om eit utvida høve til motorferdsel, til saman turar med motorbåt over Ulvådalsvatnet, jf. løyve gjeve av AU-Nasjonalparkstyret i møte , sak 1/13, der det vart gjeve løyve for inntil 10 turar/år. I søknaden som låg til grunn for behandlinga i AU var det ikkje gjeve detaljerte opplysingar om transportbehovet. AU viste såleis til rammene som er gjeve i

12 Forvaltingsplan for Reinheimen, og gav løyve for 10 turar med motorbåt over Ulvådalsvatnet. Beitebruken er ikkje regulert i verneforskrifta for Reinheimen nasjonalpark. I samband med tilsyn med beitedyr er det opna for å gje løyve til bruk av motorbåt, jf. verneforskrifta 3, pkt. 6.3 f). Dyreeigar har plikt til å sørgje for regelmessig tilsyn med beitedyra, og Ulvådalen sauesankelag har tidvis hatt problem med rovdyrskader/-tap. Ulvådalen sauesankelag har no lagt fram eit dokumentert behov for bruk av motorbåt i samband med tilsyn med og sanking av sau på utmarksbeite. Søkjaren har gjort greie for eit transportbehov på inntil 26 turar. Med tanke på uføreutsette hendingar vil då vera fornuftig å gje løyve til 30 turar i beitesesongen. Miljørettsprinsippa i naturmangfaldlova 8 Kunnskapsgrunnlaget I samband med verneplan for Reinheimen er det utarbeidd eit tilfredsstillande kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere konsekvensane av tiltaka. Det er ikkje registrert å utvalde eller verdifulle naturtypar i området, som blir berørt av søknaden. Eit søk i Artskart viser funn av dei nær truga (NT) artane strandsnipe og fiskemåke. Dette er neppe fullstendige opplysingar om artsmangfaldet i området, men motorferdsla det er søkt om vil likevel ikkje ha nemneverdige negative konsekvensar for naturmangfaldet her. 9 og 10 «Føre var» og samla belastning Tiltaka det er søkt om har eit avgrensa omfang, og vil heller ikkje opne opp for fleire liknande søknader. 11 Kostnader ved redusert miljøkvalitet Føresegna er ikkje relevant for denne søknaden. 12 Miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar Transport på vatn i slikt omfang det er søkt om gjev ikkje varige konsekvensar for naturmangfaldet.

13 NASJONALPARKSTYRE T FOR REINHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Sakshandsamar: Trond Stensby Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 4/ Lesja RKH - søknad om bruk av snøskuter - kjentmannskjøring. Reinheimen nasjonalpark. Lordalen landskapsvernområde. Forvaltar si innstilling Lesja Røde Kors Hjelpekorps får med heimel i verneforskrifta for Reinheimen nasjonalpark 3, pkt. 6.3 b), og verneforskrifta for Lordalen landskapsvernområde 3, pkt. 5.3 a) løyve til å drive kjentmannskøyring med snøskuter i Reinheimen nasjonalpark og Lordalen landskapsvernområde. Vilkår: 1. Løyvet gjeld for tidsrommet Løyvet gjeld for 6 turar med 3 snøskutarar. 3. Turane skal gjennomførast i følgje med Lesja fjellstyre, når fjellstyret har transportar til sine hytter og buer. 4. Transporten bør ikkje skje i påska og helst ikkje i helg. 5. Snøskutertransporten skal meldast seinast dagen før til SNO (Thomas Rødstøl mob ), som vil gje melding om det må takast særlege omsyn i områda. 6. For snøskutertransporten skal det førast køyrebok, som skal fyllast ut på førehand og vere med køyretøyet under transporten. Kopi av køyrebok skal sendast til nasjonalparkstyret innan 5. juni For køyringa er det også krav om at det blir innhenta køyreordre frå LRS, jf retningsliner frå MD. 8. Det skal takast spesielt omsyn til villreinen under transporten. Om det er rein i planlagt køyrerute skal ein vente til dyra har trekt unna, eller til ein kan køyre rundt dyra i en avstand på minimum 500 m på le side. 9. Køyringa skal skje skånsamt med tanke på natur og miljø.

14 Saksopplysningar Gudbrandsdal Politidistrikt har i brev dagsett lagt ved skjema dagsett med søknad frå Lesja Røde Kors Hjelpekorps om kjentmannskjøring til: «Alle hytter tilhørende Lesja Fjellstyre og Lesjak Jeger og Fiskeforening, samt område Asbjørnsdalen til Lordalen og videre mot Slådalsvegen. Samarbeid med fjellstyret og Lesja JFF, slik at vi kan ta transportoppdrag for dem som en øvelse for oss.» Vidare er det gjeve ei grunngjeving for søknaden: «Mannskapene i Lesja Røde Kors Hjelpekorps trenger å kunne trene for å ferdes sikkert ed eventuelle aksjoner. I tillegg har vi et generasjonsskifte på gang, og mange nye godkjente medlemmer som bør gis opplæring i bruk og områdene vi skal kunne bistå i. Lesja Røde Kors Hjelpekorps har et stort områ de som kan være aktuelle for å bistå LRS med leting, søk, redning m.m. Vi har de siste årene erfart at våre mannskaper trenger meir trening i ferdsel. Sikkerhet, etc. Det er derfor startet opp et program for å sikre at vi har nok mannskaper med tilstrekkelig erfaring og kjennskap til våre fjellområder. Vi ønsker å koordinere vårt treningsbehov med transport av varer for Lesja Fjellstyre i perioden » Søknaden har også eit avsnitt om tidsavgrensing og tal på turar: «I perioden 1.1 til 10.4 kunne gjennomføre trening for mannskapene i aktuelle området, samt bi stå fjellstyret med utkjøring av materiell. Vi vil samarbeide med Lesja Fjellstyre og deres behov for transport slik at det kan gjennomføres av oss som trening.» Det blir søkt om seks turar med tre snøskutarar kvart år. Norges Røde Kors har gjeve ei eiga vurdering av søknaden: «Norges Røde Kors støtter søknaden frå Lesja Røde Kors Hjelpekorps innhald og omfang og tilrår at den godkjennes. Norges Røde Kors har vurdert søknaden opp mot de kriterier som anses relevant for det aktuelleområdet og det omsøkte formålet og Miljøverndepartements «Retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøscooter i utmark og i verneområder» av 31. januar2013. I vurderingen legger vi særlig vekt på tre forhold,der det ene er helse, miliø oq sikkerhetsbehovene for redningstjenesten, det andre er publikums forventninger og behov for bistand i en nødssituasjon i området og det tredje er de generelle og spesielle verneinteressene for området. Helse, miljø og sikkerhetskravene til de mannskaper som er med i redningstjenesten både lønnet personell, nød-og redningsetatene og frivillig personell i organisasjonene er svært viktig å ivareta på best mulig måte. Utfordringene for redningsmannskaper under vinterforhold er mange,store og varierte. Sikre veivalg frem til publikum i nød i søk-og redningsaksjoner er et vilkår for å opprettholde og bemanne en troverdig redningstjeneste etter den norske modellen. Hyppige endringer i lokaleklimatiske forhold medfører ofte betydelige endringer i forholdene knyttet til sikkert veivalg inn i, Og omkring i, søksområder. Derfor må frivillige i redningstjenesten både ha anledning til å gjøre seg generelt kjent i områder der publikum kan komme i nød og spesifikt kjent etterhvert som klima endrer snøforhold vedendring i vindretning, endring i nedbørsmengde, endringi temperatur,endring av skredfare, endring i isforhold, osv. Publikum forventer en rask,effektiv,målrettet og tidsmessig bistand om de kommer i en situasjon der de har behov forbistand frå redningstjenesten Norges Røde Kors oppleveren betydelig øking i antall aksjoner med bistand til publikum i ulike nødssituasjoner. Økingen skyldes trolig økt antall publikum i utendørsaktivitet generelt

15 og at kompetansenivået hos personer og grupper ikkje alltid balanseres mot ambisjonsnivået. I tilleggopplever vi at folk generelt er flinkere til å varsle, og at man ofte varsler tidligere i nødsprosessen enn før. Behovet for bistand fra redningstjenestenopptr er oftest undervær- og temperaturforhold der man ser en utvikling fra godt og moderat vær til dårlig og svært dårlig vær. Ofte er siktforholdene krevende, noe som f.eks utelukker bruk av helikopter. Det er når været blir riktig dårlig og publikum normalt burde oppholde seg innendørs at alarmen går og Røde Kors rykker ut. Rask og effektiv redning bygger på sikker redning. Sikkerredning bygger på kjennskap til det aktuelleområdet spesielt og vinterforhold generelt. Norges Røde Kors Opplever at søknaden reflekterer publikums-og redningstjenestens behov på disse områdene på en god måte. Norges Røde Kors deler myndighetenes- og publikums ambisjon ønske om å tilrettelegge for naturopplevelser av alle slag i hele landet og i alle årstider. Vi er også sterktopptatt av at totaliteten i verneinteressene i de ulike områdene i varetas på en best mulig måte. De fleste aktive Røde Kors medlemmer er også ivrige friluftsfolk og de har stor respekt for verneområdenes hensikt og mål. Særlig er Røde Kors opptatt av å legge til rette for at våre behov for aktivitet i verneområdene ikkje skaper unødig konflikt i areal eller tid, slik at man unngår aktivitet i områder som i perioder er særlig sårbar f.eks på grunn av kalving, klekking eller andre tilsvarende forhold. Norges Røde Kors vurderer at denne søknaden har hensyn tatt slike forhold på en god måte. Denne søknaden er en rammesøknad/øvingsplan for femårsperioden fra mars 2013 til 31. desember Det omsøkte antall turerer snittbehovet for et normalår. I år med små klimamessige utfordringer kan omfanget bli mindre. I år med store klimamessige utfordringer kan omfanget bli noe større. I henhold til Miljøverndepartementets «Retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøscooter i utmark og verneområder» av 31. januar 2013 vil Lesja Røde Kors Hjelpekorps viss øvingsplanen(søknaden) godkjennes- 12 timer før øvelsen melde dette til Gudbrandsdal lokale redningssentral/gudbrandsdalpolitidistrikt. Dette gjøres på fastsatt skjema(kjøreordre) og da med henvisning til godkjent øvingsplaner.gudbrandsdal lokaleredningssentral/ Gudbrandsdalpolitidistriktskali henhold til «retningslinjene» informere den forvaltningsmyndigheten som Har gitt dispensasjonen og Statensnaturoppsyn(SNO) om øvelsen. Norges Røde Kors har strenge sikkerhetsregler for alle mannskaper somdeltar i våre søks og redningsoppdrag. Dette regelverke tjener oss godt, det er få alvorlige skader på eget personell. Viktige element i denne sikkerheten er kravet om at man alltid skal kjøre flere i følgje og at antall snøscootere skal økes i takt med at klimatiske forhold blir mer krevende. Røde Kors kjører aldri med mindre enn 2-3 snøscootere i følge, alltid med god avstand i usikre områder. I utfordrende vær, f.eks ved dårlig sikt, sterkt vind, ekstrem kulde osv, øker vi fort dette antallet til 4-8 snøscootere i same følge. Antall snøscootere i denne søknaden vurderer Røde Kors å være godt tilpasset det reelle behovet. Norges Røde Kors anbefaler søknaden.»

16 Gudbrandsdal Politidistrikt skriv i sitt brev : «LRS-Gudbrandsdal anbefaler øvingsplan/søknad. Begrunnelsen tiltredes.» Kartutsnitt: Vurdering Det er søkt om løyve til kjentmannskøyring med snøskuter, 6 turar med tre snøkutarar i åra Søknaden må behandlast etter verneforskrift for Reinheimen nasjonalpark 3, pkt 6.3 b) og verneforskrift for Lordalen landskapsvernområde 3, pkt. 5.3 a). Forskriftene gjev at det kan gjevast løyve til øvingsskøyring for føremåla «Motorferdsel i samband med militær operativ verksemd, og tiltak i samband med ambulanse, politi-, rednings-, brannvern- og oppsynsverksemd, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgåver bestemt av forvaltningsstyresmakta.» I Forvaltingsplan for Reinheimen er det sagt følgjande: «Søknader om motorferdsel i samband med forsvaret, andre offentlege etatar og hjelpekorps sine øvingar skal inngå som del av ein årleg plan for øvingsverksemda. Formålet med øvingane, talet på personar og køyretøy, bruk av anna utstyr og øvingsområde skal framgå av søknaden. For hjelpekorps gjeld at planen skal vere godkjend av politimeisteren slik det fylgjer av retningsliner frå Direktoratet for naturforvaltning Alle søknader om kjentmannsskøyring skal vurderast med omsyn til verneverdiane, omsynet til dyrelivet, friluftsliv og utskifting av folk i hjelpekorpsa. Hovudregelen er at ein skal gjere seg kjent i områda utan bruk av køyretøy ved til dømes ski og fotturar. I samband med at hjelpekorps tek på seg kvisting av skiløyper bør ein nytte høvet til å gjere nye mannskaper kjent i områda. Søknad om motorisert ferdsel under øvingar for Forsvaret skal vurderast strengt, og løyve vil normalt ikkje gjevast om ein kan bruke alternative øvingsområde. Dette skal vere vurdert i søknaden.» Miljøverndepartementet (MD) har i brev dagsett komme med «Retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøscooter i utmark og i verneområder». (6 s). Frå retningslinene er følgjande formuleringar relevante for behandling av søknaden:

17 s. 2, nest siste avsnitt: «For at redningsaksjoner kan gjennomføres så effektivt og sikkert som mulig, skal det legges til rette for at organisasjonene kan drive øvingskjøring med snøscooter i områder hvor det kan forventes mulige redningsaksjoner. Med øvingskjøring menes nødvendig kjøring med snøscooter under organisert redningsøvelse. Grunnopplæring i bruk av snøscooter inngår ikke i dette.» s. 2, siste avsnitt: «Øvingskjøringen skal ivareta behovene som den enkelte organisasjon har, slik at de kan gjennomføre en effektiv redningsaksjon med høy sikkerhet for egne mannskaper. Samtidig skal øving skje på en måte som ivaretar hensynet til naturmangfold, friluftsliv og naturopplevelser. Dette er særlig viktig innenfor verneområder, der områdets verneverdier skal beskyttes. All øvingsvirksomhet som kan legges utenfor et verneområde, skal derfor foregå utenfor verneområdet.» s avsnitt:«for å være i stand til å redde liv og ivareta egen sikkerhet ved redningsoperasjoner, vil imidlertid redningstjenesten til en viss grad være avhengige av mulighet for øvingskjøring og i praksis særlig kjøring for å bli kjent ( kjentmannskjøring ) innenfor verneområder.» s. 3, 6. avsnitt: «Forvaltningsmyndigheten skal som hovedregel bare kunne gi dispensasjon til øvingskjøring og kjentmannskjøring som er ledd i en øvingsplan.» Under pkt. 5 i retningslinene er det stilt krav til øvingsplanen m.a.: o En beskrivelse av områdene hvor øvingsvirksomhet skal foregå, og i den grad det er mulig å forhåndsfastsette, trasèer for bruk av snøscooter o En nærmere beskrivelse av innholdet i og omfanget av øvingsvirksomheten o Forventet tidspunkt for øvingsvirksomheten o Forventet antall deltakere og snøscootere o Redningstjenestens vurdering av øvingsområde, tidspunkt for øving, innhold og omfang sett opp mot motorferdsellovens krav om at bruk av snøscooter skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljøet og mennesker. o Planene skal ta utgangspunkt i at øvingsvirksomhet primært skal skje utenfor verneområdene. o Øvingsplanene skal sendes til kommunen og til lokal redningssentral v/politimesteren. Politimesteren går gjennom planene og gir sin vurdering, før øvingsplanene sendes til forvaltningsmyndigheten for eventuelle verneområder som berøres. Under pkt. 6 i retningslinene er det stilt krav om godkjenning frå politiet: o Redningstjenesten skal før øvelser finner sted og på fastsatt skjema (kjøreordre), senest 12 timer før kjentmannskjøring/øvelsen starter melde fra til lokal redningssentral. Her skal det være en henvisning til øvingsplanene, jf. punkt 5, samt tidspunkt, område/traseer, antall snøscootere som skal være med samt registreringsnummer på disse. Det skal også fremgå hvem som er leder for øvelsen. Lesja Røde Kors Hjelpekorps har lagt fram ein øvingsplan som er godkjend av Norges Røde Kors og Gudbrandsdal politidistrikt. Øvingsplanen synest likevel å vera noko snau når ein legg til grunn retningslinene frå MD. M.a. er det ikkje laga ein samla oversikt over øvingsaktivitetar i og utanfor verneområda. Opplysningar om tid og trasear for øvingane er også vist i generelle vendingar. Søknaden gjev likevel føreutseielege rammer når det gjeld talet på turar og snøskutarar, og øvingsaktiviteten blir knytt opp til Lesja fjellstyre sine transportar til buer og hytter.

18 Fjelloppsyn Tommy Sønsterud i Lesja fjellstyre har i telefonsamtale med saksbehandlaren stadfesta opplegget som Lesja RKH har vist til i sin søknad. Miljørettsprinsippa i naturmangfaldlova 8 Kunnskapsgrunnlaget I samband med verneplan for Reinheimen er det utarbeidd eit tilfredsstillande kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere konsekvensane av tiltak. Det er ikkje registrert utvalde eller verdifulle naturtypar i området, som blir berørt av søknaden. Villreinen sin arealbruk er er dokumentert i NINA rapport 643, Villreinen i Ottadalen - kunnskapsstatus og leveområde. 9 og 10 «Føre var» og samla belastning Tiltaka det er søkt om har eit avgrensa omfang. Sett i ljos av at verneforskriftene opnar for å gje løyve til denne type transportar, så er talet på turar i området på eit rimeleg nivå, også fordi ein vil knytte køyringa til transportar som likevel skjer i regi av Lesja fjellstyre. Den samla effekten av motorferdsla i søknaden er at det blir ei noko større kortesje når fjellstyret gjennomfører sine transportar. Dette vil ikkje gje vesentlege koneskevensar for naturmangfaldet. 11 Kostnader ved redusert miljøkvalitet Føresegna er ikkje relevant for denne søknaden. 12 Miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetoder Enkeltståande transportar på snødekt mark og på vatn gjev ikkje nemneverdige varige skader på naturmangfaldet. Køyringa blir samordna med anna motorferdsel. Fleirårig løyve Forvaltingsplanen opnar for å gje fleirårige løyve til faste, kjende transportoppdrag. Nasjonalparkforvaltaren legg til grunn at øvingsplanen må opp til årleg vurdering, og at det derfor ikkje er aktuelt å gje fleirårige løyve for dette føremålet. Konklusjon Nasjonalparkforvaltaren legg vekt på: at verneforskriftene opnar for å gje løyve til øvingar i verneområda. dei nasjonale føringane som gjeld for saksfeltet, særleg brev frå MD ( ). at søknaden gjeld køyring av eit kjend og avgrensa omfang som ikkje har vesentlege konsekvensar for verneverdiane og naturmangfaldet. at øvingsplanen bør utviklast vidare som eit grunnlag for behandling av framtidige søknader.

19 NASJONALPARKSTYRE T FOR REINHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Sakshandsamar: Trond Stensby Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 5/ Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde. Søknad om bruk av helikopter i samband med bryllup. Alex Klein-Paste og Sissel Lillebø. Forvaltar si innstilling Med heimel i verneforskrifta for Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde 3, pkt 5.1 får Alex Klein-Paste og Sissel Lillebø avslag på sin søknad om bruk av helikopter til transport mellom Zakariasvatnet og Reindalseter. Saksopplysningar I eit ikkje dagsett brev har Alex Klein-Paste og Sissel Lillebø fremma følgjande søknad: «Den 22. juni 2013 ønsker vi å gifte oss på Reindalseter i Tafjordnella. Denne plassen har spesiell betydning for oss og vi håper på en uforglemmelig dag! En onkel av Sissel, Jon Olav Heggem, er trafikkskadet og har ingen andre muligheter å komme seg ditt enn med helikopter. I tillegg ønsker vi å bruke helikopter til å frakte lass mellom Zakariasdammen og Reindalseter i rundt overnevnte helga. Planlagte flygninger opp: Uke 25, mellom 17 og 21 juni 2013 Planlagte flygninger ned: Uke 26 mellom 24 og 28 juni 2013 Den totale antatte flygetid i område er 2 x 45 min og skal utføres på dagtid. Vi søker herved NordaI Kommune for tillatelse å benytte oss av overnevnte helikoptertransport. Vi skal forsøke å koordinere vår flygning med Tafjord Kraft sine aktiviteter for å minimalisere den totale trafikken i området.» Vedlagd søknaden følgjer legattest dagsett , frå kommunelege Tom Christiansen med følgjande fråsegn om Jon Olav Heggem:

20 «Niese skal gifte seg på Rendalssetra Heggem må ha helikopter for å komme fram pga. skader etter bilulykke i 2001.» Vurdering Det er søkt om følgjande: 1. Bruk av helikopter til frakt av rørslehemma person til Reindalseter Turisthytte. 2. Bruk av helikopter til frakt av lass (varer/utstyr) til Reindalseter Turisthytte. Søknaden må behandlast etter verneforskrift for Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde 3, pkt 5.1.: «Motorferdsel på land og på vatn og landing med luftfartøy er forbode.» I verneforskrifta 3, pkt. 5.3 c) er det opna for motorferdsel til «Luft- og snøscootertransport av brensel, materialar, utstyr og proviant til setrer, buer, hytter mv.» I Forvaltingsplan for Reinheimen er det teke inn følgjande formulering: «Luftfartøy 3, pkt 5.3, c. Søknader om lufttransport skal berre innvilgast ved særleg behov som samla gjev mindre motorferdsel. Det er ikkje høve til å gje dispensasjon for landing med luftfartøy for tur- eller reiselivsformål.» Verneforskrifta for Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde opnar ikkje for frakt av personar, heller ikkje personar med rørslehemming. Det går fram av søknaden at det også er søkt om frakt av «lass», dvs. utstyr og varer knytt til det planlagde bryllaupet. Arrangementet er lagt til ei turisthytte, og bryllaupet må sjåast på som eit reiselivsføremål. Forvaltingsplanen legg føringar slik at det ikkje bør opnast for transporten. Når verneforskrifta opnar for transport av «brensel, materialar, utstyr og proviant til setrer, buer, hytter mv» er det meint for alminneleg bruk i samband med fritid eller landbruksnæring. Til orientering har Ålesund og Sunnmøre Turistforening løyve for bruk av helikopter til frakt av proviant og utstyr til drift av sine hytter i Reinheimen, jf. vedtak i Norddal kommune : «Tilstrekkeleg antal turar for nødvendig transport av varer og materiell til hyttene Tjønnebu i Reinheimen nasjonalpark, Reindalseter i Tafjorden Reindalen landskapsvernområde, og Danskehytta i Tafjordfjella i perioden 1. juni 1. november. Løyvet omfattar også naudsynt flyging under 300 meter i nasjonalparken.» Det er m.a. sett vilkår om samordning av transporten «slik at totalt antal turar vert lågast mogleg». Miljørettsprinsippa i naturmangfaldlova 8 Kunnskapsgrunnlaget I samband med verneplan for Reinheimen er det utarbeidd eit tilfredsstillande kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere konsekvensane av tiltak. Det er gjennomført naturtypekartlegging i området. Villreinen sin arealbruk er er dokumentert i NINA rapport 643, Villreinen i Ottadalen - kunnskapsstatus og leveområde. Kontaktutvalet for Reinheimen har gjennomført ei brukarundersøking i og 10 «Føre var» og samla belastning