Bellona Arbeidsnotat

Transkript

1 Bellona Arbeidsnotat

2

3 Bellona-kontorer over hele verden Bellona Oslo Tlf: Fax: Post boks: 2141 Grünerløkka 0505 Oslo Besøk: Nordregate 2 Bellona Europa europe@bellona.org Tlf: Fax: Mobil tel: Post: 10 B, Clos du Parnasse, 1050 Brussels, Belgium Bellona Murmansk russbell@polarcom.ru Tlf/Fax: Post: Murmansk, P. O. Box 4310, Russia Bellona St. Petersburg bellona@ecopravo.info Tlf/Fax: Post: P.O. Box 58, St. Petersburg, Russia Bellona USA svend@bellona.no Tlf: Post: P.O. Box 42090, Washington D.C , USA URL: Forfatteren av dette arbeidsnotatet er Erik Martiniussen Dette arbeidsnotatet er utgitt på norsk. Ettertrykk anbefales mot kildehenvisning. Kommentarer til dette arbeidsnotatet mottas gjerne. Emneord: atomkraft, dekommisjonering, radioaktivt avfall, Sellafield, plutonium, Storbritannia

4

5 Forord Bellona har gjennom en årrekke arbeidet med og satt fokus på de utfordringene atomkraften etterlater seg i form av brukt reaktorbrensel, atomavfall og kompliserte installasjoner som må dekommisjoneres. Spesielt har vi rettet vårt fokus mot Nordområdene for å verne disse mot radioaktiv forurensing fra atominstallasjoner i Nordvest Russland. Man også Vest-Europa har installasjoner som forårsaker radioaktiv forurensing. Spesielt viktig i denne sammenheng er reprosesseringsverkene ved det britiske Sellafieldanlegget, og det franske La-Hague. Sammen med norske myndigheter og aksjonsgruppa Lofoten mot Sellafield kunne Bellona innkassere en viktig seier, i april Da bestemte britene seg for å rense utslippene av det radioaktive stoffet technetium-99 (Tc-99) som ble sluppet ut fra Sellafield. Dette var uten sammenlikning det mest forurensende radioaktive enkeltutslippet i hele Vest-Europa. Mulighetene for nye store utslipp er imidlertid fremdeles til stede. Ikke fra regulære utslipp, men fra mengder med radioaktivt avfall som har hopet seg opp, blant annet på Sellafield. Storbritannia har derfor iverksatt et program for å håndtere sitt radioaktive avfall. Programmet omfatter også dekommisjonering av en rekke gamle atomreaktorer, reprosesseringsverk og atomanlegg. En av de største utfordringene innenfor britisk atomsektor er hvordan man skal håndtere 80 tonn med plutonium som i dag er lagret på Sellafield. Hvis avfallet ikke destrueres vil det alltid eksistere en fare for at det kommer på avveie, og dermed vil det også representere en vedvarende spredningsrisiko. Sammen med annet avfall som er lagret på Sellafield utgjør plutoniumet også en sikkerhetsmessig risiko, og en potensiell fare for mennesker og miljø både i Storbritannia og i nabolandene. Etter at statsminister Kjell Magne Bondevik feiret technetium-seieren i april 2004 har Sellafield-saken mistet mye av sin tidligere oppmerksomhet i norsk offentlighet. Men britiske atominstallasjoner representerer fremdeles en trussel mot norske- britiske og irske miljøinteresser. Så lenge det historiske avfallet på Sellafield ikke sikres må norske myndigheter opprettholde presset mot Britene, og sikre at arbeidet med å destruere avfallet gis høyeste prioritet. Til tross for at det eksisterer store uløste oppgaver med å rydde opp i allerede generert atomavfall, arbeider britisk atomindustri hardt for å få bygge nye atomkraftverk. Fremdeles er 23 atomreaktorer i drift i Storbritannia, og til sammen står disse for omtrent 20 prosent av landets elektrisitetsproduksjon. Andelen atomkraft er imidlertid synkende, og innen 2023 vil alle reaktorene, bortsett fra det mest moderne verket Sizwell B, være stengt. Dette vil skape behov for ny energiproduksjon som kan erstatte bortfallet av atomkraften. Selv om døren fortsatt står på gløtt for nye atomkraftverk, har Blair-regjeringen i første omgang satt sin lit til en ambisiøs utbygging av fornybar energi. I februar 2003 lanserte den britiske regjeringen et såkalt white paper om energipolitikken. Der fastsatte de et mål om å redusere landets CO 2 -utslipp med 60 prosent innen For å få dette til vil britene bygge ut minst 8000 Megawatt (MW) vindenergi innen vindmøller planlegges utenfor kysten, mens 2000 vindmøller er planlagt på land. Dette tilsvarer omtrent 8 moderne atomreaktorer. Målet med dette notatet er å gi en oversikt over hvordan briten nå tenker å organisere sitt oppryddingsarbeid. Videre skisserer notatet hvilke anlegg som skal dekommisjoneres, før vi til slutt påpeker hvilke tiltak Bellona mener bør stå øverst på den britiske agendaen. Oslo 15. september 2005 Erik Martiniussen 3

6 4

7 Innhold Forord...3 Sammendrag...7 Utfordringen Høyaktivt flytende avfall Plutonium må prioriteres Reprosessering må opphøre Framtidig deponering Nuclear Decommissioning Authority Konkret gjennomføring Kostnader Operatørene British Nuclear Fuels plc. (BNFL) Konklusjon...17 Referanser

8 6

9 Sammendrag Storbritannia er et av landene i verden som tradisjonelt har satset mest på å utvikle atomkraft som energikilde. På 1960 og 1970-tallet bygde Storbritannia nesten to atomreaktorer i året. I tillegg drev Britene omfattende forskning og utvikling (FoU) innen atomkraft, blant annet på det omstridte Sellafield-anlegget, der noe av det første våpenplutoniumet ble framstilt. I løpet av 1980-tallet stanset imidlertid utbyggingen. Det siste britiske atomkraftverket, Sizwell B, sto ferdig i Lenge var det usikkert hvor mye det ville koste å rydde opp i alt det radioaktive avfallet atomindustrien hadde generert. Nå har Britene forsøkt å beregne hva atomoppryddingen kommer til å koste, og det blir ikke billig; 56 milliarder pund, eller 644 milliarder norske kroner må man ut med for å rydde opp i atomavfallet industrien har etterlatt. Prislappen innbefatter alt fra planlegging og riving av gamle atomkraftverk til håndtering og lagring av det radioaktive avfallet. I 2005 ble hele den britiske atomsektoren omorganisert, med det mål for øye å igangsette oppryddingsarbeidet, etter femti år med atomkraft. 1. april 2005 ble det opprettet et nytt statlig organ som har overtatt eieransvaret for alle offentlige, sivile atomanlegg i Storbritannia. Organisasjonen, med det treffende navnet Nuclear Decommissioning Authority (NDA), har fått ansvar for å planlegge- overvåke- og kontrollere arbeidet med å rydde opp i alt britisk atomavfall. NDA vil ha et budsjett på mer enn 25 milliarder kroner i året, og skal operere fra Cumbria-distriktet, samme distriktet som Sellafield-anlegget ligger i. Pengene til oppryddingen kommer fra staten. NDA vil ikke gjennomføre den konkrete dekommisjoneringen selv. Dette vil bli satt ut på anbud og gjennomført av ulike ingeniør- og atomselskaper som har spesialisert seg på denne type oppgaver. Hele 90 prosent av NDA sitt budsjett vil derfor bli utbetalt til kontraktørene som gjennomfører jobben. Som følge av denne omorganiseringen, er også den statlige atomgiganten British Nuclear Fuels (BNFL) nå omorganisert som et holding selskap for en rekke underleverandører. Blant annet har BNFL opprettet datterselskapet British Nuclear Group (BNG) som skal spesialisere seg på å drive dekommisjoneringsarbeid. BNG vil by på kontrakter under NDA. Bellona er positive til opprettelsen av NDA, og mulighetene dette gir for en prioritering av de mest prekære oppryddingstiltakene. Vi ser det imidlertid som bekymringsfullt at en av de største utfordringene, destruering av de store overskuddslagrene med plutonium, ikke er inkludert i NDA sin virksomhetsplan. Per i dag finnes det ingen planer for hvordan dette plutoniumet skal håndteres. Formålet med dette dokumentet er å beskrive hvilke utfordringer Storbritannia står overfor når det gjelder opprydding av atomavfall. Bellona peker på hvilke oppgaver vi mener er mest prekære, og som bør prioriteres i det videre arbeidet. Dokumentet beskriver kort hvilke anlegg som skal ryddes, samt hvordan opprydding er tenkt løst på britisk side. Virksomheten ved Sellafield-anlegget er grundig beskrevet i Bellona-rapport nr

10 8

11 Kapittel 1 Utfordringen 50 år med britisk atomkraft har generert store mengder atomavfall, og stengte atominstallasjoner. Alle disse atominstallasjonene må nå dekommisjoneres, og avfallet må håndteres på sikkert vis. De største mengdene atomavfall, og de største risikoanleggene befinner seg på Sellafield-anlegget. Mye av avfallet som er lagret her utgjør en lagsiktig helse, miljø og sikkerhetsrisiko, ikke bare for Storbritannia, men også for naboland som Norge og Irland. Av de store mengdene med atomavfall som er lagret på Sellafield har Bellona identifisert to typer avfall som er spesielt viktig å håndtere. Dette er det høyaktivt flytende avfallet, og de store overskuddslagrene med separert plutonium. 1.1 Høyaktivt flytende avfall På Sellafield er i dag lagret mer enn mer enn 1500 kubikkmeter, eller liter, med høyaktiv flytende væske. Avfallet stammer fra reprosesseringen som har foregått på anlegget, og er lagret i 21 ulike tanker, alle lokalisert i bygning B215 inne på Sellafield. De eldste tankene i B215 ble tatt i bruk i 1955 og er nå nesten 50 år gamle. Bellona har ved to anledninger inspisert tankanlegget. De 21 tankene kan deles inn i to typer design. De åtte første tankene ble tatt i bruk i tidsrommet 1955 til 1968 og er plassert i en egen del av bygningen. Alle disse tankene har en kapasitet på 70 m3. De er produsert i rustfritt stål og er horisontale med en lengde på 10,6 meter og en diameter på 3 meter. De fire eldste tankene har bare en kjølekrets, mens de fire andre har tre kjølekretser. De to eldste tankene inneholder avfall fra det militære reprosesseringsanlegget B204. Tank 4-6 inneholder avfall fra B205. I disse tankene har store mengder radioaktivt avfall avleiret seg på bunnen. Tank 7 og 8 er tomme buffertanker. De resterende tankene (HAST 9-21) har alle en kapasitet på 150 m3. Disse tankene er sylinderformet, 6,2 meter i diameter og 6,2 meter høye. Tankene ble tatt i bruk i tidsrommet 1970 til Alle tankene har syv kjølekretser. Tank 10, 14 og 17 er av sikkerhetshensyn tomme buffertanker. Avfallet holder en temperatur på mellom 50 og 60 grader celsius. Innholdet i tankene varierer fra tank til tank. Aktiv kjøling kreves for at avfallet i tankene ikke skal begynne å koke. Avfallet i slike tanker utgjør en alvorlig sikkerhetsrisiko. Eksempelvis var det en slik tank som i 1957 eksploderte ved det sovjetiske reprosesseringsverket Majak i Sibir. Eksplosjonsstyrken tilsvarte 75 tonn TNT og var forårsaket nettopp av at kjølingen ved tanken sviktet. Ulykken førte den gang til at et område på kvadratkilometer ble forurenset av strontium-90 (Sr-90). Over mennesker ble evakuert fra området. Landsbyer ble brent ned til grunnen, og de øverste jordlagene skrapt vekk og behandlet som radioaktivt avfall. En liknende ulykke ved Sellafield ville hatt katastrofale følger. 95 prosent av aktiviteten i Sellafield-tankene skyldes cesium-137 (Cs-137) og Sr-90. For Cs-137 tilsvarer den nåværende aktiviteten mengde aktivitet i tankene mer enn 100 ganger det som ble frigitt under Tsjernobyl-ulykken. Statens Strålevern har gjort beregninger for spredning av radioaktiviteten, dersom man får et akutt utslipp til sjø fra fire av de 21 tankene som inneholder høyaktivt 9

12 flytende avfallet ved Sellafield. Dette uhellsscenariet medfører betydelig tilførsel av radioaktivt Cs-137 og St- 90 via havstrømmer til norske havområder. Høyeste antatte aktivitetskonsentrasjoner av begge nuklidene, gitt som tilleggsbidrag til nåværende konsentrasjon, vil kunne nå vel 100 Bq/m3 for Cs-137 og vel 60 Bq/m3 for Sr-90. Dette er betydelig høyere enn de høyeste konsentrasjonene som er målt tidligere i området. 1 Scenariet tar imidlertid ikke hensyn til at eventuelle uhell ved tankanlegget i Sellafield, også vil kunne gi store utslipp til luft, og at dette vil kunne gi stråledoser også til den norske befolkningen, eller raskt, ukontrollert nedfall av radioaktiv forurensing over norske fiskefelt. Bellona har inspisert det aktuelle tankanlegget ved to anledninger, og kjent med at den fysiske sikringen av de gamle bygningene er beskjeden. Bellona har grunn til å tro at anlegger eksempelvis ikke vil kunne motstå flykrasj. 1.2 Plutonium må prioriteres Bellona mener at britene må framskynde arbeidet med å håndtere de store lagrene med plutonium, som befinner seg på Sellafield. Per i dag er håndtering av dette avfallet ikke inkludert i virksomhetsplanene til det nyopprettede Nuclear Decommissioning Authority (NDA). NDA omtales i eget kapittel. Plutoniumet på Sellafield er lagret i form av plutoniumdioksid i pulverform på rustfrie ståltønner, i egne bygninger. Det er knyttet to risikofaktorer til dette omfattende lagret av plutonium. Først og fremst er plutoniumet lagret i en form som er direkte anvendelig til våpenproduksjon. Av ikkespredningshensyn er det derfor viktig at plutoniumet ikke kommer på avveie. Den andre utfordringen som er knyttet til plutoniumslageret er den kontinuerlig risikoen for at det skal oppstå en situasjon der det lagrede plutoniumet slippes ut til natur og miljø. Denne risikoen er knytte til eventuelle terroraksjoner mot anlegget, eller større branner og eksplosjoner på Sellafield. På lang sikt er det ikke tilfredsstillende at så store mengder plutonium lagres i en form som er direkte anvendelig i våpenproduksjon. Det er derfor fremmet en rekke forslag til hvordan plutoniumet kan konverteres til en passiv, sikrere og mer utilgjengelig form. BNFL har tidligere ytret ønske om å produsere Mixed Oxide Fuel (MOX) av det lagrede plutoniumet, for så å benytte dette i eventuelle nye reaktorer av typen AP-600 og AP MOX er en type atombrensel som er produsert av en blanding uran og plutonium. Det er imidlertid usikkert om myndighetene i Storbritannia vil åpne for et nytt reaktorprogram, og uten nye reaktorer vil det heller ikke eksistere kapasitet til å brenne plutoniumet. Det siste atomkraftverket som ble bygd, Sizwell B, sto ferdig i Det er dessuten usikkert om Storbritannias eksisterende gasskjølte reaktorer er egnet til å benytte MOX-brensel. Magnox-reaktorene, som også er gasskjølte, kan ikke benytte MOX. I og med at MOX-brensel inneholder opptil 10 prosent plutonium, kan det utgjøre et attraktivt terrormål. Et sikkerhetsmessig problem med bruk av MOX vil derfor være at man øker antallet transporter med MOX i Storbritannia. MOX-brensel kan også være attraktivt som materiale i 1 Strålevernrapport 2004:5. 10 såkalte skitne bomber. Det er mulig å produsere andre former for blandingsbrensel av plutonium, som så kan benyttes i reaktorer rundt omkring i landet. Et alternativ er såkalt Inter Matrix Fuel. En annen mulighet er å immobilisere plutoniumet, det vil si å blande plutoniumet med annet flytende atomavfall, for så å støpe det inn i keramiske strukturer. Det keramiske avfallet kan så deponeres i dype geologiske formasjoner. Immobilisert plutonium er nærmest umulig å utvinne. Dette alternativet krever at det blir bygd et anlegg som kan drive storskala immobilisering. BNFL har beregnet at minst 5 prosent av det lagrede plutoniumet uansett må immobiliseres fordi det er uegnet til bruk i nytt atombrensel Reprosessering må opphøre Fortsetter britene å reprosessere brukt atombrensel, vil man uten tvil ha mindre ressurser til å drive videre opprydding. Ettersom reprosesseringen også genererer nye mengder med høyaktiv væske vil kontinuerlig reprosessering også føre til at det tar lengre tid å redusere mengden av dette lagrede risikoavfallet. Det samme er gjeldene for lageret med plutonium. Jo mer brukt atombrensel som blir reprosessert, jo mer plutonium vil bli generert. Så lenge de store mengdene med plutonium ikke destrueres vil det utgjøre en kontinuerlig trussel mot ikke-spredningshensynet, og mot helse- og miljøsikkerheten. 1.4 Framtidig deponering Britiske NIREX arbeider med langsiktige planene om et endelig deponi for høyaktivt britisk atomavfall. Kostnadene for å planlegge og byge det endelige deponiet er derfor ikke inkludert i NDA sitt budsjett. Deponiet skal kunne håndtere alt høyaktivt atomavfallet som blir produsert på Sellafield. Sannsynligvis vil deponiet også måtte ta i mot en god del brukt atombrensel. Årsaken er at reprosesseringen av brukte brensel ser ut til å opphøre lenge før man eventuelt slutter å benytte seg av atomkraft i Storbritannia. Hva slags løsning britene velger for sitt atomavfall vil være et britisk ansvar. Som et av de nærmeste nabolandene, som kyster til felles havområde som Storbritannia, bør det likevel være av norsk interesse å holde oppsikt med de britiske planene. 2 The Environment ouncil, Council, 2003: Plutonium orking working roup, Group, final report.

13 Kapittel 2 Nuclear Decommissioning Authority I arbeidet med å håndtere de store mengdene med generert atomavfall, har Storbritannia opprettet en helt ny statlig enhet. 1. april 2005 ble det britiske Nuclear Decommissioning Authority (NDA) opprettet. NDA medførte den største omleggingen av britisk atomsektor noensinne. Med NDA har Storbritannia fått ett statlig organ med overordnet ansvar for all planlegging og gjennomføring av dekommisjonering i landet. Organets oppgave er ikke mindre enn å sørge for en forsvarlig, sikker og økonomisk dekommisjonering av alle sivile, offentlig eide, britiske atominstallasjoner, og en forsvarlig opprydding i alt britisk atomavfall. Alle framtidige statlige midler til dette arbeidet vil bli kanalisert gjennom NDA. NDA vil så disponere midlene i forhold til behov og prioriteringer ved de enkelte anlegg. Den konkrete dekommisjoneringen vil bli satt ut på anbud, og gjennomført av ulike entreprenører som har spesialisert seg på denne type oppgaver. NDA har etablert hovedkontor i Calderbridge, i nærheten av Sellafield-anlegget, i Cumbria-regionen i nordvest England. Organet har foreløpig (2005) 250 ansatte, og har overtatt det formelle eieransvaret for 20 ulike atomanlegg i Storbritannia. Dette inkluderer 39 atomreaktorer (8 fortsatt i drift), fem reprosesseringsverk (hvor av to fortsatt er i drift), tre fabrikker for produksjon av atombrensel, ett nedlagt anrikningsanlegg, samt fem nedlagte atomlaboratorier. Det britiske energiselskapet British Energy (BE) disponerer i tillegg 14 avanserte gasskjølte reaktorer (AGR). Disse reaktoren eies og drives av BE, og er ikke inkludert i NDA sine budsjetter. Militære atominstallasjoner, som den i Aldermasten, er heller ikke inkludert. Kapittelet skissere hvordan NDA vil organisere det kommende dekommisjoneringsarbeidet. 2.1 Konkret gjennomføring NDA har overordnet ansvar for at dekommisjoneringen av alle NDA-anlegg blir iverksatt og gjennomført på forsvarlig, sikker og mest mulig økonomisk vis. Den konkrete gjennomføringen er imidlertid satt ut på anbud til ulike kontraktører. De ulike kontraktørene vil operere med ulike kontrakter på de forskjellige anleggene. Per i dag er det utelukkende britiske selskaper som gjennomfører dekommisjoneringsarbeid i Storbritannia, men dette kan fort endre seg. Foreløpig har de britiske selskapene fått tildelt midlertidige avtaler for de enkelte anlegg. Eksempelvis har British Nuclear Group (BNG) en treårskontrakt for å drive alle anlegg på Sellafield. NDA vil siden evaluere BNG sin evne til å gjennomføre arbeidet på sikkert vis, og vurdere dette opp mot eventuelle bud fra andre operatører. Likt for alle kontraktørene er at selskapene må produsere fremdriftsplaner. Det er to dokumenter som må produseres. Det må framstilles både en såkalt Near term work plan (NTWP), og en Lifecycle baseline (LCBL) report. Den første rapporten skal legge den konkrete kursen for de neste tre årene. Den andre rapporten skal stake ut den langsiktige kursen for anleggene, med en frist for når den endelige dekommisjoneringen skal være helt avsluttet. Eksempelvis eksisterer det planer om at Sellafield-anlegget skal være endelig dekommisjonert og alt avfall fjernet fra stedet i år Near term Work Plan (NTWP) NTWP skal i detalj beskrive hvilke planer de enkelte operatørene har for driften av de enkelte anleggene de har kontrakt på å drive. Av de forskjellige atominstallasjonene i Storbritannia er det Sellafield som er den mest komplekse. Operatøren av anlegget er British Nuclear Group (BNG), et foretak under paraplyen til British Nuclear Fuels (BNFL). Den kommende treårsplanen for Sellafield inneholder mer enn aktiviteter og vil koste mer enn 3 milliarder pund å gjennomføre mennesker vil være involvert i arbeidet. 3 Dekommisjonering av 11 forskjellige bygninger og anlegg på Sellafield- området vil igangsettes, og 380 millioner pund vil brukes på å bygge ulike nye bygg, hovedsakelig til oppbevaring av kontaminert rivningsavfall. I tillegg vil man fortsette planleggingen av 25 nye dekommisjoneringsprosjekter på stedet. Calder Hall. En av flere magnox-kraftverk som skal dekommisjoneres de kommende årene. (Foto: Nils Bøhmer/ Bellona) Den kommersielle delen av prosjektet innebærer drift av reprosesseringsverkene, samt produksjon av MOX-brensel. Mer enn 4500 tonn brukt brensel er planlagt reprosessert og i henhold til planen skal det produseres 145 brenselselementer av MOX Lifecycle Baseline (LCBL) Operatørene av de britiske anleggene må også lage 3 BNG og NDA 2005: Near Term Work Plan Fys 2005/06 to 2007/08. Sellafield Site Summary. 11

14 langsiktige livstidsplaner for anleggene de har kontrakter på. Slike vil også bli produsert for Sellafield-anleggene. Operatørene har frist til november 2005 med å produsere LCBL for anleggene de har kontrakt på. En foreløpig LCBL for Sellafield, skisserer at all kommersiell drift ved anlegget, inkludert reprosesseringen og MOXproduksjonen, skal ha opphørt innen Videre skisserer planen en strategi for hvordan alt lav- og mellomaktivt atomavfall (Low and intermediate Level Waste (ILW)), skal være håndtert og pakket innen Hele anlegget skal være ferdig dekommisjonert i Kostnader Kostnadene for å dekommisjonere de britiske atomanleggene, eid av NDA, er beregnet til omtrent 50 milliarder pund, eller 580 milliarder kroner. Britiske aviser har imidlertid spekulert i om kostnadene vil kunne øke til omtrent 60 milliarder pund, eller 700 milliarder kroner. 4 NDA sitt årlige budsjett vil ligge på omtrent på 2,2 milliarder pund, hvorav 90 prosent vil utbetales til kontraktørene som utfører det faktiske arbeidet. Under følger en oversikt over de enkelte NDA-anleggene, budsjetterte kostnader for drift og dekommisjonering for regnskapsåret 2005/2006, samt dagens kontraktører. 2.3 Anlegg som drives videre Selv om NDA sitt overordnede ansvar er å drive dekommisjonering har organet også overtatt ansvar for enkelte anlegg som fremdeles er operative. Dette gjelder eksempelvis de to reprosesseringsverkene på Sellafieldanlegget (THORP og B205), samt Sellafield MOX-fabrikk (SMP). Alle disse anleggene eies av NDA, men den konkrete driften er satt ut på anbud til BNG. NDA forvalter store offentlige ressurser, og må vurdere den totale økonomien for hvert enkelt prosjekt de har ansvar for. Hvis anleggene på Sellafield går med underskudd vil NDA få mindre penger til å drive dekommisjonering. Det betyr at NDA til enhver tid må gjøre seg opp en mening om hvorvidt driften av Sellafield-anleggene kan rettferdiggjøres økonomisk. Ved THORP-anlegget opplevde man i april 2005 et større problem, da en av rørledningene ved anlegget sprang lekk. Til sammen lakk det ut mer enn liter høyaktiv væske fra det ødelagte røret, men heldigvis ble ingen arbeidere utsatt for stråling og det oppsto heller ingen utslipp til miljøet. Uhellet på THORP er rangert som 3 på den internasjonale skalaen over atomulykker, og er den mest alvorlige i anleggets 11 år lange historie. Det er fremdeles usikkert om NDA vil fortsette driften av THORP, men sannsynligvis vil anlegget kunne drives i noen år til, men 4 The Independent 7. august 2005: Nuclear clean-up costs pushing 60bn. med begrenset kapasitet. 5 THORP-anlegget er et av de dyreste, sivile atomanlegg som noen gang har blitt bygd. Da fabrikken sto klar til bruk i 1994 hadde det tatt mer enn ti år, og kostet mer enn 23 milliarder kroner, å bygge den. BNFL hadde da inngått kontrakter for ti års THORP-drift, tilsvarende reprosessering av 7000 tonn brensel, med en rekke forskjellige land. Flere driftsproblemer har imidlertid forsinket prosessen med å behandle dette brenselet, og selv om kontraktene skulle vært fullført innen april 2004 har man enda ikke klart å behandle alt dette brenselet. Hvor mye brensel som gjenstår å behandle, i henhold til tidligere inngåtte kontrakter, er ikke offentlig kjent. Men på bakgrunn av eksisterende tallmateriale over hvor mye brensel som er behandlet opp igjennom årene, anslår Bellona at BNG fremdeles har kontraktforpliktelser tilsvarende 2000 tonn utenlandsk brensel. Når det gjelder MOX-fabrikken, så har denne kontrakter for å levere MOX til tyske, sveitsiske og svenske kunder. Det er usikkert hvor mange år det vil ta å fullføre disse kontraktsforpliktelsen, men Bellona regner det som sannsynlig at kontraktene vil være oppfylt i løpet av en tiårsperiode. Det uklart om man siden vil forsøke å sikre seg nye kontrakter. En avgjørelse på dette vil bli tatt av det britiske handelsdepartementet (DtI), etter råd fra NDA. NDA har også ansvar for alt atomavfall som nå er lagret på Sellafield. Det inkluderer blant annet kubikkmeter med 14. april Operatører ved Sellafield oppdager lekkasjer på THORP-anlegget. Et 40 millimeter tykt rør, som fører uran og plutonium videre til en større tank, hadde sprunget lekk. Det svarte mønsteret man ser på bildet er merker etter den 9 måneder lange lekkasjen. All vider produksjon ved anlegget opphørte samme dag lekkasjen ble oppdaget. (Foto: BNG) 5 Martiniussen, E. (2005): Reprosessering i Sellafield kan opphøre. Bellona web 11. juli

15 Tabell 1. Budsjett for drift og dekommisjonering ved NDA-anlegg for regnskapsåret 2005/2006 NAVN TYPE ANLEGG STED KOST. ( M) OPERATØR Berkeley 2 Magnox-reaktorer. Gloucestershire/ 39,1 BNG Operative fra 1962 til Berkeley Bradwell 2 Magnox-reaktorer. Bradwell/ Essex 64,7 BNG Calder Hall Operative fra 1962 til Magnox-reaktorer. Cumbria/ Sellafield 22,5 BNG Operative fra 1956 til Capenhurst Anrikning av uran. Cheshire 25,4 BNG Chappelcross 4 Magnox-reaktor. Dumfries/ Skottland 67,3 BNG Culham Operative fra 1959 til Operativ fusjonsforskning. Culham/ (ikke beregnet) UKAEA Dounreay Reprosesseringsanlegg, Oxfordshire Caithness/ Skottland 149,7 UKAEA Drigg ulike reaktorer. Operativt lager- og deponi Cumbria 17,4 BNG Dungeness A for lav- og mellomaktivt atomavfall, siden operative Magnoxreaktorer. Kent 58,7 BNG Harwell Skal stenges i Tre nedlagte Dorset 60,7 UKAEA Hinkley Point A forskningsreaktorer. 2 Magnox-reaktorer. Hinkley/ Somerset 55,3 BNG Hunterstone A Operative fra 1965 til Magnox-reaktorer. Ayrshire/ Skottland 56,1 BNG Oldbury Operative i perioden 1964 til Magnox-reaktorer. Gloucestershire/ 54,1 BNG Sellafield Operative fra Planlagt stengt i des Høyaktivt flytende avfall, oldbury Cumbria 1017,9 BNG Sizewell A tre reprosesseringsverk, plutoniumsforurenset avfall, lagre for uran og plutonium. Produksjon av MOX. Drift fram til Magnox-reaktor. Suffolk 57,7 BNG Operative siden 1966, planlagt stengt i desember Springfields Produksjon av atombrensel. Preston/ Lancashire 154,4 BNG Trawsfynydd Planlagt stengt i Magnox-reaktorer. Gwynedd/ Wales 45,1 BNG Windscale Operativ i perioden 1965 til Tre ulike reaktorer. To Cumbria/ Sellafield 26,5 UKAEA Winfrith stengt i 1957, den siste i FoU. Nedlagte laboratorier Dorset 37,5 UKAEA Wylfa og forskningsreaktorer. 2 Magnox-reaktorer. Gwynedd/ Wales 99,8 BNG TOTALT Operative siden 1971, planlagt stengt i mars ,9

16 høyaktivt flytende avfall som krever kontinuerlig kjøling. Avfallet skal vitrifiseres, og store mengder skal siden sendes tilbake i form av glassifisert avfall til Europeiske og japanske kunder. De første forsendelsene av skal gjennomføres i perioden , og ansvaret påhviler NDA. I tillegg til Sellafield-anleggene har NDA overtatt eieransvar for Springfields-anlegget, som blant annet produserer AGRbrensel til britiske AGR-reaktorer, og fire Magnox-kraftverk som fremdeles er i drift. Magnox-verkene skal være stengt innen 2010, mens brenselsproduksjonen i Springfields er ventet å pågå helt fram til

17 Kapittel 3 Operatørene Før NDA ble opprettet ble all dekommisjonering i Storbritannia organisert og gjennomført av de enkelte operatørene som eide de enkelte anleggene. Det største av disse selskapene var British Nuclear Fuels (BNFL), som også sto som eier av Sellafield. Med opprettelsen av NDA vil også utenlandske selskap kunne konkurrere om kontrakter på det britiske dekommisjonerings-markedet, men etter all sannsynlighet vil Britiske selskaper fortsette å spille en dominerende rolle. BNFL er et av selskapene som nå har posisjonert seg for slike oppdrag. Dette kapittelet inneholder en oversikt over de Britiske aktørene. 3.1 British Nuclear Fuels plc. (BNFL) British Nuclear Fuels plc (BNFL) er et statlig britisk selskap opprettet i 1971, for å ivareta forretningsvirksomheten på Sellafield-anlegget. Selskapet opplevde stor vekst i løpet av 1990-tallet. Gjennom sammenslåing med Magnox Electric plc. overtok BNFL i 1998 alle Magnox-kraftverkene i Storbritannia. Året etter kjøpte BNFL Westinghouse Electric, et til da amerikansk selskap, som blant annet driver design og bygging av nye atomkraftverk. I 2000 ervervet BNFL også ABB sin atomvirksomhet, og utvidet sin virksomhet til land i både Asia, Europa og USA. Selskapet har i dag ansatte i 16 ulike land av disse arbeider på Sellafield-anlegget. Som en følge av omorganiseringen i britisk atomsektor ble også BNFL reorganisert. I mai 2004 ble BNFL omformet til en holdingselskap, med fire ulike, og selvstendige selskaper under BNFL-paraplyen. De fire ulike enhetene er Westinghouse, British Nuclear Group (BNG), Nexia Solutions, og Spent Nuclear Fuel Services. Alle selskapene ble organisert som egne enheter, med egne styrer, ansvarlige for sine egne budsjetter. I finansåret 2004/2005, hadde BNFL-gruppen en samlet omsetting på 2,364 milliarder pund, eller 27,4 milliarder kroner. Gruppen hadde et samlet underskudd på 228 millioner pund, eller 2,64 milliarder kroner. Året før var underskuddet på 3,5 milliarder kroner. Det har vært spekulert i om BNFL kommer til å bli oppløst, og at datterselskapene vil bli privatisert eller solgt ut. Spekulasjonene blomstret opp på ny i juni 2005 da det britiske finansdepartementet tvang BNFL til å selge datterselskapet Westinghouse. Japanske Mitsubishi har allerede forberedt et bud på rundt 1 milliard britiske pund, det samme har amerikanske General Electric. bnfl.com/ British Nuclear Group (BNG) BNG ble opprettet som et datterselskap av BNFL i mai Det er opprettet som et selskap som skal konsentrere seg om å drive dekommisjonering og atomopprydding. Etter at NDA ble opprettet i april 2005 fikk BNG kontrakt for drift av Sellafield-anlegget, drift av de gjenværende, operative Magnox-reaktorene, samt kontrakt for dekommisjonering av de stengte Magnox-reaktorene. BNG har også en foreløpig kontrakt på drift av Springfields. BNG hadde i ansatte, hvorav omtrent 9000 arbeider på Sellafield-anlegget, der BNG blant annet har en treårs kontrakt for drifting av de to reprosesseringsverkene, eid av NDA. Det har vært spekulert i om ikke BNG igjen vil skrive kontrakter med andre ingeniørselskaper for å gjennomføre deler av oppdragene de har under NDA. Ett av firmane som har vært nevnt i britisk presse er det amerikanske ingeniørselskapet Jacobs Engineering Group Inc. 6 Britiske aviser har rapportert at BNG vil bli privatisert, og solgt ut av BNFL i løpet av Spent Nuclear Fuel Services Dette datterselskapet har ansvar for transport av brukt atombrensel til og fra Sellafield-anlegget. Selskapet har ansvar for transport av brukt britisk atombrensel på jernbane, gjennom sitt datterselskap Direct Rail Services Ltd. (DRS; ), og internasjonal sjøtransport av brensel til og fra Sellafield gjenom datterselskapet Pacific Nuclear Transport Ltd. (PNTL; Spent Fuel Services har omtrent 500 ansatte. Skipene som brukes til transport av nytt og brukt atombrensel har sin base i havnebyen Barrow Nexia Solutions Også Nexia er et nytt selskap under BNFL, dannet som et resultat av reorganiseringen i Selskapet skal drive kommersiell forskning- og utvikling (FoU) innen kjernekraftsektoren. Selskapet har omtrent 100 ansatte, og en årlig omsetting på ca. en milliard kroner. Inntekten har de siste to årene (2003/ /05) ligget stabilt på mellom 70 og 80 millioner kroner. Forskningsselskapet har hovedkontor på Sellafield, og de største kundene er så langt andre deler av BNFL-konsernet, som BNG og BNFL. Men selskapet har også oppdrag på vegne av British Energy og det britiske Forsvarsdepartementet. nexiasolutions.com/ Westinghouse Westinghouse er et stort ingeniørselskap eid av BNFL, som blant annet har utviklet de nye AP1000 reaktorene. Selskapet arbeider for å sikre seg kontrakter for å bygge reaktorer både i England, USA og Kina. Selskapet har en årlig omsetting på mer enn 18 milliarder kroner, og hadde i 2004 et overskudd på nærmer 100 millioner kroner. Selskapet er i ferd med å bli solgt ut av England. 6 The Guardian : US firm to clean up UK s atomic facilities. 15

18 3.2 United Kingdom Nuclear Energ Energ Authorit (UKNEA) UKNEA ble opprettet i 1954 for å utvikle britisk kjernekraftsektor. I dag er selskapet omorganisert til et selskap som skal drive dekommisjonering, og by på kontrakter under NDA. Selskapet har hovedkontor i Harwell, hvor tre forskningsreaktorer har vært i drift. Alle disse ble stengt i 1990, og UKAEA har i dag kontrakt under NDA for riving av disse tre reaktoren. Alle reaktoren skal være ferdig dekommisjonert innen Selskapet har en omsetting på omtrent 400 millioner pund i året. UKAEA har også kontrakter på det gamle forskningsanlegget på Winfrith, og på en av de eldste reaktoren på Sellafield: Windscale-AGR (forsidefoto). I tillegg har UKAEA kontrakter på Culham, som huser et av Europas største program for forsking på fusjonsenergi. Det øverste bildet viser Dounreay-anlegget i Skottland, slik det framstår i dag. Det nederste bildet illustrerer hvordan UKAEA ser for seg samme sted i (Ill. UKAEA) 16

19 Kapittel 4 Konklusjon Det er svært positivt at Storbritannia nå ser ut til å ta utfordringene med atomavfallet på alvor. Bellona ser opprettelsen av Nuclear Decommissioning Authority (NDA) som et skritt i riktig retning i så måte, og som et organisatorisk grep flere land kan lære av. NDA gir britiske myndigheter et redskap for en helhetlig- og planmessig opprydding i britisk atomavfall. Viktig i denne sammenheng er muligheten NDA gir myndighetene til å prioritere mellom de ulike oppgavene de står overfor. Bellona ser likevel grunn til å understreke at opprettelsen av NDA bare er begynnelsen på en lang vei for å håndtere alt atomavfall som har blitt generert i Storbritannia siden krigens dager. Kostnadene for å rydde opp er beregnet til 56 milliarder pund, og da har man ikke inkludert kostnadene for å dekommisjonere 14 reaktorer disponert av British Energy. Man har heller ikke inkludert eventuelle kostnader ved å destruere de store lagrene med plutonium på Sellafield, eller opprettelsen av et endelig deponi for det høyaktive avfallet. Bellona vil på det sterkeste understreker behovet for å håndtere det høyaktivt, flytende atomavfallet som er lagret på Sellafield. Av alt atomavfallet som er generert i Storbritannia er det de store mengdene med høyaktivt flytende atomavfall som utgjør den største sikkerhetsmessige- og miljømessige risikofaktoren. Bellona er kjent med at det eksistere pålegg fra myndighetene om at dette avfallet må vitrifiseres/ glassifiseres innen Framgangen i dette arbeidet er imidlertid ikke tilfredsstillende. Ytterligere reprosessering ved B205 og THORP vil dessuten kunne forsinke arbeidet. Bellona understreker videre behovet for å håndtere det store lageret med overskuddsplutonium som er lagret på Sellafield. Det eksistere i dag ingen plan for hvordan dette plutoniumet skal håndteres. Ifølge NDA vil produksjonen av MOX-brensel kunne opphøre allerede i Med tanke på at britiske reaktorer heller ikke er bygd for å håndtere MOX-brensel, er det lite sannsynlig at produksjon av MOX vil være en foreterukken løsning for håndtering av de store lagrene med britisk plutonium. Bellona ber derfor britiske myndigheter snarest om å iverksette planer for å håndtere også dett avfallet. Reprosesseringen av Magnox-brensel er den største årsaken til radioaktiv forurensing av Irskesjøen. Bellona krever derfor at produksjonen av denne typen atombrensel opphører, og at stengingen av Magnox-reaktorene, samt Magnoxreprosesseringsverket på Sellafield, framskyndes. 7 NDA 2005: Strategy, draft for consultation, side

20 Kilder: - BNFL (2005): The New Chapter, Annual Report and Accounts BNG og NDA (2005): Near Term Work Plan Fys 2005/06 to 2007/08. t Site Summary. - BNG (2005): Lifcycle Baseline Ececutive Summary. - Department of Trade and Industry (2002): Managing the Nuclear Legacy, a strategy for action. Presented to the Parliament by the Secretary of State for Trade and Industry by Command of Her Majesty. Dti, Lonodn, Martiniussen, Erik (2003):. Bellona Rapport 8:2003. Miljøstiftelsen Bellona, Oslo, Martiniussen, Erik (2005): Reprosessering i kan opphøre. Bellona-web 11. juli Bellona, Oslo, Nuclear Decommissioning Authority (2005): M Pack Nuclear Decommissioning Authority (2005): Annual Plan 2005/06. - Nuclear Decommissioning Authority (2005): Strategy Draft for Consultation. - Nuclear Engineering International : NDA releases ft strategy [Online]. Nedlastet Tilgjengelig fra: asp?storycode= Statens Strålevern 2004: Tilførsel av oaktive stoffer til Barentshavet v ng av utvalgte scenarier. Grunnlagsrapport for Forvaltningsplan for Barentshavet, ut ning av konsekvenser av ytre påvirkninger. Strålevern Rapport 2004:5. Statens Strålevern, Østerås, The Environment Council (2003): BNFL National Stakeho Dialogue. Plutonium working Group, final report. The Environmental Council, London, Mars The Guardian [Online]: US firm to clean up UK s atomic facilities. Nedlastet 15. aug Tilgjengelig fra: article/0,2763, ,00.html - The Independent 7. august 2005 [Onlin]: Nuclear clean-up costs pushing 60bn. Nedlastet 7. aug Tilgjengelig fra: business/news/article ece - UKAEA (2005): Report and Accounts 2003/04. UKAEA, London,