Politisk behandling: Utvalg/komité:

Transkript

1 Tromsø kommune ØKONOMIPLAN Utvalg/komité: Politisk behandling: Dato Planutvalget Arbeidsmiljøutvalget Kultur, idrett og oppvekstkomiteen Miljø, energi og transportkomiteen Helse og omsorgskomiteen Finans og byggutvalget Formannskap Off. ettersyn Kommunestyre Rådmannens forslag, 6. november 2008

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 3 Sammendrag... 4 Fokusområder... 5 Rådmannens forslag til vedtak av årsbudsjett for 2009 og økonomiplan for Befolkningsutvikling... 9 Frie inntekter Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift Finansforvaltning Hovedoversikt tjenesterammer Tjenesteramme 1001 Politisk styring Tjenesteramme 1002 Administrativ styring, støtte Tjenesteramme 2002 Bygg, eiendomsdrift og boligtjeneste Tjenesteramme 3002 Barnevernstjenesten Tjenesteramme 3003 Kommunale/private barnehager Tjenesteramme 3004 Grunnskole/voksenopplæringen/SFO Tjenesteramme 4001 Pleie og omsorg Tjenesteramme 5001 Kommunehelsetjenester Tjenesteramme 5002 Sosiale tjenester/forebygging/rus Tjenesteramme 6001 Kultur og idrett Tjenesteramme 7001 Forebygging/beredskap brann og ulykker Tjenesteramme 7002 Fysisk planlegging og tilrettelegging Tjenesteramme 7003 Samferdsel Tjenesteramme 9802 Vann og avløp De kommunale foretakene Investeringer Detaljert oversikt ordinære investeringer Vann og avløp Detaljert oversikt investeringer Vann og avløp Hovedoversikt investeringer Politisk behandling av arbeidsdokument II Vedtak hvor finansiering søkes innarbeidet i økonomiplan Hovedoversikt 1A og 1B Kommunale avgifter og gebyrer

3 Innledning Rådmannens forslag til økonomiplan for er det 3. dokumentet i økonomiplanprosessen. Innholdet i dokumentet må ses i sammenheng med de to fremlagte Arbeidsdokumentene, og hvor særskilt Arbeidsdokument II gir en nærmere beskrivelse av tjenesterammene. Rådmannens forslag bygger videre på regjeringens forslag til statsbudsjett for 2009, tidligere vedtak fattet av kommunestyret i Tromsø og analysen som fremkommer i årets KOSTRA-rapport. Årets statsbudsjett ga en økning i kommunens frie inntekter på 118 millioner kroner. Beregnet avsetning til pris- og lønnsvekst ut fra forutsetningene i statsbudsjettet er 80 mill.kr. Dette gir en realvekst på 38 millioner kroner. Da Arbeidsdokument I ble behandlet synliggjorde rådmannen en ubalanse i 2009 på 9 millioner kroner denne er dekket opp. Videre var i foreliggende økonomiplan forutsatt at det skulle avsettes 15 millioner kroner i 2008 til bruk i Med bakgrunn i den økonomiske situasjonen kommunen er i synes det ikke forsvarlig å legge til grunn at denne avsetningen av midler vil skje i Lønnsveksten i 2008 blir høyere enn det vi har fått kompensert for, og helårsvirkningen av dette må dekkes inn i Strømutgiftene forventes å øke med 11,5 millioner kroner utover den avsatte pris- og lønnsveksten, og må dekkes av de økte frie inntektene. Videre foreslår rådmannen å tilbakeføre rammekuttet som ble gjort på vedlikeholdsbudsjettet for å dekke opp for kostnadene knyttet til eiendomsskatteprosjektet. Dette utgjør 4 millioner kroner. Barnevernet er styrket med 1 million kroner og skole er styrket med 2 millioner kroner utover revidert budsjett for Videre er det i løpet av året 2008 gjort vedtak som må følges opp med helårsvirkning fra Dette gjelder blant annet ferdigstillelse av eiendomsskatteprosjektet hvor det vil påløpe 2,4 millioner kroner i Også dette spiser av veksten. Videre er det tilført midler til økt forsikringspremie og delvis dekning av økte utgifter til tilskudd for HT og Symfoniorkesteret. Prisjustering av tilskuddet til Kirkelig Fellesråd på ca. 1 million kroner må også dekkes av veksten. Dette innebærer at til tross for økningen i frie inntekter er det en stram økonomisk situasjon for kommunen, og økonomiplanen stiller store krav til prioritering fra kommunestyrets side dersom man ønsker å styrke noen områder. En måte å øke det politiske handlingsrommet på er å redusere låneopptaket. En reduksjon av låneopptaket med 100 millioner kroner i 2009 vil frigjøre over 8 millioner kroner i budsjettet for Rådmannens forslag legger opp til et fortsatt ekspansivt investeringsprogram. Tromsø kommune har i lengre periode hatt sterk fokus på renovering av skolebygg og utbygging av barnehager. Dette fortsetter også i denne økonomiplanperioden. Det er imidlertid viktig at veksten nå stanser opp, slik at vi på sikt kan frigjøre midler til vedlikehold slik at vi kan ta vare på den store bygningsmassen innenfor skole og barnehager. Usikkerheten knyttet til kommunens regnskapsresultat for 2008 og den generelle uroen i økonomien bidrar til å forsterke den stramme økonomiske situasjonen for kommunen. I en stram økonomisk situasjon ser rådmannen det som særdeles viktig at driftsnivået ikke øker utover det som er foreslått. Den generelle økonomiske usikkerheten vil knytte seg til både inntektssiden, hvor skatteinntektene er et viktig element, men også til utgiftssiden. Svingningene i finansmarkedet gjør det vanskeligere å forutsi rentenivået i perioden, og det 3

4 vil også kunne medføre økt arbeidsledighet og dermed økt behov for kommunens tjenester innenfor områder som bolig og sosial. Den fremlagte økonomiplanen viser at det fremdeles er nødvendig med sterk fokus på økonomistyring i organisasjonen. Innenfor pleie og omsorg forutsettes det at nedstyringsprosessen som startet i år fullføres. Innenfor skole forutsettes det at den økte satsingen på norsk og matematikk som regjerningen legger opp til på årstrinn må tas innenfor eksisterende budsjettramme. Det må stilles krav til effektivisering i hele organisasjonen dersom vi ikke skal få en forverret økonomisk situasjon. Det er derfor svært viktig at arbeidet med satsing på IKT fortsetter ved at vi følger opp IKT-planen for skole, videreutvikler bruk av IKT innenfor pleie og omsorg, får etablert et overordnet kvalitetssystem for hele organisasjonen, tar i bruk digitale skjema for innbyggerne og øker bruken av digitale verktøy i personalforvaltningen. Videre ønsker rådmannen å øke organisasjonens kompetanse på endringsledelse. Kravene til omstillingsdyktighet vil øke i en vanskelig økonomisk situasjon, og forventingene til økonomisk styring forsterkes. Sammendrag Rådmannen viderefører hovedlinjene fra vedtatt økonomiplan gjennom dette forslaget til økonomiplan for Driftsbudsjettet for 2009 har en nettoramme i overkant av 2,3 milliarder kroner. Investeringsbudsjettet i 2009 er på 646 mill.kr hvorav bygging av ny brannstasjon og Tromstun skole er de største prosjektene. Totalt i perioden er investeringsprogrammet i overkant av 1,8 milliarder kroner. Rådmannen har i Arbeidsdokument I-08 påpekt at det er viktig at den skattefinansierte delen av investeringene ikke øker da Tromsø kommune er en kommune med høy gjeld sammenlignet med andre sammenlignbare kommuner. I rådmannens forslag øker ikke de skattefinansierte lånene øker i perioden, de reduseres med 65 millioner kroner i hele økonomiplanperioden. Også fremtidig rentenivå vil påvirke Tromsø kommune sterkere enn mange andre kommuner på grunn av den høye lånegjelden. Rådmannen har lagt til grunn en rentesats på 6 % i 2009 og 5% i 2010 til Rådmannen øker ikke skatteinngangen i 2009 utover økning i skattøre, og har ikke lagt til grunn noen vekst i skatteinntektene i økonomiplanperioden. På bakgrunn av den økonomiske utviklingen for kommunesektoren har rådmannen forutsatt at lønnsveksten i perioden fra blir lavere enn den forventes å bli neste år. Kompensasjon for merverdiavgift investering føres fra 2009 i investeringsbudsjettet noe som rådmannen innarbeidet i økonomiplan Rådmannen viderefører utbytte fra Troms Kraft AS med 48 millioner kroner i forslaget til økonomiplan I tillegg viderefører rådmannen overføringen fra Tromsø Parkering KF med 2,5 millioner kroner. Rådmannen vil peke på at det er en noen forhold som kan påvirke utviklingen i kommuneøkonomien fremover. Finansmarkedene er ustabile og prognosene om rentenivå 4

5 fremover varierer mye. Dersom fremtidig rentenivå økes vesentlig i forhold til det rådmannen har lagt til grunn vil dette medføre netto høyere renter og avdrag for kommunen. Uroen i finansmarkedene har også spredt seg til arbeidsmarkedet og det forventes noe høyere arbeidsledighet fremover. Høyere arbeidsledighet kan påvirke skatteinngangen til kommunen. Rådmannen har derfor ikke lagt inn reell vekst utover endring i skattøre i forslaget til økonomiplan. Fokusområder I forbindelse med behandlingen av Arbeidsdokument I gjorde kommunestyret vedtak om følgende fokusområder: Kunnskap i skolen Kvalitet i omsorgen På bakgrunn av dette ble det arbeidet frem et grunnlag for en satsing på disse områdene som ble presentert i Arbeidsdokument II. Ved behandling av Arbeidsdokument II gjorde kommunestyret vedtak om blant annet at dersom Tromsø kommune tilføres friske midler skal disse tilføres tiltak/tjenester som støtter opp under fokusområdene i vedtatt kommuneplan, og i økonomiplan Videre står det i vedtaket at det skal legges spesiell vekt på forebyggende arbeid med særlig fokus på idrett, kultur og fritid, samt å intensivere arbeidet med prosjektet fullsykehjemsdekning. Kommuneplanen peker på 7 hovedutfordringer: a) Videreutvikle kommunens rolle som nasjonalt senter for nordområdene, og som kompetansesenter med regionalt utviklingsansvar. b) Bidra aktivt til å fremme nyskaping og utvikle et vekstkraftig næringsliv. c) Videreutvikle de fortrinn som ligger i kommunens tradisjon og egenart som åpen, inkluderende og raus. d) Legge til rette for en fremtidsrettet miljøvennlig bystruktur. e) Arbeide for at Tromsø skal være et robust samfunn som kan mestre uforutsette hendelser og situasjoner. f) Sikre gode levekår og likeverdige tjenester til hele befolkningen. g) Utvikle byområdet og sentrum med vekt på økt tilrettelegging for barn, der særlig trivsel og utfoldelse på barns premisser blir ivaretatt. I økonomiplan ble følgende fokusområder vedtatt: Miljø 5

6 Folkehelse Nordområdesatsing På bakgrunn av dette har ikke rådmannen klart å få frem noen enhetlig profil/satsing i økonomiplanperioden. Vi har videreført noen av de tiltakene som var foreslått i økonomiplanen for , og forsøkt å synliggjøre hvordan vi jobber med å oppfylle krav til kvalitet i omsorgen og kunnskap i skolen. Et viktig miljøtiltak er sanering av Tromsø Havn. Kommunestyret har fra 2005 gjort flere vedtak om opprenskning av havbunnen i Tromsø havn. Arbeidet vil starte opp i 2009 og er beregnet ferdig i Kostnadene er grovt anslått til ca rundt 60 mill kroner, men kan også bli høyere. Staten dekker betydelige deler av kostnadene, opp til 50 %. I statsbudsjettet for 2008 ble det bevilget 113 mill til undersøkelser og oppryddingstiltak i flere kommuner, deriblant til Tromsø kommune. I januar 2008 inviterte Statens Forurensningstilsyn kommunene til å søke om midler. Kommunestyret vedtok i juni 2008 å søke SFT om tilskudd på minimum 50 % av de totale kostnadene (sak 114/08). En detaljert søknad er sendt fra kommunen v/tromsø Havn. Rådmannen er kjent med at SFT er innstilt på å bevilge et betydelig beløp til Tromsø kommune. Brev om dette er ventet i nærmeste framtid. Kommunestyret vedtok i juni at kommunen og Tromsø Havn sammen skal utarbeide et finansieringsopplegg for den kommunale andelen. Rådmannen vil samtidig vurdere om en vil benytte muligheten for at Tromsø Havn kan forskuttere kommunens bidrag. I brevet fra januar 2008 ga SFT tilbakemelding om at de kunne forskuttere deler av kommunens andel hvis dette var hensiktsmessig. En kommunal andel vil dermed kunne fordeles over flere år. Rådmannen har ikke innarbeidet dette i den fremlagte økonomiplanen, og forutsetter at Tromsø Havn kan forskuttere denne kostnaden. 6

7 Rådmannens forslag til vedtak av årsbudsjett for 2009 og økonomiplan for Skattøret for 2009 fastsettes til høyeste lovlige sats i henhold til Stortingets vedtak. 2. Utskriving av eiendomsskatt for Det utskrives eiendomsskatt i Tromsø kommune for alle eiendommer i hele kommunen. Eiendomsskatten for 2009 skrives ut med skattesats 2,3 promille for boligeiendommer og 4,3 promille for alle andre typer eiendommer. Bunnfradrag settes til kr ,- Etter eiendomsskatteloven 7a skal det innvilges fritak for eiendomsskatt for så vidt gjelder private barnehager og skoler, som ikke driver på kommersielt grunnlag. Videre kan eiendommer som eies av stiftelser eller organisasjoner som ivaretar kommunens gavn eller tarv og som ikke driver på kommersielt grunnlag, herunder idrettsanlegg som er åpne for alle, av kommunestyret innvilges fritak for eiendomsskatt. Eiendomsskatt og kommunale eiendomsavgifter forfaller til betaling 1.4 og Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for Kommunale avgifter og gebyrer vedtas i henhold til vedlegg. 5. Tjenesterammene vedtas i henhold til hovedoversikt drift. 6. Rådmannen gis fullmakt til å fordele budsjetter til resultatenhetene. 7. Rådmannen gis fullmakt til å fordele fellesposter ut på tjenesterammene. Dette gjelder lønnsøkning, pensjon og arbeidsgiveravgift. 8. Kulturhuset beholder 30 % av momskompensasjonen, mens 70 % tilbakeføres kommunekassen. 9. De kommunale foretakene Tromsø Parkering, Tromsø Havn og Kulturhuset får kompensasjon for utgifter som følge av økt arbeidsgiveravgift fra 5,1% til 7,9%. 10. Tromsø Kinos husleie for settes til kr. 11. Investeringer vedtas i henhold til hovedoversikt investering. 12. Lånerammen for ordinære investeringer settes til 259 millioner kroner i Låneopptak for ordinære investeringer for perioden settes til henholdsvis 173 millioner kroner, 94 millioner kroner og 45 millioner kroner. 7

8 13. Til finansiering av nybygg / anskaffelser søkes opptatt lån i år 2009 på til sammen 586 mill.kr. Lånet fordeler seg slik: - Lån til ordinære investeringer: 259 mill.kr - Lån til VAR-sektoren: 166 mill.kr - Lån barnehageutbygging: 32 mill.kr - Lån boligformål: 23 mill.kr - Lån rentestøtte: 28 mill.kr - Lån andre inntektsgivende formål: 8 mill.kr - Startlån, Husbanken: 70 mill.kr 14. Det tas opp startlån i Husbanken med 70 millioner kroner i Tromsø kommunes trekkrettighet (kassekreditt) for 2009 settes til 90,5 mill. kroner i Sparebank1 Nord-Norge. 8

9 Befolkningsutvikling Fremtidig tjenesteproduksjon bør blant annet planlegges ut fra prognoser om fremtidig befolkningsutvikling i kommunen. Tromsø kommune utarbeider prognoser på skolekretsnivå (byområdet) i statistikkprogrammet Kompas. Revisjonen av prognosen fra 2006/2007 krever justering av boligbyggeprogrammet. Inntil dette arbeidet er fullført vil en bruke siste prognose på kommunenivå fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som ble lagt frem våren Det utarbeides flere alternativer med ulike vekstforutsetninger, men alternativet med middels nasjonal vekst er det som presenteres her og som anbefales brukt av KS. Befolkningens vekst og sammensetning er en viktig faktor for hvordan tjenesteproduksjonen skal innrettes. I det følgende vil derfor veksten på kommunenivå og innen ulike aldersgrupper presenteres. I vedtak til Kommuneplan ble det fastsatt et vekstanslag på 1,2 % i året. Faktorene som styrer befolkningsveksten er i begrenset grad under kommunens virkemiddelapparat. Det som er viktig for Tromsø generelt sett er å være attraktiv som bostedskommune. Også i denne sammenhengen vil gode velferdstilbud og et spennende kulturtilbud være viktig. I figuren under kan en se hvilken vekst som er beregnet for Tromsø i SSBs siste prognose for middels nasjonal vekst. I økonomiplanperioden forventes det en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,37 %, mens det er anslått en mer dempet vekst på 1,17 % de påfølgende åtte årene SSB framskrivning for Tromsø med forutsetninger om middels nasjonal vekst. Kilde SSB ,6 1, ,23 1,35 1,39 1,38 1,38 1,33 1,34 1,26 1,19 1,14 1,09 1,05 0,99 1,2 1 0, Befolkningstall SSB MMMM Årlig vekst i % 0,6 0, ,2 0 0 Siste off Prognose 2009 Prognose 2010 Prognose 2011 Prognose 2012 Prognose 2013 Prognose 2014 Prognose 2015 Prognose 2016 Prognose 2017 Prognose 2018 Prognose 2019 Prognose

10 For å kunne vurdere fremtidige behov for kommunale tjenester må en også se nærmere på hvordan de ulike aldersgruppene i kommunen forventes å endre seg i økonomiplanperioden. Det gjelder særlig de aldersgruppene som er store brukergrupper. Som figuren under viser så forventes det en vekst i antallet barn i barnehagealder både i økonomiplanperioden og fra 2012 til Det betyr at en fortsatt må arbeide for å øke barnehagedekningen. Antallet barneskolebarn forventes å gå noe ned i økonomiplanperioden, for deretter å øke igjen frem mot Det vil derfor være uhensiktsmessig å bygge ned den fysiske kapasiteten i sentrumsskolene, for deretter å møte øke den like mye igjen i løpet av neste fireårsperiode. Fordelingen av ny boligbygging vil selvfølgelig ha innvirkning på hvordan veksten fordeler seg på de ulike barneskolekretsene, dette krever nøye samhandling mellom areal-boligplanlegging og skoleplanlegging. Ungdom i alderen for videregående utdanning vil fortsatt bli flere og den unge voksengruppen øker merkbart i økonomiplanperioden. Etter 2012 vises denne veksten demografisk sette i gruppen år. Boligmarkedets utvikling vil være en viktig faktor for om disse unge voksne velger/kan velge å slå seg ned i Tromsø. Kultur- og utelivsbyen Tromsø vil fremdeles ha et press fra kommunens unge befolkning. Den store etterkrigsgenerasjonen begynner å komme over i pensjonistenes rekker og forventes å øke med hele 19,6 % i økonomiplanperioden. Jf. tabell. I perioden blir økningen enda større med vel 40 %. Utviklingen i helse vil være en viktig faktor i forhold til om disse vil forventes å få andre behov for kommunale tjenester enn dagens eldre. Valg mht bolig i denne aldersgruppen vil kunne komme til å sette sitt preg på boligmarkedet. Gruppen fra 90 år og over vokser med nær 7 % i økonomiplanperioden. Så selv om det antallsmessig ikke er så mange med 17 flere over 90 år i økonomiplanperioden og 60 personer i neste fireårsperiode, så vil likevel tjenesteytingen kunne bli presset. Igjen er det helsemessige aspekter og sykdomsutvikling som vil være avgjørende for tjenestebehovet. 10

11 Prosentvis endring fra 2008 til 2012 og fra 2012 til 2018 i de ulike aldersgruppene. Kilde: SSB MMMM år år 0,51 3,45 6,88 22, år 19,65 40, år 10,68 7, år år -0,97 3,82 2,36 14, år 5,60 19, år år 6-12 år 0-5 år -2,31 7,13-9,20 2,52 5,46-5,02 5,15 4,39 Prosentvis endring fra Prosentvis endring fra 2008 til ,00-10,00 0,00 10,00 20,00 30,00 40,00 50,00 % Tabell: Folketallet i Tromsø kommune Offisielt tall 1. januar 2008 Beregnet 1. januar 2012 Beregnet 1. januar 2018 Endring år år år år år år år år år år år Sum Kilde: SSB MMMM

12 Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (på alminnelig inntekt og formue), eiendomsskatt, momskompensasjon og andre ikke-øremerkede statlige tilskudd. Endringer i kommunesektorens inntekter for 2008 Sammenliknet med revidert nasjonalbudsjett er anslåtte skatteinntekter i 2008 oppjustert med 1 milliard kroner, fordelt med 900 millioner kr på kommunene og 100 mill. kr på fylkeskommunene. Samtidig er kostnadsveksten oppjustert fra 4,8 prosent til 5,6 prosent, blant annet fordi lønnsoppgjøret innebar høyere tillegg enn det som ble anslått i revidert nasjonalbudsjett Dette innebærer at realverdien av kommunesektorens inntekter reduseres med 2 milliarder kroner. Samlet sett innebærer dette at den reelle inntektsveksten i 2008 blir noe svakere enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett. Veksten i samlede inntekter i 2008 anslås nå til 3,2 mrd. kr mot 3,7 mrd. i RNB. De frie inntektene anslås nå redusert med 0,2 mrd. kr i 2008, mot en økning på 0,2 mrd. kr i RNB. Skatteanslag fra regjeringen for 2008(i statsbudsjettet for 2009) tilsier en skattevekst på 5 % i Tromsø kommune legger derimot til grunn en skattevekst på 2,8% noe som medfører at skatt og rammetilskudd forventes å bli 10 millioner kroner lavere enn budsjettert jfr Økonomirapport II-08. Kommunenes frie inntekter i 2009 Frie inntekter er her definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd. For Tromsø kommune innebærer regjeringens opplegg for frie inntekter en realvekst på 38 millioner kroner i forhold til revidert budsjett Tabellen under viser beregnet vekst ut fra budsjett og prognose regnskap 2008.(tall i 1000) Vedtatt budsjett 2008 Revidert budsjett 2008* Prognose regnskap 2008 Beregnet 2009 etter statsbudsjett Endring i forhold til revidert budsjett 2008 Rammetilskudd Skatt Sum frie inntekter Psykiatrimidler inn i rametilskuddet Sum endring Frie Inntekter Beregnet avsetning pris og lønnsvekst ihht. kommunal deflator i Realvekst frie inntekter * Hensyntatt Økonomirapport II-08 Skatteøkningen fra 2008 til 2009 er ca 58 millioner kroner og er estimert endring i skattøre fra 12,05% i 2008 til 12,80% i Rådmannen har ikke lagt inn skattevekst i økonomiplanen utover dette. Tilskudd som fordeles i inntektssystemet Rammetilskudd fremkommer som summen av innbyggertilskuddet og tilskuddene: Nord- Norge-tilskudd, regionaltilskudd, skjønnstilskudd og tilskuddet knyttet til selskapsskatten. Nord-Norge-tilskudd og regionaltilskuddet er begrunnet ut fra regionalpolitiske hensyn. Tilskuddene skal bidra til et bedre tjenestetilbud og høy kommunal sysselsetting i områder 12

13 med et konjunkturavhengig næringsliv. Tilskuddene gis som et kronebeløp per innbygger med geografisk differensierte satser. Endringer i inntektssystemet fra 2009 Ordningen med kommunal selskapsskatt avvikles Beløp tilsvarende selskapsskatten legges over i skatt på alminnelig inntekt og formue. Argumenter for å avvikle selskapsskatten er at den er ustabil og lite forutsigbar som inntekt da skattegrunnlaget for selskapsskatten er mer konjunkturfølsom enn det øvrige skattegrunnlaget. Skatteandelen reduseres Skatteandelen reduseres fra 47,2 % (2008-nivå) til 45 % av kommunesektorens samlede inntekter. Begrunnelse for denne endringen er at skatteinntektene er svært ujevnt fordelt mellom landets kommuner samt at skatteinntektene er betydelig mer uforutsigbare enn rammetilskudd. Øke symmetrisk inntektsutjevning fra 55 til 60 % ( til 57% i 2009) Det er store forskjeller i tjenestetilbudet mellom kommunene, dess høyere inntektsnivå dess bedre tjenestetilbud. For å oppnå et jevnere tjenestetilbud vil regjeringen øke nivået på inntektsutjevningen. Distriktspolitisk tilskudd dvs Nord-Norge tilskudd videreføres Dagens distriktspolitiske tilskudd(dvs Nord-Norge tilskudd og regionaltilskudd) ivaretar Nord-Norge og kommuner med mindre enn innbyggere. Regjeringen ønsker imidlertid at kommuner med også mer enn innbyggere og lokalisert i Sør-Norge skal motta tilskudd. Derfor utvides de distriktspolitiske virkemidlene. Innføring av veksttilskudd Vekstkompensasjon skal gis kommuner med sterk befolkningsvekst, for å redusere kortsiktige utfordringer mange vekstkommuner opplever som følge av store investeringsbehov og høyt lønnsnivå. Vekstgrense: Tildeles kommuner som i løpet av de siste tre årene har en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 175 % av landsgjennomsnittet. Skattegrense: Kommuner med skatteinntekter som er lavere enn 140 % av landsgjennomsnittet de siste tre år. Oppdatering av folketall Dagens ordning med at folketallet oppdateres midt i budsjettåret endres til å benytte befolkningstall fra 1.juli året før budsjettåret. Dette vil styrke forutsigbarheten, men kommuner i vekst vil tape på denne omleggingen. I tillegg gis det et eget hovedstadstilskudd samt at dagens overgangsordning erstattes med et helhetlig inntektsgarantitilskudd(ingar). Inntektsgarantitilskuddet skal kompensere kommuner med et sterkt negativt avvik fra landsgjennomsnittlig utvikling i rammetilskuddet ved at kommune får kompensert utvikling i rammetilskuddet som ligger mer enn 300 kroner lavere enn landsgjennomsnittlig vekst pr. innbygger. 13

14 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger Utenfor overgangsord (inkl oppgavediff) Nord-Norge-tilskudd Ordinært skjønn Sum rammetilskudd ekskl. inntektsutjevning "Bykletrekket" (anslag) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på formue og inntekt Sum skatt og rammetilskudd Innbyggertilskudd og utgiftsutjevning Alle kommuner får innbyggertilskudd. Innbyggertilskuddet er et fast beløp som for 2009 utgjør kroner 9500 per innbygger. Tilskuddet blir korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov mellom kommunene ut fra ulike kriterier (utgiftsutjevning). Tabellen under viser hvilke kriterier som legges til grunn for korrigering av utgiftsbehov mellom kommunene. Kriteriene består av alderskriterier (kursiv) og ikke-alderskriterier. De ulike kriteriene er vektet og forteller hvor stor andel av det samlede beregnede utgiftsbehov som er knyttet til det bestemte kriteriet. Eksempelvis utgjør kriteriet innbyggere 6-15 år 31,2 % av samlet beregnet utgiftsbehov for kommunene. 14

15 Pr. innbygger hentet fra Stolp ark Utgiftsutjevn.2009 Utgiftsutjevning 2009 (1000 kr) Vekt Tillegg/ fradrag per innbygger (minus = trekk) Innb. 0-5 år 0, Innb år 0, Innb år 0, Innb år 0, Innb år 0, Innb. o/90 år 0, Skilte og separerte 0, Arbeidsledige 0, Dødelighet 0, Ikke-gifte over 67 år 0, Innvandrere 0, Reisetid 0, Sone 0, Nabo 0, PU over 16 år 0, PU under 16 år 0,004-8 Urbanitetskriterium 0, Landbrukskriterium 0, Basistillegg 0, (Tillegg/trekk kr per innb.) 1, Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr Netto virkning statlig/private skoler Sum utgiftsutjevning For Tromsø kommune innebærer utgiftsutjevningen et samlet trekk i innbyggertilskuddet på 285,015 millioner kroner. Tromsø har dermed et beregnet utgiftsbehov som er lavere enn landsgjennomsnittet. Det er særlig alderskriteriene som gir lavere beregnet utgiftsbehov. Tromsø får et betydelig trekk for antall innbyggere over 67 år og da særlig gruppen år. Tromsø får også lavere beregnet utgiftsbehov som en følge av andel psykisk utviklingshemmede i befolkningen. Tromsø får tillegg for antall barn i førskole- og skolealder samt urbanitetskriteriet. Det totale beregnede utgiftsbehovet for Tromsø kommune er 86,2 % av landsgjennomsnittet i Eiendomsskatt Fra og med budsjettåret 2009 vil kommunen få økte inntekter knyttet til utvidelsen av skattesonen fra bynære områder til hele kommunen på om lag 5,6 mill. kr. Dette er 1,4 mill. kroner lavere enn forutsetningen i forrige økonomiplan. Arbeidet med taksering av distriktet har medført at det også har vært nødvendig å gjøre justeringer i enkelte områder innenfor den gamle takstsonen. Skattetakstnemda har i møte bedt kommunestyret om å vurdere å gi fritak etter 7 i eiendomsskatteloven. Dette fordi at en ved gjennomgang av analysen i forbindelse med utvidelse av sonen for eiendomsskatt har nemdene sett at vedtaket om å ikke gi fritak i noen tilfeller vil gi urimelige utslag, for eksempel for bygdehus/idrettsanlegg i distriktet. 15

16 Rådmannen har i sitt budsjettforslag fulgt anbefalingen fra skattetakstnemda og lagt til grunn at det kan gis fritak etter 7 i eiendomsskatteloven. Rådmannen har samtidig tatt ut tilskudd til private barnehager, skoler og idrettsanlegg som ble vedtatt i økonomiplan for å kompensere for at det ikke lenger skulle gis fritak for eiendomsskatt. Det er forutsatt at fritak vil utgjøre 3 millioner kroner i året. Inntekten fra eiendomsskatt kan økes ved å redusere bunnfradraget eller øke promillesatsen. Motsatt vil en økning av bunnfradrag eller reduksjon av promillesats hver for seg eller i lag redusere inntekten. Med dagens satser belastes over halvparten av alle eiendommer, de fleste boligeiendommer, mellom kr pr. år i eiendomsskatt. En økning i promillesats uten at bunnfradraget endres vil medføre en kostnadsforskyvning for denne gruppen. En endring av bunnfradraget vil endre sammensetningen i gruppen av eiendommer med midlere skatt, ved at store eiendommer med flere bunnfradrag kommer rimeligere ut enn hva sammenlignbare eiendommer uten flere bunnfradrag vil oppleve. Dagens ordning later til å ha betydelig større aksept i befolkningen enn da bunnfradraget var større. En endring av promillesatsen, uten at bunnfradraget endres, vil utgjøre om lag 14,5 mill. kr. for hver 0,5 promille. For en gjennomsnittlig boligeiendom med ett bunnfradrag og skattetakst mellom 1 og 2 mill. kr. vil en slik endring utgjøre 400,- 900,- kr. pr. år. Flere bunnfradrag vil redusere grunnlaget for beregningen og også kostnadseffekten ved regulering av promillesatsen. Merverdiavgiftkompensasjon Fra 2009 føres all kompensasjon for merverdiavgift fra investeringer mot investeringsbudsjettet noe som også rådmannen innarbeidet i økonomiplan Merverdiavgiftkompensasjonen for perioden er beregnet til: (mill. kr) Mva-kompensasjon drift 79,4 82,2 85,2 88,3 Mva-kompensasjon investering 62,5 70,8 49,3 22,8 Sum mva-kompensasjon 141,9 153,0 134,5 111,1 Renterefusjon knyttet til investeringer Tromsø kommune mottar rentekompensasjon fra staten gjennom ulike ordninger. Følgende ordninger, med ett samlet beregningsgrunnlag pr på 301,6 mill.kr, gjelder for tiden; - Investeringer i grunnskolen reform 97 - Investeringer innenfor eldreomsorg - Investeringer vedrørende skoleutbygging / opprustning I statsbudsjettet for 2009 er det i tillegg foreslått å bevilge 15 mrd.kr i rentestøtte over en 8 års periode rettet mot utbygging/rehabiltering av skoler og basseng i norske kommuner. Det antas at andelen som tilfaller Tromsø kommune i årene vil være på om lag 28 mill.kr årlig. Tabellen nedenfor viser antatt utvikling i rentestøtte tilknyttet disse ordninger i økonomiplan Det er budsjettert med 6 % rente i 2009 og 5 % rente i

17 Tabell: Rentekompensasjon investeringer (i mill. kr) Refusjon grunnskolen -5,1-4,9-4,7-4,5 Refusjon eldreomsorg -11,1-9,8-9,6-9,3 Refusjon skoleutbygging -9,6-8,0-8,0-8,0 Refusjon skolebygg / basseng -1,4-2,8-4,2 SUM -25,8-24,1-25,1-26,0 Tilskudd ressurskrevende tjenester Innslagspunktet blir som tidligere år prisjustert og blir fra 2009 kroner ,- mot tidligere. Heller ikke i 2009 blir brukere over 67 år inkludert i ordningen. Det er ikke budsjettert med økning utover 2008-nivå. Beløp i 1000-kroner Tilskudd ressurskrevende tjenester Omsorgsboliger og sykehjemsplasser Fra 2008 ble det innført et nytt investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Målgruppen for ordningen er personer med behov for heldøgns tjenester uavhengig av alder, funksjonshemning og diagnose. I tillegg til eldre inngår bl.a. personer med psykisk sykdom, utviklingshemning og rusproblemer. Engangstilskudd dekker i gjennomsnitt 25 % av anleggskostnadene. Øremerkede psykiatrimidler Opptrappingsplanen for psykisk helse avsluttes i I tråd med planen innlemmes tilskudd til drift av kommunenes psykiske helsearbeid. Dette utgjør om lag 3,5 mrd. kr, herav om lag 56 mill. kr til storbytiltak. Enkelte tjenesteutviklingstiltak i kommunal sektor vil fortsatt følges opp gjennom statlige stimuleringstilskudd. Det foreslås å videreføre vel 95 mill. kr som øremerket tilskudd til igangsatte kompetansetiltak i kommunene, samt nye tiltak. Innlemming gir ikke større endringer i beløpsstørrelse for kommunene fordi driftstilskuddet allerede før innlemming er fordelt etter hovednøkkelen i inntektssystemet. Tromsø kommunes andel utgjør ca mill kroner i Inntekter fra kommunale foretak Overskudd fra de kommunale foretakene skal innarbeides som inndekning dersom kommuneregnskapet viser underskudd jf. Kommuneloven. Ved balanse i kommuneregnskapet kan kommunestyret bestemme hvor stor andel av overskuddet som skal inntektsføres i kommuneregnskapet. Rådmannen har videreført overføringen fra Tromsø Parkering KF på 2,5 millioner kroner som ble vedtatt i økonomiplan Rådmannen har i foreliggende økonomiplan ikke tatt høyde for at kommunekassen må dekke inn eventuelle underskudd som foretakene ikke selv klarer å dekke. 17

18 Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra til 4,5 prosent. Kommunenes lønns- og prisvekst kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren. Kommunal deflator er sammensatt av lønnsveksten og prisveksten på varer og tjenester: 2008 Vekt 2009 Vekt Lønnsvekst 5,0 0,65 5,0 0,63 Varer/tjenester 2,8 0,35 3,6 0,37 Deflator 4,2 1,00 4,5 1,00 Tjenesterammene for 2009 justeres i henhold til den kommunale deflatoren. Deflatoren benyttes også i hovedsak for den generelle prisjusteringen av kommunale avgifter og gebyrer. Unntaket fra dette er selvkostgebyrene. Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene I budsjettforslaget er normalpremien for pensjonsutgiftene, basert på aktuarberegninger fra selskapene og egne beregninger lagt til grunn. Beregningene gir følgende pensjonssatser for 2009: KLP 17,55 % av brutto lønnsutgift (reduksjon) STP 11,12 % av brutto lønnsutgift (uendret) VITAL 16,5 % av brutto lønnsutgift (uendret) Endringen i pensjonspremien til KLP er innarbeidet i rammene. Arbeidsgiveravgift Sats for arbeidsgiveravgift blir den samme i 2009 som i 2008 dvs 7,9 %. 18

19 Finansforvaltning Utvikling og sammensetning av lånegjeld Tabellen nedenfor viser årlige antatte låneopptak i økonomiplan Tabell: Nye låneopptak (i mill.kr) Lån - Ordinære skattefinansierte investeringer Lån Vann og avløp Lån - Boliger husleiedekning Lån - Barnehageutbygging Lån andre inntektsgivende tiltak Lån - rentestøtte Startlån Sum nye låneopptak Basert å ovennevnte låneopptak vil utviklingen i kommunens samlede lånegjeld bli som følger; Tabell: Endring i lånegjeld 2 (i mill. kr) Opptak av nye lån Avdrag inkl startlån =Endring i lånegjeld Lånegjeld pr Kommunens samlede lånegjeld øker sterkt i første del av planperioden. Dette skyldes utbygging av Tromstun skole og ny brannstasjon. Samtidig bygges flere ny barnehager for å sørge for full barnehagedekning i Tromsø. Lånegjelda stabiliserer seg etter hvert, og ved utgangen av 2012 vil samlet lånegjeld i Tromsø kommune utgjøre 4,95 mrd.kr. Deler av denne økningen i lånegjeld er knyttet opp til inntektsgivende investeringer. Det gjelder blant annet låneopptak til; - Vann og avløp og (VA) hvor renter og avskrivninger dekkes av kommunale avgifter - Lån til barnehageutbygging med statlig dekning av renter og avdrag - Lån til ulike boligformål hvor husleie dekker renter og avdrag - Startlån i Husbanken som kun er en videreformidling av lån. Låneopptak til ordinære investeringer må dekkes av kommunens frie inntekter. Ut fra kommunens driftsøkonomi er det en klar målsetning om å stabilisere og redusere årlige kapitalutgifter. Nødvendig utbygging innenfor kommunens kjerneområder - skole og pleie-og omsorg, har gjort det vanskelig å redusere låneopptak til ordinære investeringer de senere år. 1 Oversikten viser de faktiske låneopptak i 2008, og overførte låneopptak til Tallene er korrigert for avdragsavsetninger 3 Inkl. overførsel av 77,8 mill.kr i lån til Remiks Tromsø KF 19

20 Sammenfattet vil sammensetning av kommunens lånegjeld bli som følger i økonomiplan ; Tabell: Sammensetning lånegjeld (i mill.kr) Ordinære investeringer (skattefinansierte) Kommunale boliger VA-sektoren Investeringer i grunnskolen reform Lån Fokuskvartalet Startlån + div. andre utlån Lån med rentestøtte - skoleutbygging Lån utbygging barnehagereform SUM LÅNEGJELD Renteinntekter Det er budsjettert med 6 % rente i 2009, mens det forventes lavere rente utover i perioden og rådmannen budsjetterer derfor med 5 % i årene på kommunens plasseringer. Kommunens likviditet har vært god de siste år som følge av blant annet høy andel ubrukte lånemidler og fondsavsetninger. Det forventes årlige renteinntekter på 24 mill.kr i 2009, og 20 mill.kr årlig i perioden Utbytte fra Troms Kraft AS Det budsjetteres med årlig utbytte på 48 mill.kr i fra kraftselskapet. Dette er på samme nivå som i Kapitalutgifter Renteanslag Renteanslaget fastsettes til 6 % i 2009, mens for årene budsjetteres det med 5 %. Dette gjelder for nye låneopptak, og for eksisterende lån med flytende rentebetingelser. Pengemarkedsrentene (NIBOR) ligger for tiden ligger på om lag 6,50 %, men det forventes at markedsrentene gradvis reduseres i takt med at styringsrentene i Norges Bank går ned og at rentepåslaget til norske banker normaliseres. Renteanslaget er basert på forventet rentebane fra Norges Bank med et risikotillegg på 0,5-1 %. Det er knyttet stor usikkerhet til fremtidige renteanslag fordi det vanskelig å anslå hvor mye norsk økonomi vil påvirkes av pågående finansuro. Avdragstid 20

21 Kommunelovens 50 nr 7a) regulerer hvor store årlig avdrag en kommune må utgiftsføre. Hver kommune skal betale avdrag i en slik grad at avdragstiden på kommunes lån er lavere enn gjennomsnittlig veid levetid på kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Tabell nedenfor viser oversikt over vektet gjenværende levetid på Tromsø kommunes anleggsmidler og budsjetterte årlige avdrag. Tabell: Beregning av avdrag (i mill.kr) Budsjetterte avdrag: Vektet levetid = Gjennomsnittlig avdragstid 32,4 32,4 32,4 32,4 Gjennomsnittlig levetid på kommunens anleggsmidler er ca 32,4 år i planperioden. Rådmannen har sett seg nødt til å redusere utgiftsførte avdrag i til ett minimum iht. kommunelovens regler. Samlede kapitalutgifter Tabellen nedenfor oppsummerer utvikling i kapitalutgifter for Tabell : Netto renter og avdrag ( i mill.kr) Renteutgifter inkl. startlån Avtale finansiering, Fylkesbibliotek Fordelte byggelånsrenter Renteinntekter inkl. gebyrinntekter Mottatte renter Startlån Utbytte / Avkastning fra Troms Kraft Netto renteutgifter Sum avdragsutgifter Mottatte avdrag på utlån Netto gjeldsavdrag Totale netto renter og avdrag Netto renteutgifter stiger jevnt frem til 2011 som følge av høy lånevekst. Samtidig vil ett lavere forventet rentenivå fremover bidra til at renteutgifter stabiliseres noe i perioden. Likviditetsutvikling Budsjett- og regnskapsforskifter pålegger kommunestyret et særlig ansvar for å sikre at kommunen har så god likviditet at løpende forpliktelser kan dekkes. Tromsø kommune har i dag ikke problemer med likviditeten noe som skyldes bl.a bedrede driftsresultat de siste årene. I tillegg har kommunen både ubrukte lånemidler og fondsavsetninger som benyttes som likviditetsreserve. Underskuddene fra tidligere år har svekket kommunens betalingsevne og redusert muligheten for å opparbeide egenkapital til nødvendige investeringer. Rådmannen anbefaler derfor at eventuelle friske midler i noen grad benyttes til å bygge opp fond, også med tanke på å styrke likviditeten til Tromsø kommune i fremtiden. 21

22 Hovedoversikt tjenesterammer Hovedoversikten i økonomiplan er bygd opp etter de nye rammeområdene som er vedtatt gjeldene fra (k-sak 182/04). Tidligere var rammeområdene i hovedoversikt drift tilpasset de gamle regnskapsforskriftene som delte den kommunale virksomheten i hovedkapitler og formål. De nye KOSTRA-forskriftene ble innført fra regnskapsåret Her gikk man bort fra hovedkapittelinndelingen og begrepene Tjenesteområder og Funksjoner ble introdusert. Et tjenesteområde er summen av et antall funksjoner og funksjonsbegrepet knytter kommunale oppgaver og ressursbruk til brukergrupper, mot tidligere hvor kommunale oppgaver ble delt inn i formål. Begrepet funksjon fokuserer altså på hvilke typer behov tjenestene skal dekke og hvilke grupper disse tjenestene primært henvender seg til. Dette er utgangspunktet i KOSTRA. Nøkkeltall for behovsdekning, prioritering og enhetskostnader sammenlignes mellom kommuner. Funksjons-/tjenestebegrepet er uavhengig av hvilke typer tjenester kommunen har etablert og hvordan tjenestene er organisert det er organisasjonsnøytralt. Hovedoversikt - drift tjenesterammer Tjenesteramme Revidert budsjett Politisk styring Admintrativ styring, støtte Fellesutgifter Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste Næringsliv - veiledning, støtte Barneverntjenesten Kommunale/private barnehager Grunnskole/ voksenopplæring/sfo Pleie og omsorgstjenester Kommunehelsetjenester Sosiale tjenester/forebygging/rus Kultur og idrett Kirker og religiøse formål Forebygging/beredskap brann og ulykker Fysisk planlegging og tilrettelegging Samferdsel, m.v Netto renter og avdrag Disponert til avsetn.mv Frie inntekter Motpost avskrivninger, renter og avdrag SUM RAMMER Spesifikasjon til hovedoversikt drift 22

23 Frie inntekter Komp mva investering Rammetilskudd Ref. reform-97, investeringer Ref. eldreomsorg-investeringer Ref. rentekomp. skoler Ref.skoler/basseng Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Sum frie inntekter Motposter Avskrivninger VAR Fordelte renter av restverdi Avskrivninger VAR Fordelte renter av restverdi Avskrivninger VAR Avskrivninger og renter restverdi barnehage Sum motposter, avskrivninger, renter Disponert til avsetning Overføring til investering (mva komp.bh) Overføring til investering Bruk av disposisjonsfond Avsetning til disp.fond Akkumulert disp.fond Renter og avdrag Avtale Storelvahallen- tilskudd Aksjeutbytte fra selskaper Renteutgifter andre lånegivere Renteinntekter Avdrag lån Andre avdragsinntekter Renter innfordring Overførte byggelånsrenter Ref.fylkeskommunen-Nytt fylkesbibliotek Renteinntekter div. utlån Renter videreformidlingslån Husbanken Renter etableringslån og utbedringslån Sum renter og avdrag

24 Tjenesteramme 1001 Politisk styring Oversikt tjenesteramme 1001 Politisk styring Revidert budsjett Netto utgifter Budsjettekniske justeringer Justering valgår Vedtatt øk.plan Økt ramme Kontroll og tilsyn(kontrollutvalget) Innsparing PLO jfr Ksak 150/ helårseffekt Samlokalisering NAV Lønnsoppgjør kap.4 pr overheng Netto prisjustering Rådmannens forslag Rammekutt Sum tiltak Netto tjenesteramme Tjenesteområdet politisk styring består av tjenestene: Politisk styring og kontrollorgan Valgavvikling I tillegg til budsjett-tekniske justeringer foreslår rådmannen at også rammeområdet politisk styring er med på å finansiere prioriterte tiltak innen Kultur og Idrett og innen administrativ styring, støtte. Mulige omdisponeringer innenfor ramma I økonomiplan ble tjenesteramma økt med 3,5 millioner kroner kr for å dekke opp for økte lønnsutgifter til 3 rådgivere ved ordførers kontor og komiteendringer. Det er ikke tilsatt noen i 2 av stillingene, slik at disse midlene kan omdisponeres. 24

25 Tjenesteramme 1002 Administrativ styring, støtte Oversikt tjenesteramme 1002 Administrativ styring og støtte Revidert budsjett Netto utgifter Budsjetttekniske justeringer Engangstiltak Ksak 107/ Rebevilgning Nytt Nettsted jfr ksak 103/ Vedtatt Kvalitetskommunesamarbeid økplan Vedtatt Miljøtiltak -Tromsø Rein 2008 økplan Vedtatt Profileringstiltak økplan Vedtatt Rekruttering økplan Vedtatt Utredning eiendomsskatt økplan Vedtatt Rammekutt økplan Eiendomsskatteprosjekt jfr Ksak 50/ Innsparing PLO jfr ksak 150/ Helårsvirkn. Samlokalisering NAV Justert premie KLP fra 21,85% til 17,55% Lønnsoppgjør kap.5-overheng Lønnsoppgjør kap.4 pr.1.5 -overheng Netto prisjustering Rådmannens forslag Ferdigstillelse prosjekt taksering(eiendomsskatt) Reversering rammekutt Sum tiltak Netto tjenesteramme Kort om tjenesterammen Tjenesterammen omfatter rådmannens strategiske ledergruppe, åtte støtteenheter og to resultatenheter: Rådmannens fag- og utviklingsenhet Personalenheten Økonomienheten IT-sentret Internservice Innfordring Plan og næring 25

26 Kommuneadvokaten Servicetorget Kemneren Støtteenhetene skal ha fag- og spisskompetanse for å gi støtte, råd, service og veiledning til resultatenhetene innen flere administrative områder. Noen støtteenheter har også elementer av direkte tjenesteyting til befolkningen. Flere støtteenheter bistår ledergruppen med rådgivning, utredninger og strategiske vurderinger, og der det er behov for koordinering innen et fagområde. Utfordringer Tjenestetilbudet øker i takt med innbyggertall og politisk prioritering; f.eks full barnehagedekning. Fremover vil det være innen områdene oppvekst og pleie/omsorg at tjenestetilbudet vil vokse og den vesentligste økningen av ansatte vil skje. Brukere, ansatte og kontrollmyndigheter stiller krav til rettssikkerhet, kvalitet og rapportering. I en organisasjon med ca 80 enheter, ca 6000 ansatte og et svært bredt tjenestetilbud vil det være store utfordringer knyttet til koordinering, styring, kontroll og støtte. I denne sammenheng vil det være viktig at det satses betydelig på teknologiske løsninger som kommer både organisasjonen og brukerne til gode. Omdisponering innenfor ramma Rådmannen ser det som svært viktig at vi har fokus på god service til innbyggerne gjennom å utvikle våre digitale verktøy. I løpet av første kvartal 2009 vil det bli frigjort lønnsmidler ved servicetorget, og disse midlene vil rådmannen omdisponere til å utvikle kommunens digitale assistent. Dette vil gi våre innbyggere bedre service gjennom tilgjenglighet til informasjon hele døgnet. Samtidig må også digitale skjema utvikles slik at kontakten med kommunen i enkle saker i større grad kan skje via internett. Rådmannens forslag I 2008 ble det bevilget 4 millioner kroner til administrasjonsrammen til et prosjekt som skulle innføre eiendomsskatt i hele kommunen. For å avslutte dette prosjektet er det behov for 1,8 mill.kr. i Rådmannen viderefører styrking av Overformynderiet med 0,6 mill.kr som ble bevilget i ØkrappI-08. Ved behandlingen av økonomiplan ble det lagt inn et rammekutt på 2,5 millioner kroner på denne tjenesteramma. Dersom dette kuttet videreføres må 4 stillinger holdes vakant: Planleggerstilling (plan og næring) - utarbeidelse av sektorplaner samt oppfølging av det langsiktige kommuneplanarbeidet Rådgiver (personalenheten) - utvikling av arbeidsgiverpolitikk/lønnspolitikk, forhandlinger (lønn og andre forhandlinger etter HTA og HA), opplæring av ledere innen disse områdene, større utredninger/prosjektarbeid HMS-rådgiver (fag/utvikling) oppfølging av systematisk hms-arbeid for kommunen som helhet Økonomirådgiver hovedavstemning og kvalitetssikring av regnskapet Rådmannen foreslår at rammekutt fra økonomiplan reduseres med 1,25 millioner kroner for Dette for å klare å ivareta prioriterte arbeidsoppgaver innen HMS og økonomiforvaltningen. Dette finansiers ved rammekutt på øvrige tjenestrammer. Rådmannen ser det som viktig for hele organisasjonen at disse sentrale stillingene er på plass. 26

27 Mulige omdisponeringer Innenfor plan og næring er det avsatt 1 million kroner som Miljø- energi og transportkomiteen deler ut etter søknad. Disse midlene(miljømillionen) kan omdisponeres. Ikke prioriterte tiltak I sak om økonomiplan ble det fattet vedtak om at 2-nivåmodellen skulle evalueres. Rådmannen har innhentet anbud for å gjøre en slik evaluering og kostnaden er angitt til ca 2 millioner kroner. Rådmannen finner ikke å kunne prioritere dette tiltaket. Styrking av overformynderiet sak 61/08 til formannskapet. Rådmannen har ikke funnet rom for å øke stillingsressursen ved overformynderiet med 1 stilling 27

28 Tjenesteramme 2002 Bygg, eiendomsdrift og boligtjeneste Oversikt tjenesteramme Bygg eiendomsdrift og boligtjeneste Revidert budsjett Netto utgifter Overtakelse Tromsdalen kunstisbane Vedtatt m/bygn økplan Teknisk ressurssenter Vedtatt økplan Rammekutt Vedtatt økplan FDV -som følge av vedtak i årsbudsj.sak Vedtatt økplan Helårsvirkn. Samlokalisering NAV Havtun Lønnsoppgjør kap.4 pr.1.5 -overheng Lønnsoppgjør kap.5-overheng Netto prisjustering Innsparing PLO jfr ksak 150/ FDV nye og midl. barnehager, helårseffekt Rådmannens forslag Økt premie skadeforsikring Utredning bruk av tild. brannstasjon Eiendomsskatteprosjekt jfr Ksak 50/ Merutgifter energi(strøm) Rammekutt Sum tiltak Netto tjenesteramme Kort om tjenesterammen Tjenesterammen omfatter bygningsdrift, eiendomsforvaltning, boligtjeneste og renholdstjeneste, samt drift av offentlige parker og uterom. Boligkontoret: Boligkontorets ansvarsoppgaver er utleie av kommunale utleieboliger, forvalte låne- og tilskuddsordninger, samt statlig og kommunal bostøtte for lave inntekstgrupper. I 2008 er ansvaret for utleieboliger innen Rus- og psykiatritjenesten og Flyktningtjenesten overført Boligkontoret. Rådmannen har delegert til Boligkontoret å forestå innleie av private boliger for framleie. Etterspørselen på boliger er fortsatt høy, særlig gjelder dette mindre boenheter. Eiendom: 28

29 Eiendom utvikler, bygger og forvalter kommunens grunneiendommer, bygg, veier og parker etter gjeldende lover og regler til beste for våre innbyggere og miljøet rundt oss. Eiendoms ansvar i tilknytning til grønt/park og veier ligger under tjenesteramme 7002 fysisk planlegging og tilrettelegging og 7003 samferdsel m.v. Ubebygde eiendommer ligger under tjenesteramme 7002, fysisk planlegging og tilrettelegging. Forvaltning av eierskapet innebærer bla å sørge for at sikkerhet, funksjonalitet og verdier ivaretas på best mulig måte innenfor de rammer som stilles til disposisjon. Det er en politisk ambisjon at Tromsø kommune skal være en aktiv eier. Fagrent: Fagrent leverer renholdstjenestene til kommunens enheter; ca. 200 renholdere arbeider på ca. 150 tjenestesteder. I hovedsak produseres renholdstjenesten av Fagrents faste stab av egne ansatte. Fagrent supplerer egen kapasitet ved bruk av innleide ressurser (renholdsbyråer). Ideelt sett bør andelen innleie holdes så lav som mulig ut fra både kvalitetsmessige og driftsøkonomiske grunner. Byråbruken vil imidlertid variere i takt med tilgangen på arbeidskraft. Andelen egenproduksjon svinger normalt med arbeidsmarkedet mellom 80 og 90 %. Kommunens nye krav til kvalitet og sikre leveranser, har økt byråkostnadene, og det er derfor lønnsomt for kommunen å utføre størst mulig andel av renholdet i egen regi. Utfordringer Kommuneplanen og sentrumsplanen gir særlige utfordringer i forhold til grunnerverv, sikring av grøntareal og etablering av gang-/sykkel-/turveier samt utvikling og bruk av gater og torg i sentrum. Tilrettelegging for barn og unge har også stor oppmerksomhet i kommuneplanen. De aller fleste sektorplaner legger også føringer for bruk og utvikling av kommunens eiendommer. Dette gir økonomiske konsekvenser som igjen gir føringer for økonomiplanen. Befolkningsveksten skaper økende behov og slitasje på kommunale eiendommer. Rådmannens forslag Rådmannen tilfører rammen 11,5 millioner kroner som skal dekke opp for forventet økning i strømutgifter framover. Rådmannen tilbakefører de vedlikeholdsmidler som ble bevilget til Eiendomsskatteprosjektet i ksak 50/08. Rådmannen bevilger 0,5 millioner kroner i 2009 til å utrede hvordan kommunen best mulig skal utnytte den gamle brannstasjonen samt øvrig eiendom som er kjøpt med tanke på en utvidelse av Fokuskvartalet. 29

30 Tjenesteramme 2003 Næringsliv veiledning, støtte Oversikt tjenesteramme 2003 næringsliv Revidert budsjett Netto utgifter Inn på tunet ( prosjektnr 6576 inn på tunet) Prosjektarbeid for næringsutvikling i Ullsfjord regionen Vedtatt økplan Vedtatt økplan Innsparing PLO jfr ksak 150/ Lønnsoppgjør kap.5-overheng Lønnsoppgjør kap.4 pr overheng Netto prisjustering Rådmannens forslag Rammekutt Sum tiltak Netto tjenesteramme Kort om tjenesterammen Tjenesterammen omfatter veiledning overfor næringslivet, direkte næringstøtte og landbruksforvaltning. Den består av i hovedsak av tre forhold: 1. Ulike fond og støtteordninger til næringsutvikling 2. Direkte støtte til næringstiltak 3. Prosjektarbeid Ut over dette inngår fire ulike fond til næringsutvikling; et kommunalt utviklingsfond (finansiert fra stat), kommunens egne støttefond til bedrifter og andre, et strategisk landbruksfond og et fond for oppfølging av næringsplanen for distriktene. Når det gjelder direkte støtte til næringstiltak går støtten på vel 2.1 mill i all hovedsak til støtte til Visit Tromsø knyttet til arbeidet med turistinformasjon. Et mindre beløp er gitt til venteromsfasilitetene som Tromsø havn har ved hurtigbåtterminalen. De prosjektmidlene som inngår i denne rammen er bundet opp i to prosjekter. Inn på tunet har en årlig ramme kr og skal går til og med Tromsø kommune har tatt mål av seg å være en aktiv aktør på næringsområdet. Det går fram av kommuneplanen og vedtak knyttet til Vilje til handling, arbeidet med strategisk næringsplan for Tromsø-regionen, storbyprosjektet: Innovasjon 2010, RDA II og diverse prosjekter og utviklingsoppgaver. Rådmannen har ikke funnet mulighet for å legge inn økning til utviklingslagene som det er meldt behov om. 30

31 Utfordringer I kommuneplanen for Tromsø er videreutviklingen av Tromsø som nasjonalt senter for nordområdene en hovedstrategi. Dette i kombinasjon med strategien om næringsutvikling (med vekt på nyskaping og innovasjon) er et fundament som det bør satses på framover. Omdisponeringer innenfor ramma De økonomiske virkemidlene innenfor tjenesterammen bør framover kunne bidra til en enda klarere profilering av den næringsorienterte delen av nordområdestrategien. Oppfølging av arbeidet med strategisk næringsplan for Tromsø-regionen med blant annet etablering av regionalt utviklingsselskap, vil bli et viktig tiltak. Økt støtte til Visit Tromsø knyttet til turistinformasjon passer inn i dette bildet. Etter at de flyttet til Kirkegata har turisttilstrømmingen økte betydelig. Dersom ikke kvaliteten på tjenesten skal reduseres betydelig, må støtten økes. Rådmannen foreslår at tilskuddet til Visit Tromsø økes med kr. Det vises i den forbindelse til sak 166/08 til formannskapet. Denne økningen kan gjennomføres ved å redusere posten som går til oppfølging av næringsplanen for distriktene med kr ,- og de midlene (kr ) som tidligere har gått til kaiskur 8. Pga av for få gode søknader, har bevilgningen til oppfølging av næringsplanen for distriktet ikke blitt brukt fullt ut de seinere år. Når det gjelder bevilgningen til kaiskur 8 er ikke avtalen med Tromsø havn fornyet, og opplegget for støtte til venteromsskur er endret. 31

32 Tjenesteramme 3002 Barnevernstjenesten Tjenesteramme Barnevernstjenesten Revidert budsjett Netto utgifter Helårsvirkning samlokalisering NAV Helårseffekt årsverk forebyggende virksomhet- til Komm.helse Lønnsoppgjør kap.4 pr.1.5 -overheng Netto prisstigning Rådmannens forslag Videreføring styrking fra økrapp II Rammekutt Sum tiltak Netto tjenesteramme Kort om tjenesterammen Barnevernet består av resultatenheten Barneverntjenesten. Tjenesten er organisert i fire avdelinger. Barnevernvakta er ansvarlig for tjenestens akuttberedskap. Avdeling for undersøkelse og ungdomstiltak (AUT) tar i mot bekymringsmeldinger og utfører undersøkelser, samt følger opp atferdsungdom. Tiltaksavdelingen følger opp iverksatte hjelpetiltak i familien. Omsorgsavdelingen har ansvaret for å følge opp barn som er under omsorg av Tromsø kommune og er plassert i fosterhjem eller institusjon. Utfordringer Økningen i antall brukere av barneverntjenesten fortsetter også i 2008, og sakene er gjennomgående mer alvorlige og komplekse. Økningen skyldes bl.a. flere meldinger fra politiet, hvor det er mange saker knyttet til vold. Antall barn som mottar hjelpetiltak har økt med 41 på ett år. Det høye antall gjennomførte undersøkelser har bidratt til stor økning av antall barn med vedtak om hjelpetiltak. Det er foreløpig ingen prognoser som tilsier at antall brukere på kort sikt vil reduseres. Heller vil antallet øke, bl.a. som følge av satsning på forebyggende arbeid, befolkningsøkning, m.v. Økningen i antall barnvernsbarn medfører at klientrelaterte utgifter vil øke årlig. Spesielt gjelder dette utgifter i forbindelse med iverksatte hjelpetiltak, samt plassering av barn i fosterhjem og i institusjon. Rådmannens forslag Barnevernsrammen ble tilført 3 mill.kr i Økonomirapport I-08 og 1 mill.kr i Økonomirapport II-08 og denne styrkingen videreføres. Ett årsverk relatert til forebyggende virksomhet er teknisk flyttet over til rammeområde kommunehelsetjeneste. 32

33 Tjenesteramme 3003 Kommunale/private barnehager Oversikt tjenesteramme 3003 Kommunale og private barnehager Revidert budsjett Netto utgifter Budsjettekniske justeringer Prosjekter for ped.læring i Vedtatt økplan barnehager (etter søknad) FDV nye og midl. barnehager, helårseffekt 2008 Driftstilskudd private barnehager Rådmannens forslag Sum tiltak Netto tjenesteramme Kort om tjenesterammen Tjenesterammens målgruppe er alle barn under skolepliktig alder, samt barn med utsatt skolestart. Barn til nyankomne flyktninger er også inkludert. Utfordringer Rekruttere og beholde kvalifisert personal i pedagogstillingene. Høsten 2008 er det søkt dispensasjon fra krav om førskolelærerutdanning for 14 pedagogisk lederstillinger og 7 førskolelærerstillinger. Responsen på kommunens rekrutteringstiltak i 2008 var stor. Av 32 søkere var det 12 som fikk innvilget søknad om videreutdanning eller videreføring av førskolelærestudier, som var påbegynt høsten Av resterende 20 var det kun 6 som fikk innvilget søknad om støtte til å starte på førskolelærer- eller videreutdanning. Muligheten til å møte kommunens fremtidige førskolelærerbehov kan løses, men det forutsetter en økning i ressurstilgangen. Erfaringer gjort i Tromsø og andre kommuner, viser at satsing på lederutvikling har bidratt til gode resultater, i forhold til reduksjon i sykefravær og økt stabilitet i personalgruppen. Rådmannen ønsker videreføring av barnehageprosjektet UP and OG innenfor Kvalitetskommuneprogrammet i Ulike tiltak på den enkelte barnehage, på enhetsnivå og på kommunenivå er i gang og nye er planlagt iverksatt har vært preget av oppstart og implementering av prosjektet, slik at aktivitetsnivået forventes å øke i 2009 Rådmannen ser det også som en utfordring framover å utvikle målbare kvalitetskriterier for Tromsø kommunes barnehager. Rådmannen tar ut driftstilskudd til private barnehager på 0,25 mill.kr som ble bevilget for å kompensere at fritak for eiendomsskatt ble tatt bort. Dette fordi rådmannen foreslår at det skal gis fritak for eiendomsskatt etter 7 i denne sak. 33

34 Tjenesteramme 3004 Grunnskole/voksenopplæringen/SFO Oversikt tjenesteramme 3004 Grunnskole/voksenopplæring/SFO Revidert budsjett Netto utgifter Budsjettekniske justeringer Helårsvirkn. Samlokalisering NAV(PPT) Prosjektstøtte fra SKU-rapport Vedtatt økplan Prosjektstøtte for leksehjelp (etter Vedtatt søknad fra skoler) økplan Ekstra innkjøp av bøker og utstyr Styrket leseopplæring i barneskolen Kulturelle skolesekken Atferdsrettede tiltak på barnetrinnet Vedtatt øk.rapp.1/07 økplan Timetallsøkning 1.-4.kl. høst 08 Vedtatt økplan Internasjonal skole jfr fsak 64/ Innsparing PLO jfr ksak 150/ Streiketrekk 2008-engangstiltak Lønnsoppgjør kap.5-overheng Lønnsoppgjør kap.4 pr.1.5 -overheng Netto prisstigning Helårseffekt stilling fra Voksenoppl. til rus og Psykiatri Driftstilskudd private skoler Rådmannens forslag Fullfinansiering Skolefrukt Utdanningsvalg Timetallsøkning 5-7.trinn fra høst Nye lokaler LGA Tromstun Rammekutt Nye tiltak Netto tjenesteramme Kort om tjenesterammen Grunnskolen består av 43 skoler fordelt på 37 enheter. Det er elever på barnetrinnet og på ungdomstrinnet til sammen elever. SFO Høsten 2008 har 2382 barn plass i SFO. Dette tilsvarer 73,5 % av alle elever fra trinn. PPT Pedagogisk-psykologisk tjeneste har aktive saker pr 1. september. 479 saker ble avsluttet. Saksmengden hos PPT er økende. Voksenopplæringen gir undervisning til 350 elever. Elevtallet forventes å øke med ca 80 elever utover høsten. 34

35 Utfordringer Utfordringene for skolesektoren er flere og sammensatte. Elevtallet har hatt en synkende tendens de siste 5 årene. Fra forrige skoleår er det 119 færre elever. Det meste av reduksjonen er på barnetrinnet der reduksjonen i distriktet er særlig påfallende. I sentrumsnære områder er det mer kortsiktige tendenser, og det kan være vanskelig for den enkelte skole å utnytte eventuelle handlingsrom redusert elevtall gir. Samtidig er mer bevisste brukere og rask teknologisk utvikling, som for eksempel økt bruk av IT og større datamaskinpark i skolene, en utfordring som vil gi behov for stadig oppgradering av eksisterende bygg og anlegg. Tekniske IT-standarder må derfor forbedres og lærernes ITkompetanse styrkes. Plan for IKT i skolen vil bli fremmet for politisk behandling om kort tid. Planen viser hvordan Tromsøskolen skal møte utfordringene knyttet til digital kompetanse og læring i de neste fire årene. Dersom planen blir vedtatt, vil dette medføre kostnader forbundet med drift, kompetanseheving og utstyr. Det er satt av midler til IKT på investeringsbudsjettet Kommunens utgifter til spesialundervisning utgjør en stadig større del av budsjettet til rammeområdet. Det er all grunn til å tro at en styrking av opplæringen på de laveste årstrinnene vil bidra til redusert behov for spesialundervisning på høyere trinn. Dette er i tråd med St mld 31 Kvalitet i skolen, der det pekes på tidlig innsats som et viktig virkemiddel for å bedre ferdighetene i basisfagene. Rektorene i grunnskolen i kommunen ønsker også en slik prioritering. Det er videre behov for å utvikle gode tverrfaglige samarbeidsrutiner mellom skolen og andre instanser, eksempelvis barnevernstjeneste, flyktningtjeneste og helseinstanser. Sykefraværet i skolesektoren er høyt. Ikke prioriterte tiltak Rådmannen finner ikke midler til å kunne prioritere følgende tiltak: Utvidelse av IFK. Innføringsklassene på Borgtun og Tromstun skoler er et effektivt tiltak i språkopplæringen av innvandrere. Særlig på barnetrinnet ser en sterk økning i antall elever. Det vil derfor fra skoleåret 2009 være behov for å opprette en ekstra IFK på barnetrinnet. Økningen Atferdstiltak Tromsø kommune har to atferdstiltak; Atferdsrettede tiltak på barnetrinnet og KUTTprosjektet knyttet til PPT. PPT ønsker å forlenge engasjementet for de to prosjektstillingene i KUTT med et halvt år for å samordne evalueringen av disse prosjektene. Budsjettekniske justeringer foretas på følgende områder: Prosjektstøtte SKU-rapporten, leksehjelp, internasjonal skole går ut. Omfatter iverksetting av ulike prosjekt, bl.a. Nordområdeprosjektet som fortsetter med RDAstøtte og Programfag til valg (PTV) som nå vil få egen bevilgning på posten Utdanningsvalg. Prosjektet med leksehjelp var toårig og avsluttes våren Det er etablert en egen stiftelse for internasjonal skole. Ekstra innkjøp av bøker og utstyr går ut. 35

36 Det ble gitt ekstra statlige midler til innkjøp av bøker og utstyr i forbindelse med innføringen av ny læreplan i Disse midlene foreslås nå videreført i andre tiltak for styrking av opplæringa. Styrket leseopplæring i barneskolen går ut. Det har vært gitt midler til ulike prosjekt med sikte på styrking av leseopplæringa, for eksempel LUS-prosjektet mellom en ungdomsskole og tilliggende barneskoler. Leseopplæringa skal nå styrkes gjennom økt timetall og lærertetthet. Timetallsøkning klasse - økes. Stortinget vedtok i forbindelse med nasjonalbudsjettet 2008 en økning av det lovpålagte minstetimetallet på de fire laveste årstrinnene. Hensikten med dette var å styrke opplæringen i norsk, matematikk og engelsk. For 2008 ble det lagt inn tilskudd for høsthalvåret. Fra 2009 må det legges inn helårseffekt for å dekke økningen. Rådmannen tar ut driftstilskudd til private skoler på kr ,- som ble bevilget for å kompensere at fritak for eiendomsskatt ble tatt bort. Rådmannens forslag Regjeringen ønsker å styrke opplæringen i norsk/samisk og matematikk på de 4 første årstrinnene gjennom økt lærertetthet fra skoleåret Tiltaket er kostnadsberegnet til 5,1 millioner kroner og skal finansieres gjennom rammetilskuddet. Rådmannen har ikke funnet rom for å øke tjenesteramme tilsvarende, og forutsetter at slik styrking skjer gjennom omdisponering innenfor ramma. Fullfinansiering skolefruktordningen. Stortinget vedtok i 2007 at det skulle innføres en ordning med gratis frukt og grønnsaker i alle skoler med ungdomstrinn. Dette vedtaket ble fulgt opp i august 2008 av Kunnskapsdepartementet med en egen forskrift til Opplæringslova. Forskriftens 18.2 pålegger kommunen å gi alle elever på skoler med ungdomstrinn gratis frukt og grønnsaker hver dag. Det statlige tilskuddet går inn i rammeoverføringen til kommunen. I budsjettet for 2008 var det bevilget 1 mill til formålet. Rådmannen har styrket budsjettposten med 1,5 mill. Utdanningsvalg Fra høst ble Utdanningsvalg innført som fag på ungdomstrinnet i grunnskolen. Hensikten med faget er å styrke elevenes kunnskap om det videre utdanningsvalg slik at flere elever gjør et riktig valg og frafallet i videregående skole blir mindre. Faget gjennomføres i samarbeid med Fylkeskommunen slik at de videregående skoler har ansvaret for gjennomføring av to kurs for alle elever på 9. og 10. trinn. Kommunens kostnader stipuleres til ca kr. Timetallsøkning trinn fra høst 2009 Regjeringen foreslår å øke timetallet med to timer pr uke fra høsten 2009 knyttet til fysisk aktivitet på trinn. Regjeringen vil senere komme med egen forskrift om gjennomføringen av faget. Det statlige tilskuddet går inn i rammeoverføringen. Rådmannen har innarbeidet stryking med for 2009 og 1,68 mill fra Nye lokaler LGA Tromstun I forbindelse med saneringen av Tromstun skole, vil avdelingen Båt og friluftsliv ved Læring gjennom arbeid (LGA) stå uten lokaler. Det er ikke mulig å finne egnede lokaler i andre skolebygg, og LGA må derfor inngå leieavtale eksternt. Kostnadene vil være om lag kr pr år. 36

37 Tjenesteramme 4001 Pleie og omsorg Oversikt tjenesteramme 4001 Pleie og omsorgstjenester Revidert budsjett Netto utgifter Budsjettekniske justeringer Inntekter ressurskrevende brukere til tj.rammen-kostra Avlastning /dagsenter for PU Vedtatt økplan Koordinerende enhet(2 årsverk) Vedtatt Rammekutt økplan Vedtatt Planleggingsmidler Otium økplan Streiketrekk 2008-engangstiltak Tilbakeføring styrking i ksak 150/ Justert premie KLP fra 21,85% til 17,55% Lønnsoppgjør kap.5-overheng Lønnsoppgjør kap.4 pr overheng Netto prisstigning Helårseffekt stilling fra Voksenopplæring til Rus- og psykiatri Rådmannens forslag Inntektstap egenbetaling Sum tiltak Netto tjenesteramme Kort om tjenesterammen Tjenesterammen omfatter tjenestefunksjonene 253 (pleie, omsorg, hjelp i institusjon), 254 (pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende) og 234 (aktivisering eldre og funksjonshemmede). Tjenesterammen dekker også oppgaver innen Kultur, idrett og friluftsliv, Rus- og psykiatritjenesten, Allmennlegetjenesten samt støtteenheten fag- og utvikling. Kommunen har 5 sykehjem med 352 plasser, 209 omsorgsboliger for eldre, 73 kommunale og 10 private omsorgsboliger for utviklingshemmede og andre med omfattende omsorgsbehov, 4 6 barneboliger, 10 avlastingsplasser og en akuttplass for funksjonshemmede og 13 kommunale omsorgsboliger for yngre funksjonshemmede. 37

38 Tjenesten har pr. dato brukere i hjemmetjenesten som er tildelt om lag timer/uke til praktisk bistand, BPA, dagsenter, matombringing, trygghetsalarm, støttekontakt, omsorgslønn, miljøarbeidertjeneste og hjemmesykepleie. Utfordringer En av utfordringene for omsorgstjenesten er økningen i antall eldre i aldersgruppen år. Samtidig registreres det en stor økning av tjenestemottakere under 67 år. De yngste brukerne er også mer ressurskrevende enn de eldre, men samtidig ser vi også et økt hjelpebehov i de eldste aldersgruppene. De yngste brukerne mottar hjelp fra hjemmetjenesten tilsvarende 2/3 av ressursbruken. Presset på pleie- og omsorgstjenestene har generelt vært økende de senere årene. Bl.a. skjer det en stadig økende effektivisering i sykehusene hvor avgrensning mot kommunehelsetjenesten er blitt enda tydeligere. Kommunen må gi tilbud til brukere med stadig lavere funksjonsnivå og mer komplekse behov enn tidligere. Dette er både en stor faglig, kapasitetsmessig og økonomisk utfordring. Dette merkes spesielt i Tromsø som har et universitetssykehus som sitt lokalsykehus. Samtidig må kommunen og UNN HF arbeide videre med samhandlingsutfordringene. For å bl.a. å samordne tjenestetilbudet bedre herunder styrke rettsikkerheten for yngre brukere og få bedre kontroll med ressursbruken, er det nye Servicekontoret for samordning og tildeling av tjenester til personer med langvarige og sammensatte behov under etablering og forventes åpnet primo I resten av hjemmetjenesten er tildelingen organisert gjennom ett felles vedtaksteam. Formannskapet har bedt rådmannen drøfte med de tillitsvalgte innføring av en forvaltnings- og driftsmodell for hele pleie- og omsorgstjenesten. Dette vil sammen med nytt kriteriebasert budsjetteringssystem kunne bidra til enda bedre faglig styring og samordning, en mer felles skjønnsutøvelse, økt rettsikkerhet for alle brukere gjennom økt likebehandling og en mer optimal utnyttelse av tilbudene i omsorgstrappa. Det generelle utgiftsnivået er fortsatt en stor utfordring for tjenesten samtidig som enhetene sliter med merforbruk i forhold til tildelte rammer jfr. bl.a. økonomirapport 2/08 i k.sak 192/08. Det er stor usikkerhet omkring effekten av innsparingstiltakene i tjenesten i Noen av tiltakene vil ha begrenset effekt i 2008, og det således viktig at nedstyringen innen pleie- og omsorg fortsetter som planlagt for at tjenesten skal komme i økonomisk balanse i Ikke prioriterte tiltak Det er i perioden ikke mulig å sette av midler til Heltidsprosjektet som skal gjøre det mulig å utvide stillinger fra deltid til heltid. Prosjektet skal bidra til rekruttering og stabilisering av arbeidsstyrken gjennom å utnytte ledig kapasitet. Regjeringen har anslått at det er behov for nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten frem til Det settes heller ikke av midler til å etablere Seniorsentre i bydelene Fastlandet og Kvaløya. Seniorsentrene bidrar til å støtte opp om helsefremmende og forebyggende arbeid innenfor rammen av brukernes egne ressurser og frivillig medvirkning. Kommunen ligger lavt når det gjelder legedekning i sykehjemmene. Det er ikke mulig å følge opp målsettingen om styring av tjenesten iht. til vedtatt lokal norm i k.sak. 43/08. 38

39 Det ble i arbeidsdokument II beskrevet behov for 2 nye årsverk og midler til drift av Servicekontoret for samordning og tjenestetildeling. Forvaltningsdelen i servicekontoret har ansvaret for tildeling av rehabilitering, - pleie- og omsorgstjenester til personer med langvarige og sammensatte behov under 67 år. Det er ikke mulig å øke rammen til dette tiltaket og behovet må dekkes innenfor gjeldene budsjettramme for pleie- og omsorg. Rådmannen vil innenfor budsjettrammen jobbe videre med: Kompetanseløftet 2015 som er en plan for rekruttering og kompetanseheving for å møte morgendagens utfordringer. Helsefremmende arbeid ved å integrere kulturtilbudet i helse og omsorgstjenestene for å øke tilgangen av gode opplevelser for de med behov for ekstra tilrettelegging. Forebyggende arbeid som er helsefremmende og kan forebygge en rekke sykdommer, inkludert demens. Det må søkes tilrettelagt for fysisk aktivitet/trening også for brukergrupper som ikke kan benytte seg av det generelle tilbudet gitt av foreninger og lag, og vanlige treningssentre. Forebyggende hjemmebesøk vurderes iverksatt hos alle som fyller 75 år, med oppfølgende besøk ved behov. Flere kommuner i Norge har positive erfaringer med forebyggende hjemmebesøk hos eldre. Tiltaket kan også bidra til å kartlegge personer som ønsker å yte en innsats som frivillige. Forebygging og rehabilitering som kan utsette eller redusere mer omfattende behov for tjenester fra kommunen. Forebyggende arbeid skal bidra til trygghet. Det pågår nå en evaluering av ReHabiliteringstjenesten som skal være ferdig senere i år. På bakgrunn av denne evalueringen bør det utarbeides en rehabiliteringsplan for kommunen. Behovet for rehabilitering vil øke som følge av medisinsk utvikling, nye behandlingstilbud og økt antall eldre. Frivillige som ressurs For bedre kvalitet i pleie og omsorgstjenesten bør en sterk kommunal pleie og omsorgssektor med god kvalitet gå hånd i hånd med en omfattende og aktiv frivillig sektor. Demensomsorg Rådmannen vil utarbeide en egen demensplan med bakgrunn i statlige føringer jfr. Demensplan Den gode dagen. Det bør etablere flere dagsentertilbud og etableres kulturtilbud for personer med demens. Pårørende/Familie - samarbeid Helse og omsorgstjenesten kan bli bedre i å samarbeide med pårørende og familie for å sikre kvalitet. Samarbeidet med helsestasjonen for eldre må utvikles ved å tilby kurs til flere grupper av pårørende. Tromsø kommune er utviklingskommune Tilbud til pårørende, pårørendeskoler og samtalegrupper. Tiltaket er svært godt mottatt og gir tjenesten en mulighet for kvalitetsforbedring. Brukermedvirkning Tjenesten skal utformes i samarbeid med brukerne og tilpasses den enkeltes behov ved at brukeren får en sentral rolle i å bedømme om tjenesten fungerer og oppleves som god. Involvering av brukere i saksbehandlingen og forbedring av tjenesten, systematisk innhenting av brukererfaringer og samarbeid med brukerorganisasjonene er viktige virkemidler i å oppnå bedre kvalitet i tjenesten. Samhandling med spesialisthelsetjenesten - Intermediæravdeling Etablering av intermediæravdeling i samarbeid med UNN HF skal utredes nærmere jfr. også helseministerens samhandlingsreform hvor det er foreslått satt midler i statsbudsjettet til slikt samarbeid. Slike avdelinger bidrar til at pasienter kan skrives raskere ut fra sykehus, og sørger for en bedre flyt i hele pasientforløpet. 39

40 Tiltak til unge med psykososiale vansker Det er en stor utfordring faglig og økonomisk å etablere gode nok tjenester til unge med psykososiale problemer, utviklingsforstyrrelser og adferdsvansker. For å utrede omfang og behov for tjenester til denne målgruppa nærmere, foreslår rådmannen at det i samarbeid med spesialisttjenesten og andre igangsettes et utredningsarbeid. Full sykehjemsdekning anbefalinger mot 2020 Kommune må organisere sitt tjenestetilbud slik at en bl.a. finner den rette balansen mellom sykehjem og hjemmetjenester/omsorgsboliger. Rådmannen har lagt frem sak til politisk behandling nå hvor full sykehjemsdekning defineres slik: 1. Alle med behov for hjemmetjenester skal få dette innen 1 uke, og umiddelbart der det er akutt behov. 2. Alle over 67 år som etter faglig vurdering har behov for heldøgns omsorg og pleie, enten som en sykehjemsplass eller som plass i omsorgsbolig, skal få dette innen 6 uker. 3. Alle som har behov for korttidsplass, skal få dette innen 2 uker. 4. Alle pasienter med vedtak om langtidsplass bør få tilbud om enerom 5. Pasienter på korttidsopphold skal få avklaring innen 8 uker om plan for videre tilbud. Rådmannens forslag Kommunen må tilpasse seg den nye tolkningen av skjermingsreglene om egenbetaling for sosiale tjenester i hjemmet. Vi må skille mellom de som mottar trygghetslarm og matombringing som en kommunal servicetjeneste, og de som mottar disse tjenestene fordi de fyller kravene og kriteriene i lovverket. For hustander med samlet skattbar netto inntekt før særfradrag under 2 G kan kommunen maksimalt kreve inn kr. 155,- pr. mnd. for hjemmehjelp, matombringing og trygghetsalarm når vedtaket er hjemlet i sosialtjenesteloven evt. kommunetjenesteloven. Omleggingen kan medføre ett inntektstap på om lag 1 mill. kroner for hjemmetjenesten. For å opprettholde betalingsstrukturen og tilpasse tilbudet skjermingsreglene, må betalingsordningen endres slik at kommunen kan kreve inn kr. 155,- pr. mnd. for alle brukere som kommer inn under skjermingstaket. Dette vil også gjelde for de som bare mottar hjemmehjelp. Inntektstapet på om lag 1 mill. kroner foreslås kompensert i budsjettrammen. Rammen for drift av nye dagsenter og avlastingstiltak justeres ned til fra 10 mill. kroner til 5 mill. kroner i 2009 pga senere oppstart av tilbudet på Selnes barne- og avlastingsbolig enn opprinnelig forutsatt. Det er foretatt en rammejustering mellom Voksenopplæringa og Rus- og psykiatritjenesten p.g.a. oppsigelse av samarbeidsavtale i ledd i arbeidet med innsparingstiltak. 40

41 Tjenesteramme 5001 Kommunehelsetjenester Oversikt tjenesteramme 5001 Kommunehelsetjenester Revidert budsjett Netto utgifter Helårseffekt årsverk foreb.virksomhet fra barnevern Prosjekt familiesenter Vedtatt økplan Streiketrekk 2008-engangstiltak Innsparing PLO jfr ksak 150/ Justert premie KLP fra 21,85% til ,55% Lønnsoppgjør kap.5-overheng Lønnsoppgjør kap.4 pr overheng Netto prisjustering Rådmannens forslag Rammekutt Sum tiltak Netto tjenesteramme Kort om tjenesterammen Tjenesterammen omfatter fastlegeordningen, legetjenester i sykehjem og på helsestasjoner, legevakt, trygghetsalarmsentral, helsestasjonstjeneste inkl svangerskapsomsorg, skolehelsetjeneste, flyktninghelsetjeneste, helsetjeneste til asylsøkere, vaksinasjonskontor, miljørettet helsevern, helsedelen i Sosialmedisinsk senter (SMS), fengselshelsetjenesten, ReHabilitering som omfatter døgnrehabilitering, ergoterapi og fysioterapi. Utfordringer Forebyggende helsetjenester Tromsø har en ung befolkning og høye fødselstall. I perioden forventes det en vekst i antallet barn i barnehagealder i både frem mot 2012 og videre frem mot Antallet skolebarn forventes å gå noe ned i økonomiplanperioden, for deretter å øke frem mot Tjenesten vil ha utfordringer knyttet til å møte kravet om lovpålagte tjenester og ikke minst få til et tverrfaglig arbeid på tvers av enheter som arbeider med barn og unge. Tilbud om jordmor ved svangerskapskontroll til de som ønsker det vil også være en utfordring. Deltagelse av helsesøster i arbeidet med individuelle planer for barn og unge med langvarige og sammensatte behov er et økende behov og vil også i perioden være en utfordring ved at de som har krav på slike planer må vente lengre enn ønskelig. 41

42 Allmennlegetjenesten Allmennlegetjenesten har ansvar for fastlegeordningen, legebistillingene i sykehjem og på helsestasjoner, helsetjenesten i Tromsø fengsel og helsedelen på Sosialmedisinsk senter. Fastlegeordningen utgjør ingen kostnader for kommunen da staten refunderer 100% av driftstilskuddet som betales til fastlegene. For å oppfylle lovkravet om faglig forsvarlighet og egne kvalitetskrav til legetjenesten i sykehjem, vedtok kommunestyret at den lokale normen skal utgjøre 0,69 uketimer i gjennomsnitt pr. sykehjemsplass (KS 43/08). Vedtaket innebærer en økning på i alt 4 årsverk i perioden og utgjør totalt 3,3 mill. Utviklingen med raskere utskrivningspraksis fra UNN og sykere pasienter i sykehjem fører til utfordringer knyttet til legenes tjenester og dermed kvalitet på tjenesten i sykehjemmene. Legevakta I dag har legevakta 26,67% stilling som medisinskfaglig rådgiver, noe som er mindre enn hva mange legevakter i sammenlignbare kommuner har i dag. Overlegens oppgaver er mange og stillingen har ikke vært økt i tråd med legevaktas mange nye oppgaver. Inneværende år har leder for legevakta overtatt ansvaret for allmennlegetjenesten og har fått andre og nye oppgaver, noe som også gir utfordringer hva gjelder omfang og oppgaver. Legevakta har vært lavere bemannet i helg en andre sammenlignbare legevakter i landet har og vil få utfordringer knyttet til oppgaver, ventetid etc. Rehabiliteringstjenesten Rehabiliteringstjenesten er under evaluering, et arbeid som vil bli sluttført inneværende år. I etterkant av dette arbeidet er det behov for at det utarbeides en helhetlig plan for Rehabiliteringstjenesten i Tromsø. Det er også behov for å få vurdert bedre utnyttelse av de totale fysioterapiressursene i kommunen (private og kommunale) dette vil belyses i ny rehabiliteringsplan. Kommunen har ikke et godt nok tilbud til barn som har behov for trenging/behandling i varmtvannsbasseng. Mange barn med store om omfattende funksjonshemminger profiterer ikke godt nok på fysioterapibehandling på grunn av mangel på varmtvannstilbud. Tjenesten klarer ikke å dekke behovet for slike plasser da tilbudet på denne type basseng er for lite. Det er venteliste på ergoterapi til barn og voksne, og ventetiden er uforholdsmessig lang. Dette kan resultere i at tilbudet til spesielt funksjonshemmede barn og deres familier ikke er godt nok ivaretatt. Ikke prioriterte tiltak Rådmannen finner det ikke mulig å sette av midler til styrking av forebyggende helsetjenester til barn og unge gjennom styrking av helsesøstertjenesten, stilling for psykolog ved helsestasjon og Tvibit, midler til samlivskurs og heller ikke til administrative stillinger knyttet til tjenesten. I tillegg er 0,1mill avsatt til utredningsmidler til familiesenter tatt ut iht gjeldende økonomplan. Det settes heller ikke av midler til styrking av økt årsverk på legevakta eller til økt stillingshjemmel for overlege ved legevakta utover det som ble bevilget i Økonomirapport I

43 Kommunen ligger lavt når det gjelder legedekning på sykehjemmene og det er ikke mulig å følge opp målsettingen om styrking av legetjenesten i sykehjem. Rådmannen finner heller ikke rom for å øke behovet for nye årsverk for ergoterapeut i rehabiliteringstjenesten og rådmannen anbefaler videre at kostnader knyttet til utarbeidelse av rehabiliteringsplan tas innenfor enhetens ramme. Rådmannens forslag Midler for stilling 0,4 millioner til forebyggende barnevern er overført til forebyggende helsetjenester. Rådmannen viderefører styrking av legevakta med 0,3 millioner kroner som ble gjort i økonomirapport I

44 Tjenesteramme 5002 Sosiale tjenester/forebygging/rus Oversikt tjenesteramme 5002 Sosiale tjenester/forebygging/rus Revidert budsjett Netto utgifter Budsjettekniske justeringer Helårsvirkn. Samlokalisering NAV Styrket skjenkekontroll Vedtatt økplan Gjeldsrådgiver på sosialkontoret (forutsatt selvfinansierende etter 2 år) Vedtatt økplan Streiketrekk 2008-engangstiltak Innsparing PLO jfr ksak 150/ Justert premie KLP fra 21,85% til ,55% Lønnsoppgjør kap.4 pr.1.5 -overheng Netto prisjustering Rådmannens forslag Rammekutt Sum tiltak Netto tjenesteramme Kort om tjenesterammen Tjenesterammen omfatter råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, tilbud til personer med rusproblemer, kommunale sysselsettingstiltak, introduksjonsordningen og økonomisk sosialhjelp. Tjenestene er i hovedsak organisert under resultatenhetene Rus- og psykiatritjenesten, Flyktningtjenesten og Sosialtjenesten. Sosialtjenesten fungerer som et sikkerhetsnett når alle andre muligheter er prøvd, og det er således ikke mulig å redusere antall klienter da klienttallet vil avhenge av samfunnsutviklingen generelt. Sosialtjenesten er samlokalisert med NAV Tromsø trygd og arbeid. Samlokaliseringen innebærer endringer for sosialtjenesten, både i forhold til arbeidsoppgaver samt finne sin plass i organisasjonen. Rus- og psykiatritjenesten er fordelt over to tjenesterammer. Til tross for to tjenesterammer må budsjettene sees i en sammenheng fordi det ofte handler om tjenester som utløses innenfor begge områdene. Enheten består i dag av 115 årsverk fordelt på 130 ansatte på seks utøvende avdelinger og en administrasjon/fellestjeneste. Tjenesten har i tillegg utstrakt bruk av prosjektorganisering i samarbeid med frivillige og interesse organisasjoner, eksempler på dette er hasjavvenningskurs, selvhjelpsstiftelse, TTV (tilbake til verden), kafe X, sosialkonsulent stilling samlokalisert med Tromsø fengsel. Det er også etablert et samarbeid med Kirkens Sosialtjeneste og Fontenehuset. 44

45 Utfordringer Sosialtjenesten Det er allerede merkbart at sosialtjenesten har flyttet sammen med NAV, klientantallet er begynt å stige. En ser også at ansatte skifter arbeidsgiver da de kan få høyere lønn for samme jobb gjennom å jobbe i NAV. I forbindelse med samlokalisering med NAV har sosialtjenesten også fått nye oppgaver, blant annet den oppgaven som bytorget/servicetorget har i Rådhuset, ta imot de som henvender seg uten avtale. Sosialtjenesten har i så måte behov for en ny 100 % stilling. Rus og psykiatritjenesten Statlig opptrappingsplan for psykisk helsearbeid avsluttes i I tråd med planen innlemmes tilskudd til drift av kommunens psykiske helsearbeid. Tromsø kommunes handlingsplan for psykisk helse var politisk vedtatt i april 2008 og skisserer tjenestens behov for utvikling i årene fremover. Det vil også i tiden fremover være behov for boliger og bofellesskap til mennesker med psykiske lidelser som krever ulik grad av oppfølging. Behovet er kartlagt i grove trekk i handlingsplanen, og rådmannen vil i 2009 iverksette et arbeid med å kvalitetssikre dette arbeidet. Rus og psykiatritjenesten har vært gode på å søke på statlige prosjektmidler og har fått i gang mange gode tiltak med slik finansiering. Prosjektet TTV (tilbake til verden) et arbeids og aktiviseringsprosjekt for LAR-deltagere og personer i annen type rehabilitering. Tiltaket omfatter sosiale tiltak, kurs og arbeidstrening. Tiltaket har vært finansiert av prosjektmidler fra helse og sosialdirektoratet - disse midlene utgår i Cafe X er en rusfri kafé og nettverkstilbud til tidligere rusmisbrukere, mennesker med psykiske lidelser og andre vanskeligstilte. Tiltaket finansieres av prosjektmidlene fra helse og sosialdirektoratet som går ut Rådmannen ser ikke mulighet for å finansiere tilbudet og videreføring av tiltaket må tas innenfor egen ramme. Flere brukere innvilges LAR behandling, LAR teamet har vokst fra å ha 4 brukere ved oppstart i 2004, til i dag å ha oppfølging på omlag 90 personer. De største utfordringene for teamet er å sluse brukerne inn i meningsfylt arbeid eller aktivitet. For å få dett til er tjenesten avhengig av å spille på lag med frivillige og interesseorganisasjoner. Det er også viktig å gi rusmiddelavhengige som ikke er i LAR ett ansikt og god oppfølging. Ovennevnte tiltak (TTV og Cafe X) er viktige tiltak i dette arbeidet. Ikke prioriterte tiltak Rådmannen ser ikke mulighet til å sette av midler for oppfølging av tiltak foreslått i psykiatriplanen som omfatter ulike aktivtetstilbud, etablering av botilbudet UNO, videreføring av prosjektstilling for sosialkonsulent i fengselet, økning av tilskudd til Fontenehuset og videreføre driften av TTV og Cafe X. Rådmannens forslag Psykiatritjenesten har vært i rask utvikling siste år og har arbeidet godt med utvikling av kvalitativt gode tjenester til målgruppen. Det vil i tiden fremover også være behov for kvalitetsutvikling av denne delen av tjenesten. Samtidig har rus og psykiatritjenesten behov 45

46 for konsolidering og gjennomgang av de mange nye tiltak som er etablert og den vekst tjenesten har hatt de siste år. Rådmannen vil også innenfor denne delen av tjenesten jobbe videre med; Kompetanseløftet 2015, helsefremmende og forebyggende arbeid, brukermedvirkning, pårørendearbeid og samhandling med spesialisthelsetjenesten uten at det tilføres nye midler. 46

47 Tjenesteramme 6001 Kultur og idrett Oversikt totalramme Kultur og idrett (6001) Revidert budsjett Netto utgifter Budsjettekniske justeringer Underskuddsdekn. Tromsø kino Sommertilbud barn og unge jfr ksak /08 Åpne idrettshaller jfr ksak 107/ Tilskudd Insomnia(fsak 124/08) og tilskudd Polarmuset(fsak 143/08) Bydelshus tilbud Stakkevollan, Mortensnes, Fagereng Kulturskoletilbud 200 plasser Redusert tilskudd Kulturhuset Vedtatt økplan Redusert arbeidsgiveravgift KF Nordområdemuseum Vedtatt økplan Gaza-prosjektet by til by Vedtatt økplan Innsparing PLO ksak 150/ Lønnsoppgjør kap.5-overheng Lønnsoppgjør kap.4 pr overheng Netto prisjustering Driftstilskudd private idrettsanlegg Rådmannens forslag Delvis komp. andel HT og symfoniorkester Åpne idrettshaller, helårsvirkning Sommertilbud barn og unge Sum tiltak Netto tjenesteramme Kort om tjenesterammen Kultur: 14 kultur- og aktivitetssentre, Kunst- og kulturformidling til barn og unge (Kulturelle skolesekken) og eldre (den kulturelle spaserstokken), driftstilskudd til Hålogaland teater, Tromsø symfoniorkester og flere festivaler. Kulturskoler: Kulturskoletilbud i musikk, dans, teater, film, bilde og sirkus Bibliotektjenesten: Hovedbiblioteket samt drift av filialer i Kroken, Tromsdalen, Sjursnes, Lakselvbukt og Brensholmen Idrett: Drift av 5 idretts- og 2 svømmehaller samt tilskudd til div idrettsarrangement. Idrett gir også tilskudd til eks. Alfheim stadion AS og drift av Tromsdalshallen. I tillegg gis det tilskudd til Idrettens storby, Idrettsrådet, Storelvahallen, Tromsø Rideskole, etc 47

48 Utfordringer Utfordringene er nøye beskrevet og analysert i kommuneplanen, kulturplanen og bibliotekplanen og i den kommende nye idrettsplanen, og kan kort oppsummeres slik: Satsing på barn og ungdom. Tromsø som et åpent, mangfoldig og internasjonalt kunst- og kultursenter for nordområdene. Kvalitet i omsorgen kultur og deltakelse i hverdagen. I forhold til bibliotekdriften er det flere utfordringer, det trengs blant annet midler til utskifting av nedslitt inventar og utstyr og til å kunne holde søndagsåpent. Den største utfordringen innenfor idrett er manglende kapasitet i idretts- og svømmehaller. Mange lag må avvise barn og ungdom fordi det ikke finnes ledig treningstid i hallene. Kulturskoletilbudene har fortsatt lange ventelister, mange må også her avvises. Ikke prioriterte tiltak Mangfoldet av festivaler vil måtte opprettholdes på 2008 nivå. Formannskapet har i sak 124/08 bedt om økt tilskudd til Insomnia festivalen. Det er ikke rom for å øke rammen for festivaler. Tilskudd til festivaler fastsettes i egen sak av KIO-komiteen. Rådmannen har prioritert å skjerme tilskudd til frivillige lag og organisasjoner, men også denne rammen må justeres ned for å dekke opp noe av merkostnader i forhold til HT og Symfoniorkesteret (jfr avale) og driftstilskudd til kunstgressbanene som er under bygging i økonomiplanperioden.(jfr f.sak 177/08) Dersom Sommerlyst skal kunne gjenåpnes etter oppussing, må driftstilskuddet hentes fra den søkbare tilskuddsposten til frivillige lag og organisasjoner. Det er ikke funnet rom for økning av tilbud til Den kulturelle skolesekken. Rådmannens forslag Sommertilbud for barn og unge videreføres og åpne idrettshaller videreføres med helårsvirkning. Kapasiteten i hallene og kommunens gymsaler må utnyttes maksimalt. Derfor må bruk av skolebygg/gymsaler til idretts- og kulturformål (etter skoletid.) utredes. Det er ulik praksis i hvordan gymsaler administreres etter skoletid. Brukerne av skolene etter skoletid er den organiserte idretten, trimgrupper, samt frivillige lag og foreninger til ulike kulturaktiviteter Formålet må være å utnytte kapasiteten på skolene bedre, og herunder få en bedre oversikt og en mer rettferdig fordeling av treningstimer mellom de ulike lag og foreninger. En mer organisert bruk av skolene og hvordan dette skal organiseres, bør utredes, og målet for utredningen må være at dette kan gjennomføres ved neste skoleårs start. Tromsø kommune sin andel i forbindelse med økt tilskudd HT og Symfoniorkesteret er delvis innarbeidet i budsjettet. Tilskuddet til Kulturhuset KF reduseres med 0,75 mill.kr jfr tidligere økonomiplan. 48

49 Tjenesteramme 6003 kirker og religiøse formål Oversikt tjenesteramme Kirker og religiøse formål Revidert budsjett Netto utgifter Budsjettekniske justeringer Økt tilskudd til KF Vedtatt økplan Rådmannens forslag Lønns- og prisvekst iht deflator(4,5%) Rammekutt Sum tiltak Netto tjenesteramme Kort om tjenesterammen Tjenesterammen består av tilskudd til kirkelig fellesråd og andre religiøse formål. Fellesrådet har gjennom gravferdsloven et samfunnsmessig forvaltningssansvar for gravlegging av alle innbyggere uavhengig av religiøs tilknytning eller livssyn. Gjennom kirkeloven har fellesrådet et ansvar for tilbud til medlemmene i den norske kirke. Ca innbyggere er medlem av Den Norske Kirke i Tromsø kommune. Kirkelige fellesråd forvalter 21 gravlunder og 14 kirkebygg. Utfordringer Tromsø kirkelige fellesråd mangler ressurser til vedlikehold av kirkebygg, utearealer og gravlunder. Enheten har høy turnover og høyt sykefravær blant sine ansatte. Ikke prioriterte tiltak Kirkelig fellesråd forventes å ta i bruk nye større kontorlokaler for sin samlede virksomhet. Det er ikke i økonomiplanen funnet dekning for økte kostnader. Merkostnader må dekkes innenfor egen ramme. Rådmannens forslag Rådmannen viderefører tilskudd trossamfunn på 0,5 mill.kr som ble gitt i Økonomirapport I- 08. Tilskudd gis utfra lovbestemte tall iht antall medlemmer og hva kommunen bruker på kirkelige formål. Det forutsettes samme beløp i 2009 som i Rådmannen viderefører også økningen i tilskudd til Kirkelig Fellesråd med 0,5 millioner kroner i året. I tillegg har rådmannen justert tilskuddet til Kirkelig Fellesråd rammen med lønns- og prisvekst iht deflator. 49

50 Tjenesteramme 7001 Forebygging/beredskap brann og ulykker Oversikt tjenesteramme 7001 Forebygging/beredskap brann og redning Revidert budsjett Netto utgifter Budsjettekniske justeringer Lønnsoppgjør kap.5-overheng Lønnsoppgjør kap.4 pr overheng Innsparing PLO jfr ksak 150/ Netto prisjustering Rådmannens forslag Rammekutt Sum nye tiltak Netto tjenesteramme Kort om tjenesterammen Tromsø Brann og redning består av forebyggende avdeling, beredskapsavdelingen samt 110- sentralen. Tromsø er vertskommune for 110-sentralen, som er finansiert av andeler fra de 17 kommunene som er tilnyttet sentralen. Feiing, inkludert tilsyn med fyringsanlegg, er en avgiftsfinansiert tjeneste, og hører inn under forebyggende avdeling. Utfordringer Brann og redning sliter med å få tak i kvalifisert personell både på forebyggende avdeling og innenfor feiertjenesten. Det foreligger også forskriftskrav fra om utdanning av deltidsbrannmenn som skal være gjennomført innen I løpet av kommende økonomiplanperiode vil 110-sentralen forvente å få økte driftskostnader som følge av nytt digitalt nødnett. Selve utbyggingen finansieres av staten, men kommunene vil få økte driftsutgifter når nettet tas i bruk. For Tromsø kommune vil nettet bli tatt i bruk fra

51 Tjenesteramme 7002 Fysisk planlegging og tilrettelegging Oversikt tjenesteramme 7002 Fysisk planlegging Revidert budsjett Netto utgifter Budsjettekniske justeringer Kommunedelplan OL 2018 jfr ksak 107/ Helårsvirkn. Samlokalisering NAV % gebyrøkning utover rådmannens forslag Styrking byggesak/tilsyn Universell utforming/egenkapasitet/effektivisering/åpe nhet 25% gebyrøkning Geodatabase Miljøsertifisering i kommunen Grønn barneby Geodatabase Eiendomsskatteprosjektet jfr Ksak 50/ Innsparing PLO jfr ksak 150/ Lønnsoppgjør kap.5-overheng Lønnsoppgjør kap.4 pr.1.5 -overheng Netto prisjustering Rådmannens forslag Fullføring Eiendomsskatteprosjektet Rammekutt Sum tiltak Netto tjenesteramme Kort om tjenesterammen Fysisk planlegging og tilrettelegging gjelder de tjenester som leveres av Byutvikling, og omfatter Reguleringsplankontoret med behandling av private (innsendte) regulerings- og bebyggelsesplaner, Kontoret for kommunale planer som omfatter kommunens egne reguleringsplaner samt overordnet areal- og transportplanlegging, Byggesakskontoret med bygge- og delesaksbehandling og tilsyn, samt Geodatakontoret med seksjonering, føring av matrikkel, oppmåling, karttjenester, og koordinering av kommunens aktiviteter innenfor geografiske informasjonssystemer (GIS). Utfordringer Kommuneplanen forutsetter en befolkningsvekst på 1,2 % pr. år. Det er behov for å legge til rette for kommunal infrastruktur og tomter til skoler, barnehager og omsorgsbygg (for eksempel nye Otium). Dette arbeidet må gjennomføres før tiltakene tas inn på kommunens investeringsbudsjetter. Kapasiteten til dette er ikke god nok i dag. 51

52 Byutvikling har hatt en aktivitet utover rammen for Når rammen reduseres for 2009, innebærer dette en vesentlig reduksjon av tjenesteproduksjonen. Det gjelder både for selvkostøkonomien på byggesak, samt for den øvrige virksomhet. På byggesak blir det et større underskudd i 2008, og det må utarbeides en plan for inndekning. I tillegg ser rådmannen ingen tegn til vesentlig økning av gebyrinntektene på byggesak. Det er utarbeidet en foreløpig plan om å holde 2-3 stillinger vakante på byggesak i Dette vil gå på bekostning av tilsyn og oppfølging av ulovligheter. Byutvikling må i stor grad slutte å følge opp ulovligheter og tilsynet må reduseres i vesentlig grad. Dette er lovpålagte oppgaver. Et slikt kutt vil sette byggesakskontoret flere år tilbake og føre enheten tilbake til en situasjon som politiske foresatte og publikum ikke var fornøyd med. Innenfor den øvrige virksomhet må enheten holde 5 årsverk vakant i 2009, dvs at tjenesteproduksjonen reduseres tilsvarende i forhold til Dette fordeler seg med 2 årsverk på Geodatakontoret og 3 årsverk på plankontorene. Kommunens egen planlegging må reduseres. Eksempelvis vil en del vedtak som å revidere kommuneplanens utbyggingsområder og lokalisering av skytebane ikke kunne følges opp. Kapasiteten til å fremme regulering for kommunale tiltak blir redusert. En rekke andre forventninger om innsats med "framtidens byer" og sentrumsplanen vil bli helt avhengig av ekstern finansiering. Administrasjonen vil ikke ha ressurser til å følge opp kommunestyrets ambisjoner i Klimaplanen. Behandlingstiden for private reguleringsforslag vil øke med 2 til 3 måneder og vi må forvente nedgang i stedet for økning av gebyrinntektene. Manglende midler til lovpålagt ajourhold av kart medfører redusert kartkvalitet med fare for feil saksbehandling, feil i utsendte situasjonskart og påfølgende lavere gebyrinntekter. Byutvikling har ikke kapasitet til behandling av henvendelser angående arealopplysninger i forbindelse med eiendomsskatteprosjektet i distriktet. Gateadressering av alle distriktsveger på Fastlandet må utsettes. Lovpålagte oppgaver vil kreve såpass stor andel av samlede ressurser av oss at vi ikke kan utføre andre utviklende arbeidsoppgaver som genererer inntekt i størrelsesorden kr Dessuten mister kommunen geodesi-kompetansen som er grunnleggende for all aktivitet innen fagområdet. Rådmannens forslag Rådmannen bevilger 0,6 millioner kroner for å fullføre Eiendomsskatteprosjektet innen rammen til Fysisk planlegging og tilrettelegging. 52

53 Tjenesteramme 7003 Samferdsel Oversikt tjenesteramme 7003 Samferdsel Revidert budsjett Netto utgifter Inntektsført overskudd Tromsø Parkering 2007 Billigere ungdomsbilletter på buss Vedtatt økplan Vei i Tromsdalen Vedtatt økplan Rammekutt Vedtatt økplan Redusert arbeidsgiveravgift KF Innsparing PLO jfr ksak 150/ Lønnsoppgjør kap.5-overheng Lønnsoppgjør kap.4 pr overheng Netto prisjustering Rådmannens forslag Rammekutt Sum tiltak Netto tjenesteramme Kort om tjenesterammen Samferdsel består av den delen av resultatenheten bydrift som omhandler vedlikehold av veier, parker og uterom. Bydrift holder seg i hovedsak til føringer på fokusområdene i kommuneplanen. Utfordringer De største utfordringene innenfor samferdsel er at en mangler ressurser til vedlikehold av gangveier og veier gjennom hele året. Bilparken til bydrift har fremdeles høy gjennomsnittsalder og er lite miljøvennlig. I tillegg har en et etterslep på utskifting av biler i hjemmetjenesten. 53

54 Tjenesteramme 9802 Vann og avløp Kort om tjenesterammen Vann og avløp er kommunens viktigste næringsmiddel- og miljøbedrift. Rent og godt vann sammen med sikker og miljøriktig avløpshåndtering er grunnleggende infrastruktur i et moderne samfunn. Vann og avløp er en 100 % gebyrfinansiert kommunal tjeneste der selvkost utgjør den rettslige rammen for brukerbetaling. Resultatenheten er organisert i to driftsavdelinger (Drift vann og Drift avløp), og Plan- og utbyggingsavdeling. Vann og avløp er en kapitalintensiv virksomhet, og kapitalkostnadene utgjør drøyt halvparten av gebyrgrunnlaget. Utfordringer I økonomiplanperioden skal flere kostnadskrevende tiltak etableres for å oppfylle kravene i drikkevannsforskriften og i utslippstillatelsen. På vannsiden kan det spesielt nevnes høydebasseng m/uv-desinfisering på Nord-Tromsøya ( ). I tillegg skal alle distriktsvannverk oppgraderes slik at de tilfredsstiller kravene i drikkevannsforskriften. Andre betydelige investeringer er oppgradering av forsyningssikkerheten på Kvaløya, overføringsledning til Ersfjord, vannledning til Tønsnes og videre utbygging av vannforsyningen i området Straumsbukta, Vikran, Balsnes. På avløpssiden kan nevnes byggingen av Tomasjord RA med tilhørende overføringsledninger (2009) som et viktig og kostnadskrevende prosjekt. Sanering av eldre ledningsanlegg vil fortsatt kreve betydelige investeringer i årene framover. Disse investeringene vil medføre økninger i VA-gebyrene for avløpsgebyret først en 35 % økning i 2009, deretter 25 % i 2010 og 10 % i 2011 og for vanngebyret er tilsvarende økning 5 %, 9 %, 8 % og 10 % (nominelle endringer). I tillegg til de økte kapitalkostnadene er det viktig å understreke at gebyrøkningene som nå er foreslått spesielt på avløp, er et resultat av at tidligere opparbeidede gebyrutjevningsfond i hovedsak er blitt nedstyrt i perioden Dette er gjort i henhold til bestemmelser i selvkostforskriftene. Det er viktig å påpeke at selv om VA-gebyrene vil måtte øke i økonomiplanperioden, så har årlig realendring i samlet VA-gebyr i gjennomsnitt vært -1,3 % i perioden Med VAs forslag til økonomiplan vil gjennomsnittlig årlig realendring være 3,6 % i perioden I kommunen finnes det ca septiktanker. Tømming og ettersyn av disse har tidligere ikke vært tilfredsstillende fulgt opp. I 2008 iverksatte Vann og avløp et prosjekt som i løpet av fire sesonger, skal sjekke tilstanden på disse. Erfaringene fra årets sesong tilsier at tankene har langt dårligere kvalitet enn forutsatt og dette vil medføre betydelige arbeider for Vann og avløp med å utarbeide pålegg og følge opp at disse blir oppgradert til en foreskrevet teknisk standard. Riktig tømming, økte transportkostnader samt riktig regnskapsføring for slambehandling vil medføre betydelige kostnadsøkninger som vil føre til økte gebyrer. I 2009 er det foreslått en økning på 40,8 % og deretter 10 % i 2010, 8 % i 2011 og 10 % i 2012, dersom en legger til grunn at kostnadsnivået vil bli det samme i som i Det understrekes at avgiften for septiktank i 2004 ble satt ned med 25 % og at 54

55 gebyrutjevningsfondet er blitt nedstyrt i perioden Gjennomsnittlig årlig realendring i perioden vil med forslag til økonomiplan være 7,6 %. Avgiften for septiktank er i dag betydelig lavere enn for en tilsvarende bolig tilknyttet offentlig ledningsnett. Resipientundersøkelsen som ble gjennomført i 2008, viser at forholdene i våre sjønære områder ikke har forverret seg men heller blitt bedre siden Dette til tross for at både Breivika RA og Strandveien RA har hatt driftsstans pga av ombygging mens undersøkelsene ble gjennomført. Dette viser at investeringene som er gjort på avløpssiden gir oss et renere miljø. Enheten Vann og avløp har fått og vil i tiden fremover få flere oppgaver og nye anlegg som skal driftes, som for eksempel økende etterspørsel etter kommunal overtakelse av private vannverk. Et annet usikkerhetselement i tiden framover er kostnadsnivået for mottak og behandling av slam fra avløpsrenseanlegg og septiktanker. Pr. i dag er det ikke avklart hvilken behandlingsmetode som vil bli tillatt og hvordan dette skal løses i vår region. Vi kan antyde med sikkerhet at behandlingskostnadene vil øke merkbart i årene framover. Selvkost som finansierings- og reguleringsregime sørger for rimelig kontroll med gebyrfastsettelsen, men gir isolert sett ikke sterke insentiver til effektiv drift. Det er en utfordring for Vann og avløp å vise at vi tilstreber å drive rasjonelt og kostnadseffektivt og samtidig ha god kvalitet på tjenestene som leveres. Vann og avløp og VA-bransjen generelt, har erfart økende rekrutteringsproblemer de siste årene, spesielt mht. ingeniører. Tromsø kommune og VA - bransjen må i årene framover fortsatt måtte arbeide aktivt for å gjøre virksomheten bedre kjent og mer attraktiv, slik at en kan verve nye studenter og etter hvert nye medarbeidere. Virksomheten må i langt større grad legge til rette for egen opplæring både av nye og eksisterende medarbeidere. 55

56 De kommunale foretakene Tromsø kommune har følgende kommunale foretak: Remiks KF Tromsø Miljøpark KF Tromsø Parkering KF Tromsø Havn Kulturhuset KF Foretakenes budsjett legges frem som egne saker for kommunestyret. Foretakene og kommunen er imidlertid samme juridiske enhet, og den økonomiske situasjonen for foretakene har derfor betydning for kommunen som helhet. Rådmannen har ennå ikke mottatt budsjettforslagene fra foretakene, og kan derfor ikke kommentere disse i dette dokumentet. Foretakene og momskompensasjon KulturHuset får beholde 30 % av momskompensasjonen, mens 70 % går inn i salderingen av kommunens budsjett. Kompensasjon for arbeidsgiveravgift Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift medførte en reduksjon i arbeidsgiveravgiften fra 11,7 % til 7,9 % i Kommunene får kompensert for ny avgiftssats gjennom skjønnstilskuddet. For 2009 vil kompensasjonen dekke faktiske økte utgifter. Kompensasjon til foretakene i 2009 utgjør 0,8 mill. kr. som fordeler seg slik: Foretak beløp Tromsø Havn KulturHuset Tromsø Parkering Aurora Kino IKS Tidligere gjeldene avtale mellom Tromsø kommune og Tromsø kino KF vedrørende tilskudd ble vedtatt tiltransportert til Aurora IKS i ksak 110/07. Tilskuddene er på kr i 2008 og på kr i Tabellen under viser husleie og tilskudd for Aurora IKS i Aurora IKS Husleie Tilskudd Arb.giver.avg Netto til kommunen KulturHuset Tromsø KF Til/fra kommunekassa forklaring beløp Overføring til KulturHuset Komp. økt arbeidsgiveravgift Overføring til KulturHuset Tilskudd

57 Investeringer Investeringsbehovene er for en stor del omtalt i Arbeidsdokument II, Begrepet selvfinansierende lån benyttes ikke. Det blir likevel foretatt beregninger i forhold til inntektsgivende og kostnadsbesparende tiltak. Lån til investeringer på VAR-sektoren beholdes som eget begrep. Tromsø kommune har i alle KOSTRA-sammenligninger et veldig høyt investeringsnivå og dertil høye finansutgifter jfr Arbeidsdokument I, s. 11. Rådmannen vil imidlertid i denne økonomiplanperioden redusere skattefinansiert gjeld med 65 millioner kroner i forhold til gjeldende økonomiplan. I sak 193/08 Økn.plan arb.dokument II vedtok kommunestyret bl.a. å... Det skal spesielt prioriteres å styrke det forebyggende arbeidet med særlig fokus på idrett, kultur og fritid, I økonomiplanforslaget ligger en særlig satsing på anlegg for idrett og fysiske aktiviteter. I nye Tromstun skole ligger ny treningshall for håndball og aktiviteter for lag og organisasjoner. Videre skal det bygges 6 kunstgressbaner i nærmiljø spredt utover i kommunen. En etablert ny idrett, ishocky vil også kunne få realisert sitt ønske om innendørs hall. Mange barn og unge er i dag opptatt av denne idretten og en vil kunne også forvente en etablering av kunstløpmiljø når hallen står ferdig. Tromsdalshallen vil kunne få nytt dekke i (forslag ): Tromsø kommune og Troms fylkeskommune eier 50% hver. Troms fylkeskommune har også lagt inn sin del i sitt budsjettforslag for Videre foreslåes det opprusting og nyetablering av tur- og trimstier i skolenes og institusjonenes nærmiljø. Nærmiljøtiltak, lekeplasser er også gode forebyggende tiltak for barn i ulike aldre I dag er LGA(Læring Gjennom Arbeid) lokalisert i HV-bygget. Bygget brukes også til undervisning etc. Bygget har tidligere vært benyttet til barnehageformål. Det er et betydelig behov for forsterket kapasitet i dette området SørTromsøya. For tiden er det stor usikkerhet mht videre drift av Åsgård barnehage (barnehage eiet av UNN og driftet av Tromsø kommune ). Ved en eventuell nedlegging av dette tilbudet vil en kunne kompensere plassene gjennom dette bygg. Investeringer som ikke er innarbeidet i rådmannens forslag Lokalisering av skytebane i Tromsø. Kommunestyret gjorde slikt vedtak 19.juni 1007 sak 95: 1. Kommunestyret ber om at arbeidet med å etablere et samlet anlegg for skytesporten videreføres med sikte på å etablere dette i Kjoselvdalen. 2. Det startes opp et planarbeid med sikte på å etablere baner for leirdueskyting og baner for jaktskyting i Ordalen som kan tas i bruk inntil et samlet og permanent anlegg kan tas i bruk. 57

58 3. Det startes opp nødvendig planarbeid for å utvide og utbedre anlegget i Kjoselvdalen til lokalitet for øvrig baneskyting (rifle) som relokaliseres fra anlegget i Tromsdalen i tillegg til den virksomhet som er ved anlegget i dag. 4. Kommunestyret ber om at saka innarbeides i økonomiplanen Kommunstyret la ikke inn midler til tiltaket i Rådmannen finner ikke å kunne prioritere tiltaket for kommende økonomiplan Utvidelse Fokuskvartalet Rådmannen finner ikke å kunne prioritere en utvidelse av Fokuskvartalet i den økonomiske situasjonen som kommunen er i og har prioritert investeringer i den tjenesteytende delen av forvaltningen i denne økonomiplanen. Framtidig bruk av brannstasjonen med tomt skal utredes og bli lagt fram som egen sak i Etablering av flyttevei for reinsdriftsnæringen på Tønsnes Det vises til kommunestyresak 57/08 vedrørende etablering av flyttevei for reindriftsnæringen på Tønsnes estimert til 8 mill.kr. Tiltaket er ikke innarbeidet i økonomiplanen. Investeringer som er innarbeidet/videreført i rådmannens forslag Solneset skole Paviljongen på Solneset skole ble satt opp midlertidig, og har ikke lenger brukstillatelse. Paviljongen må erstattes av permanent utvidelse av skolen, oppstart i Otium Tromsø kommune eier en ca 15 mål stor tomt i Tromsdalen med eldre bebyggelse (Otium). Tomten inneholder i dag Tromsdalen kulturhus (Kulta), Tromsøysund sykehjem (1958), 64 trygdeboliger (1974) og Tromsdalen brannstasjon. Deler av bygningsmassen (Tromsøysund og trygdeboligene) i området er gammel, uhensiktsmessig og fyller ikke dagens behov. Kommunen ønsker å utvikle området til til et moderne bo og omsorgstilbud samtidig som område legges til rette for benyttelse av lokalbefolkningen i en bydelssammenheng. Tomten som helhet har attraktiv beliggenhet med nærhet til semtrum, sjøen, fjellet, Tromsdalen kirke og Tromsøbrua. Ved planlegging av område med omsorgsboliger og fleksibel boformer med heldøgns tilbud, bør det vurderes å legge til andre bydelsfunksjoner som for eksempel bibliotek, legekontor, aktivitetssenter, barnehage, helsestasjon, kafe, butikk, etc. I tillegg bør det legges vekt på samhandling med eksisterende omgivelser som Kulta og Tromsdalen meinghetshus. Behovet for omsorgsboliger er beskrevet i sak om "Full sykehjemsdekning" og området tenkes bygd ut med opp mot 50 nye omsorgsboliger. Tromsøhallen Rådmannen viderefører prosjekteringsmidler i 2011 og Barnehager Rådmannen ønsker å bygge 4 nye barnehager i I tillegg skal Kvamstykket rehabiliteres samt utvides med 2 nye avdelinger slik at dette blir en 6 avdelings barnehage. Sommerlyst skole Prosjektet videreføres fra gjeldende økonomiplan. 58

59 Svømme og badeanlegg Rådmannen har lagt inn 58 mill.kr til svømme- og badeanlegg. Rådmannen vil legge fram forslag til tomtealternativer. Ishall Faktiske kostnader til ny ishall er beregnet til 55 mill.kr. Bygging skal skje i Økt bevilgning med 25 mill.kr fra økplan er innarbeidet (fra 30 til 55 mill.kr) Nord norsk kompetansesenter for rock Bevilgning videreføres. Prosjektet er ikke ferdig utviklet. Rådmannen vil da komme tilbake med endelig prosjektkostnad. Prosjekter under samferdselsrammen Rådmannen viderefører investeringsprogrammet overfor utskifting av biler fra gjeldene økonomiplan. Bygging av krematorium og sermonilokale og ny gravlund på Sandnessund Prosjektene videreføres iht gjeldene økonomiplan. Tur-og trimstier Rådmannen legger inn en løpende bevilgning på 1 million kroner som skal brukes til å opparbeide/utbedre trim og turstier fortrinnsvis i nærheten av skoler og helseinstitusjoner. Bevilgningen vil utløse spillemidler tilsvarende kommunens egenandel. Nærmiljøtiltak/lekeplasser Rådmannen legger inn en løpende bevilgning på 1 million kroner til å nærmiljøtiltak/lekeplasser. Bevilgningen er en egenandel som kan utløse tilskudd. Trafikksikring/skilting Rådmannen legger inn en løpende bevilgning på 1 million kroner som også skal inkludere oppgradering av trafikklys. Bevilgningen vil også være egenandel i forhold til ulike tilskuddsordninger mht trafikksikkerhetstiltak jfr vedtak i sak 156./08 punkt 3: Det søkes om fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler til følgende tiltak for sikrere skoleveg (i prioritert rekkefølge): a) Tiltak ved Ramfjord skole, skilting og rydding av skog b) Bom ved Straumsbukta skole c) Tiltak ved Steinerskolen, p-plass/leveringslomme/gjennomkjøringsforbud d) Tiltak ved Tromsdalen skole, oppstramming av kryss Th Widdings veg/tønsnesvegen, og overganger/skilting. Kommunal egenandel på 20 % søkes innarbeidet i årlige budsjetter 59

60 Nedenfor er en tabell som skal vise endringer i investeringer i forhold til økonomiplan : Prosjektnr Prosjektnavn Kommentar Utvidelse Fokuskvartalet Foreslås tatt ut av investeringsplan av rådmannen 5033 Kunstgressbaneprosjektet Fordelt på Skarpmarka, Sør-Tromsøya, Ersfjordeidet, Kroken og Tønsvik kunstgressbane 3057 Sentrum PU-senter Tas ut Jadeveien Omsorgsboliger Prosjektet var med i økonomiplan Rådmannen har innarbeidet ny bevilgning på 4,5 mill.kr. IKT-fordelingspost Oppgradering MS-produkter Krisesenter Solneset skole Kvamstykket barnehage Strakstiltak bygg Brannstasjon-sjørettet del Nærmiljøtiltak/lekeplasser Trafikksikring/skilting 6024 Tønsnes industriområde, etablering 6141 Utvikling av kommunale eiendommer Nytt prosjekt. Store utfordringer på IKT innen skole og pleie og omsorg, også nødvendig med videreutvikling av administrative verktøy herunder også GISS/Geodata Nytt prosjekt. Oppgradering av kontorstøtteverktøyene(ms Office) til ny versjon. Prosjekt Nytt hus for Krisesenteret, jfr sak 220/06. Bevilget 1 mill.kr til Krisesenter i I forslag til øk.plan lagt inn med 30 mill.kr. Forutsatt at 80% av kapitalkostnadene gis som tilskudd fra staten Nytt prosjekt. Erstatte dagens paviljong. Nytt prosjekt. Eksisterende barnehage rives og ny 4.avd. barnehage lånefinansieres. I tillegg utvides barnehagen med 2 avd. som finansieres med skjønnsmidler. Nytt prosjekt. Bevilgning på 2 mill.kr for å ta eks. pålegg fra myndigheter. Delprosjekt ifm ny brannstasjon. Nytt prosjekt. Egenandel. Nytt prosjekt. Egenandel. Foreslås tatt ut av rammen. Foreslås tatt ut av rådmannen. 60

61 Detaljert oversikt ordinære investeringer Prosj. Nr. Prosjekt - tekst 1002 Administrativ styring og støtte Stip. tot. kost. Forslag 2009 Forslag 2010 Forslag 2011 Forslag 2012 Sum IKT - fordelingspost løp. Bev xx Oppgradering MS-produkter Digitale mapper - skole Oppgradering samband Sum utgifter adm. styring og støtte Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste 0 Solneset skole (paviljong erstattes) 0 0 Kvamstykket barnehage (' avd) 1619 Fjellanleggsaken avs. fond b land 2014 Tromstun ungdomsskole, nybygg Gyllenborg tak og fasade Sommerlyst skole, elevfløyer Nye barnehager Ombygg. Jadevn omsorgsboliger 3045 Nytt krisesenter Omsorgsboliger 9 stk Kvaløya 3053 Kvaløysletta sykehjem, sprinkling 3054 Selnes PU-senter Omsorgsboliger Tromsdalen,Otium 4009 Rektor Horst GT (flyktningebol.) 4010 Finnhvalveien (flyktningebol) 44xx Strakstiltak bygg ENØK - kort og langsiktige løp.bev tiltak 50xx Nytt dekke Tromsdalshallen Svømme-og badeanlegg Tromsøhallen Kunstfrosset ishall, vedtatt Nordnorsk kompetansesenter for rock Storelva kunstgressbane Avsetning til fond

62 Prosj. Nr. Prosjekt - tekst Stip. tot. kost. Forslag 2009 Forslag 2010 Forslag 2011 Forslag 2012 Sum Skarpmarka kunstgressbane Avsetning til fond Sør-Tromsøya kunstgressbane Avsetning til fond Ersfjordeidet kunstgressbane Avsetning til fond Kroken kunstgressbane Avsetning til fond Tønsvik kunstgressbane Avsetning til fond Ny brannstasjon Brannstasjon - sjørettet del Sum utgifter bygg- og eiendomsdrift 6003 Kirker og religiøse formål Krematorium og seremonilokale 5903 Forprosjekt krematorium, seremonirom og driftsentral 5904 Sandnessund gravlund (Nettvoll) 5908 Driftsentral Sum utgifter kirker og religiøse formål Fysisk planlegging og tilrettelegging 0 Tur og trimstier løp. Bev xx Nærmiljøtiltak/lekeplasser løp bev Oppgradering lysløypenett el sikkerhet 5430 Offentlige lekeplasser, sikkerhet 61xx Trafikksikring/skilting løp bev Gatelysarmaturer Generelt grunnerverv Løp.bev. Sum fysisk planlegging og tilrettelegging 7003 Samferdsel m.v Biler og maskiner bydrift Løp.bev Utskifting biler Løp.bev hjemmetjenesten 6109 Innkjøp av el-biler Løp.bev Tromsøpakke 2, kommunal andel

63 Prosj. Nr. Prosjekt - tekst Stip. tot. kost. Forslag 2009 Forslag 2010 Forslag 2011 Forslag 2012 Sum Sum samferdsel m.v Vann og Avløp Sum vann (egen spesifikasjon) Sum Avløp (egen spesifikasjon) Sum investeringer pr tjenesteområde: 1002 Administrativ styring og støtte 2002 Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste 4001 Pleie- og omsorgstjenester 5001 Kommunehelse Kultur og idrett Kirker og religiøse formål Forebygg./beredskap brann og ulykker 7002 Fysisk planlegging og tilrettelegging 7003 Samferdsel m.v Vann og avløp Sum utgifter ordinære invest Finansiering: Salg av fast eiendom Statstilskudd Spillemidler Refusjon fra private Tilskudd fra fylkeskommunen Bruk av lån Bruk av lån tidl. år Bruk av lån bhger Bruk av lån boliger Bruk av lån selvfinansierende Lån med rentestøtte Bruk av lån VAR Byggelån Bruk av fond Mva-kompensasjon investering Overføring fra drift Overføring fra drift mva-komp Sum finansiering ordinære invest

64 Formidlingslån (Startlån) Sum Utlån Bruk av husbanklån Avdrag/innfrielser Husbanken Mottatte avdrag/innfrielser Vann og avløp Økonomiplanen og investeringsbudsjettet gjenspeiler tiltak i overordnete plandokumenter (hovedplaner) som er politisk vedtatt. Innenfor vannforsyning er det fokus på etablering av minst 2 hygieniske barrierer mot fysiske, kjemiske og mikrobiologiske forurensninger samt leveringssikkerhet. Oppgradering av kommunens distriktsvannverk er sentralt her. Videre skal det i økonomiplanperioden investeres i nytt høydebasseng nord på Tromsøya (inkluderer UV-anlegg) som vil øke leveringssikkerheten til byområdet og styrke de hygieniske barrierene i vannforsyningen. Andre større prosjekter på vannsiden i er forsterkning av vannforsyningen på Kvaløya som skal gi økt leveringssikkerhet ved brudd på eksisterende hovedvannledning, utvidelse av Tromsø vannverks forsyningsområde til Ersfjordbotn og overføringsledning til Balsnes-Vikran gjennom Rya-tunnelen som skal ferdigstilles i Mht. avløpshåndtering skal Tromsø kommune innen utgangen av 2009 ha etablert avløpsrensing iht. primærrensekrav for alle bynære områder. Bygging av Tomasjord renseanlegg er igangsatt og anlegget vil ferdigstilles høst Videre skal det investeres i nye tilførselsledninger til renseanlegg. Det er gjennomført resipientundersøkelser i Tromsøysundet og Sandnessundet som viser at miljøtilstanden er den samme eller bedre enn ved forrige undersøkelse ( ). Dette viser at utbygging av renseanleggene har bidratt til en positiv miljøutvikling. Vann og avløp vil legge denne undersøkelsen til grunn ved søknad om fortsatt dispensasjon fra sekundærrensekravet. Det skal i økonomiplanperioden også gjennomføres tiltak knyttet til avløpsrensing, slambehandling og utslipp i distrikts-tromsø. Aktuelle tiltak knytter seg blant annet til Brensholmen, Sommarøy, Trondjord, Sjursnes og Straumsbukta. Vann og avløp sitt mål er å ha en utskiftningstakt som gir førstegangs fornyelse av nettet i løpet av år. For å få en mest mulig kostnadseffektiv utskifting har Vann og avløp satt fokus på områdevis tilnærming for identifisering av saneringsomfang og saneringstiltak. Det er viktig å understreke at det er områdevise forskjeller, ved at sentrumsområder er mer kostnadskrevende enn andre områder. Vannledningsnettet er om lag 330 km totalt, og dersom en skal nå målet må utskifting i gjennomsnitt utgjøre 3,3 km pr år. Avløpsledningsnettet er om lag 410 km totalt, og dermed må en sanere i gjennomsnitt 4,1 km pr år. Det er derfor lagt inn noe større budsjett på avløpssanering i økonomiplanperioden. 64

65 Detaljert oversikt investeringer Vann og avløp Målområdene refererer seg til målområdene i hovedplan vannforsyning og hovedplan avløp og vannmiljø Prosjekt INVESTERINGSBUDSJETT FOR VA (ØK.PLAN) Investeringsbudsjett VANN Investeringsbudsjett AVLØP Tiltak knyttet til målområde 2: Områdebeskyttelse, vannbehandling, vannkvalitet - Tromsø vannverk UV-anlegg ved Nordtromsøya høydebasseng Tiltak knyttet til målområde 3: Distribusjon fra Tromsø vannverk - leveringssikkerhet, vannmengder og trykkforhold 9038 Nord-Tromsøya høydebasseng Forsterkning vannforsyning Kvaløya Oppgradering SD-anlegget Andre tiltak knyttet til distribusjon fra Tromsø vannverk Tiltak knyttet til målområde 2: Områdebeskyttelse, vannbehandling, vannkvalitet - distriktsvannverkene Tiltak knyttet til målområde 3: distribusjon fra distriktsvannverkene - leveringssikkerhet, vannmengder og trykkforhold Tilknytning Balsnes-Vikran-Rya Andre tiltak knyttet til distribusjon fra distriktsvannverkene Tiltak knyttet til målområde 4: Forsyningsområdene Tønsnes - ny vannledning Ersfjordbotn-Kaldfjord - overføring fra byvannverket Vann og avløp til Skjelnan tankanlegg/boligfelt Andre tiltak knyttet til forsyningsområdene SUM NYINVESTERINGER VANN SANERING VANN Tiltak knyttet til målområde 2: Avløpsnettet - "det skjulte transportsystemet" - byområdet og de bynære områder Kroken avskjærende ledn. anlegg Slettaelva - overføring til Langnes RA Nansenplass-Tomasjord overføringsledning Solstrand RA - overføring til Strandvn renseanlegg Oppgradering SD-anlegget Andre tiltak knyttet til avløpsnettet i byområdet/bynære områder Tiltak knyttet til målområde 3: Avløpsrensing, slambehandling og utslipp i byområdet og de bynære områder

66 Prosjekt Tomasjord avløpsrenseanlegg bygg og prosess Andre tiltak knyttet til avløpsrensing Tiltak knyttet til målområde 3: Avløpsrensing, slambehandling og utslipp i distrikts-tromsø Avløpshåndtering Brensholmen Tiltak avløpsrensing på Sommarøy, Sjursnes og Trondjord Tiltak knyttet til målområde 4: Omfang av kommunale avløpsområder - hvor slutter det kommunale engasjement? Tønsnes - nytt avløpsanlegg og slamavskiller Vann og avløp Skjelnan tankanlegg/boligfelt Sjurelv-Kaldfjord skole avskjærende ledning Straumsbukta - avskjærende ledning og slamavskiller SUM NYINVESTERINGER AVLØP SANERING AVLØP

67 Hovedoversikt investeringer Økonomiplan Investeringer Årsbudsjett 2009 (Budsjettskjema 2A) Nr Beskrivelse Regnsk 2007 Budsjett 2008 Budsjett 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Sum Investeringer i anleggsmidler Ordinære investeringer Vann og avløp Utlån (startlån) og aksjekjøp Avdrag på lån (startlån) Avsetninger Styrking av likviditetsreserve 836 Styrking av underdekning 0 Andre avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: 7 Bruk av lånemidler: Ordinære lånemidler Lån VA-sektor Lån med rentestøtte Lån ref. - fra inntektsg. tiltak Bruk av byggelån Lån fra Husbanken Inntekter fra salg av anleggmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusj Salg av aksjer 0 11 Andre inntekter Mva-kompensasjon investeringer Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger 0 Bruk av ubundne kapitalfond Bruk av bundne kapitalfond Bruk av likviditetsreserven 0 15 Sum finansiering Udekket/udisponert

68 Politisk behandling av arbeidsdokument II Utvalg: Kultur, idrett og oppvekstkomité Møtedato: Sak: 76/08 Resultat: Innstilling m tillegg vedtatt Arkivsak: 08/7281 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ARBEIDSDOKUMENT II - ØKONOMIPLAN Behandling: Elin Jørgensen, Rødt, foreslo: 1. Kommunestyret tar Arbeidsdokument II Økonomiplan til orientering. 2. Et viktig mål i økonomiplanarbeidet er å vise gapet mellom behovene på de ulike tjenesteområdene og de økonomiske rammene. 3. Det politiske arbeidet overfor regjering og storting må intensiveres. Dette arbeidet må dokumentere og synliggjøre de økonomiske behovene Tromsø kommune har. Magnus Mæland, H, foreslo: nytt pkt. Kunnskap i skolen Virkemidler (4.1) For å utvikle Tromsøskolen, og for å fokusere på kunnskap i skolen bes rådmannen prioritere åpenhet om faglige resultater, brukerundersøkelser osv i skolen. Tone Marie Myklevoll,AP/Svein Morten Johansen,SV KIO-komiteen ønsker i det videre budsjettarbeidet at sektoren kultur og idrett skal tilføres nye ressurser. En styring her er bla nødvendig for å opprettholde dagens tilbud på kulturskolen, samt tilskudd til kultur og idrettsformål. Tone Marie Myklevoll,AP/Svein Morten Johansen,SV Det må arbeides for at rammen for søkbare tilskudd til frivillige lag, organisasjoner og festivaler økes i økonomiplanen Vibeke Ek, AP, foreslo: KIO vil fortsatt økte rammer ha prioritert følgende tiltak; A1 Idrett gratis treningstider i helgene A2 Idrett utstyr A3 drift kunstgressbane A4 forsering av saken om bassengstrukturene som foreslått s 112 B1 Kultur Tilskudd med en økning minimum på ,- B2 Kultur Fysak koordinator ½ stilling B3 Kultur Fritidsklubbene B4 Kultur DKS som foreslått C skole Videreføre av KUTT-teamet D Barnehage Avtale slik behovet beskrevet. 68

69 Magnus Mæland, H, foreslo: Rådmannen bes prioritere vedlikehold av biblioteket. Brage Sollund,AP/Svein M. Johansen, SV KIO- komiteen vil at biblioteket skal kunne opprettholde og videreutvikle sine åpningstider. Votering: Innstillingen mot Jørgensens forslag: Innstillingen vedtatt med 8 ( Ek, Sollund, Myklevoll, Nilssen, AP, Johansen, SV, Mæland, H, Richardsen, Larsen, FrP) mot 1 (Jørgensen, Rødt) Stemme. Mælands forslag: fikk 3 (Mæland, H, Larsen, Richardsen, Frp) mot 6 ( Ek, Sollund, Myklevoll, Nilssen, AP, Johansen, SV, Jørgensen, Rødt) stemmer og falt. Tone Marie Myklevoll,AP/Svein Morten Johansen,SV, forslag: KIO-komiteen ønsker i det videre budsjettarbeidet.. vedtatt med 6 ( Ek, Sollund, Myklevoll, Nilssen, AP, Johansen, SV, Jørgensen, Rødt) mot 3 (Mæland, H, Larsen, Richardsen, Frp) stemmer. Tone Marie Myklevoll,AP/Svein Morten Johansen,SV, forslag: Det må arbeides for at rammen.. vedtatt med 7 ( Ek, Sollund, Myklevoll, Nilssen, AP, Johansen, SV, Jørgensen, Rødt, Mæland, H,) mot 2 (Larsen, Richardsen, Frp) stemmer. Eks forslag: A1: Enstemmig vedtatt. Eks forslag: A2:Vedtatt med 8 (Ek, Sollund, Myklevoll, Nilssen, AP, Johansen, SV, Jørgensen, Rødt, Larsen, Richardsen, Frp) mot 1 (Mæland, H) stemme. Eks forslag: A3: Enstemmig vedtatt. Eks forslag: A4: Enstemmig vedtatt. Eks forslag: B1: Vedtatt med 7 ( Ek, Sollund, Myklevoll, Nilssen, AP, Johansen, SV, Jørgensen, Rødt, Mæland, H,) mot 2 (Larsen, Richardsen, Frp) stemmer. Eks forslag: B2: Fikk 4 (Ek, Sollund, Nilssen, Jørgensen, Rødt) mot 5 (Mæland, H, Larsen, Richardsen, Frp, Myklevold, AP, Johansen, SV) og falt. Eks forslag: B3: Enstemmig vedtatt. Eks forslag: B4: Vedtatt med 7 ( Ek, Sollund, Myklevoll, Nilssen, AP, Johansen, SV, Jørgensen, Rødt, Mæland, H,) mot 2 (Larsen, Richardsen, Frp) stemmer. Eks forslag: B5: Enstemmig vedtatt. Eks forslag: B6: Vedtatt med 6 ( Ek, Sollund, Myklevoll, Nilssen, AP, Johansen, SV, Jørgensen, Rødt) mot 3 (Mæland, H, Larsen, Richardsen, Frp) stemmer. Sollund,AP/Johansen,SV forslag: Vedtatt med 6 ( Ek, Sollund, Myklevoll, Nilssen, AP, Johansen, SV, Jørgensen, Rødt) mot 3 (Mæland, H, Larsen, Richardsen, Frp) stemmer. Mælands forslag Rådmanne bes prioritere : Vedtatt med 7 ( Ek, Sollund, Myklevoll, Nilssen, AP, Johansen, SV, Jørgensen, Rødt, Mæland, H,) 2 (Larsen, Richardsen, Frp )stemmer. Vedtak: Kommunestyret tar Arbeidsdokument II Økonomiplan til orientering. Økonomiske hovedmålsettinger for økonomiplanperioden: Tilpasse nye tiltak innenfor eksisterende budsjettramme Ikke øke investeringene utover vedtatt nivå. Dette for å hindre ytterligere økning i renteog avdragutgiftene i økonomiplanperioden. Jobbe for å øke de økonomiske rammene i tråd med KS krav Dersom Tromsø kommune tilføres friske midler som følge av statsbudsjettet prioriteres følgende: 69

70 1. Dekke inn manglende finansiering av økte renteutgifter 2. Tiltak/tjenester som støtter opp under fokusområdene Kunnskap i skolen og Kvalitet i omsorgen. KIO-komiteen ønsker i det videre budsjettarbeidet at sektoren kultur og idrett skal tilføres nye ressurser. En styring her er bla nødvendig for å opprettholde dagens tilbud på kulturskolen, samt tilskudd til kultur og idrettsformål. Rådmannen bes prioritere vedlikehold av biblioteket. Det må arbeides for at rammen for søkbare tilskudd til frivillige lag, organisasjoner og festivaler økes i økonomiplanen KIO- komiteen vil at biblioteket skal kunne opprettholde og videreutvikle sine åpningstider. KIO vil forutsatt økte rammer ha prioritert følgende tiltak; A1 Idrett gratis treningstider i helgene A2 Idrett utstyr A3 drift kunstgressbane A4 forsering av saken om bassengstrukturene som foreslått s 112 B1 Kultur Tilskudd med en økning minimum på ,- B3 Kultur Fritidsklubbene B4 Kultur DKS som foreslått C skole Videreføre av KUTT-teamet D Barnehage Avtale slik behovet beskrevet. Utvalg: Planutvalget Møtedato: Sak: 159/08 Til stede: Funksjon Parti Navn Forfall Møtt for Komiteleder AP Eduardo J da Silva FO Gruppeleder V Marie Fangel Medlem AP Beate Larssen Medlem FRP Tor Egil Sandnes Medlem H Gunnar Pedersen FO Medlem FRP Arnulf Kaspersen Medlem KRF Marie Myreng Nilsen Medlem SP Ann-Sissel Enoksen Medlem AP Sidsel Haldorsen FO Varamedlem AP Laila Hansen Eduardo J da Silva 70

71 Varamedlem AP Viggo Hansen Sidsel Haldorsen = 8 til stede I tillegg møtte barnerepresentanten i plan og byggesaker Anita Nygaard. Fra administrasjonen: kommunalsjef Irene Valstad Simonsen, Erik Øwre, Kurt Bones Innkalling: Saksliste: Godkjent Godkjent 159/08 ARBEIDSDOKUMENT II - ØKONOMIPLAN Behandling: Marie Myreng Nilsen, Krf, foreslo: Veivedlikehold skal være en prioritert oppgave i budsjettet for Marie Fangel, V, foreslo (1): Det søkes innarbeidet for et estetisk utvalg. Anita Nygaard, babyle, foreslo: Den nye PBL som trer i kraft juni 09 legger vekt på økt hensyn til barn og unge i planleggingen. Digitalt barnetråkk er et verktøy mange kommuner har anskaffet for å gi et bedre og lettere arbeid i planleggingen. Det foreslås at kommunen anskaffer dette verktøyet og står for opplæring i det. Marie Fangel, V, foreslo (2): Det søkes innarbeidet kr for oppfølging av vedtatt sentrumsplan. Tor Egil Sandnes, Fro, foreslo: Arbeidet med kommuneplanen for OL avsluttes snarest. Beate Larssen, AP, foreslo: Planutvalget ber om at tjenesterammen 7002 til fysisk planlegging og tilrettelegging økes med 3,8 i 2009, 2,9 i Dette iht de driftstiltak pkt. 2-8 som ønskes innarbeidet i budsjett, jfr. arbeidsdokument II s. 99. Arnulf Kaspersen, Frp, permittert = 7 til stede Votering: Myreng Nilsens forslag: Enstemmig vedtatt. Fangels forslag (2): Enstemmig vedtatt. Fangels forslag (1): Vedtatt med 6 (Fangel, V, Larssen, L. Hansen, V. Hansen, AP, Enoksen, SP, Myreng Nilsen, Krf) stemmer mot 1 (Sandnes, Frp) stemme. Nygaards forslag: Oversendes administrasjonen. Sandnes forslag: Vedtatt med 4 (Sandnes, Frp, Myreng Nilsen, Krf, Fangel, V, Enoksen, SP) mot 3 (Larssen, L. Hansen, V. Hansen, AP) stemmer. 71

72 Larssens forslag: Fikk 3 (Larssen, L. Hansen, V. Hansen, AP) mot 4 (Sandnes, Frp, Myreng Nilsen, Krf, Fangel, V, Enoksen, SP) stemmer og falt. Innstillingen: Enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret tar Arbeidsdokument II Økonomiplan til orientering. Økonomiske hovedmålsettinger for økonomiplanperioden: Tilpasse nye tiltak innenfor eksisterende budsjettramme Ikke øke investeringene utover vedtatt nivå. Dette for å hindre ytterligere økning i renteog avdragutgiftene i økonomiplanperioden. Jobbe for å øke de økonomiske rammene i tråd med KS krav Dersom Tromsø kommune tilføres friske midler som følge av statsbudsjettet prioriteres følgende: 3. Dekke inn manglende finansiering av økte renteutgifter 4. Tiltak/tjenester som støtter opp under fokusområdene Kunnskap i skolen og Kvalitet i omsorgen. 2. Veivedlikehold skal være en prioritert oppgave i budsjettet for Det søkes innarbeidet for et estetisk utvalg. 4. Det søkes innarbeidet kr for oppfølging av vedtatt sentrumsplan. 5. Arbeidet med kommuneplanen for OL avsluttes snarest. + oversendelsesforslag Utvalg: Helse- og omsorgskomiteen Møtedato: Sak: 53/08 Resultat: Innstilling m tillegg vedtatt Arkivsak: 08/7281 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ARBEIDSDOKUMENT II - ØKONOMIPLAN Behandling: Maria Sriharan, Rødt, foreslo: 1. Kommunestyret tar Arbeidsdokument II økonomiplan til orientering. 72

73 2. Et viktig mål i økonomiplanarbeidet er å vise gapet mellom behovene på de ulike tjenesteområdene og de økonomiske rammene. 3. Det politiske arbeidet må dokumentere og synliggjøre de økonomiske behovene Tromsø kommune har. Sara Holthe Jaklin, AP, foreslo: Helse- og omsorgskomiteen ønsker på dette stadiet i økonomiplanprosessen å prioritere - prosjektet ful sykehjemsdekning med bygging av 20 nye omsorgsboliger og etablering av en intermediæravdeling i samarbeid med UNN. Byggestart av omsoargsboligene må skje før Problematikken rundet uønsket deltid får å få ned sykefraværet i pleie- og omsorgssektoren og lette rekrutteringsarbeidet. - Forebyggende tiltak som for eksempel etablering av seniorsentre. I økonomiplanen for må det tas høyde for at barnevernsproblematikken er økende. Barnevernet må sikres tilstrekkelige midler og forebyggende arbeid må prioriteres og intensiveres. Votering: Innstillingen: Enstemmig vedtatt. Maria Sriharans forslag: Vedtatt med 7 (Sriharan, Rødt, Holthe Jaklin, Ryeng, AP, Raste, Thomassen, Frp, Barman-Jenssen, V, Yttergård, H) mot 2 (Sørensen, Luther, AP) stemmer. Holthe Jaklins forslag. Enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret tar Arbeidsdokument II Økonomiplan til orientering. Økonomiske hovedmålsettinger for økonomiplanperioden: Tilpasse nye tiltak innenfor eksisterende budsjettramme Ikke øke investeringene utover vedtatt nivå. Dette for å hindre ytterligere økning i renteog avdragutgiftene i økonomiplanperioden. Jobbe for å øke de økonomiske rammene i tråd med KS krav Dersom Tromsø kommune tilføres friske midler som følge av statsbudsjettet prioriteres følgende: Dekke inn manglende finansiering av økte renteutgifter Tiltak/tjenester som støtter opp under fokusområdene Kunnskap i skolen og Kvalitet i omsorgen. 2. Et viktig mål i økonomiplanarbeidet er å vise gapet mellom behovene på de ulike tjenesteområdene og de økonomiske rammene. 3. Det politiske arbeidet må dokumentere og synliggjøre de økonomiske behovene Tromsø kommune har. Helse- og omsorgskomiteen ønsker på dette stadiet i økonomiplanprosessen å prioritere - prosjektet ful sykehjemsdekning med bygging av 20 nye omsorgsboliger og etablering av en intermediæravdeling i samarbeid med UNN. Byggestart av omsoargsboligene må skje før

74 - Problematikken rundet uønsket deltid får å få ned sykefraværet i pleie- og omsorgssektoren og lette rekrutteringsarbeidet. - Forebyggende tiltak som for eksempel etablering av seniorsentre. I økonomiplanen for må det tas høyde for at barnevernsproblematikken er økende. Barnevernet må sikres tilstrekkelige midler og forebyggende arbeid må prioriteres og intensiveres. Utvalg: Miljø - Energi og transportkomiteen Møtedato: Sak: 43/08 Resultat: Innstilling m tillegg vedtatt Arkivsak: 08/7281 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ARBEIDSDOKUMENT II - ØKONOMIPLAN Behandling: Sigurd Langseth, Rødt, foreslo: 2. Et viktig mål i økonomiplanprosessen er å vise gapet mellom behovene på de ulike tjenesteområdene og de økonomiske rammene. 3. Det politiske arbeidet må dokumentere og synliggjøre de økonomiske behovene Tromsø kommune har. (Stryk alt etter til orientering ). Jonas Eilertsen, V, foreslo: 3. Implementering av tiltak vedtatt i klima- og energiplanen. Votering: Langseths forslag: Fikk 1 (Langseth, Rødt) mot 6 (Eilertsen, V, Fossbakk, H, Ringstad, SV, Nielsen, Moe, Robertsen, AP) stemmer og falt. Eilertsens forslag: Enstemmig vedtatt. Innstillingen: Enstemmig vedtatt. Hele vedtaket m/tillegg: Enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret tar Arbeidsdokument II Økonomiplan til orientering. Økonomiske hovedmålsettinger for økonomiplanperioden: Tilpasse nye tiltak innenfor eksisterende budsjettramme Ikke øke investeringene utover vedtatt nivå. Dette for å hindre ytterligere økning i renteog avdragutgiftene i økonomiplanperioden. Jobbe for å øke de økonomiske rammene i tråd med KS krav 74

75 Dersom Tromsø kommune tilføres friske midler som følge av statsbudsjettet prioriteres følgende: Dekke inn manglende finansiering av økte renteutgifter Tiltak/tjenester som støtter opp under fokusområdene Kunnskap i skolen og Kvalitet i omsorgen. Implementering av tiltak vedtatt i klima- og energiplanen. Utvalg: Finans- og byggutvalget Møtedato: Sak: 122/08 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 08/7281 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ARBEIDSDOKUMENT II - ØKONOMIPLAN Behandling: Votering: Innstillingen enstemmig vedtatt Vedtak: Kommunestyret tar Arbeidsdokument II Økonomiplan til orientering. Økonomiske hovedmålsettinger for økonomiplanperioden: Tilpasse nye tiltak innenfor eksisterende budsjettramme Ikke øke investeringene utover vedtatt nivå. Dette for å hindre ytterligere økning i renteog avdragutgiftene i økonomiplanperioden. Jobbe for å øke de økonomiske rammene i tråd med KS krav Dersom Tromsø kommune tilføres friske midler som følge av statsbudsjettet prioriteres følgende: Dekke inn manglende finansiering av økte renteutgifter Tiltak/tjenester som støtter opp under fokusområdene Kunnskap i skolen og Kvalitet i omsorgen. Implementering av tiltak vedtatt i klima- og energiplanen. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 214/08 Resultat: Innstilling vedtatt 75

76 Arkivsak: 08/7281 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ARBEIDSDOKUMENT II - ØKONOMIPLAN Behandling: Votering: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret tar Arbeidsdokument II Økonomiplan til orientering. Økonomiske hovedmålsettinger for økonomiplanperioden: Tilpasse nye tiltak innenfor eksisterende budsjettramme Ikke øke investeringene utover vedtatt nivå. Dette for å hindre ytterligere økning i renteog avdragutgiftene i økonomiplanperioden. Jobbe for å øke de økonomiske rammene i tråd med KS krav Dersom Tromsø kommune tilføres friske midler som følge av statsbudsjettet prioriteres følgende: Dekke inn manglende finansiering av økte renteutgifter Tiltak/tjenester som støtter opp under fokusområdene Kunnskap i skolen og Kvalitet i omsorgen. Implementering av tiltak vedtatt i klima- og energiplanen. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 193/08 Resultat: Innstilling m tillegg vedtatt Arkivsak: 08/7281 Tittel: SAKSPROTOKOLL: ARBEIDSDOKUMENT II - ØKONOMIPLAN Behandling: Elisabeth Steen, AP/Gunhild Johansen, SV/Marie Fangel, V/Ann-Sissel Enoksen, SP, foreslo: Alternativ til innstillingen: (endring i kursiv) Kommunestyret tar Arbeidsdokument II Økonomiplan til orientering. Økonomiske hovedmålsettinger for økonomiplanperioden: Tilpasse nye tiltak innenfor eksisterende budsjettramme 76

77 Ikke øke investeringene utover vedtatt nivå. Dette for å hindre ytterligere økning i renteog avdragutgiftene i økonomiplanperioden. Jobbe for å øke de økonomiske rammene i tråd med KS krav Dersom Tromsø kommune tilføres friske midler som følge av statsbudsjettet prioriteres følgende: 5. Dekke inn manglende finansiering av økte renteutgifter 6. Tiltak/tjenester som støtter opp under fokusområdene vedtatt i Kommuneplan og i økonomiplan Det skal spesielt prioriteres å styrke det forebyggende arbeidet med særlig fokus på idrett, kultur og fritid, samt å intensivere arbeidet med prosjektet full sykehjemsdekning. Jens Ingvald Olsen, Rødt, foreslo: 1. Det vises til Arb.dok. II s. 13 Kommunen som eier Troms Kraft AS. Tromsø kommune går ikke videre med arbeidet for å omgjøre egenkapital om til ansvarlig lån i Troms Kraft AS. 2. Et viktig mål i øk.planprosessen er å vise gapet mellom behovene på de ulike tjenesteområdene og de økonomiske rammene. 3. Det politiske arbeidet må dokumentere og synliggjøre de økonomiske behovene Tromsø kommune har. Øyvind Hilmarsen, H, foreslo: 1. Det utredes å overføre all eiendomsmasse til et eget eiendomsselskap. 2. Renhold i Tromsø kommune vurderes satt ut på anbud i større grad. 3. Utvidelsen av rådhuset gjennomføres ikke og investeringsmidlene avsatt til dette overføres bassengstruktur, 1 mill i 2009, 14 mill i 2010 og 50 mill i Det innføres fritt brukervalg i hjemmetjenesten og hjemmesykepleien i Tromsø kommune. Ann-Sissel Enoksen, SP, foreslo: Oversendelsesforslag: 1. Begrepet omsorgsboliger erstattes med eldreboliger. 2. Bygging av eldreboliger på Trondjord skrinlegges ikke, men videreføres (og igangsettes) i samsvar med tidligere vedtak. Elin Jørgensen, Rødt, foreslo: 1. Den nødvendige økningen i budsjettet til innføringsklassene (IFK) som signaliseres i arb.dok. II skal prioriteres og søkes innarbeidet i rådmannens videre øk.planarbeid. 2. Den nødvendige økningen av budsjettet til anskaffelse av nye lokaler for LGA avd. båt og friluftsliv som signaliseres i arb.dok. II skal prioriteres og søkes innarbeidet i rådmannens videre øk.planarbeid. Magnus Mæland, H, foreslo: Kunnskap i skolen virkemidler. For å få mer kunnskap om og i skolen bes rådmannen innarbeide en lokal kartleggingsprøve i budsjettet, med oppstart høsten Sigurd Langseth, Rødt, foreslo: Økonomiske hovedmålsettinger for økonomiplanperioden: Tillegg: 77

78 Kommunestyret ber rådmannen utarbeide et prosjekt for gjennomføring av kommunestyrets tidligere vedtak om å bygge 200 kommunale utleieboliger. (se økonomiplan pkt. 35, ). Votering: (Jonas Eilertsen ute ved votering = 42). Innstillingen t.o.m. pkt. 1: Enstemmig vedtatt. Innstillingens pkt 2 mot Steen m.fl. forslag: Steens forslag vedtatt med 24 mot 18 stemmer. Olsens forslag pkt. 2: Fikk 20 mot 22 stemmer og falt. Olsens forslag pkt. 3: Fikk 4 mot 38 stemmer og falt. Hilmarsens forslag pkt.1: Fikk 16 mot 26 stemmer og falt. Hilmarsens forslag pkt.2: Fikk 16 mot 26 stemmer og falt. Hilmarsens forslag pkt.3: Fikk 16 mot 26 stemmer og falt. Hilmarsens forslag pkt.4: Fikk 16 mot 26 stemmer og falt. Olsens forslag pkt. pkt. 1: Fikk 5 mot 37 stemmer og falt. Jørgensens forslag pkt1: Fikk 4 mot 38 stemmer og falt. Jørgensens forslag pkt. 2: Fikk 4 mot 38 stemmer og falt. Mælands forslag: Fikk 12 mot 30 stemmer og falt. Langseths forslag: Fikk 4 mot 38 stemmer og falt. Enoksens forslag: Oversendes administrasjonen. Vedtak: Kommunestyret tar Arbeidsdokument II Økonomiplan til orientering. Økonomiske hovedmålsettinger for økonomiplanperioden: Tilpasse nye tiltak innenfor eksisterende budsjettramme Ikke øke investeringene utover vedtatt nivå. Dette for å hindre ytterligere økning i renteog avdragutgiftene i økonomiplanperioden. Jobbe for å øke de økonomiske rammene i tråd med KS krav Dersom Tromsø kommune tilføres friske midler som følge av statsbudsjettet prioriteres følgende: 1. Dekke inn manglende finansiering av økte renteutgifter 2. Tiltak/tjenester som støtter opp under fokusområdene vedtatt i Kommuneplan og i økonomiplan Det skal spesielt prioriteres å styrke det forebyggende arbeidet med særlig fokus på idrett, kultur og fritid, samt å intensivere arbeidet med prosjektet full sykehjemsdekning. (+ oversendelsesforslag) 78

79 Vedtak hvor finansiering søkes innarbeidet i økonomiplan Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 43/08 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 07/5661 Tittel: SAKSPROTOKOLL: NORMERING AV LEGETJENESTER I SYKEH... TROMSØ KOMMUNE Behandling: Votering: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. For å oppfylle lovkravet om faglig forsvarlighet og egne kvalitetskrav til legetjenesten i sykehjem, vedtar kommunestyret som målsetting at den lokale normen for legetjeneste i sykehjem skal utgjøre 0,69 uketimer i gjennomsnitt pr. sykehjemsplass, jfr. tabell Beregnet økning på i alt 4 legeårsverk krever rammeøkning og søkes gjennomført i økonomiplanperioden. 3. Tiltaket kvalitetssikres og vurderes gjennom de årlige budsjettbehandlingen i perioden. 4. Formannskapet ber seg forelagt en sak om behovet for fysio/ergoterapi i sykehjem. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 57/08 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 08/713 Tittel: SAKSPROTOKOLL: TØNSNES HAVN, INDUSTRI- OG NÆRINGSOMRÅDE SLUTTRAPPORT, FORPROSJEKT FASE 3 Behandling: Votering: Innstillingen enstemmig vedtatt. 79

80 Vedtak: 1. SLUTTRAPPORT FORPROSJEKT FASE 3 Kommunestyret slutter seg til innholdet i styringsgruppens sluttrapport for forprosjekt fase 3, Teknisk infrastruktur, reguleringsplan for Fylkesveg 53, konsekvensutredning og reguleringsplan for Tønsnes, vedlegg VIDEREFØRING 2.1 Fremtidig arealbruk for Tønsnes er klarlagt gjennom vedtakelsen av reguleringsplan nr med tilhørende bestemmelser jfr. kommunestyrets vedtak i sak 185, datert I reguleringsplanen og konsekvensutredningene fremgår de vilkår om etablering av nødvendig infrastruktur som må være etablert før det kan etableres bedrifter innen næringsområdet. Videre dokumenterer forprosjekt fase 3 behov for, og valgt løsning for nødvendig etablering av vann- og avløpsanlegg, disse nevnte vedtak og utredninger legges til grunn for alle tiltak og videre etableringer i planområdet. 2.2 Kommunestyret slutter seg til forslaget til gjennomføringsstrategi for utvikling av planområdet for , slik det fremgår av saksfremlegget pkt. A 2. Kommunestyret slutter seg til rådmannens forslag om å utsette gjennomføringen av utbedring av Fylkesveg 53 fase 2 og 3 til dette er vurdert i sammenheng med en utredning av øvre trase. 2.3 Kommunestyret slutter seg til forslaget til organisering av delområdene, i reguleringsplanen benevnt henholdsvis I3 på oversiden av Fylkesveg 53 og områdene I1, I2 og HL på nedsiden. Kommunestyret legger til grunn at området I3 som kommer først til utbygging, tilrettelegges og organiseres som et kommunalt industriområde. 2.4 Kommunestyret tar den foreløpige kostnadsberegningen som fremgår av saksfremleggets vedlegg 2, til etterretning, og slutter seg til forslaget om finansieringsmodell slik det fremgår av saksfremleggets pkt. A 3, for å sikre utbygging av Tønsnes, herunder a. Grunnerverv er delvis gjennomført (Tromsø Havn), finansiering av de resterende grunnerverv er finansiert over kommunebudsjettet. b. Vann- og avløpsløsninger finansieres over gebyrfinansiert økonomi for denne sektoren c. Investeringsmidler til nødvendige utgifter til etablering av ny flyttelei for reindriftsnæringa, estimert til kr. 8 millioner, søkes innarbeidet i kommunebudsjettet for d. Delfinansiering av nødvendige tiltak til utbedring av Fylkesveg 53 er sikret med kr 25 millioner, vedtatt av Troms Fylkeskommune. e. Til ytterligere finansiering av nødvendige tiltak til utbedring av Fylkesveg 53, søker Tromsø kommune om RDA-midler. 80

81 f. Til finansiering av nødvendig gjennomføring av tiltak til kulturminneutgraving, søker Tromsø kommune om RDA-midler. g. Til finansiering av nødvendig fremføring av nye kabler for el-kraft, forutsettes Troms Kraft å forskutterer anleggsbidraget, mot at Tromsø kommune betaler dette ned over en periode på 5 år. Anleggsbidragets størrelse vil når disse er beregnet av Troms Kraft søkes innarbeidet i kommunebudsjettet for 2009 / 2010 og de påfølgende 5 år. Anleggsbidraget forutsettes i sin helthet dekket inn, beregnet og fordelt i hht. de enkelte tomtesalg. 2.5 Kommunestyret ber om at rådmannen sammen med Tromsø Havn KF utreder spørsmålet om organisering knyttet til framtidig forvaltningsstrategi- og eierskapsmodell(er) for delområdene I1, I2 og HL, herunder finansieringsmodeller for gjennomføring av de tiltak som ikke etableres gjennom tilrettelegging for I3. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 80/08 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 07/5852 Tittel: SAKSPROTOKOLL: FORVALTNINGSKONTOR - REHABILIERING, PLEIE- OG OMSORG Behandling: Jens Ingvald Olsen, Rødt, foreslo: Forvaltningskontor saken utsettes. Sakens innhold drøftes og behandles i kvalitetskommuneprosjektet før kommunestyret eventuelt får saken til ny behandling. Votering: Olsens utsettelsesforslag: Fikk 4 mot 38 stemmer og falt. Ole M. Johansen, Frp, foreslo: Pkt. 5: utgår Endring i pkt. 6: Ordningen skal evalueres innen Jorunn Bangsund, H, foreslo: Pkt. 5 tas ut. Jens Ingvald Olsen, Rødt, foreslo: 1. Tromsø kommune etablerer ikke et sentralt forvaltningskontor, jfr. Kommunestyrets vedtak juni 2006 i sak 109/06 pkt. 8: Det etableres ikke et sentralt tildelingskontor i Tromsø kommune. 81

82 Emmanuel Munyaruguru, AP, fratrådte = 42 Ellen Bergli, AP, tiltrådte = 43 Votering: Innstillingens pkt. 1 mot Olsens forslag: Innstillingen vedtatt med 39 mot 3 stemmer. Innstillingens pkt. 2, 3 og 4: Enstemmig vedtatt. Innstillingens pkt. 5 mot Bangsunds og Johansens forslag: Innstillingen vedtatt med 26 mot 16 stemmer. Innstillingens pkt. 6 mot Johansens forslag: Johansens forslag enstemmig vedtatt. Hele saken: Vedtatt med 39 mot 3 stemmer. Vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner foreliggende forslag om etablering av servicekontor for pleie og omsorg. Kontoret skal i hovedsak tildele rehabilitering, pleie- og omsorgstjenester til personer med langvarige og sammensatte behov under 67 år. 2. Servicekontoret inngår som en del av Koordinerende Team. 3. Bemanning ved oppstart tas innenfor eksisterende rammer. Behov for økning og tilføring av 2 nye årsverk krever rammeøkning og søkes gjennomført i økonomiplanperioden. 4. Servicekontoret iverksettes så snart det er praktisk mulig. 5. Tildeling av tjenester innen pleie og omsorg skal ikke organiseres etter bestiller utførermodellen. 6. Ordningen skal evalueres innen Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 81/08 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 07/4723 Tittel: SAKSPROTOKOLL: PLAN FOR KOORDINERING AV TJENESTER Behandling: Votering: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Plan for Koordinerende team - overordnet plan for personer med behov for langvarige og sammensatte tjenester godkjennes. 2. Det opprettes en Koordinerende team som skal være sektorovergripende og ivareta samordning på tvers av etater og enheter for de oppgaver som krever det. 82

83 3. Koordinerende team skal være i virksomhet i løpet av første halvår Operasjonalisering av planens øvrige tiltak vil, der det er naturlig gjøres, i samarbeid med brukere og berørte i egen organisasjon 5. Eventuelle tiltak som krever rammeøkning, utover vedtak i k-sak 196/07, prioriteres og søkes innarbeidet i kommende økonomiplaner Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 82/08 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 08/1081 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSSPLAN FOR PSYKISK HELSE Behandling: Marie Myreng Nilsen, Krf, foreslo: side 8 og 9 i plandokumentet: Tjenesten henviser videre ved behov for utredning og behandling, iverksetter egne tiltak og bidrar i tilrettelegging av støttetiltak i samarbeid med andre instanser og frivillige/ideelle organisasjoner. Marie Myreng Nilsen, Krf, foreslo: side 9 Foreldreveiledning. Tillegg: Enslige foreldre skal kunne gi et utvidet tilbud. Marie Myreng Nilsen, Krf, foreslo: Kirkens Bymisjon Home Start Familiekontakt tas inn som eget punkt under 6.5. Marie Myreng Nilsen, Krf, foreslo: Det skal vurderes om barnefysioterapeuter med kompetanse innen psykososial skal ha en rådgivende eventuelt utførende rolle i skolehelsetjenesten. Mariam Rapp, Krf, foreslo: Økt satsing på skolehelsetjenesten med bedre tilgjengelighet for elevene. Tilgrensede tjenester barn og unge: Et sterkere ettervern for barnevernsbarn som er fylt 18 år. Styrking av barne og ungdomspsykiatrien med målsetting om at det i 2009 ikke skal være ventelister for barn og unge, kfr. pkt (samarbeid med UNN, PSTO,RBUP), kfr. pkt samarbeidsavtaler. Votering: Innstillingens pkt. 1 5: Enstemmig vedtatt. Myreng Nilsens, alle forslag: Oversendes administrasjonen. Rapps forslag: Oversendes administrasjonen. Vedtak: 1. Handlingsplan for psykisk helsearbeid godkjennes. 83

84 2. Foreslåtte tiltak fra og med 2009 som krever rammeøkning prioriteres og søkes innarbeidet i kommende økonomiplaner. 3. Rådmannen bes foreta en gjennomgang av det psykiatriske tilbudet til personer over 67 år. Herunder en vurdering av aldersgrensen på 67 år for psykiatrisk hjemmetjeneste. Legges frem som egen sak for helse- og sosialkomiteen. 4. Kommunestyret er enig med de uttalelser som er kommet inn fra bl.a. eldrerådet, Mental Helse og eldreoverlegen om at de eldre synes å være uteglemt i planforslaget. Dette beklager komiteen. 5. Kommunestyret støtter spesielt eldreoverlegens oppfatning om at psykisk helse hos den eldre del av befolkningen ikke i tilstrekkelig grad er ivaretatt i det fremlagte forslaget, og ber om at det innarbeides i et eget kapittel for psykisk helsearbeid rettet mot den eldre del av befolkningen i Tromsø kommune. + oversendelesforslag Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 93/08 Resultat: Innstilling m tillegg vedtatt Arkivsak: 05/7703 Tittel: SAKSPROTOKOLL: NY BRANNSTASJON - GJENNOMFØRING Behandling: Jan Blomseth, Frp, foreslo: Brannstasjonen etableres på kommunens eiendom v/transportsentralen innenfor en kostnadsramme på 155 millioner. Det legges i denne forbindelse avgjørende vekt på å samlokalisere brannstasjonens basisfunksjoner med brannstasjonens sjørettede del. Gunnar Pedersen, H, foreslo: Nytt pkt. 4: a. Det skal så snart som mulig tas kontakt med grunneierne på sjøsiden av Stakkevollveien for å leie lokaler, evt. kjøpe arealer, for den sjørettede delen til brannstasjonen. b. Den sjørettede delen av brannstasjonen søkes innarbeidet i økonomiplanen slik at den kan realiseres samtidig med hovedbrannstasjonen. Votering: Innstillingens pkt. 1 mot Blomseths forslag: Innstillingen vedtatt med 23 mot 20 stemmer. Innstillingens pkt. 2: Enstemmig vedtatt. Innstillingens pkt. 3: Enstemmig vedtatt. Pedersens forslag nytt pkt. 4a: Enstemmig vedtatt. Pedersens forslag nytt pkt. 4b: Enstemmig vedtatt. Vedtak: 84

85 1. Brannstasjonens basisfunksjoner på m2 etableres på kommunens eiendom i Kullkransvingen innenfor en kostnadsramme på 155 mill. 2. Det arbeides videre med avklaring med Kystverket og Tromsø Havn som mulige samarbeidspartnere i tilknytning til brannstasjonens sjøretta del. Finansieringsløsning fremmes som egen sak. 3. Kommunestyret forutsetter at det etableres en fysisk forbindelse mellom ny brannstasjon og den sjøretta delen, jf kommunestyrets vedtak i sak 159/ a. Det skal så snart som mulig tas kontakt med grunneierne på sjøsiden av Stakkevollveien for å leie lokaler, evt. kjøpe arealer, for den sjørettede delen til brannstasjonen. b. Den sjørettede delen av brannstasjonen søkes innarbeidet i økonomiplanen slik at den kan realiseres samtidig med hovedbrannstasjonen. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 111/08 Resultat: Innstilling m tillegg vedtatt Arkivsak: 08/2287 Tittel: SAKSPROTOKOLL: RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN Behandling: Øyvind Hilmarsen, H, foreslo: Alternativ pkt. 1: Salgstiden for serveringssteder og butikk beholdes som i dag. Nytt punkt: Bevillingsgebyret for fast bevilling økes med 25 % og øremerkes økt skjenkekontroll. Nytt punkt: Tromsø kommune ber Troms fylkeskommune øke nattbusstilbudet og taxitilbudet i helgene. Nytt punkt: Tromsø kommune ber Helse Nord øke og styrke LAR-behandlingen i Tromsø. Ole M. Johansen, Frp, foreslo: 1. Forslag til Rusmiddelpolitisk handlingsplan inkludert retningslinjer for salgsog skjenkebevillinger og kontrolltiltak godkjennes. Salgstiden i butikk beholdes uendret. Salgstiden for serveringssteder beholdes uendret. 2. Gjeldende retningslinjer for sanksjoner overfor salgs- og skjenkesteder videreføres i kommende planperiode, men revideres i forbindelse med neste planprosess. 3.Foreslåtte tiltak som krever rammeøkning prioriteres og søkes innarbeidet i kommende økonomiplaner. 4. Utgår 5. For ettertiden skal rusmiddelpolitisk handlingsplan og bevillingspolitisk handlingsplan med kontrolltiltak behandles som to separate planer. Jens Ingvald Olsen, Rødt, foreslo: 1. Rusmiddelpolitisk handlingsplan inkludert retningslinjer for salgs- og kontrolltiltak godkjennes. 85

86 Åpningstid for butikksalg av øl reduseres med en time om kvelden, til kl på hverdager og til kl før søn- og helligdager. Mulighet for dispensasjon for utvidet skjenketid Endres med en time fredag og og lørdag fra kl til Tillegg 5: Det tas initiativ til samarbeid med utelivsbransjen for å hindre prisdumping av alkohol. Tillegg 6: Tillegg under 3.2. kommunens målsettinger punkt1: Spilleavhengighet av et hvert slag skal bekjempes. Tillegg 7: Tillegg punkt 28: Rådmannen fremmer egen sak i forhold til spilleavhengighet når de nye spilleautomatene blir tatt i bruk. Svein-Morten Johansen, SV, foreslo (1): Endringsforslag til punkt 1: Siste setning endres til Salgstiden for serveringssteder reduseres med 1 time alle dager. Svein-Morten Johansen, SV, foreslo (2): Nytt punkt 5: Mulighetene for framtidig samlokalisering av Sosialmedisinsk Senter og NAV skal utredes. Mariam Rapp, Krf, foreslo: 1. Skjenketider - endring - gjelder alle skjenkesteder Redusert skjenketid i ukedagene til kl for øl og vin Redusert skjenketid i helgene til kl for øl og vin Redusert skjenketid for brennevin til kl Redusert skjenketid tid for kulturarrangement til kl i helgene 2. Kontroll og reaksjoner - styrking A) Økt fokus på omfang og kontroll ved skjenkestedene - flere kontroller bla ved økt bemanning B) Oppfølging av kontrollrapporter og gjennomføring på avvik ihht vedtatte retningslinjer! - strengere reaksjoner (tom inndraging) ved overskjenking og skjenking av mindreårige og skjenking utenom fastsatte skjenketider. C) Rådmannen bes vurdere andre byers vedtekter knytta til overtredelese av alkoholloven og andre forhold av interesse for temaet reaksjoner, før det legges frem en egen sak om strengere reaksjoner og oppfølging innen juni Nytt pkt. 3. Ansvarlig vertskap - krav Det innføres krav om vertskapsbevis for bevillingshavere i løpet av Kravet er bla. Kurs for ansatte for å følge regelverket og kurs for dørvakter Nytt pkt. 4. Transport - økning Arbeide for å få flere nattbusser og taxier i sentrum ved stengetiden til utelivsbransjen... Nytt pkt. 5. Øvre tak Rådmannen bes ta initiativ til et samarbeid med utelivsbransjen og politiet for å ta sikte på å innføre en ordning med øvre tak på skjenkesteder. Det legges frem en sak om dette innen juni

87 Nytt pkt. 6. Tilbud i bydelene og distriktet Rådmannen bes vurdere å holde åpne fritidsklubber og grendehus i bydelene også på lørdagskveldene slik at barn og unge under myndighetsalder har et alternativ til sentrum i helgene. Nytt pkt. 7. Natteravntjenesten Det vurderes å gi lag og foreninger en symbolsk økonomisk kompensasjon for deltakelse i natteravntjenesten (oversendelsesforslag)nytt pkt. 8. Kontroll mot prisdumping Ved evt endring i alkoholloven med forbud mot rabatt på øl på skjenkesteder, innføres en lokal reaksjon på et slikt påbud, og det legges umiddelbart frem en egen sak om dette. Nytt pkt. 9. Inndragelse - tillegg til dagens bestemmelser Ved permanent inndragelse, går tillatelsen over til en reservepool - slik at nye søkere kan få av den potten, for på den måten å søke å ha et mulig øvre tak a) ved særlig alvorlige tilfeller og gjentatte alvorlige brudd på salgs- og skjenkebestemmelsene kan bevillingen inndras for hele perioden b) manglende innsendelse av revisorbekreftet omsetningsoppgave og manglende betaling av bevillingsgebyr kan medføre inndraging av bevillingen inntil omsetningsoppgaven er innsendt eller gebyret er betalt. c) manglende betaling av bevillingsgebyr kan medføre inndraging av bevillingen. d) salg av smuglervarer og bruk av ulovlig arbeidskraft skal også medføre inndragning, dette i samarbeid med offentlige etater e) ved pålegg fra Arbeidstilsynet for brudd på Arbeidsmiljølovens bestemmelser om ansettelse og arbeidskontrakt 55B, Arbeidsavtale, eller 49 Overtidsarbeid og merarbeid, gis advarsel og evt inndraging på samme måte. Nytt pkt. 10. Alkoholfrie soner a) Skjenking på idrettsanlegg kan kun finne sted på spesielle områder avskjermet fra publikum og slik at skjenkingen ikke kan finne sted mens det pågår idrettsaktiviteter, og kun tilknyttet matservering. b) Det gis ikke bevilling til steder som har stripping og lignende som en del av underholdningstilbud/driftskonsept. c) Det gis ikke skjenkebevilling til bydelshus. d) Det gis ikke noen type skjenkebevilling til kommunale skoler og barnehager. 11. Arbeidet med handlingsplan mot vold i nære relasjoner skal gis høy prioritet i kommunens planarbeid. 12. Alle kommunale arrangementer skal være alkoholfrie (søke amb.bevill.v/for eksempel statlige besøk). 87

88 13. Retningslinjer for sanksjoner: Endring til pkt. 6 i retningslinjene. 2. gangs sanksjon utgår Marie Fangel, V, foreslo (1): 1: Redusert skjenketid i helgene (fredag-lørdag) til kl Marie Fangel, V, foreslo (2): Nytt punkt: Tromsø kommune ber Helse Nord øke og styrke LAR-behandlingen. Tillegg: - og sikre bedre oppfølging av LAR-pasienter. Marie Fangel, V, foreslo (3): Nytt Unge og Rus videreføres i skolen. Magnus Mæland, H, foreslo: Endringer: Vedlegg 2. Retningslinjer for salgs- og skjenketider og kontrolltiltak siste setning strykes 4.1. siste setning strykes 4.2. strykes 4.6 strykes Endring Under større festivaler etter søknad, kan det.erstatter Under Tromsø Internasjonale Filmfestival og Nordlysfestivalen strykes Nye tiltak foreslått i rådmannens saksfremlegg - Tiltak 27 strykes - Tiltak 29 strykes - Tiltak 23 strykes Kap 7 i planen Beate Larssen, AP, fratrådte = 42 Eskil Johansen, AP, tiltrådte = 43 Jonas Stein Eilertsen, V, foreslo: Forslag til nye punkt: 1. Salgstid for alkohol i dagligvareforretning beholdes som i dag. 2. Muligheter for dispensasjon for utvidet skjenketid og dispensasjon for utvidet åpningstid skal kunne gis i romjula. 3. Kommunestyret mener ikke at det bør være en kommunal målsetting å redusere totalforbruket av alkohol blant kommunens befolkning med minst 10 prosent. 4. Det skal gjennomføres rusvaneundersøkelse blant ungdom med sikte på bedre informasjon og forebygging av rusmisbruk. 5. Det skal utredes muligheten for flere nattbusser i Tromsø. 6. Kommunen skal aktivt søke samarbeid med frivillige lag og organisasjoner for å kunne integrere ungdom i risikogruppen i trygge og sosiale nettverk. Votering: Innstillingens pkt. 1 (salgstid butikker) mot O.M. Johansens/ Hilmarsens/ Olsens/ Eilertsens forslag: Innstillingen vedtatt med 23 mot 20 stemmer. 88

89 Innstillingens pkt. 1 (salgstid serveringssteder): Innstillingen mot S.M. Johansens/Fangels/Rapps/Olsens forslag: Innstillingen vedtatt med 31 mot 12 stemmer. Mælands forslag (Endringer i vedlegg 2): Pkt Fikk 14 mot 29 stemmer og falt. Pkt Fikk 14 mot 29 stemmer og falt. Pkt Fikk 14 mot 29 stemmer og falt. Pkt Fikk 14 mot 29 stemmer og falt. Pkt Vedtatt med 42 stemmer mot 1 stemme. Pkt Vedtatt med 25 mot 18 stemmer. Tiltak 27 Fikk 17 mot 26 stemmer og falt. Tiltak 29 Fikk 14 mot 29 stemmer og falt. Tiltak 23 Fikk 14 mot 29 stemmer og falt. Rapps forslag (pkt.3): Vedtatt med 33 mot 10 stemmer. Rapps forslag (pkt.4): Vedtatt med 38 mot 5 stemmer. Rapps forslag (pkt. 5): Fikk 5 mot 38 stemmer og falt. Rapps forslag (pkt. 6): Enstemmig vedtatt. Rapps forslag (pkt.7): Oversendes administrasjonen. Rapps forslag (pkt. 8): Fikk 7 mot 36 stemmer og falt. Rapps forslag (pkt. 10): Fikk 7 mot 36 stemmer og falt. Rapps forslag (pkt. 11): Oversendes administrasjonen. Rapps forslag (pkt. 12): Fikk 2 mot 41 stemmer og falt. Rapps forslag (pkt. 13): Fikk 1 stemme mot 42 stemmer og falt. Innstillingens pkt. 2 mot Rapps forslag (pkt. 9 a-e): Innstillingen vedtatt med 41 mot 2 stemmer. Innstillingens pkt. 3: Innstillingen vedtatt med 42 stemmer mot 1 stemme. Innstillingens pkt. 4 mot O.M.Johansens forslag: Innstillingen vedtatt med 34 mot 9 stemmer. O.M. Johansens forslag (pkt.5): Fikk 10 mot 33 stemmer og falt. S.M. Johansens forslag (2): Oversendes administrasjonen. Olsens forslag (pkt. 5): Vedtatt med 26 mot 17 stemmer. Olsens forslag (pkt. 6): Vedtatt med 30 mot 13 stemmer. Olsens forslag (pkt. 7): Vedtatt med 24 mot 19 stemmer. Hilmarsens/Fangels (tillegg pkt. 5) forslag: Enstemmig vedtatt. Hilmarsens forslag (nytt punkt, nattbusstilbudet): Vedtatt med 36 mot 7 stemmer. Fangels forslag (3): Enstemmig vedtatt. Hilmarsens forslag (nytt punkt, bevillingsgebyret): Fikk 11 mot 32 stemmer og falt. 89

90 Eilertsens forslag (pkt. 3) Fikk 15 mot 28 stemmer og falt. Eilertsens forlslag (pkt. 4): Vedtatt med 32 mot 11 stemmer. Eilertsens forslag (pkt. 6): Enstemmig vedtatt. Innstillingen med endringer: Vedtatt med 32 mot 10 stemmer. Vedtak: 1. Forslag til Rusmiddelpolitisk handlingsplan inkludert retningslinjer for salgs- og skjenkebevillinger og kontrolltiltak godkjennes. Salgstiden i butikk reduseres med 2 timer. Salgstiden for serveringssteder beholdes uendret. 2. Gjeldende retningslinjer for sanksjoner overfor salgs- og skjenkesteder videreføres i kommende planperiode, men revideres i forbindelse med neste planprosess. 3. Foreslåtte tiltak som krever rammeøkning prioriteres og søkes innarbeidet i kommende økonomiplaner. 4. Tromsø kommune mener at kommunene bør få tilbakeført en prosentvis andel av den statlige alkoholavgiften, den øremerkes forebyggende tiltak. 5. Endring i planen: Under større festivaler etter søknad, kan det.erstatter Under Tromsø Internasjonale Filmfestival og Nordlysfestivalen. 6. Punkt 4.16 i retningslinjer for salgs- og skjenketider og kontrolltiltak strykes tallet Tromsø kommune ber Helse Nord øke og styrke LAR-behandlingen i Tromsø og sikre bedre oppfølging av LAR-pasienter. 8. Kommunen skal aktivt søke samarbeid med frivillige lag og organisasjoner for å kunne integrere ungdom i risikogruppen i trygge og sosiale nettverk. 9. Ansvarlig vertskap krav: Det innføres krav om vertskapsbevis for bevilgningshavere i løpet av Kravet er bl.a..kurs for ansatte for å følge regelverket og kurs for dørvakter. 10. Det skal arbeides for å få flere nattbusser og taxier i sentrum ved stengetiden til utelivsbransjen. 11. Rådmannen bes vurdere å holde åpne fritidsklubber og grendehus i bydelen også på lørdagskveldene slik at barn og unge under myndighetsalder har et alternativ til sentrum i helgene. 12. Det tas initiativ til samarbeid med utelivsbransjen for å hindre prisdumping av alkohol. 13. Tillegg under 3.2. Kommunens målsettinger punkt 1: Spilleavhengighet av et hvert slag skal bekjempes. 14. Tillegg punkt 28: Rådmannen fremmer egen sak i forhold til spilleavhengighet når de nye spilleautomatene blir tatt i bruk. 15. Unge og Rus videreføres i skolen. 16. Det skal gjennomføres rusvaneundersøkelse blant ungdom med sikte på bedre informasjon og forebygging av rusmisbruk. + 3 oversendelsesforslag Utvalg: Kommunestyret Møtedato:

91 Sak: 156/08 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 08/1937 Tittel: SAKSPROTOKOLL: INSOMNIA FESTIVAL - ØKNING AV K... ØKONOMISKE STØTTE Behandling: Kåre Sørensen inhabil og fratrådte = 42. Innstillingens pkt. 1 er ferdigbehandlet i formannskapet. Magnus Mæland, H, foreslo: Nytt punkt: Kommunestyret innvlger kr 53750,- i tilskudd for å dekke hele Insomnias gjeld til Tromsø Kulturhus KF. Inndekning: Tromsø kommunes disposisjonsfond. Peder Joakimsen permittert = 41. Elin Jørgensen møtte = 42. Votering: Innstillingen: Vedtatt med 33 mot 9 stemmer. Mælands forslag: Fikk 10 mot 32 stemmer og falt. Kåre Sørensen tiltrådte = 43. Vedtak: 1. Tromsø kommune mener Insomnia festival er en viktig kulturaktør for byen og ønsker å gi festivalen stabile rammer for fremtidig drift. Formannskapet innvilger kroner i tilskudd for at Insomnias gjeld til Tromsø Kulturhus KF skal reduseres med tilsvarende beløp. Inndekning: formannskapets disposisjonskonto. 2. Et økt driftstilskudd til Insomnia kan tidligst søkes innarbeidet i budsjettet til Kultur og Idrett for Insomnia Festival gis status som festival med avtalefestet tilskudd slik det fremgår av KIO-sak 25/08 Fordeling av avtalefestede tilskudd i 2008 orienteringssak 4. Tromsø kommune går i dialog med Insomniafestivalen slik at deres kompetanse innen elektrisk musikk og datateknologi, kan være med på å oppfylle mål i K06 om digitale læremidler Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 160/08 91

92 Resultat: Innstilling m tillegg vedtatt Arkivsak: 08/1427 Tittel: SAKSPROTOKOLL: FYLKESKOMMUNALE TRAFIKKSIKKERHETSMIDLER 2009 Behandling: Marie Fangel, foreslo på vegne av V, SP, SV og AP: For at lærere i Tromsøskolene skal kunne gi en bedre opplæring til elevene i trafikksikkerhet utarbeider Tromsø kommune i samarbeid med Trygg Trafikk en egen handlingsplan for dette. Sigurd Langseth, Rødt, foreslo: Tillegg pkt. 2: Et viktig tiltak for å øke trafikksikkerheten i Tromsø sentrum er økning av det bilfrie området. Tom Erik Forså permittert = 42. Jorunn Bangsund, H, foreslo: Oversendelsesforslag: Kommunestyret ber administrasjonen utrede muligheten for undergang for fotgjengere i nederste del av Turistveien, Tromsdalen, på sørsiden av Ishavskatedralen. Frid E. Fossbakk, H, foreslo: NAF, Grønn Hverdag og Trygg Trafikk må i sterkere grad taes med i den kommunale Trafikksikkerhetsplan ved de årlige revideringer av planen. Ann Sissel Enoksen, SP, foreslo: Oversendelsesforslag. Trafikksikkerhetssituasjonen omkring Trondjord skole taes opp med Statens Vegvesen, snarlig. Votering: Langseths forslag: Fikk 9 mot 33 stemmer og falt. Fangels forslag: Vedtatt med 38 mot 4 stemmer. Fossbakks forslag: Vedtatt emd 33 mot 9 stemmer. Enoksens forslag: Oversendes administrasjonen. Bangsunds forslag: Oversendes administrasjonen. Innstillingen: Enstemmig vedtatt. Vedtak: 1 Tromsø kommune er bekymret for økningen i ulykkestallet, og ønsker å bedre trafikksikkerheten i Tromsø. Rådmannen legger fram en utredning og forslag med hensyn på vintervintervedlikehold av fortau-, gang- og sykkelveger. Dette for å sikre at framkommeligheten blir slik at trafikkblanding i vegbanen unngås (se saksframlegg s 120, s.40 og 50). 92

93 2 I fremtidige revisjoner av gatebruksplanen og gateformingsplaner for sentrum skal det være et spesielt fokus på trafikksikkerhet, og trafikksikkerhet skal være en av måleparametrene 3 Det søkes om fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler til følgende tiltak for sikrere skoleveg (i prioritert rekkefølge): a) Tiltak ved Ramfjord skole, skilting og rydding av skog b) Bom ved Straumsbukta skole c) Tiltak ved Steinerskolen, p-plass/leveringslomme/gjennomkjøringsforbud d) Tiltak ved Tromsdalen skole, oppstramming av kryss Th Widdings veg/tønsnesvegen, og overganger/skilting Kommunal egenandel på 20 % søkes innarbeidet i årlige budsjetter 4 Forslaget til Kommunal trafikksikkerhetsplan for Tromsø kommune vedtas. 5 For at lærere i Tromsøskolene skal kunne gi en bedre opplæring til elevene i trafikksikkerhet, utarbeider Tromsø kommune i samarbeid med Trygg Trafikk en egen handlingsplan for dette. 6 NAF, Grønn Hverdag og Trygg Trafikk må i sterkere grad taes med i den kommunale Trafikksikkerhetsplan ved de årlige revideringer av planen. (+ 2 oversendelsesforslag) Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 182/08 Resultat: Innstilling m tillegg vedtatt Arkivsak: 08/2084 Tittel: SAKSPROTOKOLL: KUNSTGRESSBANEPROSJEKTET - FORSKU... AV SPILLEMIDLER Behandling: Kåre Sørensen, AP erklærte seg inhabil = 42 tilstede Mariam Rapp, Krf, foreslo: Tilleggsforslag Nytt pkt. 3b midler til bygging av Badeland tilbakeføres slik at oppstart kan finne sted senest 2012/2013. Magnus Mæland, H, foreslo: Alt. 3. beløpet skal innarbeides i økonomiplanen med ,- i 2009, i 2010, i 2011 og i Votering: Formannskapets innstilling pkt. 1. Enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling pkt. 2. Enstemmig vedtatt. 93

94 Formannskapets innstilling pkt. 3 mot Mælands forslag. Innstillingen vedtatt med 37 mot 5 stemmer. Formannskapets innstilling pkt. 4. Vedtatt med 34 mot 8 stemmer. Formannskapets innstilling pkt. 5. Vedtatt med 34 mot 8 stemmer. Formannskapets innstilling pkt. 6. Enstemmig vedtatt. Rapps forslag fikk 10 mot 33 stemmer og falt. Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar bygging av 6 kunstgressbaner i Troms Fotballkrets kunstgressbaneprosjekt med en total kostnad på kr ,-. 2. Prosjektet finansieres på følgende måte: Kommunale midler Spillemidler RDA- midler Gavebrev SNN Momskomp. Klubbenes egenkap. Tot 7,0 mill kr 17,0 mill kr 2,0 mill kr 3,0 mill kr 8,6 mill kr 5,3 mill kr 42,9 mill kr 3. Tromsø kommune forskuddterer spillemidlene og utgifter til prosjekt-/byggledelse på tot 17,0 mill kr. Beløpet dekkes inn ved omdisponering av midler avsatt til svømmeog badelandsprosjektet innenfor eksisterende budsjett. 4. Bevilgede spillemidler tilbakeføres svømme- og badelandsprosjektet etter hvert som spillemiddeltildelingen skjer. 5. Driftstilskudd på kr ,- i 2009, kr ,- i 2010, kr ,- i 2011 og ,- i 2012 dekkes innenfor Kultur og Idretts budsjettramme ved reduksjon av tilskuddsordningene til frivillige lag og foreninger. 6. Det søkes innarbeidet en økning av tilskuddsordningen til frivillige lag og foreninger i økonomiplan Økningen skal tilsvare driftstilskuddet som gis kunstgressbaner i samme periode. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 104/08 Resultat: Innstilling m tillegg vedtatt Arkivsak: 08/2375 Tittel: SAKSPROTOKOLL: TROMSTUN SKOLE - FORPROSJEKT Behandling: Marie Fangel, V, fratrådte = 12 til stede Jonas Eilertsen, V, tiltrådte = 13 til stede 94

95 Vibeke Ek, AP, foreslo: Kommunestyret ber rådmannen i siste fase spesielt ha en dialog med idretten for utforming av et anlegg som også kommer idretten best mulig til gode. Votering: Innstillingen enstemmig vedtatt. Eks forslag: Enstemmig vedtatt. Vedtak: Revidert forprosjekt legges til grunn for detaljprosjektering Kostnadsrammen økes til kr 287 millioner. Økningen i kr 57 millioner finansieres ved spillemidler på 9,4 mill kr, bidrag fra Troms fylke anslått til 10 mill kr, mva refusjon på 11,4 mill kr og nytt låneopptak anslått til kr 26,2 mill kr. Økt lånebehov innarbeides innenfor gjeldende rammer for finansiering av investeringer i økonomiplan Fordelingen mellom Troms fylkes bidrag og økt låneopptak justeres etter at forhandlinger er ferdig. Kommunestyret ber rådmannen i siste fase spesielt ha en dialog med idretten for utforming av et anlegg som også kommer idretten best mulig til gode. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 126/08 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 08/2124 Tittel: SAKSPROTOKOLL: TRENINGSTID I KOMMUNALE HALLER OG G... - ORIENTERING Behandling: Votering: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Det søkes innarbeidet i økonomiplanen midler til gratis treningstid i kommunale haller og gymsaler i helgene. 95

96 Hovedoversikt 1A og 1B Budsjettskjema 1A (til fordeling på tjenesterammer) Budsjett 2009 Revidert budsjett 2008 Opprinnelig budsjett 2008 Regnskap 2007 Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Eiendomsskatt Andre statlige tilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter, utbytte Renteutgifter Utlån Avdrag Mottatt avdrag på utlån Netto finansinntekter / utgifter Dekning av tidligere års regnskapsmessige undersk. Avsetning til disposisjonsfond Avsetning til bundne driftsfond Styrking av likviditetsreserven Disponering av tidl. års overskudd Bruk av disposisjonsfond drift Bruk av bundne driftsfond Netto avsetninger Overføring til investeringsregnskapet Til fordeling på tjenesterammene Sum fordelt på tjenesterammene ekskl. RMO (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

97 Budsjettskjema 1B (fordelt på tjenesterammer) Budsjett 2009 Revidert budsjett 2008 Opprinnelig budsjett 2008 Regnskap Politisk styring Admintrativ styring, støtte Fellesutgifter Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste 2003 Næringsliv - veiledning, støtte Barneverntjenesten Kommunale/private barnehager Grunnskole/voksenopplæring/SFO 4001 Pleie og omsorgstjenester Kommunehelsetjenester Sosiale tjenester/forebygging/rus 6001 Kultur og idrett Kirker og religiøse formål Forebygging/beredskap brann og ulykker 7002 Fysisk planlegging og tilrettelegging 7003 Samferdsel, m.v Netto renter og avdrag Renovasjon (Note 18) Vann og avløp Frie inntekter Motpost avskrivninger, renter og avdrag Sum fordelt på tjenesterammer

98 Kommunale avgifter og gebyrer 98