TROMURA KULTURVITENSKAP. FRA STEINALDER TIL JERNALDER PÅ SKÅLBUNES RV 17-prosjektet på Tverlandet, Bodø kommune, Nordland

Transkript

1 TROMSØ MUSEUMS RAPPORTSERIE TROMURA NR KULTURVITENSKAP RV 17-prosjektet på Tverlandet, Bodø kommune, Nordland Johan Eilertsen Arntzen, Sven Erik Grydeland (red), Johan Terje Hole og Morten Olsen TROMSØ MUSEUM UNIVERSITETSMUSEET

2 TROMURA, Rapportserie, nr. 37 Seksjon for kulturvitenskap Redaktør: Sven Erik Grydeland Layout: Tromsø Museum Universitetsmuseet Trykk: Lundblad Media as ISSN ISBN X Forsidebilde: Langhus fra tidlig middelalder. Tegning: Johan Eiletsen Arntzen Baksidebilde: Sven Erik Grydeland 2

3 Forord RV 17 prosjektet på Tverlandet har vært gjennomført av Tromsø museum, Universitetsmuseet Seksjon for kulturvitenskap. Forberedelser, de arkeologiske undersøkelsene og etterarbeidet har tatt rundt to år, hvor utgravningene foregikk somrene 2006 og Det ble funnet to større boplasser fra steinalder. I tid ligger disse i siste del av boreal og første del av atlantisk tid. Tidligere er det ikke gravd ut boplasser fra denne epoken i Salten og de utgjør derfor et viktig tilfang til ordens eldre kulturhistorie. Overraskende ble det også funnet anlegg fra jernalderen på lokalitetene. Det dreier seg om gårdsanlegg med hustu er, ildsteder, rydningsrøyser og kokegroper, samt tre gravrøyser utenfor utgravningsområdet. Gårdsbosetningen skriver seg fra både førromersk jernalder, folkevandringstid og sein vikingtid/tidlig middelalder. Det er ikke tidligere gravd ut gårdsanlegg fra jernalderen i Salten. Funnene er derfor svært viktige. Følgende har deltatt som forfattere av denne rapporten: Johan Eilertsen Arntzen, Sven Erik Grydeland (red.), Johan Terje Hole og Morten Olsen. Sven Erik Grydeland Tromsø mai

4 Innhold Kapittel 1. Prosjektbeskrivelse (Sven Erik Grydeland og Morten Olsen) Innledning. Reguleringsplanen Forundersøkelsene Frigivelse av fredet kulturminne Organisering av prosjektet. Tromsø museums rolle Igangsetting Praktiske forberedelser. Fjerning av skog og flateavdekking Formidling, publikasjoner og medieomtale. Foredrag Formidling i felt Publikasjoner Medieomtale Kapittel 2. Målsetninger - strategi metode (Johan Eilertsen Arntzen, Sven Erik Grydeland og Morten Olsen) Målsetninger for utgravingene i Innledning 6 De tre målsetninger 6 Flateavdekking. Innledning 6 Erfaringene fra Skålbunes 6 Uforutsette vanskeligheter 7 Gravestrategier. Innledning 8 Eidet 8 Flata 8 Metodisk tilnærming. Opprensinga 8 Den videre graving 9 Målsetninger for Steinalder på Eidet 9 Steinalder på Flata 10 Jernalder på Flata 10 Jernalder på Eidet 10 Organisering av deltakerne 11 Kapittel 3. Dokumentasjon og dateringer (Johan Eilertsen Arntzen) Dokumentasjon Digital oppmåling Digitalt planfotografi som dokumentasjonsmetode Prosedyre for systematisk planfotografering i 4m 2 ruter Produksjonen av en digital fotomosaikk i Adobe Photoshop Georeferering Erfaringer fra Skålbunes Radiokarbondateringer Antall prøver og dateringslaboratorium Treartsbestemmelse Resultater Eldre steinalder Førromersk jernalder til romertid Romertid til folkevandringstid Vikingtid til tidlig middelalder III

5 Kapittel 4. Jernalderstrukturene på Eidet (Johan Terje Hole) Lokaliteten Eidet Gravestrategi og metode på Eidet Hus A1 folkevandringstid. Beskrivelse av Hus A1 Sjakt 1A Veggene Inngang Ildsteder. Ildsted 1 Ildsted 2 Ildsted 3 Stolpehull Stolpehull A1-1 Stolpehull A1-2 Stolpehull A1-3 Gulv og funnspredning Utgravningen av A1 Hus A2. Beskrivelse av A2 Husets veggkonstruksjoner Stolpehull Stolpehull A2-1 Stolpehull A2-2 Gulv og funnspredning Utgravningen av A2 Hus A3 Stolpehull Stolpehull A3-1 Stolpehull A3-2 Stolpehull A3-3 Utgravningen av Hus A3 Hus B3. Beskrivelse av Hus B3 Vegger Gulv Stolpehull Utgravningen av B3 Kokegrop 1 og 2 Kokegrop 1 Kokegrop 2 Oppsummering og avslutning Lagbeskrivelse, Eidet, område A, felt E-G, felt AE Felt AF Felt AG Lagbeskrivelse Eidet, Hus B IV

6 Kapittel 5. Jernalderstrukturene på Flaten (Morten Olsen) Gravestrategi og metode. Innledning De forskjellige strukturer Overflatestrukturer Gravrøyser. Gravrøys 1 Gravrøys 2 Gravrøys 3 Overflatestrukturer andre røyser. Beskrivelse av røys 1 Utgravingen av røysen Beskrivelse av røys 2 Utgravingen av røysen Tu 1. Beskrivelse Veggene Inngangene Ildstedene Stolpehull og stolpefundament Heller, hellelag og steinsettinger Gulvlaget og funnspredningsanalyser Smia vest i huset Utgravingen av tu 1 Tu 2. Beskrivelse Utgravingen av hellelaget i tu 2 Utgravingen av konsentrasjonen av skjørbrent stein Kapittel 6. Steinalder (Sven Erik Grydeland) Dokumentasjonsstandarder. Innledning Råstoffgruppene Typer Etableringen av toppen av lag 1 Geografisk fordeling Datering Kvadrantgruppene. Innledning Funn og jordsmonn Råstoffer Mulige steinalderstrukturer på Eidet. Innledning Struktur C1 Struktur C4 Struktur C2 Struktur C3 Sammenligning av strukturene. Kontraster i råstoffsammensetning Flere kontraster Strukturene og resten av boplassen De restrende steinaldersamfunnene på Eidet. De utgravde feltene rundt strukturene på område C De utgravde feltene i og ved langhuset Felt Aa og Ab Felt Ad VI

7 Feltene Ae, Af og Ag Hus B4 De totale steinalderfunn. Råstoffene Gjenstander og teknologi Samlet tolkning. Innledning Hovedboplass? Leirplass Spesialboplass Testing mot materialet Foreløpig konklusjon Gjenstandsfunn fra steinalderen Flaten. Toppen av lag 1 på Flaten. Innledning Toppen av lag 1 Kvadrantgruppene Mulige steinalderstrukturer på Flaten Kontraster mellom Flaten og Eidet. De totale steinalderfunn på Flaten Flata versus Eidet Kontrastene i en større sammenheng Flata som boplasstype Kapittel 7. Kulturhistorisk bakgrunn oppsummering (Sven Erik Grydeland) Steinalder. Innledning Træna, Rana og Vega Eldre jernalder. Innledning Eldre jernalder i Salten Gravfunn og løsfunn Tunanleggenes funksjon De få undersøkte gårdsanleggene Mot yngre jernalder. Graver og sosial posisjon Samer og bumenn. Innledning Konflikt eller samarbeid? Samiske funn og kulturminner i Salten - urgraver Boplasser Skattefunn Offerplasser Navn Forholdet mellom samiske og norrøne kulturminner. Fra samarbeid til konflikt? Gamle kontakter Den etniske grensen VII

8 Kapittel 8. Avslutning (Sven Erik Grydeland) Steinalder. Et tidsskille? Jernalder. Den store overraskelsen De økonomiske rammer Faglige vanskeligheter. Overgang fra steinalder til jernalder De kaotiske grunn- og kulturforhold. Fra kosmos til kaos Potensial for seinere forskning Litteraturliste Litteraturliste 93 VIII

9 You are reading a preview. Would you like to access the full-text? Access full-text

10 Figur 7.7: En geografisk modell for forholdet mellom samiske og norske bosetningsområder i jernalderen. Tegning Lise elle (Schanche 1989:180). gjentas også i mindre målestokk, som i Beiarn og Misvær orden. Rundt Fauske kan det derimot ha vært et nærmere naboskap, slik Historia Norvegia beretter. Bakover mot eldre jernalder kan slike naboskap ha vært vanligere, noe urgravene i Bodø kan antyde. Ut fra dette er det svært sannsynlig at også folkene på Skålbunes var seg den etniske grensen mellom samer og bumenn bevisst, og at de selv hadde kontakter med samene. Den etniske grensen kan også ha vært brutt, for eksempel gjennom gi ermål, og selvsagt kan det ha vært utveksling av gjenstander. Dette må man være oppmerksomme på under utgravninger i Nord-Norge. 90

11 8. Kapittel: avslutning Sven Erik Grydeland Steinalder Et tidsskille? Etter forundersøkelsene mente Fylkeskommunen, som tidligere nevnt at steinalderfunnene trolig stammet fra én boplass. Dette var en plausibel antakelse. Funnene har imidlertid vist at dette høyst sannsynlig ikke er tilfelle. Dette gjør lokalitetene enda mer interessante, og som vist i Kapittel 6, kan de dekke tidsskillet mellom de klimatiske periodene boreal og atlantisk tid. Dette skillet korresponderer også med det kulturhistoriske skillet mellom fase II og III av eldre steinalder slik dette er beskrevet både for Vestlandet (Bjerck 1986), Helgeland (Bjerck 1989) og Finnmark (Olsen 1994). Boplasser fra denne epoken er ikke tidligere undersøkt i Salten. Funnene utgjør dermed et viktig kunnskapstilfang. Jernalder Den store overraskelsen Den 25. juli 2006 skrev eo Gil Bell i feltdagboka: Bronze find in Flaten! Could be a grave field. Dermed ble det klart at vi ikke satt på steinalder alene. Den 26. juli dukket det også opp jernfragmenter på Flaten. På Eidet mente også eo å se restene av et langhus og den 27. fant han brente bein og fem jernfragmenter rundt et mulig ildsted langs midtaksen av huset. Den 26. juli dukket det også opp jernfragmenter på Flaten. På Eidet mente også eo å se restene av et langhus og den 27. fant han brente bein og fem jernfragmenter rundt et mulig ildsted langs midtaksen av huset. Den 31. juli ble det funnet flere keramikkfragmenter i det mulige langhuset på Eidet. De var magret med kleber og tre av dem hadde ornamentikk som klart tyder på spannformet type, se figur 8.2. Dette reiser noen spørsmål når det gjelder forundersøkelsene, både i dette konkrete tilfellet og generelt. Høsten 2004 ble de første prøvestikk foretatt av Fylkeskommunen. Det skjedde på Flaten hvor også gravrøysa ble registrert, men bortsett fra den var det ingen funn i prøvestikkene som indikerte jernalder. Forsommeren 2005 ble det også prøvestukket på Eidet med i alt ni stikk, hvorav to i skråningen mellom områdene. I disse stikkene ble det heller ikke gjort funn av jernalderkarakter. Her ville kanskje sjakting ha fungert bedre, noe som også ble foreslått av Stephen Wickler ved Arkeologisk avdeling, Tromsø museum i et brev til Riksantikvaren av RA fulgte imidlertid ikke dette opp. Forundersøkelsene ble dermed foretatt på tradisjonelt vis, og det fins ingen grunn til å kritisere Fylkeskommunen for dette. På den andre siden bør vi alle kunne trekke lærdommer av det som faktisk viste seg å komme fram på Skålbunes. De økonomiske rammer Ut fra forutsetningene om at lokalitetene kun daterte seg til steinalder, var det oppsatte budsjettet romslig nok og ville gitt spillerom til de nødvendige dateringer og analyser. Med oppdagelsen av jernalderbosetningen ble dette snudd på hodet i det behovet for både økt innsats og analyse av prø- Figur 8.1: Bronsegjenstand fra Flata in situ, ts. nr , ca. 7 cm lang. Foto: Sven Erik Grydeland 91

12 De kaotiske grunn- og kulturforhold Fra kosmos til kaos Både på Flaten og Eidet besto grunnen av morene- og marineavsetninger. På Flaten var disse jevnest i den forstand at det var lite større stein og at sammensetningen av jord, sand, grus og stein ikke varierte så mye i rommet. Her var også relativt liten omroting av massene på grunn av menneskelig påvirkning. Dette skyldes åpenbart at det bare var snakk om én jernalderbosetning i tillegg til steinalderfunnene. Figur 8.2: Keramikk fra Eide. Foto: Sven Erik Grydeland ver ble kra ig økt. Dette siste kunne gjelde både trekull, pollen, fosfat og osteologiske analyser. Det måtte også kra ige prioriteringer til og tempoet måtte generelt økes. I forhold til et idéelt prosjekt, førte dette selvsagt til at mye informasjon gikk tapt. Men ut fra de gitte forutsetninger, håper vi at våre valg tross alt var de beste. Uansett: Om den nye traséen for RV 17 ikke var blitt prosjektert, ville disse bosetningene trolig aldri blitt funnet. Faglige vanskeligheter Overgang fra steinalder til jernalder Både prosjektleder og resten av mann- og kvinnskapene ble engasjert ut fra den forutsetning at funnene kun var av steinalderkarakter. Dette førte til vanskeligheter allerede i siste halvdel av første sesong. Heller ikke under etterarbeidet eller til andre sesong klarte vi å knytte nye folk med jernaldererfaring til prosjektet. Mangel på slik kompetanse gjaldt nesten hele arbeidsstokken. Riktignok prøvde prosjektleder å lese seg opp på jernalder, og særlig nordnorsk sådan, men dette kompenserte selvsagt ikke for mangelen på folk som hadde håndfast erfaring med disse epokene. På Eidet var forholdene langt mer kaotiske med langt flere større stein. Det var også mer ujevn fordeling av de forskjellige typer masse. Dette skyldes åpenbart også at plassen har vært bebodd i flere faser. Slik sett fortonte det fortidige kosmos seg som et nåtidig kaos, i hvert fall til tider. Potensial for seinere forskning Tross disse vanskelighetene fikk vi fram verdifulle data både om steinalder og jernalder. Dette gir potensial for videre forskning. For steinalder ligger dette først og fremst i at funnene dekker en overgangsfase som er lite undersøkt i regionen. For jernalder ligger det største potensialet i gårdsbosetningen. Som vist i forrige kapittel, er det undersøkt svært få gårdsanlegg i regionen. De er også spesielle ved at de ligger langt unna de etablerte gårdene i området. Til sammen kan dette legge grunnlag for fremtidige studier av sosiale, økonomiske og demografiske endringer gjennom jernalder. Her ligger følgelig store muligheter for forskere og studenter. 92

13 Litteraturliste: Ames, K.M. 2002: Going by boat. e Forager- Collector Continuum at Sea. In: Beyond Foraging and Collecting. Evolutionary Change in Hunter-Gatherer Settlement Systems, eds. Fitzhugh, B. and J. Habu. New York: Kluwer Academic/Plenum Publishers, pp Andreassen, D. M.2002: Risvikkeramikk. En analyse av teknologisk stil på Nordkalotten i ein steinbrukende tid. Hovedoppgave i arkeologi. Universitetet i Tromsø. Arntzen, J. E Fosfatanalyse som innfallsvinkel til forsking på tidlig jordbruk i Nord- Norge: Et case study fra eldre til yngre jernalder på Skålbunes, Bodø kommune, Nordland. Mastergradsoppgave i arkeologi. Universitetet i Tromsø Bell, T. G. 2003: e application of digital cameras in field documentation. Innlegg ved Steinalderkonferansen i Molde, mars Sammendrag på internett: Gil.htm Berg, E. 2003: e spatial and chronological development of the Late Mesolithic Nøstvet Period in coastal southeastern Norway from a lithic raw material perspective. In: Mesolithic on the Move. MIE 2000, ed. Lars Larsson, Oxbow Books 2003: Bergsvik, K. A. 1999: A New Reference System for Classification of Lithic Raw Materials: A Case Study from Skatestraumen, Western Nor way. I J. Boaz (red.): e Mesolithic of Central Scandinavia, Universitetets Oldsaksamlings Skri er, ny rekke nr. 22, Oslo 1999, pp Binford, L.R. 1980: Willow smoke and dogs tails: Hunter-gatherer settlement systems and archaeological site formation. American Antiquity, vol. 45 no. 1: Bjerck, H.B. 1986: e Fosna-Nøstvet problem. A consideration of archaeological units and chronozones in the South Norwegian Mesolit hic Period. Norwegian Archaeological Review19 (2): Bjerck, H.B. 1989a: Mesolithic site types and settlement patterns at Vega, Northern Norway. Acta Archaeologica, vol. 16: Bjerck, H.B. 1989b: Forskningsstyrt kultur- minneforvalting på Vega En studie i steinal dermenneskenes boplassmønstre og arkeolo giske letemetoder. Gunneria 61, Trondheim. Bronk Ramsey, C. 2005: OxCal v Brøgger, A. W. 1925: Det norske folk i oldtiden. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Serie A. Oslo. Carlsson, T., G. Gruber, F. Molin and R. Wikell 2003: Between Quartz and Flint. Material Culture and social interaction. In Mesolithic on the Move. MIE 2000, ed. Lars Larsson, Oxbow Books 2003: Carpelan, C. 1979: Om asbestkeramikens historia i Fennoskandien. Finsk Museum 1978: Engelstad, E. 1989: Mesolithic House Sites in Arctic Norway. In: e Mesolithic in Europe, ed. C. Bonsall. Edinburgh: John Donald Publishers Ltd. pp Engelstad, E. 1989: Mesolithic House Sites in Arctic Norway. In: e Mesolithic in Europe, ed. C. Bonsall. Edinburgh: John Donald Publishers Ltd. pp Gansum, T. 2004: Hauger som konstruksjoner arkeologiske forventninger gjennom 200 år. Gotarc Serie B. Gothenburg Archaeological e sis No Falck, L. 1997: Finska kulturinfluenser I östra Sverige under mesolitikum och neolitikum. Tor. Tidsskri för arkeologi, vol. 29: Finstad, E. 1998: Hus på landsbygda i Sørøst- Norge i vikingtid og tidlig middelalderen analyse med hovedvekt på konstruksjon, plan løsning, funksjon og ildstedstype. Hovedfagsoppgave i arkeologi, Universitetet i Oslo. Gansum, Terje 2004: Hauger som konstruksjoner arkeologiske forventninger gjennom 200 år. Gotarc Serie B. Gothenburg Archaeological esis No Gaustad, F. 1969: Stone Age Investigations in Northern Norway. Norwegian Archaeological Review 1969/2: Gjessing, G. 1943: Træn-funnene. Instituttet for sammenlignende kulturforskning, Serie B: Skri er XLI. Grieg, S. 1938: Listas jernalder. Bidrag til Vest- Agders eldste kulturhistorie. Universitetets oldsaksamlings skri er. Bind 1. Grydeland, S. E. 2001: De sjøsamiske siida- 93

14 samfunn en studie med utgangspunkt i Kvænangen, Nord-Troms. Nord-Troms Museums Skri er I/2001. Grydeland, S. E. in prep.: Nytt lys på eldre steinalder i Finnmark. Underkjent avhandling i arkelologi, Universitetet i Tromsø. Hauglid, M.A. 1993: Mellom Fosna og Komsa. En preboreal avslagskultur i Salten, Nordland. Magistergradsavhandling i arkeologi, Universitetet i Tromsø. Helskog, K., S. Indrelid og E. Mikkelsen 1976: Morfologisk klassifisering av slåtte steinartefakter. Særtrykk fra Universitetets Oldsaksamlings årbok : Henriksen, J. 1995: Hellegropene. Fornminner fra en funntom periode. Hovedfagsavhandling i arkeologi, Universitetet i Tromsø. Hood, B. 1992: Prehistoric Foragers of the North Atlantic: Perspectives on Lithic Procurement and Social Complexity in the North Norwegian Stone Age and the Labrador Maritime Archaic. Ph.D.-avhandling, Univeristy of Massachusetts. Johansen, O. S. 1978: Jernaldergårder i Nord- Norge. Stensilserie B historie, nr. 13. Jørgensen, R. 1986: e Early Metal Age in Nordland and Troms. Acta Borealia 4(1): Jørgensen, R. og B. Olsen 1988: Asbestkeramiske grupper i Norg-Norge 2100 f. Kr. 100 e. Kr. Tromura, Kulturhistorie 13. Universitetet i Tromsø. Kristoffersen, S. 1996: Gård og gjenstandsmateriale sosial sammenheng og økonomisk struktur. Minneskri til Egil Bakka. Bergen: Arkeologiske Skri er Historisk Museum. No : Lindgren, C. 2004: Människor och kvarts. Stockholm Studies in Archaeology 29. Stockholm: Coast to coast Books No. 11. Lundström, I. og C. eliander 2004: Såntorp. Ett gravfält från förromersk järnålder till tidlig medeltid. Gotarc Serie C. Arkeologiska skri er No Løken, T 1998: Hustyper og sosial struktur gjennom bronsealder på Forsandmoen, Rogaland, Sørvest-Norge. Bronsealder i Norden regioner og interaksjon. Foredrag ved det 7. Nordiske bronsealdersymposium i Rogaland Stavanger: Varia 33: Magnusson, Tor 1983: Islandska boningshus under vikingatid och medeltid. Hus gård och bebyggelse. Föredrag från det XVI nordiska arkeologmötet, Island Side Martin, C.J.M. and E.A. Martin 2002: An underwater photomosaic technique using Adobe Photoshop. e International Journal of Nautical Archaeology 31-1: Melle, T. og C. Knagenhjelm 2006: Feltmetodikk kvar blei det av oldsakene? Forslag til utbetring av flateavdekkingsmetoden. Primitive Tider 9: Munch G. Stamsø og Munch J. Storm 1965: Greipstad: trekk av en nordnorsk gårds historie. Ottar nr. 46. Tromsø. Munch, G. S. 1970: Skattefunnet fra Skar i Misvær. Viking 1970, bind XXXIV: Munch, G. S. 1979: Et nytt skattefunn fra Nord- Norge. Ottar 1979, nr. 115: Munch, G. S., O. S. Johansen & E. Roesdal 2003: Borg in Lofoten. A chie ain s farm in North Norway. Arkeologisk Skri serie I, Lofotr, Trondheim: Tapir Academic Press. Munch J. S. 1973: Jernaldergården i Nord-Norge. Bonde Veidemann. Tromsø Museums Skri er vol. XIV: Myhre, B. 1980: Gårdsanlegget på Ullandhaug I. Gårdshus i jernalder og tidlig middelalder i Sørvest-Norge. AmS-skri er 4. Nilsen, G. og S. Wickler 2006: Sluttrappport DSB 175/06 Nord-Troms museum, Kå ord kommune. Støtte til utgravning i nausttu og hellegrop i grenseområdet mellom samisk og norrøn kultur. Samuelsberg: Nord-Troms museum, Tromsø museum. Nordquist, P. 2001: Hierarkiseringsprocesser. Om konstruktionen av social ojämlikhet i Skåne, f. Kr. Umeå: Studia Archaeologica Universitatis Umensis 13. Nygaard, S.E. 1990: Mesolithic Western Norway. In Contributions to the Mesolithic in Europe, eds. P.M Veermersch and P. van Peer. Leuven: Leuven University Press, pp Olofsson, A. 2003: Pioneer settlement in the mesolithic of Northern Sweden. Archaeology and Environment 16, Umeå University. Olsen, B. 1994: Bosetning og samfunn i Finnmarks forhistorie. Oslo: Universitetsforlaget. 94

15 Reimer PJ., MGL Baille, E. Bard, A. Bayliss, JW. Beck, C. Bertrand, PG. Blackwell, CE. Buck, G. Burr, KB. Cutler, PE. Damon, RL. Edwards, RG, Fairbanks, M. Friedrich, TP. Guilderson, KA. Hughen, B. Kromer, FG. McCormac, S. Manning, C Bronk Ramsey, RW. Reimer, S. Remmele, JR. Southon, M. Stuiver, S. Talamo, FW. Taylor, J. van der Plicht and CE. Weyhenmeyer, 2004: Radiocarbon 46: Roussell, A (1943): Forntida gårdar i Island: medelanden från den Nordiska Arkeologiska undersõkningen i Island sommaren København: Munksgaard. Schanche, A. 1989: Jernalderens bosetnings mønster i et fleretnisk perspektiv. I: R. Bertelsen, P.K. Reimert og A. Utne (red.) Framskritt for fortida i nord. I Povl Simonsens fotefar. Tromsø Museums Skri er XXV, Tromsø, pp Schanche, A. 2000: Graver i ur og berg. Samisk gravskikk og religion fra forhistorisk til nyere tid. Karasjok: Davvi Girji OS. Schulz, H. P. 1990: On the Mesolithic Quartz In dustry in Finland. Iskos 9: Simonsen, P. 1991: Fortidsminner nord for polarsirkelen. Oslo: Universitetsforlaget. Skare, K. 1999: Romlig organisering og sosial struktur. En studie av langhuset fra yngre Romertid og folkevandringstid i Rogaland. Upublisert hovedfagsoppgave i arkeologi. Snorre: Kongesagaer. Holtmark, A. og D.A. Seip Solberg, B. 2003: Jernalderen i Norge. Ca. 500 f. Kr e. Kr. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Storli, I. 1985: Håløyghøvdinger. Om grunnlaget for og vedlikeholdet av høvdingmakt i jernalderen, med vekt på Sør-Salten. Magistergrad i arkeologi, Universitetet i Tromsø. Storli, I. 1989: Om Raud den Ramme og andre holøyg-høvdinger. I Framskritt for fortida i nord. Red. Bertelsen, R, P. K. Reimert og A. Utne. Tromsø Museums Skri er XXII: Storli, I. 1994: Stallo -boplassene. Spor etter de første ellsamer? Instituttet for sammenlig nende kulturforskning. Oslo: Novus Forlag. Storli, I. 2006: Hålogaland før rikssamlingen. Politiske prosesser i perioden e. Kr. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Oslo: Novus Forlag. Zachrisson, I. 1976: Lapps and Scandinavians. Archaeological Finds from Northern Sweden. Early Norrland 10. KVHAA, Stockholm. Zachrisson, I. 1984: De samiska metalldepåerna år Archaeology and Environment vol. 3, Umeå. 95

16 ISSN ISBN X