Den globale ferskvannskrisen klimaendringer, befolkningsvekst og urbanisering krever god vannforvaltning
|
|
- Erik Ødegaard
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Den globale ferskvannskrisen klimaendringer, befolkningsvekst og urbanisering krever god vannforvaltning Haakon Thaulow Norsk institutt for vannforskning- NIVA Vannregionutvalg Glomma 25.april 2014 Haakon Thaulow 6. oktober
2 - En variert meny Siste fra FNs klimapanel IPCC «Water/Energy/Food-Nexus» alt henger sammen med alt - «Ferskvannskrisen» globalt og regionalt Norsk vann sett med internasjonale øyne Integrert vannforvaltning IWRM Mjøsa og Oslofjorden utfordringer Vanndirektivet som vannforvaltningsverktøy Haakon Thaulow 6. oktober
3 Every 7th year: «Write a report»
4 > 67% > 90% To hovedfunn veldig sikre: 1. Det er ingen tvil om at kloden varmes opp. 2. Det er sannsynlig (2001)/ meget sannsynlig (2007)/ ekstremt sannsynlig Yann Arthus-Bertrand / Altitude (2013) at mer enn halvparten av oppvarmingen siste 60 år skyldes oss mennesker
5 Det er ingen tvil om at kloden varmes opp: Atmosfære, hav, is. Pluss endringer i ferskvanns-syklus, karbonsyklus, havets syreinnhold, havnivå. Alt dette er konsistent med oppvarmingen. Yann Arthus-Bertrand / Altitude
6 Trender i ekstremvær siden ca. 1950
7 Potensielle «tipping elements» : raske irreversible endringer pga klimaendringer Haakon Thaulow Forfatternavn juni oktober
8 Befolkningsveksten kommer i urbane områder Haakon Thaulow Forfatternavn juni oktober
9 Jordens tålegrenser Haakon Thaulow Forfatternavn 6. oktober juni
10 Tålegrenser overskredet for klimaendringer, artsmangfold og inferens med nitrogensyklusen Ferskvann Haakon Thaulow Forfatternavn juni oktober
11 Mulige endringer avhengig av Likely change already baked in tiltak Likely change with successful mitigation action Likely change without significant action on mitigation Source: Adapted from IPCC Risk of catastrophic events increases with temperature Haakon Thaulow 5. juni
12 Klimarelaterte ekstremhendelser Haakon Thaulow Forfatternavn juni oktober
13 Vann og klimaendriger POOR WATER QUALITY MORE SEDIMENTS SEA LEVEL RISE COASTAL FLOODS SALT INTRUSION URBAN FLOODS INCREASED FLOODS REDUCED LOW FLOWS SHORT GROWING SEASON LONGER DROUGHTS BANG! REDUCED GROUNDWATER RECHARGE SNOWMELT CHANGE INCREASED EROSION LAND SLIDES Forfatternavn REDUCED HYDRO POTENTIAL INCREASED EVAPORATON Mer ekstremer :Villere, varmere, mer alvorlige og hyppigere flommer og tørkeperioder juni
14 Ekstremnedbør Haakon Thaulow 6. oktober
15 Haakon Thaulow Forfatternavn juni oktober
16 Water/Energy/Food Nexus Vann «NEXUS» Mat Energi Haakon Thaulow 5. juni
17 «Water and Energy Nexus» Vann trenger energi!! Haakon Thaulow 17 Haakon Thaulow 5. juni
18 «Water and Energy Nexus» Energi trenger vann! Haakon Thaulow Haakon Thaulow 5. juni juni
19 Vann-matforsyning «matboble på bristepunktet» Overpumping av grunnvann- vannbaserte bobler kan briste med dramatiske konsekvenser for kornproduksjon Byer brer seg over landbruksarealer 2008 Saudi Arabia- brønnene gikk tørre Økning i matproduksjon raskt synkende grunnvannstand Midtøsten; Irak, Jordan, Israel/Palestina, Iran Kina, India Beijing fra 100- til 300 meter dybde for å ta ut grunnvann India synker og synker stor andel av energiforbruk til pumping av irrigasjonsvann fra grunnen USA/Mexico Texas/California Haakon Thaulow 5. juni
20 Hva er problemet? For mye! For lite! Dårlig kvalitet! På feil sted til feil tid!
21 - Glimt av vannproblemer 54 % av tilgjengelig vann «brukes»_ tilgjengelige ressurser pr, capita vil gå ned 1,1 milliarder mangler sikker drikkevannsforsyning, 2,6 milliarder mangler tilfredstillende sanitærløsninger 2 milliarder i over 40 land påvirkes i dag av vannmangel Ferskvannøkosystemer mest truet, 1/5 av antall fiskearter i sterk nedgang Vannsikkerhet sammenhenger vann/matforsyning og vann/energi i fokus! Haakon Thaulow 5. juni
22 Water is on the big agenda. Its key role in development and for the achievement of the Millennium goals is recognized at the highest political level Klaus Tøpfer, Ex-UNEP -sjef HVERT 3 ÅR 2012 MARSEILLE ! Haakon Thaulow 22 Haakon Thaulow 5. juni
23 Vannforsyning: Landsbygda Byer Kunstig vanning
24 Vannbruk for: Energi Transport
25 Vannressurser viktig for Biodivers. Levevilkår
26 Karakteristiske trekk Ressursen er tilstrekkelig og fornybar Kontinental/regional/lokal ikke global som klima og ozon Nasjonalt grenseoverskridende internasjonale vassdrag dominerer Klima og vannressurser Årsaker og tiltak - vann sekundært Effekter og tilpasning vann sentralt Mengde og kvalitet krever ekstrem tverrfaglig og tverrsektoriell tilnærming - vannsamarbeid!
27 Vannsamarbeide på mange arenaer på flere nivåer: geografisk enheter, - land, provinser/fylker kommuner brukerinteresser - vannforsyning/vannkraft/resipient brukere og økosystemene fagdisipliner tverrfaglighet Haakon Thaulow 5. juni
28 276 internasjonale vassdrag nøkkelressurs for forsyning og økosystemtjeneneser i 145 land- dekker 50 % av jordas areal, 40 % av verdens befolkning og 60% av ferskvannsressurser. Samarbeidsløsninger finnes bare for 40 % av internasjonale vassdrag/vannressurser, Haakon Thaulow 5. juni
29 Haakon Thaulow 5. juni
30 Donau renner gjennom 19 land!! Haakon Thaulow 5. juni
31 Grensevassdrag NO/FI og NO/SE Haakon Thaulow 5. juni
32 «Ferskvannskrisen» global, kontinental, regional eller lokal?
33 Pressfaktorer drivere Klimaendringer (+ 2 C ) Befolkningsutvikling urbanisering 79 mill nye verdensborgere pr år 50 mill nye biler Matproduksjon jordbruksvanning 10 % redusert avling pr. grad temp.økn. Energi fornybar vannkraft Massiv overgang fra fossilsamfunnet
34 % endring i avrenning 2050 Many of the major food-bowls of the world are projected to become significantly drier Globally there will be more precipitation Higher temperatures will tend to reduce run off A few important areas drier (Mediterranean, Haakon Thaulow southern South America, northern Brazil, west and south Africa) 5. juni
35 Vann og klimaendringer generelle trender; Vått blir våtere, tørt blir tørrere % mer nedbør i våte regioner (mest i nord) % mindre nedbør I tørre regioner (mest i syd) Endringer i snødekke -> 1/6 of verdens befolkning vil erfare lavere avrenning fra de store fjellkjedene -Himalaya Haakon Thaulow 5. juni
36 Klimaendringer og vannføring i elver Haakon Thaulow Forfatternavn juni oktober
37 Havnivåstigning-overforbruk av grunnvannsressurser i tett befolkede estuarier. Risiko for nødvendige forflytninger Haakon Thaulow Forfatternavn juni oktober
38 Haakon Thaulow 6. oktober
39 Det blir verre Likely Impact of Sea Level Rise on Low Lying Lands: BANGLADESH Today Total population: 112 million Total land area: 134,000 km 2 If sea level rises 1.5 m: Total population affected: 17 million (15%) Total land area affected: 22,000 km 2 (16%) Source: UNEP/GRID Geneva; University of Decca; JRO Munich; The World Bank; World Resources Institute, Washington, D.C. Haakon Thaulow 5. juni
40 -fragmenterte kriser I Nivå i elver, innsjøer og grunnvann synker California hektar udyrket i 2008 Water Witches etterspurt Sør-vest USA Colorado-river tomme svømmebasseng og brune golfbaner Barcelona må importere vann Vannforbruk i Kina 5 doblet siden Overforbruk av grunnvannsressurser tomme om 30 år? Helsefarlig vannforurensing i Yellow River Haakon Thaulow 5. juni
41 -fragmenterte kriser II Tørke i Middelhavet. Luksuskonflikt: vindyrkere og golfbaner slåss om vannet Midtøsten, Jordanelva med Genesaretsjøen,Gaza Jordbruksproduksjon i Australia Haakon Thaulow 5. juni
42 Ferskvannskrisen: Hot Spots
43 Haakon Thaulow 5. juni
44 Dødehavet dør Haakon Thaulow 5. juni
45 - 490 m Read Sea- Dead Sea Canal Vannforsyning avsalting Vannkraft Stabiliserer nivået i dødehavet Haakon Thaulow 5. juni
46 Havnivå Grunnvannsnivå Haakon Thaulow 5. juni
47 Israel /Palestina : Vannsamarbeid etter Oslo-avtalen Institusjonsbygging 5 år Norge støtter fremdeles : Institutional Water Sector Review Haakon Thaulow 5. juni
48 Mexico City- synker Haakon Thaulow 5. juni
49 Haakon Thaulow 5. juni
50 Kenya er ekstremt sårbar for ekstremvær rainfall variability, Ag GDP and GDP rainfall variability GDP Ag GDP Haakon Thaulow 5. juni
51 Økt vannbruk, mer fornybar energi og mer ekstremvær : Vannsikkerhet = vannlagring Haakon Thaulow 5. juni
52 Ethiopia South Africa Thailand Laos China Brazil Australia North America Water Storage per Person (m3) Haakon Thaulow 5. juni
53 EM-sølv i avrenning pr. innbygger!
54 Vannkvalitet i elver- Fosforkonsentrasjoner lave i Norge!
55 Hvordan står det til her hjemme? Rikelige vannressurser Gjennomgående av god kvalitet Spesielle problemstillinger: Vassdragsreguleringer Akvakultur Forsuringsutsatt for langtransporterte luftforurensninger Miljøgifter Norge er et nedstrømsland
56 Varmere! Våtere! Villere!
57 Norge et «nedstrømsland»
58 HVA ER GOD VANNFORVALTNING? DPSIR model : Kunnskapsbasert Problemdrevet Løsningsorientert Side 58 Haakon Thaulow 05/06/2014
59 Strategi: Integrert vannforvaltning- Integrated Water Resources Management IWRM
60 Hva menes med Integrert vannressurs- Forvaltning - IWRM? "IWRM is a process, which promotes the coordinated development and management of water, land and related resources, in order to maximise the resultant economic and social wel-fare in an equitable manner without compromising the sustainability of vital ecosystems." The Technical Advisory Committee of Global Water Partnership Brukerinteresser og økosystemer tilfredstilles! Photo: Lake Peipsi (Estonia/Russia); P. Stålnacke
61 Prinsipper IWRM (Dublin-prinsippene 1991) Vann er en begrenset og verdifull ressurs, essensiell for liv, utvikling og miljø. Medvirkningsprinsippet Kvinner må involveres Vann har økonomisk verdi
62 VANN KOSTER!
63 4 IWRM karakteristikker: 1. Flere brukere/brukerinteresser : (fiske, irrigasjon, vannforsyning, energiproduksjon -) 2. Flere forvaltningsorganer på flere nivåer 3. Ulike maktforhold oppstrømsnedstrøms 4. Faglig og teknisk kompleksitet
64 IWRM : Dag Berge
65
66 Vannbruksplaner- forløper til vanndirektivet 65 Vannbruksplaner utarbeidet fra slutten av 70 tallet til medio 90-tallet PBL hjemlet vannsbrukplaner som del av arealplanlegging i 1986 Evaluert i 1994: Frivillig, ikke pålagt- mange svakheter Prosessen viktig mange gode stafettpinner til Vanndirektivet!! Haakon Thaulow 6. oktober
67 «Statlig Vannbruksplan» Haakon Thaulow 6. oktober
68 «Mjøsaksjonen» det første storskala vellykkede IWRM i Norge STRIVER Midterm Review Hanoi, January 2008
69 God vannforvaltning! «Science/Policy/Stakeholder»samspill Kunnskapsbasert forvaltning /IWRM/Vanndirektiv Vannkvalitetsmål: ,5 µg P/l Tiltaksmål fra 475 til 175 tonn P/år Kost/nytteanalyser av alle tiltak - orkestrerte tiltak på tvers av sektorer:kommuner, industri, landbruk Lokale pressgrupper fosfor i vaskemidler ut! Faglig oppfølging: overvåkningsprogram STRIVER Midterm Review Hanoi, January 2008
70 Middelkonsentrasjoner av totalfosfor i Mjøsa juni- oktober Flommer- stor avrenning Overvåkingsdata som viser arealveid middelverdi av tot-p i algevekstsesongen, dvs. at verdiene representerer et middel for hele Mjøsa (sjiktet 0-10 m). Rød horisontal linje angir målsettingen for Mjøsa. Figur fra Løvik mfl. (2014) Jarl Eivind Løvik 70
71 Midlere algemengde Skreia juni oktober Flom og senere fint vær Midlere algemengde (planteplanktonbiomasse) ved hovedstasjonen Skreia i perioden Ingen observasjoner i Fra Løvik mfl. (2014) Jarl Eivind Løvik 71
72 Temperatur 0-10 m, C Klimaendringer temperaturen stiger mer ekstremnedbør og avrenning ny Mjøsaksjon? Maks Middel STRIVER Midterm Review Hanoi, January 2008
73 Indre Oslofjord 2013 Status, trusler og tiltak
74 Indre Oslofjord En terskelfjord Nesodden - Bygdøy Drøbak (NIVA)
75 Sikten blir stadig bedre i Vestfjorden pga. mindre alger Siktdyp Klorofyll (NIVA)
76 personer Prognose: Økt belastning på renseanlegg etter 2009
77 Tilførsler av fosfor og nitrogen kraftig redusert, men økte svakt etter 2003 (NIVA)
78 Kravene til vannkvalitet øker fra myndigheter og brukere
79 Oslo - Fjordbyen
80 Befolkningen i Oslo og Akershus vil trolig øke med de neste 20 år Foto: Kyrre Lien / Scanpix sy144841
81 Klimaendringer Høyere temperatur Mer nedbør og kraftigere nedbørepisoder Høyere havnivå Foto: Stig Børre Elvegård / NN / Samfoto sz61a3b1
82 Hyppigere og kraftigere regnskyll- Maksimal timesnedbør Antall timesnedbørtilfeller > 4 mm Thaulow og Faafeng
83 Havstigning
84 Mål for Indre Oslofjord - Rekreasjon og friluftsliv - Fiske og fangst - Økologi- biologisk mangfold (NIVA)
85 Tiltak knyttet til de tre målene: Renseanleggene- kapasitetsutvidelse, rensegrad og samkjøring. (næringssalter miljøgifter) Transportsystemer, ledninger, overløp, lekkasjer og «fremmedvann» Dypvannsutslipp Landbruksavrenning og spredt bebyggelse Hygienisk forurensning-attraktive badeplasser varsling av dårlig vannkvalitet etter regnskyll Forvaltning av fiskestammer Tiltak mot miljøgifter- «fase ut» kostholdsråd for fisk Varsling om blåskjellgifter Utsetting av kunstige rev- bedre biologisk mangfold Vi står foran 2. tiltaksrunde for å opprettholde og bedre vannkvaliteten i Indre Oslofjord!!
86 Ny «Oslofjordaksjon»? EUs vanndirektiv stiller nye krav God økologisk tilstand er akseptable avvik fra naturtilstanden for: de biologiske elementene de fysisk-kjemiske og de hydromorfologiske støtteparameterne (Håndbok )
87 Vanndirektivet Haakon Thaulow 6. oktober
88 Vanndirektivet som vannforvaltningsverktøy Nødvendig - men tilstrekkelig IWRM verktøy? EUs vannpolicy mer enn Vanndirektivet : Haakon Thaulow 6. oktober
89 Noen refleksjoner om vanndirektivet Fremtiden blir mindre og mindre forutsigbar robust planlegging- «tipping points» og teknologisprang Norske utfordringer vanndirektivet Fokusert på vannøkologi mindre på bruk Miljø-miljø utfordringen omlegging til fornybarsamfunnet Forholdet til konsesjonsystemene,særlig vannkraftreguleringer vilkårsendringer Kunnskapsgrunnlaget tilstand og effekt av tiltak. Investeringer i kunnskap som grunnlag for tiltak er god samfunnsøkonomi!! Tverrfaglighet- Fokuser på problemene innen direktivet - ikke for komplisert Haakon Thaulow 6. oktober
90 Takk for oppmerksomheten! Haakon Thaulow
Vanngrenser følger ikke landegrenser problemer som også gir muligheter!
Vanngrenser følger ikke landegrenser problemer som også gir muligheter!, Norsk institutt for vannforskning - NIVA 22. mars 2013 1 «Vann og land hand i hand» Kort vannproblemdiagnose! Vannsamarbeid - FN
Detaljer«Står miljøforbedringer i regulerte vassdrag i motsetning til en offensiv klimapolitikk? Hvordan vinne både mer kraft og et bedre vassdragsmiljø?
«Står miljøforbedringer i regulerte vassdrag i motsetning til en offensiv klimapolitikk? Hvordan vinne både mer kraft og et bedre vassdragsmiljø?» Haakon Thaulow NIVA Juniorpensjonist Forfatternavn 24.10.2014
DetaljerBefolkningsøkning, høyere levestandard og klimaendringer klarer ferskvannsressursene å levere varene?
Vann- den nye oljen Befolkningsøkning, høyere levestandard og klimaendringer klarer ferskvannsressursene å levere varene? Norsk vannplanlegging i et internasjonalt og europeisk perspektiv, seniorrådgiver
Detaljer(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)
(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er
DetaljerIntegrert vannforvaltning og klima. Effekter på landbruk med eksempler fra Europa og Asia
Integrert vannforvaltning og klima. Effekter på landbruk med eksempler fra Europa og Asia Per Stålnacke (Bioforsk) med bidrag fra: Nils Vagstad, Johannes Deelstra, Sekhar Nagothu (Bioforsk) Haakon Thaulow
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census
DetaljerKlimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk
1 Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i landbruket Atle Hauge Bioforsk 2 Hvordan blir klimaet framover? 3 4 Framtidens klima: Jordas vannbalansel water balance
DetaljerFNs tusenårsrapport - fra forsidene til glemmeboka??? Andreas Tveteraas, fagsjef atveteraas@wwf.no Tønsberg, 07.12.05
FNs tusenårsrapport - fra forsidene til glemmeboka??? Andreas Tveteraas, fagsjef atveteraas@wwf.no Tønsberg, 07.12.05 31. Mars 2005: Største studie av verdens økosystemer noen sinne. Bestilt av Kofi Annan
DetaljerGlomma som case i EU-prosjektet STRIVER
Integrert vannforvaltning (IWRM), vannkraft og andre påvirkninger - Glomma som case i EU-prosjektet STRIVER, NIVA 11. mars 2010 1 Integrert vannforvaltning IWRM STRIVER prosjektet STRIVER og Glomma Nytte
DetaljerVann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød
Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,
DetaljerÅrets tema Vann til byer
Årets tema Vann til byer FN har innstiftet 22. mars som Verdens vanndag. Dagen skal markere vårt behov for rent drikkevann, og hvordan vi forvalter våre ressurser. Vann til byer - hvordan løse den urbane
DetaljerKlimautfordringene: Hva betyr de for vår region?
Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region? EYSTEIN JANSEN EYSTEIN.JANSEN@BJERKNES.UIB.NO HFK PLANKONFERANSEN 28.10.14 Yann Arthus-Bertrand / Altitude Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet
DetaljerUtfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå
Utfordringer for internasjonal bærekraft Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå 20 små minutter om et stort tema! Velger å ta opp: Klimaproblemet Mulige framtidsscenarier og tilhørende internasjonale
DetaljerKommentarer og oppsummering
Kommentarer og oppsummering Konferanse for fremtidens vannforvaltning SFT, 14.april 2009 Haakon Thaulow, CIENS/NIVA Kunnskapsbasert vannforvaltning Rensing Oslofjorden og Mjøsa FN ECE konvensjoner om Sur
DetaljerHvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging?
Hva nytt skjer i Bergen. Vann, Avløp og Overvann. Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging? MARE-prosjektet EU-
DetaljerVær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?
Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær
DetaljerKlimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner?
Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner? Oppsummering siste rapport fra IPCC Hvilke endringer ventes globalt? Hvilke endringer ventes i Norge? og småkraftverk
DetaljerVannmiljø og Matproduksjon
Vannmiljø og Matproduksjon 29. oktober 2014 Bjørn Gimming, styremedlem i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 02.11.2014 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet: Mjøsaksjonen miljø kom
DetaljerRegionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene
Regionale tiltaksprogram for Vannregion Glomma og Grensevassdragene Tiltaksprogrammenes innhold Rammer og hovedmålsetting Grunnlag for prioritering av tiltak Tiltak for å nå miljømålene Kostnader, effekt
DetaljerInterreg 2014-2020 Energi, klima og miljø. Erik Eid Hohle Daglig leder Energigården Senter for bioenergi
Interreg 2014-2020 Energi, klima og miljø Erik Eid Hohle Daglig leder Energigården Senter for bioenergi ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no 6 SENTER FOR BIOENERGI Kurs og seminarer Prosjektering og konsulenttjenester
DetaljerH V O R B O R M E N N E S K E N E?
BOSETTING H V O R B O R M E N N E S K E N E? OPPGAVE Se på bilde/oversikten på side 156 hva kan du lese ut fra dette bildet/oversikten? Hva har vært viktig for folk når de skal bosette seg en plass? HVOR
DetaljerFoto: Gideon Mendel/Action Aid/Corbis/Scanpix.
KLIMA FOR ENDRING Klimaendringene vil ha dramatiske konsekvenser for oss i Norge. Men aller hardest rammes de i fattige land. Denne utstillingen viser hvordan ekstremvær, stigende hav og mangel på ferskvann
DetaljerFylkeshuset i Hordaland, Bergen
Fylkeshuset i Hordaland, Bergen Familielandbruk i globalt perspektiv Av totalt 570 mill. gårdsbruk er mer enn 500 mill. familiebruk, dvs. ca. 90 % 70-80 % av verdens totale jordbruksareal drives i dag
DetaljerGlobal oppvarming: En framtid du ikke vil ha
Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha Thomas Cottis Høgskolelektor, bonde og klimaekspert Rapporten En framtid du ikke vil ha Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer
DetaljerOSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag
OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag Fylkesmannens miljøvernavdeling (vassdragsforvalter) Statens forurensningstilsyn (konsesjonsmyndighet) Jostein Skjefstad (Oslo lufthavn) Hva er påvirkning?
DetaljerKlima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing
Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate
DetaljerHØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA
LUNNER KOMMUNE ( MØTEBOK Arkivsaksnr 12/1445-4 Ark.: K54 &13 Sak nr Styre/rådlinvalg: Møtedato: 122/12 Formannskapet 08.11.2012 Saksbehandler. Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent HØRINGSUTTALELSE
DetaljerDu eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.
av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene
DetaljerHvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst?
Hvordan få helhetlige kunnskapsbaserte beslutninger? Sammenhengen mellom fosforkilder/fraksjoner/tiltak og algevekst? Uønsket algevekst i Svinna 2003 Giftige blågrønnalger i vestre Vansjø 2005 Uferdig
DetaljerMaterialers klimaegenskaper vs. klima?lpasning av bygg
Materialers klimaegenskaper vs. klima?lpasning av bygg Anders Fylling Forskningssjef SINTEF Byggforsk 1 Tema Bakgrunn Hvordan påvirker materialer klima Klima?lpasning av bygg 2 IPCC FNs klimapanel 3 2
DetaljerVedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv
Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv Versjon 01.02.2010 Alle vannforekomster skal tilstandsklassifiseres i henhold til EUs vannrammedirektiv og det
DetaljerHva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det
Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det Tone M. Muthanna Associate Professor Department of Hydraulic and Environmental Engineering NTNU 20% 10% (Lindholm, 2012)
DetaljerI løpet av de neste 24 timene kommer du til å bruke 150 liter vann
I løpet av de neste 24 timene kommer du til å bruke 150 liter vann Hva om du plutselig ikke kunne tappe en dråpe? VANN SOM KNAPP RESSURS Kjetil Furuberg, Avfall Innlandet 2012 Dagens tekst Vann en menneskerett
DetaljerDrenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk
Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk 1 Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet,
DetaljerPlanlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh
Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst 20. mars 2013 Arnhild Krogh Utfordringer Befolkningsvekst Byutvikling Klimaendringer må forvente mer nedbør og mer ekstremvær Aldrende infrastruktur
DetaljerMjøsa lange tidsserier på vannkvalitet og tilførsler
Mjøsa lange tidsserier på vannkvalitet og tilførsler 1 Bakgrunn Fra og med 1950-tallet: stadig forverring av Mjøsas miljøtilstand (eutrofiering, organisk belastning, tarmbakterier, miljøgifter). Økende
DetaljerHelhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - bakgrunn prinsipper - mål - Anders Iversen, DN Oversikt: A. Bakgrunn B. Prinsipper C. Mål A. Bakgrunn Foto: Anders Iversen fra Innerdalen Foto: Svein Magne
DetaljerBærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse
Bærekraftig utvikling og klimaforandringer Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009 EMQR 1 Innholdsfortegnelse Problemstillinger Hva ligger i Bærekraftig utvikling Klimaforandringer. Årsaker og
DetaljerKlimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB
Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn
DetaljerBærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest
Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest Agenda Oversikt over utvikling av villfangst globalt Oversikt over utvikling av oppdrett globalt Bærekraftig utvikling Fremtidens
DetaljerKlimatilpassing i Norge Hege Hisdal
Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,
DetaljerHøringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma
Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 SARPSBORG Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2010/8218-52-156931/2012-PEHL M10 14.12.2012 Høringsuttalelse fra Fredrikstad
DetaljerFornybar energi klima og biodiversitetshensyn. Rune Flatby, NVE
Fornybar energi klima og biodiversitetshensyn Rune Flatby, NVE 06.11.2014 Vannkraft i Norge litt historie Norge er i en særstilling: El-produksjon: 99% vannkraft Marked Gasskraft som alternativ Klima -
DetaljerJohannes Deelstra. Landbruksuniversitet, Wageningen, Nederland. Kenya, vanning (FAO, 3 år); Egypt, grøfting(nederlandske regjering, 5 år)
Johannes Deelstra Landbruksuniversitet, Wageningen, Nederland. Irrigation & Drainage, (praksis periode i Colombia, 7 måneder) Kenya, vanning (FAO, 3 år); Egypt, grøfting(nederlandske regjering, 5 år) Arbeider
DetaljerSYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE
SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE Marianne Bechmann and Lillian Øygarden NIBIO Trondheim, EVALUATION OF SYNERGIES AND CONFLICTS Environmental
DetaljerNæringslivets samfunnsansvar og miljøfokus
Næringslivets samfunnsansvar og miljøfokus 16. mars 2010 Idar Kreutzer Konsernsjef Storebrand Agenda Globale utfordringer Ansvarlige investeringer Krav til innkjøp - Lysaker Park 2 Globale utfordringer
DetaljerGrunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen
Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen
DetaljerRAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG
RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam
Detaljer2052 En global prognose for neste førti år
// En global prognose for neste førti år Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers Oslo Vest Rotary Klubb Schafteløkken, 7. april scenarier for det. århundre HANDELSHØYSKOLEN
DetaljerNorsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien
Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn Haakon Thaulow-Forskningsleder
DetaljerVeivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai Teknologi for et bedre samfunn
Veivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai 2011 1 Dette er det jeg vil si noe om: Drivkreftene. Den nye logikken. Teknologikappløpet Teknologiens tilgjengelighet
DetaljerDatainnsamling og overvåking i det urbane vannkretsløpet
Datainnsamling og overvåking i det urbane vannkretsløpet Hans de Beer Norges geologiske undersøkelse ism. Bent Braskerud, NVE og Sveinn Thorolfsson, NTNU Fagseminar Urbanhydrologi NTNU, Trondheim, 29.
DetaljerKlimaendring og mat: Utfordringer for økonomisk tilpasning. Carl-Erik Schulz
Carl-Erik Schulz Verdens matforsyning påvirkes enten klimaendring skjer eller forebygges To Scenarier: Global oppvarming Tiltak som hindrer dette I begge tilfeller: Matforsyningen endres HER: Hvilke utfordringer
DetaljerKlimaendringenes betydning for eutrofiering av innsjøer og elver og hvilke utfordringer gir det for tiltaksgjennomføring? Vannmiljøkonferansen 2012
Klimaendringenes betydning for eutrofiering av innsjøer og elver og hvilke utfordringer gir det for tiltaksgjennomføring? Vannmiljøkonferansen 2012 1 Klimaendringene kommer fortere enn vi tror Det blir
DetaljerLørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO
og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger
DetaljerRENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn
RENT VANN verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø 1 Globalt står vi ovenfor en stor utfordring SKAFFE RENT VANN OG NOK VANN 2 Vannressurser Saltvann 97,5% % Ferskvann 2,5% 68,9%
DetaljerOvervåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning
Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer
DetaljerSaksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset
Arkivsaksnr.: 12/1446-2 Arkivnr.: K54 &13 Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL FOR VANNREGION VEST-VIKEN
DetaljerPlan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010
Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 1 Prosjektet Oppdrag fra FM og FK i Aust-Agder, Vest- Agder og Rogaland (koordinert
DetaljerEuropean Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP)
European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP) Partnersamling, NCE Aquaculture 12.5.2016 Kristian Henriksen Daglig leder, akvarena Visjon og mål Verdensledende teknologi for bærekraftig
DetaljerVannmagasiner med mange bruksområder
Vannmagasiner med mange bruksområder Tor Haakon Bakken NTNU & SINTEF Energi Vannmagasiner med mange bruksområder Annet enn strømproduksjon Vannmagasiner med mange bruksområder Ikke problemorientert denne
DetaljerHØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA
RINGSAKER KOMMUNE HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA Sluttbehandles i: ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/5429 14/38843 K2 - M10, K3 Ole Roger Strandbakke -
DetaljerVisjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen
Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning Rektor Ole Petter Ottersen Budskapet 1 Den globale utfordringen er: Nok energi Sikker energiforsyning Den må være bærekraftig Tilgjengelig for alle Sustainable
DetaljerFor mye eller for lite mat i et globalt perspektiv. Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011
For mye eller for lite mat i et globalt perspektiv Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN MAT: Sult og Fedme! En milliard mennesker sulter. Afrika Horn: Hungerkatastrofe:
DetaljerSunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten
Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Direktetelefon Dato 2011/723-49 Kristin Lilleeng
DetaljerHvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
DetaljerVedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune
FYLKESADMINISTRASJONEN «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse(oppgisvedsvar) Anja Winger 21.12.2015 2011/21130-86/174041/2015EMNE K54 Telefon 22055645
DetaljerVannforskriften i en kortversjon
Vannforskriften i en kortversjon Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Vann er ikke en hvilken som helst handelsvare,
DetaljerHvordan jobber vi i PURA?
PURA VANNOMRÅDET BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Hvordan jobber vi i PURA? Innlegg for Faggruppe Vannkvalitet og vassdragsbruk, vannområde Glomma Sør, 19.11.2015 Anita Borge prosjektleder
DetaljerTeknologiutvikling som suksesskriteriet for fremtidens industri
Teknologiutvikling som suksesskriteriet for fremtidens industri Hans Erik Vatne Teknologidirektør, Norsk Hydro R&Dialogue 04.06.2015 (1) Hydro og historien 01 (2) Birkelands elektromagnetiske kanon Kortslutning
DetaljerKristian Hauglum, Commercial Director, Hydro Energi
Kristian Hauglum, Commercial Director, Hydro Energi Rjukan 1907 Rjukan 1916 Temmet Rjukanfossen for å skape 113 år med industrieventyr GWh Kan vi gjøre det igen? Totale volum kontraktert per respektive
DetaljerForskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no
Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no I dag (Ensemble Mean IPCC 4AR, Scenario A2) I dag 3 mill år 1 Utslippsreduksjon 2 Tilpasning 3 Ansvar, rettferdighet,
DetaljerKonsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel
Classification: Internal Status: Draft Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel Noen innledende betraktninger rundt aktuelle endringer i værparametre
DetaljerMarsh Loss and Tidal Habitat Degradation
Marsh Loss and Tidal Habitat Degradation Alternative 2: New Ocean Inlet Data: PWA Alternative 3: Highway 1 Sill Data: PWA Alternative 4: Parsons Slough Data: PWA Alternative 2 Detailed Cost Subtotal: $69,600,000
DetaljerEnergiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet
Energiutfordringen og behovet for kompetanse Reidar Müller Energitørsten billion tonnes of oil equivalent IEA Reference Scenario: World Primary Energy Demand 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1980 1990 2000 2010
DetaljerSpennende planer for integrert vannforvaltning i Myanmar! Bente M. Wathne bente.wathne@niva.no
Spennende planer for integrert vannforvaltning i Myanmar! Internasjonal koordinator og seniorforsker Bente M. Wathne bente.wathne@niva.no Disposisjon Bakgrunn for miljøsamarbeid Myanmar Norge NIVAs basis
DetaljerVestre Slidre kommune
Vestre Slidre kommune «Sse_Navn» Slidrevegen 16, 2966 SLIDRE Telefon: 61 34 50 00 Fax: 61 34 50 50 Internett: www.vestre-slidre.kommune.no E-post: post@vestre-slidre.kommune.no SÆRUTSKRIFT Saksnr. Utval
DetaljerEr klimakrisen avlyst??
Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt
Detaljer: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir.
FNs klimapanel : FNs klimapanel konkluderte i sin fjerde hovedrapport at menneskeskapte klimagassutslipp er hovedårsaken til den globale oppvarmingen de siste 50 år : Den globale gjennomsnittstemperaturen
DetaljerÅPNE OVERVANNSLØSNINGER. Hvorfor åpne overvannsløsninger? Johan Steffensen
ÅPNE OVERVANNSLØSNINGER Hvorfor åpne overvannsløsninger? Større kapasitet mht vannføringsvariasjoner, flom, etc. Ressurs for opplevelse, lek og biologisk mangfold Normalt billigere, og lavere driftskostnader?
DetaljerGlobale utslipp av klimagasser
Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerVannforvaltning og klimatilpasning
Vannforvaltning og klimatilpasning Line Johanne Barkved Seksjon for vann og samfunn Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) Nasjonal Vannmiljøkonferanse, 2.nov. 2016, Trondheim line.barkved@niva.no 02.11.2016
DetaljerMatproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad
Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i
DetaljerHøringsuttalelse fra Sel kommune til Forslag til regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram for vannregion Glomma 2016-2021
SEL KOMMUNE Østfold fylkeskommune Postboks 220 1702 SARPSBORG Melding om vedtak Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2007/161/49/K54 Ingunn Synstnes 16.12.2014 ingunn.systnesgsencommune.no Høringsuttalelse
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så
DetaljerNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) FAO initiativ innen eksponert havbruk
1 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Strategic tematisk satsingsområde ved NTNU FAO initiativ innen eksponert havbruk Yngvar Olsen NTNU Marint strategisk satsingsområde 2 Bakgrunn: Globale
DetaljerNorges nye økologiske klassifiseringssystem for vann
Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning
DetaljerInternasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter
Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Havdagen oktober 2011 Peter M. Haugan, Professor i oseanografi ved Geofysisk Institutt, UiB, også tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning og Nansen
DetaljerKinas rolle og muligheter i verdensøkonomien
Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien Bergens Næringsråd, 11. november 2011 Olav Chen Senior porteføljeforvalter Storebrand Kapitalforvaltning Fremvoksende økonomier med Kina i spissen holder farten,
DetaljerKlimaendringer. Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Øyvind Kaste, NIVA. 2. Mai Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA
Klimaendringer Hvordan kan det påvirke vannmiljøet? Storelva, Foto: Tormod Haraldstad, NIVA Øyvind Kaste, NIVA 2. Mai 2019 Innhold Litt generelt om klimaeffekter på vann Eksempler på observerte hendelser/endringer
DetaljerTeknas teknologiske fremsyn. Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008
Teknas teknologiske fremsyn Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008 Hva skal vi frem til, hva skal vi gjøre, hvordan og HVORFOR? Vi skal snakke om fremtiden og 2040. I 2040 er det dere
DetaljerPå lag med regnet! - Klimaendringer, flomvern og godt vannmiljø - Hvordan ivareta flere ting på engang?
På lag med regnet! - Klimaendringer, flomvern og godt vannmiljø - Hvordan ivareta flere ting på engang? Presentasjon på konferanse om klimatilpasning 22. september 2015 Vegard Næss, prosjektleder i vannregion
DetaljerHovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller
Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller Framtidens byers storsamling 23. april 2012 Direktør Ellen Hambro Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) Direktorat under
DetaljerMiljø, forbruk og klima
Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av
DetaljerKlimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning
Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning 1 IPCCs klimascenarier for 2030 og ( 2007 (IPCC 2100 2 Utviklingen av klimascenarier 3 Nåværende utslipp av CO2
DetaljerHelhetlig vannforvaltning
Helhetlig vannforvaltning Jordbrukets sektor 15. september 2015 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 17.09.2015 1 Målrettet jobbing med vann i jordbruket 1970-tallet:
DetaljerMedvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke
Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke Navn på foredragsholder Kunnskap for en bedre verden 1 Bærekraftig
DetaljerNytt fra klimaforskningen
Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre
DetaljerFinnes det hydrogeologer i Norge i framtiden? Jan Cramer NGU Per Aagaard Univ. i Oslo
Finnes det hydrogeologer i Norge i framtiden? Jan Cramer NGU Per Aagaard Univ. i Oslo Hva jeg skal snakke om: Behov for hydrogeologisk kompetanse Status av hydrogeologi-miljøet Utdanning av hydrogeologer
DetaljerKan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten
Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten Oikos klimaseminar 4. november 2009 Store globale utfordringer 2009: > 1milliarder underernærte 2050: 9 milliarder mennesker på kloden Velstandsøkning
Detaljer