Handlingsplan mot barnefattigdom
|
|
- Ingvald Egeland
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Handlingsplan mot barnefattigdom
2 Sammendrag Antallet fattige barn (0-18 år) har steget de siste årene. I 2010 bodde det barn i Norge som ble definert som fattige. Samme periode bodde det 511 fattige barn i Time og Klepp. Siden 2002 har statlige handlingsplaner mot fattigdom og ulike offentlige utredinger fått et tydeligere fokus på oppvekst og levekår til barn fra familier med lav inntekt. Myndighetene har oppfordret kommuner til å sette fokus på barnefattigdom. Både Time og Klepp har valgt å sette i gang et treårig barnefattigdomsprosjekt. Det ble sett som formålstjenlig å gjennomføre et fellesprosjekt for Time og Klepp. Å vokse opp i en familie med lav inntekt er utfordrende. Ofte vil barn som vokser opp i familier som har dårlig inntekt oppleve å bli sosialt ekskludert ved at de ikke har mulighet til å delta på aktiviteter med kostnader. Det er også en sammenheng mellom sosioøkonomisk bakgrunn og helse, hvor man ser at barn fra familier med lav inntekt spiser usunnere, de er ofte mindre aktive og røyker mer enn barn i fra familier med høy inntekt og høy utdannelse. Forskning viser også at barn som vokser opp i familier med lav inntekt har større sjanse for selv å oppleve lav inntekt i voksen alder. Målet med prosjektet er å utvikle og forankre en kommunal handlingsplan for å forebygge og redusere fattigdom og sosial ekskludering blant barn, unge og barnefamilier. Forslagene til tiltak som kommer frem i denne handlingsplanen er blitt sortert etter prosjektets fem strategier. Strategi 1. Få folk i arbeid og sikre rimelig inntekt i barnefamilier (hjem). Strategi 2. Sosial inkludering av barn og unge (fritid). Strategi 3. Jobbe for å hindre sosial ekskludering i barnehage og skole. Strategi 4. Kompetanseheving i kommunene. Strategi 5. Trygg og sikker plass å bo for alle. 2
3 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Fattigdom Hva er fattigdom? Fattigdom i Time og Klepp Region Trekk i rammetilskudd Konsekvenser av fattigdom Sosial eksklusjon Sosialarv Helse knyttet til fattigdom Barnehage og skole Røster inn i handlingsplanen Statlige føringer Plan mot fattigdom Relevante offentlige skriv FNs barnekonvensjon norske barns rettigheter Lokal virksomhet Virksomhet i Time og Klepp Time kommune Relaterte planer Klepp kommune Relaterte planer Tiltaksplan Vurderinger
4 5.2 Målsetting Strategier Tiltaksoversikt Rangering av tiltak Kilder
5 1. Bakgrunn Time og Klepp kommunes barnefattigdomsprosjekt bygger på regjeringens mål om å bekjempe fattigdom, noe som ble konkretisert i Handlingsplan mot fattigdom 2006 (se kapittel 3). Her pekes det på at fattigdom kan føre til sosial eksklusjon i oppveksten, og at barn som vokser opp i fattige familier har større risiko for å bli fattige som voksne (Arbeidsog inkluderingsdepartementet 2006). I 2009 la FAFO (Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning) frem rapporten Barnefattigdom i Norge. Omfang, utvikling og geografiske variasjoner. Formålet med rapporten var blant annet å: - klarlegge omfanget av barnefattige i Norge - se på de kommunale variasjoner - se på utviklingen av barnefattige i perioden 2000 til kartlegge hvilke grupper som er spesielt utsatt for å vokse opp i husholdninger med en inntekt under fattigdomsgrensen Rapporten viser til en drastisk økning i barnefattigdom i Norge i tidsrommet Time og Klepp hadde også en kraftig økning i barnefattigdom. I Time økte antallet barnefattige fra 114 (3,0 prosent) i 2000, til 222 (5,5 prosent) i Samme periode hadde Klepp en økning i barnefattige fra 105 (2,7 prosent) til 257 (5,7 prosent) (Nadim og Nielsen 2009:90). Myndighetene har oppfordret kommunene til å sette fokus på barnefattigdom. Både Klepp og Time har sett det som hensiktsmessig å søke tilskuddsmidler til å drive et barnefattigdomsprosjekt. Det ble også vurdert som formålstjenlig å gjennomføre et fellesprosjekt for Time og Klepp. Gjennom Rådmannen i begge kommunene er det gitt mandat til et samarbeidsprosjekt med formål å utvikle og forankre en kommunal handlingsplan for å forebygge og redusere fattigdom og sosial ekskludering blant barn, unge og barnefamilier. Handlingsplanen er for tidsperioden I 2011 fikk Time og Klepp innvilget kroner til gjennomføring av prosjektet. Disse midlene er overført til 2012, da det gikk noe tid før prosjektet var klart for oppstart. 5
6 Prosjektgruppen er sammensatt av representanter fra begge kommunene og fra ulike instanser. Dette har gitt et bredt erfarings- og kunnskapsgrunnlag. Deltagerne fra prosjektgruppen er: - Else Rege Grannes, NAV-leder Time. - Ingve Kindervaag, Rådgiver Time. - Elizabeth Stangeland, SLT-koordinator Time. - Else Karin Bukkøy, Barnevernsleder Time. - Grethe Bråstein, NAV-leder Klepp. - Åse Kyllingstad Hatteland, Barnehagesjef Klepp - Gunvor Holmen, Sosial seksjonen leder Klepp. - Anders Gjerdseth, Oppvekstleder Klepp. - Trond Nessa, Prosjektleder Time og Klepp. 6
7 2. Fattigdom 2.1 Hva er fattigdom? Mange har en intuitiv forståelse av hva fattigdom er, men det er allikevel vanskelig å komme til enighet om hvordan fattigdom skal måles og forstås. Når fattigdom forstås som det å mangle økonomiske ressurser for å dekke grunnleggende behov, er det snakk om en absolutt definisjon av fattigdom. I slike tilfeller vil fattigdom ofte bli avgrenset ved den inntekten som trengs for å kunne kjøpe forhåndsdefinerte goder og tjenester. En slik definisjon blir ofte brukt i utviklingsland. I utviklede land er det derimot vanlig å bruke en relativ definisjon av fattigdom. Her forstås fattigdom som det å ikke kunne holde følge med inntektsnivået eller levestandarden til andre i samfunnet. «Personer som har betydelig lavere inntekt eller dårligere levekår enn andre i samfunnet, blir da definert som fattige» (Nadim og Nielsen 2009:13). I et slikt perspektiv vil fattigdommen øke om enkelte blir hengende etter i en velstandsøkning som de fleste andre får del i, uten at de fattige får det dårligere i absolutt forstand (Hagen og Lødemel 2003:213). I en relativ fattigdomsdefinisjon kan flere mål på fattigdom benyttes, men det vanligste er å ta utgangspunkt i medianinntekten 1 i landet. Hvor fattigdomsgrensen legges er et normativt spørsmål, og det er ingen enkelt inntektsgrense hvor man finner en tydelig overgang fra en gode til dårlige levestandard. I Norge og resten av Europa er det vanlig å ta utgangspunkt i EUs mål på fattigdom som ligger på 60 % av medianinntekten. Det er da snakk om husholdningsinntekt etter skatt. EUs fattigdomsmål tar også hensyn til husholdningens størrelse og sammensetning ved bruk av en ekvivalenskalender (Nadim og Nielsen 2009:14). I denne teksten bruker vi EUs mål på fattigdom dersom ikke annet blir presisert. Begrepet barnefattigdom vil videre i teksten avgrenses til barn som bor i husholdninger med en ekvivalent husholdningsinntekt som er mindre enn 60 % av medianinntekten til alle barnefamilier i Norge. 1 «det vil si den inntekten som deler befolkningen i to, slik at halvparten har en inntekt over, mens halvparten ligger under» (Nadim og Nielsen 2009:13) 7
8 2.2 Fattigdom i Time og Klepp Statistisk sentralbyrå (SSB) kom i mai 2012 ut med nye tall på barnefattigdom i Norge. Det er ikke mulig å presentere tall som er nyere enn 2010, da målet på fattigdom i denne sammenheng tar utgangspunkt i inntekt. I 2010 hadde Time kommune 238 fattige barn boende i sin kommune. Samme år hadde Klepp kommune 273 fattige barn. Prosentvis hadde Klepp og Time tilnærmet likt antall fattige barn. Se figur en og to for å se utviklingen fra 2000 til Figur 1. Tabellen viser antall barn boende i familier som ut fra EUs fattigdomsgrense anses som fattige. Tallene er hentet fra 8
9 Klepp kommune Figur 2. Tabellen viser antall barn boende i familier som ut i fra EUs fattigdomsgrense anses som fattige. Tallene er hentet fra Både Klepp og Time har hatt en prosentvis nedgang siden 2008, selv om antallet fattige barn gikk opp i Time fra 2009 til Som det kommer frem i figur tre, er både Klepp med 5,6 prosent og Time med 5,5 prosent barnefattigdom under snittet i både Rogaland og Norge, i Time Klepp Rogaland Hele landet 9 % 5,5 % 5,6 % 6,5 % Figur 3. Tabellen viser andel fattige barn prosentvis i Time, Klepp, Rogaland og hele Norge. Tallene er hentet fra 9
10 Figur 4. Kommuner i Rogaland med under 5 prosent barnefattigdom i Tallene er hentet fra Forsand, Sokndal, Tysvær, Randaberg, Rennesøy og Gjesdal er de kommunene i Rogaland med prosentvis lavest barnefattigdom. Som figur fire viser, har de under 5 prosent barnefattigdom. 2.3 Region Når man ser på medianinntekt etter skatt for alle husholdninger var Rogaland og Akershus de fylkene i Norge med høyest medianinntekt i Akershus ligger øverst med en medianinntekt på kroner , mens Rogaland ligger hakk i hel med en medianinntekt på kroner I Norge er den samlede medianinntekt på kroner Om fattigdomsvurderingen ble gjort ut fra Rogalands medianinntekten, som ligger kroner over landsgjennomsnittet, ville man fått en økning i antall fattige barn i Rogaland ( Med utgangspunkt i de høye lønningene har også kostnadsnivået i regionene gått opp. Rogaland har fått et press marked med tanke på leie og kjøp av bolig. Noe av grunnen kan ses i sammenheng med det aktive næringslivet i regionene, da spesielt innen oljesektoren. Det økte kostnadsnivået er ekstra utfordrende for lavinntektsgrupper. 10
11 2.3.1 Trekk i rammetilskudd Både Time og Klepp har relativt lav andel sosiale problemer sett ut i fra landsgjennomsnittet. I beregning av utgiftsbehov i forhold til de statlige rammetilskuddene 2013 (utgiftutjevnings tilskudd) blir begge kommunene trukket på flere av postene som omhandler sosiale forhold. Dette indikerer at kommunene ligger under landsgjennomsnittet på enkelte av postene og får derfor trekk i rammetilskuddene. Time og Klepp blir blant annet trukket for: - barn 0-15 år med enslige forsørgere - fattige - uføre år - opphopningsindeks 2 For de ovenfor nevnte postene blir Time kommune trukket kr i Klepp kommune blir trukket kr Til tross for at begge kommunene har relativt lav andel sosiale problemer sammenlignet med landsgjennomsnittet, finnes det personer i kommunene som har ( ) betydelig lavere inntekt eller dårligere levekår enn andre i samfunnet ( )» (Nadim og Nielsen 2009:13). Disse står i fare for å bli sosial ekskludert, da de ikke har økonomi til å kunne delta på det flertallet har mulighet til. Å vokse opp i en familie med lav inntekts i et lokalsamfunn hvor det er relativt får sosiale problemer kan tydeliggjøre forskjellene. 2.4 Fattigdom er ikke jevnt fordelt i befolkningen. Forskning viser at enkelte grupper er mer utsatt enn andre. Følgende barn har størst risiko for å oppleve fattigdom: Barn med forsørgere som ikke deltar i arbeidslivet. Barn i familier der kun en eller ingen av forsørgerne er i arbeid, og der familiene er avhengig av trygdeytelser og sosialhjelp. 2 Skilte/separerte, personer med lav inntekt og arbeidsledige. 11
12 Barn med en forsørger. Barn i familier med kun en forsørger har nærmere 2,5 ganger så stor sjanse for å falle under kategorien fattige, enn barn med to forsørgere. Barn av enslige mødre er spesielt utsatte for å oppleve fattigdom. Barn i familier med mer enn tre barn. Høyt antall barn i husstanden øker også sannsynligheten for å havne i lavinntektsgruppen. De siste årene har denne sammenhengen blitt tydeligere. Barn med innvandrerbakgrunn. Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i gruppen med lav inntekt (Herud og Naper 2012:25 og Nadim og Nielsen 2009:23). Data i fra NAV Time og NAV Klepp er i samsvar med den nasjonale forskningen. 2.5 Konsekvenser av fattigdom Sosial eksklusjon Det er en sammenheng mellom økonomisk fattigdom og sosial eksklusjon. Studier gjennomført både internasjonalt og i Norge viser at lav inntekt og mangel på forbruksgoder øker risikoen for at barn blir sosialt isolert og følelse av ensomhet. Når økonomien er dårlig vil det særlig over tid bli vanskelig å delta i aktiviteter som koster penger, opprettholde et forbruk på samme nivå som venner, eller reise på ferier. Det er viktig for barns inkludering at forholdene blir lagt til rette for at barn og unge kan delta i rimelig grad (Backe-Hansen 2006:20-21). Forskning gjort i Norge fant at ungdom som selv definerer familieøkonomien som dårlig i mindre grad deltar på skole- og fritidsaktiviteter, de opplever oftere å ikke ha faste venner og føle seg oftere ensomme, mobbet og upopulære (Halvorsen 2011:50). Det er ikke til å unngå at barn og unge fra familier med dårlig økonomi har mindre muligheter enn andre. Dette er særlig tilfelle når den dårlige økonomien vedvarer over flere år og familien ikke har et støttende nettverk (Backe-Hansen 2006:21). Det er ikke et mål å forfekte at alle skal ha et like høyt forbruk, men forhold bør allikevel legges til rette for at deltakelse i sosiale sammenhenger blir mulig, for på den måte forebygge sosial eksklusjon. 12
13 Å forebygge sosial eksklusjon handler om å la barn ha mulighet til å delta. Det å ha for mange ekskluderende erfaringer fører til taps- og nederlagsopplevelser som medfører risiko for dårlig trivsel, nedsatt velvære og senere problemutvikling. Positive opplevelser gjennom å kunne delta, kan motvirke risikoene som er knyttet til fattigdom (ibid) Sosialarv Både internasjonale og norske studier har vist at lav inntekt, eller manglende inntekt i barndomsårene, øker sjansene for fattigdom og sosialhjelpsmottak som voksen. I Norge kommer det frem at barn som har vokst opp med fattige foreldre har 10 ganger så høy risiko for å motta sosialhjelp i voksen alder, sammenlignet med barn som vokser opp uten økonomiske problemer. Det er knyttet en del usikkerhet til hvorvidt effektene av økonomisk deprivasjon er direkte sammenhenger, eller om den sosiale arven er knyttet til annen levekårsproblematikk (Halvorsen, Lasen, Lorentzen, Oppedal og Seim 2011: ) Helse knyttet til fattigdom Det er en klar sammenheng mellom sosioøkonomisk bakgrunn og helse. De siste 20 årene har det vært en bedring i helsetilstanden for alle befolkningsgrupper i Norge, men bedringen har generelt vært best i familier med lang utdannelse og høy inntekt (Smeland 2012:12). Familienes økonomi har betydning for barns helse. Barn av foreldre med høy inntekt og utdannelse har et sunnere kosthold, er ofte mer fysisk aktive og røyker mindre. Barn som tilhører eneforsørgerhusholdninger, ikke-vestlige familier og familier med flere barn og liten tilknytning til yrkeslivet er spesielt utsatt grupper (ibid:19). 2.6 Barnehage og skole Barnehage og skole er viktige institusjoner i barns liv. Her blir barn gitt mulighet til inkludering, deltagelse, vennskap, mestring og tilegnelse av kunnskap. Samtidig kan også barnehage og skole forsterke marginaliseringsprosesser gjennom at sosioøkonomisk status og kunnskapsnivå blir synlig (Arnesen 2011:119). Norge er et av de landene i verden der familiebakgrunn har mest innvirkning på elevers prestasjoner (Halvorsen, Larsen, Lorentzen, Oppedal og Seim 2011:178). Det er derfor viktig at Time og Klepp tilbyr gode skoler med 13
14 dyktige lærere som gir god faglig og sosial læring, og kan møte fattigdomsproblematikken på en profesjonell måte. Det finnes få formelle hindringer for å ta utdannelse i Norge. Det er allikevel slik at elevers familiebakgrunn og sosioøkonomiske status har konsekvenser for fordeling av utdanningsressurser og mulighet til å utnytte dem (Arnesen 2011:119). Å mestre utdanningsløpet er viktig for barn og unges fremtid. En trygg og god skolegang, fri for sosial ekskludering, vil lede til at flere unge kan fullføre videregående skole, får seg jobb og bryter den sosiale arven. 2.7 Røster inn i handlingsplanen For prosjektgruppen har det vært viktig å få inn meninger og forslag til tiltak fra ulike grupper og instanser. Blant annet har ledere innen skole og barnehage, barnevern, frivilligsentralene i Klepp og Time, fritidsseksjonen, psykisk helsetjeneste i Klepp og ledergruppen til rådmannen i begge kommunene, kommet med forslag til tiltak. Det har også vært et mål at barnets og foreldres stemme skal komme frem gjennom handlingsplanen. Det er derfor hentet inn informasjon gjennom samtaler med elevrådsstyrer på en barneskole i både Klepp og Time. Det er også innhentet informasjon gjennom samtaler med foreldre som er en del av NAVs kvalifiseringsprogram. Det er av hensyn til barnet ikke hentet direkte opplysninger fra barn som er under fattigdomsgrensen, da dette muligens ville blitt opplevd stigmatiserende. Gjennom samtaler med elevrådsrepresentanter på barneskoler i Time og Klepp kom det frem at barna ikke kunne forstå hvorfor fordelingen av goder ikke var mer rettferdig og hvorfor barn som vokser opp i familier med svak økonomi ikke får mer hjelp. «Det er litt rart å tenke på at noen ikkje har så mykje ting som me he, og då pleie dei og sjule det for dei vil ikkje at noen skal mobbe dei for dei er fattigere en åss andre» (Elevrådsrepresentant). Foreldre med forsørgeransvar som deltar i NAVs kvalifiseringsprogram trakk frem utfordringer med svak økonomi knyttet til fritidsaktiviteter, sportsutstyr og andre sosiale arrangement som barna ønsket å delta på. Svak økonomi ledet til at barna ofte måtte avstå fra 14
15 aktiviteter. «Min datter ønsket å begynne å ri sammen med en norsk venninne, men vi hadde ikke penger til det. Hun reiste sammen med venninnen til stallen for å se på i to år, men nå har hun sluttet å bli med. Hun sa det gjorde vondt i hjerte å bare se på» (Deltager i Kvalifiseringsprogrammet). 15
16 3. Statlige føringer 3.1 Plan mot fattigdom Siden 2002 har statlige handlingsplaner mot fattigdom og ulike offentlige utredninger problematisert oppvekst og levekår til barn fra familier med lav inntekt. Både i Tiltaksplan mot fattigdom (St.meld. nr 6 ( )) og Handlingsplan mot fattigdom (2006) blir barn og unge tatt opp som viktige satsningsområder i kampen mot fattigdom. «Regjeringen vil arbeide for å forebygge sosial utstøtning som har sammenheng med fattigdomsproblematikk. Det er særlig viktig å sikre sosial inkludering av barn og unge som på grunn av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon står i fare for å bli utesteng fra aktiviteter i skole- og fritidssammenheng ( ) Dette er ikke minst viktig for å hindre at fattigdom og sosial utstøting går i arv» (Sosialdepartementet 2002:6). «Bekjempelse av barnefattigdom er viktig for å sikre barns velferd på kort sikt, og for å forebygge fattigdom på lengre sikt ved å hindre at barn og unge blir marginalisert i eget voksenliv. ( ) Regjeringen vil iverksette tiltak for at barn og unge i vanskeligstilte familier kan delta på lik linje med andre. ( ) Regjeringen vil styrke arbeidet rettet mot sårbare grupper av barn og unge for å forhindre at fattigdom går i arv» (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2006:5). Som et av flere virkemidler i kampen mot fattigdom har kommuner fått tilskudd fra Arbeidsog velferdsdirektoratet gjennom tilskuddsordningen «Styrket innsats mot barnefattigdom». Denne innsatsen skal være med å motvirke de negative konsekvensene knyttet til å vokse opp i fattigdom både på kort og lengre sikt (Lescher-Nuland 2011:6). Den statlige satsningen mot fattigdom kan deles inn i tre grupper av tiltak: Forebyggende tiltak (eksempelvis utdanningspolitikk, arbeidsmarkedspolitikk). Direkte fattigdomsreduserende tiltak (eksempelvis skattepolitikk eller trygdepolitikk) Avhjelpende tiltak (eksempelvis tilskuddsordninger, helsepolitikk, boligpolitikk) De kommunale tilskuddsmidlene for bekjempelse av barnefattigdom, som Time og Klepp har mottatt, havner hovedsakelig i den sistnevnte kategorien av tiltak. Det vil si at det som oftest er lindrende eller kompenserende tiltak det fokuseres på, men kommunale handlingsplaner kan også inneholde elementer av de andre kategoriene (ibid). 16
17 Foruten regjeringens fokus på at fattige barn og unge skal kunne delta og utvikle seg, handler også fattigdomsbekjempelsen om at alle skal gis mulighet til å komme i arbeid samt å bedre levekårene for vanskeligstilte (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2006:4) Relevante offentlige skriv Stortingsmelding nr. 6 ( ) Tiltaksplan mot fattigdom Stortingsproposisjon nr. 46 ( ) Ny arbeids- og velferdsforvaltning Stortingsproposisjon nr. 1 ( ) Statsbudsjettet. Vedlegg Handlingsplan mot fattigdom 2006 Stortingsmelding nr. 9 ( ) Arbeid, velferd og inkludering Stortingsmelding nr. 16 ( ) Tidlig innsats for livslang læring Stortingsmelding nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller FNs barnekonvensjon norske barns rettigheter FNs barnekonvensjon, med tilleggsprotokoller, ble inkorporert i norsk lov i FNs barnekonvensjon ble dermed del av norsk lovgivning, og ved motstrid skal FNs barnekonvensjon gå foran annen lovgiving (Smith 2008:23-24). Artikkel 27, som omhandler barns rett til en adekvat levestandard, og artikkel 31, som omhandler barns rett til fritid og lek, er spesielt relevante i forhold barnefattigdom i Time og Klepp. Artikkel Partene anerkjenner ethvert barns rett til en levestandard som er tilstrekkelig for barns fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling. 2. Foreldre eller andre som er ansvarlige for barnet, har det grunnleggende ansvaret for å sikre, innen sine evner og økonomiske muligheter, de levekår som er nødvendige for barnets utvikling. 3. I samsvar med nasjonale forhold og innenfor rammene av sine midler, skal partene treffe egnede tiltak for å hjelpe foreldre og andre som har ansvaret for barnet til å virkeliggjøre denne rettighet, og de skal ved behov sørge for materielle hjelp og støttetiltak, særlig med hensyn til mat, klær og bolig. 4. Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre inndriving av underholdsbidrag for barnet fra foreldrene eller andre personer som har økonomisk ansvar for barnet, enten de bor i vedkommende stat eller i utlandet. Særlig når personer som har økonomisk ansvar for barnet bor i en annen stat enn barnet, skal partene fremme tilslutning til internasjonale 17
18 avtaler eller inngåelse av slike avtaler så vel som utarbeidelse av andre egnede ordninger. Til tross for at fattigdomsbekjempelse har stått på den politiske agendaen de siste årene, har vi likevel hatt en økning i antall fattige barn. Fattigdom blant barn står i konflikt med artikkel 27 som sier at barn har rett på en adekvat levestandard. I FNs barnekomites tilbakemeldinger til Norges periodiske rapport i 2010 trekkes det blant annet frem: Komiteen merker seg den økte fokuseringen på barns som lever under fattigdomsgrensen ( ) Komiteen hilser velkommen tiltak som er rettet mot familier og barn, men det bekymrer komiteen at tiltakene ikke spesifikt beskytter barn mot den negative effekten som fattigdom har på utvikling, helse og utdanning (FNs barnekomite 2010:10). Videre kommer komiteen med anbefalinger om at Norge må treffe tiltak for å beskytte barn som lever i fattigdom mot skadelige følger av denne situasjonen. De trekker også frem en generell bekymring for at det er geografiske variasjoner i barnefattigdommen (ibid). Artikkel Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet. 2. Partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut delta i det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons- og fritidsaktiviteter. Artikkel 31 kommuniserer tydelig barns rett til lek og fritid, med fokus på fritidsaktiviteter og tilgang til kunst- og kulturliv. Når det i artikkel 27 nevnes at barn har rett på en levestandard som er tilstrekkelig for barns fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling, vil et positivt familiemiljø, tilgang til skole og fritidsaktiviteter i stor grad dekke dette behovet. En utilstrekkelig familieøkonomi vil derimot kunne skape betydelige vansker for slik livsutfoldelse som nevnes i artikkel 27 og 31. FNs barnekomite trekker frem at oppvekst i relativ fattigdom kan lede til undergraving av barns velvære, dets sosiale inkludering og selvfølelse, og redusere mulighetene for læring og utvikling (Oppedal 2008:194). 18
19 I Norge blir utdanning og helsehjelp i stor grad dekket av den norske stat, men når det kommer til fritidsaktiviteter finnes ikke den samme offentlige finansieringen. Her forutsettes det at aktivitetene blir finansiert av deltagerne. «Slike aktiviteter hører klart til en tilfredsstillende levestandard i et land som Norge» (ibid:196). Når den norske stat har valgt å slutte seg til FNs barnekonvensjon blir det ut i fra et rettighetsperspektiv viktig å bistå barn fra familier med lav inntekt til å kunne delta på fritidsaktiviteter, da deltagelse er barns rettighet. 19
20 4. Lokal virksomhet 4.1 Virksomhet i Time og Klepp Det finnes flere i Time og Klepp som yter tjenester som berører barnefattigdomsproblematikken. Også frivillige og humanitære organisasjoner berører feltet, eksempelvis Røde Kors og Frivilligsentralen. NAV er sentral i fattigdomsbekjempelse i begge kommunene. Her jobbes det blant annet med å få arbeidsledige ut i jobb, trygdeordninger og økonomisk støtte gjennom sosialhjelp og annen utgiftsdekking. Barnevernstjenesten møter denne gruppen barn og unge i deres arbeid. De gir blant annet veiledning og økonomisk støtte. Helsestasjonene møter barn, unge og foreldre, og er i posisjon til å identifisere familier med spesielle utfordringer. Ansatte i barnehager og skoler treffer barna i kommunene daglig og er i en i en unik situasjon for å møte og se det enkelte barnet. Introduksjonsprogrammet er også en viktig arena for sosial inkludering og er et ressurssenter med tanker på personer med innvandrerbakgrunn. SLT er en samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet. I deres virke møter de blant annet ungdom som er innenfor målgruppen for dette prosjektet. SLT jobber blant annet for at de ressursene som alt foreligger blir mer samordnet og målrettet. Kommunene driver også boligsosialt arbeid for grupper som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. 4.2 Time kommune I kommuneplan , Trygg og fremtidsrettet, finner man fire hovedtemaer: - Time for alle - Livsglede og kultur 20
21 - Trygg i nærmiljøet - Utvikling Temaene «Time for alle» og «Livsglede og kultur» er spesielt relevante i barnefattigdomsprosjektet. Det blir i kommuneplanen presisert at kommunen er for alle samt at i «Time blir innbyggjarar og gjester møtte med respekt og likeverd» (Kommuneplan Time 2011:7). Time ønsker å være «eit regionalt senter for kultur, der alle har høve til å delta i aktivitetar som gir nye impulsar og aukar livskvaliteten. Innbyggarane har tilgang til kunnskap, kompetanse og varierte fritidstilbod» (2011:8). Barnefattigdomsprosjektet bygger på verdiene om respekt, likeverd og sosial inkludering. Barns mulighet til deltagelse i ulike aktiviteter knyttet til sport og kultur er avgjørende for barn og unges utvikling, livskvalitet og følelse av likeverd Relaterte planer - Kommuneplan Folkehelse prosjektplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan plan Boligsosial handlingsplan Klepp kommune I kommuneplan , Å bu i Klepp, er fokuset på barn tydelig. Klepp kommune har i en årrekke arbeidet etter visjonen «Barna vår fremtid», som vil være kommunens visjon i årene som kommer. Visjonen deles inn i tre verdier: - Romslig og robust - Aktiv og trygg 21
22 - Bruk og bærekraft Verdiene «Romslig og robust» og «Aktiv og trygg» er spesialet relevante inn mot barnefattigdom. I kommuneplanen kommer det frem at «Romslig og robust» forutsetter mulighet for deltakelse og inkludering (Kommuneplan Klepp 2010:6). Verdiene «Aktiv og trygg» handler blant annet om å arbeide for et trygt lokalsamfunn gjennom å «( ) utjamna skilnader og ha fokus på likeverd og like muligheter» (Kommuneplan 2010:7). Barnefattigdomsprosjektet bygger på disse verdiene Relaterte planer - Kommuneplan (Samfunnsdel). - Kommunedelplan for fysisk aktivitet Boligsosial handlingsplan plan
23 5. Tiltaksplan 5.1 Vurderinger I Time og Klepp bor det til sammen 511 barn som lever i relativ fattigdom (ssb.no). Time og Klepp erkjenner at det finnes fattigdom i kommunene. Hovedstrategien for å bekjempe fattigdom er å sikre inntekt gjennom sysselsetting. Men det finnes samtidig deler av befolkningen som ikke lar seg sysselsette i lønnet arbeid. Det offentlige har et ansvar for at disse gruppene får et anstendig livsgrunnlag. Hovedansvaret for dette ligger hos NAV. Det blir naturlig å fokusere på store husholdninger, husholdninger uten tilknytning til arbeidslivet, hushold som mottar sosialhjelp, hushold med enslige forsørgere, og hushold med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn, da disse gruppene har vist seg å være spesielt utsatte for fattigdom. Hovedfokuset vil være på barn og unges situasjon i disse husholdningene. På kort sikt er det ønskelig å minimere opplevelsen av fattigdom, mens det på lengre sikt er ønskelig å jobbe for at barna kommer gjennom et utdanningsløp som kvalifiserer for arbeidsliv. Med tanke på fremtidig forebygging av fattigdom vil dette være det viktigste satsningsområdet. 5.2 Målsetting Målet for prosjektet er å utvikle og forankre en kommunal handlingsplan for å forebygge og redusere fattigdom og sosial ekskludering blant barn, unge og barnefamilier. Med utgangspunkt i det overordnede målet jobbes det for å: - Styrke det sosiale og forebyggende arbeidet - Iverksette sosiale og helseforebyggende tiltak ovenfor målgruppen - Samordne de lokale tiltakene på en bedre måte - Styrke og utvikle kunnskap og kompetanse blant kommunale og frivillige aktører 23
12/10 2006. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning
Ungdom og sosial inklusjon 12/10 2006 Tone Fløtten Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Regjeringen vil arbeide for å forebygge sosial utstøting som har sammenheng med fattigdomsproblemer.
DetaljerBekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet
Fagdag Barnefattigdom, 4. desember 2015 Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Det jeg skal snakke om i dag er: Fattigdom og dens
DetaljerLevekår og barnefattigdom. Status og tiltak i Bodø kommune
Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2015 77061/2015 2014/5618 X06 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 24.11.2015 Bystyret 10.12.2015 Levekår og barnefattigdom.
DetaljerTilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir)
Tilskuddskonferanse 19. januar 2016, Stavanger Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) Bekjempelse av barnefattigdom Tall fra Statistisk
DetaljerHvordan følges strategien opp regionalt
Hvordan følges strategien opp regionalt Om vi bor, hvordan vi bor og hvor vi bor, er faktorer som har betydning for velferd og levekår. Bolig er for en liten gruppe mennesker en kritisk mangelvare, men
DetaljerHandlingsplan barnefattigdom 2012
Handlingsplan barnefattigdom 2012 HANDLINGSPLAN BARNEFATTIGDOM 2012 Bakgrunn Eidsberg kommune er en kommune med stor andel av barn som vokser opp i familier med lav inntekt. Dette gjør at barna har en
DetaljerOslo kommune Bydel Sagene Thorvald Meyersgate 7
Saksframlegg Oslo kommune Bydel Sagene Thorvald Meyersgate 7 Dato: 26.02.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2008/796 371.0 Saksgang Utvalg Møtedato Barne- og ungdomsrådet 12.03.2013 Barne - og ungekomiteen
DetaljerInnspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/
Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)
DetaljerNy Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?
Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven
DetaljerEndringer i tilskuddsordninger - Barnefattigdom og boligsosialt arbeid i 2017
Endringer i tilskuddsordninger - Barnefattigdom og boligsosialt arbeid i 2017 11.01.2017 Seniorrådgiver Irene Evelyn Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet Fattigdom og levekår i Norge Tilstand og utviklingstrekk
DetaljerBarnefattigdom Irene E. Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet
Tilskuddskonferanse 14. januar 2015 - Stavanger Barnefattigdom Irene E. Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet Tiskuddsordningen Barnefattigdom tilskuddsordningen som Arbeids- og velferdsdirektoratet
DetaljerBarneperspektivet i NAV. Arbeids- og velferdsdirektoratet v/seniorrådgiver Irene Evelyn Anibrika
Barneperspektivet i NAV Arbeids- og velferdsdirektoratet v/seniorrådgiver Irene Evelyn Anibrika «Hva nå, Norge?» Thon Hotel Arena, Lillestrøm 11.-12. Oktober 2018 Arbeids- og velferdsdirektoratets ansvar
DetaljerMarjan Nadim og Roy A. Nielsen. Barnefattigdom i Norge Sammendrag
Marjan Nadim og Roy A. Nielsen Barnefattigdom i Norge Sammendrag Marjan Nadim og Roy A. Nielsen Barnefattigdom i Norge Sammendrag Fafo-rapport 2009:45 Fafo 2009 ISBN 978-82-7422-703-3 ISSN 0801-6143 Omslagsfoto:
DetaljerPraktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til
Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til Ferie For Alle Humanitære utfordringer og kommunalt
DetaljerBolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken
Bolig for velferd Felles ansvar felles mål Programkommunesamling, Værnes 14.10.15 Inger Lise Skog Hansen, Husbanken 2 «Bolig er roten til alt godt» - Vi har flyttet mye etter at vi kom til Norge. Barna
DetaljerBarn og unge utfordringer og tiltak
Barn og unge utfordringer og tiltak Formannskapets strategisamling 13.-14. juni 2017 Agenda Ringerike nåsituasjon Folkehelseprofilen i Ringerike Barnefattigdom Ungdata 2017 NAV Politi, krisesenter, Barnevern/Barnevernsvakt
DetaljerBekjempelse av barnefattigdom. Jan Einar Bruun, Kommunalsjef Oppvekstsjef
Bekjempelse av barnefattigdom Jan Einar Bruun, Kommunalsjef Oppvekstsjef Hvem er barna? Rapporter viser at det er barn, med foreldre som ikke jobber, som er mest rammet av fattigdom Barn i familier med
DetaljerNYTT FRA BUFDIR. Bjørn Lescher-Nuland Ellen Gjeruldsen. Tilskuddskonferanse Fylkesmannen i Rogaland 19. januar 2016
NYTT FRA BUFDIR Tilskuddskonferanse Fylkesmannen i Rogaland 19. januar 2016 Bjørn Lescher-Nuland Ellen Gjeruldsen Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet HVA SKAL VI SNAKKE OM? Barn som lever i fattigdom
DetaljerTilskudd til boligsosialt arbeid
Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen
DetaljerStrategisk plan for Oppvekst Kvalitetsdokument for SFO
Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023 Kvalitetsdokument for SFO Formålet med kvalitetsdokumentet Opplæringsloven 13-7 pålegger alle kommuner å ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) før og etter skoletid
DetaljerReferanser i saken Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer. Vedtatt 24.06.2011 Lov om folkehelsearbeid. Vedtatt 24.06.
Arkivsak-dok. 12/00285-1 Saksbehandler Hilde Molberg Saksgang Kommunestyret Møtedato HANDLINGSPLAN MOT BARNEFATTIGDOM Rådmannens innstilling Kommunestyret går inn for at Handlingsplan mot barnefattigdom
DetaljerHvordan bekjempe fattigdom gjennom aktiv bruk av arbeidsrettede tjenester og tiltak Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier
Hvordan bekjempe fattigdom gjennom aktiv bruk av arbeidsrettede tjenester og tiltak Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier KS Strategikonferanse 20 21. februar 2017 Elisabeth Holen Fylkesdirektør
DetaljerStegene og artiklene m/kontrollspørsmål
Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,
DetaljerVEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023
VEDLEGG Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 2 Vedlegg: Prosessinnspill til satsningsområder, strategi og mulige tiltak. Satsningsområde : LIKE MULIGHETER STRATEGI
DetaljerBolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen
Bolig for velferd Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015 Inger Lise Skog Hansen 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse
DetaljerBoligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009
Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager
DetaljerNye mønstre trygg oppvekst
Sosial ulikhet i barn og unges psykiske helse Nye mønstre trygg oppvekst Tverrfaglig, koordinert innsats til barnefamilier med lavinntekt Et forskningsstøttet innovasjonsprosjekt Bakgrunn I perioden fra
DetaljerResolusjoner vedtatt på Landsting 2019
Resolusjoner vedtatt på Landsting 2019 Resolusjon 1: «Større kommuner må gi bedre fritid»... 2 Resolusjon 2: «Kultur på unges premisser»... 3 Resolusjon 3: «Gi ungdom ekte idealer»... 4 Resolusjon 4: «Lovfesting
DetaljerFrivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid
Frivillighet og velferd roller og samspill Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors Hvorfor er frivilligheten avgjørende Hva kan Buskerud Røde Kors bidra
DetaljerForhindre barnefattigdom: Innfør kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Bergen.
FORUTV /15 Forretningsutvalget Privat forslag fra Oddny Irene Miljeteig (SV) om å innføre kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Bergen for å forhindre barnefattigdom RAZA ESARK-4635-201505470-2 Hva
DetaljerLevekårsarbeid i Drammen. Hva gjør vi for å redusere fattigdom?
Levekårsarbeid i Drammen Hva gjør vi for å redusere fattigdom? Katrine Christiansen 21.02.2017 Status i Drammen i dag Drammen har pr. okt 2016, 68.300 innbyggere; forventer i overkant av 75.000 innbyggere
DetaljerNasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014
/ / il q1145 bni,) Landets kommuner Deres ref: Vår ref:08/18250 Vår dato: 16.1.2014 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014
DetaljerBarnefattigdom Hva er det? Hvem rammes? Hvilke konsekvenser har det?
Barnefattigdom Hva er det? Hvem rammes? Hvilke konsekvenser har det? Strategikonferanse KS Vestfold, 10/2 2017 Inger Lise Skog Hansen, Fafo Hva er barnefattigdom i verdens rikeste land? Ingen absolutt
DetaljerFattigdommens dynamikk
Ivan Harsløf og Sissel Seim (red.) Fattigdommens dynamikk Perspektiver på marginalisering i det norske samfunnet UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Forord 11 Kapittel 1 Fattigdom i en norsk velferdskontekst
DetaljerBARN OG UNGES BOFORHOLD HVEM ER DE VANSKELIGSTILTE BARNEFAMILIENE OG HVA ER DE STØRSTE UTFORDRINGENE?
BARN OG UNGES BOFORHOLD HVEM ER DE VANSKELIGSTILTE BARNEFAMILIENE OG HVA ER DE STØRSTE UTFORDRINGENE? INGRID LINDEBØ KNUTSEN Bolig for velferd 2014-2020: En særlig innsats ovenfor barnefamilier og unge
DetaljerPlanprogram. Oppvekstplan
Planprogram Oppvekstplan 2017-2029 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder
Detaljer0-visjon utenforskap. Direktør Mari Trommald
0-visjon utenforskap Direktør Mari Trommald 132 133 Risiko for utenforskap Foreldres kapasitet, utdanningsbakgrunn og arbeidstilknytning Økonomi påvirker mulighet for deltakelse og inkludering Boforhold
DetaljerHØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 11/00593-4 01.09.2011 HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Fellesorganisasjonen
DetaljerKristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15
Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats
DetaljerSosialtjenesteloven - NAVs ansvar for for barn og unge
Sosialtjenesteloven - NAVs ansvar for for barn og unge Fagsamling barneperspektivet i NAV Førde // 12.12.17 // Stine Glosli, Arbeids- og velferdsdirektoratet Barnekonvensjonen Gjelder som norsk lov Barnets
DetaljerKunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet
Kunst og kultur som en rettighet Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Det er 1 118 200 barn og unge mellom 0-18 år i Norge. Det vil si 22% av hele befolkningen (1.
DetaljerFrivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid
Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer
DetaljerSaksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING
DetaljerBolig og helhetlig oppfølging til ungdom
Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.
DetaljerRegjeringens innsats mot fattigdom
Regjeringens innsats mot fattigdom 2006 2009 Et inkluderende samfunn Alle skal, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn, ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet. Kampen mot
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -
DetaljerHabilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.
May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius
DetaljerBarnefattigdom
Barnefattigdom 2017-20 Kommunestyrets vedtak 3. oktober 2017 Bakgrunn... 2 Hva er fattigdom... 4 Fattigdom i Siljan... 5 Konsekvenser av fattigdom... 7 Sosial inkludering av barn og unge... 8 Mål, strategier
DetaljerBoligsosialt arbeid hva er det? Bolig og tjenester
Boligsosialt arbeid hva er det? Bolig og tjenester Konferanse boligsosialt arbeid, Fylkesmannen Oslo og Akershus, 20.5.2014 Inger Lise Skog Hansen, Fafo På agendaen Boligsosialt arbeid på dagsorden Definisjoner
DetaljerBoligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15
Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold
DetaljerBolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder
Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med
DetaljerTiltaksplan mot sosial eksklusjon av barn og unge fra fattige familier 2011-2014
Oslo kommune Bydel Østensjø Tiltaksplan mot sosial eksklusjon av barn og unge fra fattige familier 2011-2014 1. INNLEDNING... 3 1.2 MANDAT FOR TILTAKSPLAN MOT SOSIAL EKSKLUSJON AV BARN OG UNGE FRA FATTIGE
DetaljerTiltaksplan mot sosial eksklusjon av barn og ungdom fra fattige familier 2011-2014 Status for oppfølging av tiltak per 31.12.2013
= ferdig, UA = under arbeid, IU = ikke utført Tiltaksplan mot sosial eksklusjon av barn og ungdom fra fattige familier 2011-2014 Status for oppfølging av tiltak per 31.12.2013 Mål 1 I Bydel Østensjø er
DetaljerUng i Oppland Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune UTKAST
Ung i Oppland Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune 2018-2021 UTKAST Innhold 1. Innledning 2. Status ungdomssatsing 3. Visjon og mål 3.1. Visjon 3.2. Formålet med ungdomsstrategien 3.3. Hovedmål 4.
DetaljerTemaplan for bekjempelse av fattigdom med vekt på barn og unge «barnefattigdom»
Orientering komite oppvekst 17.01.17 Temaplan for bekjempelse av fattigdom med vekt på barn og unge «barnefattigdom» 2017-2020 Temaplanens forankring Behandlet i kommunestyret 30.10.2012. Formannskapet
DetaljerSjumilssteget i Østfold
Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn
DetaljerNOTAT. Dato: 19.02.2007 Saksnr: 04/00105 Løpenr: 4277/07 K-kode: 233 G00 &10
NOTAT Til: Inghild Vanglo Konsulent Fritid Kåre Ingvar Helland Levekårssjef Stab Bjarne Rosenblad Kommunelege I Stab Emne: Folkehelseplan Eigersund 2007 Dato: 19.02.2007 Saksnr: 04/00105 Løpenr: 4277/07
DetaljerHvordan hindre at ungdom blir marginalisert? Seniorrådgiver Åse Tea Bachke
Hvordan hindre at ungdom blir marginalisert? 01.11.16 Seniorrådgiver Åse Tea Bachke «Lisa gikk til skolen Ronny tok tre busser» Marginalisering familiebakgrunn og omsorgssituasjon utdanningssystemer sosiale
DetaljerFylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010
Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud
DetaljerBidra til at personer som står langt fra arbeidslivet kommer i arbeid. Redusere langtidsmottak av sosialhjelp
Målene med KVP Stavanger 16. november 2016 Bekjempe fattigdom Elisabeth Munch-Ellingsen Arbeids- og velferdsdirektoratet Bidra til at personer som står langt fra arbeidslivet kommer i arbeid Redusere langtidsmottak
DetaljerBolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder
Bolig for velferd Boligsosial fagdag Union scene, Drammen 21.1.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse
DetaljerHusbankens boligsosiale virkemidler
SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Komité for helse- og omsorg 04.06.2019 021/19 Formannskap 12.06.2019 068/19 Kommunestyret 20.06.2019 083/19 Eldres råd 03.06.2019 034/19 Funksjonshemmedes råd 03.06.2019
DetaljerSamhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes
Samhandling til beste for barn og unge Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Røros 1.10.2013 Lysbilde nr. 2 Sikkerhetsnett Kriminalomsorg Familie Rettsapparat Nærmiljø Politi Barnehage/skole Sosialtjenesten
DetaljerBarnefattigdomsbekjempelse i Tønsberg kommune
Barnefattigdomsbekjempelse i Tønsberg kommune Definisjon på barnefattigdom Barn av husholdninger med vedvarende lavinntekt i tre år eller mer Årlig husholdningsinntekt er 60% eller mindre av medianinntekten
DetaljerKartlegging Finnmark sammendrag fra kommunene
Kartlegging Finnmark 2014 - sammendrag fra kommunene Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnets rett til å gi uttrykk for sin mening Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnet har rett til å si sin mening
DetaljerSaksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 12/13744-13 Dato: 15.11.12 BLD - STORBYMIDLER 2013 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING / BYSTYRET Rådmannens
DetaljerFolkehelseoversikten 2019
Folkehelseoversikten 2019 Helse skapes der vi bor og lever våre liv Hvordan kan arealplanen bidra: Grønne områder Sosiale møteplasser Medvirkning og samarbeid Sosial kapital Trygghet og tillit Møteplasser
DetaljerSøknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen
Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal
DetaljerINKLUDERING AV BARN SOM LEVER I FAMILIER MED LAVINNTEKT I STAVANGER TILTAKSPLAN
«Barn vil være med!» Foto: Shutterstock INKLUDERING AV BARN SOM LEVER I FAMILIER MED LAVINNTEKT I STAVANGER TILTAKSPLAN 2015 2018 Vedtatt i formannskapet 26. mars 2015 1. FORORD En trygg og god oppvekst
DetaljerUtenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt
Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk
DetaljerRegionalplan for folkehelse 2013-2017
Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke
DetaljerKOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE
KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013
DetaljerHusbankens boligsosiale virkemidler
SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Komité for helse- og omsorg 04.06.2019 021/19 Formannskap 12.06.2019 068/19 Kommunestyret 20.06.2019 083/19 Eldres råd 03.06.2019 034/19 Funksjonshemmedes råd 03.06.2019
DetaljerStartlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >
DetaljerPROGRAM 2016 2020 ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) BARNEFATTIGDOM
1 2 3 4 5 6 ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) 7 PROGRAM 2016 2020 8 9 10 BARNEFATTIGDOM 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund
DetaljerBOLIG FOR VELFERD EN SÆRLIG INNSATS FOR VANSKELIGSTILTE BARNEFAMILIER HUSBANKKONFERANSEN 1. OKTOBER 2015 INGRID LINDEBØ KNUTSEN
BOLIG FOR VELFERD 2014-2020 EN SÆRLIG INNSATS FOR VANSKELIGSTILTE BARNEFAMILIER HUSBANKKONFERANSEN 1. OKTOBER 2015 INGRID LINDEBØ KNUTSEN Hva skal jeg snakke om? 1. Bolig for velferd 2014-2020 5 statsråder/departement
DetaljerFattigdom i barnefamilier barnekonvensjonen og arbeid i kommunene
Fattigdom i barnefamilier barnekonvensjonen og arbeid i kommunene Kjersti Eknes 16.10.2018 2 Alle barn har rett til god nok levestandard. Barnekonvensjonen artikkel 27 Vi mangler så mye. Jeg har ikke egen
DetaljerRådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.
Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.
DetaljerÅpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende
DetaljerSJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE
Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:
DetaljerEt nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap
Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av
DetaljerPå vei til ett arbeidsrettet NAV
Nasjonal konferanse, Bergen 20.april 2015 På vei til ett arbeidsrettet NAV -Bolig i et arbeidsperspektiv Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør Yrkesdeltakelsen i Norge 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000
DetaljerSaksbehandler: John Arve Hveding Arkiv: C11 Arkivsaksnr.: 16/4775. Hovedutvalg oppvekst og kultur
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: John Arve Hveding Arkiv: C11 Arkivsaksnr.: 16/4775 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur 07.12.2016 OPPLEVELSESKORT FOR BARN OG UNGE Rådmannens forslag til vedtak:
DetaljerFagdag Arendal 23. november Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv
Fagdag Arendal 23. november 2016 - Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv Folkehelserådgiver i Lillesand kommune; Maj-Kristin Nygård og Regiondirektør Margot Telnes, Husbanken
DetaljerVeiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen
Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen Støtte til fylkesmennene og Utdanningsdirektoratet - høring av barn og barns beste-vurderingen Fotograf Jannecke Sanne Normann k av barnekonvensjonen
DetaljerBoligens betydning for varig livsmestring
Boligens betydning for varig livsmestring Husbankens arbeid for og med utsatt ungdom Siri Vasshaug Husbanken UNGDOMMEN SIER Historien om Ole ungdom, pappa og på boligjakt Ole/ CH 20 år Bodd alene siden
DetaljerBolig for velferd. Boligsosial konferanse Fevik Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder
Bolig for velferd Boligsosial konferanse Fevik 3.3.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse på
DetaljerVelkommen til konferanse!
Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere
DetaljerUtenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt
Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksbehandler May-Britt Lunde Nordli Arkiv 233 Arkivsaksnr. 16/3884. Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet 1.2.
SAKSFREMLEGG Saksbehandler May-Britt Lunde Nordli Arkiv 233 Arkivsaksnr. 16/3884 Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet 1.2.2017 NASJONAL TILSKUDDSORDNING MOT BARNEFATTIGDOM 2017 Rådmannens forslag til
DetaljerBolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( )
Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Disposisjon Hvorfor strategi og hvilke aktører er med er i strategien Bakgrunn tidligere strategier og utfordringsbilde sett fra
DetaljerKILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)
KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Grete Oshaug Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/141 HØRING FORSLAG OM ENDRING AV FORSKRIFT OM FORELDREBETALING I BARNEHAGER
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Grete Oshaug Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/141 HØRING FORSLAG OM ENDRING AV FORSKRIFT OM FORELDREBETALING I BARNEHAGER Rådmannens innstilling: Saken sendes inn sin Modum kommmunes
DetaljerFolkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder
Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse
DetaljerTilskuddet er økt gradvis fra kr i 2004 til kr i Økningen i 2009 er på kr i forhold til 2008.
Trondheim kommune Saksframlegg Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn 2009; Spesialsatsing på ungdomstiltak. Forslag til fordeling av rammetilskudd. Arkivsaksnr.: 08/34669 ::: Sett inn innstillingen
DetaljerUngdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.
Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere
DetaljerBerg kommune Oppvekst
Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN
DetaljerInnlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen kommune
Innlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen Oversikt over kommunale planer og tiltak i Drammen v/ Glenny Jelstad, rådgiver Helse-, sosial og omsorgstjenester 27.02.2019 Utgangspunkt
Detaljer1. Bidra til at flere fullfører videregående skole, for å starte på høyere utdanning og/eller kommer i arbeid:
1 FOLKEHELSESTRATEGI STOKKE KOMMUNE 2012-2016. I tråd med mandat fra rådmannen har folkehelseutvalget, i samarbeid med alle kommunens seksjoner, utarbeidet følgende forslag til folkehelsestrategi for Stokke
DetaljerMarianne Tveraaen, rådgiver forebygging Hovedkontoret, Blå Kors Norge
Marianne Tveraaen, rådgiver forebygging Hovedkontoret, Blå Kors Norge Hva er Blå Kors? (stiftet 1906) Fremmer rusfrihet i samfunnet Bistår mennesker med rusrelaterte problemer og omsorgsbehov Motiverer
Detaljer