Innkalling Kommunestyret

Transkript

1 AUSTRHEIM KOMMUNE Innkalling Kommunestyret Møtedato: Møtested: Austrheim samfunnshus Møtetid: 17:00 Forfall skal meldast til Servicekontoret t. Varamedlem møter berre etter nærare innkalling Saksliste Saksnr Tittel 079/15 Godkjenning av innkalling og saksliste 080/15 Godkjenning av møteprotokoll 081/15 Meldingar 082/15 Orienteringssak 083/15 AS Austrheim Næringsselskap si forskotsutbetaling 084/15 Endring i den administrative organiseringa 085/15 Vintervedlikehald /15 Namn på parken framfor kommunehuset 087/15 Ny kunst- og kulturattraksjon i kommunesentrum - Prinsippavklaring 088/15 Tertialrapport nr med budsjettjusteringer Dato, Per Lerøy ordførar Jan Olav Osen rådmann

2 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 079/15 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Emma Hjelmtveit 15/822 Godkjenning av innkalling og saksliste Framlegg til vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent Saksopplysninger:

3 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 080/15 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Emma Hjelmtveit 15/822 Godkjenning av møteprotokoll Vedlegg Protokoll - Kommunestyret Framlegg til vedtak: Møteprotokoll frå forrige møte vert godkjent Saksopplysninger:

4 AUSTRHEIM KOMMUNE Møteprotokoll Kommunestyret Møtedato: Møtestad: Austrheim samfunnshus Møtetid: 18:00-20:40 Møtedeltakarar Parti Rolle Per Lerøy AP Ordførar Helge Dyrkolbotn KRF Varaordførar Hardy Pedersen AP Medlem Marielle Sundfjord Storebø AP Medlem Ernst Stellberg H Medlem Anita Soltveit H Medlem Morten Sognnes H Medlem Nils Ove Vassdal H Medlem Knut Risnes KRF Medlem Reidar Øksnes SP Medlem Liv Ulvøy V Medlem Torunn Helland Karlsen V Medlem Merethe Rikstad Tresvik AP Medlem Forfall meldt frå følgjande medl. Asbjørn Brandtun David Ludvigsen Nina Riple Brekke Terje Håland Parti AP FRP H AP Frammøtte varamedlemmer: Parti Rolle Johanna K. Lerøy AP Varamedlem Desse møtte frå administrasjonen: Assisterande rådmann Olav Mongstad, økonomisjef Olav Birger Andersen og avdelingsleiar Asbjørn N. Toft

5 Dato, Per Lerøy ordførar Olav Mongstad assisterande rådmann

6 Sakliste Saknr Tittel 068/15 Godkjenning av innkalling og saksliste 069/15 Godkjenning av møteprotokoll 070/15 Meldingar 071/15 Orienteringssak 072/15 Disponering av gåve frå Trond Mohn 073/15 Prinsippvedtak om oppløsning av Bergen og Omland Havnevesen 074/15 Vedtak - Områdeplan for Nordre Fonnesvågen - Planid Godkjenning 075/15 Sambandet Vest AS - Vidare drift av selskapet 076/15 Salsløyve for alkoholhaldig drykk for Stordal Mat AS ved Mastrevik Torg 077/15 Namn på parken framfor kommunehuset 078/15 Framlegg om å fjerne eigedomsskatt på verk og bruk - Høyringsuttale

7 068/15: Godkjenning av innkalling og saksliste Rådmannen sitt framlegg: Innkalling og sakliste vert godkjent KOMMUNESTYRET Sak 15/73 vart flytta til første sak.med denne nye rekkefølgen vart saklista godkjent samrøystes KS - 068/15 Vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent /15: Godkjenning av møteprotokoll Rådmannen sitt framlegg: Møteprotokoll frå forrige møte vert godkjent KOMMUNESTYRET Rådmannen sitt framlegg vert samrøystes vedteke KS - 069/15 Vedtak: Møteprotokoll frå forrige møte vert godkjent

8 070/15: Meldingar Rådmannen sitt framlegg: Meldingane vert tekne til orientering KOMMUNESTYRET Rådmannen sitt framlegg vert samrøystes vedteke KS - 070/15 Vedtak: Meldingane vert tekne til orientering /15: Orienteringssak Rådmannen sitt framlegg: KOMMUNESTYRET Økonomisjef Olav Andersen orienterte om prosjektet "Kutt i drifta", og la fram ein prognose for Kommunestyret tok orienteringane til vitande. KS - 071/15 Vedtak: Orienteringane vert teke til vitande /15: Disponering av gåve frå Trond Mohn Rådmannen sitt framlegg: 1. Austrheim kommunestyre er takksam for gåva på 5 million kr. frå Trond Mohn. 1,3 million kr. av midlane vert nytta til å finansiera klubbhus. Rådmannen har mynde til å setja i gang fylgjande tiltak innanfor ei kostnadsramme på 2,2 million kr.. a. Toppdekke på grusbana på Kaland.

9 b. Reparasjon av ballbinge på Kaland c. Ferdigstilling av området rundt klubbhuset, medrekna tribunar. 2. Utover dette har rådmannen mynde til å prioritera tiltak etter opplisting i brevet til Trond Mohn og i dialog med AIL, for eventuelle resterande midlar av 2,2 mill og dei framtidige spelemidlane på tilsaman 1,5 mill kr. når dei vert utbetalt frå Hordaland Fylkeskommune FORMANNSKAPET Framlegg frå ordføraren: Austrheim kommunestyre er takksam for gåva på 5 million kr. frå Trond Mohn. 1,3 million kr. av midlane vert nytta til å finansiere klubbhus. Rådmannen har mynde til å setja i gang fylgjande tiltak innafor ei kostnadsramme på 2,2 million kr. a. Toppdekke på grusbana på Kaland. b. Reparasjon av ballbinge på Kaland. c. Ferdigstilling av området rundt klubbhuset, medrekna tribunar d. Utover dette har rådmann mynde til å prioritera tiltak etter opplisting i brevet til Trond Mohn og i dialog med AIL. for eventuelt resterande midlar av 2,2 mill og dei framtidige spelemidlane på tilsamen 1,5 mill kr., når dei vert utbetalt får Hordaland Fylkeskommune. Ordføraren sitt framlegg vart samrøystes vedteke FS - 110/15 Vedtak: Framlegg frå ordføraren: Austrheim kommunestyre er takksam for gåva på 5 million kr. frå Trond Mohn. 1,3 million kr. av midlane vert nytta til å finansiere klubbhus. Rådmannen har mynde til å setja i gang fylgjande tiltak innafor ei kostnadsramme på 2,2 million kr. a. Toppdekke på grusbana på Kaland. b. Reparasjon av ballbinge på Kaland. c. Ferdigstilling av området rundt klubbhuset, medrekna tribunar d. Utover dette har rådmann mynde til å prioritera tiltak etter opplisting i brevet til Trond Mohn og i dialog med AIL. for eventuelt resterande midlar av 2,2 mill og dei framtidige spelemidlane på tilsamen 1,5 mill kr., når dei vert utbetalt får Hordaland Fylkeskommune KOMMUNESTYRET Rådmannen sitt framlegg vert samrøystes vedteke KS - 072/15 Vedtak: Austrheim kommunestyre er takksam for gåva på 5 million kr. frå Trond Mohn. 1,3 million kr. av midlane vert nytta til å finansiere klubbhus. Rådmannen har mynde til å setja i gang fylgjande tiltak innafor ei kostnadsramme på 2,2 million kr.

10 a. Toppdekke på grusbana på Kaland. b. Reparasjon av ballbinge på Kaland. c. Ferdigstilling av området rundt klubbhuset, medrekna tribunar d. Utover dette har rådmann mynde til å prioritera tiltak etter opplisting i brevet til Trond Mohn og i dialog med AIL. for eventuelt resterande midlar av 2,2 mill og dei framtidige spelemidlane på tilsamen 1,5 mill kr., når dei vert utbetalt får Hordaland Fylkeskommune /15: Prinsippvedtak om oppløsning av Bergen og Omland Havnevesen Rådmannen sitt framlegg: 1. Bergen og Omland havnevesen(boh) vert oppløyst. Eit framtidig vedtak om oppløysing er betinga av fylgjande føresetnader: a) Minst 2/3 av medlemskommunane i BOH har beslutta at det ikkje skal fremjast eit krav på oppløysingsproveny på utover den andel dei respektive kommunar vil vidareføre i Bergen Hamn IKS(BH IKS). b)bergen kommune erklærer at det ligg føre ei avklaring som kommunen kan akseptere på høve mellom havnekapitalen og kommunen sine øvrige eigendelar. c)det ligg føre eit utkast til stiftingsdokumenter for BH IKS. d)havnerådet trekker eit ubetinga vedtak om oppløysing. e)endeleg vedtak om oppløysing foreleggjast samtlege medlemskommunar i BOH etter at punkt 1 bokstav a til d er avklart. 2. Austrheim kommune ynskjer å vidareføre eigen havneverksemd som deltakar i BH IKS. 3. Austrheim kommune vil ikkje gjere krav på anna proveny ved oppløysing av BOH enn det som vidareførast som ein del av verksemda i BH IKS FORMANNSKAPET Rådmannen sitt framlegg til vedtak vert samrøystes vedteke, følgjande endringar: I pkt. d. skal det vera Havnerådet treffer og i pkt. e skal det vere Endeleg vedtak om oppløysing skal føreleggjast. FS - 113/15 Vedtak: 1. Bergen og Omland havnevesen(boh) vert oppløyst. Eit framtidig vedtak om oppløysing er betinga av fylgjande føresetnader: a) Minst 2/3 av medlemskommunane i BOH har beslutta at det ikkje skal fremjast eit krav på oppløysingsproveny på utover den andel dei respektive kommunar vil vidareføre i Bergen Hamn IKS(BH IKS).

11 b)bergen kommune erklærer at det ligg føre ei avklaring som kommunen kan akseptere på høve mellom havnekapitalen og kommunen sine øvrige eigendelar. c)det ligg føre eit utkast til stiftingsdokumenter for BH IKS. d)havnerådet treffer eit ubetinga vedtak om oppløysing. e)endeleg vedtak om oppløysing skal foreleggjast samtlege medlemskommunar i BOH etter at punkt 1 bokstav a til d er avklart. 2. Austrheim kommune ynskjer å vidareføre eigen havneverksemd som deltakar i BH IKS. 3. Austrheim kommune vil ikkje gjere krav på anna proveny ved oppløysing av BOH enn det som vidareførast som ein del av verksemda i BH IKS KOMMUNESTYRET Øystein Christoffersen, styreleiar i BOH Havnevesen orienterte. Rådmannen sitt framlegg vert samrøystes vedteke KS - 073/15 Vedtak: 1. Bergen og Omland havnevesen(boh) vert oppløyst. Eit framtidig vedtak om oppløysing er betinga av fylgjande føresetnader: a) Minst 2/3 av medlemskommunane i BOH har beslutta at det ikkje skal fremjast eit krav på oppløysingsproveny på utover den andel dei respektive kommunar vil vidareføre i Bergen Hamn IKS(BH IKS). b)bergen kommune erklærer at det ligg føre ei avklaring som kommunen kan akseptere på høve mellom havnekapitalen og kommunen sine øvrige eigendelar. c)det ligg føre eit utkast til stiftingsdokumenter for BH IKS. d)havnerådet treffer eit ubetinga vedtak om oppløysing. e)endeleg vedtak om oppløysing skal foreleggjast samtlege medlemskommunar i BOH etter at punkt 1 bokstav a til d er avklart. 2. Austrheim kommune ynskjer å vidareføre eigen havneverksemd som deltakar i BH IKS. 3. Austrheim kommune vil ikkje gjere krav på anna proveny ved oppløysing av BOH enn det som vidareførast som ein del av verksemda i BH IKS /15: Vedtak - Områdeplan for Nordre Fonnesvågen - Planid Godkjenning Rådmannen sitt framlegg: Austrheim kommune godkjenner Områdeplan for Nordre Fonnesvågen med planid slik den no ligg føre med reguleringsplankart datert og reguleringsføresegner datert Grunngjevinga for vedtaket står i saksutgreiinga. Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova si

12 FORMANNSKAPET Helge Dyrkolbotn Krf. trådde innatt i møtet. Rådmannen sitt framlegg til vedtak vert samrøystes vedteke. FS - 112/15 Vedtak: Austrheim kommune godkjenner Områdeplan for Nordre Fonnesvågen med planid slik den no ligg føre med reguleringsplankart datert og reguleringsføresegner datert Grunngjevinga for vedtaket står i saksutgreiinga. Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova si KOMMUNESTYRET Avdelingsleiar Asbjørn Nagell Toft orienterte om planen og prosessen. Forslag frå Ernst Stellberg H: Framlegg til vedtak fra administrasjonen i sak 74/15 godkjennes med unnatak av område NÆ1-NÆ3. Næringsområde NÆ1-NÆ3 trekkes ut av planen og underlegges separat regulering. Avstemming: Formannskapet sitt framlegg fekk 11 røyster Ernst Stellberg sitt framlegg fekk 3 røyster: Liv Ulvøy (V), Ernst Stellberg (H), Nils Ove Vassdal (H) KS - 074/15 Vedtak: Austrheim kommune godkjenner Områdeplan for Nordre Fonnesvågen med planid slik den no ligg føre med reguleringsplankart datert og reguleringsføresegner datert Grunngjevinga for vedtaket står i saksutgreiinga. Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova si /15: Sambandet Vest AS - Vidare drift av selskapet Rådmannen sitt framlegg:

13 1. Austrheim kommune bidrar med kr ,- per år i driftstilskot til sambandet Vest AS for åra Totalt kr ,- for dei tre åra. 2. Kostnaden kr ,- for 2015 vert dekka ved tilleggsløyving frå post Kostnaden for 2016 og 2017 vert innarbeida i budsjetta for desse åra FORMANNSKAPET Framlegg til nytt pkt. 3 frå Reidar Øksnes, Sp. 3. Det er ein føresetnad at dette arbeidet ikkje er til hinder for prosjekta knytt til Nordhordlandspakken: Framlegg til nytt pkt. 4 frå ordførar. 4. Austrheim oppfordrar styret til å ta opp arbeidet med å planlegga for ei oppgradering av Fv 565 frå Leivågskrysset til Soltveit. Rådmannen sitt framlegg til vedtak med nye pkt. 3 og 4. vert samrøystes vedteke. FS - 114/15 Vedtak: 1. Austrheim kommune bidrar med kr ,- per år i driftstilskot til sambandet Vest AS for åra Totalt kr ,- for dei tre åra. 2. Kostnaden kr ,- for 2015 vert dekka ved tilleggsløyving frå post Kostnaden for 2016 og 2017 vert innarbeida i budsjetta for desse åra. 3. Det er ein føresetnad at dette arbeidet ikkje er til hinder for prosjekta knytt til Nordhordlandspakken. 4. Austrheim oppfordrar styret til å ta opp arbeid med å planlegga for ei oppgradering av Fv 565 frå Leirvågskrysset til Soltveit KOMMUNESTYRET Formannskapet sitt framlegg vart samrøystes vedteke KS - 075/15 Vedtak: 1. Austrheim kommune bidrar med kr ,- per år i driftstilskot til sambandet Vest AS for åra

14 Totalt kr ,- for dei tre åra. 2. Kostnaden kr ,- for 2015 vert dekka ved tilleggsløyving frå post Kostnaden for 2016 og 2017 vert innarbeida i budsjetta for desse åra. 3. Det er ein føresetnad at dette arbeidet ikkje er til hinder for prosjekta knytt til Nordhordlandspakken. 4. Austrheim oppfordrar styret til å ta opp arbeid med å planlegga for ei oppgradering av Fv 565 frå Leirvågkrysset til Soltveit /15: Salsløyve for alkoholhaldig drykk for Stordal Mat AS ved Mastrevik Torg Rådmannen sitt framlegg: Stordal Mat As får løyve til å selja alkoholholdig drykk opp til 4,7 % alkohol. For løyvet gjeld dette: 1. Stordal Mat As vert gitt løyve til sal av alkoholholdig drikk mellom 0,7 2,5 volumprosent og 2,5 4,7 volumprosent ved butikken på Mastrevik Torg. 2. Salstidene vert sett slik a. Måndag-fredag frå kl til kl b. Laurdag og dagar før helgedagar frå kl til kl c. Dagen før Kristi Himmelfartsdag kan sal vera vera frå kl til kl d. Elles gjeld alkohollova sine bestemmelsar for salstid. a. Måndag-fredag frå kl til kl b. Laurdag og dagar før helgedagar frå kl til kl c. Dagen før Kristi Himmelfartsdag kan sal vera vera frå kl til kl d. Elles gjeld alkohollova sine bestemmelsar for salstid. 3. Som styrar for løyvet vert oppnemnd Sverre Stordal, stedfortredar vert Marianne Ånensen. 4. Løyveperioden vert sett til resten av kommunestyreperioden med dei tilføyingane som gjeld i alkohollova KOMMUNESTYRET Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke KS - 076/15 Vedtak: Stordal Mat As får løyve til å selja alkoholholdig drykk opp til 4,7 % alkohol. For løyvet gjeld dette:

15 1. Stordal Mat As vert gitt løyve til sal av alkoholholdig drikk mellom 0,7 2,5 volumprosent og 2,5 4,7 volumprosent ved butikken på Mastrevik Torg. 2. Salstidene vert sett slik a. Måndag-fredag frå kl til kl b. Laurdag og dagar før helgedagar frå kl til kl c. Dagen før Kristi Himmelfartsdag kan sal vera vera frå kl til kl d. Elles gjeld alkohollova sine bestemmelsar for salstid. a. Måndag-fredag frå kl til kl b. Laurdag og dagar før helgedagar frå kl til kl c. Dagen før Kristi Himmelfartsdag kan sal vera vera frå kl til kl d. Elles gjeld alkohollova sine bestemmelsar for salstid. 3. Som styrar for løyvet vert oppnemnd Sverre Stordal, stedfortredar vert Marianne Ånensen. 4. Løyveperioden vert sett til resten av kommunestyreperioden med dei tilføyingane som gjeld i alkohollova /15: Namn på parken framfor kommunehuset Rådmannen sitt framlegg: Austrheim kommunestyre vedtar at parken framfor kommunehuset skal heita Austrheimparken KOMMUNESTYRET KS - 077/15 Vedtak: Saka vart utsett og rådmannen får i oppgåve å setja i gang ein namnekonkurranse. Saka skal opp i neste møte i kommunestyret

16 078/15: Framlegg om å fjerne eigedomsskatt på verk og bruk - Høyringsuttale Rådmannen sitt framlegg: 1. Austrheim kommune er svært kritisk til den skatteomlegginga som den føreslåtte endringa av eigedomsskatt på verk og bruk vil resultera i. Omlegginga vil redusera dei kommunale skatteinntektene kraftig, mens staten sine skatteinntekter vil auka monaleg. Den store tenesteproduksjonen for landets innbyggjarar er det kommunane som står for, ikkje staten. Det må difor vera heilt feil å svekka kommunane sine inntekter og auka inntektene til staten. Resultatet av ei slik omlegging av skattesystemet vil vera at kommunane vert tvinga til å innføra allmenn eigedomsskatt. Forslaget om omlegging av eigedomsskatten vil såleis gje næringslivet ein viss skattelette, mens vanlege innbyggjarar vil få meir skatt. Ein kan heller ikkje sjå bort frå at endringane i skattlegginga av verk og bruk, vil føra til at det totale skattetrykket i landet aukar. Dette fordi staten får auka sine skatteinntekter som følgje av auka selskapsskatt, mens kommunane må kompensera bortfallet av skatteinntekter på verk og bruk med meir generell eigedomsskatt. Austrheim kommune kan ikkje støtta ei slik omlegging av skattesystemet. 2.Austrheim kommune slutter seg til Nettverk av Petroleumskommunar si fellesuttale om at dagens verk og bruk ordning skal behaldast og meiner fylgjande oppsummerende punkter underbygger dette: Verk og bruk må beholdes som egen eiendomskategori. Seks av syv NPK-kommuner ønsker å begrense eiendomsskatten til nettopp verk og bruk. På landsbasis er det 88 kommuner som har valgt å skrive ut eiendomsskatt kun på verk og bruk. Dersom man opphever betegnelsen verk og bruk, vil disse kommunene bli tvunget til å innføre eiendomsskatt også på næringseiendommer. Eiendomsskatt på verk og bruk har eksistert i over 100 år, og integrerte maskineri og tilbehør har i alle år inngått i skattegrunnlaget. Eiendomsskatt på verk og bruk sikrer kommunene en andel av den verdiskapningen som skjer lokalt. Integrert tilbehør inngår også i skattegrunnlaget for øvrige næringseiendommer, men problemstillingen kommer ikke alltid på spissen siden det er snakk om andre type eiendommer. Departementets forslag vil derfor være en forskjellsbehandling av øvrige næringseiendommer. Regelen om at integrerte maskiner og tilbehør medtas i eiendomsskattetaksten representerer ikke et unntak, men følger hovedregelen for hva som er del av fast eiendom generelt. Grensesnittet mellom fast eiendom og løsøre er logisk og tilstrekkelig klart. Integrerte maskiner og tilbehør utgjør for mange eiendomsskatteobjekter hovedtyngden

17 av eiendomsskattegrunnlaget. En eiendomsskatt på verk og bruk uten integrerte maskiner og anlegg, vil være uten substans. Dagens regler er ikke uforutsigbare for skattyterne. Det foreligger store mengder rettspraksis tilknyttet forståelsen av regelverket, samt uttalelser i forarbeider og juridisk teori. Kommunene har vunnet frem i de fleste saker om eiendomsskatt på verk og bruk, hvilket indikerer at det er foretatt riktige tolkninger av regelverket. Det er ingen holdepunkter for at rettstilstanden vil bli klarere dersom regelverket endres. Departementets foreslåtte endringer vil medføre at man mister den presiseringen som er utviklet gjennom 100 års rettspraksis, og at man må «starte på nytt». Departementets foreslåtte endringer vil medføre nye tvister og rettssaker, også for eksisterende anlegg der grensesnittet mellom fast eiendom og løsøre er avklart. Departementets foreslåtte endringer vil føre til dramatisk provenytap for 343 kommuner KOMMUNESTYRET Det vart delt ut to skriv i saka: 1. Brev frå Finansministeren med svar på kor mykje staten vil tena om skatten vert redusert 2. Endra uttale frå Nettverk i petroleumskommunar. Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke KS - 078/15 Vedtak: 1. Austrheim kommune er svært kritisk til den skatteomlegginga som den føreslåtte endringa av eigedomsskatt på verk og bruk vil resultera i. Omlegginga vil redusera dei kommunale skatteinntektene kraftig, mens staten sine skatteinntekter vil auka monaleg. Den store tenesteproduksjonen for landets innbyggjarar er det kommunane som står for, ikkje staten. Det må difor vera heilt feil å svekka kommunane sine inntekter og auka inntektene til staten. Resultatet av ei slik omlegging av skattesystemet vil vera at kommunane vert tvinga til å innføra allmenn eigedomsskatt. Forslaget om omlegging av eigedomsskatten vil såleis gje næringslivet ein viss skattelette, mens vanlege innbyggjarar vil få meir skatt. Ein kan heller ikkje sjå bort frå at endringane i skattlegginga av verk og bruk, vil føra til at det totale skattetrykket i landet aukar. Dette fordi staten får auka sine skatteinntekter som følgje av auka selskapsskatt, mens kommunane må kompensera bortfallet av skatteinntekter på verk og bruk med meir generell eigedomsskatt. Austrheim kommune kan ikkje støtta ei slik omlegging av skattesystemet. 2.Austrheim kommune slutter seg til Nettverk av Petroleumskommunar si fellesuttale om at dagens verk og bruk ordning skal behaldast og meiner fylgjande oppsummerende

18 punkter underbygger dette: Verk og bruk må beholdes som egen eiendomskategori. Seks av syv NPK-kommuner ønsker å begrense eiendomsskatten til nettopp verk og bruk. På landsbasis er det 88 kommuner som har valgt å skrive ut eiendomsskatt kun på verk og bruk. Dersom man opphever betegnelsen verk og bruk, vil disse kommunene bli tvunget til å innføre eiendomsskatt også på næringseiendommer. Eiendomsskatt på verk og bruk har eksistert i over 100 år, og integrerte maskineri og tilbehør har i alle år inngått i skattegrunnlaget. Eiendomsskatt på verk og bruk sikrer kommunene en andel av den verdiskapningen som skjer lokalt. Integrert tilbehør inngår også i skattegrunnlaget for øvrige næringseiendommer, men problemstillingen kommer ikke alltid på spissen siden det er snakk om andre type eiendommer. Departementets forslag vil derfor være en forskjellsbehandling av øvrige næringseiendommer. Regelen om at integrerte maskiner og tilbehør medtas i eiendomsskattetaksten representerer ikke et unntak, men følger hovedregelen for hva som er del av fast eiendom generelt. Grensesnittet mellom fast eiendom og løsøre er logisk og tilstrekkelig klart. Integrerte maskiner og tilbehør utgjør for mange eiendomsskatteobjekter hovedtyngden av eiendomsskattegrunnlaget. En eiendomsskatt på verk og bruk uten integrerte maskiner og anlegg, vil være uten substans. Dagens regler er ikke uforutsigbare for skattyterne. Det foreligger store mengder rettspraksis tilknyttet forståelsen av regelverket, samt uttalelser i forarbeider og juridisk teori. Kommunene har vunnet frem i de fleste saker om eiendomsskatt på verk og bruk, hvilket indikerer at det er foretatt riktige tolkninger av regelverket. Det er ingen holdepunkter for at rettstilstanden vil bli klarere dersom regelverket endres. Departementets foreslåtte endringer vil medføre at man mister den presiseringen som er utviklet gjennom 100 års rettspraksis, og at man må «starte på nytt». Departementets foreslåtte endringer vil medføre nye tvister og rettssaker, også for eksisterende anlegg der grensesnittet mellom fast eiendom og løsøre er avklart. Departementets foreslåtte endringer vil føre til dramatisk provenytap for 343 kommuner

19 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 081/15 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Emma Hjelmtveit 15/822 Meldingar Vedlegg Austrheim kommune - kommunereformen Oppsummering av arbeidet i valperioden Kontrollutvalet Sak Kreftforeningen - Helseutvalet Sak Fedje - Sjøtrafikksentral Sak Interkommunalt plan-arbeid - presentasjon Sak BRB - strategisk næringsplan Sak Skyss - nye ferjeanbod Protokoll Regionrådet T Saksnummer Tittel 081/15.1 Austrheim kommune - kommunereformen 081/15.2 Møteutskrift - kontrollutvalet /15.3 Protokoll Regionrådet Framlegg til vedtak: Meldingane vert tekne til orientering Saksopplysninger:

20

21

22

23

24

25

26

27 Geir Vangsnes, distriktssjef

28 En bedre hverdag for kreftsyke og pårørende Kreftkoordinator i kommunene Er til hjelp for å koordinere og tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende i alle faser av et sykdomsforløp Være synlig og lett tilgjengelig for pasienter, pårørende, samarbeidspartnere i kommunen/e og spesialisthelsetjenesten Skal bidra til tverrfaglig koordinering (helsetjenesten, NAV, barnehage/skole og andre aktuelle tjenester) Skal bidra til gode rutiner og systemer for kreftomsorg i kommunene I interkommunale løsninger koordinere gjennom og via de ressursee som finnesog ha et «sørge-for»-ansvar Ha oversikt over aktuelle frivillige tilbud og andre ikke-kommunale tilbud, inklusiv pasientforeninger og likemenn

29 Bakgrunn for satsingen Mer enn får en kreftdiagnose årlig Mer enn lever med og etter kreft Mindre tid på sykehus og mer tid hjemme- i kommunene - hvor livet leves Kreftforeningen ønsket å bidra til å styrke den kommunale kreftomsorgen bedre kommunal koordinering på kreftområdet Første utlysning i mill per år i 3 år Utvidet med ytterligere 10 mill i 2013 Nå er det i tillegg noen midler som ville kunne tildeles etter dialog

30 Kommuner med kreftkoordinator delfinansiert av Kreftforeningen Tegnforklaring Kommunegrense Kartgrunnlag: Statens kartverk Kommuner i interkommunalt samarbeid om kreftkoordinator Kommuner med kreftkoordinator

31 Hva betyr kreftkoordinatorsatsingen i praksis? Kreftkoordinatorene og kommunalsjefene rapporterer: Pasienter og pårørende får et bedre tilbud fokus på mestring av livet med sykdom. Større byer og interkommunale løsninger, medfører «sørge for» ansvar Kreftkoordinatorene forbedrer kreftomsorgen i kommunen Pasientforløpene blir mer sømløse spesialisthelsetjeneste/kommune og innen kommunen Satsningen har en overføringsverdi til andre diagnoser og områder Bidrar til å utjevne forskjeller i helse Kreftomsorgen settes på dagsorden i kommunene Satsningen videreføres med flere år og overtas av kommunene blir en varig ordning

32 9 av 10 fikk den hjelpen han/hun ønsket Nei, ikke helt 2 % Vet ikke 7 % 67% 63% Pårørende Ja, som forventet 26 % Ja, mer enn forventet 65 % Ja, mer enn forventet 26% 26% Ja, som forventet 3% 1% 1% Nei, ikke helt 0% Nei, ikke i det hele tatt Kreftpasient 8% 5% Vet ikke Q12: Fikk du hjelpen du var ute etter? N= 251

33 Utsagn om hva kreftkoordinatoren betydde for respondenten «hun viste meg at jeg kan leve likevel»- kreftpasient «Hun har støttes oss når ting har vært vanskelig og når jeg ikke har orket selv» - kreftpasient «Hadde det ikke vær for henne, vet jeg ikke om vi hadde klart oss gjennom en så vanskelig tid» - pasient «Hun ga oss informasjon, råd og støtte» - pårørende Q14: hva var det viktigste koordinatoren gjorde for deg? N=251 «hun så ikke bare mannen min, hun så meg» - pårørende

34 Nasjonal handlingsplan for kreft Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp Det skal etableres tilbud om kreftkoordinatorer i alle kommuner. Dette kan eventuelt gjøres som interkommunalt samarbeid. Det er rundt 130 koordinatorer i dag som dekker til sammen 215 kommuner blant annet gjennom interkommunalt samarbeid. De aller fleste kreftkoordinatorer er finansiert av Kreftforeningen. Andre kommuner har etablert ordningen med egen finansiering. Må sees i sammenheng med øvrige koordinerende funksjoner. Ansvar: Kommunene. Tidsfrist:

35 Nordhordland 2013 tall fra Kreftregisteret

36 Nordhordland Befolkningsmessig grunnlag Erfaring med og fokus på interkommunalt samarbeid i helsesektoren Plan for interkommunalt samarbeid innan helse og omsorgstenesta Samarbeider om bygging av helsehus Kommuner med høyt fokus på lindrende behandling Engasjerte medarbeidere

37 Langsiktig satsning bedre resultat Gode resultater som utvikles over tid: Kreftforeningen følger opp, støtter og legger til rette for erfaringsutveksling Kreftforeningen trapper gradvis ned den økonomiske bidraget mens kommunene trapper opp Kommuner vi samarbeider med får 75 % lønnstilskudd i minst tre år Vi har startet en gradvis nedtrapping med hhv 60 %, 40 % og 20 % fra år 4 Forutsigbart, men en evaluering/vurdering årlig

38 «Gjennom etablering av kommunal kreftkoordinator, nye planer, og nye rutiner for samhandling, har flere kreftpasienter og pårørende fått hjelp og oppfølging tidligere enn før. Kompetansen hos personalet er økt og koordineringen av tjenestene er bedret» Kjersti Damlien Åvik, virksomhetsleder i hjemmestjenesten i Nes kommune

39 Fedje sjøtrafikksentral. I Norge er det 5 sjøtrafikksentralar som vert drivne av Kystverket. Dette er: Fedje sjøtrafikksentral (1992) (Mongstad, Sture) Kvitsøy sjøtrafikksentral (2003) (Kårstø) Brevik sjøtrafikksentral (1978) (Rafnes) Horten sjøtrafikksentral (1999) Vardø sjøtrafikksentral (2007) Sjøtrafikksentraltenesta (Vessel Traffic Service, VTS) gir følgjande tenester: 1. Informasjonsteneste (INS) 2. Navigasjonsassistanse teneste (NAS) 3. Trafikkregulering (TOS) Sjøtrafikksentralane sine oppgåver: Gir seglingsløyve til fartøy før innsegling til VTS-området og før avgang hamn. Informerer og regulerer skipstrafikken. Grip inn for å handheva forskrift ved behov. Overvakar fartøya og tek kontakt straks ved mistanke om maskinproblem, feil kurs eller andre unormale forhold. Tilkallar, pålegg og gir assistanse til fartøy ved behov. Er ein del av Kystverkets 1. linjeberedskap mot akutt forureining. Fedje sjøtrafikksentral ligg på Fedje og frå denne sentralen vert skipstrafikken i farvatna frå Sognesjøen i nord og til Lerøyosen i sør overvaka. På Fedje sjøtrafikksentral er det til ei kvar tid to personar på vakt. Fedje sjøtrafikksentral vart etablert i 1992 grunna auka tankskiptrafikk i området som følgje av etableringa av råoljeterminalane på Sture og Mongstad og drifta av oljeraffineriet på Mongstad. Mykje av tankskiptrafikken inn til desse anlegga kryssar dei to travle nord syd skipsleiene langs Norskekysten, på innsida og utsida av Fedje. Statoil og Hydro var i si tid med på å finansiera Fedje sjøtrafikksentral. Kystverket held i desse dagar på med ei utgreiing knytt til organiseringa av sjøtrafikksentralane langs Norskekysten. Fleire av alternativa som vert vurdert går ut på å operera Fedje sjøtrafikksentral frå andre stader enn Fedje.

40 Regionrådet i Nordhordland vil peika på at det ikkje talet på skip i eit område som kan vera avgjerande for statusen til farvatnet. I ei risikovurdering for eit farvatn må det leggjast avgjerande vekt på den totale skipstrafikken i området, storleiken på skipa og kva last skipa i farvatnet fører. Regionrådet i Nordhordland vil trekkja fram følgjande argument for at sjøtrafikksentralen på Fedje må og skal oppretthaldast med tilnærma same driftsform som i dag: Fedje sjøtrafikksentral er ideelt plassert med tanke på innseglingane til Bergen, Sture, Mongstad og Sognefjorden. Frå Fedje sjøtrafikksentral har operatørane visuell kontakt med skipstrafikken i tilnærma heile sitt nordlege ansvarsområdet, eit område som mellom anna omfattar innseglingane til Mongstad og Sture. Visuell kontakt og lokalkunnskap knytt til ver- og straumtilhøve i innseglingsområdet kan vera avgjerande i kritiske situasjonar. Innseglingane til området frå Nordsjøen er relativt tronge. Skipstrafikken i området er aukande med aukande trafikk av råoljeskip, cruiseskip og forsyningsskip. Auken skuldast fleire større cruiseskip som må nytta inn- og utseglinga ved Fedje når dei skal til Bergen, ilandføring av Johan Sverdrup-olja til Mongstad og olja frå felta Edvard Grieg og Ivar Aasen til Sture. Om lag 1000 nye skipsanløp til Mongstadbase som følgje av omlegging av forsyningstenesta i Nordsjøen, og auka aktivitet i Skipavika og Sløvågen. Mongstad er alt Nord-Europas nest største oljehamn. Mykje av skipstrafikken inn til Sture og Mongstad kryssar dei travle nord syd hovudleiene langs Norskekysten. Det er fleire kryssande ferjeruter i området. Med den krevjande kysten Norge har, må Kystverket tenkja førebyggjande tiltak og ikkje effektivisering. Miljøet på kysten vert den store taparen dersom det skjer eit havari med eit større tankskip. Regionrådet er ikkje kjent med årsakene til at Kystverket vurderer endringar i drifta av sjøtrafikksentralane langs kysten, men me kan ikkje godta at økonomiske motiv skal vera drivkrafta, til det er kysten vår for verdfull. Framlegg til vedtak: Regionrådet i Nordhordland krev at dagens drift ved Fedje sjøtrafikksentral vert vidareført og styrka som følgje av auka aktivitet og skipstrafikk i området. Kystverket må styrka sine førebyggjande tiltak langs heile Norskekysten for å hindra skipsforlis og miljøkatastrofar. Regionrådet i Nordhordland ber om å bli høyringsinstans dersom Kystverket i framtida planlegg endringar av drifta knytt til Fedje sjøtrafikksentral eller los-tenesta på Fedje.

41 Interkommunal Nærings- og samfunnsplan for Nordhordland Presentasjon av planarbeidet 11. September 2015

42 AGENDA Interkommunal nærings- og samfunnsplan Presentasjon av fokusområde og tiltak til desse. Diskusjon og tilbakemelding frå Regionrådet om høyringsprosessen Vedtak om å sende planen ut på høyring

43 PRESENTASJON AV PLANEN, MÅL Hovudmål: Interkommunal nærings- og samfunnsplan Nordhordland skal vere ein region med sterkt næringsliv og attraktivt bumiljø Næringsliv Innovasjon og gründerskap Næringslivet i Nordhordland skal vere nyskapande og robust Nordhordland skal ha eit innovativt miljø der det er lett å etablere seg Bumiljø og tettstadutvikling Infrastruktur Omdømme Nordhordland skal ha attraktive og varierte bumiljø. Knarvik skal vere eit sterkt sentrum, som saman med tettstadane i heile Nordhordland utgjer ein region med klar identitet Nordhordland skal ha tenleg infrastruktur som grunnlag for vidare utvikling Nordhordland skal synleggjere at det er godt å bu, arbeide og drive verksemd i regionen 3

44 PRESENTASJON AV PLANEN, TILTAK Interkommunal nærings- og samfunnsplan Næringsliv Tiltak Ansvar Samarbeidspartar 1.1 Samle og styrke dei kommunale næringsressursane til Nordhordland utviklingsselskap Kommunane, Regionrådet NUI, HFK, NHIL, BRB, fagmiljø 1.2 Utarbeide interkommunal næringsarealplan Regionrådet, kommunane BRB, HFK, FM, kommunale planavd. NHIL 1.3 Styrke felles næringsfond NUI HFK, IN, stiftingar, kommunar, BRB 1.4 Støtte utviklingsprosjekt i landbruket Landbrukskontora Landbruksorganisasjonar FM, BRB, NUI, HFK 4

45 PRESENTASJON AV PLANEN, TILTAK Næringsliv Interkommunal nærings- og samfunnsplan Tiltak Ansvar Samarbeidspartar 1.5 Styrke arbeidet i Nordhordland digitalt for eit samordna tenestetilbod knytt til planog søknadsprosessar Kommunane NH digitalt, FM, BRB 1.6 Tilpasse ressursar, rutinar og arbeidsmetodar for å møte krava til kommunal plan- og byggesaksbehandling 1.7 Forsterke det interkommunale tverrsektorielle nettverket på plan og næring. Etablere faste møtepunkt. 1.8 Arrangere faste møtepunkt mellom plan/næring i kommunane og utviklingsaktørane i regionen Kommunane Plan- og næringsansvarlege i kommunane Plan- og næringsansvarlege i kommunane NH digitalt, NUI, næringslivet, BRB NUI NUI, utviklingsaktørane BRB 5

46 PRESENTASJON AV PLANEN, TILTAK Interkommunal nærings- og samfunnsplan Innovasjon og gründerskap Tiltak Ansvar Samarbeidspartar 2.1 Arrangere forretningsidé-konkurranse NUI Team Nordhordland, Sponsorar, utviklingsaktørane, IN, HFK 2.2 Forsterke møteplassane for gründerar Næringshagane Sponsorar, utviklingsaktørane, IN, HFK 2.3 Profilering av gründerar i regionen NUI Gründerar, næringsliv, BRB 2.4 Skape innovative kommunar innan velferdsteknologi 2.5 Arbeide for etablering av mentorordning 2.6 Samordning av rettleiarapparatet i Nordhordland Lindås Næringshagane NUI Kommunane, forskingsmiljø, BRB NUI Kommunane, Team Nordhordland, utviklingsaktørane, FM, HFK, IN 6

47 PRESENTASJON AV PLANEN, TILTAK Interkommunal nærings- og samfunnsplan Bumiljø og Tettstadutvikling Aktuelle tiltak Ansvar Samarbeidspartar 3.1 Sikre og utvikle rekreasjonsområde nær tettstadane 3.2 Tilrettelegge for friluftslivsbruk av sjøområda 3.3 Legge til rette for å oppretthalde busetnad i bygdene Kommunane gjennom kommunal planlegging Kommunane Kommunane Innbyggjarar, lag og organisasjonar, HFK, BOF Innbyggjarar, lag og organisasjonar, HFK, BOF FM, HFK, SVV 3.4 Samla innspel til regionale planar Kommunane, Regionrådet HFK, SVV 3.5 Stimulere til samarbeid mellom aktørane i tettstadane Kommunane Næringsdrivande, grunneigarar 7

48 PRESENTASJON AV PLANEN, TILTAK Infrastruktur Interkommunal nærings- og samfunnsplan Aktuelle tiltak Ansvar Samarbeidspartar 4.1 Samla framlegg til nasjonal transportplan Kommunane, Regionrådet HFK, NHIL, Osterøy Industrilag, Bergensalliansen, Næringsalliansen 4.2 Samla framlegg til regional Kommunane, Regionrådet HFK, NHIL, Osterøy Industrilag transportplan 4.3 Forbetre mobil- og breibanddekninga Regionrådet, kommunane Mobil- og breibandselskapa, BRB, HFK, Næringsalliansen 4.4 Bidra til balansert vurdering av rekkefølgjekrav i distrikta Regionrådet, kommunane HFK, SVV, BRB, NHIL, Osterøy Industrilag 4.5 Infrastruktur som tema i den NUI Nabokommunar interkommunale næringsarealplanen 4.6 Arbeide for innfartsparkering opp mot Regionrådet, kommunane HFK, SVV hovudtraséar for buss 4.7 Arbeide for å sikre og utvide rutebåttilbodet Bergen Frekhaug Knarvik Regionrådet, Meland og Lindås kommune HFK, Bergen kommune 8

49 PRESENTASJON AV PLANEN, TILTAK Interkommunal nærings- og samfunnsplan Infrastruktur Aktuelle tiltak Ansvar Samarbeidspartar 4.8 Arbeide for å sikre ferjesambandet Breistein - Valestrand Regionrådet, Osterøy kommune, regionrådet 4.9 Arbeide for auka frekvens og Regionrådet, Austrheim, meir stabilt ferjesamband Leirvåg Gulen - Sløvåg 4.10 Arbeidet for realisering av Masfjordsambandet 4.11 Arbeide for realisering av Sambandet vest Regionrådet, Masfjorden, Gulen Sambandet vest AS HFK, Bergen kommune HFK, NHIL HFK Austrheim, Radøy, Meland, Lindås, Askøy, NUI, eigarverksemder, HFK, SVV 9

50 PRESENTASJON AV PLANEN, TILTAK Interkommunal nærings- og samfunnsplan Omdømme Nr Aktuelle tiltak Ansvar Samarbeidspartar 5.1 Etablere kommunikasjonsplattform NUI, BRB Kommunane, utviklingsaktørane 5.2 Felles presentasjonsmateriell NUI, BRB Kommunane 5.3 Identifisere gode historier frå regionen 5.4 Kommunisere ut Region Nordhordland NUI, BRB Kommunane Kommunane, utviklingsaktørane NUI, utviklingsaktørane 1

51 TILTAK SORTERT ETTER ANSVAR Interkommunal nærings- og samfunnsplan NUI Nr Tiltak Pågåande/ Nye tiltak 1.2 Utarbeide interkommunal næringsarealplan N 1.3 Styrke felles næringsfond N 2.1 Arrangere forretningsidé-konkurranse P 2.2 Forsterke møteplassane for gründerar P / N 2.3 Profilering av gründerar i regionen P 2.5 Arbeide for etablering av mentorordning P / N 2.6 Samordning av rettleiarapparatet i Nordhordland P 4.5 Infrastruktur som tema i den interkommunale næringsarealplanen N 5.1 Etablere kommunikasjonsplattform N 5.2 Felles presentasjonsmateriell N 5.3 Identifisere gode historier frå regionen N 1

52 TILTAK SORTERT ETTER ANSVAR Interkommunal nærings- og samfunnsplan Kommunane / Rådmenn Nr Tiltak Pågåande/ 1.1 Samle og styrke dei kommunale næringsressursane til N Nordhordland utviklingsselskap 1.4 Støtte utviklingsprosjekt i landbruket P/N 1.5 Styrke arbeidet i Nordhordland digitalt for eit samordna N tenestetilbod knytt til plan- og søknadsprosessar 1.6 Tilpasse ressursar, rutinar og arbeidsmetodar for å møte krava til P/N kommunal plan- og byggesaksbehandling 1.7 Forsterke det interkommunale tverrsektorielle nettverket på plan N og næring. Etablere faste møtepunkt. 1.8 Arrangere faste møtepunkt mellom plan/næring i kommunane og utviklingsaktørane i regionen N Nye tiltak 1

53 TILTAK SORTERT ETTER ANSVAR Interkommunal nærings- og samfunnsplan Kommunane / Rådmenn Nr Tiltak Pågåande/ Nye tiltak 2.4 Skape innovative kommunar innan velferdsteknologi P 3.1 Sikre og utvikle rekreasjonsområde nær tettstadane N/P 3.2 Tilrettelegge for friluftslivsbruk av sjøområda N? 3.3 Legge til rette for å oppretthalde busetnad i bygdene P 3.4 Samla innspel til regionale planar N 3.5 Stimulere til samarbeid mellom aktørane i tettstadane N 4.1 Samla framlegg til nasjonal transportplan N 4.2 Samla framlegg til regional transportplan N 1

54 TILTAK SORTERT ETTER ANSVAR Interkommunal nærings- og samfunnsplan Politisk arbeid Nr Tiltak Pågåande/ Nye tiltak 4.3 Forbetre mobil- og breibanddekninga P 4.4 Bidra til balansert vurdering av rekkefølgjekrav i distrikta P 4.6 Arbeide for innfartsparkering opp mot hovudtraséar for buss N 4.7 Arbeide for å sikre og utvide rutebåttilbodet Bergen Frekhaug P Knarvik 4.8 Arbeide for å sikre ferjesambandet Breistein - Valestrand P 4.9 Arbeide for auka frekvens og meir stabilt ferjesamband Leirvåg - P Sløvåg 4.10 Arbeidet for realisering av Masfjordsambandet P 4.11 Arbeide for realisering av Sambandet vest P 5.4 Kommunisere ut Region Nordhordland N 1

55 HØYRINGSPROSESS Interkommunal nærings- og samfunnsplan Kven ønskjer vi innspel frå til planen? Vi tilbyr å presentere planen i dei nye kommunestyra slik at dei kan uttale seg om planen innan høyringsfristen går ut. DVS: høyringsperioden frå oktober til medio januar. Planen vert justert etter høyringsinnspel og vert sendt til Regionrådet for endeleg vedtak, deretter til samtlege kommunestyre for vedtak

56 Interkommunal nærings- og samfunnsplan

57 Strategisk næringsplan

58 Hva er Strategisk næringsplan Det offentliges verktøy for å møte næringslivets behov i næringspolitikken Felles for alle BRBs eierkommuner Tilpasset Regional næringsplan for Hordaland Planperiode: Tiltaksdelen er toårig «Bergensregionen skal innen 2025 være ledende i Norge på innovasjon, entreprenørskap og bærekraftig næringsutvikling»

59 Organisering av planen Regionens næringsstruktur Næringslivets forventninger til det offentlige Fokusområder selve strategien Tiltaksplan operasjonalisering

60 Fokusområder Selve det strategiske fokus Her møter det offentlige næringslivets behov

61 fokusområder Næringslivets rammevilkår Fysisk og sosial infrastruktur Effektive offentlige tjenester Bygge regionalt omdømme Utdanning og forskning Innovasjon og entreprenørskap

62 Tiltak Operasjonalisering

63 20 ulike tiltak rulleres hvert annet år Tiltakene er knyttet opp mot de enkelte fokusområder Til det enkelte tiltak er det knyttet en tiltakseier Tiltakseier er den organisasjon som er ansvarlig for å gjennomføre tiltaket Tiltakseier er ansvarlig for å definere: tiltakets omfang, hvilken leveranse tiltaket skal bidra til (resultatforventning), hvem som er kritiske bidragsytere for å sikre leveransen, hvordan tiltaket skal løses, og når det kan forventes at tiltaket kan avsluttes.

64 Oppfølging av SNP

65 Oppfølging av SNP Business Region Bergen er pålagt ansvar for å følge opp at tiltakseiere holder fremdrift i forhold til tiltakene. Business Region Bergen skal sende en årlig rapport til eierne om fremdrift i tiltakene. Business Region Bergen skal sammen med tiltakseiere finne en praktisk og ubyråkratisk rapporteringsform som sikrer fylkesting og kommunestyrer god rapportering i forhold til status på det enkelte tiltak. Business Region Bergen har ingen instruksjonsrett overfor tiltakseierne. Business Region Bergen har prosessansvar for å rullere tiltakslisten hvert annet år.

66 Politisk behandling

67 Status politisk behandling Strategisk næringsplan er behandlet i 15 av 22 eierkommuner, samt i Hordaland fylkeskommune. Regionrådet i Nordhordland setter saken på dagsordenen 11. september Alle kommunene i NH har behandlet planen individuelt Osterøy vil behandle saken etter valget Modalen ønsker ikke politisk behandling Austevoll planlegger å behandle saken i september 1 kommuner mangler vi kunnskap om (Stord) 2 kommuner har valgt å ikke behandle planen (Askøy og Fjell) 1 kommune har valg å ikke slutte seg til planen

68 Merknader fra Nordhordland til SNP Lindås kommune / Austrheim kommune Viser til sammenheng mellom SNP og Interkommunal Næring og Samfunnsplan for NH og Næringsplan for Lindås og Austrheim Meland kommune Tiltak 2( digital infrastruktur), 4 ( rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtale, 5 ( beredskap) og 6 (omdømme) Radøy kommune Lage kortversjon av plandokumentet?

69 Gode koblinger mellom interkommunal nærings- og samfunnsplan region Nordhordland og snp

70 Tiltak fra 1.2 Utarbeide interkommunal næringsarealplan Regionrådet, kommunane BRB, HFK, FM, kommunale planavd. NHIL 3.3 Forbetre mobil- og breibanddekninga Regionrådet, kommunane Mobil- og breibandselskapa, BRB, HFK, Næringsalliansen, stortingspolitikarar 4.4 Bidra til balansert vurdering av rekkefølgjekrav Regionrådet, kommunane HFK, SVV, BRB, NHIL, Osterøy Industrilag 5.1 Etablere kommunikasjonsplattform NUI, BRB Kommunane, utviklingsaktørane 5.2 Felles presentasjonsmateriell NUI, BRB Kommunane 5.3 Identifisere gode historier frå regionen NUI, BRB Kommunane, utviklingsaktørane

71 Tiltak 4 rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtaler

72 Konkretisering Kartlegging av status i kommunene innhenting av info fra kommunene ½ dags konferanse høsten 2015 Kurs tilbud i regi av Hordaland fylkeskommune våren 2016

73 Spørsmål til kommunene rekkefølgebestemmelser Etter pbl 12-7, punkt 10 kan det setjast rekkefølgekrav i reguleringsplanar. Omfang Er rekkefølgebestemmelser vanleg brukt i reguleringsplanar i kommunen? Erfaringar Har kommunen positive erfaringar med bruk av rekkefølgebestemmelser? Kva har vore særleg utfordrande med å innfri rekkefølgebestemmelser i reguleringsplanar? Tiltak Legg kommunen vekt på/utgreier korleis rekkefølgebestemmelser skal innfriast/løysast ved utarbeiding/godkjenning av plan?

74 Spørsmål til kommunene utbyggingsavtaler Vilkår for bruk av utbyggingsavtalar er heimla i pbl 17-2, og innhald i avtalen i pbl Grunnlag og omfang Har kommunen fatta prinsippvedtak om bruk av utbyggingsavtalar etter pbl 17-2? Har kommunen etablert utbyggingsavtalar - ca kor mange? Erfaringar Har kommunen positive erfaringar med bruk av utbyggingsavtaler? Er det eksempel på at utbyggingsavtale var ein føresetnad for at vedtatt plan/tiltak er gjennomført? Har kommunen prøvd å få til utbyggingsavtalar, men ikkje lukkast? Kvifor? Rammer og tiltak Har kommunen lagt vekt på å utforma arealplanar slik at det ligg til rette for bruk av utbyggingsavtalar? Kva er kommunen si største utfordring for å kunna bruka utbyggingsavtalar; kompetanse kapasitet finansiering samhandling med grunneigar/utbyggjar? Kva tiltak vil vera mest effektive for at utbyggingsavtalar vert meir brukt?

75 En siste merknad Opnar det nok opp for kritiske røyster? Kommunen sin økonomiske forpliktelser ved å inngå avtalar? Skulle det vore eit eige underpunkt som heiter økonomi?

76 Nye ferjeanbod Regionrådet Nordhordland

77 Agenda 1. Om skyss 2. Rammer og føringar for nye ferjeanbod 3. Rutepakkeinndeling og framdrift 4. Dagens trafikkstatistikk og forventa trafikkvekst 5. Prinsipp for utforming av rutetilbodet 6. Innspel frå kommunane 2

78 Om Skyss Oppretta i 2007 som ytre eining i Hordaland fylkeskommune Skyss organiserer nær all kollektivtransport i fylket, etter budsjetta som politikarane vedtek Skyss inngår avtalar for køyring av buss, bybane, snøggbåt og ferjer til trafikkselskap etter anbodskonkurransar

79 Skyss sine transportkontraktar 11 busskontraktar med ca. 800 bussar 1 bybanekontrakt, 20 bybanevogner 1 avtale med 6 trolleybussar 17 fergesamband (20 ferjer) 6 snøggbåtruter 5 lokalbåtruter

80 Strategisk rammeverk for Skyss Vedtatt i fylkestinget juni 2014 Skyss vil: - utvikle det beste tilbodet der flest reiser - tilby enkle reiser - tilby effektive reiser - sørge for miljøvenleg drift

81 Økonomiske rammer for Skyss (budsjett 2015) KOSTNADAR NOK % Andel Administrasjon % Generell drift % Ferjedrift % Bussdrift % Bybanen % INNTEKTER NOK % Andel Billettinntekter % Skoleskyss % Belønningsmidlar % Andre % Total % Snøggbåt % Total %

82 Nye ferjeanbod tentativ framdrift Ferdigstillelse av konkurransegrunnlag i slutten av september Dialogkonferanse om offentliggjøring av utkast til konkurransegrunnlag i oktober Politisk sak oktober Utlysing av rutepakke 1 og 4 oktober/november Utlysing av rutepakke 2 og 3 desember Politisk orientering januar 2016 Tilbodsfrist: rutepakke 1 og 4 i mars - rutepakke 2 og 3 i august Tildeling og signering: rutepakke 1 og 4 i juni rutepakke 2 og 3 i november

83 Oversikt rutepakkar i nye ferjeanbod Rutepakke Ferjesamband Planlagt konkurranseutlysing Leirvåg - Sløvåg Fedje - Sævrøy Langevåg - Buavåg Oktober/ november Hufthamar - Krokeide Husavik - Sandvikvåg Hatvik - Venjaneset Halhjem Våge Skjersholmane - Ranavik Jektevik - Nordhuglo - Hodnanes Skånevik - Matre - Utåker Desember Gjermundshamn - Varaldsøy - Årsnes Jondal - Tørvikbygd Kvanndal Utne Kinsarvik - Utne 3 Klokkarvik Lerøy Bjelkarøy Hjellestad «Fjellbergsambandet» (Fjelberg Sydnes Utbjoa) Desember Masfjordnes Duesund Oktober/November 2015

84 Oppstart og kontraktslengde Oppstart nye rutepakker: Rutepakke 1 : 1. januar 2020, unntatt to samband (Krokeide-Hufthamar og Husavik-Sandvikvåg) som får oppstart 1. januar 2018 Rutepakke 2: 1. januar 2020 Rutepakke 3: 1. januar 2020 Rutepakke 4: 1. januar 2019 Kontraktslengde: fylkesutvalet gjorde vedtak om at kontraktslengde skal vere på mellom 8 og 14 år, inkludert opsjonar.

85 Nye ferjeanbod rammer og føringar Sak om strategisk vegval for nye ferjeanbod blei lagt fram for fylkesutvalet i januar I saka blei det signalisert at finansiering vil vere ei hovudutfordring: Budsjettet på dagens fylkesvegferjer i 2015 er på 317 MNOK. Kostnadsauken som har gjort seg gjeldande hos andre oppdragsgjevarar i nyare tid gjer at ein kan kome til å få ein kostnad på minimum 350 MNOK for ei vidareføring av dagens tilbod utan at det er tatt med behov for fornying og miljøtiltak

86 Nye ferjeanbod rammer og føringar Vidare blei ulike kostnadsmodellar lagt fram i saka: 1. Budsjettmodellen Illustrer kva ferjetilbod ein kan forvente med vidareføring av dagens tilskotsnivå. Vil medføre redusert tilbod og redusert kvalitet på materiellet. 2. Fornyingsmodellen Illusterer eit ferjetilbod som inneber ei viss fornying av ferjeflåten og gir overslag på kostnadene ved eit slikt tilbod. Overslaga tyder på ei auke på MNOK i året. 3. Miljømodellen Synleggjer kva moglegheiter som ligg føre for å oppnå ein meir miljøvenleg ferjeflåte og gir overslag på kostnadsnivå knytt til ulike miljøtiltak. Krav til nullutslipps på eitt samband kan fort koste mellom 50 og 100 MNOK eksta i høve eit konvensjonelt nybygg

87 Nye ferjeanbod - rammer og føringar Fylkesutvalet vedtok : Miljømodell Utdrag frå fylkesutvalet sitt vedtak: «2. Fylkesutvalet har som målsetting at ferjeflåten i neste generasjon kontraktar vert fornya og at ferjedrifta skal bli meir driftssikker og miljøvenleg. Ein føreset at: a) Ein miljømodell vert lagt til grunn, med krav om lågutslepp. Nullutsleppsteknologi vert førebudd der dette kan forsvarast teknologisk og økonomisk. Modellen må likevel tilpassast forventningar om statleg tilskot, utvikling i kostnadsnivå og teknologi. b) Tilpassingar i rutetilbodet til trafikkgrunnlaget vert vurdert, spesielt i område med endringar i infrastrukturen.»

88 Nye ferjeanbod rammer og føringar Utdrag frå fylkesutvalet sitt vedtak : «10. Det vert forventa at staten bidrar med friske midlar til finansiering. Fylkesutvalet ber om at fylkesrådmannen/fylkesordføraren tek initiativ overfor andre ferjefylke for å koordinere ei felles oppmoding om auka statleg finansiering av ferje- og båtruter innan fylkeskommunane sitt inntektssystem, ref. varsla gjennomgang av kostnadsnøkkelen for ferje- og båtruter våren 2015.»

89 Nye ferjeanbod rammer og føringar Skyss har innhenta faglege råd frå DNV GL om kva tolkningar og modellar som bør bli lagt til grunn for å oppnå null- og lågutslepp gjennom anbondskonkurranse. Skyss har orientert politisk nivå om dette i juni. Det er tale om låg- og nullutsleppsferjer primært i relasjon til utslepp av klimagassar. Det er tale om låg- og nullutslipp i relasjon til utslepp ombord på ferjene. Skyss vil måle utsleppseffektane på rutepakke/kontraktsnivå. Skyss vil da kunne akseptere ferjer som gjev låg effekt på einskildsamband så lenge effekten totalt sett i rutepakken gir tilstrekkeleg effekt. Skyss vil leggje føringar knytt til miljøeffektar medan operatørane definerer kva løysingar som må til for å oppnå desse effektane.

90 Dagens trafikkstatistikk (PBEÅDT) Masfjordnes - Duesund Kilde: Kollektivmeldinga 2014

91 Dagens trafikkstatistikk (PBEÅDT) - Nordhordland Kilde: Kollektivmeldinga 2014

92 Prinsipp for utforming av rutetilbodet For dei fleste ferjesamband legg Skyss opp til vidareføring av dagens rutetilbod same oppetid og frekvens Dette vil imidlertid avhenge av: Finansiering Operatør sitt val av miljøløysing på det enkelte samband ved elektrisk drift kan det vere behov for lengre liggetid ved kai pga lading Andre faktorar som påvirkar handlingsrommet for ruteendringar: skifttider for mannskapet overfartstid korrespondansar (t.d med buss)

93 Ferjestorleik rutepakke 1 Samband Dagens kapasitet* Foreslått minimumskapasitet Leirvåg-Sløvåg 112 PBE (M/F Melderskin) 120 PBE Fedje-Sævrøy 42 PBE (M/F Fedjefjord) 40 PBE Hufthamar-Krokeide 1: 125 PBE (M/F Trondheim) 2: 100 PBE (MF Marstein) Husavik-Sandvikvåg 35 PBE (M/F Heilhorn) 40 PBE Hatvik-Venjaneset 105 PBE (M/F Fosen) 90 PBE A-rute: 120 PBE B-rute: 105 PBE Halhjem-Våge 120 PBE (MF Selbjørnsfjord) 110 PBE (gassferje) Langevåg-Buavåg 36 PBE (MF Utstein) 40 PBE *=per 17. august 2015

94 Ferjestorleik rutepakke 4 Samband Dagens kapasitet* Foreslått minimumskapasitet Masfjordnes-Duesund 20 PBE kabelferje (KF Fjon-M) 20 PBE *=per 17. august 2015

95 Innspel frå kommunane Skyss ønskjer innspel frå kommunane til justeringar og omprioriteringar i ferjetilbodet - Opningstider - Frekvens - Kapasitet - Prioritering av viktigaste samband - Omprioriteringar

96 Vegen vidare Skyss vil sende ut eit referat frå møtet, med frist for tilbakemelding Kommunane kan føye til eventuelle ytterlegare innspel i referatet Kommunane sine innspel vil bli tatt med i det vidare arbeidet med anbodsgrunnlaga

97 Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy PROTOKOLL MØTE I REGIONRÅDET NORDHORDLAND Møte: Tid: Fredag 11. september kl. 09:00-13:30 Stad: Nordhordland Utviklingsselskap IKS, møterom Til stades: Ordførar: Rådmenn: NUI: Andre: Forfall: Jon Askeland, Kari F. Aakre, Hallvard Oppedal, Per Lerøy, Karstein Totland, Nils Marton Aadland, Knut Moe Øivind Olsnes, Jarle Landås, Ingvild Hjelmtveit, Jan Olav Osen, Vidar Bråthen, Odd Ivar Øvregård Rune Heradstveit, Bent Gunnar Næss Skyss: Målfrid Vik Sønstabø (leder trafikktilbud), Bjarte Årvik (driftssjef), Åshild Fossgard Sandøy (juridisk avdeling), Stine Karoline Olsen (rådgiver trafikktilbud) BRB: Vidar Totland Kristin Handeland, Astrid A. Byrknes, Reidun Halland, Svein Helge Hofslundsengen, Ørjan Raknes Forthun, May Eva Sandvik Sak 32/15 Sak 33/15 Sak 34/15 Godkjenning, møteinnkalling og saksliste Møteinnkalling og saksliste vart godkjent utan merknadar. Godkjenning, protokoll møte (vedlegg) Møteprotokoll frå møte vart godkjent utan merknadar. Nye anbodskonkurransar for fylkesvegferjene. Presentasjon av forslag til nytt rutetilbod for dei relevante ferjesambanda Målfrid Vik Sønstabø (leder trafikktilbod), Bjarte Årvik (driftssjef), Åshild Fossgard Sandøy (juridisk avdeling), Stine Karoline Olsen (rådgjevar trafikktilbod) frå Skyss informerte om prosessen med nye anbodskonkurransar (jf. vedlagte presentasjon). Agenda var: 1. Kort om Skyss 2. Rammer og føringar for nye ferjeanbod 3. Rutepakkeinndeling og framdrift 4. Dagens trafikkstatistikk og forventa trafikkvekst 5. Prinsipp for utforming av rutetilbodet 6. Innspel frå kommunane Kommentar frå Regionrådet Leirvåg Sløvåg: Det er stor trong for betre materiell på ferjesambandet. Dagens ferjemateriell er ikkje tilstrekkeleg tilpassa vêrforholda i området, og det er vesentleg risiko for innstillingar som fylgje av dette. Leirvåg-Sløvåg: Det er ønske om at dette blir et to-ferje samband, med to mindre ferjer (40-50 PBE) som får halvtimes frekvens. Dette vil også vera positivt i tilfelle der den eine ferja av ulike årsakar ikkje er i drift. Leirvåg-Sløvåg: Det er forventa ein betydeleg vekst i trafikkgrunnlaget for ferjesambandet utover «vanleg vekst». Dette blant anna som fylgje av ilandføringa av Johan Sverdrup, der det er venta sterk næringsutvikling på begge sider av Fensfjorden. Det vil føra til at leverandørindustrien aukar, og det vil bli utvikling av større næringsareal og etableringar på begge sider av fjorden. Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon / e-post: post@nordhordland.net /

98 Leirvåg-Sløvåg: Det er behov for automatisk sløkkesystem på sambandet for å unngå situasjonar der kapasiteten må reduserast pga. køyretøy med farleg last. Leirvåg-Sløvåg og Fedje-Sævrøy: Sambanda bør opererast med einsarta ferjemateriell slik at ferjene kan fungera som reserveferje for det andre sambandet. Leirvåg-Sløvåg og Fedje-Sævrøy: Avgangstidene for ferjene bør i større grad tilpassast skiftplanane for tilsette på Mongstad. Dette gjelder spesielt Fedje Sævrøy som ikkje er tilpassa i dag. To mindre ferjer over Leirvåg Sløvåg vil gjera dette mindre sårbart. Masfjordnes-Duesund: Det er ønske om betre frekvens for sambandet. Dette låg inne i opprinneleg plan. Masfjordnes-Duesund og Leirvåg-Sløvåg: Avgangstidene på sambandet er ikkje godt nok koordinerte, noko som medfører at mange vel å køyra den lange vegen rundt i staden for å reisa med ferja. Dette er lite gunstig for miljøet og «spiser» opp vinsten med meir miljømessige ferjer. Korrespondansen mellom ferjer og buss fungerer ikkje godt nok i Nordhordland. Det er behov for at ferje- og bussmannskapet har betre kommunikasjon om overgangar, spesielt i situasjonar med avvik frå planlagt rutetid. Det vil ofte vera snakk om enkle rutinar og små grep. Språk er ei utfordring, t.d. på ferja Fedje Sævrøy. Regionen vil peika på at ferjesambandet Valestrand - Breistein er eit viktig ferjesamband for både Osterøy og regionen. Ferjesambandet må oppretthaldast på dagens nivå, og bør også elektrifiserast. Regionrådet er klar over at dette ikkje er med i fylket sine planar no, men me ventar tydelege signal frå fylket (jf. valkampen) om at dette sambandet skal innarbeidast til liks med dei andre ferjesambanda. Regionrådet er svært positive til ei billettløysing med Autopass framfor manuell billettering på ferjene. Skyss avslutta med å seia litt om vegen vidare: Skyss vil sende ut eit referat frå møtet, med frist for tilbakemelding Kommunane kan føye til eventuelle ytterlegare innspel i referatet Kommunane sine innspel vil bli tatt med i det vidare arbeidet med anbodsgrunnlaga Sak 35/15 Strategisk næringsplan. Orientering status etter kommunal handsaming. Oppfølging av tiltaka Vidar Totland, BRB informerte om «Strategisk næringsplan» og status etter kommunal handsaming (jf. vedlagte presentasjon) Planen er meint å vera det offentlege sitt verktøy for å møta næringslivet sine behov i næringspolitikken. Den er felles for alle BRB sine eigarkommunar, og er tilpassa Regional næringsplan for Hordaland Planperioden er , og tiltaksdelen er toårig. Kommentarar frå Regionrådet: Det vart peika på at mange av tiltaka er knytt til Bergen og områda rundt Bergen, men at ein sikkert burde vore flinkare med å koma med eigne innspel. Totland viste til at tiltaksdelen vert rullert ganske ofte, så det er fullt mogeleg å koma med innspel til endringar etter kvart. Me som region (og eigen kommune) må som eigarar vera meir tydeleg på bestilling til BRB. BRB er på tilbodssida, så det er vår oppgåve å gjera oss nytte av det. Totland informerte nærare om tiltak 4 i planen «Rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtaler» og at dei ville be om tilbakemelding frå kommunane om korleis kommunane handterer dette og at ein så vil fylgja opp med ein erfaringskonferanse med dette som tema. Regionrådet synest dette var ein god ide. Samstundes vart det understreka at det i stor grad er Statens Vegvesen som set rekkefølgjekrav som stoppar utbygging ofte mindre og enkle prosjekt og dette gjev store utfordringar. Dette bør BRB også sjå nærare på. Dette betyr ikkje at ein ikkje har forståing for det vert satt riktige rekkefølgjekrav ved utbygging for å få ein god utbygging. Sak 36/15 Godkjenning av planutkast Interkommunal nærings- og samfunnsplan for utsending på høyring. Rune Heradstveit orienterte kort om planutkast «Interkommunal nærings- og samfunnsplan» - og om Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon / e-post: post@nordhordland.net /

99 vidare prosess for planen. Planen har vore ute på ei administrativ høyring i kommunane og er no tenkt sendt ut på ei «offentleg» høyring til kommunane, BRB, fylkeskommune, fylkesmann, næringslivsorganisasjonar og andre som er berørt av planen. Deretter har eit tenkt å presentera planen for det nye kommunestyret før den vert sendt til handsaming og endeleg vedtak i kommunane. I diskusjon kom det fram at ein bør vurdera nærare korleis planen skal følgjast opp på ein god måte ute i kommunane og hos dei som elles «eig eller er deleigar» av tiltak. Ein må vidare sikra eigarskap hos kommunane det er derfor bra med ein presentasjon for det nye kommunestyret. Dette bør skje på fyrste møtet etter nyttår, før den tid er det vanskeleg. Vedtak kan ein så gjera i eit av dei fyrste kommunestyra etter dette. Vedtak: Regionrådet slutta seg til framlegget frå administrasjonen om å senda planen ut på offentleg høyring til kommunane, berørte etatar og næringssamarbeid og deretter å presentera den for nytt kommunestyre før endeleg vedtak eit seinare møte. Sak 37/15 Sak 38/15 Sak 39/15 Kommunereform. Bent Gunnar Næss orienterte kort om arbeidet med samling for ungdomsråda og for næringslivet i regionen. Ein planlegg med samlingar etter haustferien ein gong, og at det vert gjennomført som ei form for frukostmøte. Pilot beredskapsprosjektet Bergensalliansen. Status deltaking. Jon Askeland viste til ein e-post frå sekretariatet i Bergensalliansen som var kome same dag. Det skal no lagast ein prosjektbeskrivelse for den vidare mogelegheitsstudien. 25 kommunar har sagt dei vil vera med vidare. Saka vert tatt opp på neste møte i Regionrådet. Framtida til Fedje sjøtrafikksentral korleis gripa tak i utgreiingsarbeidet som Kystverket no er i gang med. Per Lerøy la fram eit notat med forslag til vedtak i Regionrådet (vedlegg). Han innleia med ei orientering om det utgreiingsarbeidet som Kystverket no er i gang med og der det er kome fram signal om å leggja ned Fedje sjøtrafikksentral. det var Statoil og Hydro som kosta trafikksentralen i 1992 når den kom på plass og som i nær dialog med Kystverket bygde den det er i dag klar eskortekrav til fartøy krav som næringa sjølv har pålagt seg for å ivareta tryggleiken godt nok ein har avgifter som gjer at dette er god butikk for Kystverket. Avgifta er pr. tonnasje og Kystverket har svært god inntening Lerøy er usikker på kvifor dei vil redusera aktiviteten på Fedje, men peika på at los-formidlinga allereie er lagt til Kvitsøy Innseglinga til Mongstad er krevjande med omsyn til straum i sjøen. Det gir krav om lokal kunnskap slik at ein bl.a. kan fylgja med visuelt noko som kan vera avgjerande i krisesituasjonar. Lerøy viste her hendinga med gasstankaren Marte i september Det å flytta trafikksentralen til Kvitsøy vil vera ein risikosport. Tonnasje og tal farleg last og kryssande trafikk, er langt større her ved Mongstad og Sture. Vidar Bråten fortalte litt om kva Fedje har gjort, og han meinte at brukarperspektivet er lite ivaretatt. Fedje ligg i sentrum for stor trafikk og trafikksentralen er ideelt plassert med tanke på dette. Fedje har laga eigen uttale. Kartein Totland var tydeleg på at kommunane og Regionrådet på det kraftigaste må avvisa ei flytting av trafikksentralen. Lenger inne i fjorden har ein bøyer som vert nytta til ankring og at ei forutsetjing for dette er tett overvaking. Regionrådet var enige om at ein må få Statoil å bana og få dei med å støtta vårt syn. Dette er ei viktig regionpolitisk sak og det må gjevast tydelege politisk signal. Ein må invitera seg inn til politisk nivå i departement og t.d. Kystverket, og ein bør både oppdatera og invitera Hordalandsbenken til å ta tak i dette. Regionrådet sette ned ei arbeidsgruppe beståande av Vidar Bråthen, Per Lerøy, Nils Marton Aadland og Rune Heradstveit. Arbeidsgruppa initierer eit møte med Statoil Mongstad og Hordalandsbenken og vurderer politiske innspel. Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon / e-post: post@nordhordland.net /

100 Vedtak: Regionrådet i Nordhordland krev at dagens drift ved Fedje sjøtrafikksentral vert vidareført og styrka som følgje av auka aktivitet og skipstrafikk i området. Kystverket må styrka sine førebyggjande tiltak langs heile Norskekysten for å hindra skipsforlis og miljøkatastrofar. Regionrådet i Nordhordland ber om å bli høyringsinstans dersom Kystverket i framtida planlegg endringar av drifta knytt til Fedje sjøtrafikksentral eller los-tenesta på Fedje. Sak 40/15 Endringane i eigedomskatten på verk og bruk. Uttale. Innleiing Per Lerøy. nettverk for petroleumskommunar (7 kommunar) har gjort eit vedtak kraftkommunar vert også ramma på den delen som gjeld liner kommunane tapar 1,2 1,4 mrd. kanskje meir staten får vinst i auka skatteinntekter Statoil, Statkraft og Statnett vil spare mest røyrleidning frå Johan Sverdrup vil krevja store areal, også der det er i tunnel, og det gir beslag på store område som ikkje kan nyttast til noko. Det same gjeld for kraftliner. Kommunane bør få noko att for å stille areal til disposisjon, viss ikkje vil det bli uinteressant for kommunane å stilla opp. Utan skatteinntekter vil ikkje lokalsamfunna seia ja til desse utbyggingane. Nils Marton Aadland viste til at også Meland kommune har gjort vedtak i saka. Dei rår frå å gå for endringar, subsidiært at det vert sett ned eit lovutval som ser på dette Hallvard Oppedal peika på at også eigedomsskatt på vindkraft vil falla bort, og då vil det ikkje vera interessant for kommunane å vera med på slik utbygging. Per Lerøy med fleire peika på at dei reknar med at forslaget vil falla, men at det er viktig at Regionrådet engasjerer seg i saka, og sender ein uttale. Vedtak: Regionrådet sluttar seg til uttalar frå eigne kommunar, frå nettverket for Petroleumskommunar og LVK, og ber administrasjonen laga ein uttale som byggjer på Meland sin uttale og som tar med dei konsekvensar det vil ha for vindkraftutbygging. Sak 41/15 Nytt frå utvala Helseutvalet Det vart vist til sak 42/15 om kreftkoordinator i kommune og elles til referat etter møte i Helseutvalet 4. september. Nærings- og samferdsleutvalet Ikkje noko nytt å melda. Kulturutvalet Ikkje noko nytt å melda. Sak 42/15 Meldingar og eventuelt Kreftkoordinator i kommunane? Dette var ei oppfølgingssak etter møte i Helseutvalet. Jon Askeland innleia. Kreftforeininga har dei siste åra hatt ei satsing på å støtta og bidra til å finansiera kreftkoordinatorar i meir enn 215 kommunar rundt i landet. Kommunar som er med i ordninga får dekka 75% av lønskostnadene dei tre første åra. Ingen av kommunane i Nordhordland deltek på denne ordninga. Geir Vangsnes, distriktssjef i Kreftforeininga orienterte i Helseutvalet om satsinga på kommunale kreftkoordinatorer og korleis dei kan bidra økonomisk til etablering av ei slik kreftkoordinatorstilling i Nordhordland. Styret i Kreftforeininga har no løyvd ekstra midlar som skal brukast til å invitera med utvalde kommunar til å søkja om å bli med i ordninga. (Presentasjon om ordninga er vedlagt.) Kort drøfting: Tiltaket er fint og det er naudsynt, og det er ikkje tvil om at ein kan få til betre oppfølging for dei som har kreft. Det er viktig å ha nokon som kan kome ut, og som kan delta tidleg i ein prosess og gje tryggleik. Me må ha ein formeining om korleis det skal nyttast før ein hoppar på dette. Det er viktig at dette i såfall ikkje berre vert ein administrativ stilling, men og operativ. Dersom kommunane ønskjer å Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon / e-post: post@nordhordland.net /

101 samarbeida om å ha ein felles kreftkoordinator, må nivå, driftsmodell og ressursbehov vurderast nærare, og det må vurderast om dette er ei sak som må til politisk handsaming før ein kan søkja. Vedtak: Regionrådet ser positivt på ein kreftkoordinator i regionen. Me må fylla stillinga med innhald slik at ein sikrar seg effekt av tiltaket den tilbakemeldinga må gå relativt raskt. Regionrådet ber om at NUI lagar ei sak på dette. CO2BIO Rune Heradstveit informerte om status for tilsegn om midlar frå Regionrådet. Regionrådet har tidlegare gitt CO2BIO tilsegn om skaffa 1,0 mill. til prosjekt (tilsegn frå andre er på 11,0 mill.). Foreløpig er det løyvd kr frå det regionale næringsfondet, og gitt ytterlegare tilsegn om kr Resten, kr , var tenkt løyvd i frå Kompensasjonsfondet. Dette fondet har vore prioritert til Nordhordlandspakken AS, og det står no att berre om lag kr på det. Til saman på dei tre fonda (Kompensasjonsfondet, Regionalt næringsfond og Lokal næringsfond) er det no kr , medan det er løyvd til saman kr Det betyr ein manko på om lag kr dersom CO2BIO skal få kr Regionråda får ikkje lenger tilskot til Regionalt næringsfond. Spørsmålet er då kor midlane skal hentast frå? Slik situasjonen er no, må midlane koma frå eigarane (kommunane), frå driftsbudsjettet til NUI, eller frå disposisjonsfondet til NUI. Vedtak: Regionrådet var tydeleg på at regionen opprettheldt sin lovnad om samla kr 1,0 mill. til CO2BIO, og ber dagleg leiar underretta UIB om dette. Vidare ber Regionrådet dagleg leiar primært å finna ei løysing innanfor drift eller disposisjonsfondet. Kommande møte: Regionrådet ynskjer å avslutta perioden med middag og sosial samling i samband med eit av dei kommande møta. Dagleg leiar kjem tilbake med forslag. Knarvik, 17. september 2015 Jon Askeland Leiar Regionrådet Nordhordland Rune Heradstveit Dagleg leiar Nordhordland Utviklingsselskap IKS Vedlegg: Sak 34/15 Sak 35/15 Sak 36/15 Sak 39/15 Sak 42/15 Skyss, presentasjon om nye ferjeanbod BRB presentasjon strategisk næringsplan NUI presentasjon «Interkommunal nærings- og samfunnsplan» Per Lerøy notat om Fedje sjøtrafikksentral Kreftforeningen presentasjon gitt i Helseutvalet 4. september Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon / e-post: post@nordhordland.net /

102 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 082/15 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Emma Hjelmtveit 15/822 Orienteringssak Framlegg til vedtak: Saksopplysninger: Prosjektkoordinator Frode Hervik vil i møte orientera om prosjektet Austrheim heile livet.

103 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 083/15 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan Olav Osen FE /42 AS Austrheim Næringsselskap si forskotsutbetaling Vedlegg Møteutskrift - kontrollutvalet - Austrheim Framlegg til vedtak: Kommunestyret ber om at generalforsamlinga i AN etterspør all relevant underdokumentasjon tilknytt frakturaen. Kommunestyret ber om at generalforsamlinga kontrollerer at fakturaen er i tråd med bokføringsloven og at reglane for moms og avgift er følgt. Saksopplysninger: Sjå vedlegg.

104

105

106

107

108 Sakspapir Saksnr Utvalg Type Dato 015/15 Arbeidsmiljøutvalet PS /15 Administrasjonsutval PS /15 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Olav Mongstad FE /673 Endring i den administrative organiseringa Vedlegg Organisering av tenestene som har lagt i Famiiekontoret august 2015 PDF Drøftingsmøte om administrativ organisering i Familiekontontoret Drøftingsmøte administrativ organisering Framlegg til vedtak: Kommunestyret tek rapporten om endringar i den administrative organiseringa til orientering. Arbeidsmiljøutvalet - 015/15 AMU - behandling: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. AMU - vedtak: AMU tek rapporten om endringar i den administrative organiseringa til orientering.

109 Administrasjonsutval - 012/15 ADM - behandling: Framlegg frå AMU vart samrøystes vedtatt ADM - vedtak: AMU tek rapporten om endringar i den administrative organiseringa til orientering. Saksopplysninger: Bakgrunn Som ein følge av prosjektet for kutt i drifta, ser rådmannen det naudsynt å endra på organiseringa. Når ein arbeidstakar sluttar, vurderer rådmannen om stillinga kan stillast vakant for å spara lønsmidlar. Vurdering Endringar som fylgje av oppseiingar i Familiekontoret Sommaren 2015 slutta avdelingsleiar/ kommunepsykolog i stillinga si. Etter ei kort tid til drøfting, avgjorde rådmannen at avdelinga Familiekontoret vart lagt ned og tenestene i kontoret vert lagt til andre delar av organisasjonen. Fylgjande organisatoriske endringar vart gjort: 1. Helsesøsterstillingane, jordmor og psykiatrisk sjukepleiar vert ført over til Helseavdelinga 2. Stillinga som kommunepsykolog vert lagt inn i helseavdelinga, men stilt vakant. 3. Barnevern og PPT vert lagt i stab hos kommunalsjef for oppvekst. Fylgjande er gjort for dei stillinga der folk slutta. 1. Det er tilsett i stillinga som helsesøster, stillinga er auka opp frå 50 til 60 %. I tillegg er det tilsett 40% som vert seldt ut til Fedje. 2. Stilling som barnevernsmedarbeidar er lyst ut 3. Stillinga som kommunepsykolog er stilt vakant. Det vil bli oppretta kontrakt med ein psykolog som kan leigast inn til enkeltoppdrag. Alle dei tenestene som låg i Familiekontoret vil og i framtida ha eit ansvar for å samarbeide og

110 samordne tenestene sine. Kommunalsjef oppvekst og kommuneoverlege har sett i gang eit samarbeid for at at ei slikt fagleg samordning av tenestene vert vidareført.. Kommunepsykolog har ytt sine tenester inn mot alle deler av Familiekontoret. Noko som har vore problematisk har vore journalføringa. Ho har ikkje hatt tilgang til fagsystema i helse, Infodoc. Med den nye organiseringa vert dette løyst på ein betre måte. Eventuelle nye utfordringar med dei tenestene som kommunepsykologen skal yta inn mot t.d. PPT og barnevern, må løysast når ei eventuell tilsetjing vert gjort. Omorganiseringa har vore drøfta med dei tillitsvalde for NSF og FO. På grunn av ferieavvikling har ikkje saka vore drøfta med UF. Dette må gjerast i haust. Denne endringa fylgde same mønster som ved førre endring. Rådmannen utarbeider framlegg til endringar. Dei vert drøfta med tillitsvalde, der rådmannen har styringsrett. Rådmannen orienterer politisk nivå om endringane. I rapporten er det gjort nærare greie for endringane. Ny organisering av økonomikontoret. Sidan dagens administrative ordning vart gjennomført, har det arbeidd tre i stillinga som økonomisjef. Vi ser at det er gjort endringar undervegs i fordeling av ansvar og arbeidsoppgåver i denne tida. Rådmannen ynskjer no å gjera desse endringane i organisasjonsplanen og. I hovudsak har det utvikla seg ei ordning der dei tre områda Lønn Skatt Rekneskap har fått meir og meir sjølvstendige arbeidsoppgåver. Samstundes har dei tilsette lagt opp til ein god rutine på at dei steppar inn for kvarandre ved feriar og når den eine er borte. Arbeidsgjevar har og støtta dei tilsette i kompetanseheving innan sine fagfelt. Arbeidsgjevar er nøgd med denne viljen til tilsette har lagt ned i å skaffa seg endå meir spisskompetanse innan sitt fagfelt. I rapporten er det gjort nærare greie for endringane. Økonomi Når det gjeld endringa i organiseringa av Familiekontoret, vil det føra til sparte lønnsmidlar. Konklusjon AMU tek rapporten om endringar i den administrative organiseringa til orientering.

111 AUSTRHEIM KOMMUNE Endringar i den administrative organiseringa Rapport om organisering av tenestene som har lagt i Familiekontoret i tillegg endringar i økonomikontoret. Gjeldande frå august september 2015

112 Innhold 1. Føreord Organisering av tenestene som har lagt i Familiekontoret Endringar som vert gjort: Kontakten med tilsette og organisasjonane Organisatorisk endring i økonomikontoret Ny organisering av økonomikontoret Organisering konomikontoret i gjeldande plan Grunngjeving for endring Kontakten med tilsette og organisasjonane Organisering økonomikontoret Oppbygging av den administrative styringa av Austrheim kommune med avdelingane etter omorganiseringa Leiarstillingar Stillingar i rådmannsgruppa Leiargruppa Fordeling av ansvar innan rådmannsgruppa Oppbygging av den administrative strukturen i kommuneadministrasjonen i Austrheim STAB OG STØTTEFUNKSJONANE TENESTEYTANDE EININGAR ORGANISERT I RÅDMANNEN SIN STAB Organisering Staben Organisering teneste Grønt Arbeid Organisering teneste PPT Organisering teneste Barnevern Organisering teneste Vaksenopplæring Endringar i avdelingar som fylgje av omorganiseringa Organisering avdeling Helse Organisering PLOMS Vidare arbeid

113 1. Føreord Denne rapporten tar for seg dei organisatoriske endringane som vert gjort når Familiekontoret vert lagt ned. I tillegg tar rapporten inn endringar rådmannen vil gjera for økonomikontoret. Rådmannen legg denne fram rapporten til orientering. Når denne rapporten er tatt til vitande, vil rådmannen setja ned ei gruppe av: Rådmannsnivå Avdelingsleiarar Tillitsvalde Gruppa får i oppgåve å revidera heile organisasjonsplanen etter dei endringane som har vorte gjort sidan planen vart skriven i Organisering av tenestene som har lagt i Familiekontoret. Då Familiekontoret vart skipa, vart det samansett av tenestene: Frå Helse: Jordmor Helsesøster Psykiatrisk sjukepleiar Andre tenester i Familiekontoret: PPT Barnevern Familiekontoret har utvikla tenesta med kommunepsykolog som har kravd eit samarbeid med helseavdelinga. Kommunepsykologen har til tider hatt kontor nokre dagar i helseavdelinga. I siste tida har kommunepsykologen, som har vore avdelingsleiar for Familiekontoret, fått disponera eige kontor i tredje etasje. Heile tida sidan organiseringa av Familiekontoret vart sett i verk, har det kome ynskje frå enkelte tenester innan kontoret om at dei bør organiserast i helseavdelinga slik dei har vore tidlegare. Frå leiar si side har det vore arbeidd heile tida for å få til eit godt sosialt og fagleg samspel innan kontoret. Status er at tenestene har eit godt fagleg samspel som må vidareførast. Våren 2015 har desse tre slutta i Familiekontoret. Helsesøster Barnevernskonsulent Leiar/kommunepsykolog. 2

114 Status pr på tilsetjingane. 1. Helsesøsterstillinga er tilsett. 60 % i tillegg til 40 % som vert seld ut til Fedje. Dette er ein auke på 10% for Austrheim sin del. 2. Barnevernskonsulentstillinga er lyst ledig no i august 3. Stillinga som leiar/kommunepsykolog vert stilt vakant. Det blir inngått avtale med psykolog om kjøp av tenester. 3. Endringar som vert gjort: 1. Helsesøsterstillingane, jordmor og psykiatri vert ført over til Helseavdelinga 2. Stillinga som kommunepsykolog vert lagt inn i helseavdelinga, men stilt vakant. 3. Barnevern og PPT vert lagt i stab hos kommunalsjef for oppvekst. Alle desse tenestene vil og i framtida ha eit ansvar for å samarbeide og samordne tenestene sine. Kommunalsjef oppvekst og kommuneoverlege har sett i gang eit samarbeid for at at ei slikt fagleg samordning av tenestene vert vidareført.. Kommunepsykolog har ytt sine tenester inn mot alle deler av Familiekontoret. Noko som har vore problematisk har vore journalføringa. Ho har ikkje hatt tilgang til fagsystema i helse, Infodoc. Med den nye organiseringa vert dette løyst på ein betre måte. Eventuelle nye utfordringar med dei tenestene som kommunepsykologen skal yta inn mot t.d. PPT og barnevern, må løysast når ei eventuell tilsetjing vert gjort. 3.1 Kontakten med tilsette og organisasjonane. Rådmannsgruppa utarbeidde eit notat om endringa i månadskiftet juni/juli, dette vart lagt fram og informert for dei tilsette og tillitsvalde som ikkje hadde gått ut på ferie i juli. Omorganiseringa har vore drøfta med dei tillitsvalde for UF og FO etter ferien i august. Denne endringa har vorte handsama i høgt tempo på grunn av at leiar sa opp stillinga si. Rådmannen utarbeidde framlegg til endringar. Dette vert drøfta med tillitsvalde, der rådmannen har styringsrett. Rådmannen orienterer politisk nivå om endringane. 3

115 4. Organisatorisk endring i økonomikontoret Rådmannen ser det som naturleg å endra på organiseringa i kontoret for å skilja sterkare mellom funksjonane i kontoret. Dei tre funksjonane er: Skatt Lønn Rekneskap 4.1 Ny organisering av økonomikontoret Økonomisjef Skatt Skatteoppkrevar Lønn Fagleiar Rekneskap Fagleiar Organisering konomikontoret i gjeldande plan Namn Økonomikontor Leiing Overordna leiing: Rådmannen Økonomisjefen har ansvar for fag og dagleg drift av økonomikontoret og styrer dette på vegne av rådmannen. Økonomisjefen er rekneskapsansvarleg i kommunen og har det faglege ansvaret innanfor det kommunale økonomiområdet. Økonomisjefen er med i rådmannsgruppa og møter i leiargruppa saman med rådmannen. Rådmannen avgjer om nokon skal fungera i økonomisjefen sin stad, dersom denne er borte. og i tilfelle kven. Oppgåver og Økonomikontoret har som ansvarsområde m.a:. ansvarsområde Overordna økonomiforvaltning og styring. er m.a. Budsjett- og økonomiplanarbeid Analysar og økonomirapportering. Finansiering / låneopptak Kommunerekneskap Løn, fråværsregistrering, sjukerefusjon. Fakturering / innkrevjing Refusjonar, tilskot m.m. frå stat, fylke, kommunar, private o.a 4

116 (barnehagar, gjesteelevar o.a.) Eigenbetalingar, avgifter o.a. for kommunale tenester Skatterekneskap og innkrevjing. Arbeidsgjevarkontroll. Eigedomsskattekontor Sakshandsaming internt og for rådmannen. Kommuneplanlegging. Utviklingsarbeid Gi brukarstøtte i program som vert nytta, m.a. rekneskapsprogram, faktureringssystem og lønsprogram. Gi hjelp, støtte og opplæring internt i sentraladministrasjonen og ute i avdelingane etter behov. Stillingsheimlar Sjå eige oversyn over bemanninga i organisasjonen Austrheim kommune. Merknader 4.2 Grunngjeving for endring. Ovanfor viser ein det oppsettet som står om økonomikontoret i den gjeldande organisasjonsplanen. Rådmannen ser det som naturleg å endra på organiseringa i kontoret for å skilja sterkare mellom funksjonane i kontoret. Dei tre funksjonane er: Skatt Lønn Rekneskap Økonomisjefen sin rolle er sterkare knytt opp mot overordna økonomistyring. Han har uansett organisering det overordna ansvaret for alle tre funksjonane, men vi vil fordela meir ansvar for den daglege drifta ut til kvar av dei tre fagansvarlege. Denne organisatoriske endringa fangar opp dei endringane i ansvar som har føregått over tid. Fordeling av arbeidsoppgåver mellom dei tre og økonomisjefen: Økonomisjef: Overordna økonomiforvaltning og styring. Budsjett- og økonomiplanarbeid Analysar og økonomirapportering. Finansiering / låneopptak. Fagleiar rekneskap Kommunerekneskap Fakturering / innkrevjing Refusjonar, tilskot m.m. frå stat, fylke, kommunar, private o.a (barnehagar, gjesteelevar o.a.) Eigenbetalingar, avgifter o.a. for kommunale tenester Analysar og rapportering Fagleiar lønn Løn, fråværsregistrering, sjukerefusjon Analysar og rapportering 5

117 Skatteoppkrevjar Skatterekneskap og innkrevjing. Arbeidsgjevarkontroll. Eigedomsskattekontor Analysar og rapportering Fagleg instruksjonsmynde innafor skatteområdet har staten, og det vert utøvd gjennom Finansdepartementet, Skattedirektoratet og Skatt Vest. Fellesoppgåver: Kommuneplanlegging. Utviklingsarbeid Gi brukarstøtte i program som vert nytta, m.a. rekneskapsprogram, faktureringssystem og lønsprogram. Gi hjelp, støtte og opplæring internt i sentraladministrasjonen og ute i avdelingane etter behov. Analysar og rapportering 4.3 Kontakten med tilsette og organisasjonane Rådmannen informerte dei tilsette om desse endringane i juli, økonomisjefen og dei tilsette hadde diskutert og arbeidd fram omorganiseringa over tid. Endringa vart drøfta med tillitsvalde for Fagforbundet og Delta. 6

118 Denne endringa vil gjeva slik endra oppsett: 4.4 Organisering økonomikontoret Namn Økonomikontor Leiing Overordna leiing: Rådmannen Økonomisjefen har ansvar for fag, personalet og dagleg drift av økonomikontoret og styrer dette på vegne av rådmannen. Økonomisjefen er rekneskapsansvarleg i kommunen og har det faglege ansvaret innanfor det kommunale økonomiområdet. Økonomisjefen er med i rådmannsgruppa og møter i leiargruppa saman med rådmannen. Oppgåver og ansvarsområde er m.a. Rådmannen avgjer om nokon skal fungera i økonomisjefen sin stad, dersom denne er borte og i tilfelle kven. Økonomikontoret har som ansvarsområde m.a: Overordna arbeidsoppgåver:. Overordna økonomiforvaltning og styring. Budsjett- og økonomiplanarbeid Analysar og økonomirapportering. Finansiering / låneopptak Rekneskap Kommunerekneskap Fakturering / innkrevjing Refusjonar, tilskot m.m. frå stat, fylke, kommunar, private o.a (barnehagar, gjesteelevar o.a.) Eigenbetalingar, avgifter o.a. for kommunale tenester Analysar og rapportering Skatteoppkrevjar Skatterekneskap og innkrevjing. Arbeidsgjevarkontroll. Eigedomsskattekontor Analysar og rapportering Fagleg instruksjonsmynde innafor skatteområdet har staten, og det vert utøvd gjennom Finansdepartementet, Skattedirektoratet og Skatt Vest. Lønn Løn, fråværsregistrering, sjukerefusjon Analysar og rapportering Felles oppgåver Sakshandsaming internt og for rådmannen. Kommuneplanlegging. Utviklingsarbeid Gi brukarstøtte i program som vert nytta, m.a. rekneskapsprogram, faktureringssystem og lønsprogram. Gi hjelp, støtte og opplæring internt i sentraladministrasjonen og ute i avdelingane etter behov. Stillingsheimlar Sjå eige oversyn over bemanninga i organisasjonen Austrheim kommune. Merknader 7

119 5. Oppbygging av den administrative styringa av Austrheim kommune med avdelingane etter omorganiseringa. Rådmann Rådmannsgruppa Rådmann Ass. Rådmann Kommunalsjef Økonomisjef Stab, støttefunksjonar og tenesteytande einingar Årås skule Kaland barne og ungdomsskule Kaland barnehage Årås barnehage Pleie, Omsorg og Heimetenester NAV Helse Teknisk drift Kultur Plan, Bygg, Oppmåling og Miljø 8

120 6. Leiarstillingar 6.1 Stillingar i rådmannsgruppa Stillinga som rådmann med ansvar og mynde gjeve av det politiske styringssystemet/ kommunelova. Stillinga som assisterande rådmann som er rådmannen sin stadfortredar har ansvar for stabsfunksjonane, servicekontoret og tenestene rådmannen tillegg han ansvar for. Stillinga som økonomisjef har ansvar for kommunen si økonomistyring og økonomikontor. Stillinga som kommunalsjef har den skulefaglege kompetansen i organisasjonen og får ansvar for dei tenestene rådmannen tillegg han ansvar for. 6.2 Leiargruppa Kommunen si leiargruppe er sett saman av: rådmannen som er kommunen sin overordna leiar avdelingsleiarane som er avdelingane sin overordna leiar. assisterande rådmann, kommunalsjef økonomisjef 6.3 Fordeling av ansvar innan rådmannsgruppa. Rådmann Rådmannen har det overordna ansvaret for den kommunale organisasjonen Assisterande rådmann Assisterande rådmann er rådmannen sin stedfortredar og har ansvar for fag, økonomi og personell i tenestene Servicekontoret Frivilligsentralen Staben Assisterande rådmann har ansvar overfor fylgjande avdelingar: PLOMS Teknisk drift Nav Plan, bygg, oppmåling og miljø Helse Kultur 9

121 Økonomisjefen Økonomisjefen har ansvar for kommunen si økonomistyring saman med dei budsjettansvarlege i avdelinga og i administrasjonen. Han har og ansvar for fag, økonomi og personell i tenesta: Økonomikontoret Kommunalsjefen Kommunalsjefen har det skulefaglege ansvaret i organisasjonen og har ansvar for avdelingane: Kaland barne- og ungdomsskule Kaland barnehage Årås skule Austrheim Kystbarnehage Kommunalsjefen har ansvar for fag, økonomi og personell i tenester som: PPT Barnevern Vaksenopplæring I enkelte sakskompleks og prosjekt vil medlemmene i rådmannsgruppa arbeida inn mot avdelingar som ikkje ligg i eige ansvarsområde. Døme kan vera: Assisterande rådmann sitt ansvar som personalsjef for heile organisasjonen Kommunalsjefen sitt ansvar inn mot Kvalitetslosen Økonomisjef og assisterande rådmann sitt arbeid med det pågåande forbetringsprosjektet Lista er ikkje uttømmande 10

122 7. Oppbygging av den administrative strukturen i kommuneadministrasjonen i Austrheim Rådmann Rådmannsgruppe Rådmann Assisterande rådmann Kommunalsjef Økonomisjef Leiargruppa 10 avdelingsleiarar Stab Personal Prosjektleiar AHL Samfunnsutviklar Økonomi Skatt Folkehelsekoordin/ konsulent. Teneste Vaksenopplæring Teneste Barnevern Teneste Frivilligsentral Teneste Grønt arbeid Teneste Servicekontor Teneste PPT 7.1 STAB OG STØTTEFUNKSJONANE Staben dekker administrative fellesfunksjonar som servicekontoret, personale, samfunnsutvikling, folkehelsearbeid m.m. Staben er samansett av tilsette som utfører administrative, planleggjande og tverrfaglege oppgåver i tillegg til støttefunksjonar for rådmannen, rådmannsgruppa, tenesteapparatet og avdelingane. Assisterande rådmann har ansvar for personell og fag i desse einingane. 7.2 TENESTEYTANDE EININGAR ORGANISERT I RÅDMANNEN SIN STAB. Det er oppretta ulike tenesteytande einingar som har funksjon både innad i organisasjonen og ut mot innbyggjarane. Innhaldet i dei ulike tenestene går fram av oppsettet for kvar eining i denne organisasjonsplanen. 11

123 7.3.1 Organisering Staben Namn Staben Leiing Oppgåver og ansvarsområde er m.a. Overordna leiing: Rådmannen Assisterande rådmann har ansvar for drifta av stabs- og servicekontoret og styrer dette på vegne av rådmannen. Assisterande rådmann er med i rådmannsgruppa og leiargruppa saman med rådmannen. Rådmannen avgjer om nokon skal fungera i assisterande rådmann sin stad dersom denne er borte, og i tilfelle kven. Stabskontoret skal ha hovedfokus på fagleg arbeid, fagleg utvikling, tenesteproduksjon og service til interne brukarar. Kontoret har som ansvarsområde m.a: Innanfor administrativ styring og leiing: Sakshandsaming internt og til politiske styrings- og kontrollorgan Kommuneplanlegging Utviklingsarbeid Førebuing og gjennomføring av val Samarbeid / kontakt med eksterne organ, fylke og fylkesmann / stat Gi støtte, rettleiing og opplæring internt i sentraladministrasjonen og til avdelingane etter behov. Innanfor personal og organisasjon: Rutinar og reglement Opplæring / etterutdanning / kompetanseutvikling Organisasjonsutvikling Førebuing og gjennomføring av lokale tingingar Systemansvar for helse, miljø og trygg leik (HMT). Systemansvar attføring, AKAN. Oppfølging av langtidssjuke. Bedriftshelseteneste Tilsetjing / oppseiing. Langtidspermisjonar. Pensjonsordningar Lærlingar / lærlingeordninga Samarbeid / kontakt med tillitsvaide Innanfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) IKT er ein nøkkelfunksjon som må fungera til ei kvar tid. Sentrale oppgåver er: Driftsansvar for kommunen sitt IKT-system, nettverk, programvare o.a. Brukarstøtte Tryggleiksrutinar / -opplegg Iverksetjing av IKT-plan / Opplæring i bruk av IKT Dette fagfeltet har rådmannen delegert til rådmannen i Osterøy og IKTNH. Folkehelsearbeid Utviklingsarbeid innan folkehelse etter lov om folkehelse Samfunnsutvikling Samfunnsutvikling Næringssamarbeidet Landbruk Dette fagfeltet har rådmannen delegert til rådmnn i Radøy og det interkommunale landbrukskontoret. 12

124 Stillingsheimlar Merknader 1,00 Personalkonsulent 1,00 Leiar frivilligsentral 1,00 Rådgjevar(0,6)/folkehelsekoordinator(0,4) 1,00 Prosjektleiar AHL (til og med ) 0,50 Næringssjef/samfunnsutviklar (samarbeid med Lindås, til og med ) Assisterande rådmann har det overordna ansvaret for feltet. Stillingsheimelen som seniorkonsulent (0,60) vert nytta når det er aktuelt, jfr. Seniorpolitisk plan Staben kan tidvis verta mellombels utvida med prosjektleiar(-ar) Organisering teneste Grønt Arbeid Namn Grønt arbeid Leiing Overordna leiing: Rådmannen Assisterande rådmann har ansvar for drifta av Grønt arbeid og styrer dette på vegne av rådmannen. Det daglege arbeidet skjer i nært samarbeid med Nav når det gjeld personar som vert sysselsette og driftsavdelinga når det gjeld oppgåver. Rådmannen i samråd med assisterande rådmann avgjer om nokon skal fungera i assisterande rådmann sin stad dersom denne er borte, og i tilfelle kven. Intern organisering Oppgåver og ansvarsområde er m.a. Stillingsheimlar Ein arbeidsleiar er tilsett i 100% stilling for å koordinera den daglege drifta innan Grønt arbeid. Ansvarsområde Vaktmeisterarbeid Selja vaktmeistertenester m.a. inn mot burettslag, forretningssenter, institusjonar, bedrifter, eldre. Vera med og utføra vedlikehald av kommunale bygg og anlegg etter avtale med driftsavdelinga. Koordinera tiltak inn mot sysselsette i tenesta Koordinera tenestene inn mot framtidig arbeidsliv og/eller opplæringsinstitusjonar for brukarane Opplæring/etterutdanning/kompetanseutvikling Utviklingsarbeid HMT/internkontroll 100 % arbeidsleiar Merknader 13

125 7.3.2 Organisering teneste PPT Namn PPT Leiing Overordna leiing: Rådmannen Kommunalsjefen har ansvar for drifta av familiekontoret og styrer dette på vegne av rådmannen. Rådmannen i samråd med kommunalsjefen avgjer om nokon skal fungera i kommunalsjefen sin stad dersom denne er borte, og i tilfelle kven. Intern organisering Oppgåver og ansvarsområde er m.a. Fagleg leiar har hovudansvaret for drifta vedppt-kontoret, med eit spesielt ansvar for ei fagleg koordinering av den løpande drifta av kontoret og for samordning med dei andre tenestene innan området.. Ansvarsområde PPT Diagnostisering av barn og elevar som treng hjelpetiltak Utgreiing kring fagvanskar eller andre vanskar hos barn og ungdom Testing av barn og elevar med tilbakemelding til føresette og barn/elevar Rettleiing av lærarar som har ansvar for hjelpetiltak for barn og elevar Diagnostisering og rettleiing inn mot vaksenopplæringstiltak Felles tenester Stillingsheimlar Sakshandsaming internt og for rådmannen Koordinera tiltak inn mot brukarane av tenestene for PPT Koordinera tenestene inn mot barnehagar og skular for brukarane Opplæring/etterutdanning/kompetanseutvikling Utviklingsarbeid HMT/internkontroll 100 % fagleiar/spesialpedagog 100% logoped 80 % spesialpedagog Merknader 14

126 7.3.4 Organisering teneste Barnevern Namn Leiing Barnevern Overordna leiing: Rådmannen Kommunalsjefen har ansvar for drifta av barnevernet og styrer dette på vegne av rådmannen. Kommunalsjefen i samråd med rådmannen avgjer om nokon skal fungera i kommunalsjefen sin stad dersom denne er borte, og i tilfelle kven. Intern organisering Oppgåver og ansvarsområde er m.a. Fagleiar har hovudansvaret for drifta ved familiekontoret, med eit spesielt ansvar for ei fagleg koordinering av den løpande drifta av kontoret og for samordning med dei andre tenestene innan området. Barnevernet har som ansvarsområde m.a:. Barnevernstenester Barnevernstiltak i familien Barnevernstiltak utanfor heimen Førebyggjande tiltak Felles tenester Stillingsheimlar Sakshandsaming internt og for rådmannen Koordinera tiltak inn mot brukarane av tenestene for familiekontoret Opplæring/etterutdanning/kompetanseutvikling Utviklingsarbeid HMT/internkontroll 100 % barnevernleiar 100 % barnevernmedarbeidar 100 % barnevernmedarbeidar Merknader 15

127 7.3.5 Organisering teneste Vaksenopplæring Namn Vaksenopplæring Leiing Overordna leiing: Rådmannen Kommunalsjefen har ansvar for drifta av vaksenoppløæringa og styrer dette på vegne av rådmannen. Rådmannen i samråd med kommunalsjefen avgjer om nokon skal fungera i kommunalsjefen sin stad dersom denne er borte, og i tilfelle kven. Intern organisering Oppgåver og ansvarsområde er m.a. Stillingsheimlar Ein av lærarane innan vaksenopplæringa har eit ansvar for i samråd med kommunalsjefen å koordinera det daglege arbeidet innan vaksenopplæringa. Ansvarsområde VAKSENOPPLÆRINGA Spesialundervisning for vaksne Gi vaksenopplæring til brukarane etter vedtatt omfang, dette kan vera spesialpedagogikk eller språkopplæring Koordinera tiltak inn mot brukarane av tenestene Koordinera tenestene inn mot arbeidsliv og opplæringsinstitusjonar for brukarane Koordinera opplæring og arbeid for brukarane med spesielle behov Opplæring/etterutdanning/kompetanseutvikling Utviklingsarbeid HMT/internkontroll Lærarar i ulike stillingsstorleikar avhengig av omfang på undervisninga. Merknader 16

128 8. Endringar i avdelingar som fylgje av omorganiseringa. På bakgrunn av personell og oppgåver frå Familiekontoret er fordelt, vert det endringar i avdelingane Helse og PLOMS Organisering avdeling Helse Leiing: Overordna leiar: Rådmannen Avdelinga vert leia av avdelingsleiar med nemninga kommuneoverlege. Kommunoverlege har eit overordna og samla ansvar for alle deler av helsetenesta og er med i kommunen si leiargruppe. Kommuneoverlege i samråd med rådmannen, avgjer om nokon skal fungera som avdelingsleiar dersom denne er borte, og i tilfelle kven. Intern organisering: Avdelinga er delt inn i fagområda: Legeteneste Fysioterapi Psykiatri Helsestasjon Jordmortenesta Kommuneoverlege har det daglege ansvaret for fag og dagleg drift av legekontoret. Fysioterapeut har det daglege ansvaret for fag og drift av fysioterapitenesta. Psykiatrisk sjukepleiar har det daglege ansvaret for fag og dagleg drift av psykiatritilbodet Leiande helsesøster har det daglege ansvaret for fag og dagleg drift av helsestasjonen/jordmortenesta. Funksjonen som ansvarleg for den daglege drifta av helsesenteret er tillagd ein av stillingane ved senteret. Oppgåver og ansvarsområde er m.a.: LEGEKONTOR Kurativ helsearbeid, - diagnose, behandling og rehabilitering Førebyggjande helsearbeid Medisinsk og fagleg rådgjeving Offentlege tilsynsoppgåver Miljøretta helsevern Smittevern FYSIOTERAPI Førebyggjande og behandlande fysioterapi PSYKIATRI. Psykiatritenester Individuell oppfølging av personar som treng desse tenestene Hjelp til behandling, oppfølging og mestring av psykisk sjukdom. 17

129 HELSESTASJON Vaksinasjonar Svangerskapsomsorg/-kurs Skule- og helsestasjonsteneste Helsekontrollar Stillingsheimlar: Merknader: FELLESOPPGÅVAR Sakshandsaming internt/for rådmannen Kommuneplanlegging Fakturering, refusjonskrav, innbetalingar, tilskot m.v Tilsetjingar Opplæring/etterutdanning/kompetanseutvikling Utviklingsarbeid HMS / internkontroll Sjå eige oversyn over bemanninga i organisasjonen Austrheim kommune Notar. (1) Fakturering, refusjonskrav, innbetalingar, tilskot m.v. i samsvar med kommunen sitt økonomireglement og vedtekne rutinar og opplegg for internkontroll (2) Tilsetjingar i samsvar med kommunen sitt tilsetjingsreglement. Det vert elles vist til delegeringsreglement, leiaravtalen for avdelingsleiar, verksemdsplanen for avdelinga og overordna kommunale styringsdokument. 18

130 8.2. Organisering PLOMS PLOMS Pleie, omsorg og heimebaserte tenester Leiing: Overordna leiar: Rådmannen Avdelinga vert leia av ein avdelingsleiar. Denne avdelingsleiaren har eit overordna og samla ansvar for alle deler av pleie- og omsorgstenesta og er med i kommunen si leiargruppe. Avdelinga har ein nestleiar som fungerer i avdelingsleiar sin stad når denne er borte. Avdelingsleiar i samråd med rådmannen, avgjer om nokon skal fungera som avdelingsleiar/nestleiar dersom desse er borte, og i tilfelle kven. Intern organisering Avdelinga har ei stilling som nestleiar/avdelingssjukepleiar som på vegne av avdelingsleiaren har ansvar for fag og dagleg drift i pleie- og omsorgsavdelinga. Desse stillingane er lagd til stillingar i avdelinga med ansvar for fag og dagleg drift: Avdelingssjukepleiar for Nordliheimen Fagansvar Nordlia Fagansvarleg for kjøkken, vaskeri og reinhald. Arbeidsleiar arbeidssenteret Avdelingsleiar i samråd med rådmannen, fordeler ansvarsområde til dei ulike funksjonane. Det vert vist til pkt. 3.8 og 3.9 i denne planen. Oppgåver og ansvarsområde er m.a.: Pleie, omsorg, hjelp i institusjon Pleie, omsorg, hjelp til heimebuande Pleie, omsorg, hjelp til bebuarar i bustader for eldre og funksjonshemma. Aktivisering eldre og funksjonshemma Butilbod i institusjon Butilbod utanfor institusjon Omsorgsløn Burettleiing Tryggleiksalarm Matombringing Avlastningstilbod og avlastningsordning Brukarstyrt personleg assistent Oversikt, rapport psykisk utviklingshemma og kontrollar på feltet Betaling langtidsopphald i institusjon, etteroppgjer og kontroll av betalingsvedtak i samarbeid med servicekontoret. Tildeling av kommunale omsorgsbustader i samsvar med vedtekne retningslinjer. Tildeling av støttekontakt Arbeidssenteret Vera ein aktivitetsstad for personar med nedsett arbeidsevne. Driva ulik produksjon for sal. 19

131 Gi dei som har arbeidssenteret som arbeidsplass eit meiningsfylt dagtilbod Fellesoppgåver Stillingsheimel Merknader: Sakshandsaming internt/for rådmannen Kommuneplanlegging Fakturering, refusjonskrav, innbetalingar, tilskot m.v Tilsetjingar Opplæring/etterutdanning/kompetanseutvikling Utviklingsarbeid HMS / internkontroll Sjå eige oversyn over bemanninga i organisasjonen Austrheim kommune Notar.(1) Fakturering, refusjonskrav, innbetalingar, tilskot m.v. i samsvar med kommunen sitt økonomireglement og vedtekne rutinar og opplegg for internkontroll (2) Tilsetjingar i samsvar med kommunen sitt tilsetjingsreglement. Det vert elles vist til delegeringsreglement, leiaravtalen for avdelingsleiar, verksemdsplanen for avdelinga og overordna kommunale styringsdokument. 9. Vidare arbeid I denne rapporten er det tatt med dei områda i organisasjonen som vert endra i denne omgang. Rådmannen vil etter at denne rapporten har vorte lagt fram til orientering, gå vidare med å skriva om heile organisasjonsplanen. Til det arbeidet vil det bli oppretta ei arbeidsgruppe beståande av representantar frå: Rådmannsnivå Avdelingsleiarane Tilltsvalde Austrheim Jan Olav Osen Olav Mongstad Torleiv Frotjold Olav Andersen 20

132 AUSTRHEIM KOMMUNE Rådmannen Olav Mongstad Dykkar ref.: Vår ref.: Dato: 15/673-4 / WMY Drøftingsmøte om administrativ organisering i Familiekontontoret Møtedato Møtestad Børilden Desse møtte Ass. rådmann Olav Mongstad, personalkonsulent Wenche Myrmel, delar av møte Torleiv Frotjold, HTV i Utdanningsforbudet Geir Follesø og HTV i FO Nathalie Håland. Forfall Unn Iren Kamande (NSF). Saker til handsaming Merknad Møte starta med at vi tok ein gjennomgang på kva drøftingar er. Organisasjonane meiner det er viktig at ein får fram meiningane til medlemmane, men at dei veit at rådmann har styringsrett. Dei meinte også at rapporten som var laga såg ferdig ut og at tillitsvalde burde vore med på eit tidlegare tidspunkt. Mongstad gjekk igjennom den økonomiske situasjonen for kommunen. Politikarane ville ha ekstraordinært kommunestyre i sommar grunna den økonomiske situasjonen. Administrasjonen må vurdere alle sjansar til å redusere underkot. Vi kan kome i -10 millionar i underskot som skal takast inn att i år 15/16 og 17. Vi har skattesvikt i mai på -6,1 millionar. Vi må vurdere eigendomskatt på næringsbruk, hus og hytter. Har kutta ingeniørstilling i 60%, arbeidsleiar i ploms i 40%, Austrheim kystbarnehage og Kaland barnehage har kutta i stillingar og Årås skule har kutta i stillingar. Sætremarka Austrheim Telefon: Faks: post@austrheim.kommune.no Heimeside: Org.nr Bankkonto:

133 Ved å legge ned Familiekontoret og setje kommunepsykologstillinga vakant spara ein kr ,- og kr ,- i Geir Follesø fekk informasjon frå Olav Mongstad på korleis ledige stillingar blir handsama i kommunen. Alle ledige stillingar blir tatt opp i ei gruppe der rådmannsgruppa er med og to tillitsvalde (Fast medlem Fagforbundet med Utdanningsforbundet som vara og den organisasjonen der stillinga naturleg høyrer til). Ass. rådmann sa at den organisatoriske endringa er styrt av økonomiske rammer. Familiekontoret blir lagt ned. Helsesøsterstillingane, jordmor og psykiatri vert ført over til Helseavdelinga. Stillinga som kommunepsykolog vert lagt inn i helseavdelinga, men stilt vakant. Barnevern og PPT vert lagt i stab hos kommunalsjef for oppvekst. Alle desse tenestene vil og i framtida ha eit ansvar for å samarbeide og samordne tenestene sine. Kommunalsjef oppvekst og kommuneoverlege har sett i gang eit samarbeid for at ei fagleg samordning av tenestene blir vidareført. Geir Follesø (Utdanningsforbundet): Ser at omorganiseringa er skjedd ut frå økonomi. Det vil bli eit stort savn at ein ikkje har kommunepsykolog for lærarane. Det har vore viktig med nærleik til tenesta. Kva med innsparinga når ein må leiga inn psykologtenester? Då sparar ein ikkje kr ,- i 15 osv? Ass.rådmann svara at vi skal bruke psykolog til ein del testar ved PPT der det er naudsynt. Det er kommunlegen som styrer bruk av innleigd psykolog. Geir Follesø (Utdanningsforbundet): Små kommunar får kritikk for at det er få få fagfolk. Familiekontoret var oppretta for å samle fagpersonar. Ved at Familiekontoret blir lagt ned kan det få negative konsekvensar. Ass.rådmann svara at avdelingsleiar Helse og kommunalsjef oppvekst har ansvar for samarbeidet fagpersonane imellom. Nathalie Håland (FO): Ein ser at ein har behov for psykolog. Ikkje kvar dag, men saker på individnivå. Det har vore positivt for barnevern at dei kan bruke både Side 2 av 4

134 psykiatrisk sjukepleiar og psykolog i enkeltsaker. Psykologen har dei brukt med samtalar til born/ungdom. Borna må ha eit symptom før BUP kan nyttast. Difor meiner Håland at om eit par år vil vi sjå konsekvensane ved at vi ikkje har psykolog. Austrheim kommune er ein liten kommune. Ved å leggje ned Familiekontoret splitter vi opp fagpersonane. I ein travel kvardag kan samarbeid bli eit problem. Omorganiseringa av Familiekontoret gjekk alt for fort. Også oppretting av Familiekontoret gjekk fort. Ass. rådmann svara at ved opprettinga av Familiekontoret var dette ein lang prosess. Det var sett ned ei eiga gruppa som arbeide med det. Det var stor usemje avdelingane og tillitsvalde imellom om ein skulle opprette Familiekontoret eller om det skulle vere to seperate avdelingar. Ved nedlegginga av Familiekontoret ser ass.rådmann at ein skulle hatt drøftingar tidligare med FO, NSF og Utdanningsforbundet. Ass.rådmann trudde at det hadde vore ført drøftingar. Vi fekk så tilbakemelding frå organisasjonane på at det var meir informasjon enn drøfting. Når oppseiinga til psykolog/avdelingsleiar kom for tre månadar sidan hadde ikkje arbeidsgjevar oppfatning om kva som skulle gjerast. Det vart laga eit notat som vart diskutert med avdelingsleiar i sommar. Kommunalsjef og Lunde hadde møte med dei tilsette som ikkje var på ferie. Ass. rådmann vil setje ned ei gruppe av rådmannsnivå, avdelingsleiarar og tillitsvald som får til oppgåve å revidere heile organisasjonsplanen. Rådmann har full styringsrett over administrativ omorganisering og gruppa skal ikkje innehalde politikarar. Dei tillitsvalde må peike ut ein representant/representantar til gruppa. Med helsing Wenche Myrmel personalkonsulent Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur Side 3 av 4

135 AUSTRHEIM KOMMUNE Rådmannen Inger Aasen Åråshøgda AUSTRHEIM Unnateke off ledd Dykkar ref.: Vår ref.: Dato: 15/673-3 / WMY Drøftingsmøte administrativ organisering Møtedato Møtestad Møterom Børilden Desse møtte Ass.rådmann Olav Mongstad, Personalkonsulent Wenche Myrmel, HTV Inger Aasen (Fagforbundet) og HTV Susann Dragøy (DELTA). Forfall Saker til handsaming Merknad Endringar/tilpasningar i organisering av Familiekontor og økonomikontor Ass.rådmann viste til rapport som tar for seg dei organisatoriske endringane som vert gjort når Familiekontoret vert lagt ned. I tillegg tar rapporten inn endringar rådmannen vil gjera for økonomikontoret. Rådmannen legg denne fram rapporten til orientering. Når denne rapporten er tatt til vitande, vil rådmannen setja ned ei gruppe av: Rådmannsnivå Avdelingsleiarar Tillitsvalde Gruppa får i oppgåve å revidera heile organisasjonsplanen etter dei endringane som har vorte gjort sidan planen vart skriven i Rådmann avgjer organisastoriske endringar. Rådmann har ansvar for å gjera dei endringane eller tilpassingane som til ei kvar tid er naudsynt. Familiekontoret blir lagt ned. 1. Helsesøsterstillingane, jordmor og psykiatri vert ført over til Helseavdelinga 2. Stillinga som kommunepsykolog vert lagt inn i helseavdelinga, Sætremarka Austrheim Telefon: Faks: post@austrheim.kommune.no Heimeside: Org.nr Bankkonto: