AGD. Rapport fra arbeidsmøtet
|
|
- Håvar Jørgensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 AGD Rapport fra arbeidsmøtet
2 Tittel: AGD - Rapport fra arbeidsmøtet Geografisk plassering: Dato Rogaland fylke 26. feb Rapport nr. Sider: 1/2013 Sider 15 Emnegrupper: Distribusjon: Akvakultur, AGD Åpen Oppdragsgiver: Oppdrettsnæringen i Rogaland Forfatter(e): Morten Bergslien Kvalitetssikring: Eivind Helland Gradering: Åpen Fil/Arkiv: Ocean of Opportunities 2013 Sammendrag Arena Ocean of Opportunities er et en klynge for akvakulturbedrifter på Sør- Vestlandet. Klyngen har som mål å legge til grunn for en dobling av lakseproduksjonen på Sør- Vestlandet innen Denne rapporten er en del av strategien for å nå målet i Arena Ocean of Opportunities. Blue Planet AS er en nettverksorganisasjon for sjømatnæringen. Selskapet er lokalisert i Måltidets Hus i Rogaland. Visjonen og misjonen til selskapet er Connecting aquaculture and seafood competences, og en av målsettingene er å drive frem interessante prosjektideer skapt av havbruksnæringens egne behov. Vår regions næringspolitiske mål er å bli Norges kraftsenter for det matindustrielle miljøet. Regionen har allerede godt etablerte aktører innenfor hele den integrerte verdikjeden for produksjon av sjømat, og har gode forutsetninger for å ta en ledende rolle i utviklingen av landbasert oppdrett. Oppdrettsnæringen har behov for å øke sin kompetanse rundt problemstillingen AGD (amoebic gill disease). Oppdrettsaktørene, myndigheter og FoU miljøer var samlet til arbeidsmøte den 7. februar 2013 for å diskutere og belyse ulike tiltak for å forebygge og redusere skadene fra en eventuell AGD økning. Elementer som ble tatt opp gjennom konferansen som kan bidra til å forberede oppdrettsnæringen på AGD var blant annet: Kunnskapsheving på AGD Erfaringsutveksling mellom bedrifter Mulige forebyggende tiltak Mulige behandlinger Denne rapporten inngår i Arena Ocean of Opportunities ( sin strategiske satsning knyttet til å øke oppdrettsnæringens lønnsomhet og bærekraft. 3 nøkkelord 3 key words 1. AGS (amøbegjellesykdom) 1. AGD (amoebic gill disease) 2. Lakseoppdrett 2. Salmon production Korrespondanse: eivind.helland@blueplanet.no Side 2 av 15
3 Innholdsfortegnelse FORORD INNLEDNING INNHOLD OG METODE FOR DIALOGKONFERANSEN RESULTATER OPPSUMMERING PRESENTASJONER FOREBYGGENDE TILTAK KONKLUSJON REFERANSER Denne rapport skal refereres som: M. Bergslien (2013). AGD - Rapport fra arbeidsmøtet ARENA Ocean of Opportunities rapport. Side 3 av 15
4 Forord Arena Ocean of Opportunities er et en klynge for akvakulturbedrifter på Sør- Vestlandet. Klyngen har som mål å legge til grunn for en dobling av lakseproduksjonen på Sør- Vestlandet innen Denne rapporten er en del av strategien for å nå målet i Arena Ocean of Opportunities. Blue Planet AS er en nettverksorganisasjon for sjømatnæringen. Selskapet er lokalisert i Måltidets Hus i Rogaland. Visjonen og misjonen til selskapet er Connecting aquaculture and seafood competences, og en av målsettingene er å drive frem interessante prosjektideer skapt av havbruksnæringens egne behov. Vår regions næringspolitiske mål er å bli Norges kraftsenter for det matindustrielle miljøet. Regionen har allerede godt etablerte aktører innenfor hele den integrerte verdikjeden for produksjon av sjømat, og har gode forutsetninger for å ta en ledende rolle i utviklingen av landbasert oppdrett. Oppdrettsnæringen i Rogaland har i dag behov for å kunne øke sin produksjon av laks. En forutsetning for å øke produksjonen i sjø, er at næringen gis fleksible muligheter til å regulere produksjonsvolumet sett i sammenheng med hele verdikjeden. Oppdrettsnæringen har behov for å øke sin kompetanse rundt problemstillingen AGD (amoebic gill disease). Oppdrettsaktørene, myndigheter og FoU miljøer var samlet til arbeidsmøte den 7. februar 2013 for å diskutere og belyse ulike tiltak for å forebygge og redusere skadene fra en eventuell AGD økning. Elementer som ble tatt opp gjennom konferansen som kan bidra til å forberede oppdrettsnæringen på AGD var blant annet: Kunnskapsheving på AGD Erfaringsutveksling mellom bedrifter Mulige forebyggende tiltak Mulige behandlinger Denne rapporten inngår i Arena Ocean of Opportunities ( sin strategiske satsning knyttet til å øke oppdrettsnæringens lønnsomhet og bærekraft. Side 4 av 15
5 1.0 Innledning Amoebic gill disease (AGD)/Amøbegjellesykdom (AGS) har i mange år vært årsak til store tap for oppdrettsnæringen i Tasmania, Australia. Sykdommen har opptrådt sporadisk i Irland og Skottland, men situasjonen i år har vært svært alvorlig. Det er derfor grunn til å være ekstra oppmerksom når det gjelder gjellehelsen i norsk laksefiskoppdrett. Smittestoff og smitteveier AGD skyldes den parasittiske amøben Neoparamoeba perurans. Den viktigste risikofaktoren er høy salinitet (>32ppt). AGD er også forbundet med høy sjøvannstemperatur (over 17 C), men utbrudd er sett ved temperaturer helt ned mot 7 C. Amøben lever både parasittisk og fritt i vannmassene og kan overleve i sedimenter og på nøter. Forekomst Sykdommen har ført til store tap i Tasmania, hvor den første gang ble påvist i AGS har opptrådt sporadisk i Irland og Skottland, men hadde en oppblomstring i 2011, og situasjonen i år har vært svært alvorlig. Også Orknøyene og Shetland har fått problemer med AGS. Fisk kan bli rammet i hele sjøfasen, men smolten første høsten i sjøen er særlig utsatt. Utbruddene er gjerne langvarige. I Norge ble amøben for første gang observert i forbindelse med helseproblemer hos laks i fire anlegg høsten Dette er så langt de eneste tilfeller der amøber er satt i forbindelse med alvorlig gjellesykdom på laks i sjø hos oss og kan sannsynligvis settes i sammenheng med høye sjøtemperaturer i den aktuelle perioden. Siden utbruddene forekom samtidig og spredt geografisk, er det grunn til å tro at amøben allerede var til stede i sjøen langs norskekysten. I de fire anleggene hvor AGD ble beskrevet her til lands, hadde fisken i anlegget med høyest dødelighet (ca. 80 %) også funn som indikerte annen alvorlig gjellesykdom. I de andre anleggene der AGD syntes å være eneste problemet, lå dødeligheten på %. Kliniske tegn, sykdomsforandringer og diagnostikk Som med andre gjellesykdommer, har fisk med AGD respirasjonsbesvær og dårlig matlyst. Patologiske funn begrenser seg til gjellene. Med det blotte øyet kan en se hvite, slimete områder (fig 1). Slike kan være forårsaket av amøber, men andre årsaker kan ikke utelukkes og en sikker sykdomsdiagnose må derfor stilles ved mikroskopisk undersøkelse av vevet (histologi). Når AGS Side 5 av 15
6 forekommer alene, er de respiratoriske enhetene i gjellene vokst sammen, det er økt slimcelleaktivitet og en kan se til dels store mengder amøber på overflaten av det irriterte vevet. Forebygging, kontroll og behandling En kjenner ikke til om det er spesielle tiltak som kan forhindre AGD, men godt miljø og helsemessig robust fisk vil alltid kunne redusere sykdomsproblemer generelt. Regelmessig sjekk av gjellene for hvite flekker og direkte mikroskopi av gjelleslim for å se etter amøber, anbefales. For å begrense konsekvensene av AGD er det er viktig med diagnose tidlig i sykdomsforløpet. En mistanke må bekreftes ved laboratorieundersøkelse, som også kan avdekke andre gjellesykdommer. Den mest effektive behandlingen er ferskvann. Også hydrogenperoksyd er oppgitt å ha effekt. Se for mer informasjon. Side 6 av 15
7 2.0 Innhold og metode for dialogkonferansen Oppdrettsnæringen i Rogaland har behov for å øke sin kompetanse rundt AGD (amoebic gill disease) for å være i stand til å sette opp forebyggende tiltak samt kunne reagere raskt om det skulle være behov for behandling. Den 7. februar 2013 arrangerte klyngenettverket Ocean of Opportunities et arbeidsmøte rundt utfordringene AGD bringer med seg. Her deltok nærings aktører, FoU institusjoner og myndigheter. Konferansen hadde som formål å øke kompetansen rundt sykdommen samt se på forebyggende og behandlende tiltak. Møtet hadde følgende agenda: Velkommen, Morten Bergslien, Arena Ocean of Opportunities AGD, Brit Hjeltnes Veterinær Instituttet Erfaringer med AGD hos Marine Harvest, Gordon Ritchie Marine Harvest Erfaringer med AGD hos Grieg Seafood, Stine Kolstø FOMAS Screening av gjellepatogen, Amund Litlabø Pharmaq Analytiq Behandling av AGD i praksis, Elvin Bugge Aqua Pharma Prosess ledet arbeidsmøte i regi av Arena Ocean of Opportunities Arbeidsmøte i regi av arena Ocean of Opportunities satte fokus på følgende tema: Forebyggende tiltak på lokalitet Forebyggende tiltak regionalt Deltagerne ble utfordret til å samarbeide om å komme frem til tiltak som bør iverksettes for å forebygge AGD. Resultatene er presentert i Kapittel 3 under. Side 7 av 15
8 3.0 Resultater 3.1 Oppsummering presentasjoner Arbeidsmøtet ble innledet med fire faglige presentasjoner. Under finner du en oppsummering fra presentasjonene. Brit Hjeltnes, Veterinærinstituttet Brit gikk igjennom den kunnskapen Veterinærinstituttet sitter med per i dag hva angår situasjonen for AGD på Sør- Vestlandet i 2012/2013. I tillegg ble det gitt en oversikt over hvilke planlagt forskning Veterinærinstituttet har i forhold til AGD. Med utgangspunkt i cellekultur av amøben vil det foreløpig settes opp følgende forskning ved Veterinærinstituttet: Smitteoverføring og sykdomsutvikling Virkning av salinitet og temperaturforhold Genetiske studier Effekt av ulike kjemikalier Smitteoverføring og smittereservoar i og rundt merdene Det ble også nevnt under dette foredraget at en har behov for å sjekke utbredelsen i Norge, genetisk variasjon og relevans av kvantifisering i forhold til tropisme og eventuell bruk i behandlingsplanlegging. Gordon Ritchie, Marine Harvest Gordon gikk igjennom de erfaringer Marine Harvest har med AGD på forskjellige anlegg, og hvordan de har angrepet denne utfordringen på de aktuelle områdene. Under presentasjonen fikk vi et innblikk i hvordan Marine Harvest har gått frem for både å dokumentere, sette opp tiltak og behandle anlegg med AGD. Gordon trekker også frem Skretting sine «scorecard» som et godt verktøy for å lære opp ansatte til å kunne sjekke tilstanden på fisken gjeller. Gjellescore plakat og AGD kort kan fås av Skretting. Kontaktperson her er Audhild Blomsø, telefon , Audhild.blomsoe@skretting.com Side 8 av 15
9 Stine Kolstø, FOMAS Stine gikk igjennom Grieg Seafood sin erfaring og hvordan fra en lokalitet i Rogaland som har fått påvist AGD desember Amund Litlabø, Pharmaq Analytiq Amund gikk igjennom arbeidet til Pharmaq Analytiq på screening av AGD, og hva Pharmaq tenker rundt videre arbeid knyttet til AGD problematikken. Elvin Bugge, Aqua Pharma Elvin gikk i sin presentasjon igjennom aktuelle behandlingsmetoder for AGD. Her ble det blant annet beskrevet behandling i brønnbåt, og i merd. Elvin gikk også inn på kostnadsbildet i behandlingen, og hvilke kapasitet som er tilgjengelig i Norge på dette området. Presentasjonene kan hentes ut på Forebyggende tiltak Det er tydelig at flere av bedriftene i regionen har begynt å bygge seg opp både en kunnskap, men også en beredskap på en eventuell alvorlig situasjon med AGD. Men det kommer også klart frem at det er behov for en økt kompetansebygging rundt fagfeltet samt en bedre beredskapsplan til problemstillingen. Under er det beskrevet hvilke forebyggende tiltak forsamlingen trakk frem som viktige for kommende periode og fremover i tid. Kortsiktige tiltak Biologi Manglende historikk over utviklingstrekk hos amøben, samt manglende oversikt over sykdomsforløp hos fisken. Dokumentasjon og intern rapportering. AGD er per i dag ikke en meldepliktig sykdom. Hvorvidt den skal være det eller ei ble til dels diskutert i arbeidsmøtet uten å komme frem til en enighet i dette spørsmålet. Det som derimot synes viktig er at bedriftene følger nøye med utviklingen av AGD på de enkelte anleggene, og fører en systematisk intern rapportering av utviklingen. Her kan det for eksempel være en god idé å gjøre gjelleskår under lusetellingen slik at Side 9 av 15
10 man har en kontinuitet i undersøkelsene. Det vil også her være viktig at en også dokumenterer salinitet og temperatur i perioden slik at eventuelt kan bidra til økt kunnskap rundt sammenhengen mellom disse parameterne og AGD. Næringsaktørene. Et forslag her er å bygge opp en felles mal for rapportering rundt utviklingen av AGD hos den enkelte bedrift. Dette kan brukes i en samlet rapport for å følge den totale utviklingen av sykdommen. Kompetanseheving Manglende og varierende kompetanse knyttet til gjellescore, epideminologi og behandling Opplæring av personell, enkle standardiserte maler for gjellescore og hvordan ta disse i bruk. Deling av erfaring og kompetanse mellom bedrifter. Næringsaktører Beredskapsplan/koordinering Per i dag foreligger ikke en helhetlig beredskapsplan for AGD. Forslag til løsning er at det utarbeides en felles beredskapsplan for samkjøring av tiltak og behandling av AGD. Næringsaktører Kommunikasjon og samarbeid Det er ikke etablert en kommunikasjonsform for AGD mellom næringsaktørene. Forslag til løsning er at det settes opp en gruppe som har ansvar for kommunikasjon av status på AGD. Dette kan for eksempel administreres av fiskehelsenettverket. Næringsaktører Side 10 av 15
11 Hygienetiltak Unngå eventuell smitte og videre spredning Både renhold av nøter og skjerping av smittehygieniske tiltak trekkes frem som et viktig ledd i begrensningen av denne sykdommen. En vet enda ikke til om det er spesielle tiltak som kan forhindre AGD, men godt miljø og helsemessig robust fisk vil alltid kunne redusere sykdomsproblemer generelt. Det bør muligens i denne sammenheng gjøres en risikovurdering båter til og fra anlegg, dykkere på anlegg og desinfeksjonsrutiner. Også i forhold til villfanget rensefisk bør gjøres en risikovurdering. Næringsaktørene Forebygging Skal AGD inngå i lusetelling. PCR analyse og gjellescore AGD er per i dag ikke en meldepliktig sykdom. Hvorvidt den skal være det eller ei ble til dels diskutert i arbeidsmøtet uten å komme frem til en enighet i dette spørsmålet. Det som derimot synes viktig er at bedriftene følger nøye med utviklingen av AGD på de enkelte anleggene, og fører en systematisk intern rapportering av utviklingen. Her kan det for eksempel være en god idé å gjøre gjelleskår under lusetellingen slik at man har en kontinuitet i undersøkelsene. Det vil også her være viktig at en også dokumenterer salinitet og temperatur i perioden slik at eventuelt kan bidra til økt kunnskap rundt sammenhengen mellom disse parameterne og AGD. Næringsaktørene Side 11 av 15
12 Langsiktige tiltak Kompetanseheving Den generelle kompetansen rundt AGD og amøben som forårsaker sykdommen synes liten og fragmentert En av de klart viktigste områdene som ble diskutert rundt bordene var kompetanseheving om AGD. Her trekkes det frem at både næring og forvaltning har et særlig ansvar for å bidra til en best mulig kunnskapsflyt internt i selskap, mellom selskap og mellom næring og forvaltning. Flere trekker i denne sammenheng ut at åpenhet som en viktig faktor i dette arbeidet. Større fellestiltak for kompetanseløft er nødvendig på alle plan i næringen og forvaltningen. Næring, forvaltning og FoU FoU Det er flere uavklarte spørsmål knyttet til AGD og amøben som forårsaker den. Bedrede og mer kostnadseffektive behandlingsformer bør også studeres. Forslag til løsning er at flere koordinerte og samkjørte FoU aktiviteter iverksettes. Næring og FoU miljø Risikovurdering Det er en mulighet at amøben kan følge rensefisk og utstyr som forflyttes fra anlegg til anlegg. Båttrafikk kan også føre med seg amøben. Bygge opp en risikovurdering av de forskjellige elementene som kan føre til økt smittepress. Næringsaktørene Side 12 av 15
13 Smolt Smoltkvalitet Smoltkvaliteten og størrelse på smolten er tiltak som øker motstandskraften for sykdomsangrep. På lenger sikt er det også mulig å se for seg en så stor smolt at en kan redusere produksjonstid i sjø og dermed redusere risiko for sykdom. Næringen Sonestruktur Brakklegging av små soner Etablering av større brakkleggingssoner Næringsaktørene i samarbeid med forvaltning Innovasjon Behov for å finne årsak, virkning og mer effektiv behandling På lengre sikt bør det etableres nye behandlingsformer, og eventuelt nye innovasjoner som forhindrer AGD. FoU miljøer og næringsaktører Side 13 av 15
14 4.0 Konklusjon Som konklusjon fra arbeidsmøtet om AGD og den oppståtte situasjonen i Rogaland, kan det trekkes frem tre sentrale punkter som det må arbeides videre med. Kompetanseheving Samarbeid og kommunikasjon Forebyggende tiltak og behandling Referanser faktaark om AGD Side 14 av 15
15 AGD Arbeidsmøte Side 15 av 15
ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?
ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? FHL Midtnorsk Havbrukslag 12. 13.02.2014 Rica Nidelven AGENDA Hva er AGD Overvåkning Hva hvis mistanke om tilstedeværelse av amøbe eller sykdom Hva hvis
DetaljerAGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi
AGD-status i Norge Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi Foredragets innhold Generelt om Paramoeba perurans og AGD Forekomst av Paramoeba perurans og AGD i Norge Påvisning og diagnostikk
DetaljerOppsummering Pilotprosjekt AGD
Oppsummering Pilotprosjekt AGD -Diagnostikk Risikofaktorer - Behandling videre FoU Trondheim 27.10.2014 David Persson Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS Agenda Pilotprosjektet Diagnostiske verktøy
DetaljerLitt grå i gjellene. www.steen-hansen.no
Desember:2013- AGD Litt grå i gjellene I det siste har en ny sykdom fått fotfeste i Sør Norge Sykdommen er tidligere godt kjent i Australia helt til bake til 1980 tallet. I Europa ble den ble først oppdaget
DetaljerET HAV AV MULIGHETER
Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER
DetaljerSalinitet og sykdom. med fokus på AGD. AOS, Sandstad 29.01.2015. David Persson. Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS
Salinitet og sykdom med fokus på AGD AOS, Sandstad 29.01.2015 David Persson Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS FoMAS - Fiskehelsetjeneste på Sør-Vestlandet 4 kontorer i regionen 10 ansatte, 8 veterinærer
DetaljerScreening, rett for noen hvem har rett?
Screening, rett for noen hvem har rett? Ove Gjelstenli Administrerende direktør PatoGen Analyse AS Screening - Hvem har rett? Løsningen ligger ikke i ett enkelt tiltak men en helhetlig tankegang og flere
Detaljer0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL
0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL 12.12.2011 Disposisjon Visjoner og mål FHL sitt hovedfokus Hvorfor hindre rømming Noen viktige punkt i regelverket Rømmingstall Tiltak for å
DetaljerKOMPETANSEMEGLING. Rollen Kommunikasjon Arbeidsmetodikk Utfordringer. Morten Bergslien
KOMPETANSEMEGLING Rollen Kommunikasjon Arbeidsmetodikk Utfordringer Morten Bergslien Organisering VRI Rogaland Prosjektleder er Rogaland Fylkeskommune Innsatsområder Teknologi med fremtid Verdikjede mat
DetaljerTEKMAR 2014 kjølstrekking for årets konferanse: Vannstrøm og servicefartøy kan fakta og verktøy redusere risiko i en brytningstid?
TEKMAR 2014 kjølstrekking for årets konferanse: Vannstrøm og servicefartøy kan fakta og verktøy redusere risiko i en brytningstid? Forskningsleder - Prosjektleder TEKMAR Innovasjon i havbruk Leif Magne
DetaljerStrategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet
Strategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet -eller reagerer vi bare på behov som oppstår? Arnfinn Aunsmo Forsker Norges veterinærhøgskole (Nå AquaGen) Strategi (wikipedia) Ordet kommer fra gresk «strategia»
DetaljerEr lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret
Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret Fiskehelse i et høyteknologisk miljø Fiskehelse relatert til smittsom
DetaljerRapport fra. dialogkonferansen «Laks og human helse»
Rapport fra 2012 dialogkonferansen «Laks og human helse» Tittel: Rapport fra dialogkonferansen «Laks og human helse» Forfatter(e): Morten Bergslien Kvalitetssikring: Eivind Helland Grading: Åpen Serienummer:
DetaljerNy kunnskap om epiteliocystis hos laks
Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre Fagansvarlig fiskehelse Foto: J Wiik-Nielsen Disposisjon
DetaljerPankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet
Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3 v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3 Resultater fra FHF-prosjekt (900799): Hva betyr ny PDvariant
DetaljerFHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai
Tilgjengelighet, vaksinering og sykdomskontroll. Gjennomgang av rognkjeksveilederen FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Nils Fredrik Vestvik Trainee havbruk nils@aqua-kompetanse.no 40214570 Dagens rensefisk
DetaljerMars:2014- Aquaculture Council Stewardship
Mars:2014- Aquaculture Council Stewardship Hva er Aquaculture Council Stewardship? Aquaculture Stewardship Council ble stiftet som en uavhengig, not-for-profit organisasjon for å få på plass et system
DetaljerAGD-utvikling hos laks i tre anlegg i 2013-2014
AGD-utvikling hos laks i tre anlegg i 2013-2014 Tor Atle Mo Sigurd Hytterød Anne Berit Olsen Henriette Kvalvik Oda Teige Kalsaas Torill Thoreby Jensen Saima N Mohammad Haakon Hansen Bakgrunn for prosjektet
DetaljerStørre og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland
Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter Verftskonferansen 2015, Ålesund 04.11.2015 Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland DN, 12. oktober 2015 Norges lange kyst gir store muligheter
DetaljerHva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar
Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland Hva jeg skal snakke om Mattilsynets rolle og oppgaver Bærekraft
DetaljerHovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann
Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Frisk Fisk_Bergen_5.2.2013 Hvilken vekst kan vi forvente i produksjon av settefisk? Utvikling
Detaljer+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ
+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ 7RUHÃ+nVWHLQÃRJÃ%ULWÃ+MHOWQHVÃ 2JVnÃLÃÃKDUÃKHOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃVWRUWÃVHWWÃY UWÃJRGÃ /DNVHOXVÃHUÃIRUWVDWWÃHQÃDYÃGHÃYDQOLJVWHÃLQIHNVMRQVV\NGRPPHQHÃPHQÃ DQJUHSÃDYÃGHQQHÃSDUDVLWWHQÃLÃODNVHRSSGUHWWÃNRQWUROOHUHVÃLÃGDJÃYHGÃKMHOSÃ
DetaljerRapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming
Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming I forbindelse med AquaNor ble det tatt gjennomført et internasjonalt Fagseminar om aktuelle tema for norske og internasjonale
DetaljerSøknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune
Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen 14.12.2015 BERGEN Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Vedlagt ligger søknad om endring av anleggskonfigurasjon
DetaljerInnspill med anmodning om endring av myndighetenes regime for håndtering av Pancreas Disease (PD)
Likelydende brev til Fiskeri- og kystdepartementet Mattilsynet FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 Vår ref.:
DetaljerFagdag smittevern og beredskap
Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging
DetaljerAkvaplan-niva rapport
Månedlige temperatur, salinitets og oksygen registreringer ved Vadsø fra mars 1 til februar 2 og kort vurdering av. Akvaplan-niva rapport - - - - - - - -1-1 - Temperatur 1 2 Mars Mai Juli September November
DetaljerSammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg...
Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet Vi vil gjerne samarbeide med deg... ... om økt lønnsomhet FoU Innovasjon Service Produkter Brukerstøtte og bærekraft i anlegget ditt Service Yter
DetaljerVedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF
Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Selskap/organisasjon Stikkord tilbakemelding Lusalaus Synes det er viktig med evaluering. Synes det har vært konstruktivt med samarbeid mellom MT og næring
DetaljerBydel Grorud, Oslo kommune
Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt 2014-2016
Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Ytre Lavollsfjord Dette er fjerde rapport fra oppfølgingen av triploid fisk satt ut på lokaliteten Ytre Lavollsfjord
DetaljerFå lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?
Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Prosjektleder/forsker Veterinærinstituttet lusedata tall Bestandsdata for oppdrettslaks og regnbueørret
DetaljerNorge verdens fremste sjømatnasjon
Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:
DetaljerAkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa
AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa Esri norsk brukerkonferanse Clarion Royal Christiania Hotel, Oslo 06.02.14 Svein Andersland ...Akvator AS... Konsulentfirma på
DetaljerMatproduksjon og verdiskapning
De gode argumenter for sjømatnæringen Matproduksjon og verdiskapning Andreas Kvame 1 VERDENS MATPRODUKSJON NORGES MATPRODUKSJON Jordbruk: 85,1 % Sjømat: 88 % Sjømat: 1,8 % Kjøtt: 13,1 % Kjøtt: 12 % FN:
DetaljerMiljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen?
Fiskeri- og havbrukskonferanse Alta 11. nov 2014 Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen? Forskningsleder Drift og operasjon Havbruksteknologi Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og
DetaljerFlytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»
Grimstad kommune 2. Kontaktperson: Inger Johanne Bolstad 3. E-post: inger.johanne.bolstad@grimstad.kommune.no 4. Telefon: 958 35 668 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen
DetaljerSamordnet næringsapparat 31. mars 2011
MØTEREFERAT Samordnet næringsapparat 31. mars 2011 Sted: Kongsbergregionens lokaler, Kirkegt 4 Kongsberg Tid: 09:00 12:00 referent Jan Erik Innvær regional koordinator / daglig leder jan-erik@kongsbergregionen.no
DetaljerArkivsak: 08/1213 Sakstittel: HØRING - SONEFORSKRIFT FOR BEKJEMPELSE AV LAKSESYKDOMMEN ILA I SØR- OG MIDT-TROMS
GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 08/1213 Sakstittel: HØRING - SONEFORSKRIFT FOR BEKJEMPELSE AV LAKSESYKDOMMEN ILA I SØR- OG MIDT-TROMS Formannskapets innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen
DetaljerBlue Planet AS FORRETINGS- UTVIKLING BÆREKRAFT KONSULENT KLYNGE. Forretningsområder
Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle sjømatindustrien Blue Planet AS Forretningsområder
DetaljerTrenger vi STOPP ILA 2.0?
ILA seminar 20.mars 2019 ILA og biosikkerhet Trenger vi STOPP ILA 2.0? ILA smitteforsøk ferskvann Ole Bendik Dale, Even Thoen, Mona Gjessing, Brit Tørud Stopp ILA 1.0 Generelle tiltak: Bryte smittekjeder
DetaljerAsker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:
Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi
DetaljerFOREBYGG SMITTE. REDUSER RISIKO. Ove Gjelstenli Chief Operating Officer (COO), PatoGen Analyse AS
PatoSafe LiceAdvisor SmoltTimer Patolink Analyser FOREBYGG SMITTE. REDUSER RISIKO. Ove Gjelstenli Chief Operating Officer (COO), PatoGen Analyse AS Havbruksnæringen har aldri hatt bedre kontroll på smittesituasjonen!
DetaljerKunsten å få produksjonskostnaden til å falle
Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle TEKMAR 2004 Øyvind Tørlen Pan Fish Norway Hvorfor fokus på produksjonskost? Pan Fish definerer laks som en standard råvare!det er teknisk mulig å produsere
DetaljerAreal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd?
Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd? Fagdirektør Peter Gullestad, Fiskeridirektoratet Storby Marin Konferansen Oslo,
DetaljerBeredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød
Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød Forord og beredskapssystemet Beredskapsplanen skal bidra til å ivareta smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjoner. Den skal bidra til å oppdage
DetaljerUtvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD
Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD 10. September 2008 SkatteFUNN 2008 2011 Prosjekteier Villa Miljølaks AS Av Ragnar Øien 1 Litt historie og status:
DetaljerGod fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet
God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet Gran Canaria november 2016 PatoGen Analyse Beslutningsgrunnlag for riktige tiltak til rett tid Stamfisk Settefisk Matfisk Beslutningsgrunnlag for riktige
DetaljerTubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.
Tubmerd Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse. Figur 1 Tubmerd Lerøy Vest AS fikk 04. juli 2014 tilsagn om grønt løyve H-SR-5 i gruppe C åpen gruppe. Løyvet ble 08.01.2016 tilknyttet lokalitet
DetaljerYersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013
Yersiniose hos laksefisk Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Disposisjon Årsak Historikk og utbredelse Sykdomsbeskrivelse Diagnostikk Epidemiologi Forebygging og behandling Bakteriofagterapi
DetaljerVisjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling.
Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling. Lars Asplin. Havforskningsinstituttet. Workshop: Olje og gass møter havbruk. Måling, sensorer og monitorering. VilVite-senteret
DetaljerSVAR PÅ BESTILLING - FORESLÅ TILTAK SOM KAN MOTVIRKE NEGATIVE MILJØEFFEKTER KNYTTET TIL BEHANDLING MOT LAKSELUS
Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Else Marie Stenevik Djupevåg Postboks 8090 Dep Telefon: 47669548 Seksjon: Fiskeridirektøren 0032 OSLO Vår referanse: 15/16727 Deres referanse: 15/5674 Vår
DetaljerWWF-Norge forkaster Regjeringen forslag
WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge
DetaljerKartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011
Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver
DetaljerErfaringslæring et statlig ansvar? Hva gjør DSB. Una Kleppe og Morten Støldal
Erfaringslæring et statlig ansvar? Hva gjør DSB Una Kleppe og Morten Støldal Innnhold Kort om organisering av redningstjenesten i Norge Bakgrunn og historikk om erfaringslæring i Norge Eksempler på systemtiltak
DetaljerModell for spredning av lakselus
Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt
DetaljerOm Blue Planet AS Bakgrunn
Om Blue Planet AS Bakgrunn Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle sjømatindustrien Blue Planet
DetaljerÅrsaker til pustebesvær
Årsaker til pustebesvær Aquatraining 2017 Sunniva Wannebo Kui PatoGen Analyse AS Gjellelokket beskytter gjellene Laksefisk har 4 gjellebuer på hver side av hodet Vannstrømmen går via svelget og ut forbi
DetaljerTillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg
Fiskeridirektoratet Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Informasjon Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Søknadsskjemaet er felles
Detaljer2. SAMLING: TRYGGERE SAMMEN. Et dypdykk i seks ulike områder som utfordrer vår beredskap
TRYGGERE SAMMEN Et villere, våtere og varmere vær stiller skjerpede krav til vår beredskap. Branner og ulykker minner oss om vår sårbarhet. Hvordan forbereder vi oss best mulig? «Tryggere sammen»-prosjektet
DetaljerFHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen
FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Lill-Heidi Johansen Prosjektdeltagere: Aleksei Krasnov, Sven Martin Jørgensen, Gerrit Timmerhaus, Lill-Heidi Johansen (prosjektleder)
DetaljerNasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet
Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om
DetaljerSINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle
SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle Frisk Fisk 2013 Hans Vanhauwaert Bjelland, Kevin Frank, Erik Høy, Andreas Myskja Lien SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn
DetaljerBærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett
Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.
DetaljerProsjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:
Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2007-2008 - Beiteprosjektet 2009 - (Hjortmerk) Foto Reidar Mehl Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø
DetaljerProtokoll for bruk av rognkjeks
Protokoll for bruk av rognkjeks Ane Vigdisdatter Nytrø, Akvaplan-niva Rensefiskkonferansen 2016 Gardermoen, 8-9 Februar Erfaringer fra FHF-prosjekt 900979:" Bruk av rognkjeks i merd" Akvaplan-niva AS,
DetaljerForekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243
Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk
DetaljerRognkjeks produksjon og felterfaringer.
Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Hell, 21.10.13 Nils Vestvik, Aqua Kompetanse. Aqua Kompetanse 7770 Flatanger www.aqua-kompetanse.no Historikk Første gang testet som lusespiser ved Gildeskål forsøksstasjon
DetaljerTILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Nes kommune v/rådmann Postboks 114 2151 Årnes TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE Vi viser
DetaljerSøknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune.
Lenvik Kommune, Plan og utvikling. Pb 602. 9306 Finnsnes postmottak@lenvik.kommune.no Dokumentet sendes bare pr. e-post. Kopi : Spesialrådgiver Frode Mikalsen, Troms Fylkeskommune Fylkesmannen i Troms,
DetaljerLakselus: Halvårssrapport nr 1
Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Periode 1. januar til 31. mai 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen
DetaljerErfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming
Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming Marianne Halse Fiskehelsesjef LUSEBEKJEMPELSE I SALMAR Lusebekjempelse i SalMar Farming handler om forebygging heller enn brannslukking
DetaljerNOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo
NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering
DetaljerTverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap. FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett
Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Prosjektdeltagere Aleksei Krasnov, Sven Martin Jørgensen,
DetaljerHelse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)
Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS Veterinærinstituttets
DetaljerFHL sitt arbeid med rømmingsforebygging. Brit Uglem Blomsø, rådgiver miljø, FHL
FHL sitt arbeid med rømmingsforebygging Brit Uglem Blomsø, rådgiver miljø, FHL Disposisjon Hvorfor hindre rømming Noen viktige punkt i regelverket Visjoner og mål Rømmingstall Tiltak for å hindre rømming
DetaljerLusetelling, optimalisering og standardisering
Lusetelling, optimalisering og standardisering Marit Stormoen Prosjektleder fiskehelse, Global R&D and Technical 1 Standardisering og optimalisering Hva innebærer det? - Standardisering At tellingene gjøres
DetaljerHavbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring?
ERFA 2016 Norske Maritime Eksportører Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring? Forskningsleder Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og havbruk AS leif.m.sunde@sintef.no / 90099485
DetaljerFrancisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg
Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg Trond E. Isaksen 1, Karl F. Ottem 1, Egil Karlsbakk 2, Linda Andersen 1, Are Nylund 1 1 Institutt for biologi, Universitetet i Bergen 2 Havforskningsinstituttet
DetaljerElementer i en strategi for vekst i sjømatnæringen og Innovasjon Norges rolle. Ragnar Tveterås
Elementer i en strategi for vekst i sjømatnæringen og Innovasjon Norges rolle Ragnar Tveterås IN seminar i Gdansk 30. mai 2012 Fiskeri og fiskeoppdrett har hatt en vekstrate som er overlegen øvrige Norge
DetaljerNettverksarbeidet ved OUS
Nettverksarbeidet ved OUS Nettverksleder/prosjektkoordinator Carin Granlund Enhet for utprøvende kreftbehandling Seksjon for klinisk kreftforskning og kompetanseutvikling Agenda Bakgrunn Formål og organisering
DetaljerRisikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015
Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014
DetaljerKunnskapsparken Helgeland
Kunnskapsparken Helgeland Historie og fremtidsvisjoner Forfattere Isabel Halsøy Mojlanen Silje Jakobsen Tonje Strifeldt Kathrine Hauahei Leonore Andreassen Dato 28/10-2013 Forord Intervju som tilnærming
DetaljerFYLKESRÅDMANNEN Regionalutviklingsavdelingen. Judaberg 4160 Finnøy 31.03.2011
FYLKESRÅDMANNEN Regionalutviklingsavdelingen RYGJABØ VIDAREGÅANDE SKOLE Judaberg 4160 Finnøy 31.03.2011 Deres ref.: Saksbehandler: Turid Susort Jansen Saksnr. 11/6906-2 Direkte innvalg: 47 88 12 66 Løpenr.
DetaljerANSVAR OG MULIGHETER. Utsikter for global vekst i havbruksnæringen. Erlend Sødal, adm. dir. Skretting Norge
ANSVAR OG MULIGHETER Utsikter for global vekst i havbruksnæringen Erlend Sødal, adm. dir. Skretting Norge Skrettings Centre of Excellence er lagt til Norge og Stavanger. 2,900 ansatte NOK 20 mrd. i omsetning
DetaljerKontroll av smittsomme sykdommer i lakseoppdrett
Kontroll av smittsomme sykdommer i lakseoppdrett -velger vi langsiktige strategier eller reagerer vi bare på behov som oppstår? Arnfinn Aunsmo Forsker Norges veterinærhøgskole (Nå AquaGen) Strategi (wikipedia)
DetaljerGrieg Seafood Rogaland AS
RAPPORT Grieg Seafood Rogaland AS Flytting av produksjonsvolum fra Foldøy Øst Konsekvenser for villaks i nasjonal laksefjord Grieg Seafood Rogaland AS Flytting av produksjonsvolum fra Foldøy Øst, Konsekvenser
DetaljerAkvakultur og biologiske belastninger
Akvakultur og biologiske belastninger Erlend Standal Rådgiver, DN - marin seksjon Foto: Erlend Standal Biologiske belastninger Organiske avfallsprodukter Uorganiske avfallsprodukter Rømning Sykdommer Parasitter
DetaljerHva mener investormiljøene om torskeoppdrett i 2010?
Hva mener investormiljøene om torskeoppdrett i 2010? Omtaler: Handlingsplanen 2010-2020 Prosjekter Forskningsrådet torskeoppdrett Innovasjon Norges aktiviteter torskeoppdrett Investeringer i torskeoppdrett
DetaljerTEKMAR. Seminar/idèdugand Trondheim 17. 18. November 2004. Fra 15,50 10,00 i produksjonskostnad er det ønskelig, og i så fall mulig?????
TEKMAR Seminar/idèdugand Trondheim 17. 18. November 2004 Fra 15,50 10,00 i produksjonskostnad er det ønskelig, og i så fall mulig????? Paul Birger Torgnes, Torgnes AS det ønskelig?? Fokus på kostnadsreduksjon
DetaljerStatus og utfordringer rognkjeks
Status og utfordringer rognkjeks Ingrid Lein Nofima Foto: Anne Marie Flatset 1 Behov for rensefisk i laksemerdene 320 mill smolt ut i merd per år 10 % innblanding rensefisk 32 mill 5 % etterfylling 15
DetaljerForeløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans
Prosjekt 901036 Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans Sigurd Hytterød Tor Atle Mo Haakon Hansen Saima N Mohammad Trygve Poppe Linda Andersen Hensikt og målsetning Prosjektet
DetaljerHvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet?
Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Forskning og overvåkning Karin Kroon Boxaspen Programleder akvakultur Laks og verdiskapning, Værnes, 3 & 4 februar 2010 Vaksine forsvant? Snakke om..
DetaljerKan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid?
Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid? Årskonferanse i Midtnorsk Havbrukslag 17.02.2011 Ragnhild Aukan Veterinær/Fôrkonsulent fiskehelse Skretting AS Aktiv
DetaljerVelkommen. til veiledersamling. 20.04.16 Veiledersamling Tidlig inn
Velkommen til veiledersamling 20.04.16 Veiledersamling Tidlig inn Hva er Tidlig inn og hvorfor er dere viktige som veiledere i denne satsingen? Opplæring alene fører ikke nødvendigvis til endring av praksis
DetaljerHelseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015
Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks Abdullah Madhun 05. mai 2015 Risikovurdering-miljøvirkning av norsk fiskeoppdrett Smitteoverføring mellom Oppdrettslaks og Villaks Smitteoverføring
DetaljerOVERSIKT OVER REGELVERKET FOR LAKSELUS av advokat (H) Halfdan Mellbye. 25. mai 2016
OVERSIKT OVER REGELVERKET FOR LAKSELUS av advokat (H) Halfdan Mellbye 25. mai 2016 PRESENTASJON Arbeidet med reguleringen av oppdrettsnæringen og miljørett siden 1985 Fram til 1995 som forsker ved UiB
DetaljerNasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015
Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt
DetaljerHåndtering av ILA i avlssammenheng
ILA Workshop 4-5 april Håndtering av ILA i avlssammenheng Nina Santi AquaGen AquaGen AquaGen er et avlsselskap som utvikler, fremstiller og leverer genetisk materiale til den globale akvakulturnæringen.
DetaljerKronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker
Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker Anne-Gerd Gjevre, Duncan Colquhoun, Terje Steinum, Mona Gjessing, Kai-Inge Lie and Anne-Berit Olsen Disposisjon Betydningen av kronisk gjellebetennelse
Detaljer