S 21/09 Vedlegg 2 Bakgrunnsdokument Faglige synergier og samarbeid ved flytting av Norges veterinærhøgskole (NVH) og Veterinærinstituttet (VI) til Ås

Transkript

1 Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 21/09 Vedlegg 2 Bakgrunnsdokument Faglige synergier og samarbeid ved flytting av Norges veterinærhøgskole (NVH) og Veterinærinstituttet (VI) til Ås Innledning I juni 2008 utarbeidet NVH og UMB en felles strategisk plattform som angir en rekke føringer for samlokaliseringen mellom de to organisasjonene. I denne heter det blant annet: Det skal utvikles et integrert nytt universitet som ivaretar begge institusjoners eksisterende fagmiljøer og utviklingsbehov Det legges vekt på at det arbeides for utbygging av et moderne fremtidsrettet veterinærmedisinsk utdannings- og forskningsmiljø som del av den nye institusjonen Det skal legges til rette for å utvikle både nye og etablerte, tverrvitenskapelige fagområder Det skal arbeides med styrking av biomedisin De bygningsmessige behov som oppstår skal ifølge Stortingets vedtak forutsettes i hovedsak dekket gjennom nybygg med utgangspunkt i fremtidige veterinærmedisinske behov Man skal vurdere sambruksmuligheter, synergieffekter og rombehov knyttet til faglige konstellasjoner I Kunnskapsdepartementets brev til Statsbygg (datert ) om flytting av NVH og VI til Ås heter det: Det er en forutsetning at planleggingen spesielt ivaretar behovene for veterinærmedisinsk utdanning og forskning. Planleggingen må likevel bidra til at fagmiljøer som naturlig bør ses i sammenheng, lokaliseres på en slik måte at det legges til rette for samarbeid og utvikling av

2 større og mer robuste miljøer, samtidig som det må legges vekt på å ivareta de spesialiserte fagenes egenart og behov. Det nye universitetet ønsker å være et integrert universitet av høy internasjonal standard med Life science som et viktig satsningsområde. Den naturvitenskapelige delen må ha som mål å å utvikle seg til et kunnskapssenter med høy kvalitet innen bioproduksjon, veterinær- og biomedisin, matteknologi, miljøfag og naturforvaltning. Det nye universitetet har en unik anledning til å utvikle nye og bærekraftige samarbeidskonstellasjoner mellom nåværende NVH og UMB. Ved flyttingen er det viktig at det legges til rette for gode, funksjonelle nybygg som kan bidra til vekst og utvikling. Det nye universitetet må organiseres på en slik måte at faglige forhold som er nødvendige for en fortsatt akkreditering (både europeisk akkreditering og andre internasjonale akkrediteringer) av veterinærutdanningen ivaretas. Forholdene må også tilrettelegges slik at europeisk spesialistutdanning innen veterinærmedisinske disipliner videreføres. Begreper benyttet i dette dokumentet Det vil være nødvendig å klargjøre en del begreper brukt i dette dokumentet. Faglig synergi kan defineres som samhandling som oppstår når faggrupper virker sammen og utnytter hverandre til felles fordel. Begrepet synergi innebærer at resultatet blir bedre enn om faggruppene arbeider hver for seg (1 + 1 > 2). Med begrepet Faglig samarbeid menes at faggrupper samarbeider om f eks utstyr eller i prosjekter, men at det ikke nødvendigvis innebærer at resultatet blir bedre enn om faggruppene arbeider hver for seg (1 + 1 = 2). Med Fysisk samlokalisering menes at faggrupper lokaliseres sammen i samme bygning. Dette kan dreie seg om felles laboratoriefasiliteter og eventuelt også med kontorer. Med Nærhet menes at faggrupper er lokalisert i gangavstand fra hverandre (<3 min gangavstand). 2

3 Utskifting benyttes også i dokumentet. Utskifting åpner for at medarbeidere fra NVH og UMB innen fagområder som skal utvikle faglig synergi enten kan bli lokalisert i nybygg eller i oppussede lokaler. Tidshorisonter Interrimsstyrets medlemmer er enige om at arbeidet med å utvikle det nye universitetet kan deles inn i tre tidshorisonter eller faser. Den første fasen omfatter flyttingen av NVH og VI til Ås. Denne prosessen er foreløpig utredet av Statsbygg og er kostnadsberegnet med utgangspunkt i dagens virksomhet sammen med en økning i antall veterinærstudenter. Dette er Stortinget beredt til å betale, og det innebærer nye lokaler for virksomheten som er på Adamstuen i dag. Ambisjonen er å sikre veterinærmedisinsk forskning og utdanning på den ene side, og på den annen side å utvikle UMB videre som universitet. Kostnadsoverslaget slik det foreligger er selve flytteoperasjonen, men skal gi mulighet for samdrift. Den andre tidshorisonten eller fasen omfatter utvikling av institusjonene fram til samlokalisering er gjennomført. Mens arbeidet pågår i en ti-års periode vil fagmiljøene, uavhengig av sammenslåing, gjennomgå endringer. Stortinget har ikke tatt stilling til denne prosessen. Det foreligger en kostnadsramme, og det må så avklares om kostnadsrammen kan økes noe for nye tiltak som f eks bibliotek. Det foreligger i dag ikke kostnadsoverslag over det som går utover første fase. Tidshorisont 3 er den videre utvikling av universitetet fra ca Det må bygges fleksibelt slik at bygningene gir rom for videre utbygging på et seinere tidspunkt. I dette dokumentet vil det, der det er relevant, gjøres henvisninger til ulike virksomheter og aktiviteter og hvilken tidsfase de anses å tilhøre. Interne faglige synergier på NVH, synergier mellom NVH og VI, og synergier mellom NVH og UMB beskrives i dette dokumentet. Innenfor alle disse kategoriene gjelder at man ofte vil finne samarbeidskonstellasjoner opp mot flere andre fagmiljøer. Alle disse samarbeidskonstellasjonene vil av praktiske og økonomiske grunner ikke kunne ivaretas gjennom samlokaliseringen, og det nødvendiggjør prioriteringer i den første tidsfasen. Det må arbeides videre med beskrivelse av faglige synergier, profilering og 3

4 utvikling av det nye universitetet utover denne første tidsfasen. For å legge til rette for utvikling av de samarbeidsrelasjonene som prioriteres, vil det i noen tilfelle være aktuelt med utskifting mellom nybygde og oppussede lokaler. Ved slik utskifting må behov for nærhet til andre fagmiljøer enn de som samlokaliseres ivaretas. Beskrivelse av interne faglige synergier ved NVH Fagområdene innen veterinærmedisin har tradisjonelt blitt delt inn i prekliniske, parakliniske og kliniske fag. Prekliniske fagområder omfatter basalfagene anatomi, fysiologi, biokjemi, genetikk og ernæringslære. Eksempler på parakliniske fag er patologi, mikrobiologi, farmakologi, immunologi mm. Indremedisin, kirurgi og reproduksjon er eksempler på kliniske fag. Ved etablering av nybygg og flytting av NVH til Ås gis det en unik mulighet til å optimalisere den faglige aktiviteten ved fysisk samlokalisering av grupper med stort faglig samarbeid. Videre vil det gi rom for en mye bedre integrering av pre-, para- og kliniske fag når det gjelder forskning og undervisning. Prekliniske fag De prekliniske fagene (eller veterinærmedisinske basalfag) som anatomi, biokjemi og fysiologi må samlokaliseres fysisk. Medisinsk genetikk hører også med i denne faggruppen og må lokaliseres nært de øvrige prekliniske fagene (gangavstand < 3 min). De prekliniske og parakliniske fagene utgjør en viktig hjørnestein i veterinærmedisinsk forskning, og elementer av disse er essensielle komponenter også i klinisk forskning. De veterinærmedisinske basalfagene undervises i integrerte blokker i første del av veterinærstudiet. Fagområdene bør i stor utstrekning ha felles forskningslaboratorier da metodene til dels er overlappende og dette vil stimulere forskningssamarbeidet. Anatomi må i tillegg ligge tett sammen med patologi da disse fagområdene bør ha felles histologisk laboratorium og morfologiske spesiallaboratorier, og disseksjonssalen bør ligge vegg i vegg med obduksjonssalene. Både basalfagene og patologi må ha en tett kobling til 4

5 klinikker og mattrygghetsmiljøet for å bedre undervisningen og styrke forskningen. Parakliniske fag En ser faglige synergier ved også å lokalisere patologi sammen med de andre parakliniske fagområdene (mikrobiologi, immunologi, parasittologi, klinisk patologi, endokrinologi, farmakologi, toksikologi og akvamedisin). Flere av disse fagene har betydelig diagnostisk aktivitet som det kan være hensiktsmessig å samle. Videre vil en slik tverrfaglig samlokalisering bidra positivt i utviklingen av sterke og robuste forskningsgrupper der man på en mye bedre måte enn i dag kan bruke kompetanse i patologi inn mot de øvrige parakliniske fagene. Veterinær samfunnsmedisin NVH arbeider allerede i dag med å knytte mattrygghetsmiljøet tettere opp mot produksjonsdyrmedisin og infeksjonsbiologi. The European Association of Establishments for Veterinary Education, EAEVE ble i 2008, etter en omfattende prosess, enige om en liste som beskriver anbefalte Day-one skills ; kunnskap og ferdigheter som den nyuteksaminerte veterinær skal beherske. Denne listen inkluderer blant mye annet både teoretiske og praktiske ferdigheter innenfor Veterinary Public Health ( ). Disse faktiske forhold beskriver hvorfor det er nødvendig å planlegge for at mattrygghetsfaget skal være en integrert del av det veterinærmedisinske miljøet på Ås. På denne måten vil man kunne ta ut synergier mot en rekke av fagmiljøene ved dagens NVH. Laboratoriedelen innen mattrygghet må være lokalisert sammen med øvrige infeksjonsbiologiske laboratorier, mens det er ønskelig at kontordelen plasseres sammen med produksjonsdyrmedisinernes kontorer. Kliniske fag og undervisningsdyrehospital De kliniske fagene undervises ved klinikkene for produksjonsdyr, smådyr og hest. I dag har NVH tre klinikker for produksjonsdyr på Adamstua, og ved 5

6 flyttingen til Ås kan denne driften rasjonaliseres med en produksjonsdyrklinikk for syke dyr. Denne må etableres innenfor smittesonen og bør være en enveis produksjonsdyrklinikk for undervisningsformål. Med dette menes en klinikk hvor dyr tas inn til behandling, men ikke sendes ut igjen. Undervisning som gjelder friske produksjonsdyr må foregå utenfor smittesonen, og bør kunne foregå ved Senter for husdyrforsøk (SHF). Undervisningsdyrehospitalet for smådyr og hest, mv., bør ligge utenfor smittesonen, men må likevel ligge tett ved det øvrige veterinære fagmiljøet. Dyreklinikkene bør ligge nært obduksjonsfasilitetene. Hospitalet bør drives som et henvisningshospital på høyt faglig nivå for å rekruttere dyr til undervisning av veterinær-og dyrepleierstudenter, spesialistutdanning ( diplomat ) og forskningsmateriale. Hospitalet må drives etter kommersielle vilkår og med krav til inntjening, og må ha 24 t vaktordning for akutt syke dyr. Henvisende veterinær vil bli en hovedsamarbeidspartner. Hospitalet må ha en attraktiv og synlig beliggenhet fra riksveien. Det er betydelig faglig synergi internt på dagens NVH som må utvikles videre ved fysisk samlokalisering i nybygg på Ås. For å ta ut mest mulig av disse faglige synergieffektene vil en kompaktmodell kunne representere en god løsning. Disse synergieffektene vil alle kunne gjennomføres i første fase i utviklingen av Det nye universitetet. Beskrivelse av fagområder som kan utvikle synergier mellom VI og NVH Interrimsstyret ønsker å utvikle de faglige synergiene mellom NVH og VI så langt det lar seg gjøre. En del av de opplagte synergieffektene er foreløpig ikke avklart, og temaet blir derfor ikke uttømmende behandlet her. Undergruppen for faglig profilering mener VI bør utfordres på dette. Mange av de veterinærmedisinske fagfeltene på VI (med få unntak) finnes også på NVH. Noen eksempler er bakteriologi, virologi, patologi, dyrevelferd, dyrehelse, fiskehelse, mattrygghet og epidemiologi. Det er i dag betydelig faglig samarbeid og faglig synergi, spesielt på forskningssiden, og det 6

7 kommer mange felles publikasjoner fra de to institusjonene hvert år. Det bør derfor ligge til rette for nærhet og fysisk samlokalisering for en del av disse felles fagfeltene. VI har mange forvaltningsmessige oppgaver og en betydelig del av arbeidet utføres i akkrediterte laboratorier. Dette krever strenge kvalitetssikringssystemer og adgangsbegrensning og kan være til hinder for å samlokalisere et fagfelt på VI med slik akkreditert aktivitet med tilsvarende fagfelt på NVH. Imidlertid kan det tas ut synergier ved at det legges til rette for felles kontorenheter og felles forskningslaboratorier for forskere som arbeider innenfor samme fagområde ved de to institusjonene. Hittil er det særlig fagområdene patologi og infeksjonsbiologi som har vært trukket fram i diskusjonen. Det er ikke avklart om og i hvor stor grad faglige synergier innen infeksjonsfagene ved NVH og VI skal tas ut. Derimot har man kommet lengre innen patologi. Det må legges til rette for tett samarbeid om obduksjonsfasilitetene (med støttefunksjoner) for de to institusjonene, bl a med felles avfallshåndtering, avlivningsrom og mottakskontor. Det bør også vurderes om deler av obduksjonsarealet kan være felles. Kontorer for patologene fra de to institusjonene bør legges tett sammen. Innen infeksjonsfagene og mattrygghet bør det på samme måte være gunstig å skape et felles fagmiljø ved at kontorer legges tett sammen og at felles forskningslaboratorier vurderes. BSL3 laboratorier og BSL3 obduksjonsfasilitet skal bygges på VI, og disse lokalene må være tilgjengelige for forskere fra NVH ved behov (hvis det ikke skal bygges BSL3 laboratoium også på NVH). Fag som vaksinologi og epidemiologi har også samarbeidspotensiale ved de to institusjonene. VI ønsker bl a samarbeid om bibliotek, forsøksdyrfasiliteter og akvarier. Felles medieproduksjon, glassvaskeri, spesiallaboratorier for avantgarde utstyr og biobank vil det også være aktuelt å samarbeide om. Det er også faglige synergier mellom UMB og VI (bl a innen fôrforskning) som så langt ikke har vært diskutert. 7

8 VI og NVH bør utvikle faglige synergier innenfor de fagfeltene som som er etablert ved begge institusjoner i fase 1 (flytteprosessen). Dette gjelder særlig forskningslaboratorier, obduksjonsfasiliteter, avfallshåndtering, BSL3 laboratorier, biobank og bibliotek. Beskrivelse av fagområder som kan utvikle faglige synergier mellom UMB og NVH Akvakultur/akvamedisin Akvakultur er etablert som et eget satsningsområde ved UMB, både innen undervisning og forskning. Det er ikke etablert en forskningsgruppe i akvakultur, men det foregår aktivitet innen en rekke fagfelt som f eks genetikk, ernæring, etologi, fysiologi, fôrbearbeiding, helse, produktkvalitet og tropisk akvakultur. En rask gjennomgang av publikasjoner fra UMB i 2008 relatert til akvakultur viste størst forskningsaktivitet innen genetikk, ernæring, fysiologi/etologi og produktkvalitet. Akvamedisin er et satsningsområde på NVH, og forskningen foregår på flere institutter og innenfor mange fagfelt. Det er forskningsaktivitet bl a innen infeksjonssykdommer, vert-patogen interaksjoner, vaksinologi, genkartlegging, pato-toksikologi, ernæring og dyrevelferd. I tillegg har NVH en Seksjon for akvamedisin og ernæring med ansatte. Fisk som modellorganisme for sykdom (sebrafisk og medaka) er også et satsningsområde ved NVH. De seinere år har aktiviteten i form av vitenskapelige artikler og doktorgradsproduksjon vært relatert til infeksjonssykdommer, vert-patogeninteraksjoner, ernæring, genetikk og dyrevelferd. Det i dag allerede betydelig samarbeid innen akvakultur/akvamedisin i fagfeltene genetikk og ernæring ved NVH og UMB. Det er grunn til å tro at de vitenskapelige metodene som benyttes innen disse fagfeltene til dels er overlappende, selv om problemstillingene det forskes på kan være forskjellige. Mulighetene for å ta ut synergier i form av større 8

9 laboratoriefasiliteter bør vurderes. Det er sannsynlig at det også vil være faglige synergier mellom etologiforskning ved UMB og dyrevelferdsforskningen på fisk som foregår ved NVH. Det kan være gunstig på sikt å søke å utvikle forskningssamarbeid mellom disse fagfeltene. Det vil være naturlig å se på synergieffekter mellom fysiologi mellom de to institusjonene, og det foregår allerede et samarbeid i dag. Likeledes bør det også ses på muligheter for samlokalisering av forskningsaktivitet knyttet til tropiske fiskearter. Forskning knyttet til infeksjonssykdommer, patotoksikologi og vert-patogeninteraksjoner er NVH alene om, på samme måte som fôrbearbeiding og produktkvalitet er temaer UMB er alene om. Den store tverrfagligheten innen akvakultur og akvamedisin vil være en styrke for forskning og undervisning på det nye universitetet. Innen akvakultur/akvamedisin knyttet til fagfeltene avl/genetikk, ernæring, etologi, dyrevelferd og modellfisk må det faglige samarbeidet og faglige synergier utvikles. Det arbeides med akvakultur innen en rekke forskjellige fagdisipliner både på veterinærmedisinsk og husdyrfaglig side. Det anses derfor i dag ikke hensiktsmessig å arbeide for fysisk samlokalisering av all aktivitet knyttet til akvakultur og akvamedisin. Imidlertid bør det stimuleres til økt tverrfaglig forskningssamarbeid innenfor dette prioriterte området. Ernæring Aktiviteten i ernæringsfysiologi ved UMB finnes i forskningsgruppene Drøvtyggerfysiologi og ernæring (ca. 20 ansatte) og Ernæring enmaga dyr (ca. 30 ansatte). Den førstnevnte gruppen har forskningsaktivitet knyttet til basal og anvendt ernæring, bl a til fôrmiddelvurdering, produktkvalitet og ressursutnyttelse. Forskning innen ernæring hos enmaga dyr er et satsningsområde ved UMB. Gruppen arbeider bl a med utvikling av ny fôrteknologi og ernæring hos fisk, i tillegg til ernæring hos fjørfe, pelsdyr og hund. Gruppen har et nært samarbeid med APC (Aquaculture Protein Centre). Seksjon for ernæringsfysiologi ved NVH har ca. 15 ansatte. Aktiviteten dreier seg i stor grad om ernæring hos fisk, blant annet gjennom 9

10 partnerskap i APC og også betydelig annen prosjektportefølje. Hovedfokus er helse og sykdom hos fisk knyttet til introduksjon av nye formidler/proteinkilder. Det pågår i dag lite forskningsaktivitet knyttet til ernæring hos andre dyreslag. Forskningsaktiviteten i ernæringsgruppen ved NVH har et noe annet forskningsfokus enn gruppen Ernæring enmaga dyr ved UMB og benytter til dels andre metoder (f eks histologi og immunhistokjemi). Imidlertid antas det at en del forskningsverktøy vil være felles for de to gruppene. Det synes å være liten felles forskningsaktivitet mellom forskningsgruppen innen drøvtyggerernæring og ernæringsgruppen på NVH. Det må utvikles felles laboratoriefasiliteter for ernæringsområdet. Det vil være aktuelt å vurdere utskifting. I så fall forutsetter det nærhet til veterinærmiljøet eller husdyrfagmiljøet. Dyrevelferd, etologi og husdyrmiljø Denne forskningsgruppen ved UMB består av ca personer. Hovedtyngden av forskningen er relatert til dyrevelferd. Innen husdyrmiljø arbeides det med forholdet mellom sosial adferd og fysiske miljøfaktorer hos storfe og svin. Dyrevelferd er et satsningsområde innen veterinærmedisin, og det er i dag betydelig forskningsaktivitet som foregår innen flere forskjellige fagfelt. Ved Institutt for produksjonsdyrmedisin er det etablert en egen forskningsgruppe bestående av ca 10 personer. Det er viktig at dyrevelferdssatsningen på det nye universitetet knyttes opp til veterinærmedisin og husdyrfag. Relevante forskningsverktøy antas i stor grad å være de samme mellom forskningsgruppene ved UMB og NVH. Dyrevelferdsmiljøet vil trolig kunne lokaliseres utenfor smittesonen. Det har allerede kommet signaler fra disse gruppene at de ønsker fysisk samlokalisering for å oppnå best mulig faglig synergi. Fysisk samlokalisering av faglig aktivitet innen dyrevelferd må skje innenfor fase 1. Det vil være aktuelt å vurdere utskifting. Avhengig av hvor den 10

11 fusjonerte gruppen lokaliseres må nærhet til veterinærmiljøet eller husdyrfagmiljøet ivaretas. Statistikk, bioinformatikk og epidemiologi Ved IKBM er det er forskningsgruppe på 5 personer innen biostatistikk. Forskningsmessig fokuserer gruppen på gengruppeanalyser, multivariate metoder, analyser av data innen mikrobiell komparativ genomikk og kvantitativ genomikk og Parkinson s diagnostikk. Det er også ansatte innen statistikk ved flere andre institutter på UMB (IHA og IMT). NVH har også aktivitet innen statistikk og bioinformatikk ved Episenteret hvor det er 5-10 vitenskapelige ansatte. Epidemiologi er et sentralt fagfelt for Episenteret, og det arbeides med epidemiologiske problemstillinger ved matbårne og andre zoonoser, ved virusinfeksjoner hos fisk og epidemiologiske forhold ved sykdom hos hund. Det vil være hensyn som taler i begge retninger når det gjelder å samlokalisere eller å beholde en tilknytning til forskningsgruppene for bioinformatikk/statistikk/epidemiologi-miljøet. Disse fagene ses på som en del av verktøykassen i avansert biologisk forskning og mange mener slik kompetanse bør være lokalisert ute i forskningsmiljøene. Det bør imidlertid legges til rette for at bioinformatikere kan jobbe faglig sammen og utvikle et felles fagmiljø. Miljøtoksikologi/miljøkjemi Forskningsgruppa miljøkjemi ved IPM ved UMB arbeider bl a med vurdering av helsefare og miljørisiko ved eksponering for miljøgifter. Ved MatInf, NVH er det en liten gruppe på ca 5-10 personer (miljøtox-gruppa) som arbeider med kjemiske analyser og effekter av miljøgifter. Det er grunn til å tro at disse gruppene i noen grad kan ha sammenfallende aktivitet og potensiale for samarbeid bør vurderes. Genetikk 11

12 Forskergruppe Avl, genetikk og genomanalyse er den største forskergruppen ved IHA og består av ca 45 personer. Som navnet indikerer omfatter gruppen flere fagdisipliner, inkludert avl, kvantitativ genetikk, molekylærgenetikk, statistikk/matematikk og systemteori. Et overordnet mål for gruppen er å kombinere de ulike fagdisiplinene for å utvikle ny kunnskap om genetiske problemstillinger innen husdyrbruk og akvakultur på en effektiv måte. Mange av gruppens medlemmer er sterkt involvert i Senter for Integrert Genetikk (CIGENE) med sin forskning. Seksjon for genetikk ved NVH har ca 30 medarbeidere. Hovedfokus for genetikerne ved NVH er medisinsk genetikk, og det arbeides med prosjekter knyttet til sykdom hos storfe, hund, hest og fisk. De to forskergruppene benytter i betydelig grad samme forskningsmetodikk, og det foreligger en del samarbeidsprosjekter, blant annet innen CIGENE, mellom de to genetikkenhetene. Avl og genetikkmiljøet ved UMB og NVH må samlokaliseres. Det vil være aktuelt å vurdere utskifting. På grunn av integrert undervisning og tett forskningssamarbeid må medisinsk genetikk ha nærhet til de veterinærmedisinske basalfagene og undervisningsdyrehospitalet. Kjemi/biokjemi Forskningsgruppen Protein engineering and proteomics ved IKBM arbeider med produksjon, design og karakterisering av proteiner og enzymer. Gruppen har ca 15 ansatte. Et hovedfokus er enzymologi, bl a for å bidra til verdiøkning av produkter fra landbruk, akvakultur og matindustri. En annen forskningsgruppe ved IKBM innen dette området er gruppen Natural product chemistry and organic analysis. Gruppen har ca. 15 ansatte og har hovedinteresser innen ny organisk analytisk metodeutvikling, samt struktur av små og mellomstore molekyler og deres roller i ulike biologiske systemer. Biokjemigruppen innenfor veterinærmedisinske basalfag består av ca. 10 personer. Forskere tilknyttet denne gruppen har to forskningsfokus. Det ene er knyttet til cellebiologi, prionprotein og skrapesyke hos sau. Det andre 12

13 dreier seg om sebrafisk som modell for sykdom. Av hensyn til interne synergieffekter innen det veterinærmedisinske fagområdet bør gruppen lokaliseres sammen med de øvrige veterinærmedisinske basalfagene. Faggruppe for næringsmiddelkjemi ved NVH består av ca. 5 personer. Forskningen har vært rettet mot fremmedstoffer og biologiske toksiner i mat. Faggruppen innen næringsmiddelkjemi vil ha faglige synergier med kjemigruppene ved IKBM, og bør samlokaliseres med disse. Det synes i dag å være få fellesnevnere mellom biokjemigruppen på NVH og de omtalte gruppene ved UMB mtp forskningsfokus. Det kan være et potensiale for samarbeid når det gjelder teknologi og utstyr, men dette vil ikke kreve fysisk samlokalisering. Mat/helse og parakliniske fag Forskningsgruppen Molecular cell biology ved IKBM har ca 10 medlemmer og arbeider med basal forskning relatert til mat og human helse. Gruppen arbeider med interaksjoner og samspill mellom mikroflora, mat og fordøyelseskanal. Forskningsverktøy som brukes er bl a immunologi, morfologi, mikrobiologi og toksikologi. I betydelig grad vil det være faglige synergier til parakliniske fag ved NVH, bl a immunologi, patologi og mikrobiologi. Forskningsgruppen Molecular microbiology ved IKBM har ca 10 ansatte og fokuserer forskningen om ulike stammer av streptokokker og genetisk transformasjon. Gruppen vil kunne ha faglige synergier mot bakteriologimiljøet på veterinærsiden. Det vil være betydelig faglig synergi og mellom gruppen Molecular cell biology og de parakliniske fagene immunologi, mikrobiologi og patologi. Samlokalisering bør søkes gjennomført med veterinærmiljøet i fase 1. Det vil også være forskningsmessige synergieffekter mellom forskningsgruppen Molecular microbiology og infeksjonsbiologi ved NVH, men vurderes som noe mindre enn for gruppene nevnt ovenfor. 13

14 Matteknologi/mikrobiologi/mattrygghet Det nye universitetet vil få stor tyngde innen mattrygghet og matproduksjon. Institusjonen vil ha sterke forskningsgrupper og betydelig forskningsaktivitet innen de fleste ledd av verdikjeden, som f eks innen husdyrproduksjon, mattrygghet, næringsmiddelmikrobiologi og næringsmiddelteknologi. Forskningsgruppen Dairy technology and food quality på UMB arbeider med forskning knyttet til teknologi- og prosessutvikling for næringsmiddelindustrien. Gruppen arbeider blant annet med foredling av melk og forskning på funksjonelle komponenter i frukt, bær og grønnsaker, Gruppen ønsker å øke aktiviteten innen mattrygghet. Forskningsgruppen Food proteins; Structure and biological function har ca 12 ansatte. Gruppen arbeider med struktur og bioaktivitet av ulike komponenter (særlig proteiner) i mat og effekter på human ernæring og helse. Forskningsgruppen Microbial gene technology and food microbiology består av ca. 25 personer. Hovedfokus er på molekylær mikrobiologi, både i patogene og non-patogene bakterier. Forskningsgruppen benytter mikromatriseteknologi i forskjellige problemstillinger. Et annet område gruppen arbeider med er antimikrobielle peptider. Seksjon for mattrygghet ved NVH har ca 40 ansatte og fokuserer på matvaretrygghet og matvarekvalitet. Det er et særlig ansvarsområde å forstå sammenhengen mellom helse hos dyr og kvalitet og sikkerhet av animalske matvarer slik at sykdommer ikke overføres til forbrukerne. Det er i særlig grad mikrobiologi det fokuseres på. Ved seksjonen finnes også Senter for mattrygghet som har aktivitet rettet mot næringsmiddelindustriens behov. Undergruppen for faglig profilering må diskutere om og eventuelt i hvilken grad man ønsker fysisk samlokalisering av forskningsgrupper innen matområdet. Det vil være synergieffekter mtp forskningsverktøy og forskningsoppgaver mellom mattrygghetsmiljøet på NVH og gruppene Microbial gene technology and food microbiology, og en fysisk samlokalisering av disse to gruppene bør 14

15 diskuteres. Dette vil trolig ikke kunne være økonomisk gjennomførbart i første fase av utviklingen av universitetet. Det vil for Seksjon for mattrygghet være spesielt viktig også å utvikle interne synergier mot produksjonsdyrmedisin og infeksjonsbiologi i veterinærfagene og ha fysisk nærhet til disse miljøene. Når det gjelder forskningsgruppene Dairy technology and food quality og Food proteins; Structure and biological function vil metodologien være ulik, og felles laboratoriefasiliteter anses ikke nødvendig for utvikling av faglig synergi og samarbeid. Undervisning og undervisningsfasiliteter Fag, nivå og innhold i utdanningen av veterinærer er i Europa underlagt et ganske detaljert EU direktiv. Dette direktivet ble nylig revidert og i dag er det direktiv 2005/36 som gjelder. Som EØS medlem har Norge forpliktet seg til å følge dette direktivet og tilhørende Standard Operating Procedures. Dette er ganske detaljert og gir ganske stramme føringer på de veterinærmedisinske fakultetene i Europa. Litt under halvparten (40 av 110) av veterinærfakulteter har approved status (se senere- EAEVE). Et lignende regelverk gjelder for dyrepleierutdanning i Europa. Undervisningsmetoder Undervisningsopplegg og undervisningsmetoder viser betydelige forskjeller når man sammenligner NVH og UMB. NVH har blokkundervisning og en stor grad av tverrfaglig undervisning i de 3 ½ første årene av veterinærstudiet. Undervisningen består av en blanding av praktiske kurs (disseksjon, obduksjon), laboratoriekurs (i fysiologi, histologi, generell patologi mm), teoretisk undervisning (forelesninger og kollokvier) og demonstrasjoner. I de siste årene av veterinærstudiet undervises fagene i større grad individuelt og består av mye praktisk undervisning i små grupper på 4-5 studenter. Undervisningen er problemorientert, og det arbeides kontinuerlig for å få til bedre og tidlig pasientkontakt i studiet. I veterinærstudiet er det ikke valgbar undervisning ( alle må gjennom all undervisning ), med unntak av differensieringsåret. NVH har en lignende organisering av undervisningen som det som finnes ved de beste 15

16 veterinærfakultetene i Europa, og ønsker å opprettholde og videreutvikle dette konseptet. I tillegg ønsker NVH i ennå større grad problemorientert undervisning enn i dag. Ved UMB er undervisningen innen sammenlignbare fagområder organisert i et stort utvalg av mindre kurs som studentene kan velge fra. De fleste av disse kursene består av teoretisk undervisning (forelesninger og kollokvier), i tillegg til noen laboratoriekurs. Undergruppen vil peke på at undervisningen ved de to institusjonene organiseres ulikt og mener dette må kunne videreføres også etter fusjonen. Dette skal imidlertid ikke være til hinder for at underviserne ved det nye universitetet skal samarbeide om undervisningen i fagområder der det er naturlig. Undervisningsplaner og undervisningssynergier Innenfor enkelte fagfelt ved dagens NVH og UMB er det i dag undervisningssamarbeid. Dette gjelder i første rekke undervisning innen ernæring, etologi/dyrevelferd, husdyrmiljø og akvamedisin. Ved flyttingen av NVH til Ås vil det være behov for undervisningsfasiliteteter for friske produksjonsdyr i veterinærstudiet, og det må lages en slik enhet ved Senter for husdyrforsøk. Veterinærstudiet omfatter 330 studiepoeng. I dag er det samarbeid om undervisningen i fag som utgjør en relativt liten andel (<30 poeng) av studiepoengene, men dette vil kunne økes noe ved fusjonen. Felles undervisning for UMB-studenter og veterinærstudenter vil trolig kunne foregå i enkelte fag, men den integrerte blokkundervisningen i veterinærstudiet vil begrense dette. Vedlagt finnes en tabell (vedlegg 1) hvor undervisningen i veterinærstudiet er sammenlignet med undervisning i tilsvarende fagområde på UMB. Det framgår av denne tabellen at det i de store veterinærmedisinske fagene ikke finnes tilsvarende undervisning ved UMB. Undervisningsfasiliteter 16

17 Nybygg for veterinærmiljøet på Ås må omfatte en rekke spesialrom for undervisning av veterinær- og dyrepleierstudenter lokalisert fysisk sammen med veterinærmiljøet, og mange av disse undervisningsrommene må lokaliseres innenfor smittesonen. Dette vil blant annet gjelde disseksjonssal, obduksjonssaler med tilhørende auditorium, undervisningslaboratorier BSL2 og en del gruppe- og seminarrom mm. Generelle studieareal og bibliotek bør være tilgjengelig nær veterinærmiljøet, men bør være lokalisert utenfor smittesonen. I diskusjonen har det kommet fram behov for å bygge felles undervisningsfasiliteter ved det nye universitetet. Dette er tenkt å være et et læringssenter som bør inneholde moderne bibliotek, noen auditorier, grupperom og lesesaler. Et slikt felles læringssenter er ikke kostnadsberegnet og var ikke med i grunnlaget for arealbehov som ble beregnet for NVH i Imidlertid er det ønskelig å forsøke å få til en første del av et læringssenter innenfor tidshorisont 1 og som må utbygges videre på et seinere tidspunkt. Læringssenteret vil blant annet kunne benyttes for undervisningen i de første semestre av veterinærstudiet. Store deler av undervisningen i dette studiet, vil likevel måtte skje i spesialenheter ute i fagmiljøene - i noen fag allerede i 1. semester. Et slikt læringssenter vil også kunne fungere som et konferansesenter ved det nye universitetet. Spesialrom for undervisning av veterinær- og dyrepleierstudenter må bygges innenfor første fase/tidshorisont. Det bør arbeides med sikte på å påbegynne bygging av et læringssenter for en del studenter innenfor fase 1. Studentsenter(studentvelferd) Ved universitetet er det et stort behov for å samle en del felles velferdsaktiviteter i et studentsenter. Her vil det være naturlig å samle kontorer og tjenester som er rettet mot studentmassen som f eks studieadministrasjon, informasjonstjeneste, studentkontorer, boligformidling, samt at det bør være møteplasser for studenter/minglerom som f eks kafe. Det vil være hensiktsmessig om et slikt studentsenter kan legges ved et læringssenter, men det kan også ligge et annet sted på campus. 17

18 Et studentsenter (senter knyttet til studentvelferd) må etableres i første fase. Akkreditering Profesjonsutdanningen skal opprettholdes innen veterinærmedisin, jfr EU direktiv 2005/36. NVH er den eneste veterinære utdanningsinstitusjonen i Norge. Den spesifikke kvaliteten på utdanningen kan derfor ikke måles mot en nasjonal målestokk, men må måles mot tilsvarende utdanninger internasjonalt, fortrinnsvis i Europa og USA/Canada. NVH, og senere det nye universitetet, må tilby en veterinærutdanning som er akkreditert (approved) av det europeiske godkjenningsorganet ECOVE (European Committee on Veterinary Education (som er et organ opprettet med hjemmel i EU 2005/36, og i samarbeid mellom The European Association of Establishments for Veterinary Education, EAEVE ( og FVE (Federation of Veterinarians in Europe) slik den er i dag. Det arbeides også for at veterinærutdanningen skal kunne akkrediteres av det amerikanske akkrediteringsorganet American Veterinary Medical Association, AVMA ( På tilsvarende vis må dyrepleierutdanningen akkrediteres av Accreditation Committee for Veterinary Nurse Education, ACOVENE ( slik den er i dag. NVH har et ansvar for å lede den norske veterinærutdanningen, veterinærfaget og dyrepleierutdanningen etter internasjonale trender og retningslinjer, og dette ansvaret må videreføres i det nye universitetet. Andre felles lokaler Ved flytting av veterinærmiljøene til Ås vil det være ønskelig å søke å etablere felles biobank for de tre institusjonene. Videre må det innenfor smittesonen etableres fasiliteter for hold av forsøksdyr og lokaler for smitteforsøk med landdyr, akvarier for smitteforsøk på akvatiske organismer som fisk og kreps og akvarier for tropiske fiskearter (sebra og medaka)/modellfisk. Forskere fra de tre institusjonene må kunne benytte fasilitetene ved behov. 18

19 Det er også velvilje til å arbeide for et felles bibliotek for hele universitetet, men dette vil kreve økt bevilgning. Biblioteket på NVH har i dag nasjonalt bibliotekansvar for veterinærmedisinsk litteratur og dette må ivaretas på Ås. Felles administrative funksjoner, forbrenningsanlegg herunder forbrenning eller destruksjon døde dyr, forsøksdyrfasiliteter for friske dyr mm må også utredes for det nye universitetet. Store, felles laboratoriefasiliteter Store felles laboratoriefasiliteter bør vurderes for å gi rasjonell drift og økt konkurranseevne. Det vil være naturlig å satse på kjerneutviklingsenheter ( core facility ) som kan ha en nasjonal betydning. Slike enheter bør knyttes til de allerede eksisterende fagmiljøene som har størst kompetanse og best forutsetninger for å drifte slike enheter, men skal selvfølgelig være tilgjengelig og kunne benyttes av alle forskningsgrupper. Et eksempel på en slik core facility kan være pilotanlegg for småskala produksjon av mat, og et annet eksempel kan være en genomikk-enhet. Slike satsninger må vurderes innenfor tidshorisont 2 og 3. Smittesoner Behandles som egen sak i interrimsstyremøtet 6. mai Prioritert liste, faglig synergier, tidshorisont 1 I. Interne synergier på NVH Prekliniske fag (dvs. veterinærmedisinske basalfag) som anatomi, biokjemi og fysiologi må samlokaliseres fysisk i nybygg i nær tilknytning til parakliniske og kliniske fag. De prekliniske utgjør en viktig hjørnestein i veterinærmedisinsk forskning, og de undervises i integrerte blokker. Forskningslaboratorier for prekliniske fag kan til en viss grad være felles da en del forskningsverktøy er felles. Anatomi må i tillegg ligge tett sammen med patologi. Det foreslås at medisinsk genetikk lokaliseres sammen med øvrig genetikkmiljø ved IHA, men 19

20 må ha nærhet til de øvrige prekliniske fag og undervisningsdyrehospitalet (gangavstand< 3 min). Det bør legges til rette for en samlokalisering av veterinærmedisinske fag som har betydelig laboratorieaktivitet. Dette omfatter parakliniske fag som patologi, klinisk patologi, endokrinologi, mikrobiologi, immunologi, parasittologi, farmakologi og toksikologi. Akvamedisin bør samlokaliseres med disse fagene. Dette vil gi en tverrfaglig samlokalisering som kan bidra positivt i utvikling av sterke og robuste forskningsgrupper. Veterinær samfunnsmedisin må bygges ut, og mattrygghet bør være nært knyttet både til infeksjonsfagene (gjelder laboratoriedelen) og til produksjonsdyrmedisin (kontordelen). De kliniske fagene og undervisningsdyrehospitalet bør ha nær tilknytning til veterinærmedisinske basalfag, medisinsk genetikk og til obduksjonsfasilitetene. For undervisningen er en slik nærhet vesentlig for at veterinærutdanningen skal gjennomføres etter en problemorientert læringsmodell, der pre- og paraklinikken aktivt bruker kliniske kasus og problemstillinger i sin undervisning. Samarbeid mellom de kliniske fagene og basalfagene om forskning er helt sentralt både for forskningens kvalitet og relevans. Klinikkene fanger gjennom sin virksomhet opp en rekke relevante og forskbare problemstillinger, men er helt avhengig av å forankre forskningen på slike problemstillinger gjennom bruk av basalfaglig kompetanse og metoder, inkludert patologi (makro- og mikronivå). Gjennom et slikt samarbeid er det mulig å gjøre hypotesedrevet forskning omkring sykdomsmekanismer. I tillegg til de veterinærmedisinske basalfagene vil andre biologiske basalfag og infrastruktur som finnes på UMB kunne bidra til slik forskning. II. Faglige synergier mellom VI og NVH Samlokalisering av obduksjonsfasilitetene med felles mottak, separate obduksjonssaler og felles avfallshåndtering/destruksjonsanlegg BSL3 laboratorier og BSL3 obduksjonssal bygges ved VI, men kan benyttes av NVH ved behov 20