SAKSFRAMLEGG Tysnes kommune

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Tysnes kommune KOMMUNALT EIGEDOMSSELSKAP Sakshandsamar: Roy-Sverre Amundsen Arkivsak : Arkivkode: 12/ &&& Set inn vedlegga og saksutgreiinga under &&& (Ikkje slett denne lina) Vedlegg: 1. Forslag til vedtekter for Tysnes Kommunale Eigedomsselskap AS SAKSUTGREIING: DOKUMENT I SAKA: KS rapport : Fra drift i avdeling til utskilling i selskap Forslag til vedtekter for Tysnes Kommunale Eigedomsselskap AS Økonomiplan Strateginotat utarbeidd i samband med økonomplan , datert PS 7/12 Kommunestyret BAKGRUNN FOR SAKA Utgangspunktet for saka er kommunestyret sitt vedtak i sak 7/12 om økonomiplan den punkt II, sitat : Rådmannen vert beden om å leggja fram ei sak der det vert vurdert sal av kommunale eigedomar, under dette også ei vurdering av kaier og kommunale vegar. I samband med ei sak om sal av kommunale eigedomar skal rådmannen vurdera om det kan vera hensiktsmessig å oppretta eit kommunalt eigedomsselskap. Vedtaket i kommunstyret er to-delt. Rådmannen meiner at tinginga frå kommunestyret gjer at det er naturleg først å vurdera og gjera vedtak om kva selskapsform som er mest teneleg for Tysnes kommune. Val av selskapsform vil vera avgjerande for kva type eigedomar Tysnes kommune ønskjer å organisera i eit eiga selskap. Denne saka har følgjeleg fokus på kva selskapsform Tysnes kommune skal nytta for utvikling og forvaltning av eigedomsmassen. Omfang av sal av kommunal eigedom vert fremja som eiga sak. Organisering av prosjektarbeidet Kommunestyret er oppdragsgjevar for prosjektet, og avgjer kva form eigedomsselskapet skal ha.

2 Rådmannen er prosjektansvarleg og vil organisera det faglege arbeidet i prosjektet i ei prosjektgruppe som får ansvaret for etablering av selskapet etter at kommunestyret har vedteke kva organisasjonsform selskapet skal ha. Sak om finansiering av arbeidet med oppretting av eit kommunalt eigedomsselskap vert fremja etter at selskapsform er avklart. Fasar i prosjektet. Fase 1 : Utgreiing om alternative organisasjonsformer og val av organisasjonsform. Fase 2 : Førebuing av etablering av eigedomsselskap og stifting av selskapet. Fase 3 : Implementering/Oppstart etablering av verksemda og styringssystem. Framdrift med milepeler/politiske avgjerdpunkt 1. Fase 1 : Val av organisasjons - / selskapsmodell Formannskapet Kommunestyret Fase 2 : Førebuing av etablering av eigedomsselskap og stifting av selskapet. Formannskapet Kommunestyret Fase 3 : Implementering/Oppstart etablering av verksemda og styringssystem. Formannskapet Kommunestyret SAKSUTGREIING OG VURDERINGAR 1.0 Fasar i prosjektet. 1.1 Fase 1 Utgreiing om alternative organisasjonsformer og val av organisasjonsform. Fase 1 har som mål å utgreia alternative organisasjonsformer, og gjera val og vedtak om kva organisasjonsform som eigedomsselskapet skal ha. Det er i realiteten to alternativ; 1. Kommunalt føretak. 2. Kommunalt aksjeselskap. Fase 1 vil klargjera forskjellane mellom dei to nemnde organisasjonsforma. Som avgjerdsgrunnlag for valet er det med fokus på eigarstyring gjort greie for kva faktorar som er avgjerande for val av organisasjonsform. Saksutgreiinga vektlegg to sentrale tema;

3 1. Organisering og overordna styring / kontroll. 2. Finansiering og økonomi. Saksutgreiinga er det faglege grunnlaget for rådmannen si innstilling til vedtak i saka. Fase 1 er avslutta etter at det er gjort vedtak i kommunestyre om val av selskapsform for det kommunale eigedomsselskapet Fase 2 Førebuing av etablering av eigedomsselskap og stifting av selskapet. Fase 2 har som mål å utarbeide grunnlaget for etablering av eigedomsselskapet, og skal ha fokus på eigarstyring og synleggjering av eigaren sine mål med etablering av eigedomsselskapet med utgangspunkt i den politiske avgjerda når det gjeld val av selskapsmodell. I fase 2 vert arbeidet konsentrert om følgjande oppgåver / aktivitetar: Organisering av selskapet. Taksering/Verdivurdering av eigedomsmassen som skal inn i selskapet/føretaket. Vurdering av stiftings - / aksjekapital. Økonomisk grunnlag for eigedomsselskapet. Tinging med andre interessentar / investorar om framtidig deltaking, strategisk utvikling og eigarinteresse i eit eigedomsselskap. Vurdering av behov for kjøp av tenester / eksterne kontraktar. Utarbeiding av avtale mellom Tysnes kommune som eigar og tingar, og selskapet som eigedomsforvaltar og utførar. Informasjon og profilering. Kostnadsoverslag. Etablerings - / transaksjonskostnader ved etablering av eigedomsselskapet. Etter at arbeidet i fase 2 er avslutta er grunnlaget for etablering av selskapet klargjort når det gjeld organisering og føremål, eigarstyring og kontroll, samt økonomiske føresetnader og finansiering Fase 3 Implementering / oppstart etablering av verksemda og styringssystem. Fase 3 har som mål å etablera eigedomsselskapet og førebu overgangen til ordinær drift. I fase 3 skal følgjande oppgåver / aktivitetar gjennomførast. Konstituerande generalforsamling: Opningsbalanse/Verdifastsetting. Utarbeiding av stiftingsdokument/førebuing av konstituerande generalforsamling Føremål / Vedtekter for eigedomsselskapet. Gjennomføring av konstituerande generalforsamling.

4 Overgang til ordinær drift : Bemanning av selskapet. Verksemdsoverdraging/Tilsettingsavtalar/Rekruttering. Kontorstad/Lokalisering Informasjon og profilering. Avtalar/Rammeavtalar med ymse samarbeidspartar. Økonomi. Styrings - /kontrollsystem/ Budsjett for 2013 og langtidsbudsjett. Finansiering/Kommunal garanti. Forsikringsavtaler Eigedomar og personell. Klargjering av overgangsordningar med Tysnes kommune vedkomande til dømes drift og vedlikehald, arkiv, fakturering, rekneskap, personell og lønsarbeid. Arbeidet i fase 3 krev at det vert gjennomført parallelle prosessar. Nokre aktivitetar kan gjennomførast etter at selskapet er etablert med eige styre og dagleg leiar. Prosjektarbeidet med etablering av eit kommunalt eigedomsselskap vert avslutta ved gjennomføring av konstituerande generalforsamling. 3.0 Resultat og effektmål. Rådmannen sitt arbeid som prosjektansvarleg for etablering av eit kommunalt eigedomsselskap er forankra i konkrete resultatmål for prosjekt og effektmål for Tysnes kommune som eigar av selskapet etter at det er etablert. 3.1 Resultatmål - konkrete mål for prosjektet. Eigedomsselskapet skal vere stifta og operativt innan Prosjektet skal gje Tysnes kommune læring både organisatorisk og individuelt om prosjektarbeid generelt og alternative organisasjonsformer spesielt. Prosjektet skal gjennomførast i nær og open dialog og kontakt med arbeidstakarorganisasjonane. Avgjerdsgrunnlaget for politisk mynde i Tysnes kommune skal vera objektivt og utfyllande. Prosjektet skal klargjere og avtalefesta den formelle rolleavklaringa mellom Tysnes kommune som eigar og tingar, og selskapet som sjølvstendig eining / rettssubjekt og utførar. Prosjektet skal leggje til rette for eit mogleg framtidig samarbeid med eksterne lokale aktørar om felles eigedomsutvikling. Prosjektet skal gjennomførast innanfor dei vedtekne kostnadsrammer. 3.2 Effektmål - ønskja effekt av prosjektet Selskapsform skal resultera i minst mogeleg økonomisk risiko for Tysnes kommune si ordinære drift. Etablering av eit eiga kommunalt eigedomsselskap skal resultera i at eigedomsmassen vert tilpassa dei behov Tysnes kommune som arbeidsgjevar og samfunnsutviklar har for

5 utleigebustader og anna bustader som Tysnes kommune pliktar å halde for sine innbyggjarar. Eigedomsselskapet skal på ein profesjonell måte gje eit kvalitativ og marknadstilpassa tilbod til Tysnes kommune som leigetakar, anten direkte med kommunen sjølve som leigetakar eller indirekte med kommunen som formidlar. Eigedomsselskapet skal resultera i ein økonomisk effektiviseringsvinst for Tysnes kommune når det gjeld eigedomsforvaltning samanlikna med dagens organisering. Eigedomsselskapet skal drivast innanfor sjølvkost med marknadstilpassa leigeinntekter utan direkte kommunale finansieringsbidrag. Eigedomsselskapet skal ha stor grad av fridom til å utvikla seg til ein sentral eigedomsutviklar i Tysnes kommune, både med ansvar for tilfredstilling av dei kommunale leigebehov og som eit attraktivt alternativ for private leigetakarar i den opne leigemarknaden. Etablering av eit eigedomsselskap skal sikra at Tysnes kommune som eigar får ein profesjonell organisasjon med sterk fagleg kompetanse og motiverte tilsette. Tysnes kommune har ikkje som mål å ta ut utbytte på investert kapital. Eventuelle overskot skal nyttast til betring av kvaliteten på eigedomsmassen og verdiauke på eigedomane. Vurderingane og innstilling frå rådmannen er basert på kva organisasjonsform som gjev størst mogeleg måloppnåing. Rådmannen har lagt vekt på at målformuleringane er objektivt målbare, og kan evaluerast både når det gjeld sjølve realiseringa av prosjektet og kva måloppnåing Tysnes kommune får på lang sikt ved etablering av eit eigedomsselskap anten åleine eller saman med andre lokale interessentar. 4.0 Samanlikning av alternative organisasjonsformer Rådmannen har i fase 1 gjort konkrete vurderingar, prioriteringar og tilrådingar om forhold vedkomande framtidig organisasjonsform for eigedomsorganisering av Tysnes kommune sin eigedomsmasse. Samanlikning av alternativ for samordna organisering av kommunen si eigedomsutvikling har som mål å synleggjera fakta og vera eit objektivt grunnlag i den vidare vurdering av korleis Tysnes kommune kan organisera sine eigedomar på, både på lang og kort sikt. Samanlikninga mellom alternative organisasjonsformar; kommunal resultateining, kommunalt aksjeselskap og kommunalt føretak, er tabellarisk framstilt med fokus på vurderings/styringsparameter innanfor : Organisering og overordna styring. Finansiering og økonomi Tabell 4.1 og 4.2 gjev ei samanlikning mellom aktuelle organisasjonsformer for ei samla organisering av Tysnes kommune sin eigedomsmasse. Samanlikninga tar utgangspunkt i eksisterande organisering i Tysnes kommune. 4.1 Alternative organisasjonsformer Organisering og overordna styring / kontroll. Tabell 4.1 viser ei samanlikning mellom alternative organisasjonsformer når det gjeld organisering og overordna styring / kontroll. Tabellen skal vera eit hjelpemiddel for å gje prosjektet

6 eit best mogeleg avgjerdsgrunnlag ved vurdering av styringsparameter for organisatoriske og styringsmessige vegval og prioriteringar. Organisasjonsform Kommunal resultateining Kommunalt aksjeselskap Kommunalt føretak Styringsparameter Øvste organ Kommunestyret Generalforsamling Kommunestyret Delegering Rådmannen Styret Styret Dagleg leiing Rådmannen Dagleg leiar Dagleg leiar Juridisk person / rettssubjekt Kommunen Aksjeselskapet Kommunen Ansvar / Risiko Kommunen Avgrensa ansvar (Aksjekapitalen) Kommunen Overordna styring, kontroll og planlegging Kommunen Gjennom overordna avtale mellom TK som tingar og AS som utførar Kommunen / Avtale mellom kommunen og føretaket Beredskap / Service / Vaktordning Kommunen Gjennom overordna avtale mellom TK som tingar og AS som utførar. Kommunen / Avtale mellom kommunen og føretaket. Arbeidsgjevaransvar Kommunen Aksjeselskapet Føretaket / Kommunen Grunneigaravtaler / Kjøp av grunn Marknad Omfangsbestemt Marknad Omfangsbestemt Marknad Omfangsbestemt Tabell Alternative organisasjonsformer og styringsparameter - Organisering og overordna styring / kontroll. Oppsummering. Kommunal resultateining versus kommunale føretak. Det er i realiteten liten forskjell mellom kommunal resultateining og kommunalt føretak (KF) når det gjeld organisering, ansvarleggjering, styring og kontroll. Rådmannen har mynde til å influere på føretaket sine avgjerder om disse har samanheng med den kommunale forvaltninga og kommunen sine budsjett og økonomiplanar. Kommunen har som juridisk person/rettssubjekt ansvar for føretaket sine avgjerder og handlingar. Som eksempel kan nemnast

7 at om entrepriserettslege konfliktar utviklar seg til rettslege tvistar er det kommunen som blir stemna som part. Likeins er det kommunen som vert rettsleg ansvarleggjort ved eventuelle retteslege tvistar i arbeidsgjevartilhøvet mellom føretaket og dei tilsette. Evaluering av kommunane sine erfaringar med KF etablert i samsvar med kommunelova har vist at det er politisk og fagleg tvil om føretaka har gitt organisatoriske og styringsmessige betringar. Det er likeeins tvil om avgjerdsprosessane er mindre byråkratiske og effektive i et kommunalt føretak samanlikna med kommunal resultateining. Organisasjonsforma, både når det gjeld ansvar og mynde, skil seg lite frå tradisjonell kommunal organisering. Å definera fordeler og ulemper i ei samanlikning mellom tradisjonell kommunal organisering, om det er i ein etatsmodell eller tonivå modell, og KF er vanskelig ut frå objektive vurderingskriterar. Det er med andre ord avhengig av dei auga som ser. Eit kommunalt føretak er ein del av kommunen sjølv, og det vert følgjeleg ikkje skifte av arbeidsgjevar sjølv om tilsette i ei kommunal resultateining vert overført til eit kommunalt føretak. I dette ligg det normalt implisitt at føretaket kan i større grad tilpasse andre avlønningssystem for dei tilsette til marknadsvilkår samanlikna med kommunalt tilsette. Heileigd kommunalt aksjeselskap versus kommunalt foretak. Aksjeselskap er ein kjent organisasjonsform med lange tradisjonar, der aksjelova og rekneskapslova med tilhøyrande forskrifter er styrande for organisasjonsfridom, ansvarleggjering, styring og kontroll. Som tabell 4.1 viser er det vesentleg skilnad mellom AS og KF. Ut frå objektive kriterie vil eit AS gje større rom for organisasjonsmessig ansvarleggjering, eigarstyring og marknadsmessige tilpassingar i eit lovregulert regime med et tydeleg grensesnitt mellom dagleg leiar, styret og generalforsamlinga. KF kan definerast som ein hybrid som er ei samanblanding av offentleg forvaltning og privat verksemd. Ei samanblanding som kan skape meir diffuse avgjerdssystem enn klare ansvarsliner. Styret i eit føretak er direkte underlagt kommunestyret, og ikkje den daglege administrative leiinga i kommunen. Rådmannen har likevel møterett i alle styremøta i føretaket, og kan krevja at kommunestyret skal handsama saker før føretaket har fullmakt til å gjennomføre tiltak. 4.2 Alternative organisasjonsformer Finansiering og økonomi. Tabell 4.2 viser ein samanlikning mellom alternative organisasjonsformer når det gjeld finansiering og økonomi. Tabellen skal vera eit hjelpemiddel for å gje prosjektet et best mogeleg avgjerdsgrunnlag ved vurdering og prioritering av styringsparameter i forholdet til finansiering og økonomi. Organisasjonsform Styringsparameter Kommunal Resultateining Kommunalt aksjeselskap Kommunalt føretak Leigenivå Kommunestyret Aksjeselskapet Føretaket / Kommunen. Opningsbalanse Ikkje aktuelt Formalisert / Strenge dokumentasjonskrav frå revisor. Ingen spesielle formelle krav / situasjonsbestemt / bør vera som for eit AS. Finansieringsprinsipp Kommunale budsjett- Marknad / Sjølvfi- Samanblanding av

8 prioriteringar nansierande marknad og kommunal finansiering Skattenivå / - plikt Kommunalt Skattefritak Skattepliktig Mogleg unnatak ved Almennyttig føremål og non-profitt, Kommunalt Skattefritak Føreset at det ikkje skjer i konkurranse med private, eller erverv som føremål- Rekneskapsprinsipp / Kommunalt regelverk Rekneskapslova med Kommunalt regelverk - plikt Utbytte rekneskapsforskrifter Kommunal budsjettprioritering forskrifter Etter aksjelova / kan vedtektsfestast. rekneskapsforskrifter Kommunal budsjettprioritering / kan (bør) vedtektsfestast Budsjettgodkjenning Kommunen Styret Kommunen Revisjon Etter kommunelova Etter rekneskapslova Generalforsamlings vedtak Finansiering av investeringar Låneopptak / Eigenkapital (Kan subsidiere med anleggsbidrag) Tryggleik for låneopptak Ingen Kommunal verksemd Låneopptak Pantetryggleik i eigedom eller kommunal garanti Etter kommunelova Låneopptak / Ein del av den kommunale gjelda. Ingen Kommunal verksemd Tabell Alternative organisasjonsformer og styringsparameter. Finansiering og økonomi. Oppsummering. Kommunal resultateining versus kommunale føretak. Det er også liten skilnad mellom kommunal resultateining og kommunalt føretak (KF) når det gjelder finansiering og økonomi Av dei styringsparameter som er gjengjeve i tabell 4.2 er det ikkje nokon radikal forskjell når ein samanliknar dei to forskjellige organisasjonsforma. Organisering av eigedomsforvaltninga i eit føretak som berre har ansvaret for kommunale eigedomar skaper ingen fordelingsproblematikk i forhold til andre kommunale oppgåver. Etablering av eit føretak vil med andre ord synleggjera dei faktiske kostnadene med dei kommunale eigedomane på ein tydelegare måte. Heileigd kommunalt aksjeselskap versus kommunalt føretak. Tabell 4.2 viser at det i prinsippet er stor skilnad mellom aksjeselskap og føretak når det gjelder finansiering og økonomi. Eit aksjeselskap er, som sjølvstendig rettssubjekt, også i forholdet til brukarar / leigetakarar og det politiske avgjerdssystemet i ein fundamental annen rolle enn føretaket. Aksjeselskapet si sjølvstendige rolle medfører også at rådmannen i forhold som vedkjem selskapet må opptre som kontraktspart i ein tingar og kontrollrolle utan direkte innverknad over selskapet sine avgjerder. Den overordna politiske økonomistyringa skjer på generalforsamlingsnivå. Rådmannen vil likevel vera bindeleddet mellom selskapet og

9 kommunen i perioden mellom to generalforsamlingar. Prioritering av investeringar og eventuelt sal av eigedomar vil skje etter direkte innstilling frå selskapet sitt styre. Når verksemd skal skiljast ut frå kommunen og leggjast til eit eige selskap eller eit føretak, overdragast normalt eigedelar / formuesmasse frå kommunen til eit anna rettssubjekt. Om det gjeld eit kommunalt føretak skjer ikkje overdraginga til eit anna rettssubjekt, men også når det gjeld føretak skal ein formuesmasse stillast til disposisjon for ein definert del av kommunen si verksemd. Føretaket og kommune har same økonomi i den forstand at kommunen er fullt ut ansvarleg / solidarisk ansvarleg for føretaket sin økonomi. Føretaket er økonomisk og rettsleg ein del av kommunen, og kommunen kan haldast direkte ansvarleg for all verksemd som vert utført i føretaket. Om ei verksemd som skal skiljast ut frå kommunal verksemd er eksponert for risiko, bør derfor etter rådmannen sitt syn ikkje føretak nyttast som organisasjonsform. 5.0 Vurdering / val av organisasjonsmodell/selskapsform Rådmannen har lagt følgjande vurderingar til grunn når det gjeld innstilling til framtidig selskapsform for eit kommunalt eigedomsselskap: 1. Samanlikning av alternative organisasjonsformer slik dei kjem fram under punkt 4.0 i saksutgreiinga viser at det er liten skilnad mellom kommunal resultateining og Kommunalt Føretak, KF, både når det gjeld organisering/overordna styring og finansiering / økonomi. Etablering av eit eigedomsselskap som KF er etter rådmannen sitt syn ikkje tilrådeleg. 2. Rådmannen meiner at aksjeselskap er den mest føremålstenelege organisasjonsforma for eit kommunalt eigedomsselskap. 3. Eit aksjeselskap vil gje følgjande fordeler samanlikna med kommunal resultateining eller kommunalt føretak : Den økonomiske risikoen for Tysnes kommune som eigar / aksjonær er avgrensa til aksjekapitalen. Overordna eigarstyring og ansvarleggjering vert formalisert ved kontrakt mellom kommunen og selskapet, og utøvd gjennom generalforsamling. Eit aksjeselskap vil ha betre mogelegheit for å halde på eksisterande kompetanse og rekruttering i arbeidsmarknaden. Eit aksjeselskap vil ha større mogelegheit og legitimitet til opptre i ein marknad i konkurranse med private aktørar i eigedomsmarknaden, og ta på seg oppgåver for andre enn Tysnes kommune. Aksjeselskap som organisasjonsform er føresetnaden for eit samarbeid om eigarskap med andre lokale interessentar. Ei profesjonalisering, sentralisering og fokusering på eigedomsforvaltning samanlikna med dagens kommunale organisering. Rasjonell organisering og effektivisering av forvaltning, drift, vedlikehald og utvikling av eigedomsmassen. 5.2 Forslag til vedtekter Det er utarbeidet forslag til vedtekter for eigedomsselskapet. Forslaget er vedlagt innkallinga.

10 Rådmannen har i forslag til føremål til selskapet opna for at selskapet i framtida kan overta andre eigedomar enn bustader, sitat : Selskapet sitt føremål er å eige, kjøpe og selje eigedom ved aksjekjøp og aksjesal eller på annan måte, samt bygge ut, drifte og vedlikehalde bustad, tomte og næringseigedomar og annan infrastruktur. Selskapet kan også utføra oppdrag for andre kommunar og privat verksemd, og engasjera seg i liknande verksemd. I føremålet til selskapet er det opna for at selskapet kan engasjera seg i utvikling av næringseigedomar og til dømes felt - / tomteutbygging. Tysnes kommune som eigar treng følgjeleg ikkje å gjera vedtektsendring om kommunen overfører / seljer andre kommunale eigedomar til selskapet. Endeleg forslag til vedtekter for selskapet vert lagt fram for politisk handsaming i samband med saka om stifting av selskapet. Rådmannen ønskjer imidlertid tilbakemelding på noverande tidspunkt frå politisk mynde om forslag til vedtekter er i samsvar med intensjonane med etablering av eigedomsselskapet. KONSEKVENSAR OG OPPSUMMERING Økonomiske konsekvensar : Saka gjeld val av organisasjonsform ut frå ei heilskapleg vurdering av organisering og overorna eigarstyring, samt prinsippielle faktorar med omsyn til finansiering og økonomiske forhold knytt til alternative organisasjonsformer. I samband med førebuinga til etablering av selskapet i fase 2, jfr punkt 2.2, vil rådmannen fremja eiga sak til politisk handsaming om etableringskostnader. Arbeidet med etablering av eigedomsselskap vil påføre kommunen kostnader til taksering, verdivurdering og kjøp av tenester innan for økonomi, finansiering og juridiske tema. Andre oppgåver og kostnadsfremjande aktivitetar i samband med etableringa vert finansiert av selskapet sjølve etter at selskapet er formelt etablert og i ordinær drift. Miljømessige konsekvensar: Denne saka, om val av organisasjons - / selskapsform, har ingen miljømessige konsekvensar for Tysnes kommune. Organisatorsike og personalmessige konsekvensar : Etablering av eit eigedomsselskap, avhengig av organisasjonsmodell, kan medføre at oppgåver knytt til drift og vedlikehald av eigedomsmassen vert utført etter kontrakt i staden for hierarkisk løysing med eigne kommunalt tilsette. Rådmannen vil etter at vedtak om organisasjonsform er gjort utføra det vidare arbeidet med etablering av eigedomsselskapet i nært samarbeid med dei tilsette sine organisasjonar. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON. Rådmannen har gjennom ei objektiv samanlikning av alternative organisasjonsformer slik det

11 kjem fram i saksutgreiinga vist at det er liten skilnad mellom kommunal resultateining og kommunalt føretak, KF, både når det gjeld organisering / overordna styring og finansiering / økonomi. Etablering av eit eigedomsselskap som KF er etter rådmannen sitt syn ikkje tilrådeleg. Rådmannen meiner at aksjeselskap er den mest føremålstenelege organisasjonsforma for eit kommunalt eigedomsselskap i Tysnes kommune. Arbeidet med kvalitetssikring og tilrettelegging for ordinær drift vert gjennomført i samsvar med etablerte planar og retningsliner slik dei kjem fram i saksutgreiinga.... &&& Set inn saksutgreiinga over &&& (Ikkje slett denne lina) INNSTILLING FRÅ RÅDMANNEN: ::: &&& Set inn innstillinga under &&& (Ikkje slett denne lina) 1. Tysnes kommune etablerar eit eigedomsselskap som heileigd kommunalt aksjeeselskap, Tysnes Kommunale Eigedomsselskap AS. 2. Kommunestyret godkjenner forslag til vedtekter for Tysnes Kommunale Eigedomsselskap AS slik dei ligg føre som vedlegg til saka. 3. Rådmannen får fullmakt til å førebu etablering av selskapet i samsvar med dei planlagde aktivitetane slik dei kjem fram i saksutgreiinga. 4. Stifting av selskapet med tilhøyrande dokumentasjon vert fremja som eiga sak med sikte på at selskapet er etablert og i ordinær drift innan ::: &&& Set inn innstillinga over &&& (Ikkje slett denne lina)