SSB 11822, (FK) (2018), 2,7 % vekst fra SVV, (FK) -1,3 (2018) Trafikken skal ikke vokse; negative tall er bra.

Transkript

1 Indikatorer Regional plan for klima og energi- Arbeidsdokument_ forslag til rapportering med kommentarer Rød skrift uavklarte indikatorer Indikatorer transport Mål/Nivå Indikator Kilde Siste tall Mål 2030 Kommentar/Innspill T: Klimagassutslippene fra transportsektoren er redusert med minst 50 % innen 2030 sammenlignet med 1991-nivå. Klimagassutslipp fra transportsektoren (Veitrafikk og andre mobile kilder) Miljodirektoratet. no (K, FK) ,6 (2017) målet kan ikke endres T1: Veksten i persontransport er tatt med kollektiv, sykkel og gange. Antall kollektivreiser (regionbuss og båt) i Akershus per 1000 innbyggere Antall kollektivreiser (regionbuss og båt) i kommuner i Akershus (per 1000 innbyggere) Årlig endring i veitrafikkindeks for Akershus = trafikkmengde ÅDT for biltrafikken, % Årlig endring i byindeks for lette kjøretøy (under 5,6 m lange) Oslo og Akershus, trafikkmengde (ÅDT), % Endringer i kjørelengde etter kjøretøytype og drivstoff - personbiler SSB 11822, (FK) (2018), 2,7 % vekst fra 2017 Ruter SVV, (FK) -1,3 (2018) Trafikken skal ikke vokse; negative tall er bra. SVV, (FK) SSB (FK) kjørelengde etter kjøretøy- og drivstofftype. tabell ,57 ( tall per februar 2019) mill. km for personbiler, og km i gj.snitt pr. personbil (2018) Trafikken skal ikke vokse; negative tall er bra. Disse målene legges nok fram i en ny strategiplan i 2019 i regi av Ruter. Persontransport: kollektiv, sykkel, gange, bil Henvendelse til RUTER ble sendt 14/8 om kommunetall: Ruter kan ikke levere dette. 76 tellepunkter i Akershus veitrafikkindeks 1 Først nå 29 tellepunkter i Oslo og Akershus (Indeksen er en del av Byvekstavtale, OP3, RP ATP- OA); det blir etablert totalt 84 tellepunkter Det var totalt en økning i kjørelengde sammenlignet med 2017 men nedgang med kjørelengden for bensin- og dieselbiler, og økning for elbiler. Tabellen i tabellbanken inneholder tall for personbiler, busser, små godsbiler og store lastebiler; og kjøretøy i alt. (NESSTAR) Endringer i kjørelengder (K) etter eierens bostedskommune, personbiler Fordeling av persontransport; kollektiv, sykkel, gange, bil (reisemiddelfordeling) SSB (K). Tabell kommunetall, MIS (Ruter) MIS Akershus (2018): (FK og delregion) Koll 19,4, bil 61,2, sykkel 3,4, gange 15,2. annet 0.9 Både total lengde og gjennomsnittet.tabellen i tabellbanken inneholder tall for personbiler, men også for busser, små godsbiler og store lastebiler; og kjøretøy i alt. (NESSTAR) Alle tall i prosent. (nye tall for delregioner kom )

2 Fordeling av persontransport; kollektiv, sykkel, gange, bil (reisemiddelfordeling) Eller: Foreløpige tall: RVU 2018 Oslo-Akershus: Koll 23, Bil/bilpassasjer 38, sykkel 5, gange 25, resten 9 MIS (Ruter) (K) (9 kommuner) RVU (2013/14 - Akershus): Koll 12, bil 65, sykkel 4, gange 18. RVU / SVV - ambisjon om årlige undersøkelser er der. TALL for 9 kommuner med tilstrekkelig antall observasjoner: Nesodden, Ås, Ski, Oppegård, Bærum, Asker, Skedsmo, Lørenskog, Ullensaker Sykkeltellinger, sykkelandeler SVV, (FK) Sykkeltelle-punktene i Akershus viste en økning i sykkeltrafikken på 10 % fra Ønsket økning SVV hadde 25 tellere i år 2018, hvor 19 av disse kunne vise sammenlignbare tall fra Men ingen økning i andel som sykler jf MIS og RVU. En ide kan være å presentere tall fra prioriterte punkter for eks. i regionale byer. T2: Ved utgangen av 2020 skal kollektivtransporten kun bruke fornybar og bærekraftig energi, og gradvis gå over til en utslippsfri kollektivtransport. Andel fossilfrie busser og båter Ruter årsrapport (FK) 2018 for Akershus samlet buss og båtreiser 42%. For bussreiser var andelen på 48 % 100 % Oslo og Akershus samlet: andel for fornybar energi i 2018 var 58 %. T3: Alle nye lette kjøretøy er nullutslippsbiler innen T4: Minst 50 % av nye tyngre kjøretøy er nullutslippslastebiler, og andel tyngre kjøretøy som går på biogass er økt innen Andel registrerte nullutslipps personbiler pr år Andel nyregistrerte lastebiler som er nullutslipp/gass Opplysningsråde t for Veitrafikk SSB tab % i % Andel nullutslipp av alle drivstofftyper (2018): busser 0,8 %, lastebiler 0 %. Andel gass:busser 1,1 %, lastebiler 0,7 %. Ingen økning i gass som drivstoff fra Både buss og lastebil bestanden er redusert i Akershus fra , for alle drivstofftyper med unntak for el, hvor det er blitt 2 nye el busser. Ingen flere lastebiler uansett drivstoff. T5: Infrastruktur for fossilfrie drivstoff er godt utbygd innen T6: Bygg- og anleggsplasser er utslippsfrie, eventuelt fossilfrie innen Antall ladepunkt og hurtigladere fordelt på kommuner Elbilforeningen. 142 hurtig-ladestasjoner i Akershus ( ) Ladepunkt i borettslag/sameier som det er støtteordninger på. AFK 17,65 mill fordelt til 198 søkere Hydrogen fyllestasjon 4 Biogass fyllestasjon (LBG) 0 Klimagassutslipp fra dieseldrevne motorredskaper År 2017: ,4 (tonn CO2- ekv). Elbilforeningen: innen 2025: 1 pr per 125 biler Nobil.no offentlig tilgjengelige ladepunkter (FK og K), Henvendelse til elbilforeningen rapportering 2020

3 innen Rapportere inn prosjekter Antall fossilfrie bygge plasser i fylkeskommune og kommuner Kommunene rapportere våren 2020 inn på bygg/vei de bygger. AFK Eiendom/Samferdsel (SVRØ). Mål/Nivå Indikator Kilde Siste tall Mål Kommentar/Innspill Klimagassutslipp fra fossil oppvarming og vedfyring År: ,1 S: Klimagassutslippene fra stasjonær forbrenning er redusert med minst 90 % innen 2030 sammenlignet med nivå uten å øke elektrisitetsbruk. Klimagassutslipp fra kommunale bygg (energibruk) SSB (klima og energi, KOSTRA tall) Nettoforbruk av elektrisk kraft SSB tabell (FK) (K) Indikatorer stasjonær forbrenning 8221 (GWh) Omfatter utslipp fra oppvarming av næringsbygg og husholdninger fordelt på utslippskildene fossil oppvarming og vedfyring S 1: Forbrenning av fossil olje og gass til oppvarming av bygg og produksjon av fjernvarme er utfaset innen Salg av lett fyringsolje og fyringsparafin, sum alle næringer og private forbrukere SSB tab (FK) (i 1000 liter, 2018) 0 S 2: Andelen lokal fornybar energi til varme, kjøling og elspesifikt forbruk i bygg er økt innen Andel bioenergi i fjernvarme Fjernkontrollen.n o (K, FK) Lokalprodusert sol-, vind-, biogass- Hafslund Nett, og vannkraft (FK,K) 2018: Bioenergi51% Omgivelsesvarme 41 % av produsert energi i fjernvarmeanlegg 504 plusskunder: 458 private og 46 næringskunde. Det leveres 8681 kw lokalprodusert el til Hafslund Nett. Tall på anleggsnivå. (Biogass Norge har tall for Akershus gårdsvarmeanlegg) Epost fra Hafslund Nett ( ) En ny rapportering kan bestillies i mars Gjelder el produsert fra: En vindmølle, ett elvekraftverk, ett biogassanlegg, resten el fra solcelleanlegg.

4 Mål/Nivå Indikator Kilde Siste tall Mål Kommentar/Innspill AA: Klimagassutslippet fra avfalls- og avløpssektoren er redusert med minst 80 % innen 2030 sammenlignet med nivå. Klimagassutslipp fra avfallssektoren År: , AA1: Klimagassutslippet fra avfallsdeponiene er redusert med minst 80 % innen 2030 sammenlignet med 1991-nivå. AA2: Produksjon av biogass til drivstoff er økt til minst 250 GWh innen AA3: All biorest fra biogassproduksjon er utnyttet til gjødsel innen Klimagassutslipp fra avfallsdeponi 1000t Produksjon av biogass til drivstoff (RBA) (Romerike Biogassanlegg) Tonn matavfall til biogassproduksjon og annen behandling. Biorest fra biogass produksjon brukt som vekstmiddel og gjødsel Indikatorer avfall og avløp (FK. K) Biogassanlegg/ avfallsselskap i Akershus SSB, tab Biogassanlegg/a vfallsselskap i Akershus År: , RBA 42 GWh Minst 250 GWh AFK etterspør fra biogassanlegg biogassanlegg/avfallsselskap ved rapportering tonn (2018) Materialgjenvinning og biogassproduksjon. Økning fra , med tonn, eller 84 prosent. AFK etterspør fra biogassanlegg/avfallsselskap ved rapportering

5 Mål/Nivå Indikator Kilde Siste tall Mål Kommentar/innspill Klimagassutslipp fra landbruket (FK,K) År: ,4 2015: ,8 Prosessutslipp, og antall husdyr. L1B: Bærekraftig matproduksjon i landbruket har økt mens klimagassutslippene er på samme nivå eller lavere sammenlignet med L1.1B: 30 % av husdyrgjødselen er brukt til biogassproduksjon innen Matproduksjon- økt/redusert SSB (poteter, silovekster, høy), (korn), (kjøtt) (FK) matproduksjon på fylkesnivå Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord til andre formål enn landbruk Andel av husdyr gjødsel i biogass produksjon SSB (FK,K) Indikatorer landbruk Biogassanlegg/a vfallsselskap i Akershus I 1000 tonn: Poteter 18,6 (2017) og 15,2 (2018) Silovekster 6,8 (2017) og 3,4 (2018). Høy 77,9 (2017) og 30,0 (2018) Korn i alt 275,2 (2017) Kjøttproduksjon (all slakt) tonn (2017), 9807 tonn (2018) Omdisponert: 792 dekar (2017), 5835 dekar i (2018) Skal ikke gå ned Skal ikke gå opp Foreløpige tall for 2018 viser betydelig nedgang fra , årsak 2018 var svært varm og tørr. Kornavlingen for 2018 anslås til å bli det halve av avlingen i er siste fylkestall. Svært stor økning fra Gjelder for det meste omdisponering til forsvarsformål i Ullensaker kommune % AFK etterspør fra biogassanlegg/avfallsselskap ved rapportering L2 F: Landbruket er fossilfritt innen 2030 Fossilfri transport og energibruk i bygg - salg av avgiftsfri diesel Ikke tilgjengelige tall i SSB/ miljødirektoratet AFK har tatt kontakt med Akershus Bondelag for eventuelle indikatorer L3: Landbruket er en sentral aktør i overgangen til et samfunn basert på fornybare biologiske ressurser. L3.1: Skogproduksjon til bruk av tre som byggemateriale og bioenergi har økt innen Omdisponering av skog til andre formål Produksjon treforedlings industri/bygg i massiv tre SSB (FK,K) Evt. miljødirektoratet Bioeconomy region - spørreundersøke lse (K) Fra til er 4460 dekar skog omdisponert til andre formål. Siste år 2018 ble 270 dekar omdisponert. 22 % i 2015 og 72 % i 2019 av de kommunene som svarte vurderte å bruke massivtre som byggemateriale ved nye bygg (Bio-economy region) Skal ikke gå opp Økt bruk av trevirke som erstatning for stål, betong og fossile materialer. Nesten all skog i Akershus er barskog. Skogarealet har minket jevnt hvert eneste år som SSB har tall for dvs. fra Av skog arealet har det blitt innslag av litt mer blandingsskog og løvskog enn før. Tall for 2019 gjelder for 97 av 423 kommuner.

6 Strategisk plan for skogbruket i Akershus og Oslo , Fylkesmannen i Oslo og Akershus Årlig verdiskapning i skogbruk og skogindustri i Oslo og Akershus var 1,12 mrd kr (snitt ) Fylkesmannen L3.2: Karbonbinding i skog og jord er økt innen Karbonopptak Statistikk på skog og arealbruk fra Fra Karbonopptak økt med 1456 tonn CO2-ekv. Mål/Nivå Indikator Kilde Siste tall Mål Kommentar/innspill ID1: Alle nye offentlige bygninger er nullutslippsbygg innen 2030 i Akershus ID2: Minst 65 % av husholdnings avfallet går til materialgjenvinning innen 2030 Nullutslippsbygg offentlige, baseres på klimaregnskap og innrapportering fra FK/K Andel husholdnings avfall som går til materialgjenvinning (ikke energiutnyttelse) Indikatorer indirekte utslipp AFK Eiendom rapporterer inn klimaregnskap på bygg SSB tab : Mengder husholdningsavfall, etter materiale og behandling (FK, K) 2018: 28,7 %, >/= 65 % Kommunene og fylkeskommunen rapportere inn klimagassregnskap (og miljøkrav) på bygg de bygger ID3: Matsvinn er redusert med 50 % innen Matsvinn per innbygger, totalt (Nasjonale tall) Kampanjer på matsvinn i kommuner Plukkanalyser fra avfallsselskape Matsvinn.no 68,7 kg (48,0 kg) Kommuner rapporterer inn AFK spør avfallsselskaper

7 ID4: Forbruk av kjøtt er redusert innen 2030 Konsum av kjøtt per innbygger (nasjonale tall) SSB tab (N). Nasjonale undersøkelser år 2000 og 2015: Andel som spiser grønt og frukt SSB, tab (2015), fylkestall (FK) og norgeshelsa.no Forbruket av kjøtt i kg pr innb./år har økt fra 45,1 (i 1999) til 50,8 (i 2012), SSB tab Ungkost og Norkost bekrefter økning i inntak av rødt kjøtt i befolkningen (hele landet). Forbruket av kjøtt generelt og rødt kjøtt øker i befolkningen, og inntaket av rødt kjøtt er betydelig større enn for lyst kjøtt og fisk (Norkost og Ungkost). En litt større andel av bef. i Akershus (42 %) enn i hele landet (40 %) spiser frukt og grønt daglig (norgeshelsa.no) Ungdata (K), kommunetall årlig (sunne matvaner). Ungkost 2000 og Ungkost-3 (barn) Norkost 2000 og Norkost-3 (voksne) Vi har ikke tall for de tre siste årene, hvor fokus på kjøttfrie middager, og å spise mindre kjøtt har vært mer i mediabildet og i fokus enn tidligere. Slik sett må det antas en utflating eller reduksjon i kjøttforbruket. ID5: Behovet for flyreiser, private og i jobbsammenheng er redusert innen ID6: Deling, gjenbruk og redesign av ulike produkter har økt innen Klimagassutslipp fra flyreiser Utlån bibliotek SSB total utlån (FK,K) Materialgjenvinning SSB, tab Mengder husholdningsavf all (K) Materialgjenvinning av plast og glass har økt i løpet av de tre siste år i Akershus med hhv 21 % og 16 %, mens papp og papir har falt med 12 %. Totalt en netto negativ utvikling i faktisk materialgjenvinning pga at papp utgjør så stor andel av mengden. Bør inkluderes i en spørreundersøkelse. Statistikk på bøker og utlån fra bibliotek, fra folkebibliotekene (k) er i NESSTAR Tallene kan bety at papp og papir nå i større grad blir brent dvs energi-gjenvunnet. Årsaken kan være overskudd i verdensmarkedet, og dermed vanskelig å få solgt papp og papir videre for materialgjenvinning.

8 Total mengde avfall fra husholdninger SSB, tab Mengder husholdningsavf all (K) tonn i alt fra husholdninger i Akershus pr Veksten i avfallsmengden skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten i Norge, målt i BNP (nasjonalt mål). Mengden husholdningsavfall har blitt redusert hvert år siden 2016 Renovasjonsordninger SSB tab 12028: Renovasjonsord Ingen markerte økninger i antall gjenvinningsstasjoner i ninger (K) 2015 kommunene, eller i antall fraksjoner som sorteres ut. Finn.no salg av brukte produkter AFK spør Finn.no